hits

november 2012

Lat ungdom?

Slakter unges arbeidsmoral er overskriften p DinePenger. 4 av 10 norske ledere mener dagens ungdom har for drlig arbeidsmoral. En oppfatning og et utsagn hrt ved andre anledninger ogs. Stemmer denne virkelighetsoppfatningen?

Det er fristende si et unyansert ja til dette. Min generasjon er fdt inn i et samfunn fullt av privilegier. Vi er fdt inn i et samfunn hvor arbeidsledigheten er lav, lnna er hy, velferdstilbudet er godt og valgmulighetene endelse. Vi er blitt gitt en gavepakke ved fdselen av uten gjre en dyt for fortjene denne.

Slvskjea er for mange byttet ut med diamanter og putene under armene er kledd i egyptisk bomull. Vi er privilegerte. Men gjr det oss automatisk late og passive?

Jeg tror det handler om personlighet. Det har det alltid gjort og det vil det alltid gjre. Noen mennesker vil alltid ske etter the easy way out. De vil jobbe minst mulig og misbruke velferdssystemet. Vi er landet med de beste syke- og velferdsordningene og den sykeste befolkningen - sammenheng?

Men jaggu meg har vi den andre enden av skalaen ogs. Driftige, innovative og skapende enkeltmennesker som nsker drive dette samfunnet videre. Stadig flere tar hyere utdanning, mange gr p anerkjente eliteskoler og universiteter, og vi fr stadig flere unge grundere.

Et samfunn vil alltid best bde av de som str p og driver samfunnet fremover, og av en gjeng free-loadere som nyter godene og henger seg p. Allerede p gruppearbeidene i barneskolen gjr slik gruppedynamikk seg gjeldende.

DinePenger vinkler det negativt, og legger vekten p hva 4 av 10 mener om unge arbeidsskere. Jeg velger se det positive: 6 av 10 nringslivsledere mener at unge gjr en like god jobb som eldre arbeidstakere.

Nr det gjelder hvordan arbeidsmarkedet skal fungere har forvrig offentlige myndigheter et stort ansvar. Vi i Fremskrittspartiet mener det alltid skal lnne seg jobbe, og dagens system hvor skattebetalerne sponser pizzaspisende, play station-spillende ungdom gjennom trygdeytelser bidrar ikke positivt. Velferds- og trygdeytelser er til for de som trenger det, ikke for sponse funksjonsfrisk ungdoms latskap.

Gode nok sykepleiere?

Enkelte sykepleiere under utdanning trenger hele ti forsk for best eksamen i legemiddelregning. Samtidig stryker nesten halvparten p matteeksamen ved enkelte utdanningsinstitusjoner. Er det studentene, utdanningen eller eksamen som er problemet?

Jeg tror det er en kombinasjon av de to frstnevnte. Vi m ikke komme i en situasjon hvor vi reduserer kravene til besttt eksamen for tilpasse dem kunnskapsnivet til studentene. Det er ikke hye krav p eksamen som er problemet. Om noe sviser de siste ukenes hye tall for feilbehandling- og feilmedisinering i helsevesenet at kravene ikke har vrt hye nok.

Nei - problemet er studentene og utdanningen. Det er nemlig ingen karakterkrav for komme inn p sykepleierutdanningen i dag. Til tross for drlige karakterer i viktige fag kommer alle inn.Problemet er da atstore kunnskapshull i basiskunnskaper er svrt vanskelig tette p f r, srlig i kombinasjon med andre fag.

Samtidig er vi i Fremskrittspartiet skeptiske til sette rigide karakterkrav da dette kan utelukke en stor gruppe flotte, engasjerte og dyktige omsorgspersoner i f lov til ta utdanningen. Jeg mener det er viktig huske p at helsearbeidere ikke bare skal vre matematikere og medisindoserere, men ogs medmennesker.

Derfor har vi i FrP tatt til orde for opprette forkurs, slik man har p ingenirstudiene. Dette gir de med svakere mattekarakterer en mulighet til ekstra undervisning og til kvalifisere seg til utdanningen gjennom dette. Da stenger vi ikke ute noen fra muligheten til ta studiet, samtidig som vi sikrer gode, kompetente sykepleiere.

Vi vil ogs understreke hvor viktig det er at utdanningsinstitusjonene viser vilje til lre av hverandre. Ved Hgskolen i Nord-Trnderlag har de snudd trenden, og gtt fra 50 til 20 prosent stryk. Suksessformelen er lengre tid til egenstudering, og utvidet undervisning i medikamentregning.

Innlegg i finansdebatten

President

Regjeringspartienes manglende evne til forst at heving av bunnfradraget og en kning i skattefrikortgrensa ikke er skattelette for de aller rikeste viser at Fremskrittspartiet har gjort rett i ha utdanning og kunnskap som et av vre viktigste satsningsomrder.

Fordi Fremskrittspartiet er opptatt av at dette landet skal ha en god og sikker fremtid. Denne fremtiden avgjres ikke av om man bruker 5 - 10 eller 15 milliarder mer eller mindre over statsbudsjettet. Nei president - hvordan fremtiden blir er avhengig av vr evne til henge med i den internasjonale konkurransen om de smarte hodene og de smarte lsningene. Det avhenger av vr evne til henge med i den globale kunnskapskonomien som stiller helt andre krav til teknologi- og kompetanseutvikling.

President - innbyggerne fortjener trygghet. Trygghet i det vite at deres barn fr en god skolegang. vite at deres barn blir utrustet med grunnleggende ferdigheter og kunnskap til utvikle seg og n sitt potensial. Trygghet i vite at de blir satt i stand til bre dette samfunnet fremover.

Innbyggerne fortjener frihet. Frihet fra statens klamme hnd og stramme tyler. Frihet til velge hvilken skole de nsker for sine barn gjennom fritt skolevalg, til at elevene fr velge langt flere fag i ungdoms- og videregende skole selv slik at de kan videreutvikle sine evner, og srge for en langt bedre studiefinansiering slik at flere fr frihet til kunne velge vre heltidsstudent.

Og innbyggerne fortjener f lov til vise handlekraft president. Handlekraft til for eksempel f lov til starte en bedrift, til skape noe. Dette uten bli skattet og regulert i hjel av en regjering som er livredd for at disse grnderne faktisk skal lykkes og gud forby - tjene seg rike!

Tro kan du gjr i kirka sier de. Vel president, jeg velger tro ogs utenfor Guds hus.

Velger tro p enkelgmenneskets vilje og evne til styre seg og sitt liv.

For det er ikke politikerne som skaper verdier - det er folket og derfor vil Fremskrittspartiet vise handlekraft gjennom gi folket frihet og trygghet til ta egne valg.

Innvd propaganda

 

Jeg m innrmme at jeg begynner bli mektig lei. Mektig lei av den innvde, feilaktige og i noen tilfeller farlig nrme lgnaktige propagandaen til regjeringspartiene mot Fremskrittspartiets konomiske politikk.

Vi sitter n midt oppi finansdebatten p stortinget, og samtlige av talerne fra regjeringspartiene har angrepet FrPs skattepolitikk med skattelette til de som har mest fra fr. Gang p gang parerer vr finanspolitiske talsmann disse feilaktige pstandene med vise til hva vi faktisk gjr i vrt budsjett. Likevel velger de ignorere dette, lukker rene (og fornuft og forstand?) og fortsetter sine evinnelige angrep uten rot i virkeligheten.

For hva er det FrP gjr i skattepolitikken?

Jo - vi hever minstefradraget med 20 000 kroner, noe som gir 5600 kroner i lettelse per person. Er det de med 1 million i inntekt eller 200.000 i inntekt som merker dette best?

Vi hever skattefrikortgrensen fra 40 til 60.000 kroner. Er det millionrene eller ungdom og studenter som merker dette best?

Vi reduserer bilrelaterte avgifter. Er det direktren eller alenemoren med 3 barn som m kjres til barnehage, skole og fritidsaktiviteter som merker dette best?

Vi ker det bde det rlige innskuddstaket og det totale sparebelpet p BSU. Er det rikmannssnnen med 4 eiendommer eller studenter og frstegangsetablerende som merker dette best?

Vi foreslr skattefritt kollektiv- og treningskort. Er det bedriftslederen med privatsjfr og treningsstudio p jobben eller den vanlige lnnsmottakeren som m ta buss/trikk til jobb hver dag som merker dette best?

Videre fjerner vi formueskatt p kun de minste belpene, slik at eldre som har klart nedbetale boligen slipper ekstra beskatning. Vi fjerner arveavgift slik at mine foreldre som har arbeidet hele sitt voksne liv, betalt store summer i inntektsskatt, formueskatt, eiendomsskatt med videre for lov gi litt videre til meg og min bror uten at staten krever ekstra skatt her ogs.

Dette er ikke skattelette for de rike. Dette er skatte- og avgiftslettelser som kommer de med minst til gode. S hvorfor fortsetter regjeringen sin utdaterte, eldgamle og s til de grader motbeviste retorikk p dette omrdet? Er det 1 - fordi de simpelthen ikke forstr hva disse lettelsene faktisk resulterer i, 2 - fordi de mener alenemdre, studenter, lavtlnnede, ungdom osv er rikinger som skal fls gjennom skatteseddelen eller 3 - de forstr, de vet, men de driter i det og forsker bevisst spre lgner om vr politikk for lure velgerne?

Fra tabu til kult?

Den siste tiden har jeg fulgt med p artikkelserien med sjelen p utstilling i Aftenposten. Innlegg som fokuserer p befolkningens mentale tilstand, p sykdomsutviklingen, p utfordringene. Dette synes jeg er veldig positivt, og et tydelig tegn p at mental helse blir tatt p alvor.

Tabuene rundt psykiske lidelser er kraftig redusert de siste rene. En ser at noen av dem kanskjehenger igjen blant den eldre delen av befolkningen, mens blant yngre generasjonene er dette knapt en utfordring lengre. Ja, utviklingen har faktisk gtt i den retning at en nrmest kan pst at psykiske lidelser er gtt fra tabu til kult, fra skamfullt til skryt, fra bortgjemt til fanesak.

En hrer stadig flere som uttrykker at de er deppa, en slags ny folkesykdom. Det som fr var vrsjuk er n blitt hstdepresjon, det som var flelsesmenneske er blitt bipolar og det som var aktiv er blitt ADHD. Kanskje vi i en iver etter forst og akseptere, diagnosere og klassifisere er gtt over til en sykeliggjring av oss selv? De sier at 1 av 3 vil lide av depresjon i lpet av livet, hvor ble det av de fleste opplever motgang, sorg og utfordringer i lpet av livet?

Jeg vil p ingen mte tilbake til tabulegging av psykiske lidelser, ei heller ta til orde for ikke ta mennesker med psykiske lidelser p alvor. Jeg av alle vet jo hvor viktig det er bli sett, f hjelp, at det ikke er flaut ikke klare alt selv. Min bekymring er heller at denne normaliseringen av psykiske problemer, denne til tider misbruken av psykiske diagnoser er med p svekke alvorligheten til og behandlingen av de virkelige krevende psykiske lidelsene. Dersom alle lider av depresjon, hvordan skal en da srge for at de som virkelig har denne lidelsen blir tatt p alvor. Har vi overdiagnosert- og akseptert dette s mye at vi har vannet ut begrepene?

Endelig!

Endelig er jeg tilbake i bloggverdenen. Endelig kan jeg atter en gang pse ut med politiske refleksjoner, mer eller mindre gjennomtygde argumenter og utspill, objektive politiske kommentarer i en hrlig miks med subjektive vurderinger og uttalelser. Alt usensurert, fritt fra bde journalisters tolkninger, partiets retningslinjer og andres vedtatte sannheter. Min blogg - mine meninger!

Jeg var aktiv p bloggfronten den frste perioden p stortinget, men etter at plattformen jeg blogget fra ble lagt ned gikk opprettelse av en ny helt i glemmeboka. Engasjementet p facebook og twitter har vrt, og skal selvflgelig vre, tilstede hele tiden, men bloggarenaen tok jeg meg en pause fra. Vi politikere er jo ikke viden kjent for verken vre kortfattet, uengasjert eller mangle meninger om bde stort og smtt, s min trang til uttrykke meg med mer enn 150 tegn p twitter er ikke blitt tilfredsstilt uten bloggen!

Lover ikke akkurat et bloggtempo p linje med de mer proffe blogg-skriverne der ute, ei heller kommer du til finne spennende innlegg om dagens antrekk, hstens skomote, hudpleieprodukter for sre albuer eller de siste trendene innen hrpleie for bikkja. Men kan love oppdatere bloggen nyaktig i det tempo jeg finner fornuftig om saker jeg finner spennende. Verken mer eller mindre!

N kan det jo virke som jeg nsker utelukkende bruke arenaen til spy ut alt som kan krype og g av tanker og ideer i det politiske nerde-huet mitt. Og selv om jeg selvflgelig skal gjre det er det ogs en annen grunn til at jeg gjenopptar denne - nemlig nske om mer aktiv dialog med deg! Jeg nsker kommentarer og tilbakemeldinger, kjeft og ros, refleksjoner og innspill til nye tanker og ideer. Gleder meg til hre fra dere!