hits

november 2012

Lat ungdom?

«Slakter unges arbeidsmoral» er overskriften på DinePenger. 4 av 10 norske ledere mener dagens ungdom har for dårlig arbeidsmoral. En oppfatning og et utsagn hørt ved andre anledninger også. Stemmer denne virkelighetsoppfatningen?

Det er fristende å si et unyansert ja til dette. Min generasjon er født inn i et samfunn fullt av privilegier. Vi er født inn i et samfunn hvor arbeidsledigheten er lav, lønna er høy, velferdstilbudet er godt og valgmulighetene endeløse. Vi er blitt gitt en gavepakke ved fødselen av uten å gjøre en døyt for å fortjene denne.

Sølvskjea er for mange byttet ut med diamanter og putene under armene er kledd i egyptisk bomull. Vi er privilegerte. Men gjør det oss automatisk late og passive?

Jeg tror det handler om personlighet. Det har det alltid gjort og det vil det alltid gjøre. Noen mennesker vil alltid søke etter «the easy way out». De vil jobbe minst mulig og misbruke velferdssystemet. Vi er landet med de beste syke- og velferdsordningene og den «sykeste» befolkningen - sammenheng?

Men jaggu meg har vi den andre enden av skalaen også. Driftige, innovative og skapende enkeltmennesker som ønsker å drive dette samfunnet videre. Stadig flere tar høyere utdanning, mange går på anerkjente eliteskoler og universiteter, og vi får stadig flere unge grundere.

Et samfunn vil alltid bestå både av de som står på og driver samfunnet fremover, og av en gjeng «free-loadere» som nyter godene og henger seg på. Allerede på gruppearbeidene i barneskolen gjør slik gruppedynamikk seg gjeldende.

DinePenger vinkler det negativt, og legger vekten på hva 4 av 10 mener om unge arbeidssøkere. Jeg velger å se det positive: 6 av 10 næringslivsledere mener at unge gjør en like god jobb som eldre arbeidstakere.

Når det gjelder hvordan arbeidsmarkedet skal fungere har forøvrig offentlige myndigheter et stort ansvar. Vi i Fremskrittspartiet mener det alltid skal lønne seg å jobbe, og dagens system hvor skattebetalerne sponser pizzaspisende, play station-spillende ungdom gjennom trygdeytelser bidrar ikke positivt. Velferds- og trygdeytelser er til for de som trenger det, ikke for å sponse funksjonsfrisk ungdoms latskap.

Gode nok sykepleiere?

Enkelte sykepleiere under utdanning trenger hele ti forsøk for å bestå eksamen i legemiddelregning. Samtidig stryker nesten halvparten på matteeksamen ved enkelte utdanningsinstitusjoner. Er det studentene, utdanningen eller eksamen som er problemet?

Jeg tror det er en kombinasjon av de to førstnevnte. Vi må ikke komme i en situasjon hvor vi reduserer kravene til bestått eksamen for å «tilpasse» dem kunnskapsnivået til studentene. Det er ikke høye krav på eksamen som er problemet. Om noe så viser de siste ukenes høye tall for feilbehandling- og feilmedisinering i helsevesenet at kravene ikke har vært høye nok.

Nei - problemet er studentene og utdanningen. Det er nemlig ingen karakterkrav for å komme inn på sykepleierutdanningen i dag. Til tross for dårlige karakterer i viktige fag kommer alle inn. Problemet er da at store kunnskapshull i basiskunnskaper er svært vanskelig å tette på få år, særlig i kombinasjon med andre fag.

Samtidig er vi i Fremskrittspartiet skeptiske til å sette rigide karakterkrav da dette kan utelukke en stor gruppe flotte, engasjerte og dyktige omsorgspersoner i å få lov til å ta utdanningen. Jeg mener det er viktig å huske på at helsearbeidere ikke bare skal være matematikere og medisindoserere, men også medmennesker.

Derfor har vi i FrP tatt til orde for å opprette forkurs, slik man har på ingeniørstudiene. Dette gir de med svakere mattekarakterer en mulighet til ekstra undervisning og til å kvalifisere seg til utdanningen gjennom dette. Da stenger vi ikke ute noen fra muligheten til å ta studiet, samtidig som vi sikrer gode, kompetente sykepleiere.

Vi vil også understreke hvor viktig det er at utdanningsinstitusjonene viser vilje til å lære av hverandre. Ved Høgskolen i Nord-Trønderlag har de snudd trenden, og gått fra 50 til 20 prosent stryk. Suksessformelen er lengre tid til egenstudering, og utvidet undervisning i medikamentregning.

Innlegg i finansdebatten

President

Regjeringspartienes manglende evne til å forstå at heving av bunnfradraget og en økning i skattefrikortgrensa ikke er «skattelette for de aller rikeste» viser at Fremskrittspartiet har gjort rett i å ha utdanning og kunnskap som et av våre viktigste satsningsområder.

Fordi Fremskrittspartiet er opptatt av at dette landet skal ha en god og sikker fremtid. Denne fremtiden avgjøres ikke av om man bruker 5 - 10 eller 15 milliarder mer eller mindre over statsbudsjettet. Nei president - hvordan fremtiden blir er avhengig av vår evne til å henge med i den internasjonale konkurransen om de smarte hodene og de smarte løsningene. Det avhenger av vår evne til å henge med i den globale kunnskapsøkonomien som stiller  helt andre krav til teknologi- og kompetanseutvikling.

President - innbyggerne fortjener trygghet. Trygghet i det å vite at deres barn får en god skolegang. å vite at deres barn blir utrustet med grunnleggende ferdigheter og kunnskap til å utvikle seg og nå sitt potensial. Trygghet i å vite at de blir satt i stand til å bære dette samfunnet fremover.

Innbyggerne fortjener frihet. Frihet fra statens klamme hånd og stramme tøyler. Frihet til å velge hvilken skole de ønsker for sine barn gjennom fritt skolevalg, til at elevene får velge langt flere fag i ungdoms- og videregående skole selv slik at de kan videreutvikle sine evner, og å sørge for en langt bedre studiefinansiering slik at flere får frihet til å kunne velge å være heltidsstudent.

Og innbyggerne fortjener å få lov til å vise handlekraft president. Handlekraft til for eksempel å få lov til å starte en bedrift, til å skape noe. Dette uten å bli skattet og regulert i hjel av en regjering som er livredd for at disse gründerne faktisk skal lykkes og gud forby - tjene seg rike!

«Tro kan du gjør i kirka» sier de. Vel president, jeg velger å tro også utenfor Guds hus.

Velger å tro på enkelgmenneskets vilje og evne til å styre seg og sitt liv.

For det er ikke politikerne som skaper verdier - det er folket og derfor vil Fremskrittspartiet vise handlekraft gjennom å gi folket frihet og trygghet til å ta egne valg.

 

Innøvd propaganda

 

Jeg må innrømme at jeg begynner å bli mektig lei. Mektig lei av den innøvde, feilaktige og i noen tilfeller farlig nærme løgnaktige propagandaen til regjeringspartiene mot Fremskrittspartiets økonomiske politikk.

Vi sitter nå midt oppi finansdebatten på stortinget, og samtlige av talerne fra regjeringspartiene har angrepet FrPs skattepolitikk med «skattelette til de som har mest fra før». Gang på gang parerer vår finanspolitiske talsmann disse feilaktige påstandene med å vise til hva vi faktisk gjør i vårt budsjett. Likevel velger de ignorere dette, lukker ørene (og fornuft og forstand?) og fortsetter sine evinnelige angrep uten rot i virkeligheten.

For hva er det FrP gjør i skattepolitikken?

Jo - vi hever minstefradraget med 20 000 kroner, noe som gir 5600 kroner i lettelse per person. Er det de med 1 million i inntekt eller 200.000 i inntekt som merker dette best?

Vi hever skattefrikortgrensen fra 40 til 60.000 kroner. Er det millionærene eller ungdom og studenter som merker dette best?

Vi reduserer bilrelaterte avgifter. Er det direktøren eller alenemoren med 3 barn som må kjøres til barnehage, skole og fritidsaktiviteter som merker dette best?

Vi øker det både det årlige innskuddstaket og det totale sparebeløpet på BSU. Er det rikmannssønnen med 4 eiendommer eller studenter og førstegangsetablerende som merker dette best?

Vi foreslår skattefritt kollektiv- og treningskort. Er det bedriftslederen med privatsjåfør og treningsstudio på jobben eller den vanlige lønnsmottakeren som må ta buss/trikk til jobb hver dag som merker dette best?

Videre fjerner vi formueskatt på kun de minste beløpene, slik at eldre som har klart å nedbetale boligen slipper ekstra beskatning. Vi fjerner arveavgift slik at mine foreldre som har arbeidet hele sitt voksne liv, betalt store summer i inntektsskatt, formueskatt, eiendomsskatt med videre for lov å gi litt videre til meg og min bror uten at staten krever ekstra skatt her også.

Dette er ikke «skattelette for de rike». Dette er skatte- og avgiftslettelser som kommer de med minst til gode. Så hvorfor fortsetter regjeringen sin utdaterte, eldgamle og så til de grader motbeviste retorikk på dette området? Er det 1 - fordi de simpelthen ikke forstår hva disse lettelsene faktisk resulterer i, 2 - fordi de mener alenemødre, studenter, lavtlønnede, ungdom osv er rikinger som skal flås gjennom skatteseddelen eller 3 - de forstår, de vet, men de driter i det og forsøker bevisst spre løgner om vår politikk for å lure velgerne?

Fra tabu til kult?

Den siste tiden har jeg fulgt med på artikkelserien «med sjelen på utstilling» i Aftenposten. Innlegg som fokuserer på befolkningens mentale tilstand, på sykdomsutviklingen, på utfordringene. Dette synes jeg er veldig positivt, og et tydelig tegn på at mental helse blir tatt på alvor.

Tabuene rundt psykiske lidelser er kraftig redusert de siste årene. En ser at noen av dem kanskje henger igjen blant den eldre delen av befolkningen, mens blant yngre generasjonene er dette knapt en utfordring lengre. Ja, utviklingen har faktisk gått i den retning at en nærmest kan påstå at psykiske lidelser er gått fra tabu til kult, fra skamfullt til skryt, fra bortgjemt til fanesak.

En hører stadig flere som uttrykker at de er deppa, en slags ny folkesykdom. Det som før var værsjuk er nå blitt høstdepresjon, det som var følelsesmenneske er blitt bipolar og det som var aktiv er blitt ADHD. Kanskje vi i en iver etter å forstå og akseptere, diagnosere og klassifisere er gått over til en sykeliggjøring av oss selv? De sier at 1 av 3 vil «lide av depresjon» i løpet av livet, hvor ble det av «de fleste opplever motgang, sorg og utfordringer» i løpet av livet?

Jeg vil på ingen måte tilbake til tabulegging av psykiske lidelser, ei heller ta til orde for ikke å ta mennesker med psykiske lidelser på alvor. Jeg av alle vet jo hvor viktig det er å bli sett, få hjelp, at det ikke er flaut å ikke klare alt selv. Min bekymring er heller at denne normaliseringen av psykiske problemer, denne til tider misbruken av psykiske diagnoser er med på å svekke alvorligheten til og behandlingen av de virkelige krevende psykiske lidelsene. Dersom «alle» lider av depresjon, hvordan skal en da sørge for at de som virkelig har denne lidelsen blir tatt på alvor. Har vi overdiagnosert- og akseptert dette så mye at vi har vannet ut begrepene?

Endelig!

Endelig er jeg tilbake i bloggverdenen. Endelig kan jeg atter en gang pøse ut med politiske refleksjoner, mer eller mindre gjennomtygde argumenter og utspill, objektive politiske kommentarer i en hærlig miks med subjektive vurderinger og uttalelser. Alt usensurert, fritt fra både journalisters tolkninger, partiets retningslinjer og andres vedtatte sannheter. Min blogg - mine meninger!

Jeg var aktiv på bloggfronten den første perioden på stortinget, men etter at plattformen jeg blogget fra ble lagt ned gikk opprettelse av en ny helt i glemmeboka. Engasjementet på facebook og twitter har vært, og skal selvfølgelig være, tilstede hele tiden, men bloggarenaen tok jeg meg en pause fra. Vi politikere er jo ikke viden kjent for å verken være kortfattet, uengasjert eller mangle meninger om både stort og smått, så min trang til å uttrykke meg med mer enn 150 tegn på twitter er ikke blitt tilfredsstilt uten bloggen!

Lover ikke akkurat et bloggtempo på linje med de mer proffe «blogg-skriverne» der ute, ei heller kommer du til å finne spennende innlegg om dagens antrekk, høstens skomote, hudpleieprodukter for såre albuer eller de siste trendene innen hårpleie for bikkja. Men kan love å oppdatere bloggen nøyaktig i det tempo jeg finner fornuftig om saker jeg finner spennende. Verken mer eller mindre!

Nå kan det jo virke som jeg ønsker å utelukkende bruke arenaen til å spy ut alt som kan krype og gå av tanker og ideer i det politiske nerde-huet mitt. Og selv om jeg selvfølgelig skal gjøre det er det også en annen grunn til at jeg gjenopptar denne - nemlig ønske om mer aktiv dialog med deg! Jeg ønsker kommentarer og tilbakemeldinger, kjeft og ros, refleksjoner og innspill til nye tanker og ideer. Gleder meg til å høre fra dere!