hits

november 2010

- Barn får ikke nok utfordringer

Alle trenger noe å strekke seg etter. Et mål, et krav, en forventning. Enten den stilt av oss selv eller andre. For å prestere og arbeide for å bli bedre trenger en incentiver og oppmuntring. Da er det skremmende at 25% av norske elever ikke får dette i skolen.

 Jeg har postet flere innlegg tidligere(se linker nederst)  om den dominerende "jantelovkulturen" i skolen, og hvordan denne er til hinder for elevenes utvikling. Både for de faglig sterke og de med større utfordringer i enkelte fag. Vi i Fremskrittspartiet er opptatt av å heve kvaliteten i skolen, både ved å heve de svakeste og de sterke. Som det en gang ble sagt: "Det er en pedagogisk villfarelse å tro at enere skaper tapere".

 

Det er presserende at vi blir kvitt denne likhetstankegangen i skolen en gang for alle. Vi er ikke like - vi er unike, og nå er det virkelig på tide at dette blir gjengs tankegang også i skoleverket. Alle elever må føle at de blir stilt krav til, alle skal de få mulighet til å nå sitt potensiale.

http://metteh.vgb.no/2010/11/02/lov-a-v%c3%a6re-flink-i-matte-ogsa/

http://metteh.vgb.no/2010/02/24/lov-a-lykkes/

Objektiv karaktersetting

Karakterene skal gjenspeile elevenes faktiske kunnskap og kompetanse innenfor hvert enkelt fag. Da er det viktig at karaktersettingen gjøres på et mest mulig objektiv og lik måte over hele landet.

Aftenposten kunne idag melde at flere politikere mener innsats bør telle med i karaktergivningen. Dette mener vi i Fremskrittspartiet blir feil. For hva er egentlig god innsats? Det er vanskelig å utforme nasjonale retningslinjer for hvilke indikatorer som skal inngå i en slik skjønnsmessig og subjektiv vurdering av den enkelte elevs innsats. Dermed vil en få en situasjon hvor praksisen vil variere og grunnlaget for karaktersettingen være ulik for elevene.

Samtidig er det viktig med elevenes ansvar for egen læring. Vi lærer alle på ulike måter, det være seg å aktivisere seg gjennom debatter i timen, følge med på undervisningen, studiegrupper ved siden av eller å lese på egenhånd. Det viktigste er dermed ikke hvor "synlig aktiv eller innsats" eleven har i timen, men at en faktisk tilegner seg stoffet.

Videre er dette viktig i en fremtidig jobbsøkingsprosess. En arbeidsgiver er interessert i at arbeidstakeren faktisk kan faget sitt. Tenk en situasjon hvor en elev egentlig er dårlig i matte, men har god innsats i faget kan læreren velge å gi eleven en 5er "på grunn av at er jo engasjert i timen". Dersom denne eleves egentlige kunnskap i faget egentlig står til en 2er blir dette å lure en eventuell arbeidsgiver/studiested for høyere utdanning da det viktigste her er at en faktisk kan den kunnskapen en skal kunne i faget. Det nytter ikke å studere til ingeniør med dårlige mattekunnskaper fordi en hadde "god muntlig innsats" i mattetimene.

Vi i Fremskrittspartiet er opptatt av at elevene skal bli vurdert på likt grunnlag. Karakterene skal settes slik at de gjenspeiler ens faktiske kunnskap og kompetanse i det aktuelle faget. å åpne for en subjektiv vurdering av hver enkelt elevs "innsats", som det sikkert er uenighet mellom lærerne om hva er, er feil vei å gå.

Skaff dere et liv!

Det florerer av feiginger, bedrevitere og mennesker med psykopatiske trekk på internett. Dette er noe flere bloggere har fått kjenne på kroppen.

Nettmobbing er et stadig økende problem, og flere av landets mest profilerte bloggere blir daglig utsatt for stygge, nedlatende kommentarer og regelrett persontrakassering. Det er rett og slett ikke måte på hvor tøff i trynet enkelte mennesker tillater seg å være der de sitter godt plantet bak pc-skjermen og et anonymt nick.

Jeg mener at når jeg selv stikker huet ut med politiske forslag, ideer og meninger så får jeg tåle ros og ris, kritikk og kommentarer - det skulle da bare mangle! Men når bloggere ned i 12-13-års alderen får nedlatende kommentarer om utseende, kropp, intelligens og så videre kjenner jeg harmen i meg våkne.

Samtidig reiser det seg et spørsmål i meg - hvem er egentlig disse menneskene? Hvem er disse personene som finner det meningsfullt å bruke tiden sin på å slenge dritt om andre? For meg vitner denne aktiviteten mer om personens totale mangel på et vanlig liv enn noe annet.

Jeg håper alle dere bloggere, det være seg blogger som Voe, Lars Tangen, fotballfrue, Tone, UlrikkeLunds og så videre, hever dere over disse kommentarene og ser det slik jeg ser det - dere har et liv. Dette i motsetning til nettmobberne, som kun lever for å rakke ned på andre.

Læreren er viktigst!

Læreren er den aller viktigste faktoren for elevenes læring og engasjement. Da har vi ikke råd til å ha underkvalifisert personell!

Vi i FrP er opptatt av å gjenreise lærerens status og autoritet - både i og utenfor klasserommet. Da er det viktig å gi lærerne den faglige ballasten de trenger for å kunne gjøre jobben sin ordentlig. Lærere som er trygge på faget sitt formidler kunnskapen med større selvtillit og gir ofte mer av seg selv i undervisningen. Dette gjør igjen at elevene får større respekt for læreren. FrP vil ha lærere som brenner for faget sitt!

Derfor vil vi ha på plass en 5-årig lærerutdanning hvor lærerne får tid til større faglig fordypning. Dette vil sikre elevene lærere som både har mer kunnskap og som er tryggere i undervisningssituasjonen.  Høyere krav til lærerens faglige kompetanse er nødvendig om vi skal heve statusen til læreryrkene - og nivået på norske elever.

http://www.frp.no/-+Rene+bingospillet+med+elever.d25-Tw7bS0r.ips

Mer praksis nå!

Enkelte politiske partier snakker om mer praksis inn i skolen for de teorisvake elevene. Vi i Fremskrittspartiet ønsker mer praktiske fag fordi praktiske fag er viktig.

Debatten rundt utdanning i Norge dreier seg i all hovedsak om forebygging av frafall, og en av løsningene det er bred politisk enighet om er å innføre flere praktiske fag i ungdomsskolen. Riktignok ønsker Regjeringen bare en prøveordning for enkelte utvalgte skoler (vi mener den bør innføres permanent for alle), men de er i alle fall på rett spor.

Problemet er at regjeringspartiene ofte snakker "nedlatende" om de praktiske fagene. De opphøyer den teoretiske kompetansen som den aller viktigste, mens de "teorisvake" elevene skal få tilbud om praktiske fag. Dette er en helt feil tilnærming!

Jeg mener praktisk kompetanse er like verdifull som teoretisk kompetanse, og de praktiske og utøvende fagenes egenverdi og viktighet må gjenreises!

Skolebesøk

Engasjement inspirerer. å reise rundt på skoler og besøke elever er en enorm energiinnsprøyting for meg, og gir meg verdifulle innspill, synspunkter og nye ideer!

I dag har jeg besøkt Horten vgs. En skole som virkelig har utrettet og fått til mye. Elevrådet har stor medvirkning på skolehverdagen, og elevrådslederen har et engasjement og en drivkraft for skolen og elevene som ytterst få. Det var en fornøyelse å bli vist rundt og fortalt om skolen av han og slik oppleve den lidenskapen han har for å forbedre elevenes hverdag. Samtidig virket lærerkollegialet fantastisk, og det var flott å høre så mange lovord om lærerne og rektor fra elevene.

 Skolen har også opprettet en eget forskningslinje (som klang godt i mine FrP-ører som virkelig ønsker en satsing på realfag) som jeg synes hørtes meget bra og interessant ut!

Under skolebesøket hadde jeg to skoletimer med elever fra medier og kommunikasjon, politikk og samfunn og noen fra idrettslinja. Første delen brukte jeg på å fortelle om "veien til Stortinget", samt hvordan det daglige arbeidet her er. Når jeg reiser rundt slik er det alltid viktig for meg å understreke den gode tonen mellom partiene, og fremheve hvor viktig det er å skille mellom person og politikk. Siste timen innledet jeg med skole og utdanningspolitikk, for å så ha debatt om hovedsaklig dette temaet. Her kom det mange bra innspill og kommentarer, samt gode utfordringer og problematiseringer til det jeg hadde sagt.

årsaken til at jeg finner slike skolebesøk inspirerende er at en ser at det er stort engasjement! De som sier ungdom ikke er engasjert og ikke opptatt av politikk har tydeligvis ikke vært på mange skoler rundt omkring. Her var det så mange innspill og tilbakemeldinger at vi ble langt ifra ferdig med debatten. Det er også litt av årsaken bak dette blogginnlegget. Jeg sa på slutten at jeg skulle opprette et eget innlegg om skolebesøket, slik at vi kunne fortsette den politiske debatten i kommentarfeltet på dette. Så nå legger jeg ut dette og ser frem til en god debatt under dette innlegget! Og til dere andre - sleng dere på i diskusjonen :)

Vikareksplosjon

Den aller viktigste faktoren for elevens læring og motivasjon er læreren. En god lærer er enormt viktig. Da er det tragisk at bruken av vikarer i skolen eskalerer.

Utdanningsnytt viste i dag til tall som viser at bruken av vikarer har økt kraftig i skolesektoren.  Jeg har selv arbeidet en kort periode som vikarlærer i barneskolen. De fleste vikarene, også jeg, er ufaglærte. Da blir undervisningen deretter.

Noe av årsaken til bruken av ufaglærte lærervikarer er nok at flere kommuner i dag sliter økonomisk, og ikke klarer å prioritere skolen. De største utgiftene til grunnskolene går til lærerlønningene, og ufaglært personell er "billigere i drift" enn faglærte.

Vi i Fremskrittspartiet mener læreren er den viktigste og mest avgjørende faktoren for elevenes læring. Derfor kan vi ikke akseptere at Regjeringens sulteforing av kommunene går ut over grunnskolen. Et nytt finansieringssystem må på plass.

                                                                                                                                                                                                                                                        

Hver skoleplass, hver skoleelev, må bli finansiert gjennom en statlig stykkprisordning og bli kombinert med fritt skolevalg. Da vil ikke trange kommunale budsjetter gå ut over kvaliteten i skolen og samtidig ivaretar man det personlige ansvar og den personlige frihet:  Familienes rett til fritt å velge utdanningsinstitusjon for sine barn.

Stopp mistenkeliggjøringen av foreldre!

Regjeringen har varslet flere innstramminger i dagens fraværsreglement, noe vi er enig i. Problemet er at flere av tiltakene rammer feil og er svært lite konstruktive.

Det første de gjorde var å redusere antall gyldige fraværsdager en kan stryke fra vitnemålet fra 14 til 10 dager. Således valgte de å straffe alle de elevene som er opptatt i politisk, organisatorisk eller frivillig arbeid gjennom å forsøke redusere slike aktiviteter.

Det nye nå er at samtlige fraværsdager i ungdomsskolen må dokumenteres gjennom legeerklæring. Samtlige av landets 12-16åringer skal nå altså sluses gjennom allmennlegekontorene for hvert minste tegn til kopper, influensa eller feber.

Dette er en helt feil prioritering av ressursene innenfor helse. Sykehuskøene øker hvert eneste år, flere opplever å måtte vente ukesvis for time hos fastlegen og helsevesenet er sulteforet av regjeringen. Da kan vi ikke pålegge legestanden enda mer ansvar og tidsbruk på denne ordningen.

Samtidig er dette en mistenkeliggjøring av foreldrene. Dette forslaget viser at en ikke stoler på foreldrenes dømmekraft overfor egne barn, at en mistenkeliggjør dem og fratar dem ansvaret for egne barn.

Jeg har sak på dette i på dagbladets nettsider nå, og det er gledelig at arbeiderpartimedlem Hadia Tajik er enig med meg om at dette tiltaket er meningsløst og rammer feil. Bare så synd at statsråd Halvorsen nok ikke er særlig opptatt av det.

Dette forslaget føyer seg bare inn i rekken av velmenende og håpløse tiltak fra Regjeringen, som dessverre gang på gang skyter milevis utenfor mål.

FrP støtter studentene -forskriftene må endres

Studielivet handler ikke bare om bøker, pugging, læring og eksamensnerver. Det handler også om å treffe nye mennesker, komme inn i nye miljøer og delta på sosiale arrangementer med medstudenter. Studentarrangementene står nå i fare.

Studiesteder og studentorganisasjoner over hele er flinke til å arrangere studentkvelder, konserter og kulturarrangement. Dette arbeidet er i stor grad selvfinansiert og basert på frivillighet fra studentene. Nå har justisministeren fremlagt et forslag som skal sette en effektiv stopper for denne frivilligheten.

Forskriftene til den nye vaktloven er ute på høring, og jeg håper justisministeren faktisk velger å høre på de innspill som kommer i denne prosessen. Forskriftene stiller nemlig adskillig strengere krav til vakthold ved arrangement, herunder også mindre arrangementer i studentregi. Der hvor studentforeningene og lignende tidligere har brukt frivillige, både andre studenter eller ansatte ved skolene, til vakthold stilles det nå krav til at vaktene må ha formell vekterkompetanse. Dette medfører en enorm økning i kostnadene, og vil kreve ressurser dagens studentorganisasjoner ikke har til rådighet.

Jeg vil oppfordre alle til å engasjere seg i denne saken. Frivillig arbeid i det sivile samfunn må oppmuntres, ikke motarbeides!

Jeg sendte skriftlig spørsmål til statsråden tirsdag om saken. I dette presiserte jeg de økonomiske belastningene loven vil gi studentene og at dette vil kunne føre til en rasering av studentmiljøene landet over. Videre ba jeg statsråden forklare hvorfor det var viktig at studiestedene ble innlemmet og rammet av loven, og om han kunne vise til alvorlige hendelser som har funnet sted på slike arrangement som ville vært unngått dersom vaktholdet var gjort av profesjonelle fremfor frivillige. Jeg venter i spenning på svar.

Lov å være flink i matte også!

NRK kunne i går opplyse om at svært få elever får oppfylt sin rett til tilpasset opplæring. Særlig gjelder dette de faglig sterke elevene.

Det er i dag mulig for elever i ungdomsskolen å ta fag på høyere nivå. Dette gjør det mulig for disse å få en raskere faglig utvikling og mulighet til å følge en studieprogresjon mer tilpasset sitt nivå. Dessverre er det mange skoler, både skoleeiere, ledelse, lærere, elevene selv og deres foresatte som ikke vet om denne muligheten. Det er for dårlig

Rugtvedt var samme dag ute og forsvarte alle de skolene i landet som ikke gir elevene muligheten med at de "sikkert valgte å prioritere andre ting". Si meg - hvilke andre rettigheter for elevene synes regjeringen at det er greit at skolene bortprioriterer?

Jeg tror også at noe av dette henger sammen med jantelovmentaliteten som gjennomsyrer hele vårt samfunn og skolesystem. Du får ikke lov til å være flinkere enn de andre, alle skal være like og alle skal være kommet like langt hele tiden - uavhengig av elevens subjektive mestring av faget. Se tidligere blogginnlegg om samme tema.

Samtidig som en ser at disse elevenes rettigheter ikke blir fulgt kan en lese om egne "eliteskoler" innenfor musikk og idrett. DER er det tydeligvis lov å være flink, der er det lov å gi de med et ekstra talent en tettere oppfølging og mulighet til å videre styrke og bedre sitt talent. Hvorfor er ikke dette greit i matte også?

I idretten er det naturlig at den raskeste får ekstra oppfølging, kanskje dra på treningssamlinger rundt om i Norge og utlandet for å ytterligere styrke de ferdighetene personen har knyttet til sitt talent. Er det noen av dere som ser for dere det samme bli gjort med en elev som har sitt talent for matte? At en elev som viser eksepsjonell forståelse for faget får ekstra oppfølging, mulighet til å få mer krevende oppgaver, gå videre enn det pensum legger opp til - nettopp for å stimulere til en videreutvikling av dette talentet? Nei - her får eleven beskjed om å vente på de andre, alle skal være kommet like langt, ingen skal være bedre enn andre. Man dreper enhver form for lærelyst og engasjement i faget og risikerer derfor at eleven rett og slett mister total interesse for faget. Dette mener jeg er helt feil, og viser at en grunnleggende sosialistisk likhetstankegang har vært for dominerende i norsk skolestruktur alt for lenge. Dette må endres!

Antimobbing

Mobbing er et stort samfunnsproblem. Skal vi få bukt med problemet må vi starte arbeidet allerede tidlig i skolen!

 

Fremskrittspartiet fremmet for rundt et år siden forslag i Stortinget om at samtlige skoler i Norge skal ha en antimobbeplan.

 

Skolene skal selv kunne bestemme om de ønsker et nasjonalt utarbeidet program, som for eksempel Olweus eller Zero, eller om de vil utforme et eget. årsaken til at FrP fremmet forslaget er at en slik plan vil tvinge skolens ledelse, ansatte og elever til å ta tak i problemet.

 

Regjeringen stemte selvfølgelig mot dette. En del av argumentasjonen var at vi ikke hadde dokumentasjon på at slike program faktisk fungerer. Men Dagbladet har nå publisert en undersøkelse som viser at antimobbeprogram fungerer, og at de gir positiv effekt på de skolene som har det.

 

 

Undersøkelsen viser det samme som vi i FrP sa for et år siden: Et antimobbeprogram bevisstgjør skolen om problemet, noe som igjen fører til forebygging. FrP forventer nå at Regjeringen faktisk ser at vi hadde rett for et år siden og at vi har rett i dag. Jeg håper regjeringen er villig til å snu, og gå inn for et så godt tiltak mot mobbing som vi kom med. Kampen mot mobbing er og bør være viktigere enn regjeringens prestisje i saken!