hits

oktober 2011

Privatisere folks rettssikkerhet

Som en liten digresjon i forbindelse med voldtektsdebatten, m jeg f lov til kommentere Sosialistisk Ungdoms (SU) svar p kvinners frykt for voldtekter.

For over ett r siden raste debatten om overfallsvoldtekter. Mye av det gikk p det samme som n, ettersom ingenting er blitt gjort den gangen heller. Da innrmmet jeg overfor media at ogs jeg kjente p frykten for g hjem alene, frykten for vre ung kvinne i gatene i hovedstaden p kveldstid.

I en debatt fnyste SU av denne "liksom-frykten" jeg kjente p, hvorp de parerte med at dersom jeg var s redd s kunne jeg jo bare melde meg p deres selvforsvarskurs. At et sosialistisk parti skulle ta til orde for privatisere folks rettssikkerhet er for meg overraskende.

Videre mener jeg at det nettopp er slike utspill og holdninger som er med p endre samfunnets oppfatning om jenters ansvar i slike sammenhenger - en endring til det verre. kreve at jenter skal ha svart belte i judo for kunne fle seg trygg p gaten, er en real fallitterklring fra regjeringen. En erklring om at de har gitt opp kampen med trygge gatene, og heller legger ansvaret over p enkeltpersoner.

Det finner vi i Fremskrittspartiets oss rett og slett ikke i!

Ta tryggheten tilbake

De siste dagene har vi kunnet lese om den betydelige og skremmende kningen i antall overfallsvoldtekter i Oslo. Antallet i r er doblet sammenlignet med fjorret, og frykten blant kvinner og menn ker.

Oslo er blitt Skandinavias voldtektshovedstad nummer n. Polititettheten er betraktelig lavere her enn den er i de andre nordiske landene. Vi vet at noe av det mest effektive for forebygge vold og overgrep, er mer og synlig politi i gatene. FrP mener dette br vre en hovedprioritet, og foreslo derfor i innevrende budsjettr en kning p 580 millioner til politiet, hvorav 130 skulle g til Oslopolitiet.

Da Siv Jensen utfordret statsministeren om politisituasjonen i dagens sprretime, viste han til antall utdannede politifolk. Men det hjelper ikke hvor mange politifolk som utdannes nr 2/3 av demstr uten jobb etter endt utdanning! Ikke fordi de ikke er kvalifiserte, men simpelthen fordi politiet ikke har nok ressurser til ansette flere. Nettopp dette har vrt situasjonen de siste rene, men det er lite vi kan gjre nr regjeringen ser en annen vei.

Vi m ha mer politi, synlig politi i gatene og ke ressursene for lette p det allerede sprengte etterforskningsapparatet politiet sliter med.

Det er en menneskerett kunne fle seg trygg til kunne g hjem p kvelden etter mrkets frembrudd. Dessverre er denne retten i dag sterkt truet, mye p grunn av regjeringens totale manglende vilje p gjre gatene trygge.

FrP la i dag frem et representantforslag som gr p straks sette i gang fre effektive tiltak for stoppe denne voldtektsblgen. Bli med Fremskrittspartiet i kampen om ta tryggheten tilbake!

Praktisk kompetanse m verdsettes!

Yrkeskompetansen i befolkningen er avgjrende for et samfunn i fortsatt utvikling. Da er det viktig at statusen til yrkesutdanningen heves.

Dessverre er det i dag slik at yrkesfaglig kompetanse ofte blir sett p som "mindre viktig" enn akademisk utdanning. Det blir, etter min mening, helt feil. Vi er avhengige av flere yrkesarbeidere og deres betydning for samfunnsutviklingen m anerkjennes. Det nytter ikke utdanne 100 byggingenirer dersom vi ikke har kompetente arbeidere til faktisk utfre byggplanene.

Rdgivningstjenesten i grunnskolen er mangelfull, og bidrar til forsterke dette inntrykket. En ser ofte at det gr automatikk i anbefale teoristerke elever velge studiespesialiserende, mens teorisvake elever blir anbefalt yrkesutdanning. Dette viser at rdgiverne ikke har innsett viktigheten og mulighetene som faktisk finnes innenfor yrkesutdanningene.

Det er viktig vise fra offentlig hold at en satser p yrkesutdanningen. Utstyret trenger en betydelig oppgradering, slik at det samsvarer med det som benyttes i nringslivet i dag. Videre m en srge for at de elever som begynner p et yrkesfaglig utdanningslp fr muligheten til fullfre ved tilrettelegge for flere lreplasser. Lrlingtilskuddet m kes!

Lreren er en av de viktigste faktorene for motivasjon og lring, og det er viktig at yrkesfaglrerne fr muligheten til vedlikeholde og oppdatere kunnskapen p fagfeltet sitt. Det var annerledes jobbe som tv-repreatr p svart-hvitt kasseTVer for tretti r siden, enn reparere en 52" flatscreen LCD-skjerm idag. De m gies muligheten til hospitere, utplasseres, i arbeidslivet for flge med i utviklingen slik at lringen i skolen samsvarer med det en mter etter endt skolelp.

Samtidig er det viktig at nringslivet samarbeider med skolen. De m f strre mulighet til bidra til utformingen av selve yrkesutdanningen slik at elevenes kompetanse innenfor fagfeltet blir bde bedre og attraktiv. Det br ogs pnes for at elevene i yrkesfaglig utdanning kan komme ut i praksis allerede fra frste r, samtidig som at en praksisretter en strre del av fellesfagene.

Lav IQ = drlig lrer?

Den siste uken har det versert en debatt rundt en ny underskelse som viste fall i lrernes IQ de siste rene http://www.nettavisen.no/nyheter/article3250146.ece.

Det kan diskuteres hvordan en best tester intelligens, men IQ er en indikator p et menneskes kognitive kapasitet. Med andre ord: ens evne til tilegne seg ny kunnskap. En lrer har mange aktrer og retningslinjer forholde seg til; andre lrere, rektorer, ulike politiske styringssignaler, omlegging av lreplaner, faglig og didaktiv utvikling for nevne noe. Dette fordrer en god evne til erverving og tilpasning til ny kunnskap og nye metoder.

Slik ser vi at en relativt hy IQ er vesentlig for lrere. Flere har pekt p at rsaken til dette fallet er rekrutteringsgrunnlaget. Lave opptakskrav og lav lnn gjr det utfordrende rekruttere de "beste hodene". Vi vet at lreren er den viktigste faktoren for elevens lring og motivasjon, og derfor er det viktig srge for at vi ogs fr de dyktigste inn i yrket!

Dette m gjres blant annet ved ke lrerutdanningen til vre et 5-rig masterprogram. Dette kombinert med hyere inntakskrav vil generere til hyere status og lnn, og slik kunne fre til bedre kvalifiserte skere. Samtidig m lreren gis strre makt og autonomii og utenfor klasserommet slik at lrerens autoritet gjenreises.

Arbeidsmiljet p Stortinget

Det er viktig for meg fortelle om hvor godtarbeidsmiljet her p Stortinget faktisk er.
"Politikerforakt" er et kjent ord som flere har tatt i sin munn, ofte med bakgrunn i folks oppgitthet over politikernes stadige krangling, uenigheter og diskusjoner. Det kan formelig virke som at Stortinget er en eneste stor slagmark med flere politiske leire, barrikader og vpen. Slik er det heldigvis ikke.
Alle 169 representantene her p huset er valgt inn p likeverdig grunnlag. Det vre seg om du er 20 eller 60 r, mann eller kvinne, fra Molde eller Troms, fra FrP eller SV. Dette fordrer en enorm respekt for hverandre og forstelse for hverandres situasjon.
Det er ikke sjeldent jeg har sittet i en heftig diskusjon p radio eller tv, for s ta taxi sammen med motdebattanten hjem. Eller at vi har hatt saftige innlegg mot en medrepresentant i salen, for s spise lunsj sammen etterp.
Dette mener jeg er noe av det mest karakteristiske og viktige med vrt demokrati, nemlig evnen til se forbi politisk tilhrighet og politisk farge. Evnen til se folkene, kolleger og representanter. Det skaper et godt og trygt arbeidsmilj, og ogs en grobunn for et godt samarbeidsklima og demokrati!

Prioriteringer

"Vi strammer inn pengebruken og frer en fornuftig, konomisk politikk" sier regjeringen, mens de ker oljepengebruken med 10 mrd kroner. Man fortsetter bruke penger p en enorm offentlig sektor, byrkrati, uhjelp og s videre, men investerer ikke i helt ndvendig forskning og infrastruktur.

Vi kan ikke forvente fullfinansiere alle gode forml, et budsjett handler om prioriteringer. Men en burde kunne forvente noenlunde fornuft.

Fradraget for kronisk syke fjernes, mens fradraget for LO-kontigenten kes. Egenandelene til medisin ker, mens private tilbud blir dyrere og mer utilgjengelig for alle.

Trafikktryggingstiltak kes minimalt. For sette det i perspektiv: Hurtigruten fr omtrent like mye i tilskudd som det samlet gr til trafikktryggingstiltak.

Turistene gleder seg, bilistene gruer seg.

Forskningsfondet fjernes, mens milliardene strmmer ut av landet til regnskogsfond og utenlandsk forskning.

Sttten til opplring til utenlandsstudenter til blant annet Kina kes, men fortsatt finansieres ikke frsteret av Lnekassen. Det er alts bare barn med rike foreldre som skal f mulighet til ta frste r av studiet i eksempelvis USA, Kina eller Brasi.

Kampen mot frafall styrkes med 20 millioner p landsbasis, litt mindre enn det de gir EKSTRA til Operaen i Oslo. Valgfag innfres, men uten at det flger med tilstrekkelige midler.

Fremskrittspartiet har heller ikke penger til absolutt alle gode forml. Det m prioriteres. Men FrP ville prioritert helt annerledes.

"Om att og om att..."

Jeg er lei av arbeiderpartiets mistolkning av Fremskrittspartiets skolepolitikk.
I debatter om skolepolitikk fremsetter AP en rekke pstander. Dette var noe de senestgjorde under trontaledebatten i gr.Noe har de misforsttt, noe er tolket i verste mening og noe kan regelrett kalles lgn. Dette gjr det umulig fre en god debatt.
Ap sier vi vil privatisere. Det korrekte er at Fremskrittspartiet nsker konkurranseutsette driften av skolene, slik at bde frivillige organisasjoner, det offentlige og private kan konkurrere om levere best mulig tilbud.
Ap sier vi nsker skoler hvor de rike kan kjpe skoleplass. Det korrekte er at Fremskrittspartiet nsker fullfinansiere alle elevers skoleplasser, enten ved privat eller offentlig skole, slik at alle har muligheten til velge. I dag finansieres de jo ulikt og regjeringen tvinger de private til ta skolepenger!
Disse argumentene messer de om og om igjen, at vi vil privatisere skolene og at kun de rikeste skal kunne g der. Dette har FrP motbevist s mange ganger at jeg tar meg selv i undre hvorfor AP fortsetter med denne argumentasjonen. Er det fordi de virkelig ikke forstr hva stykkprisfinansiering og full finansiell likebehandling av skoler betyr, eller er de rett og slett s kyniske at de viderefrer sin feilaktige argumentasjon kun for skremme velgerne?