hits

oktober 2017

Alle kjenner apen

I dag er det Verdensdagen for psykisk helse. I den anledning velger jeg reposte et tidligere innlegg jeg har skrevet:


Fotograf: Morten Andens
 

Hva ser du? spr han nysgjerrig, psykiateren. Jeg stirrer p fotografiet som viser s lite, men betyr s mye. Et bilde blottet for effekter og bakgrunnssty, og som kun viser ett enkelt dyr. En skjebne.

Det er hans private bilde som p ferden fra fotografen til hans private hjem har et mellomstopp innom Villa Sult. Jeg svarer ikke. Ikke fordi jeg ikke fler noe, men fordi jeg fler for mye. En blge av emosjoner skyller brutalt over meg. I stedet for surfe p blgen lar jeg den rive meg opp av bakken og kaste meg ukontrollerbart rundt som en tnne.

Det er ikke likt meg la blgen vinne. Jeg er (for, sier psykiateren) flink til stenge flelsene inne og har som regel aldri problem med surfe elegant p blgene som kommer mot meg. Selv nr tsunamier melder sin ankomst lar jeg meg sjelden affisere. Men denne gangen er det annerledes. Her og n. Det fles som et brutalt slag i magen, en knyttet neve av sinne, sorg og frustrasjon som kanaliserer all sin kraft rett i mellomgulvet. Jeg nrmest higer etter pusten og tar et lite, men merkbart skritt bakover.

Bildet fascinerer meg. I ettertid har jeg bedt venner beskrive bildet med tre ord. Med sm variasjoner er det ord som sorg, ensomhet, sinne, grt og forlatt som kommer. Jeg fler de samme flelsene selv. Kjenner et desperat sug etter tre inn i bildet og legge armene mine rundt apen. Ikke si noe. Ikke ytre noen trstende ord. Bare holde fast og ikke slippe. Jeg kan formelig kjenne hans trer, fle innbilte, men likefult kraftige trer demme opp i meg. Ikke fordi jeg synes synd p ham, eller syns synd p meg selv. Men fordi jeg fler en samhrighet, et fellesskap, et bnd.

Det er en flelse jeg kjenner p, kanskje den sterkeste av dem alle, nr jeg ser bildet. En flelse jeg enda ikke har hrt andre nevne. En flelse s gjenkjennbar, s sterk, s dominerende at den nesten overskygger de andre. Flelsen av skam.  Den vonde, altomgripende flelsen av skamfullhet. Forsket p gjre seg selv s liten at ingen ser deg. Ingen skal legge merke til deg. Du vet de ser deg, mler deg, dmmer deg. Du klarer ikke slippe unna de stirrende blikkene som ser tvers gjennom deg. Du har ikke gjort noe galt, men likevel er du redd for hva de ser. For at de skal se deg. Nr du selv ikke klarer elske det som er p innsiden, hvordan kan du da forvente at andre skal klare det? Du blir skamfull, skamfull for at du er du, skamfull for at du er til. Det er den strste smerten av dem alle. Apen har ikke gjort noe galt. Dens indre stemme skriker etter bli forsttt og elsket. Vi bruker all vr energi p skjule vr smerte, samtidig som at vrt strste nske er at noen skal se den. Skammen av vre til.

Jeg forstr han. I et rom fullt av mennesker fler en seg alene. I en kropp som ikke er din og som vil deg vondt. Blikk som ser P deg, men ikke ser DEG. Alle kjenner apen, men apen kjenner ingen sies det. Ingen vil vre apen.

Voldtekt

De to innleggene under her (voldtektsmann og hore-innleggene) br leses sammen.
Anbefaler lese innlegget "hore - jeg" frst:


1. http://hanekamhaug.blogg.no/1507048619_hore__jeg.html

2. http://hanekamhaug.blogg.no/1507048840_voldtektsmann__jeg.html

 

Begge innleggene er fiktive historier.
Innleggene og deres budskap er personlige, og publiseres i nske om sette fokus p et tabubelagt, men viktig problem. 
Majoriteten av voldtekter som begs er overfallsvoldtekter, og i de fleste tilfellene kjente jenta gjerningsmannen.
1 av 10 kvinner blir utsatt for voldtekt. Kun 1 av 10 anmelder. Grsonene er store, skillelinjene er uklare. 
Inspirert av denne saken nsker jeg problematisere dette. 
Hva er voldtekt? Er alle disse guttene voldtektsmenn og skal dmmes?
Hva er mten unng at flere liv delegges?

Hper du tar deg tid til lese begge innleggene.

Voldtektsmann - jeg?

- F henne til sengs, hun er drita! Sier Silje hyt mens hun ler. De som str rundt ler med. Simen dytter albuen inn i sidekameraten, gliser og ler litt hyere. Alkoholen gir selvtillit, lar han bruse med fjrene.

Han stikker den nytatoverte armen sin under hennes og tar tak i midja. Den smale, kurvede midja som fles s bra mot hendene hans. Toppen hennes har sklidd litt opp, s han kan kjenne den glatte, varme huden hennes mot fingertuppene. S glatt. S varm. S uvant. Han kjenner ilinger bre seg fra fingrene sine, oppover armen og rett mot hjertet. Det banker hardere, raskere.

Dra lukkes bak han og lysbryteren gir fra seg et lavt klikk i det den skifter fra lyst til mrkt. Hun ligger allerede p senga, ynene halvt igjen, men med et lystig smil om munnen. Hun minner om en prinsesse. En nydelig prinsesse med flyelsmyk hud. Glimt fra tidligere p kvelden dukker opp i hodet hans. Glimt av da hun kom og satte seg p fanget hans. Nr de sklte med lla. Den korte toppen som sklei opp og udiskret blottet navlen. Hun gjorde ingenting for skjule den igjen, men lo hyt i det de sklte nok en gang.

Unhappy man outside - copyspace

Hvor mange ganger hadde han ikke drmt om oppmerksomhet fra henne? Drmt om at nettopp dette skulle skje? Hun hadde allerede klina med noen av de andre i gjengen, bare ikke han. Ikke trodde han hun ville det heller. Ikke fr i kveld. I kveld var det hans tur f hennes oppmerksomhet. Hans tur til kysse henne. Han gr bort til senga der hun ligger og sier navnet hennes. Frst lavt, s litt hyere. Hun har fremdeles ynene lukket, men mumler et lite svar. Et lite grynt. Det ser ut som hun smiler. Han smiler ogs. Smiler i det han kjenner hjertet banke stadig hardere, raskere. Bokseren fles trangere s han lsner opp bukseknappene. Hun pner ynene og ser p han, men lukker de igjen raskt.

Han begynner ta av henne buksen, s trusen. Fremdeles har hun ynene lukket, mumler noe. Endorfiner, alkohol og adrenalin utgjr en sterk og altoppslukende miks i han. Han har aldri flt det snn fr. Som ustoppelig. Som en verdensherre. Endelig skal det skje, er dette virkelig? Hun har begynt glippe med ynene igjen, mer n. Han blir ekstra gira, hun er gira hun og! Hun lager noen lyder som hres ut som stnning og han fylles av en s intens glede, ktskap og beruselse at han ikke klarer vente lengre. Han setter seg p brystet hennes og lukker ynene. Herregud, det er en drm som har gtt i oppfyllelse.

Endorfiner, alkohol og adrenalin utgjr en sterk og altoppslukende miks i han.

Den neste uka p skolen ble ikke som han trodde. Hvorfor ser hun ikke p han? Han hadde gledet seg til mte henne p skolen. Var de sammen n? Han hadde sendt henne en melding dagen etter festen, men ikke ftt noe svar. Var hun flau? Stoltheten og gleden over hatt sex frste gang begynte ebbe ut, mens en smygende flelse av usikkerhet fylte plassen. Han tenkte tilbake p kvelden, tenkte p hvor glad han var nr hun endelig flrtet med han den kvelden, tenkte p den lekre og utfordrende toppen hun svinset rundt i, og hvordan hun med glede lot han fre henne ned trappen og inn p rommet. Hun sa riktignok ikke s mye inne p det rommet, men hun sa jo ikke nei? ynene var pne s hun var jo med p det? var hun ikke?

Les jentas versjon av hendelsen. 

Innlegget er en fiktiv historie. Innlegget og budskapet er personlig og publiseres i nske om sette fokus p et tabubelagt, men viktig problem. 

Hore - jeg?

- F henne til sengs, hun er drita! Sier Silje hyt mens hun ler. Alle de rundt ler, hele festen ler, han ler. Alle unntatt den fulle jenta ler. Hun registrerer det knapt, er mer opptatt av holde seg p beina. Svn hres ut som en god id.

Simen trr velvillig opp og tar p seg ansvaret for hjelpe henne til sengs. Han tar et godt grep rundt livet hennes og sttter henne ned trappen og inn p soverommet. Hun vakler i svime ved hans side, lengter etter muligheten til legge seg ned. Sengen virker flyelsmyk i det hun endelig lander uelegant, men takknemlig ned p dyna med Liverpool-trekket. Glimtvis registrerer hun verden rundt, omgivelsene, barnesengen, bamsene p hylla, ungdomsplakatene p veggen. Men mest av alt registrerer hun at han lukker dren. Lukker dren uten g ut av rommet selv.

Buksa begynner dras av. Han fikler med knappen og glidelsen i begynnelsen, men river den hardt av nr de frst er pnet. Hva skjer? Noe inni henne vkner. Instinktet vkner. En panisk flelse begynner bre seg uten at hun helt skjnner hvorfor. Alkoholen ligger som et tungt, nrmest ugjennomtrengelig teppe rundt hodet. Som en alt for stram badehette som ikke vil la seg ta av. Hun kjemper for forst, kjemper for tvinge hodet, flelser og tanker til reagere og agere i samme takt. Men den 15 r gamle kroppen og uerfarenhet med alkohol gjr det vanskelig. Hva skjer med meg?Sad woman sitting alone in a empty room next to the bed. domestic violence.

Buksa er av og trusa er p vei i samme retning. Panikken ker. Dette skal vel ikke skje? Hvorfor forsvinner trusa ned lrene, leggene, ned p gulvet? Den tidligere slappe kroppen begynner stramme seg. Adrenalinet pumper og gir liv i ellers numne lemmer og hjerne. Hun prver snakke. Prver sprre, formulere en setning, formulere et ord, et nei. Men det kommer ingenting. Som en fisk p land som gisper etter luft, ligger hun lydls og gisper etter ord. Ord som nekter komme ut. Hvorfor klarer jeg ikke snakke?

Omgivelsene skifter stadig mellom stummende mrke og ekle lysbilder. Bilder av en gutt stende ved siden av sengen. Bilder av han hun kjenner s godt. Kule Simen, snille Simen. Buksa hans er ogs av, uten at hun skjnner hvordan det skjedde. Frykten brer seg. Hun mumler nei og forsker reise seg, men blir effektivt dyttet ned igjen i senga. Bevisstheten forsvinner igjen og alkoholen gjr alt den kan for mrklegge bde fysiske og psykiske reaksjoner. Han er over henne n. Sitter med hele sin tyngde p brystet hennes. Hun sliter med puste, prver vri hodet bort mens han effektivt holder hendene hennes nede med knrne. Noe fyller munnen hennes. Noe hardt. Noe som beveger seg. Hun sliter med forst hva det er, forstr bare flelsene hun kjenner. Panikk, angst, desperasjon, sjokk. Trer av fortvilelse renner nedover kinnene. Sjelens vindu grter for jenta som selv ikke forstr helt hvor de kommer fra. Pulsen ker, men det blir stadig vanskeligere puste. Tyngden p brystet virker tyngre, gjenstanden i munnen blir strre og den dunker hardere inn i munnen. Hun brekker seg, gang p gang, forsker gispe etter luft. Hvorfor klarer jeg ikke puste?

Sjelens vindu grter for jenta som selv ikke forstr helt hvor de kommer fra.

Stummende mrke tar over igjen. Hun vet ikke hvor lenge, hun vet ikke hvorfor. Glimtvis ser hun han igjen st ved siden av sengen, naken p underkroppen og trker penis mot en bamse som l p hylla ved senga. Trene renner enda, hun skjelver, hun er kvalm, hun har vondt. Vrir seg over p siden og overveldes av flelser hun aldri har kjent fr. Skam. Skyld. Srbarhet. Den selvsikre jenta er med ett redusert til et stakkarslig, usikkert lite barn som krymper seg sammen, forsker forsvinne. Enda har hun ikke sagt noe.

Lite visste hun om de utallige svnlse nettene hun hadde foran seg. r med skam, skyld, angst, selvbebreidelse

Hun sa ikke fra. Verken til han eller andre. Frykten for ikke blitt trodd og usikkerhet p hva som egentlig skjedde tok over. Tvilen. Usikkerheten. Var det voldtekt? Sa hun nei? Strittet hun egentlig nok imot? Hun kunne jo ha ropt. Kunne ha sltt. Men det gjorde hun ikke. I tillegg likte hun jo egentlig Simen ganske godt, kanskje hun ville det selv? Nr hun tenkte seg om s hadde de jo flrtet litt tidligere p kvelden. Best holde munn. Best bre med seg skammen, usikkerheten. Lite visste hun om de utallige svnlse nettene hun hadde foran seg. r med skam, skyld, angst, selvbebreidelse. Hvor mye hadde hun egentlig drukket den kvelden, var det 2-5-7 l? Hvorfor hadde hun p seg den utfordrende toppen med litt for stor utringning? r med feil valg av kjrester og voldelige forhold. Ikke bare vold begtt av andre, men vold mot seg selv. Selvskading og smertelindring.

Les guttens versjon av hendelsen her.

Innlegget er en fiktiv historie. Innlegget og budskapet er personlig og publiseres i nske om sette fokus p et tabubelagt, men viktig problem.