hits

november 2011

Dobbeltmoralen lenge leve

"Det er bedre med to moraler enn en" er visst en gjengs tankegang blant regjeringspartiene.

I dagens Dagbladet sier Solheim at bistand m erstattes med nring og handel. Velkommen etter! Endelig ser det ut til at regjeringen har innsett at dens forfeilede og misforsttte symbolpolitikk med hye stat-til-stat overfringer har spilt fallitt.

FrP har i mange r kjrt knallhardt p den samme linja: nei til stat-til-stat overfringer til korrupte regimer og diktatorer, ja til humanitr katastrofehjelp, vaksinasjons- og matprogrammer og ndhjelp, og ikke minst - ja til handel!

Problemet er at regjeringen nok ikke flger opp Solheims erkjennelse. De velger nok fortsatt subsidiere norske bnder med kontantoverfringer, stenge fattige land utenfor markedet gjennom skyhye tollavgifter og viderefre den proteksjonistiske linja.

Av en sak pdagbladet.nofremgr det at 210 mrd kroner kastes bort HVERT R i bistandskroner. Norge er en stor bidragsyter i denne potten. Og s har Regjeringen virkelig samvittighet til kalle oss i FrP for uansvarlige fordi vi nsker bruke litt mer av disse pengene til investere i sykehjemsplasser, skolebygg, god infrastruktur og rusbehandling her i Norge?

Ta elevene p alvor

Elevmedbestemmelse er viktig. Vi m vise elevene at deres meninger teller. Slik lrer de seg tidlig ta ansvar!

Vi vet at lreren er den viktigste faktoren for elevenes motivasjon og lring. Da er det viktig at vi har dyktige, engasjerte lrere som faktisk stimulerer elevene til dette. Og da finner jeg det naturlig at elevenes oppfatning om lreren og undervisningen skal telle med i vurderingen.

Dette er jo mye av grunnen til at vi i FrP mener det m vre lrer- og undervisningsevaluering p samtlige ungdoms- og videregende skoler. Elevene m vises tillit til at de faktisk er i stand til vurdere egen lringssituasjon- og utbytte.

P Gjemnes har de, som eneste i landet, tatt med elevene p rd nr nye lrere skal ansettes. De har selvflgelig ikke vetorett og ansettelsesansvar, men fr vre med p prosessen ved intervjuer og gi sine meninger til skoleledelsen. Nr skolen har ftt til en snn lsning s har jeg tillit til at de ogs faktisk lytter til elevenes innspill. Gjemnes er et prakteksempel p elevmedvirkning!

Sats p lrlinger!

Jeg har i flere tidligere innlegg p denne bloggen snakket om lrlinger. Tatt opp hvordan og hvorfor deres muligheter og rettigheter m bedres og styrkes.

Grunnen til at jeg har valgt dedikere flere innlegg til dette temaet er at vi i Fremskrittspartiet mener en god fagutdanning er ndvendig for mte arbeidsmarkedets behov for fremtiden. Vi trenger flere og dyktige fagarbeidere, og for f til dette m vi heve statusen til yrkesfag, styrke kompetansen hos programfaglrerne gjennom en hospiteringsordning, srge for mer relevant teori og praksis i utdanningslpet - og ikke minst srge for nok lrlingeplasser.

Det sistnevnte er en viktig faktor, da en vet at majoriteten av det alt for hye frafallet i VGS er p programfag, og fordi elevene ikke fr mulighet til fullfre utdanningen gjennom to r praksis. Derfor har vi valgt satse betydelige midler i vrt alternative budsjett nettopp p dette forml!

Vi ker lrlingtilskuddet med 250 millioner kroner slik at flere bedrifter vil nske og ha mulighet til ta inn lrlinger. Slike ncentiv er viktig! Samtidig fjerner vi straffeskatten, arbeidsgiveravgiften, for den nette sum av 800 millioner kroner. Dette er ikke penger vi bruker mer enn regjeringen, men omprioriteringer fordi vi mener dette er viktig!

ANB la ut sak om dette, og den er fulgt opp av flere av landets lokal- og regionalaviser i dag http://www.siste.no/jobbmagasinet/article5823212.ece

Tankevekkere om Eskil Pedersens hatske angrep p FrP

Fra DNs leder:

"Hvor langt Pedersen egentlig gikk, er diskutabelt. Det er likevel all grunn for ham og andre til tr ekstremt forsiktig.En implisitt pstand om sammenheng mellom Breiviks handlinger og hatske holdninger i Frp mangler empirisk grunnlag. Hvis Pedersen mener dette, m han vente bli motsagt. I sin innvandrerskepsis er Frp mildere i form og innhold enn nesten alle andre hyrepopulistiske partier i Europa. Skulle det vrt en slik klar sammenheng, burde en Breivik frst ha dukket opp i Italia, Sveits, Nederland eller Danmark."

Fra Aftenposten meninger:

"Samtidig, dette er en kjent vinkling fra AUF, demoniseringen av Frp som fienden. Kristin Clemet spurte presist om nr Pedersen skulle kritisere Islam Net, og andre ytterliggende miljer. Selvsagt er det forskjell p et radikalt studentmilj, og Stortingets nest strste partigruppe, hvilket Pedersen svarte. Men det er ogs relevant ppeke at AUFs politisk korrekte meningspoliti har jeg til gode se utfordre andre enn hyresiden for sine meninger.Inntil videre ser jeg frem til hre Eskil Pedersen rykke ut og be muslimske ledere, foreldre og medier ta ytringsansvar, om mten de omtaler jder og Israel p bidrar til en gryende anti-semittisme blant norsk innvandrerungdom."

Ogs Aftenposten, hvorp de poengeterer den typiske Arbeiderpartiretorikken, nemlig kreve definisjonsmakt p hva som er rett/ansvarlig/hvordan ting er:

"I dagens Aftenposten avslrer Pedersen sine illiberale impulser. For Pedersen hopper for ureflektert mellom kritikk av substansen i FrPs innvandringsskeptiske uttalelser, og dere blotte tilstedevrelse. "Jeg er i min fulle rett til si at Siv Jensen aldri burde ha sagt [at Norge snikislamiseres] fordi det er en virkelighet som etter min mening ikke eksisterer...", skriver han, som om mlestokken for hva andre br si er hva Eskil Pedersen oppfatter som korrekt."

Realkapital fremfor finanskapital

Regjeringen viser gang p gang at de ikke evner skille mellom driftsutgifter og investeringer. Dette viser den pgende finansdebatten til gangs (link til direktesendt fra salen)

Fremskrittspartiet bruker en brkdel mer oljepenger enn regjeringen legger opp til. Det vil ikke si at vi "tapper landet" for penger, men at vi overfrer litt mindre av overskuddet tilbake til oljefondet. Det viktigste er at en ikke kun ser p hvor mye penger som brukes, men hvordan de faktisk brukes!

I vrt budsjett velger vi konvertere mer av oljepengene til realkapital i Norge enn finanskapital i utlandet. Det vil i praksis si at vi bruker mer p investere i gode veier, jernbane, offentlige skolebygg og annen infrastruktur, i stedet for kun investere i utenlandske aksjer. Dette er investeringer vi vil nyte godt at fremover!

Vi har strre ambisjoner enn bare administrere status quo i samfunnet. Vi vil tenke fremover, og gjre prioriteringer som vil generere til hyere inntekt p lengre sikt. Penger brukt p skole og utdanning er ikke penger tapt, det er pengerbrukt til fremtidig inntektservervelse!

Alle landets bedrifter styrer etter to viktige, konomiske prinsipper: langtidsbudsjettering og skille mellom driftsutgifter og investeringer. Da er det merkelig at landets viktigste budsjett kun har ettrig perspektiv,er blottet for forutsigbarhet og ser p krone brukt i utbetaling i form av dagpenger til arbeidsledige p samme mte som krone brukt p god vei eller flere studieplasser.

Snart jul!

Nedtellingen til jul kan snart begynne. rlig talt begynte vel min allerede i mars engang, men snart kan den i alle fall offisielt begynne. Og jeg gleder meg!

Julen er noe av det beste jeg vet. En tid satt av til kos og hygge, god mat og drikke, familie og kjre, fri fra jobb, mas og stress( i alle fall for oss som enn ikke har startet egen familie, men fortsatt fr servert sprstekt ribbe og pinnekjtt av vre foreldre) og en hytid satt av til vise de rundt oss at vi bryr oss.

Noe jeg er tilhenger av er litt utradisjonelle julegaver. Gaver som ikke ndvendigvis er de dyreste og mest fancy, men gaver som gir noe ekstra, noe annerledes.

N m jeg vel i all oppriktighetens navn(det er jo tross alt snart jul) innrmme at deler av dette kanskje stammer fra tidligere r da konomien kunne vre srdeles skral. Dette kombinert med et litt for dominant Onkel Skrue-genhar medfrt at jeg ofte har tydd til kreative lsninger som koster mindre. Mitt frste r i dette sporet var da jeg var 14. Utstyrt med lite lommepenger (ryddet vel ikke rommet godt nok) valgte jeg tilfredsstille forfatterspiren i meg og skrev en "krimroman". Denne trykket jeg opp, bandt sammen og gav til nesten samtlige familiemedlemmer i nr og fjern slekt til jul. Artig minne for dem, billig for meg!

De senere r har jeg opprettholdt tradisjonen. Riktignok ikke med skrive en ny bok hver jul, men gi litt andre typer gaver enn den dyreste klokka eller nyeste teknodingsen(ja, er klar over at jeg virker gammeldags ved bruke det ordet, men jeg har virkelig liten kunnskap p fronten). For to r siden satte jeg i gang en liten "aksjon" internt i mitt lokallag av FrP hvor jeg oppfordret alle til gi seg selv og familiens medlemmer et fadderbarn i julegave. Det vil jeg ogs i r oppfordre flere til gjre! Samtidig gir flere frivillige organisasjoner, som Plan, Kirkens Ndhjelp osv deg mulighet til kjpe mer symbolske gaver: http://www.givemefive.no/

Jeg vet at det nok for mange oppleves som litt tidlig skrive om julen allerede, men siden jeg allerede har gtt i rundt 9 mnd med "Jingle Bells" i hodet, s Disneys julefilmer i sommerferien og allerede har pyntet med juletre, lys, adventsfarger og sjokoladekalender bde hjemme og p kontoret fler jeg det var p sin plass i hvert fall nevne temaet.

Hper flere av dere tar en kikk p de litt mer alternative julegaver i r! En liten sum, en liten ekstragave kan vre med p gjre enorme forskjeller for flere mennesker. Se p julen som en unik mulighet til glede de som trenger det mest!

Kontordag

I dag klokken 10:00 hadde vi frist p inn- og utmeldinger + srmerknader til 5.utkastet til budsjett. Det frte til at det var et trtt tryne med RedBull i hnda og matpakka i sekken som troppet inn p kontoret litt fr syv idag for dobbeltsjekke alt en siste gang. Merkverdig hvordan tall, statistikker og merknader fungerer som en oppkvikker tidlig p morgenen!

Etterp var det oppdatere seg p nyhetsbildet gjennom papiraviser, nettaviser, NTB og ANB (avisenes nyhetsbyr). Sistnevnte hadde en veldig interessant sak i dag p mitt felt. Tok derfor kontakt med ansvarlig journalist, og kommer p med oppflgingssak i morgen tidlig. Skal linke til denne nr den kommer!

Ellers har dagen gtt med p g gjennom mail, administrere noen reiseregninger (sjekk bildet, den bunken er ikke engang halvparten :| ), skrevet leserinnlegg, ringt inn p sak i bladet "I skolen" (krysser fingrene for oppflger her angende hospiteringsordning for faglrere), kontaktet lokalavisen om eventuell budsjettsak som skal opp i Stortinget og arbeidet med st.meld 22 Motivasjon - Mestring - Muligheter. Denne saken er n litt over halvveis i saksarbeidet og nrmer seg siste innspurt. Ser frem til debatten rundt denne meldingen og de politiske tiltakene som blir fremmet i denne sammenheng!

Videre kan jeg jo ogs nevne at jeg arbeider med to ulike representantforslag n. Vil ikke helt avslre hva de handler om enda, men gleder meg til ferdigstille de og fremme de i salen. Dette er gode politiske forslag som jeg vet vil kunne gjre en stor forskjell for svrt mange mennesker i dette landet!

Mte med BIS

I dag har jeg hatt et spennende og informativt mte med to representanter fra BIS, studentforeningen til BI, nemlig fagansvarlig og studentpolitisk talsmann(kvinne).

BI har et svrt godt faglig tilbud over store deler av landet, og er blant f iUH-sektoren som tilbyr utdanninger innen blant annet PR og kommunikasjon, markedsfring, aksjemegler, eiendomsmegler osv. Sledes er skolen et srdeles godt supplement til de offentlige utdanningsinstitusjonene.

Noe av utfordringen for studentene ved BI er skolepengene. Prisen p de ulike linjene varierer, men felles for alle er at de representerer en vesentlig kostnad for de som velger ta utdanningen sin her. Jeg er ikke mot atskoler skal f lov til ta skolepenger, da folk faktisk m f mulighet til investere i sin egen utdanning og fremtid. Men jeg deler BIS sitt syn p deres flgende viktige kampsaker:

1. kt studieln, det m bli slutt p at studenter lever under fattigdomsgrensen.

2. Stipendandelen m kes til 50%

3. Skolepengene skal implementeres i studielnet, og sledes ogs gis grunnlag til omgjring til stipend.

Samtidig synes jeg det er viktig f bukt med fordommene knyttet til BI og deres studenter. Flere er nemlig av den oppfatning av at siden dette er en privat eid skole s er det kun "de rike" som gr der, og at det er studenter med "pappa betaler"-holdning. Dette er faktisk det motsatte av realiteten. En gjennomgang av demografien til studentmassen viste faktisk at studentene ved Blindern i Oslo kom fra familier med hyere "sosial status" og med hyere gjennomsnittsinntekt enn de som gikk p BI. Med dette som bakgrunn kan en faktisk dra det motsatt og kanskje trekke slutningen om at de elevene som gr p BI er av svakere konomisk bakgrunn, men med desto strre vilje til satse p og investere i egen utdanning og fremtid.

En annen oppfatning er at studentene p BI er "faglig drligere" enn de p andre utdanningsinstitusjoner. Dette fordi f av linjene krever et gitt karaktersnitt for komme inn. Dette mener jeg er feil! For ja, de aller fleste kommer inn p 1. ret. Slikblir de gitt en sjanse til st p og vise at de duger. Til gjengjeld er 1.ret p BI veldig tft, det er mange fag en skal sette seg inn i og mestre, strykprosenten er hy og kravene hye for kunne g videre. Sledes m jeg si jeg sttter denne holdningen, der mange fr en sjanse, men m jobbe knallhardt for utnytte seg av denne.

Jeg fikk et svrt godt inntrykk av BIS som studentorganisasjon og de representantene de har i sentralstyret. Ser derfor frem til etvidere samarbeid meddisse, og hper defor fremtiden vil bli flinkere til lobbe inn mot oss Stortingspolitikere.Det er p tide at ogs deres stemme blir hrt under hringer rundt budsjett- eller studentpolitiskerelaterte saker i Stortinget.

Kveldsmte, gjestekommentar og innspill til ny blogg!

Nr jeg er rundt og reiser fr jeg ofte sprsml hvordan en "vanlig dag" ser ut. Jeg finner det ofte vanskelig svare p dette, da det er svrt f dager som er like, bde i struktur, arbeid og saker. Men jeg tenkte bli litt flinkere til ogs blogge om de vanlige dagene, fremfor rent politiske innlegg.

I dag er det en litt lang dag p jobb da det er varslet kveldsmte. Kveldsmte vil si at Stortinget settes til vanlig tid klokken 10:00 og holder p til 16:00. Dersom sakens kart ikke er ferdigbehandlet har vi da pause mellom 4-6 og setter da mtet p nytt igjen klokken 18:00. Men vi har jo nok henge fingrene i s det gjr ingenting!

P dager som dette, hvor jeg er p kontoret hele dagen, blir det mye skriftlig og administrativt arbeid. Srger da for g gjennom og svarer p titalls mailer og invitasjoner, planlegger nye besk fremover til ulike skoler/organisasjoner, eventuelt levere inn reiseregninger og papirarbeid. Samtidig oppdaterer jeg fanpage p facebook og twittrer gjennom hele dagen alt ettersom hva som er i mediene, samt svarer p en del telefonhenvendelser som ramler inn. Har ogs hatt mte i komiteen idag med bde avgivelse av sak og gjennomgang av fremdriftsplaner for de ulike sakene vi har til behandling i komiteen.

Litt mer politisk arbeid er jo ogs blitt gjort, da jeg har skrevet og sendt inn en gjestekommentar til HegnarKvinner hvor jeg har kommentert voldtektsblgen. Innlegget finner du her.Setter pris p om dere nsker klikke inn og lese det, og eventuelt legger igjen en kommentar. Vrt spennende ftt til en god og konstruktiv debatt om de tiltakene jeg skisserer i min kommentar!

Ellers har jeg ogs ftt en liten smugtitt p det som skal bli min nye blogg! Denne bloggportalen skal nemlig legges ned og jeg skal flytte bloggen min over til en privat hjemmeside. Her kommer designen til bli helt annerledes, det blir mer interaktive valg, flere bilder og menyer, videoer og klipp - samt at jeg skal forske skrive flere korte innlegg. Det er jo ikke akkurat en hemmelighet for de som har hrt meg tale eller lest det jeg skriver at jeg har en tendens til finne det utfordrende fatte meg i korthet. "Bedre med litt for mye enn litt for lite" er slagordet her i grden. Dessverre er det ikke alle som deler dette synspunktet nr det kommer til tekster, srlig siden mine nesten utelukkende baserer seg p rent politiske kommentarer til pgende saker i nyhetsbildet. S jeg skal, som jeg skisserte innledningsvis, forske komme med hyppigere og kortere oppdateringer i tillegg til de politiske innleggene, og p den mten hpe at flere nsker dukke innom og bruke tid p bloggen? :)

Vi holder fortsatt p med utformingen av den nye bloggen, s dersom dere har innspill til applikasjoner, funksjoner, menyvalg og liknende, samt kanskje ogs i forhold til det med flere "denne typen blogginnlegg", s kom gjerne med de - det setter jeg stor pris p!

Stopp mobbingen!

De siste to rene har jeg hatt et tett og godt samarbeid med Stopp Mobbingen, en organisasjon som ivaretar ofre for mobbing og deres prrende. Det er trist erkjenne at vi har behov for denne bevegelsen.

Mobbing er et stort problem p skolen, og har vrt et stadig kende problem de siste 6 rene. Halvorsen erklrte kamp mot mobbing da hun tiltrdte som kunnskapsminister for to r siden. Det m vre den mest beskjedne krigen noensinne kjempet.

Opplringsloven er elevenes arbeidsmiljlov. Den er i sin utforming meget bra, og er ment til beskytte alle aspekter i elevenes skolehverdag - inkludert et godt milj uten mobbing. Dessverre hjelper det ikke med gode lover nr ingen flger dem.

Hver dag begs det tusenvis av grove lovbrudd. Tusenvis av barn blir revet i fillebiter av mobbere uten at det fr konsekvenser. Igjen str fortvilte foresatte, mobbere som ikke blir stoppet og elever med mentale arr kanskje for resten av livet.

Vi i Fremskrittspartiet mener det er p hy tid ta tak i dette! Vi m innfre reelle sanksjonsmuligheter for brudd p opplringsloven. Lrerne, skoleledelse og skoleeiere er pliktige til ta tak og bidra til lse opp i mobbekonflikter. Dette ansvaret m de begynne ta p alvor, og sentrale myndigheter m srge for konsekvenser dersom dette ikke tas!

Nei til statlig bestemt leggetid!

Regjeringen er stadig p jakt etter nye mter detaljstyre folks hverdag p.

Det er ikke grenser for regjeringens utrolige kreativitet. Ikke nr det kommer til utforme gode, solide lsninger for et effektivt samfunn, men nr det kommer til finne p nye mter styre folks liv og "valgmuligheter" p. Det vre seg gjennom trille-barnevogn-grupper for menn, tvungen fdselspermisjon, tvungen sidemlsundervisning, og n - fastsettelse av en statlig leggetid.

Bjarne Hkon Hansen var i sin tid svrt positiv til innskrenke skjenketidene til klokken to, ettersom "det er jo da de aller fleste normale mennesker er slitne og vil hjem og legge seg uansett". Han om det.

tvinge samtlige privateide utesteder stoppe alkoholservering klokken 2 er ikke noe som vil fre til mindre brk og vold - heller tvert imot! Kbenhavn har ubegrenset skjenketid, men likevel mindre vold, brk OG overfallsvoldtekter enn Oslo. Hvor er da logikken i at kortere skjenketid vil hjelpe p disse problemene? Dette vitner heller om en ansvarsfraskrivelse. Regjeringen nekter ta inn over seg at ressurssituasjonen til politiet er for drlig, og skylder heller p at folk er ute "for lenge".

Ved innskrenke skjenketidene vil flere vre ute til "makstiden" regjeringen setter, og dermed vil flere dra fra utestedene samtidig. Masse mennesker vil strmme ut av utestedene kl to p natta, noe som frer til lengre ker til taxien hjem, trengsel i gatene og enda lengre kebabk. Dette vil kunne generere mer brk - ikke mindre!

Samtidig vil en slik innskrenking sannsynligvis ke forekomsten av nachspiel. Vi vet at de aller aller fleste voldtektene i dette landet begs hjemme, mellom bekjente/venner og p nachspiel. Dette vil forverre den allerede ikke helt forsvarlige drikkekulturen her til lands (drikke seg mest mulig dritings p vors slik at en slipper kjpe dyr l ute, for s fortsette drikkegildet p nach). Tiden tilbrakt p utested med proffe vakter og sosial kontroll blir mindre, og byttes ut med enda mer smuglersprit/hjemmebrent, flere hjemmefester og mindre kontroll.

Det er sikkert med de beste intensjoner regjeringen nsker statlige leggetider. Men ordtaket "det er tanken som teller" gjelder ikke bestandig i politikken, og den naive formyndermentaliteten regjeringen gang p gang utviser er dessverre en trussel mot utelivet, en radikal inngripen i eiendomsretten og en trussel mot tryggheten til alle som faktisk synes det er litt lreit ta seg en l etter klokken to lrdagsnatta.

Unge talenter

Flere ungdommer opplever at de ikke fr nok utfordringer i skolehverdagen. De fr ikke utviklet sitt fulle potensial. Srlig gjelder dette for arenaer utenfor skolehverdagen, som kunnskap om politikk, samfunn og dannelse.

Da er jeg glad for at vi har et program som Young Ambassadors. Dette er et supplement til den videregende utdanningen, med mnedlige seminarer, besk til viktige bedrifter og organisasjoner, og hver deltaker fr sin egen mentor.

Intensjonen bak programmet er gi engasjerte elever muligheten til bli bedre. Det bidrar til en tidligere modning og bevisstgjring bde politikk, den generelle samfunnsdebatten og p den kulturelle arena.

Vi i Fremskrittspartiet er opptatt av at alle elever faktisk har muligheten til utvikle sine ferdigheter, ogs de faglig sterke! Derfor er vi glade for at slike tilbud finnes, tilbud som drives av lokale og engasjerte ildsjeler, av ungdommer selv og at vi har et nringsliv som sttter dem!

I dag arrangerer de seminar om utdanning og karriereplanlegging, hvor jeg er invitert til holde foredrag. Her skal jeg snakke om mine valg, bde for utdanningen og i mitt arbeidsliv, hvordan veien til min jobb har vrt og hvordan jeg eventuelt ser for meg en karriere videre. Dette gleder jeg meg veldig til. f snakke om en karriere innenfor politikken er interessant i seg selv, men like nyttig for min del blir det mte 20 spente, engasjerte og flinke elever p videregende. Dette blir spennende!

Utveksling for yrkesfag

Nringslivet forteller stadig om viktigheten av og behovet for flere med fagutdanning og praktisk kompetanse. Derfor er det viktig heve statusen til yrkesfagene.

Norge er en del av et internasjonalt konkurransesamfunn, og konkurransen blir stadig hardere. Vi er ikke lenger i konkurranse med nabogrden om dyrke den strste poteten eller med nabobedriften produsere flest lysprer, men i konkurranse om teknologi- og kompetanseutvikling med land som Kina, India, Tyskland og Brasil. For vre med i den stadig kende internasjonale konkurransen, m Norge utvikle posisjonen sin i det internasjonale kunnskapssamfunnet.

En viktig del av dette er innhente internasjonal kompetanse og kunnskap gjennom utveksling. Primrt er dette noe som gjres i forbindelse med bachelor- og masterutdanninger, men ogs flere elever p VG2 studieforberedende velger et r i utlandet.

Men nr norsk nringsliv er stadig mer eksport- og internasjonalrettet, er det ogs viktig at fagarbeiderne fr mulighet til erverve seg internasjonal erfaring.

I dag har vi flere program som gjr det mulig for lrlinger ta deler av fagbrevet i utlandet, blant annet gjennom EUs program for livslang lring, Leonardo da Vinci. Problemet, som blant annet NHO peker p er at regjeringen i sitt budsjett ikke satser p la lrlinger delta her, og at kun halvparten av skerne fr muligheten. Noe av mlet med dette programmet er jo gjre fag- og yrkesopplringen mer attraktiv og relevant. Sett i lys av dagens frafallsproblematikk, srlig i yrkesopplringen, burde jo dette vre noe en valgte satse mer p.

Fremskrittspartiet er opptatt av at elever, bde i yrkesopplringen og i studieforberedende fr muligheten til delta i det internasjonale konkurransesamfunnet og fr muligheten til utenlands uveksling for deler av sitt fagbrev og utdanning. Vi m derfor srge for bedre budsjettrammer slik at flere av skerne kan delta, samtidig som at rdgiverne rundt om i grunnskolene- og i de videregende skoler m gjres oppmerksom p denne muligheten, og srge for informere elevene bedre om tilbudet.

Skolebesk

I morgen skal jeg beske Nordahl Grieg skole i Bergen for snakke med elevene. Hovedtemaet er spiseforstyrrelser, men for meg handler dette om s mye mer.

Forebyggende arbeid er p svrt mange omrder avgjrende for sikre en god folkehelse, bde fysisk og psykisk. Vi i Fremskrittspartiet mener vi m bli flinkere til tenke forebyggende p bde nr det kommer til skole, helse, omsorg og rusbehandling. Bedre forebygging vil fre til store samfunnskonomiske besparelser, men aller viktigst er det at vi vil forbedre og redde menneskeliv.

Dette blir mitt frste foredrag p en skole etter jeg stod frem om spiseforstyrrelser. Det er med delte flelser jeg tenker p dette. Jeg er veldig spent, spent p reaksjonene som kommer, p sprsmlene som blir stilt. Selv om jeg har fortalt historien min en del ganger allerede, er det fortsatt krevende fortelle den. Det krever energi og krefter blottlegge sitt innerste, selv om en har gjort det tidligere.

Samtidig mener jeg dette er viktig. Det er viktig forebygge slike problem og det m en gjre p mange plan. I budsjettet prioriterer vi satse p blant annet skolehelsetjenesten, den er alt for drlig i dag. Gjennom reise rundt p skoler, hper jeg ogs at jeg kan vre med forebygge. Dersom jeg kan hjelpe et enkelt menneske med min historie kan jeg gjerne fortelle den om og om igjen til jeg blir bl.

Jeg vil f frem noen av mytene rundt spiseforstyrrelser. At det for mange ikke handler om kropp, men kontroll, et desperat nske om fle mestring. Jeg vil forske f de med meg p hive "janteloven" ut av samfunnet vrt en gang for alle. Vi SKAL tro vi er noe, det m bli slutt p at vi blir opplrt til ikke synes best om oss selv! Tro bra om andre - OG VG TRO P DEG SELV!

Skal legge ut noen tanker og refleksjoner rundt foredraget i morgen etter jeg har holdt det. Noen innspill til ting jeg br ha med?

Tiltak mot overfallsvoldtekter. N!

I gr var jeg med i Debatten, der overfallsvoldtekter var tema. Oslo er i en tragisk situasjon n, og vi m sette inn tiltak raskt.

Enkelte i panelet kom inn p at vi m drive holdingsarbeid, seksualopplysning og s videre. At Ola, Kari og Ali fr lre sunne holdninger er jeg for. Men det vil ikke f ned antallet overfallsvoldtekter i dag.

For f ned antall overfallsvoldtekter kreves det noen effektive strakstiltak: Flere, og mer synlig politi i gatene. Vi har 126 nyutdannede politistudenter uten jobb. La oss f dem inn i aktiv tjeneste s fort som mulig. Politiet m f mer ressurser, og de m prioritere kampen mot overfallsvoldtekt. Straffene m heves. bli utsatt for en voldtekt er noe av det verste som kan skje et menneske. Da m ogs straffen gjenspeile det. Personer som begr mer enn to voldtekter br f 30 r i fengsel. Med det vi vet om overfallsvoldtekter i dag vil det ogs vre et effektivt tiltak ha id-lse og kriminelle asylskere p lukkede asylmottak.

Jeg vil ikke bo i en by der jeg er redd for g ut p kvelden. N m vi ta byen tilbake, vi m f tryggheten tilbake.

P.S.

Jeg vil nske justisminister Storberget god bedring. Han hadde sykdomsforfall fra Debatten i gr. Hper han snart blir frisk.