hits

november 2016

Latterlig virkelighetsbeskrivelse

Latterlig virkelighetsbeskrivelse

Penistyranneriet kaller hun det. Samfunnet vårt. Uviten og naiv som jeg tydeligvis er visste jeg ikke at samfunnet vårt domineres av peniser. Så feil kunne jeg ta.

I et blogginnlegg forteller Mina Bai at samfunnet vårt domineres av peniser. At vi stakkars kvinner er slaver av mannens kjønnsorgan. Hun har en virkelighetsbeskrivelse så totalt fjern fra min egen at jeg har vansker med å forstå at vi bor i samme land. En kan jo begynne å lure hvilket miljø hun vanker i hvor seksuell trakassering og spredning av nakenbilder er hverdagskost.

«Det går sjelden et par uker uten at en hyggelig melding fra en bekjent ikke snus til en slibrig samtale som inkluderer en ekkel seksuell formulering..». Jeg har mange venner og bekjente. Gutter og jenter i alle aldre, religioner, fasonger og bakgrunn. Jeg kan ikke akkurat påstå at samtaler snus til ekle, seksuelle formuleringer særlig ofte. Prøv aldri. At Mina opplever det så ofte burde vel få henne til å tenke over hvilke venner hun egentlig har.

Mina skriver videre: «Man kan ikke en gang ta på seg strømpebukse og en skjørt en solfylt vinter dag og sette seg på trikken før mannen ved siden av glor og penisen i hodet hans mener at strømpebuksen, kvinnen, lårene og alt er der bare fordi han er der
Altså. For det første er det jo hyggelig at noen legger merke til at du har pyntet deg litt en ekstra dag. Ta det som et kompliment. For det andre nekter jeg å tro at dersom en veltrent kjekkas i stram skjorte satt der så hadde hun ikke sendt et lite blikk i den retningen selv. For det tredje synes jeg det er merkelig at Mina tror hun kan lese tankene til et kjønnsorgan. Sovnet i anatomitimen?

 Det er mer et uttrykk for frustrasjon over damers evinnelige oppgulp om hvor synd det er på oss kvinner.

Selv om det kan virke sånn er ikke dette innlegget ment som et angrep på Mina Bai personlig. Det er mer et uttrykk for frustrasjon over damers evinnelige oppgulp om hvor synd det er på oss kvinner. Nei, det er ikke synd på meg som er kvinne. Nei, jeg er ikke et stakkarslig offer for seksualisering. Nei, jeg lar meg ikke dominere av et fiktivt domineringsbehov av en penis. At noen opplever dette ofte nok til å beskrive det som et samfunnsproblem sier mer om personens omgangskrets og venner, enn hvordan samfunnet egentlig er.

Brynjar Meling har et forkastelig menneskesyn

Voldtekt er en grusom voldshandling. Flere voldtektsoffer sliter med et liv med angst, skyldfølelse og varige mén. Handlingen er grotesk og viser total mangel på empati og respekt for andre mennesker. Advokat Brynjar Meling deler tydeligvis ikke den samme oppfatningen.


Foto: Paul Weaver/NA Bilder

I et intervju med VG går Brynjar Meling til forsvar for en person som har voldtatt åtte ulike kvinner. Åtte enkeltindivider, mennesker. Åtte forsvarsløse kvinner som ble trampet på og utsatt for grusomme overgrep. Årsaken? De hadde et yrke Meling ikke liker.


 

Sexindustrien blir av mange sett på som skitten. Folk liker å sette seg på sin egen høye hest og rette sin subjektive moralske pekefinger mot andre. Vi forbyr ting vi ikke liker, og vi liker ikke «horer». Vi ser ned på sexarbeiderne og nekter å anerkjenne det faktum at de faktisk er mennesker de og. Samfunnets kollektive fordømmelse av kvinner og menn som har valgt å arbeide i sexindustrien er for meg forkastelig.

Mener vi virkelig at ens yrke skal bestemme ens verdi?

 

Forbudet om kjøp av sex vitner om en manglende evne til å respektere enkeltindividers frie valg. Samtidig viser det også hvordan fornuft går foran følelser når det gjelder hva vi mener skal være tillatt eller ikke. I vår iver etter å heve oss selv ved å tråkke på andre liker vi å ha en svak gruppe å trampe på. Sexarbeiderne er således en fin gruppe. De stemmeløse. De skitne. Jeg blir provosert når feminister som liksom skal bry seg om kvinner velger å drite i hva kvinnene selv sier. De ignorerer fullstendig hva sexarbeiderne selv ønsker og forteller, for det er jo ikke så viktig. Hvem gidder vel å lytte til de stemmeløse?

Jeg blir provosert når feminister som liksom skal bry seg om kvinner velger å drite i hva kvinnene selv sier.

 

 

Brynjar Meling er et godt eksempel på samfunnets manglende evne til å likestille mennesker. Alle mennesker er like mye verdt, om du så er sexarbeider, vaskehjelp eller advokat. For ja Brynjar -  jeg likestiller faktisk de som selger sex med deg som er advokat. Menneskets ukrenkelige verdi skal ikke avgjøres av yrke, status eller lønn. I tillegg illustrerer det hvordan individets valgfrihet på alt for mange områder er innsnevret i Norge. Valgfrihet er bra det så lenge du velger det jeg mener er rett, later til å være mantraet.

 

Jeg lever etter andre regler. «Min frihet slutter der din begynner» er mitt mantra. Så lenge ikke mine valg går utover deg forbeholder jeg meg retten til å gjøre dem også. Jeg har selv sterke meninger om sexkjøp.
les:
http://hanekamhaug.blogg.no/1455382194_sl_et_slag_for_salgba.html og http://hanekamhaug.blogg.no/1367920156_hvem_eier_kroppen_min.html
Men det betyr ikke at jeg ikke respekterer de som arbeider med det. Jeg lar det heller ikke farge min objektive vurdering for hva som skal være tillatt eller ikke. Jeg forventer ikke forståelse for alle mine valg, ei heller forventer jeg å forstå alle andres. Men jeg forventer aksept for mine valg uten at det skal påvirke min verdi som menneske.