hits

desember 2009

Tapasaften




I dag har vi hatt en hyggelig kveld her i Molde. Mine foreldre, min bror og jeg inviterte min gode venninne Tonje og hennes familie til tapas og kortspill. Med var ogs en venn av min bror, samt min gode venn Anders. En virkelig koselig kveld! Satt oss ned med middagsbordet klokken 6, og ble sittende i flere timer og bare spise, slappe av og snakke. Etterp ble det spilt kortspillet games, som endte i full krig og hylytt stemning rundt bordet. Og Tonje og jeg vant selvflgelig ;)

Rdgivningstjenesten

Elevorganisasjonen har ogs tidligere vrt ute og reagert p regjeringens manglende satsing p dette omrdet, og peker korrekt nok p at 58 millioner er for lite og feilprioritert. De legger vekt p viktigheten av styrke rdgivningstjenesten, noe vi i Fremskrittspartiet er enig i. Dessverre ser vi i dag at de som er rdgivere i skolen i flere tilfeller ikke har noen spesiell kompetanse p dette feltet, men egentlig bare vanlige lrere som er blitt satt i stillingen. Det gjr at elevene ikke fr den ndvendige og viktige rdgivningen de trenger, og kan velge opp med velge feil retning p den videregende opplringen. Dette er en medvirkende rsak til at flere dropper ut - fordi de har valgt feil linje. Rdgivningstjenesten m styrkes slik at elevene fr kompetente mennesker som kan rdgi de i hvilken retning de br g.

Regjeringen innser endelig at frafall i vgs er et problem

Kristin Halvorsen kommenterte p VGnett i gr en ny rapport fra NTNU som viser at det er en stor samfunnskonomisk gevist ved redusere frafallet i videregende skole. Jeg synes det er trist at kunnskapsministeren frst tar tak i denne problemstillingen nr det er det konomiske perspektivet som blir presentert. Men det er gledelig at regjeringen n ser alvorligheten i disse store tallene. Det er helt uakseptabelt at Norge i dag har et skolevesen som gjr at en tredjedel av elevene ikke fullfrer videregende opplring.

rsaken til denne hye frafallsprosenten er omfattende og vidtspennende. En finner ofte mange ulike rsaker til hvorfor enkeltindivider dropper ut av videregende, og det er vanskelig komme med en enkel resept p hvordan en kan lse dette.

Det frste en m gjre er innse at den norske skolen oppleves som for teoritung for mange. Skolehverdagen er preget av mange, teoritunge fag hvor undervisningen ofte er tilpasset den gjennomsnittlige eleven. De som sliter med teoretiske fag fr liten oppflging, og det er gjennom flere rapporter vist at godt over halvparten av de norske skolene bryter med kravet om tilpasset opplring. Midtlyng-utvalget utarbeidet en rapport som viste at rundt 25% av elevene i skolen trenger ekstra oppflging eller tilpasning i fagene - kun 7% fr det. Dette arbeidet er viktig allerede fra 1. klasse, og det sier seg selv at nr de fleste skolene svikter i dette arbeidet, mye p grunn av manglende ressurser, er det en stor andel elever som stiller drligere i det senere lp i utdanningen.

Dette viser at regjeringen kamp mot frafall i vgs er viktig - men for sen. Denne kampen m begynne allerede fra 1. klasse hvor en m flge opp hver enkelt elev fra et tidligst mulig stadium.

Halvorsen viser i artikkelen til to lsninger; prveprosjekt med et praktisk arbeidslivsfag og lrlinggaranti.

Da jeg gikk p ungdomsskolen hadde vi praktisk prosjektarbeid som valgfag, liknende strukturen p prvefaget regjeringen n nsker gjennomfrt. Dette hadde gode resultater og gode tilbakemeldinger fra de elevene involvert. Fremskrittspartiet er opptatt av tilpasse skolehverdagen til elevene, og en vet at flere praktiske fag for de som nsker det er viktig. Vi mener det ikke er behov for en prveordning p et praksisfag tilnrmet likt det vi hadde for noen r siden, vi mener det m innfres permanent fra og med i dag. Vi m tilrettelegge for at flere elever kan velge praktiske fag!

Samtidig er det viktig pne for flere forsterkede skoler med alternativt tilbud. Her i min hjemby Molde har vi en slik skole, som tar inn elever som sliter med den teoretiske, gjennomsnittlige lringsmetoden ungdomsskolen har i dag. Her fr de undervisning med mye mer praktisk tilnrming, lrere som har mer spesialkompetanse for hvordan takle elever med lrevansker eller atferdsproblem og fr muligheten til forme sin egen lrehverdag. Regjeringen er mot slike skoler fordi de mener dette skaper klasseskiller, a- og b skoler. Selv har jeg en meget god venninne som gikk p nettopp denne skolen, som sa at hun flte seg dum og utenfor i den vanlige skolen - fordi hun ikke passet inn i det statskonstruerte gjennomsnittet. P den forsterkede skolen derimot mtte hun lrerne som forstod henne, mtte et personell som var opptatt av en annen type tilnrming til pensum. Elevene her har nyaktig de samme eksamene og fr det samme vitnemlet som de i den "vanlige" ungdomsskolen, og stiller likt med de andre. Og de gjr det utrolig bra! De som kommer hit med "ikke karakter" i nesten alle fag, gr plutselig ut av skolen med besttt i alle fag - og med gode karaktersnitt! Jeg mener det er feil av regjeringen stemple elever som gr p slike skoler som dumme bare fordi de ikke passer inn i gjennomsnittet. Fremskrittspartiet ser hver elev, og har forstelse for at vi alle lrer forskjellig. Det skal vi ha respekt for - og legge tilrette for at kan gjres.

Videre tar Halvorsen til orde for lrlinggaranti. For det frste er det jo i tidligere oppslag i avisene denne uken vist at samtlige garantier for ungdom og arbeid de har innfrt er spilt fallitt, hvorav den beste oppfyllingen p de skalte garantien deres er 60%. Og hvordan skal de i s fall oppfylle denne, tvinge private bedrifter til ta inn lrlinger? Fremskrittspartiet mener det er feil at staten skal ptvinge nringslivet til ta til seg arbeidskraft, feil bde overfor bedriften og lrlingen selv. Det staten skal gjre er stimulere bedriftene til ta inn lrlinger, ikke tvinge dem! Vi m ke lrlingetilskuddet slik at det blir mer attraktivt ta inn lrlinger. Samtidig m vi se p muligheten for et strre starttilskudd for de bedrifter som nsker omgjre seg til lrerbedrifter. Gulerot fremfor pisk!

Samtidig er den helhetlige politikken viktig i denne sammenhengen. En redusering av byrkratiet og lavere skatter og avgifter vil gjre det enklere for flere bedrifter til bde starte opp, klare seg og oppn suksess. Ved fjerne det enorme skjemaveldet norske bedrifter har i dag vil en gjre det enklere for flere starte bedrift - og slik ogs f flere lreplasser.

I tillegg peker flere lrebedrifter p at lrlingene kan for lite nr de kommer ut i praksis, da de ikke har ftt nok opplring i praktiske fag i de to rene i vgs frst. Vi mener teorien p yrkesfaglig utdanning m reduseres, samtidig som at teoretiske fag gjres mer praktiske.

Nringslivet m knyttes nrmere og tidligere inn i skolen. Flere bedrifter har tatt til orde for et nske om involveres tidlig p grunnkurs i yrkesfag slik at opplringen blir mer rettet mot den reelle arbeidssituasjonen. Det nsker vi la de gjre. Samtidig nsker vi at det i videre- og etterutdanningen av lrere skal legges mer vekt p "arbeidsutveksling" i nringslivet slik at de holdes oppdatert p dette planet, samtidig som at fagdidaktikk (praksisretting av fag) m vektlegges mer.

Som jeg nevnte tidligere i innlegget - redusere frafallet i videregende skole er en kompleks problemstilling med flere elementer. Det er flere grep som m gjres for forbedre denne situasjonen, det er ikke et tiltak alene som vil lse det som helhet. Men det som er sikkert er at det er Fremskrittspartiets helhetlige politikk som vil kunne lse det. Halvorsen presenterer regjeringens to lsninger p problemet; prveprosjekt med praktisk valgfag for noen heldige skoler, og ptvinge bedrifter ta inn flere lrlinger. Dette er for vagt! De m n innse at frafallet i vgs er et stort samfunnsproblem - og et stadig kende et. Dette er et av de store utfordringene vi str overfor! Vi er mer og mer p vei inn i et kunnskapssamfunn, et samfunn som bygger p ny teknologiutvikling, kompetanse og utdannelse. Da kan vi ikke sitte stille og se p at over 30% av ungdommen ikke fullfrer grunnutdanningen.

Jul i Molde :)

Julen er kommet og freden er i ferd med senke seg. Bde i byen, i gatene og her hjemme i heimen. Mamma og pappa rydder, dekker p, ordner maten til i kveld og arbeider for skape en flott jul her hjemme. Min bror og jeg sitter for yeblikket p sofaen, hrer p julemusikk, spiser sjokolade og slapper av og nyter roen. Fantastisk :)

Hadde jo gledet meg til g i kirken i dag, noe jeg gjr hvert r. Jeg har p julaften gjennom rene pleid g i kirken klokken 11. Fikk med min beste venninne Cathrine for tre r siden, min davrende samboer Daniel ret etter, og i fjor endte jeg opp med mtte g alene. I r skulle jeg dra sammen med min barndomsvenninne og en av mine beste venner Tonje. Men litt fr den skulle begynne, mens vi var p vei ned, fikk vi vite at gudstjenesten ikke begynte fr klokken 2!

Tidlig ute som vi var bestemte vi oss for ta ei lita styrkekt p Progym sammen. Vi har nemlig betalt for trening disse to ukene i julen, og tenkte at nr en frst har betalt m en benytte seg av tilbudet ogs. Fin mte tvinge rumpa opp av sofaen p :p Ble en lett og god rygg-kt i dag, og gjorde skikkelig godt! N blir det ekstra deilig slappe av p sofaen med god mat og drikke utover kvelden :)


Etterp bestemte vi oss for nyte den flotte naturen og det nydelige vret vi har i dag her i Molde i dag. Vi bor jo begge andre steder n, jeg i Oslo og hun i Trondheim, s da setter en ekstra stor pris p komme hjem for nyte naturen her. Storslagen, med sine lange, blikkstille fjorder, hye fjell og fantastiske konturer mot himmelen.


Julebaksten ble gjennomfrt i gr ogs, med noen svrt vellykkede, deilige muffins, og en mindre vellykket ostekake. Ostekaken ble veldig god, men ser rlig talt ut som et togvrak. Skulle stivne geletoppen p verandaen og gjorde dette p en plastkledd form. Men plasten hadde visst ftt hull, slik at geleen hadde fordelt seg i to tynne, delagte lag p begge sider av den. Mtte skrape av alt og bare slenge det i biter opp kaka. Men til tross for sitt mer maltrakterte utseende ble smaken god og kokken fornyd :)

Jobben-prosjektet

Norge er verdens beste land bo i, sier FN. Regjeringspartiene klager over at Fremskrittspartiet syter og maler fanden p veggen nr vi setter fokus p de som ikke har det bra i landet vrt. De mener vi bare er opptatt av det negative. Men jeg er stolt over sette fokus p det som kan bli bedre, fokus p de svakeste i samfunnet som ikke mener Norge er verdens beste land bo i. Fokus p de som trenger det.

Spesielt i juletider blir vi mennesker flinkere til se litt rundt oss. Flinkere til stoppe opp i det evinnelige jaget og stresset i den populre tidsklemma, stoppe opp og lfte blikket litt lengre enn vr egen nesetipp. Vi gir mer til Frelsesarmeen og tiggerne som sitter i gata, vi tenker mer p de som ikke har noen og kjenner en lettere melankolsk stemning i det vi fler empati med de rundt oss som kanskje ikke er like heldig stilt. Det synes jeg er flott at vi gjr. Egentlig skulle vi hatt disse i tankene vre ret rundt, men jeg har forstelse for at f gjr det. En har mye annet tenke p ogs, dessverre.

Men en skal bruke julen for det den er verdt. Bruke den ledige tiden en har til ogs sende en tanke p de som ikke har det like godt som en selv, gi litt ekstra, spre litt ekstra glede. For det monner, og det er viktig.

Molde kommune har drlig konomi. I likhet med over halvparten av landets kommuner gikk vi med underskudd dette ret, og m kutte store summer til neste r. Kommunenes lovplagte oppgaver, skole og eldreomsorg, representerer de strste utgiftene og kommer sledes til kjenne solide kutt i ret som kommer. Dette fordi stadig flere oppgaver blir gitt kommunene - uten at ndvendige bevilgninger og ressurser kommer med.

P tross av den drlige konomien har Molde kommune vedtatt bygging og drift av et stort badeland + et jazz og teaterhus. Fordi dette er srdeles viktig for vr by. Samtidig valgte flertallet, mot Fremskrittspartiet, Krf og Venstres stemmer, stemme mot la Frelsesarmeen f fortsette med jobben-prosjektet sitt i byen. Et prosjekt som srger for et lavterskeltilbud for de aller svakeste. Et prosjekt som gir verdigheten tilbake til de som har falt utenfor. Et prosjekt som hjelper mennesker. Dette fordi vi ikke har rd.. Det koster kommunen 250.000, jeg tr ikke engang nevne hvor mange millioner jazzhuset og badelandet koster. N skal en vre forsiktig med dra sammenlikninger, men jeg kan snakke ut fra meg selv og mine verdier. For meg er det viktigere gi de narkomane mulighet til tjene egne penger, enn at jeg fr skli p en vannsklie. For meg er det viktigere gi verdigheten tilbake til de svakeste i samfunnet, enn at jeg fr en mykere stol sitte p under teaterforestillingen. For meg er omtanke for mine medmennesker, forstelse for deres situasjon og nsket om gjre hverdagen bedre for disse viktigere enn mine egne forlystelser p badeland eller kulturhus.

Det er mine verdier, det er Fremskrittspartiets verdier. Kommunekonomi handler om prioriteringer, og vi var klare p hva vi mente var viktig prioritere. Dessverre, og overraskende, var ikke Hyre, Arbeiderpartiet, Sosialistisk venstreparti og Senterpartiet enige... Det er triste nytt n nr vi gr inn i julen.

Lars Tangen

Lars Tangen er en fantastisk flott person med en mye lest blogg. Han kan n bli kret til rets blogger p geysir.no. Avstemmingen er dessverre over, men jeg krysser fingrene og hper p det beste! Han er en sterk person, og har til tross sin unge alder vrt gjennom utrolig mye - noe som har gitt han en modenhet og refleksjonsevne f forunt. Som medlem i Molde Fremskrittspartiets Ungdom, FpU, gjr han ogs en god jobb politisk. Gjennom alt han har opplevd og vrt gjennom har han ogs en unik evne til sette seg inn i andres situasjon og har en genuin interesse i gjre livet lettere og bedre for andre. I valgkampen var han med meg rundt og backet meg opp, bde politisk og personlig. Takk Lars, og skal krysse fingrene for deg i avstemmingen om rets blogger p geysir!


Her er vi i full gang under valgkampen med pakke frokostposer som vi delte ut til fergeken Molde-Vestnes. Tok tid pakke hundrevis av poser til utdeling, samtlige skulle pakkes ut, pnes og fylles med fire ulike brosjyrer, en karamell, et drops, en bolle og et eple =)

Spennende skoleprosjekt

Jeg synes det er utrolig spennende og interessant gjre prosjekt med skoleklasser/skoler for teste ut nye pedagogiske fremgangsmter eller lringsmetoder. Jeg fulgte serien blanke ark med stor interesse, og nsker ogs se denne serien:
http://www.nrk.no/nyheter/kultur/1.6919934

Det er viktig trre prve ut nye alternative lringsmetoder. Ikke som gambling med barnas lring, men for prve ut nye mter gjre ting p. En m trre tenke nye tanker ogs i skoleverket og tilpasse bde lringsmetodene og selve informasjonen p en annen mte.

Julekos :)

Er utrolig godt vre hjemme for julen n :) Dagene flyger avsted, med baking, innkjp av julegaver, utdeling av julegaver, familiebesk, lesing, julefilmer osv. Utrolig deilig vre hjemme i Molde igjen og treffe familier og venner.

I dag fikk jeg endelig en hel dag sammen med min beste venninne Cathrine :) Begynte dagen frst da med et intervju med Romsdals Budstikke i forhold til romjulsutgavene og fokus p saker fra ret som har gtt. Deretter mtte jeg Cathrine for g rundt p Moldetorget, gjre et par siste sminnkjp og suge inn julestemningen. Mtte Ruth og Lise p Rd bare Bl, sammen med Sebastian! Han er snnen til Ruth, og jeg har ikke sett han siden han var et par mnd gammel. Blitt en skikkelig storsjarmr allerede, Ruth kommer til ha problemer med holde damene unna om noen r ;) Brukte halve tiden p pakke oss inn som mer og gjemme oss for Cathrine under teppet.



Sndagen mttes jentegjengen til nydelig tapas. Vi har 9 stykker, "mediegjengen". Det er vi jentene som gikk i klasse sammen p Romsdal vgs, medier og kommunikasjon i tre r. Verdens hrligste, mest fantastiske gjeng. Maken til flotte jenter skal du lete lenge etter :) Alle hadde med seg en eller to retter hver til tapasen som vi lagde sammen. Fylte hele kjkkenbordet med 10-12 ulike tapasretter, sauser og snacks, hjemmelaget rullekake, sjokoladekjeks og brownie-sjokoladebiter. Et fantastisk syn :) Deretter satt vi og smspiste og s Polarekspressen mens vi lot julens glade humr og stemning stige inn over oss :) Takk for en fantastisk kveld jenter!

pning av tunnel




















Lrdagen var jeg p pningen av Atlanterhavstunnelen p nordmre her i Mre og Romsdal. Denne knytter sammen Kristiansund og Averya, og er et viktig bidrag i jobben med knytte hele fylket vrt sammen. Fergefrie strekninger er det viktig f i strst mulig deler av fylket, slik at folk, arbeidskraft og nringsliv fr strre mobilitet og fleksibilitet. Kjempeflott! Dessverre kom ikke nok midler fra det offentlige for dekke prosjektet, s det har bompenger =/ pningen var en kald, men svrt hyggelig affre, og startet med ta fergen en siste gang over til Averya. Flere hadde mtt opp p kaia i Kristiansund for vinke farvel, korpset spilte og kanonene ble avfyrt! En flott og stor dag for nordmre :)

Uten vann, mat eller toalett i 19 timer

Jeg m innrmme at jeg finner det meget spesielt at politiet kan kaste en person p glattcelle uten mat, drikke eller mulighet for g p toalettet i 19 hele timer! Det fremkommer heldigvis av saken at det kom som en flge av en kommunikasjonssvikt i politiet, ikke at dette hadde blitt gjort med vilje. Men jeg stiller sprsml med de eksisterende rutiner nr noe slik faktisk har mulighet for skje. Jeg har full forstelse for at det kan oppst problemer i papirarbeid, at noen rutiner av og til svikter og at feil kan oppst. Men dette er et direkte overgrep mot et individ, og er slik ikke kun en rutinesvikt, men en grov feil som gikk ut over et enkeltmenneske.
http://www.dagbladet.no/2009/12/22/nyheter/innenriks/politiet/varetekt/9634048/

Gradering av karakterene

Det kom i dag pressemelding fra kunnskapsdepartementet at endringen om fjerne lrernes mulighet til gi + og - p karakterer skal gjres om (se http://www.udir.no/)

Det er gode nyheter for landets elever! Forslaget om fjerne denne muligheten kom som et sjokk p de fleste av oss, og var i det hele tatt et tpelig forslag som egentlig skulle tre i kraft neste r. Sprsmlet i denne saken er frem har bestemt hva, og hvem srget for reversere dette? Endringen var ikke oppe i Stortinget, og n flagger jo kunnskapsministeren om at dette ikke skal gjres likevel. Men hvem var det som kom p endringen fra begynnelsen av, hvem igangsatte initiativet med fjerne graderingen av karakterene? Var det et forslag fra kunnskapsministeren og regjeringen som de hpet skulle forbig i stillhet, eller var det utdanningsdirektoratet som selv igangsatte denne endringen uten ha politisk flertall eller nske om det?

Diverse
























Forlot i dag kontoret mitt fr jul, og mtte bare ta et bilde av pulten fr jeg dro! Hatt julestemning de siste dagene, med bde julestjerne, snkule og koselige julekort :)


















Bilde fra Nobelkonserten! Var ikke lov ta bilde under konserten, s mtte ta et bilde fr det hele begynte :)





















Fra et kveldsmte p Stortinget. Jeg synes det er er riktig s trivelig med disse kveldsmtene. Er en spesiell flelse sitte i mter til 10, 11 eller 12 p natten nr det er bekmrkt ute!

Siste mte i Stortinget




















I dag var det siste mte i Stortinget. Fagdebattene er over, budsjettet ferdig og freden er i ferd med senke seg p huset. Julelunsjen mandagen skapte lystig stemning. Her fikk vi medisterkaker, juleribbe, skinke og tilbehr. Vi fikk nydelig julesang fra et kor, og en underholdende tale fra Stortingspresidenten Andersen. Skal innrmme at julestemningen endelig ble satt i hygir i det vi avsluttet en hyggelig julelunsj med synge Deilig er jorden :)

Siste mtet i dag gikk greit for seg. Varte kun to timer, noe en kan tro skyldes at vi alle gleder oss til komme hjem til kjente og kjre. Fremskrittspartiet var som sagt p i VG i dag angende anonym retting av prver. I forbindelse med saken skal jeg i dag delta i debatt i Dagsnytt18, noe jeg ser veldig frem til. En viktig sak for elevene her i landet, og bra at den blir satt p dagsorden! :)

Anonym retting av prver

Oppfordrer alle til lese dagens VG, hvor vi i Fremskrittspartiet hat sak p anonym retting av prver. I grsdagens VG kom det nemlig frem at det til dels er store avvik mellom karakterene elevene fr som standpunkt og p eksamen. Sistnevnte blir rettet av en ekstern sensor og de blir rettet anonymt. I lovverket str det at karakterene skal settes utelukkende etter de faglige prestasjonene eleven har, andre skjnnsmessige vurderinger ligger innbakt i orden og oppfrselskarakteren. Likevel forteller avvikene oss at trynefaktor, eller "snillhetsgraden" til lreren, spiller inn p karakterene elevene fr.

Jeg har forstelse for at det for en lrer kan vre vanskelig forholde seg helt anonym og objektiv i en undervisnings- og rettingssituasjon. Vi mennesker er bygget opp slik at vi lar vre subjektive meninger og holdninger farge vre handlinger. Jeg er helt sikker p at de fleste lrere har kompetanse nok og er opptatt av gi konstruktive og rettferdige tilbakemeldinger og karakterer til elevene. Problemet blir nr de, enten bevisst eller ubevisst, forskjellsbehandler elever p grunn av trynefaktor. Hvor godt en rett og slett liker personen, eller hvilken forforstelse en har av elevens kommende prestasjoner. Det kan vre med p farge den karakteren lreren gir. Jeg tror at anonym retting av prver ogs er til fordel for lrerne, da det eliminerer den usikkerheten ogs de har til seg selv og egen retting.

Det er viktig for elevene vite at karakteren en har ftt er objektiv og korrekt. Elevene har rett til vite at karakteren du har ftt utelukkende er basert p dine faglige kunnskaper og prestasjoner, og ikke ha pning for spekulere p om lreren liker deg eller ikke. Det har elevene fortjent! Trynefaktor skal ikke spille en rolle under vurderingen av elevene!

Samtidig skaper denne forskjellen p "snille og slemme lrere" ulike konkurransefortrinn for elevene ved skolene. Er en klasse s uheldig ha en lrer som er streng p karakterene kan det vre vanskeligere for dem oppn godt nok karaktersnitt for komme inn p den vgs-skolen eller hgskolen de nsker inn p senere. Konkurransesituasjonen mellom elever for komme inn p studier blir forskjvet nr lrere p ulike skoler setter karakterer p ulike grunnlag. Jeg tror at en anonymisering av prver ogs vil gjre det enklere for lreren sette karakterer utelukkende p bakgrunn av faglig kunnskap, noe som ogs vil minske noe av forskjellene p lrere som er "snille eller strenge" med karakterene.

Rent administrativt trenger ikke en anonym retting av prver vre vanskelig. Jeg hadde selv anonym retting i et av fagene mine p Romsdal vgs, naturfag. Her sendte lreren ut en liste med nr hvor vi skrev navnene vre bak et tall, ulikt for hver gang, og skrev kun det nummeret p vr prvebesvarelse. Arket ble oppbevart utilgjengelig for lreren til dagen prvene skulle deles ut, frst da ble tallene og elevene koblet sammen. Det skapte en trygghet for begge parter. Bde for lreren som da med sikkerhet kunne vite at karakterene utelukkende var satt etter faglig prestasjon, og for oss elever som var sikker p at tilbakemeldingene og karakterene vi fikk var objektive. En enkel, smart og ekstremt rettferdig mte gjre det p.

Mine idoler

En lrer noe nytt om seg selv hele tiden. Det er viktig reflektere over de hendelser som opptrer i livet ditt og hvordan du hndterer disse, slik at du kan trekke lrdom av dette og forbedre enkelte av tingene til senere. Dette for utvikle deg bedre som person, bde i jobbsammenheng og p det private planet.

Samtidig kan en "lre" noe nytt om seg selv ved lese sladdermagasiner. De er jo kjent for sin kreativitet nr det kommer til danne litt egne virkelighetsperspektiver og for fremstille saker litt mer slik de nsker. De fleste av oss tar ikke det som str i bladet serist, ei heller kan jeg si at jeg velger bruke pengene mine p det. De gangene jeg titter i bladet er vel de gangene en sitter p venterom et sted og valget str mellom det og Allers. Allers blir for vrig lest frst.

Jeg lrte for eksempel noe nytt om meg selv i dag, da jeg ble gjort oppmerksom p at et visst sladderblad hadde skrevet at Charlotte Thorstvedt var mitt idol. Plan arrangerte nemlig artistgallaen forrige fredag, hvor jeg stilte som frivillig for ta i mot telefoner og registrere nye faddere. Der var ogs Charlotte som jeg hilste p, hvorp jeg fikk sprsmlet om hun var en god programleder. "Ja" sa jeg, jeg synes hun gjr en god jobb som programleder. Og jeg m da rett og slett skryte av den fantastiske sladderpressen som klarer tolke det svaret dithen at hun er mitt idol. Men for all del, har de ikke mer interessante ting skrive om unner jeg de det oppslaget :)

Nr det kommer til hvem som faktisk er noen av mine idoler er det interessant snakke om. Som politiker synes jeg det er viktig vre ydmyk i forhold til andre politikere og respektere deres synspunkter og ststed. Jeg er opptatt av trekke lrdom og kunnskap fra andres erfaringer. En blir aldri helt utlrt, og det er viktig ske kunnskap og informasjon bde gjennom egne handlinger, men ogs ved vre lydhr overfor andre. Jeg har alltid respektert og beundret de menneskene som sloss for sine meninger, sloss mot urettferdighet og sloss til tross for stor motgang fra andre. Jeg har enorm respekt for Carl I. Hagen, en person som hadde som strste drm forbedre samfunnet, kjempe for enkeltmenneskets rettigheter og med omsorg for de drligst stilte i vrt samfunn. En person som er blitt utskjelt, blitt ilagt nedsettende og stygge karakteristikker, blitt kastet egg og tomat p og blitt dmt av politikere og en samlet presse. En person som til tross for dette fortsatte kjempe, bygget opp et parti fra 0.1% oppslutning til over 20% og st for sine meninger - fordi han mente det var rett. Siv Jensen er ogs en kvinne som har bein i nesa og kjemper for gjre samfunnet bedre og mer rettferdig. Andre sterke personer som har kjempet for saker til det bedre for samfunnet, til tross motgang fra andre, Er Margaret Thatcher, Ronald Reagan og Anders Vogh Rasmussen.

Videre m jeg si at kvinner som Nyamko Sabuni og Ayyan Hirsi Ali er store forbilder og idoler for meg. Sabuni er iintegrasjons- og likestillingsminister i Sverige. Hun har tatt opp og belyse viktige og kontroversielle saker som ellers er tabu diskutere i samfunnet, nemlig tvangsekteskap, resdrap og omskjring. Nyamko er ei tff dame som til tross for ddstrusler og kritikk fra andre politikere tr tale ikke-vestlige kvinners sak og kjempe for deres rettigheter i Sverige. Hirsi Ali flyktet fra et arrangert ekteskap til Nederland i 1992, og har vrt medlem av parlamentet her. Hun er en forkjemper for islamske kvinners frihet og rettigheter, og vrt en frittalende politiker som har ytret seg kritisk til Nederlandske myndigheter for ikke trre ta tak i problematikken. Ayaan lagde filmen Submission sammen med Theo van Gogh med fokus p undertrykking av kvinner i islam. Han ble drept og p liket hans var det festet en drapstrussel mot henne. Likevel nekter hun stoppe sin kamp for minoritetskvinners rettigheter, og har utmerket seg som en uredd og modig representant for millioner av umyndiggjorte muslimske kvinner over hele verden.

Disse mennesker er mine idoler. Disse menneskene har str eller har sttt p barrierene og kjempet for det de tror p. De har mtt motstand, bde i form av politiske motstandere, ukritisk presse, og noen s mye som drapstrusler og annet. Grunnen til at de har gjort det er at de tror p det de gjr, tror p det de sier.

Sladderpressen skal f lov skrive det de vil. Deres enkle fremstilling av virkeligheten og forsk p fremstille mennesker som annet enn de er fr ligge p deres kappe. Vi har en fri presse i landet og det respekterer jeg :) Men en lrer som sagt noe nytt hver dag, og gjennom mitt liv, bde som elev, student og politiker har jeg lrt det viktigste - stole p meg selv, mine verdier og Fremskrittspartiet

Tidsbrukutvalget

For et r siden ble det utsatt et utvalg som skulle vurdere den totale tidsbruken i grunnskolen i dag. Det ble kalt Tidsbrukutvalget, og de overleverte i dag sin rapport til kunnskapsministeren.
http://www.skolenettet.no/templates/News.aspx?id=62567&epslanguage=NO

Utvalget pekte p at lrerne i dag m gjre svrt mange oppdager som ikke er undervisningsrelatert, og at dette tar for stor del av den totale tiden lreren har p skolen. Dette vre seg arbeid med f ro og orden i timene, administrasjon, byrkratiske arbeidsoppgaver osv. Samtidig peker de p at lrerne selv nsker f anledning til bruke mer tid p sin primroppgave; undervise. Fremskrittspartiet har satt fokus p denne problemstillingen tidligere, nemlig at lreren i dag har alt for mange oppgaver. De skal ofte fungere bde som sosialarbeider, miljarbeider, vernepleier, sekretr, rdgiver etc. Deres hovedoppgave som kunnskapsformidler kan ende opp med drukne i alt det andre.

Tidsbrukutvalget foreslr 93 ulike tiltak for lse opp denne utfordringen, blant annet at andre yrkesgrupper skal kunne komme inn og avlaste lrerne p oppgaver som ikke har med undervisning gjre.

Dette er i samsvar med hva Fremskrittspartiet nettopp har foresltt tidligere. Flere ganger har vi tatt til orde for at flere og andre yrkesgrupper m inn i skolen og avlaste lrerne, spesielt nr det kommer til kontor- og papirarbeid. Svaret er ikke flere lrere, slik regjeringen tar til orde for, men flere voksenpersoner med ulik ekspertise inn i skolen.

For eksempel er dette viktig nr det kommer til mobbing og uro i skolen. For lse opp i denne problematikken vil en ogs trenge ekspertise utenfra skolen for bist lrere og skoleledelse for lse opp i problemene. forebygge, forhindre eller lse opp i problemer med mobbing er ikke i dag en del av lrerutdanningen, og f rektorer har rektorutdannelse enda, slik at flere ofte ikke vet hvordan en skal ta fatt i slike utfordringer.

Lreren er ekstremt viktig i det norske skoleverket. Vi har mange gode, flotte og engasjerte lrere som er en enorm ressurs for hele den norske skolen og vre elever. Disse er det viktig ta vare p og srge for at fr et godt arbeidsmilj hvor de fr mulighet til faktisk gjre det de er utdannet til - kunnskapsformidling. Lrerne m slippe ha ansvaret for mange av de oppgavene de har i dag, som administrasjon og kontorarbeid, og f muligheten til arbeide med det de brenner for og nsket gjre med utdannelsen sin.

Fremtidens superskole

I morgen skal flere av Fremskrittspartiets stortingsrepresentanter beske Ullern videregende skole. Dette er en skole som er plassert mitt i et forsknings- og utviklingsmilj da skolen er en integrert del av OCC - Oslo Cancer Cluster. OCC bestr av medlemmer fra sm bioteknologibedrifter til store legemiddelfirma, Radiumhospitalet og Universitetet i Oslo. Samarbeidet er blitt kalt innovasjonsparken, og er laget slik at elevene aktivt skal delta i forskningsmiljet i OCC. Slik fr de ta del i andre lringsmetoder og en helt annen type skolehverdag. Videre fr de som gr yrkesfag, som helse- og elektrofag, praksisplasser hos firmaet og fr slik et unikt innblikk og en unik kompetanse p sitt felt. Videre skal forskere og ledere innenfor de ulike feltene underviser i flere av de teoretiske fagene elevene har.


Fremskrittspartiet er opptatt av at flere deler av utdanningslpet skal knyttes mot nringslivet. Slik kan elevene f god arbeidserfaring, samt et viktig innblikk i hvordan nringslivet faktisk fungerer utenfor skolen. Videre nyter de godt av god kompetanse og eksterne foredragsholdere som er med p lfte kvaliteten p undervisningen. Samtidig er praksisdelen sentral - noe vi nettopp har tatt til orde for flere ganger. Det er viktig med mer praksis p yrkesfag, bde for gjre elevene mer kompetente p den praktiske utfringen av sitt studium, og for gjre undervisningen mer interessant og lrerik som vil kunne redusere frafallsprosenten i videregende opplring.

Gleder meg veldig til beske ledelsen ved skolen og hre om deres erfaringer med sammenslingen s langt. Samarbeidet skal ferdigstilles i 2013, men arbeidet er allerede i gang. Blir spennende hre hvordan de skal lse og legge opp den vanlige skolehverdagen, og hvordan de ser for seg kombinere den teoretiske undervisningen med den praktiske tilnrmingen!

Lrere gjorde hrverk p skolen

http://www.dagbladet.no/2009/12/14/nyheter/innenriks/skadeverk/ungdomsskole/julebord/9507500/
I dag tidlig kom denne saken opp p Dagbladet. Det fortalte historien om lrere som drakk seg full under et julebord og endte opp med knuse glass og kaste ut mbler fra et av byggene p skolen. Dette er hrverk p offentlig bygg + kunne kommet i skade for skade tilfeldig forbipasserende. Likevel valgte skoleledelsen ikke fre noen sanksjoner overfor lreren og ikke politianmelde hendelsen.

Lrere skal fungere som rollemodeller for elevene. Gjennom som oppfrsel, verdiger og fremtreden skal de vise seg som gode eksempler. Lrere er ogs mennesker, det har jeg full forstelse for, og alle mennesker gjr feil. Men i de tilfeller feilen faktisk skjer er det skoleleders ansvar statuere et eksempel gjennom sanksjoner p at slik ikke tillates p den skolen - verken av elever eller lrerne. Vi har flere eksempler p situasjoner hvor elever har begtt hrverk p skoler hvor det har resultert i automatisk politianmeldelse. Da er det synd at det samme ikke gjelder for lrere. Det lrer vre barn en ulikhet for loven, hvor to tenringer som begr hrverk automatisk blir straffet og m betale erstatning, mens medlemmer av skolens kollegium forblir ustraffet.

Det at bygget var flyttet ut fra gjr ingen forskjell. Det er fortsatt offentlig eiendom og en del av en skole, og skal sledes ikke utsettes for hrverk. Det at politiet i situasjonen p en mte forsker "le det hele bort" eller bagatallisere det med foresl gjensitting for lrerne blir for meg feil. Husk at barna p denne skolen fr med seg dette, og ser at fyll, knusing av ruter og kasting av mbler ikke medfrer konsekvenser. Det synes jeg er et skummelt eksempel vise barn fra 12-13 rsalderen.

Jeg mener ikke at lrerne skal straffes hardt for dette, og mener ei heller overdrive situasjonen. Fremskrittspartiet tar ikke til orde for g drastisk til verks med miste jobben eller liknende. Det er ikke det dette er snakk om. Det det er snakk om er at det skal vre likhet for loven, og at sanksjoner fra skoleledelsen i dette tilfellet hadde bidratt til ogs statuere et eksempel for de ungdommene p skolen om at slikt gjr en ikke. Samtidig er det veldig viktig for oss i FrP at loven skal gjelde likt for alle. Vi har som sagt mange eksempler p tilfeller hvor elever har begtt samme type hrverk og blitt anmeldt. Dersom sanksjoner for slik oppfrsel skal variere fra hvem det er begtt av er dette en skummel vei g. Likhet for loven er viktig, og det er ogs det vre gode forbilder og rollemodeller for barna som vokser opp i samfunnet vrt i dag.

Fremskrittspartiets kommentar til saken:
http://www.dagbladet.no/2009/12/14/nyheter/innenriks/herverk/skole/utdanning/9511676/

Regjeringens svik av studentene

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=599096
I valgkampen gikk sittende kunnskapsminister Brd Vegard Solhjell ut og proklamerte at han var personlig garantist for 11 mnd studiesttte. Alle de tre regjeringspartiene tok til orde for innfring av dette. Studenter over det ganske land jublet, og turde endelig hpe p en utvikling i stipendet som ville fre de over fattigdomsgrensa. For nr landet har en flertallsregjering der alle partiene lover det samme, da m det jo bli gjennomfrt?

Men den gang ei. De fagre lftene i valgkampen viste seg vre for god til vre sann. Viste seg bare vre en del av en strategi som kun gikk p f flest mulig stemmer, ikke fre en god politikk. En strategi som baserte seg p skape falske forhpninger hos velgerne, for s knuse de igjen rett etter makten var sikret. Er det rart flere og flere opplever politikerforakt?

Investering i utdanning er en investering i fremtidig verdiskapning. Det har Fremskrittspartiet alltid ment. Da tar vi det som en selvflge at en ogs skal satse p best mulig vilkr for studentene. Vi er verdens rikeste land, og kan ikke vre bekjent med at studenter lever under fattigdomsgrensa. Studenter blir tvunget til jobbe bak kassa p 7eleven fremfor sitte i lesesalen, noe som gjr at humankapitalen vi er s avhengig av svekkes. Fremskrittspartiet har i vrt budsjett kt avsettingen til stipend med 115 millioner, og nsker en tilsvarende oppjustering for hvert av de fire budsjettrene. Slik kan en srge for f studentene over fattigdomsgrensa og styrke deres reelle kjpekraft!

Regjeringen har rent flertall. De frer nyaktig den politikken de mener er best og fornuftig. Samtlige lovde 11 mnd studiefinansiering. Hva gikk galt? Dette er jo ikke frste gang. Under valgkampen i 2005 gikk Kristin Halvorsen ut og sa at alle barn skulle ha barnehageplass innen 2008, om ikke skulle hun g av som partileder! Garantien ble ikke oppfylt, men gikk hun av? Det mest skremmende for meg... er at nr vi kommer til neste valg, har mange velgere glemt dette. Og kanskje nok en gang vil tro p regjeringspartienes fagre lfter. Vi fr hpe det ikke er tilfellet...

Arbeiderpartiets dobbeltmoral

Arbeiderpartiet liker opptre som moralens vokter. De retter sin korrekte pekefinger mot folket og forsvarer sin tyngende skattepolitikk med at det er for et felles beste. Alle skal bidra til felleskassa. Hye skatter og avgifter m til for finansiere velferdsstaten, sier de. De slr hardt ned p de som forsker lure seg unna, og frer en skattepolitikk som skal fl de rike. Spesielt de menneskene som har brukt hele livet p skaffe seg en god utdanning, satset alt de eier p skape noe for s lykkes med skape en vellykket bedrift skal tas. I misunnelsens nd er de opptatt av at de rike skal tas.

Dette har de klart overbevise folket om er riktig. Deres konstante preken om hvor viktig det er skattelegge befolkningen til det ytterste for bidra til felleskassa har skapt en forstelse i samfunnet av at slik skal det vre. Saken med Jagland viser at det bare ikke gjelder dem selv. Alle andre skal betale, alle andre skal fls. Men de selv, med over to millioner i rsinntekt, de skal ikke betale.

Episoden med Jagland er intet mindre enn et hn mot vanlige skattebetalere, og viser Arbeiderpartiets egentlige moral. Det viser at de preker om moraler og verdier de ikke tror p selv. Det er skremmende, men dessverre ikke overraskende.

Will Smith

Will Smith skal vre konferansier under kveldens konsert og var ogs tilstede under prisutdelingen. M sies at han faktisk var enda hyere, kjekkere og flottere i virkeligheten - og det skal en del til! Smith er en fantastisk skuespiller, og gjennom sin rolle i I am Legend hvor han bar filmes historie og handling nrmest alene viste han for alvor sine kvaliteter som skuespiller. Videre synes jeg hans film Enemy of the State er en utrolig god film som tar for seg et skremmende scenario, som dessverre ikke er alt for langt fra noe som kan bli virkelighet.



I korte trekk er det en litt "storebror ser deg" film som tar for seg utfordringene knyttet til mer omfattende overvkning av mennesker i et samfunn. Det fokuseres p overvkningsteknologien som finnes, og hvordan denne stadig videreutvikles og brukes til overvke vanlige mennesker. Ofte uten at en selv tenker over det. Det tar for seg en situasjon som blir mer og mer virkelig og aktuell, nemlig at vi mennesker stadig m finne oss i en strre overvkning av oss selv og vrt privatliv. Dette fordi verden vi lever i er blitt mer urolig og trusselen om vold og terror blir stadig kende.




I en slik tid synes jeg vi skal minnes noe flere store ledere har sagt gjennom tidene, om at den som er villig til bytte sin frihet mot trygghet risikerer miste begge dele. Og i det ligger et viktig poeng; hvor mye overgrep mot ens egen frihet skal vi tolerere i sikkerhetens navn? Dette er en hyst aktuell debatt i dag, bare tenk p den pgende debatten om datalagringsarkivet for eksempel.



I alle fall er Will Smith en fabelaktig skuespiller :)

Talen

Selve innholdet i talen var for meg overraskende. Og svrt positivt overraskende! Han kunne valgt kjre en trygg og sikker linje, en linje ydmyk for skeptikernes kritiske tunger i forbindelse med tildelingen av prisen til han. Han kunne kjrt p med store ord som change, hope and peace og kommet unna med det. Men det gjorde han ikke. Han holdt en tale ulik hans forgjengere og valgte kjre en tale som utfordret folks oppfatning.


Krig er ikke svart-hvitt. Det handler ikke om vre for eller i mot krig. Det handler om evne til se realiteten i dagens situasjon, ha et dogmatisk syn p hva som faktisk skjer og gjre sine handlinger ut i fra hva som passer best ut i fra det. En kan ikke bare sitte vente p at fred kommer av seg selv, en trenger kjempe for f og bevare den. Som President Obama sa; vi vant ikke 2. verdenskrig ved hpe p fred. Vi mtte kjempe for den.


"...that war is sometimes necessary, and war is at some level an expression of human feelings. Concretely, we must direct our effort to the task that President Kennedy called for long ago. "Let us focus," he said, "on a more practical, more attainable peace, based not on a sudden revolution in human nature but on a gradual evolution in human institutions."


Jeg hadde sett for meg en litt ydmyk President, som kun dager fr mottakelsen av fredsprisen har beordret 30.000 nye amerikanske tropper til Afghanistan. Men han overrasket meg. Han inntok korrekt rollen som Commander in Chief og snakket om et lands rett til forsvare seg og hvordan en av og til m bruke krig som virkemiddel for oppn fred. En presentasjon av den virkeligheten vi faktisk lever i i dag. Aktivister "mot krig", som for eksempel SV, sier vi m ha dialog i stedet, snakke terroristene fra bombe andre og uskyldige mennesker. Jeg beundrer dem for deres evne til tenke positivt, men det nytter ikke ha et s naivt verdensbilde nr en skal styre landet. En kan ikke tro at ta flyet ned til Afghanistan og be de stoppe terror faktisk vil fre til at de gjr det. " Freedom don't come free" synger Toby Keith og legger vekt p at vi som frie mennesker i et fritt land m sette pris p de soldatene som er ute og kjemper for opprettholde denne friheten vi er s priviligert ha.


Videre la President Obama vekt p en viktig ting, et moment Fremskrittspartiet har vrt opptatt av lenge i sin utenrikspolitikk. Nemlig det sosiale og menneskelige ansvaret vi har for de rundt oss, ogs de i andre land. Vi kan ikke bare lukke ynene for den brutaliteten og de alvorlige krenkelser p menneskes verdighet og rettigheter rundt om i verden. Vi har som medmennesker plikt til gripe inn nr andres rettigheter blir brutt! Denne linjen deler ogs President Obama, som gjennom sin tale formulerte det slik:

"The same principle applies to those who violate international law by brutalizing their own people. When there is genocide in Darfur; systematic rape in Congo; or repression in Burma ? there must be consequences."


President Barack Obama











President Barack Obama er en fantastisk taler og retoriker. Mten han gjennom sitt sprk og sine formuleringer maler levende bilder i din bevissthet er beundringsverdig. Han ordlegger seg p en enkel mte som alle forstr, samtidig som at det fremstr som komplisert og intelligent i vre rer. Det er ikke rart denne mannen vant valget i USA.

Jeg fulgte nye med p valgkampen i USA, og synes det er svrt interessant studere hvordan taktikkene er der fremfor her, samt sammenlikne strategien til de politiske lederne med de politiske strategiene her hjemme. President Obama vant overlegent p flere viktige arenaer, som spesielt sosiale medier. Han dominerte fullstendig nr det kom til bruk av internett og slik mobilisering av velgere over store avstander. Han sakte nrmest en folkebevegelse alle kunne fle seg en del av gjennom delta via internett. Slik gav han millioner mennesker mulighet til bidra til det han fremmet som forandring, en deltakelse som frte til enorm entusiasme og oppslutning.

sitte i samme rommet som han holdt sin tale var en fantastisk opplevelse. Han har en tilstedevrelse som er fantastisk, hans aura fyller rommet og en blir bergtatt av hans stemme og altoppslukende mte kommunisere sitt budskap. Uten tvil verdens mektigste mann - med grunn.

Toby Keith

Toby Keith er en av tidenes strste, beste og kuleste countryartister. Han er helt fantastisk og hans musikk bragte liv og stemning og uforglemmelige minner til mitt USA-besk i sommer. I gr var han p prisutdelingen, og jeg var s heldig f snakke med han, hilse p han og i et kort sekund ha armen hans rundt meg. Fantastisk!

Obamas tale

"The same principle applies to those who violate international law by brutalizing their own people. When there is genocide in Darfur; systematic rape in Congo; or repression in Burma ? there must be consequences." Barack Obama, 10. desember

Innlegg i fagdebatten

I fagdebatten hadde jeg forberedt et innlegg p 10 minutter som ble holdt i begynnelsen. Skal legge ut det ogs! Men videre underveis i debatten holdt alle representantene i komiteen innlegg, samt innlegg fra andre representanter fra andre komiteer. Etter et par timer i debatten mtte jeg opp og holde et 3 minuttersinnlegg. Hadde ikke forberedt dette p forhnd, men mtte bare ta tak i det flere av de andre representantene hadde sagt i sine!


Frste replikk i grsdagens fagdebatt

Grsdagens fagdebatt varte i 6 timer, og var meget innholdsrik, spennende og til tider svrt humoristisk =) Noen av innleggene har pning for replikker, slik at vi fra andre parti kan sprre taleren om noe i forbindelse med innlegget han/hun nettopp har holdt. Anne Tingelstad (SP) holdt i gr et innlegg hvor hun snakket en del om frafallet i vgs, og jeg mtte derfor stille sprsml! Spurte om hvorfor forslaget fra Fremskrittspartiet om redusere teoriandelen p yrkesfag i forrige periode ble nedstemt, og hvorfor regjeringen ikke nsket sttte vr remerking av 3 millioner til Ungt Entrepenrskap. Fikk vel egentlig ikke godt svar p det.

Ringte n medieteket her p Stortinget. De skulle kopiere ut replikkordvekslingen med Tingelstad, Halvorsen(jeg hadde replikk p henne og), samt mine innlegg. Tenkte skulle se om kunne legge de ut her p bloggen :)

Skolen svikter de sterke elevene

Hvert fjerne r gjennomfres noe som kalles TIMSS-underskelsen. Det er et internasjonalt forskningsprosjekt om matematikk og naturfag i grunnskolen som gjennomfres i mange land. Den underskler og sammenlikner kompetansen til elever som har valgt fordypning i matematikk og fysikk siste r i videregende opplring.

Den nyeste underskelsen viste at matematikkunnskapene til norske elever er stadig fallende. Til tross for at regjeringen har lovet satse p skolen, konkluderer rapporten med at elever med fordypning i matematikk og fysikk gjr det drligere n enn p 90-tallet.

Mye av grunnen til dette er at vi ikke har lykkes med gi de flinke elevene, som blant annet nsker satse p realfag, nok utfordringer. Jeg mener mentaliteten i det norske samfunnet er litt av grunnen, da vi virker livredde for fremheve de som er flinke! I dag er det viktigst at alle skal vre like, ingen skal vre flinkere enn andre.

Samtidig ser vi at det er stikk motsatt i idretten. Her er det helt ok dyrke frem talentene. De taes tak i fra tidlig alder, sendes p egne treningsleire, settes p toppede lag og blir utfordret for n sitt fulle potensial. Ingen stopper fotballspilleren p laget som er bedre enn de andre, ber han sitte p benken et par kamper, kanskje trene litt mindre p skuddene slik at han ikke skal vre s mye bedre enn de andre. Nei her nsker vi gi barna muligheten til bli s god som de kan bli. S hvorfor er det helt motsatt i skolen?

Vi i Fremskrittspartiet er opptatt av at alle skal f n sitt fulle potensial. Alle elever er flinke p noe, og alle har krav p tilrettelagt undervisning. Underskelser fra 2007 og 2008 viste at 25% av elevmassen i den norske skolen trenger tilrettelagt undervisning, 7% fr det! Den viktigste loven for skolebarn er Opplringsloven, elevers "arbeidsmiljlov". Men denne loven bryter skoler hver eneste dag - og det fr aldri konsekvenser.

Alle har krav p tilrettelagt undervisning, ogs de flinke elevene! Vi m ha mer faglig differensiering slik at de faglige sterke elevene fr ekstra utfordringer, og slik at de faglig svake elevene kan f ekstra hjelp og annen type tilnrming til stoffet.

Jeg mener det er p tide innse at den naive likhetstankegangen til den sosisalistiske skolen er spilt falitt, den er over og forbi. Vi er ikke like - vi er unike!

Fagdebatten

I dag er det den store fagdebatten for oss i kirke, utdannings- og forskningskomiteen. Gleder meg veldig, da blir en spennende dag med mange utfordringer. Fagdebatten gr ut p at alle fagkomiteene skal ha debatt i Stortingssalen vedrrende de budsjettrammer som ligger under deres ansvarsomrde. Dette foregr hele denne uken og neste, og i dag er det KUF og utenriks som skal diskutere sine budsjetter. Jeg skal holde et ti minutters innlegg, som blir mitt frste p den lengden! Ellers er det ta replikker p de andre, svare p andres pstander og utfordre kunnskapsministeren p de omrder i budsjettet jeg mener er feil. I mitt innlegg skal jeg frst g inn p det prinsippielle med fritt skolevalg og valgfrihet innenfor skolesektoren, en av kjernesakene til Fremskrittspartiet; nemlig konomisk likestilling av offentlige og private skoler (gr til angrep p regjeringens politikk hvor kun de rike, som Stoltenberg selv, kan betale seg inn p privatskoler, mens alle andre m nye seg med bli plassert p den nrmeste, offentlige skolen). Videre skal jeg g inn p foreldre og elevers rett til bestemme selv m styrkes, mer praksis inn i skolen, tilpasset opplring, kampen mot mobbing og frafall i vgs og mindre teori p yrkesfag. Dette er saker som er viktige for Fremskrittspartiet, da det er saker som vil ivareta hver elev mye bedre enn i dag og vil srge for at elever og foreldre fr strre bestemmelsesrett over egen skolehverdag. Jeg kan legge ut manuset for talen her etterp :)

Gr bort fra gradering av karakterer

http://www.udir.no/Artikler/_Vurdering/Karaktersetting-i-underveisvurdering

Utdanningsdirektoratet har n varslet at det ikke skal kunne gies 5+, 5/4 osv i vurderinger, men kun hele tall. Dette har vrt reglene for vitnemlskarakterer lenge og er sledes ingen forandring. Jeg har full forstelse for, og mener det er fornuftig, kun ha hele karakterer p vitnemlet.
Samtidig kommer det frem av udir at dette ogs skal gjelde enkeltprver. Det mener jeg er feil. Enkeltprver er veiledende og gode pekepinner for elever for hvordan en ligger ann i lpet av ret. En ser om en til stadighet fr svake eller sterke karakterer, og slik ogs hvordan en ligger ann i forhold til standpunktkarakteren. Om karakteren er svak vet en at en m prestere bedre p neste prve for opprettholde karakteren til standpunktet. Jeg vet at for meg var dette viktige indikatorer underveis for vite hvordan jeg l ann i de enkelte fagene.
Da er det ogs viktig at lreren grunngir ( i de fagene dette er naturlig, som for eksempel norsk) hvorfor karakteren er svak/sterk slik at en kan forbedre dette til neste gang. Ved "utvide" karakterskalaen til ogs inkludere lrerens signal om hvor god karakteren er, ved - eller +, kan lreren gi en mer konkret tilbakemelding p elevens prestasjoner.


Fotojuks fra NRK

http://www.vg.no/musikk/grand-prix/artikkel.php?artid=582926
Nr det kommer til debatten om hvilke type journalistikk dette er, og om det er motefotografri eller presse skal ikke jeg kommentere eller legge meg borti. Ei heller vil jeg blande meg inn i diskusjonen om hvilke journalister som kan manipulere hvor mye.

Det jeg reagerer p i denne debatten er at NRK rett ut sier og legger ord p det mange tenker i dag. At skjnnhet selger. En m ha utseendet for selge et produkt. I fjor tok jeg forbrukeratferd ved Handelshyskolen BI og leste der om en underskelse hvor fire mennesker deltok i et eksperiment. To gutter og to jenter, hvorav den ene jenten og gutten var meget pen, mens de andre var mindre pen. De skulle selge den samme parfymen p det samme stedet p et kjpesenter. Den pene gutten og den pene jenten solgte solid mest...

Er det slik at skjnnhet selger, og hva er da skjnnhet? Lene Alexandra yen var en av de som NRK har manipulert, fjernet "rynker", ujevnheter og porer. Egentlig bare fjernet alt srpreg, naturlige variasjoner og liv i ansiktet og skapt et falsk porselensansikt. Dette for gjre deltakerne fine nok til promotere programmet deres. Mener de flere vil se Grand Prix om det er penere mennesker som synger der?? Og unnskyld meg, men jeg mener et menneske er pent p grunn av dets srpreg, rynkene som forteller om livet en har hatt, de kanskje litt skjeve smilehullene som skiller nettopp ditt smil fra andres, de sm smilerynkene under ynene som avslrer mye latter og glede i livet ditt.

Mange skylder p at samfunnet bare har blitt snn, blitt mer overfladisk, mer upersonlig, mer kald. Men det er jo vrt ansvar forandre det, hindre utviklingen. En skal ikke bare alltid akseptere at "slik er det"!

Regjeringen slr sprekker.

De siste ukene har vrt preget av stor politisk uro mellom regjeringspartiene, noe som ogs gjenspeiles p mlingene.
http://www.dagbladet.no/2009/12/07/nyheter/innenriks/politikk/meningsmalinger/arbeiderpartiet /9386858/
Den fiktive tryggheten og stabiliteten de tidligere har forskt fremstille er begynt sl sprekker, og det merker folk. Under valgkampen s vi at bde de rdgrnne og media stod sterke og samlet for mane opp alle ulikhetene og konstruere problemer mellom partiene p borgerlig side. De stod samlet for bekjempe en felles fiende og trussel for deres egen makt. Lite tenkte de p de enorme forskjellene innad i sin egen regjering. Bde media og regjeringen lukket naivt ynene for problemene i regjeringen og utsatte de store debattene. Media ved , ulikt mediekulturen i andre demokratiske land, fokusere p ta opposisjonen i et land, fremfor fungere som kritisk presse mot den styrende. En spesiell situasjon flere utenlandske observatrer av valget har merket seg med skepsis. De store sakene kommer neste r. De store sakene hvor regjeringen er dypt uenig og vil slite med komme frem til lsninger hvor alle tre partene er fornyde. Bde den forrige perioden og i denne har det vrt liknende saker hvor regjeringspartiene har vrt uenige og splittet. Biodisel er bare et av mange eksempler. Og hver gang det har skjedd har folk ventet i spenning for se om regjeringen holder og SV svelger kameler, eller om den bryter opp. Hittil har SV svelget flere kameler enn den arabiske prinsessen fikk i medgift i eventyrene jeg leste som barn. Det ville ikke overraske meg om det vil skje flere ganger. Flere har spdd om smertegrensen deres og spekulert i nr SV vil bryte. Er det makten eller prinsippene som er viktig? Er det kjre sorte biler i regjering eller kjempe for saker viktige for partiet? Hittil er det makten og bilene som har vunnet slaget. Det gjenstr se hvem som vinner neste runde nr forvaltningsplanen skal opp. Flere store og viktige saker vil komme, p et tidspunkt hvor den rdgrnne koalisjonen allerede er begynt f sprekker. Politisk tror jeg ret 2010 blir meget spennende!

Noen av de som bidro

Det m jo innrmmes at jeg nesten hver fredag er finne p sofaen benket foran tven for se X-faktor , Senkveld og Golden Goal, s benyttet anledningen til ta et bilde av Charlotte!



















Og som det politiske dyret som jeg er synes jeg alltid det er spennende og hyggelig mte andre politikere (eller tidligere politikere)


















Vi mtte opp meget tidlig denne kvelden. Allerede 18:30 var vi p plass, og 19:00 var sminke og hr ferdiggjort. Dermed var det to timer og frti minutter fr sendingen startet! Men ventetiden var bare hyggelig, med god mat, godt selskap og en flott stemning blant folkene. Christina Vukiecevic var ogs blant de tidlige fremmtte s benyttet anledningen til forske uttale navnet hennes korrekt. Og det m jeg bare si; for ei flott, hyggelig og tff dame dette er. Hatten av!


Bloggmesteren Ida Wulff



Bloggeren Ida Wulf var stilte ogs opp denne kvelden! Hun satt sammen med oss i panelet en god stund for blogge underveis om hva som skjedde i gallaen, samt holde leserne oppdatert over hvor mange faddere Plan fikk inn. Jeg skal innrmme at jeg ikke har lest bloggen hennes tidligere. Dette kommer ikke av at jeg ikke finner den interessant, men at jeg selv er meget drlig til lese blogger rett og slett! Jeg har egentlig ingen blogger jeg leser og flger med p, men er heller den som sporadisk titter innom andres blogger i kjedsomme stunder. M kanskje bli flinkere?


Artistgallaen


Tok jo noen bilder herfra, s m jo ha med disse og! Jeg reise sammen med Anette Trettebergstuen oppover til tv2s studio i Nydalen. Hun sitter p sin andre periode p stortinget, og er fraksjonsleder for arbeids- og sosialkomiteen for Arbeiderpartiet. Inger Lise Hansen er 2. nestleder i KrF, og alle vi tre reiste til Nepal sammen. Disse stilte ogs opp denne kvelden. Det var flere politikere der, blant annet Knut Arild Hareide, ogs fra KrF. En virkelig flott og sympatisk person jeg har stor respekt for.

Lenge siden sist innlegg!

Hei! Beklager s mye, men n har det vrt flere dager siden forrige innlegg. Jeg pleier vre mye flinkere med oppdatere bloggen min, s dette skal (forhpentligvis) ikke gjenta seg! Denne uken har det vrt veldig mye som har skjedd p privaten, og det har gjort at jeg ikke har har ftt tid og anledning, eller prioritert, blogge s mye som til vanlig. Men n har jeg planer om fortsette der jeg slapp igjen.


I gr hadde Plan sin Artistgalla p tv2. En kveld spekket med mye god underholdning, mange bra artister med god musikk, gode programledere, sterke tvinnslag og interessante intervjuer og mennesker. Det var duket for fest, ettertanke og medmenneskelighet, og derfor etter min mening en perfekt kveld n som tiden raskt smyger seg nrmere julaften.


Som en kan lese tidligere p denne bloggen, faktisk helt i starten, fikk jeg den re f lov til reise sammen med Plan til Nepal i juni i r. Dette var en sterk tur med mange inntrykk og opplevelser som enda er med meg hver eneste dag. Jeg tror vi alle har godt av en slik tur, eller bli konfrontert og vist med slike menneskeskjebner en her mter. Vi trenger alle et "tupp i rva" av og til for vkne for det som skjer rundt oss. P grunn av at jeg var med her ble jeg invitert til Nyhetsmorgen sammen med Kristin Clemet p nyhetskanalen tidligere p dagen for snakke om hvordan det er vre fadder, samt hvordan jeg opplevde Plans arbeid i Nepal. Senere p kvelden deltok jeg p telefonpanelet for ta i mot innringere som nsket bli faddere. Jeg har gledet meg til denne kvelden utrolig lenge!

Her er panelet vi satt i! Vi var til enhver tid 19 stk som satt her, mens noen byttet p. Sendingen varte fra 21:40 - 24:00 og tiden bare fly! Nesten utelukkende glade, flotte mennesker som ringte inn for melde seg som fadder :)