hits

oktober 2011

Privatisere folks rettssikkerhet

Som en liten digresjon i forbindelse med voldtektsdebatten, må jeg få lov til å kommentere Sosialistisk Ungdoms (SU) svar på kvinners frykt for voldtekter.

For over ett år siden raste debatten om overfallsvoldtekter. Mye av det gikk på det samme som nå, ettersom ingenting er blitt gjort den gangen heller. Da innrømmet jeg overfor media at også jeg kjente på frykten for å gå hjem alene, frykten for å være ung kvinne i gatene i hovedstaden på kveldstid.

I en debatt fnyste SU av denne "liksom-frykten" jeg kjente på, hvorpå de parerte med at dersom jeg var så redd så kunne jeg jo bare melde meg på deres selvforsvarskurs. At et sosialistisk parti skulle ta til orde for å privatisere folks rettssikkerhet er for meg overraskende.

Videre mener jeg at det nettopp er slike utspill og holdninger som er med på å endre samfunnets oppfatning om jenters ansvar i slike sammenhenger - en endring til det verre. å kreve at jenter skal ha svart belte i judo for å kunne føle seg trygg på gaten, er en real fallitterklæring fra regjeringen. En erklæring om at de har gitt opp kampen med å trygge gatene, og heller legger ansvaret over på enkeltpersoner.

Det finner vi i Fremskrittspartiets oss rett og slett ikke i!

Ta tryggheten tilbake

De siste dagene har vi kunnet lese om den betydelige og skremmende økningen i antall overfallsvoldtekter i Oslo. Antallet i år er doblet sammenlignet med fjoråret, og frykten blant kvinner og menn øker.

 Oslo er blitt Skandinavias voldtektshovedstad nummer én. Polititettheten er betraktelig lavere her enn den er i de andre nordiske landene. Vi vet at noe av det mest effektive for å forebygge vold og overgrep, er mer og synlig politi i gatene. FrP mener dette bør være en hovedprioritet, og foreslo derfor i inneværende budsjettår en økning på 580 millioner til politiet, hvorav 130 skulle gå til Oslopolitiet.

 Da Siv Jensen utfordret statsministeren om politisituasjonen i dagens spørretime, viste han til antall utdannede politifolk. Men det hjelper  ikke hvor mange politifolk som utdannes når 2/3 av demstår uten jobb etter endt utdanning! Ikke fordi de ikke er kvalifiserte, men simpelthen fordi politiet ikke har nok ressurser til å ansette flere. Nettopp dette har vært situasjonen de siste årene, men det er lite vi kan gjøre når regjeringen ser en annen vei.

 Vi må ha mer politi, synlig politi i gatene og øke ressursene for å lette på det allerede sprengte etterforskningsapparatet politiet sliter med.

 Det er en menneskerett å kunne føle seg trygg til å kunne gå hjem på kvelden etter mørkets frembrudd. Dessverre er denne retten i dag sterkt truet, mye på grunn av regjeringens totale manglende vilje på å gjøre gatene trygge.

 FrP la i dag frem et representantforslag som går på straks å sette i gang føre effektive tiltak for å stoppe denne voldtektsbølgen. Bli med Fremskrittspartiet i kampen om å ta tryggheten tilbake!

Praktisk kompetanse må verdsettes!

Yrkeskompetansen i befolkningen er avgjørende for et samfunn i fortsatt utvikling. Da er det viktig at statusen til yrkesutdanningen heves.

 Dessverre er det i dag slik at yrkesfaglig kompetanse ofte blir sett på som "mindre viktig" enn akademisk utdanning. Det blir, etter min mening, helt feil. Vi er avhengige av flere yrkesarbeidere og deres betydning for samfunnsutviklingen må anerkjennes. Det nytter ikke å utdanne 100 byggingeniører dersom vi ikke har kompetente arbeidere til å faktisk utføre byggplanene.

 Rådgivningstjenesten i grunnskolen er mangelfull, og bidrar til å forsterke dette inntrykket. En ser ofte at det går automatikk i å anbefale teoristerke elever å velge studiespesialiserende, mens teorisvake elever blir anbefalt yrkesutdanning. Dette viser at rådgiverne ikke har innsett viktigheten og mulighetene som faktisk finnes innenfor yrkesutdanningene.

 Det er viktig å vise fra offentlig hold at en satser på yrkesutdanningen. Utstyret trenger en betydelig oppgradering, slik at det samsvarer med det som  benyttes i næringslivet i dag. Videre må en sørge for at de elever som begynner på et yrkesfaglig utdanningsløp får muligheten til å fullføre ved å tilrettelegge for flere læreplasser. Lærlingtilskuddet må økes!

Læreren er en av de viktigste faktorene for motivasjon og læring, og det er viktig at yrkesfaglærerne får muligheten til å vedlikeholde og oppdatere kunnskapen på fagfeltet sitt. Det var annerledes å jobbe som tv-repreatør på svart-hvitt kasseTVer for tretti år siden, enn å reparere en 52" flatscreen LCD-skjerm idag. De må gies muligheten til å hospitere, utplasseres, i arbeidslivet for å følge med i utviklingen slik at læringen i skolen samsvarer med det en møter etter endt skoleløp.

Samtidig er det viktig at næringslivet samarbeider med skolen. De må få større mulighet til å bidra til utformingen av selve yrkesutdanningen slik at elevenes kompetanse innenfor fagfeltet blir både bedre og attraktiv. Det bør også åpnes for at elevene i yrkesfaglig utdanning kan komme ut i praksis allerede fra første år, samtidig som at en praksisretter en større del av fellesfagene.

Lav IQ = dårlig lærer?

Den siste uken har det versert en debatt rundt en ny undersøkelse som viste fall i lærernes IQ de siste årene http://www.nettavisen.no/nyheter/article3250146.ece.

 Det kan diskuteres hvordan en best tester intelligens, men IQ er en indikator på et menneskes kognitive kapasitet. Med andre ord: ens evne til å tilegne seg ny kunnskap. En lærer har mange aktører og retningslinjer å forholde seg til; andre lærere, rektorer, ulike politiske styringssignaler, omlegging av læreplaner, faglig og didaktiv utvikling for å nevne noe. Dette fordrer en god evne til erverving og tilpasning til ny kunnskap og nye metoder.

 Slik ser vi at en relativt høy IQ er vesentlig for lærere. Flere har pekt på at årsaken til dette fallet er rekrutteringsgrunnlaget. Lave opptakskrav og lav lønn gjør det utfordrende å rekruttere de "beste hodene". Vi vet at læreren er den viktigste faktoren for elevens læring og motivasjon, og derfor er det viktig å sørge for at vi også får de dyktigste inn i yrket!

 Dette må gjøres blant annet ved å øke lærerutdanningen til å være et 5-årig masterprogram. Dette kombinert med høyere inntakskrav vil generere til høyere status og lønn, og slik kunne føre til bedre kvalifiserte søkere. Samtidig må læreren gis større makt og autonomi i og utenfor klasserommet slik at lærerens autoritet gjenreises.

Arbeidsmiljøet på Stortinget

 
Det er viktig for meg å fortelle om hvor godt arbeidsmiljøet her på Stortinget faktisk er.
 
"Politikerforakt" er et kjent ord som flere har tatt i sin munn, ofte med bakgrunn i folks oppgitthet over politikernes stadige krangling, uenigheter og diskusjoner. Det kan formelig virke som at Stortinget er en eneste stor slagmark med flere politiske leire, barrikader og våpen. Slik er det heldigvis ikke.
 
Alle 169 representantene her på huset er valgt inn på likeverdig grunnlag. Det være seg om du er 20 eller 60 år, mann eller kvinne, fra Molde eller Tromsø, fra FrP eller SV. Dette fordrer en enorm respekt for hverandre og forståelse for hverandres situasjon.
 
Det er ikke sjeldent jeg har sittet i en heftig diskusjon på radio eller tv, for å så ta taxi sammen med motdebattanten hjem. Eller at vi har hatt saftige innlegg mot en medrepresentant i salen, for å så spise lunsj sammen etterpå.
 
Dette mener jeg er noe av det mest karakteristiske og viktige med vårt demokrati, nemlig evnen til å se forbi politisk tilhørighet og politisk farge. Evnen til å se folkene, kolleger og representanter. Det skaper et godt og trygt arbeidsmiljø, og også en grobunn for et godt samarbeidsklima og demokrati!

Prioriteringer

"Vi strammer inn pengebruken og fører en fornuftig, økonomisk politikk" sier regjeringen, mens de øker oljepengebruken med 10 mrd kroner. Man fortsetter å bruke penger på en enorm offentlig sektor, byråkrati, uhjelp og så videre, men investerer ikke i helt nødvendig forskning og infrastruktur.

Vi kan ikke forvente å fullfinansiere alle gode formål, et budsjett handler om prioriteringer. Men en burde kunne forvente noenlunde fornuft.

Fradraget for kronisk syke fjernes, mens fradraget for LO-kontigenten økes. Egenandelene til medisin øker, mens private tilbud blir dyrere og mer utilgjengelig for alle.

Trafikktryggingstiltak økes minimalt. For å sette det i perspektiv: Hurtigruten får omtrent like mye i tilskudd som det samlet går til trafikktryggingstiltak.

Turistene gleder seg, bilistene gruer seg.

 Forskningsfondet fjernes, mens milliardene strømmer ut av landet til regnskogsfond og utenlandsk forskning.

Støtten til opplæring til utenlandsstudenter til blant annet Kina økes, men fortsatt finansieres ikke førsteåret av Lånekassen.  Det er altså bare barn med rike foreldre som skal få mulighet til å ta første år av studiet i eksempelvis USA, Kina eller Brasi.

 Kampen mot frafall styrkes med 20 millioner på landsbasis, litt mindre enn det de gir EKSTRA til Operaen i Oslo. Valgfag innføres, men uten at det følger med tilstrekkelige midler.

 Fremskrittspartiet har heller ikke penger til absolutt alle gode formål. Det må prioriteres.  Men FrP ville prioritert helt annerledes.

"Om att og om att..."

Jeg er lei av arbeiderpartiets mistolkning av Fremskrittspartiets skolepolitikk.
 
I debatter om skolepolitikk fremsetter AP en rekke påstander.  Dette var noe de senest gjorde under trontaledebatten i går.  Noe har de misforstått, noe er tolket i verste mening og noe kan regelrett kalles løgn. Dette gjør det umulig å føre en god debatt.
 
Ap sier vi vil privatisere. Det korrekte er at Fremskrittspartiet ønsker å konkurranseutsette driften av skolene, slik at både frivillige organisasjoner, det offentlige og private kan konkurrere om å levere best mulig tilbud.
 
Ap sier vi ønsker skoler hvor de rike kan kjøpe skoleplass. Det korrekte er at Fremskrittspartiet ønsker å fullfinansiere alle elevers skoleplasser, enten ved privat eller offentlig skole, slik at alle har muligheten til å velge. I dag finansieres de jo ulikt og regjeringen tvinger de private til å ta skolepenger!
 
Disse argumentene messer de om og om igjen, at vi vil privatisere skolene og at kun de rikeste skal kunne gå der. Dette har FrP  motbevist så mange ganger at jeg tar meg selv i å undre hvorfor AP fortsetter med denne argumentasjonen. Er det fordi de virkelig ikke forstår hva stykkprisfinansiering og full finansiell likebehandling av skoler betyr, eller er de rett og slett så kyniske at de viderefører sin feilaktige argumentasjon kun for å skremme velgerne?