hits

desember 2012

Hykleri og dobbeltmoralisme

Jeg er lei av den dobbeltmoralismen enkelte forståsegpåere, feminister, kvinnelige motebladredaktører eller andre fremviser i debatt om kropp, ideal og utseende. Jeg er lei av å til stadighet se en offentlig mobbing av folk som Caroline Berg, Tone Damli Aaberget og andre sterke kvinner som «dessverre» også er gitt et fint utseende.

 

En har flere eksempler på følgende: ei tynn/slank jente publiserer et lettkledd bilde av seg selv. Feministene raser, hytter med neven, reiser den moralske pekefingeren, æresskjeller vedkommende og kaller dem et dårlig forbilde og gir dem skylden for sykdommer. «Usunt forbilde, ødelegger andres selvtillit». Deretter har du motreaksjonen, en overvektig/halvstor jente publiserer et lettkledd bilde av seg selv. Feministene jubler, klapper i henda og kappes om å skryte nok av denne tøffe jenta som skal være forbilde for alle. «Kjempebra forbilde, viser stolthet uansett kropp, alle skal med».

 

Er det bare jeg som ser den enorme dobbeltmoralismen her? I sin fremelskelse av de med vekt over gjennomsnittet begrunner de med at det viser at alle skal elske seg selv, alle er like mye verdt uansett kropp og utseende, det er innsiden som teller osv. Så hvorfor gjelder ikke dette for de slanke også? «Fotballfrue» publiserer bikinibilde på bloggen og blir slaktet - fordi hun er tynn. Hadde hun vært 30 kg tyngre hadde hun blitt hyllet og  blitt kalt tøff. Hvordan rimer dette med at de samme liksom dyrker budskapet om at alle skal være stolt av seg selv uansett kropp?

 

Aksept og toleranse for folks ulikheter og forskjeller må jo gjelde begge veier. I bunn og grunn sier de at sånne som meg som har litt for lite helst skal dekke meg helt til, gjemme meg, skjemmes, at jeg er et usunt forbilde. Mens de som har litt for mye gjerne skal posere lettkledd og spre det glade budskap om at kropp ikke har noe å si. Snakk om hykleri og dobbeltmoralisme.

 

Forkastelige anklager

De siste dagene har VG løftet debatten om bloggernes samfunnsansvar. Om at deres påvirkningskraft på unge jenter er så stor at en nærmest må regulere innholdet på bloggene. Dette direkte og alvorlige angrepet på ytringsfriheten er skremmende, og jeg håper at forslaget er mer en panisk og populistisk ytring i debattens hete, enn noe de faktisk mener staten bør involvere seg i.

Det som forbauser meg er det åpne spillerommet såkalte eksperter, psykologer, ernæringsrådgiver, moteredaktører og liknende nærmest har fått til å åpenlyst nesten ilegge enkelte bloggere skylden for psykiske lidelser, og spesielt spiseforstyrrelser.

Dette viser for meg en total manglende forståelse for hva denne sykdommen faktisk er og dens kompleksitet, OG en manglende respekt for alle de som lider av den. I mitt arbeid for å bli frisk har jeg vært i møte med svært mange som lider av samme sykdom, ung som gammel. Nesten utelukkende blir jeg presentert for de samme grunnene for utvikling av lidelsen; følelsen av å ikke strekke til, manglende kontroll over livsstituasjonen, oppstår på grunn av et behov for å kontrollere sine omgivelser og kropp med videre.

å påstå at dagens bloggere har skylden for at mennesker utvikler en psykisk lidelse som ofte bunner i disse elementene er for meg skammelig. Det er en skammelig enkel retorikk som ikke tjener til noe annet enn å svartmale bloggerne, og vi som lider av sykdommen opplever det som en total overforenkling av et sykdomsbilde vi ikke kjenner oss igjen i.

Jeg synes disse stemmene skal tenke seg to ganger om før de gjennom media henger ut enkeltbloggere og ilegger de ansvaret for en sykdom svært mange sliter med. Anbefaler dem heller å ha en mer konstruktiv tilnærming til problemet, se på forebygging og behandling, fremfor å bælme kampestein i glasshus.

Formynderstaten

Regjeringen er en samling kåte fjortisser. Men i stedet for å hige etter klassevenninna er det kun nye reguleringer, påbud, forbud og detaljstyring av folks liv som tilfredsstiller dem. Jeg gremmes.

Nå skal regjeringen forby reklame for «usunne» produkter (klikk for link). Dette forslaget er virkelig så hårreisende at jeg har vanskelig for å ta det seriøst. Har de virkelig ingen skrupler når det kommer til å detaljstyre samfunnet? De klamme hendene deres kjenner nok grepet om folket sakte, men sikkert glippe hen med tanke på valgprognosene, og i et krampaktig forsøk på å tilfredsstille maktsuget kommer dette forslaget.

Dette er et overgrep mot produsenter, markedsførere, tv-kanaler og andre markedsaktører. Det skulle ikke forundre meg om regjeringen ikke engang har vurdert hva et slikt tiltak faktisk vil resultere i for alle disse aktørene. ønsker vi et samfunn hvor staten regulerer innholdet på alle tv-kanalene? Vil vi tilbake til slik det var i Norge for 30 år siden, da kun staten fikk vise tv-programmer?

Jeg mener det er temmelig naivt å tro at folk slutter å kjøpe sjokolade, potetgull og liknende når de går forbi godishylla på Kiwi fordi de ikke har sett reklame for dette på tv. Vi har jo ikke alkoholreklame heller, men en øltørst 18-åring som skal på fest lørdagen går ikke forbi Tuborgen fordi han ikke har sett den på tv. Folk kjøper det de ønsker å spise - punktum.

Og en annen ting - hvem skal så definere hva som er sunt? Det samfunnet og myndighetene vurderer som sunt varierer jo nærmest fra uke til uke. Nøkkelhullmerkingen er jo et strålende eksempel på statens merking av Grandiosa som sunn. «Jejeje - hjemmelaga» kan altså dundre av gårde på tv, mens «fete og usunne» kjøtt- og matvarer ikke får lov. Eller er det LCHF som gjelder der Brelett-dama kan fortsette å sykle av gårde med plystringa si, mens reklamer for epler ikke er greit?

Hvis regjeringen vil gjøre noe med den økte utbredelsen av overvekt og livsstilssykdommer er det andre grep de kan ta. Som å stemme for Fremskrittspartiets forslag om mer fysisk aktivitet i skolen. Som å stemme for Fremskrittspartiets skattelettelser som gjør at flere har råd til kvalitetsmat. Som å stemme for Fremskrittspartiets fjerning av toll som gir nordmenn tilgang til billigere kvalitetskjøtt.

Julehylekoret

Hver jul slår gavehysteriet inn over oss. Like sikkert som at årets første snødag skaper kaos og utforkjøringer på veiene, skaper julen grunnlag for utallige avisartikler om kjøpepress og økt pengebruk.

Jeg irriterer meg over moralismen mediene ofte predikerer i denne sammenheng. Hvor de finner frem til kritiske røster som snakker nedlatende om denne «kjøpekulturen», om hvordan det ødelegger julens egentlige budskap, hvordan det får noen til å føle seg mindre verdige. Den moralske pekefingeren forlenges  i skikkelig Pinocchio-stil og er like stødig i retningen som kompassnåla på nordpolen.

Hva er det med folk som alltid skal finne grunner til å kritisere andres handlinger? Hvorfor skal en på død og liv snakke nedlatende om de som velger bruke penger på enn annen måte enn en selv? Selv om du ville prioritert annerledes gir ikke det deg retten til å absolutt skulle poengtere det.

Hva om de såkalte «bemidlede», de med mye penger gjorde det samme? Se for deg at de fikk boltre seg fritt på redaksjonell plass i avisene hvor de kritiserte alle de som ikke hadde råd til dyre gaver til seg og sine. Kritiserte de som ikke bruker tusenvis på gaver til seg og sine. DET hadde ikke gått upåaktet hen.

Det irriterer meg at enkelte grupper påberoper seg enerett på kritikk, patent på «god etikk» og som moralens voktere.  Selv er jeg en av de som ofte gir opplevelser, ideelle gaver gjennom Kirkens Nødhjelp, fadderbarn osv. Ikke i protest mot «forbrukersamfunnet», men fordi jeg ser verdien i det.

Likevel gidder jeg ikke å delta i det hysteriske hylekoret som finner sted hver jul. Koret som består av 100 solosangere som skal bli hørt - samtidig - i kampen om å gå lengst i kritikken. Det paradoksale er at disse folka gjerne bruker «det strider mot julens verdier» som argumentasjon. En smule spesielt all den tid jeg trodde kritikk og fordømmelse av andre mennesker heller ikke var «julens verdier».

Leselyst

Grunnleggende kunnskaper i lesing og skriving er svært viktig for senere studier, deltakelse i arbeidslivet og som samfunnsborger generelt. Da er det skremmende at nivået i Norge på langt nær er så høyt som det burde være, og de største taperne er guttene.

Alle vet at det å kunne lese er viktig. Alle vet at å stimulere til leselyst og gi en god leseopplæring er avgjørende for å sørge for gode lese- og skrivekunnskaper. En ser store forskjeller på gutter og jenter i skolen på dette området og forskjellene er økende. Er det fordi gutter bare er dårligere på å lese?

Nei - dette kommer av for dårlig kunnskaper om kjønnsmessige forskjeller i læringen og en undervisning som i for høy grad er tilpasset jentene. Samtidig kan en se av lesestoffet at mye av det er mer egnet til å vekke leselyst hos jentene enn guttene. Dette må vi endre. Vi har ikke råd til at halvparten av befolkningen sakker så akterut i leseferdigheter.

Ansvar for en god opplæring og undervisning ligger i skolen. Dessverre er det ikke alle som får god nok oppfølging her. Da er det viktig at også foreldre bidrar til å øke leselyst- og ferdigheter hos barna. Selv var jeg ekstremt heldig. Jeg har en mor som har tapetsert ene veggen i stua med bøker, og gikk således foran som et godt eksempel. Jeg har en far som abonnerte (og gjør det enda :P ) på Donald Duck som jeg kunne lese og bla i fra tidlig alder. Samtidig prioriterte mine foreldre å bruke tid på å lære meg å lese lenge før jeg begynte på skolen.

 

Mange barn opplever det å lære å lese som tungt og krevende, vi må gjøre det lysbetont! Det er mye foreldre kan gjøre for å vekke leselyst. En trenger ikke fylle stua med tunge litterære verker og Snorresagaen, en trenger ikke sitte timesvis med barna hver dag for å pugge gloser, verb og bøyinger. Men gå foran som et godt eksempel, les litt selv, ha litt bøker liggende, bruk gjerne tegneserier (Donald er kjent for å ha godt språk) og andre tekster for å vekke leselyst, inspirer og motiver til å lese. Vis gleden av å lese, fremfor å gjør det til noe som oppleves tungt og vanskelig.

Vi trenger barn, gutter og jenter, som kan lese og skrive også i fremtiden.