hits

november 2011

Dobbeltmoralen lenge leve

"Det er bedre med to moraler enn en" er visst en gjengs tankegang blant regjeringspartiene.

I dagens Dagbladet sier Solheim at bistand må erstattes med næring og handel. Velkommen etter! Endelig ser det ut til at regjeringen har innsett at dens forfeilede og misforståtte symbolpolitikk med høye stat-til-stat overføringer har spilt fallitt.

FrP har i mange år kjørt knallhardt på den samme linja: nei til stat-til-stat overføringer til korrupte regimer og diktatorer, ja til humanitær katastrofehjelp, vaksinasjons- og matprogrammer og nødhjelp, og ikke minst - ja til handel!

Problemet er at regjeringen nok ikke følger opp Solheims erkjennelse. De velger nok fortsatt å subsidiere norske bønder med kontantoverføringer, stenge fattige land utenfor markedet gjennom skyhøye tollavgifter og videreføre den proteksjonistiske linja.

Av en sak på dagbladet.no fremgår det at 210 mrd kroner kastes bort HVERT åR i bistandskroner. Norge er en stor bidragsyter i denne potten. Og så har Regjeringen virkelig samvittighet til å kalle oss i FrP for uansvarlige fordi vi ønsker å bruke litt mer av disse pengene til å investere i sykehjemsplasser, skolebygg, god infrastruktur og rusbehandling her i Norge?

Ta elevene på alvor

Elevmedbestemmelse er viktig. Vi må vise elevene at deres meninger teller. Slik lærer de seg tidlig å ta ansvar!

Vi vet at læreren er den viktigste faktoren for elevenes motivasjon og læring. Da er det viktig at vi har dyktige, engasjerte lærere som faktisk stimulerer elevene til dette. Og da finner jeg det naturlig at elevenes oppfatning om læreren og undervisningen skal telle med i vurderingen.

Dette er jo mye av grunnen til at vi i FrP mener det må være lærer- og undervisningsevaluering på samtlige ungdoms- og videregående skoler. Elevene må vises tillit til at de faktisk er i stand til å vurdere egen læringssituasjon- og utbytte.

På Gjemnes har de, som eneste i landet, tatt med elevene på råd når nye lærere skal ansettes. De har selvfølgelig ikke vetorett og ansettelsesansvar, men får være med på prosessen ved intervjuer og gi sine meninger til skoleledelsen. Når skolen har fått til en sånn løsning så har jeg tillit til at de også faktisk lytter til elevenes innspill. Gjemnes er et prakteksempel på elevmedvirkning!

Sats på lærlinger!

Jeg har i flere tidligere innlegg på denne bloggen snakket om lærlinger. Tatt opp hvordan og hvorfor deres muligheter og rettigheter må bedres og styrkes.

Grunnen til at jeg har valgt å dedikere flere innlegg til dette temaet er at vi i Fremskrittspartiet mener en god fagutdanning er nødvendig for å møte arbeidsmarkedets behov for fremtiden. Vi trenger flere og dyktige fagarbeidere, og for å få til dette må vi heve statusen til yrkesfag, styrke kompetansen hos programfaglærerne gjennom en hospiteringsordning, sørge for mer relevant teori og praksis i utdanningsløpet - og ikke minst sørge for nok lærlingeplasser.

Det sistnevnte er en viktig faktor, da en vet at majoriteten av det alt for høye frafallet i VGS er på programfag, og fordi elevene ikke får mulighet til å fullføre utdanningen gjennom to år praksis. Derfor har vi valgt å satse betydelige midler i vårt alternative budsjett nettopp på dette formål!

Vi øker lærlingtilskuddet med 250 millioner kroner slik at flere bedrifter vil ønske og ha mulighet til å ta inn lærlinger. Slike ncentiv er viktig! Samtidig fjerner vi straffeskatten, arbeidsgiveravgiften, for den nette sum av 800 millioner kroner. Dette er ikke penger vi bruker mer enn regjeringen, men omprioriteringer fordi vi mener dette er viktig!

ANB la ut sak om dette, og den er fulgt opp av flere av landets lokal- og regionalaviser i dag http://www.siste.no/jobbmagasinet/article5823212.ece

Tankevekkere om Eskil Pedersens hatske angrep på FrP

Fra DNs leder:

"Hvor langt Pedersen egentlig gikk, er diskutabelt. Det er likevel all grunn for ham og andre til å trå ekstremt forsiktig.En implisitt påstand om sammenheng mellom Breiviks handlinger og «hatske holdninger» i Frp mangler empirisk grunnlag. Hvis Pedersen mener dette, må han vente å bli motsagt. I sin innvandrerskepsis er Frp mildere i form og innhold enn nesten alle andre høyrepopulistiske partier i Europa. Skulle det vært en slik klar sammenheng, burde en Breivik først ha dukket opp i Italia, Sveits, Nederland eller Danmark."

Fra Aftenposten meninger:

"Samtidig, dette er en kjent vinkling fra AUF, demoniseringen av Frp som fienden. Kristin Clemet spurte presist om når Pedersen skulle kritisere Islam Net, og andre ytterliggående miljøer. Selvsagt er det forskjell på et radikalt studentmiljø, og Stortingets nest største partigruppe, hvilket Pedersen svarte. Men det er også relevant å påpeke at AUFs politisk korrekte meningspoliti har jeg til gode å se utfordre andre enn høyresiden for sine meninger. Inntil videre ser jeg frem til å høre Eskil Pedersen rykke ut og be muslimske ledere, foreldre og medier ta ytringsansvar, om måten de omtaler jøder og Israel på bidrar til en gryende anti-semittisme blant norsk innvandrerungdom."

Også Aftenposten, hvorpå de poengeterer den typiske Arbeiderpartiretorikken, nemlig å kreve definisjonsmakt på hva som er rett/ansvarlig/hvordan ting er:

"I dagens Aftenposten avslører Pedersen sine illiberale impulser. For Pedersen hopper for ureflektert mellom kritikk av substansen i FrPs innvandringsskeptiske uttalelser, og dere blotte tilstedeværelse. "Jeg er i min fulle rett til å si at Siv Jensen aldri burde ha sagt [at Norge snikislamiseres] fordi det er en virkelighet som etter min mening ikke eksisterer...", skriver han, som om målestokken for hva andre bør si er hva Eskil Pedersen oppfatter som korrekt."

Realkapital fremfor finanskapital

Regjeringen viser gang på gang at de ikke evner å skille mellom driftsutgifter og investeringer. Dette viser den pågående finansdebatten til gangs (link til direktesendt fra salen)

Fremskrittspartiet bruker en brøkdel mer oljepenger enn regjeringen legger opp til. Det vil ikke si at vi "tapper landet" for penger, men at vi overfører litt mindre av overskuddet tilbake til oljefondet. Det viktigste er at en ikke kun ser på hvor mye penger som brukes, men hvordan de faktisk brukes!

I vårt budsjett velger vi å konvertere mer av oljepengene til realkapital i Norge enn finanskapital i utlandet. Det vil i praksis si at vi bruker mer på å investere i gode veier, jernbane, offentlige skolebygg og annen infrastruktur, i stedet for å kun investere i utenlandske aksjer. Dette er investeringer vi vil nyte godt at fremover!

Vi har større ambisjoner enn bare å administrere status quo i samfunnet. Vi vil tenke fremover, og gjøre prioriteringer som vil generere til høyere inntekt på lengre sikt. Penger brukt på skole og utdanning er ikke penger tapt, det er penger brukt til fremtidig inntektservervelse!

Alle landets bedrifter styrer etter to viktige, økonomiske prinsipper: langtidsbudsjettering og skille mellom driftsutgifter og investeringer. Da er det merkelig at landets viktigste budsjett kun har ettårig perspektiv, er blottet for forutsigbarhet og ser på krone brukt i utbetaling i form av dagpenger til arbeidsledige på samme måte som krone brukt på god vei eller flere studieplasser.

Snart jul!

Nedtellingen til jul kan snart begynne. ærlig talt begynte vel min allerede i mars engang, men snart kan den i alle fall offisielt begynne. Og jeg gleder meg!

Julen er noe av det beste jeg vet. En tid satt av til kos og hygge, god mat og drikke, familie og kjære, fri fra jobb, mas og stress( i alle fall for oss som ennå ikke har startet egen familie, men fortsatt får servert sprøstekt ribbe og pinnekjøtt av våre foreldre) og en høytid satt av til å vise de rundt oss at vi bryr oss.

Noe jeg er tilhenger av er litt utradisjonelle julegaver. Gaver som ikke nødvendigvis er de dyreste og mest fancy, men gaver som gir noe ekstra, noe annerledes.

Nå må jeg vel i all oppriktighetens navn(det er jo tross alt snart jul) innrømme at deler av dette kanskje stammer fra tidligere år da økonomien kunne være særdeles skral. Dette kombinert med et litt for dominant Onkel Skrue-gen har medført at jeg ofte har tydd til kreative løsninger som koster mindre. Mitt første år i dette sporet var da jeg var 14. Utstyrt med lite lommepenger (ryddet vel ikke rommet godt nok) valgte jeg å tilfredsstille forfatterspiren i meg og skrev en "krimroman". Denne trykket jeg opp, bandt sammen og gav til nesten samtlige familiemedlemmer i nær og fjern slekt til jul. Artig minne for dem, billig for meg!

De senere år har jeg opprettholdt tradisjonen. Riktignok ikke med å skrive en ny bok hver jul, men å gi litt andre typer gaver enn den dyreste klokka eller nyeste teknodingsen(ja, er klar over at jeg virker gammeldags ved å bruke det ordet, men jeg har virkelig liten kunnskap på fronten). For to år siden satte jeg i gang en liten "aksjon" internt i mitt lokallag av FrP hvor jeg oppfordret alle til å gi seg selv og familiens medlemmer et fadderbarn i julegave. Det vil jeg også i år oppfordre flere til å gjøre! Samtidig gir flere frivillige organisasjoner, som Plan, Kirkens Nødhjelp osv deg mulighet til å kjøpe mer symbolske gaver: http://www.givemefive.no/

 

Jeg vet at det nok for mange oppleves som litt tidlig å skrive om julen allerede, men siden jeg allerede har gått i rundt 9 mnd med "Jingle Bells" i hodet, så Disneys julefilmer i sommerferien og allerede har pyntet med juletre, lys, adventsfarger og sjokoladekalender både hjemme og på kontoret føler jeg det var på sin plass å i hvert fall nevne temaet.

 

Håper flere av dere tar en kikk på de litt mer alternative julegaver i år! En liten sum, en liten ekstragave kan være med på å gjøre enorme forskjeller for flere mennesker. Se på julen som en unik mulighet til å glede de som trenger det mest!

Kontordag

I dag klokken 10:00 hadde vi frist på inn- og utmeldinger + særmerknader til 5.utkastet til budsjett. Det førte til at det var et trøtt tryne med RedBull i hånda og matpakka i sekken som troppet inn på kontoret litt før syv idag for å dobbeltsjekke alt en siste gang. Merkverdig hvordan tall, statistikker og merknader fungerer som en oppkvikker tidlig på morgenen!

Etterpå var det å oppdatere seg på nyhetsbildet gjennom papiraviser, nettaviser, NTB og ANB (avisenes nyhetsbyrå). Sistnevnte hadde en veldig interessant sak i dag på mitt felt. Tok derfor kontakt med ansvarlig journalist, og kommer på med oppfølgingssak i morgen tidlig. Skal linke til denne når den kommer!

Ellers har dagen gått med på å gå gjennom mail, administrere noen reiseregninger (sjekk bildet, den bunken er ikke engang halvparten :| ), skrevet leserinnlegg, ringt inn på sak i bladet "I skolen" (krysser fingrene for oppfølger her angående hospiteringsordning for faglærere), kontaktet lokalavisen om eventuell budsjettsak som skal opp i Stortinget og arbeidet med st.meld 22 Motivasjon - Mestring - Muligheter. Denne saken er nå litt over halvveis i saksarbeidet og nærmer seg siste innspurt. Ser frem til debatten rundt denne meldingen og de politiske tiltakene som blir fremmet i denne sammenheng!

 

Videre kan jeg jo også nevne at jeg arbeider med to ulike representantforslag nå. Vil ikke helt avsløre hva de handler om enda, men gleder meg til å ferdigstille de og fremme de i salen. Dette er gode politiske forslag som jeg vet vil kunne gjøre en stor forskjell for svært mange mennesker i dette landet!

Møte med BIS

I dag har jeg hatt et spennende og informativt møte med to representanter fra BIS, studentforeningen til BI, nemlig fagansvarlig og studentpolitisk talsmann(kvinne).

BI har et svært godt faglig tilbud over store deler av landet, og er blant få i UH-sektoren som tilbyr utdanninger innen blant annet PR og kommunikasjon, markedsføring, aksjemegler, eiendomsmegler osv. Således er skolen et særdeles godt supplement til de offentlige utdanningsinstitusjonene.

Noe av utfordringen for studentene ved BI er skolepengene. Prisen på de ulike linjene varierer, men felles for alle er at de representerer en vesentlig kostnad for de som velger å ta utdanningen sin her. Jeg er ikke mot at skoler skal få lov til å ta skolepenger, da folk faktisk må få mulighet til å investere i sin egen utdanning og fremtid. Men jeg deler BIS sitt syn på deres følgende viktige kampsaker:

1. økt studielån, det må bli slutt på at studenter lever under fattigdomsgrensen.

2. Stipendandelen må økes til 50%

3. Skolepengene skal implementeres i studielånet, og således også gis grunnlag til omgjøring til stipend.

Samtidig synes jeg det er viktig å få bukt med fordommene knyttet til BI og deres studenter. Flere er nemlig av den oppfatning av at siden dette er en privat eid skole så er det kun "de rike" som går der, og at det er studenter med "pappa betaler"-holdning. Dette er faktisk det motsatte av realiteten. En gjennomgang av demografien til studentmassen viste faktisk at studentene ved Blindern i Oslo kom fra familier med høyere "sosial status" og med høyere gjennomsnittsinntekt enn de som gikk på BI. Med dette som bakgrunn kan en faktisk dra det motsatt og kanskje trekke slutningen om at de elevene som går på BI er av svakere økonomisk bakgrunn, men med desto større vilje til å satse på og investere i egen utdanning og fremtid.

En annen oppfatning er at studentene på BI er "faglig dårligere" enn de på andre utdanningsinstitusjoner. Dette fordi få av linjene krever et gitt karaktersnitt for å komme inn. Dette mener jeg er feil!  For ja, de aller fleste kommer inn på 1. året. Slik blir de gitt en sjanse til å stå på og vise at de duger. Til gjengjeld er 1.året på BI veldig tøft, det er mange fag en skal sette seg inn i og mestre, strykprosenten er høy og kravene høye for å kunne gå videre. Således må jeg si jeg støtter denne holdningen, der mange får en sjanse, men må jobbe knallhardt for å utnytte seg av denne.

Jeg fikk et svært godt inntrykk av BIS som studentorganisasjon og de representantene de har i sentralstyret. Ser derfor frem til et videre samarbeid med disse, og håper de for fremtiden vil bli flinkere til å lobbe inn mot oss Stortingspolitikere. Det er på tide at også deres stemme blir hørt under høringer rundt budsjett- eller studentpolitiskerelaterte saker i Stortinget.

Kveldsmøte, gjestekommentar og innspill til ny blogg!

Når jeg er rundt og reiser får jeg ofte spørsmål hvordan en "vanlig dag" ser ut. Jeg finner det ofte vanskelig å svare på dette, da det er svært få dager som er like, både i struktur, arbeid og saker. Men jeg tenkte å bli litt flinkere til å også blogge om de vanlige dagene, fremfor rent politiske innlegg.

I dag er det en litt lang dag på jobb da det er varslet kveldsmøte. Kveldsmøte vil si at Stortinget settes til vanlig tid klokken 10:00 og holder på til 16:00. Dersom sakens kart ikke er ferdigbehandlet har vi da pause mellom 4-6 og setter da møtet på nytt igjen klokken 18:00. Men vi har jo nok å henge fingrene i så det gjør ingenting!

På dager som dette, hvor jeg er på kontoret hele dagen, blir det mye skriftlig og administrativt arbeid. Sørger da for å gå gjennom og svarer på titalls mailer og invitasjoner, planlegger nye besøk fremover til ulike skoler/organisasjoner, eventuelt levere inn reiseregninger og papirarbeid. Samtidig oppdaterer jeg fanpage på facebook og twittrer gjennom hele dagen alt ettersom hva som er i mediene, samt svarer på en del telefonhenvendelser som ramler inn. Har også  hatt møte i komiteen idag med både avgivelse av sak og gjennomgang av fremdriftsplaner for de ulike sakene vi har til behandling i komiteen.

 

Litt mer politisk arbeid er jo også blitt gjort, da jeg har skrevet og sendt inn en gjestekommentar til HegnarKvinner hvor jeg har kommentert voldtektsbølgen. Innlegget finner du her. Setter pris på om dere ønsker å klikke inn og lese det, og eventuelt legger igjen en kommentar. Vært spennende å fått til en god og konstruktiv debatt om de tiltakene jeg skisserer i min kommentar!

Ellers har jeg også fått en liten smugtitt på det som skal bli min nye blogg! Denne bloggportalen skal nemlig legges ned og jeg skal flytte bloggen min over til en privat hjemmeside. Her kommer designen til å bli helt annerledes, det blir mer interaktive valg, flere bilder og menyer, videoer og klipp - samt at jeg skal forsøke å skrive flere korte innlegg. Det er jo ikke akkurat en hemmelighet for de som har hørt meg tale eller lest det jeg skriver at jeg har en tendens til å finne det utfordrende å fatte meg i korthet. "Bedre med litt for mye enn litt for lite" er slagordet her i gården. Dessverre er det ikke alle som deler dette synspunktet når det kommer til tekster, særlig siden mine nesten utelukkende baserer seg på rent politiske kommentarer til pågående saker i nyhetsbildet. Så jeg skal, som jeg skisserte innledningsvis, forsøke å komme med hyppigere og kortere oppdateringer i tillegg til de politiske innleggene, og på den måten håpe at flere ønsker å dukke innom og bruke tid på bloggen? :)

 

Vi holder fortsatt på med utformingen av den nye bloggen, så dersom dere har innspill til applikasjoner, funksjoner, menyvalg og liknende, samt kanskje også i forhold til det med flere "denne typen blogginnlegg", så kom gjerne med de - det setter jeg stor pris på!

Stopp mobbingen!

De siste to årene har jeg hatt et tett og godt samarbeid med Stopp Mobbingen, en organisasjon som ivaretar ofre for mobbing og deres pårørende. Det er trist å erkjenne at vi har behov for denne bevegelsen.

Mobbing er et stort problem på skolen, og har vært et stadig økende problem de siste 6 årene. Halvorsen erklærte kamp mot mobbing da hun tiltrådte som kunnskapsminister for to år siden. Det må være den mest beskjedne krigen noensinne kjempet.

Opplæringsloven er elevenes arbeidsmiljølov. Den er i sin utforming meget bra, og er ment til å beskytte alle aspekter i elevenes skolehverdag - inkludert et godt miljø uten mobbing. Dessverre hjelper det ikke med gode lover når ingen følger dem.

Hver dag begås det tusenvis av grove lovbrudd. Tusenvis av barn blir revet i fillebiter av mobbere uten at det får konsekvenser. Igjen står fortvilte foresatte, mobbere som ikke blir stoppet og elever med mentale arr kanskje for resten av livet.

Vi i Fremskrittspartiet mener det er på høy tid å ta tak i dette! Vi må innføre reelle sanksjonsmuligheter for brudd på opplæringsloven. Lærerne, skoleledelse og skoleeiere er pliktige til å ta tak og bidra til å løse opp i mobbekonflikter. Dette ansvaret må de begynne å ta på alvor, og sentrale myndigheter må sørge for konsekvenser dersom dette ikke tas!

Nei til statlig bestemt leggetid!

Regjeringen er stadig på jakt etter nye måter å detaljstyre folks hverdag på.

Det er ikke grenser for regjeringens utrolige kreativitet. Ikke når det kommer til å utforme gode, solide løsninger for et effektivt samfunn, men når det kommer til å finne på nye måter å styre folks liv og "valgmuligheter" på. Det være seg gjennom trille-barnevogn-grupper for menn, tvungen fødselspermisjon, tvungen sidemålsundervisning, og nå - fastsettelse av en statlig leggetid.

Bjarne Håkon Hansen var i sin tid svært positiv til å innskrenke skjenketidene til klokken to, ettersom "det er jo da de aller fleste normale mennesker er slitne og vil hjem og legge seg uansett". Han om det.

 å tvinge samtlige privateide utesteder å stoppe alkoholservering klokken 2 er ikke noe som vil føre til mindre bråk og vold - heller tvert imot! København har ubegrenset skjenketid, men likevel mindre vold, bråk OG overfallsvoldtekter enn Oslo. Hvor er da logikken i at kortere skjenketid vil hjelpe på disse problemene? Dette vitner heller om en ansvarsfraskrivelse. Regjeringen nekter å ta inn over seg at ressurssituasjonen til politiet er for dårlig, og skylder heller på at folk er ute "for lenge".

Ved å innskrenke skjenketidene vil flere være ute til "makstiden" regjeringen setter, og dermed vil flere dra fra utestedene samtidig. Masse mennesker vil strømme ut av utestedene kl to på natta, noe som fører til lengre køer til taxien hjem, trengsel i gatene og enda lengre kebabkø. Dette vil kunne generere mer bråk - ikke mindre!

Samtidig vil en slik innskrenking sannsynligvis øke forekomsten av nachspiel. Vi vet at de aller aller fleste voldtektene i dette landet begås hjemme, mellom bekjente/venner og på nachspiel. Dette vil forverre den allerede ikke helt forsvarlige drikkekulturen her til lands (drikke seg mest mulig dritings på vors slik at en slipper å kjøpe dyr øl ute, for så å fortsette drikkegildet på nach). Tiden tilbrakt på utested med proffe vakter og sosial kontroll blir mindre, og byttes ut med enda mer smuglersprit/hjemmebrent, flere hjemmefester og mindre kontroll.

Det er sikkert med de beste intensjoner regjeringen ønsker statlige leggetider. Men ordtaket "det er tanken som teller" gjelder ikke bestandig i politikken, og den naive formyndermentaliteten regjeringen gang på gang utviser er dessverre en trussel mot utelivet, en radikal inngripen i eiendomsretten og en trussel mot tryggheten til alle som faktisk synes det er litt ålreit å ta seg en øl etter klokken to lørdagsnatta.

Unge talenter

Flere ungdommer opplever at de ikke får nok utfordringer i skolehverdagen. De får ikke utviklet sitt fulle potensial. Særlig gjelder dette for arenaer utenfor skolehverdagen, som kunnskap om politikk, samfunn og dannelse.

Da er jeg glad for at vi har et program som Young Ambassadors. Dette er et supplement til den videregående utdanningen, med månedlige seminarer, besøk til viktige bedrifter og organisasjoner, og hver deltaker får sin egen mentor.

Intensjonen bak programmet er å gi engasjerte elever muligheten til å bli bedre. Det bidrar til en tidligere modning og bevisstgjøring både politikk, den generelle samfunnsdebatten og på den kulturelle arena.

Vi i Fremskrittspartiet er opptatt av at alle elever faktisk har muligheten til å utvikle sine ferdigheter, også de faglig sterke! Derfor er vi glade for at slike tilbud finnes, tilbud som drives av lokale og engasjerte ildsjeler, av ungdommer selv og at vi har et næringsliv som støtter dem!

I dag arrangerer de seminar om utdanning og karriereplanlegging, hvor jeg er invitert til å holde foredrag. Her skal jeg snakke om mine valg, både for utdanningen og i mitt arbeidsliv, hvordan veien til min jobb har vært og hvordan jeg eventuelt ser for meg en karriere videre. Dette gleder jeg meg veldig til. å få snakke om en karriere innenfor politikken er interessant i seg selv, men like nyttig for min del blir det å møte 20 spente, engasjerte og flinke elever på videregående. Dette blir spennende!

Utveksling for yrkesfag

Næringslivet forteller stadig om viktigheten av og behovet for flere med fagutdanning og praktisk kompetanse. Derfor er det viktig å heve statusen til yrkesfagene.

 Norge er en del av et internasjonalt konkurransesamfunn, og konkurransen blir stadig hardere. Vi er ikke lenger i konkurranse med nabogården om å dyrke den største poteten eller med nabobedriften å produsere flest lyspærer, men i konkurranse om teknologi- og kompetanseutvikling med land som Kina, India, Tyskland og Brasil. For å være med i den stadig økende internasjonale konkurransen, må Norge utvikle posisjonen sin i det internasjonale kunnskapssamfunnet.

 En viktig del av dette er å innhente internasjonal kompetanse og kunnskap gjennom utveksling. Primært er dette noe som gjøres i forbindelse med bachelor- og masterutdanninger, men også flere elever på VG2 studieforberedende velger et år i utlandet.

 Men når norsk  næringsliv er stadig mer eksport- og internasjonalrettet, er det også viktig at fagarbeiderne får mulighet til å erverve seg internasjonal erfaring.

 I dag har vi flere program som gjør det mulig for lærlinger å ta deler av fagbrevet i utlandet, blant annet gjennom EUs program for livslang læring, Leonardo da Vinci . Problemet, som blant annet NHO peker på er at regjeringen i sitt budsjett ikke satser på å la lærlinger delta her, og at kun halvparten av søkerne får muligheten. Noe av målet med dette programmet er jo å gjøre fag- og yrkesopplæringen mer attraktiv og relevant. Sett i lys av dagens frafallsproblematikk, særlig i yrkesopplæringen, burde jo dette være noe en valgte å satse mer på.

 Fremskrittspartiet er opptatt av at elever, både i yrkesopplæringen og i studieforberedende får muligheten til å delta i det internasjonale konkurransesamfunnet og får muligheten til utenlands uveksling for deler av sitt fagbrev og utdanning. Vi må derfor sørge for bedre budsjettrammer slik at flere av søkerne kan delta, samtidig som at rådgiverne rundt om i grunnskolene- og i de videregående skoler må gjøres oppmerksom på denne muligheten, og sørge for å informere elevene bedre om tilbudet.

Skolebesøk

I morgen skal jeg besøke Nordahl Grieg skole i Bergen for å snakke med elevene. Hovedtemaet er spiseforstyrrelser, men for meg handler dette om så mye mer.

 Forebyggende arbeid er på svært mange områder avgjørende for å sikre en god folkehelse, både fysisk og psykisk. Vi i Fremskrittspartiet mener vi må bli flinkere til å tenke forebyggende på både når det kommer til skole, helse, omsorg og rusbehandling. Bedre forebygging vil føre til store samfunnsøkonomiske besparelser, men aller viktigst er det at vi vil forbedre og redde menneskeliv.

 Dette blir mitt første foredrag på en skole etter jeg stod frem om spiseforstyrrelser. Det er med delte følelser jeg tenker på dette. Jeg er veldig spent, spent på reaksjonene som kommer, på spørsmålene som blir stilt. Selv om jeg har fortalt historien min en del ganger allerede, er det fortsatt krevende å fortelle den. Det krever energi og krefter å blottlegge sitt innerste, selv om en har gjort det tidligere.

 Samtidig mener jeg dette er viktig. Det er viktig å forebygge slike problem og det må en gjøre på mange plan. I budsjettet prioriterer vi å satse på blant annet skolehelsetjenesten, den er alt for dårlig i dag. Gjennom å reise rundt på skoler, håper jeg også at jeg kan være med å forebygge. Dersom jeg kan hjelpe et enkelt menneske med min historie kan jeg gjerne fortelle den om og om igjen til jeg blir blå.

 Jeg vil få frem noen av mytene rundt spiseforstyrrelser. At det for mange ikke handler om kropp, men kontroll, et desperat ønske om å føle mestring. Jeg vil forsøke få de med meg på å hive "janteloven" ut av samfunnet vårt en gang for alle. Vi SKAL tro vi er noe, det må bli slutt på at vi blir opplært til å ikke synes best om oss selv! Tro bra om andre - OG VåG å TRO På DEG SELV!

 Skal legge ut noen tanker og refleksjoner rundt foredraget i morgen etter jeg har holdt det. Noen innspill til ting jeg bør ha med?

Tiltak mot overfallsvoldtekter. Nå!

I går var jeg med i Debatten, der overfallsvoldtekter var tema. Oslo er i en tragisk situasjon nå, og vi må sette inn tiltak raskt.

Enkelte i panelet kom inn på at vi må drive holdingsarbeid, seksualopplysning og så videre. At Ola, Kari og Ali får lære sunne holdninger er jeg for. Men det vil ikke få ned antallet overfallsvoldtekter i dag.

For å få ned antall overfallsvoldtekter kreves det noen effektive strakstiltak: Flere, og mer synlig politi i gatene. Vi har 126 nyutdannede politistudenter uten jobb. La oss få dem inn i aktiv tjeneste så fort som mulig. Politiet må få mer ressurser, og de må prioritere kampen mot overfallsvoldtekt. Straffene må heves. å bli utsatt for en voldtekt er noe av det verste som kan skje et menneske. Da må også straffen gjenspeile det. Personer som begår mer enn to voldtekter bør få 30 år i fengsel. Med det vi vet om overfallsvoldtekter i dag vil det også være et effektivt tiltak å ha id-løse og kriminelle asylsøkere på lukkede asylmottak.

Jeg vil ikke bo i en by der jeg er redd for å gå ut på kvelden. Nå må vi ta byen tilbake, vi må få tryggheten tilbake.

P.S.

Jeg vil ønske justisminister Storberget god bedring. Han hadde sykdomsforfall fra Debatten i går. Håper han snart blir frisk.