hits

oktober 2010

Slå et slag for proffboksing!

Fra trening - ser meget konsentrert ut her ja!

Selv om overskriften tenderer mot å likne en sak i Se og Hør finner jeg den betimelig å bruke i denne saken. Skrev i forrige innlegg om det å tillate proffboksing i Norge, og ønsket bare å følge opp med å linke til VGsak om samme tema.

http://www.vg.no/sport/boksing/artikkel.php?artid=10034335

Må forøvrig få legge til at innslaget nok ikke representerer et helt korrekt bilde av sporten og treningsformen, da jeg etter mine erfaringer ikke er videre kjent med at sporten utøves i høye heler! Da er vel heller dette bildet et bedre eksempel :)

Tulleforbud

å kaste seg ut av et fly tusen meter over bakken, sette utfor enorme fossefall i en liten kano eller å feste ski på beina og sette utfor stup er fullt lovlig. å tjene penger på  "the noble art of selv defence" derimot er ikke lov.

Logikken bak lovverk, reguleringer og påbud er ikke alltid like enkel å forstå seg på her til lands. Ofte er nok årsaken at det nettopp ikke finnes noen logisk begrunnelse. Mye av lovverket bærer preg av subjektive vurderinger og oppfatninger fra politiske synsere opp gjennom årene. Forbudet mot proffboksing må sies å være en direkte konsekvens av dette.

Cecilia Brækhus er verdensmester i proffboksing og er en formidabel idrettsutøver. Da er det synd at et rigid og stivbeint regelverk nekter henne å utøve sporten sin på et profesjonelt nivå i Norge. Vi i FrP mener dette forbudet er gammeldags og at det er på tide å oppheve dette!

I tillegg kan det jo nevnes at land som Iran, Nord-Korea og Cuba også har forbud - land som kanskje ikke er i "de vi finner det naturlig å sammenlikne oss med" kategorien. Det viser også litt av hvor dumt det rett og slett er at et demokratisk land som Norge skal nekte folk å utøve sporten sin, en sport som jo er internasjonalt anerkjent som en profesjonell idrett.

Min første landsmøtetale i FrP

Prøver ut litt ulike ting her nå i forbindelse med oppstarten av videoblogging. Har her funnet en landsmøtetale jeg holdt i fjor. Spennende, men også litt deprimerende å høre på talen da en merker at den samme godt kunne vært holdt også i dag - temaene er like aktuelle, ingen av utfordringene er løst og situasjonen er ikke bedret!

Leselyst

Meg i kjent posisjon i sofaen med ei bok! Bilde: Andreas Fadum, Se og Hør

Jeg elsker å lese bøker. Alt fra fagbøker, ungdomslitteratur, krim, romaner, selvbiografier, historier fra virkeligheten, mer dokumentariske faktabøker, "chic-lit" og novellesamlinger.

 Jeg er oppvokst i et hjem hvor halve stua er fylt med alle slags bøker, og har alltid vært glad i å lese. Leselysten ble nok særlig vekket gjennom lesningen av Roald Dahl, Jostein Gaarder og eventyrene til Asbjørnsen og Mo fra tidlig alder, og har siden vært en stor del av og glede i livet mitt.

 

å lese bøker har en positiv effekt på læringen av språket. En får et bedre ordforråd og formuleringsevne, og det kan bidra til å styrke rettsskrivingen. Samtidig stimulerer og styrker det fantasien. Derfor er det viktig å stimulere barna slik at de tidligst mulig blir interessert i å lese bøker. Det vil gi dem mange gleder.

 

Vi har i dag flere leselyst-prosjekter i skolen. Her får barna velge bøker som de skal lese, bøker med ulike tema og vanskelighetsgrad. At de gis denne valgmuligheten er utrolig viktig, lesing skal oppleves som lysbetont - ikke som tvang.

 

At barna selv kan velge vanskelighetsgrad gjør også at en får en form for nivådeling i klassen; hver elev får velge en bok som ligger på det nivået de selv er på i lesingen. Dette gjør at eleven får opplæring i lesing ut i fra eget ståsted. Vi i Fremskrittspartiet er svært opptatt av tilpasset opplæring, og slike bokprosjekt muliggjør nettopp dette. Regjeringspartiene er svært kritiske til vår modell der hver elev får opplæring tilpasset sitt nivå, og mener det 1: skaper forskjeller i klassen og 2: at dersom elevene får velge selv vil de velge et enklere og mer "behagelig" nivå enn de egentlig mestrer.

 

Vel, bokprosjektene i skolen har lært oss at 1: forskjellene blant de 20 elevene i klassen er der uansett om en velger tilpasset undervisning eller ikke. Forskjellene forsvinner ikke av at de velger å lukke øynene for dem. Videre viser bokprosjektene at 2: elevene liker å utfordre seg selv med tyngre bøker. De synes det er morsomt å konkurrere både med seg selv og hverandre og velger de tyngre utgavene.

 

Jeg finner ekstremt mye glede i bøker, og er takknemlig for den leselysten som mine foreldre stimulerte til og gav meg i mine tidligste år. Håper de fleste av dere, enten gjennom barndommen, skolen eller i voksen alder finner den samme gleden i litteraturen

Billige politiske poeng

I dag var det duket for årets tv-aksjon. En årlig nasjonal dugnad hvor Norges befolkning frivillig kan donere penger til veldedige organisasjoner, en aksjon som gir enkeltmennesket anledning til å bidra med det de selv ønsker.

Vi i Fremskrittspartiet har alltid vært opptatt av frivillighet og av at enkeltmennesket selv skal få bestemme hva de ønsker å bruke pengene på. Den årlige tv-aksjonen får rekordtall på innsamling hvert år og viser at givergleden er stor .

Vi kutter hvert år i stat-til-stat bistanden Norge gir. Dette er fordi vi ikke har samvittighet til å se milliarder pøses ut til korrupte regimer og diktatorer som vanstyrer landet og vanskjøtter befolkningen.  Samtidig mener vi det er viktig å opprettholde støtten til nødhjelp, internasjonale vaksinasjonsprogram og lokale hjelpeorganisasjoner som arbeider i de aktuelle landene.

årsaken er at vi ikke er opptatt av den symbolske, og ofte falske, selvtilfredsheten og kjøpte gode samvittigheten bistandsmidlene gir, men fordi vi er opptatt av å kanalisere midlene der det faktisk bidrar til forbedring for befolkningen.

Hadja Tajik var i dagens VG ute og kritiserte at jeg stilte opp for årets innsamlingsaksjon. Jeg synes det er svært synd at hun forsøker å score billige, politiske poeng i en så viktig sak, og støtter ikke hennes ønske om å dreie fokuset vekk fra det fantastiske arbeidet denne organisasjonen faktisk gjør.

Denne dagen skulle handle om håp, om frivillighet, om å hjelpe de som trenger det mest. Den skulle ikke handle om angrep på enkeltpersoner som ønsker å støtte opp om aksjonen.

Jeg må innrømme jeg synes det er trist at hun gikk ut på denne måten. Det er trist at hun kritiserer meg og FrPs innsats for aksjonen, i stedet for å heller være glad for at folket står samlet om å støtte den.

Anbefaler å lese intervjuet på vår hjemmeside også som forklarer vår politikk på området som viser at Tajik skyter totalt bak mål med sine anklager mot vår politikk.

Tullball fra VG

VG fremviser i dag en fantastisk manglende mattekunnskap, og forsterker derved sannheten i Fremskrittspartiets mantra om behovet for økt satsing på basiskunnskap i skolen.

VG har nemlig foretatt en undersøkelse blant landets rektorer hvor de har stilt en rekke spørsmål. Et av dem lød som følger: "Hvordan vil du vurdere Kristin Halvorsens innsats som kunnskapsminister?". Av statistikken kan en lese at litt over 30% av landets rektorer mente hun gjorde en god eller svært god jobb.

Den merkverdige, og nesten litt imponerende, manglende mattekunnskapen kommer til syne gjennom VGs fantastiske overskrift; "Digger Kristin", hvorpå ingressen kan fortelle at 4 av 5 rektorer synes Halvorsen gjør en god jobb.

Jeg er imponert over hvordan Norges største løssalgsavis VG klarer å gjøre 30% om til 80%. Etter nærmere gjennomlesning kan en se at de har tatt med kategorien "verken god eller dårlig" i utregningen. Altså har halvparten av landets rektorer oppgitt det sistnevnte svar, noe som kan tyde på at en enten ikke har noe forhold til kunnskapsministerens rolle og arbeid, ikke bryr seg, eller simpelthen mener hun er helt grei.

Men igjen, en kan nesten forstå avisens neglisjering av elementær matematikk. En overskrift med "landets rektorer mener Halvorsen gjør en helt grei/ok jobb" hadde liksom ikke vært like "juicy". Nei, at de "digger henne" selger bedre, så da får vi bare omdefinere svarene og tallenes verdi slik at de passer inn i den forhåndsbestemte overskriften og vinklingen på saken.

Sosialistporno

Skattelistene ble i natt offentliggjort. En liste kun ment for å tilfredsstille folks stadig forsterkede kikkermentalitet og ønske om innsyn i andres private sfære.

Respekten for enkeltmennesket og privatlivets fred blir stadig mindre. Både fra regjeringens side og i samfunnet generelt. Grensen for hvilken informasjon vi forlanger å vite om andre flyttes stadig. Forsiden på tabloidene som for ti år siden var "NN trives med ny kjæreste", må nå inneholde om de foretrekker kjøttkaker eller fiskepinner, mannens forhold til svigermor og seksuelle preferanser.

Offentliggjøringen av skattelistene er en av flere oppståtte tiltak for å tilfredsstille folkets påståtte behov for innsyn i og kunnskap om andres liv. Argumentene fra sosialistene er at alle skal vite "hvor mye hver enkelt bidrar til fellesskapet". Lurer på om de hadde brukt samme argumentasjon om det kom forslag om å offentliggjøre "hvor mye hver enkelt mottar fra fellesskapet" gjennom sosiale stønader også.

Samtidig er det for meg et paradoks at regjeringen er så ivrig etter å publisere disse listene. I hele skolesektoren er de mot åpenhet; de er mot at elevene skal kunne få måle seg opp mot kompetansemålene i barneskolen gjennom karakterer og de er mot at foreldrene skal kunne se hvordan skolen deres barn går på er i forhold til andre skoler. Men en statlig rangering av befolkningen etter hvor mye penger de har - ja det er viktig!

Felles verdier

FrP er kjent som et "protestparti". Det er mye i Norge vi vil forandre. Men: vi skal heller ikke glemme at det er mye i Norge som er kjempebra og viktig å bevare!

Vi lever i et likestilt samfunn. Et samfunn hvor menn og kvinner er like mye verdt, hvor vi har like muligheter og rettigheter. Et samfunn jeg er stolt av.

Det finnes mange minoritetsgrupper, både med norsk og annen etnisk bakgrunn, som dessverre ikke deler disse verdiene. Grupper som ønsker å opprettholde et sterkt skille mellom kjønnene, og som motsetter seg at barna deres skal ta opp i seg det felles norske verdisynet.

Flere medier kunne i går melde om en skole i Tromsø som hadde delt 300 elever inn etter kjønn i vanlig gym- og svømmeundervisning. Bakgrunnen var at foreldrene til én jente på skolen varslet at de ville ta henne ut av undervisningen fordi gutter og jenter var sammen i timene. Jeg mener en skal ha individuelle tilpasninger og sørge for et inkluderende miljø. Men å gå mot Opplæringslovens bestemmelser om at inndeling ikke skal skje etter kjønn, og foreta skiller som totalt strider mot vårt samfunns grunnleggende verdier om likeverd mellom kjønnene - det er ikke jeg for.

Det er viktig at barna i skolen vokser opp og får kunnskap om kjønnenes egen- og likeverd. Vi skal alle fungere sammen, både i skole- og næringslivssammenheng, og det er derfor viktig at vi lærer å være sammen. Også under fysisk aktivitet. Det er en grunn til at vi gikk bort fra kjønnsdelte skoler, og vi bør ikke la oss presse tilbake.

Høst

Til tross for mitt vanligvis sterke hatforhold til kulde, snø, frost (ja egentlig til alt under 25 grader og strålende sol) må jeg innrømme at det er fantastisk å gå til jobb for tiden med disse omgivelsene og skjønnheten rundt seg! Er virkelig en god start på dagen å ha det privelegiumet å nettopp få muligheten til å starte dagen på denne måten :) Skal være med å organisere og holde kurs internt i Møre og Romsdal FrP i helgen i Geiranger. Har vært der inne utallige ganger, men blir likevel bergtatt av stedets skjønnhet hver gang. Ser virkelig frem til å komme frem dit idag og oppleve stedet forkledt i høstens fantastiske fargekåpe :) Ha en riktig fin helg alle sammen!

Regjeringen Må ta ansvar!

Hvert år har vi tusenvis av skolebarn som ikke møter opp til skolestart. Verken lokale eller nasjonale myndigheter har oversikten over hvor mange dette gjelder, hvorfor de ikke møter og hvor de nå befinner seg. Det eksakte tallet er det ingen som kjenner til. Det finnes nemlig ingen kontrollrutiner eller registreringssystemer for dette.

Human Rights Service publiserte i 2009 en rapport om dette, De glemte barna,  hvor de etterlyste at nasjonale myndigheter tok ansvar for å følge opp. Ingenting skjedde -  verken da eller nå.

For to uker siden sendte jeg et skriftlig spørsmål til kunnskapsministeren om hvordan nasjonale myndigheter følger opp dette. Svaret vitnet om en total ansvarsfraskrivelse da responsen var at dette var et problem kommunene måtte ta tak i. Men tallene øker, og bare i Oslo kommune ser det ut til at det har vært en økning på hele 878% de siste 9 årene på antall barn som ikke møter til skolestart.

Alle barn i Norge har rett til en 10-årig grunnskole, og til denne retten er det også tilknyttet en opplæringsplikt. Det innebærer at alle foresatte har en plikt til å påse at barn får den nødvendige grunnskoleopplæringen i tråd med opplæringsloven. Oppfylles ikke denne kan de i følge nasjonal lovgivning straffeforfølges, og formelig foreligger det et nasjonalt ansvar for at denne retten blir opprettholdt.

Slik har vi altså en situasjon hvor flere tusen barn går glipp av sin grunnopplæring. En situasjon hvor lokale myndigheter ikke følger opp disse barna, og en situasjon hvor nasjonale myndigheter fraskriver seg alt ansvar.

Vi må få i stand en nasjonal oversikt over hvor mange barn dette faktisk gjelder, hvor disse befinner seg og hvorfor de ikke er registrert i grunnskoleopplæringen. Dette er helt avgjørende for barnas fremtid, og regjeringen kan ikke stille seg på sidelinjen, trekke på skuldrene, børste usynlig støv fra håndflatene og si "det er kommunens ansvar - ikke vårt!"

Venstresidens hyllest til markedsliberalisme

Det er gledelig og interessant å se venstresiden i norsk politikk hylle markedsliberalisme, privatisering og privat eiendomsrett.

Den politiske venstresiden har ikke latt sin hyllest av fredsprisvinner Liu Xiaobo hvile, og flere har formelig stått i kø for å uttale sin støtte til denne utdelingen. Ja, SVs Snorre Valen twitret om hvor viktig kampen Xiaobo førte for menneskerettighetene var og gratulerte han.

Valen skriver på Twitter at "Kampen for menneskerettigheter må ikke vike for markedshensyn" og jeg ble faktisk litt overrasket når jeg leste meldingen. Når du leser charteret som Xiaobo var undertegner av og de verdier han kjemper for vil du raskt kunne se at han hyller flere liberalistiske tanker og ideer. Han hyller markedskreftene og kjemper for privatisering. Han kjemper for menneskets rett til å slippe den nasjonale styringskåtheten og er en forsvarer av enkeltindividets rettigheter. Således representerer han verdier som står stikk i strid med nettopp SV som heller ønsker å stramme inn rundt denne friheten.

Det er derfor svært gledelig hvis den politiske venstresiden i Norge har innsett at kampen for menneskerettighetene er en kamp om mindre statlig styring og inngripen. At kampen for menneskerettighetene nettopp er en kamp for å øke markedets makt - og fjerne makt fra politikere som dessverre alt for ofte ikke lytter til sitt eget folk.

Halvorsens arroganse

I sin symbolske søken etter kunnskap og innspill har regjeringens folkelige fane blitt løftet høyt det siste året. Idèdugnaden skulle igangsettes, råd innhentes, nå skulle de begynne lytte til folk.

 

For det første er dette en heller ekkel innrømmelse av at dette var noe nytt for dem, og at de foregående fire år i regjering var et regelrett sololøp uten kontakt med folket. Jeg må innrømme at jeg får en flau smak i munnen over enkelte norske politikeres arroganse med hensyn til det å hente råd og innspill fra dem de er satt til å representere - det norske folk.

 

For det andre bør noen fortelle dem at det ikke er noen vits i å innhente råd og innspill når en velger å regelrett ignorere de innspill som faktisk kommer! Da arbeidsutvalget nedsatt av Kunnskapsdepartementet kom med sine faglige vurderinger av matteundervisningen og hvordan denne burde legges opp var det ikke engang snakk om å diskutere disse. Kristin Halvorsen valgte heller å blankt avfeie de konklusjoner utvalget var kommet frem til og sa at "det kommer ikke på tale". Makan til useriøs holdning fra en "kunnskapsminister" skal en lete lenge etter.

 

Jeg mener ikke at politikere rått skal sluke enhver ny rapport. Likevel må en i alle fall forvente at ministeren for kunnskap i Norge faktisk var interessert i et faglig utvalgs evaluering av matematikkundervisningen og deres innspill for å forbedre denne.

 

Jeg har tidligere postet innlegg om venstresidens prinsipprytteri hvor ideologi er viktigere enn fakta og resultater (privat=grisk?), og dette er nok et eksempel på dette. SVs totale redsel for forskjeller mellom mennesker, deres skylapper for personers ulikhet og unikhet skygger for de beste løsningene for læring. Vi i FrP er opptatt av en best mulig skole, med høyest mulig kvalitet og tilpasset opplæring for hver elev og støtter det faglige utvalgets vurderinger i forhold til nivådelt undervisning.

Tilpasset opplæring gir kvalitet og integrering

I dag løftet AP frem problemet med skjevfordeling av minoritetsspråklige elever mellom skolene i Oslo. Jeg skulle ønske vi i stedet løftet frem hvor stor innvirkning foreldrenes bakgrunn har med hensyn til elevens læring.

Dagens skole reproduserer sosiale forskjeller. Den viktigste forskjellen mellom elevene bestemmes ikke av hvor i landet du bor, hvilket språk du snakker hjemme, hvilket land foreldrene dine er fra. Den viktigste forskjellen er rett og slett foreldrenes "klassetilhørighet".

Da blir det for meg feil at AP velger å løfte frem hvor vi har flest minoritetsspråklige elever som et stort problem. Minoritetsspråklige gjør det faktisk ikke særlig dårligere enn norskspråklige elever på skolen. Samtidig viser flere statistikker at andelen minoritetselever på en skole ikke trenger å spille inn på elevenes faglige nivå. Derfor skal vi konsentrere oss om kvalitet og læring - ikke sette opp kunstige skiller mellom elevene basert på foreldrenes opprinnelsesland.

Utgangspunktet for debatten må være hvordan vi skal sørge for en god nok skole som gir hver elev mulighet til å nå sitt fulle, faglige potensial. Da er det ikke hvorvidt det er 10, 30 eller 50 prosent av elevene som er tospråklige som er hovedsaken , men hvor gode lærere vi har og hvordan vi legger opp undervisningen.

å skape et kunstig, oppkonstruert skille mellom elevene basert på deres språklige bakgrunn, og bruke dette som gjenstand for debatt viser regjeringens forsøk på å forkle det virkelige problemet - nemlig at den norske skolen ikke evner å gi hver elev tilpasset opplæring. Jeg ser derfor frem til den dagen regjeringen ikke snakker så mye om etnisitet og bakgrunn, men heller jobber konkret med hvordan en skal gi hver enkelt elev mulighet til å nå sitt potensial.

IPU

 Som dere sikkert skjønner er ikke jeg på Stortinget i dag, og går derfor glipp av den største stormen rundt budsjettfremleggelsen. Jeg lar imidlertid ikke mine bitre tårer falle av den grunn. Lite spennende ble presentert i budsjettet og overraskelsene var ikke mange. Fortsatt velger regjeringen å nedprioritere eldreomsorgen og de eldres verdighet, fortsatt nedprioriterer de viktige teknologiske utdanningsplasser som feks ved Høgskolen i ålesund, og fortsatt får ikke de studentene som ønsker erverve seg kunnskap gjennom studier i fremgangsrike kunnskapsøkonomier som Kina støtte til dette.

Det er spennende å være her på IPU-møte i Geneve, og mange viktige temaer blir diskutert. Morsomt å høre Cuba snakke om viktigheten av demokrati, folkets frie vilje og gjennomsiktighet i politiske prosesser og like interessant er det å høre Kina snakke om at forebygging av uro er å fjerne all rot til konflikt. Ser frem til en fortsatt spennende dag :)

(Bildet er av deltakerne i komiteen jeg sitter i, nemlig den som tar for seg sikre prosesser rundt valg, forebygging av vold i forbindelse med disse og synlighet i politiske prosesser rundt og i valget.)

God konklusjon fra KD-utvalg

http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/aktuelt/nyheter/2010/matematikk-for-alle-.html?id=616323

For fire måneder siden leverte en arbeidsgruppe nedsatt av Kunnskapsdepartementet en rapport som tok for seg fremtidens matematikkfag. Det var som å lese Fremskrittspartiets program.

Utvalget foreslår flere gode og nødvendige endringer av matteundervisningen i skolen. Mattekunnskapene blant norske elever er svake, og har vært synkende gjennom mange år. Den utviklingen må snus!

Over 70% av Norges BNP er kunnskapsdrevet, og denne andelen vil øke i takt med oljeinntektenes nedgang. Norge er en kunnskapsøkonomi, som møter stadig hardere konkurranse fra andre land. Vi er avhengige av humankapital. Kina har i dag 25 millioner studenter, og de har det travelt - Kina er verdens raskest voksende økonomi. Skal vi klare å holde følge i den internasjonale konkurransen må vi satse på kunnskap og kompetanse. Da nytter det ikke at norske elevers matematikkunnskaper ligger flere år etter kunnskapene til elever i sammenlignbare land.

Utvalget KD satte ned pekte blant annet på nivådeling som en av de viktigste faktorene for en god matematikkopplæring. Dette er noe vi i FrP har tatt til orde for lenge. En slik nivådeling vil sørge for at de som er sterke i faget får større utfordringer og således mulighet til å utvikle sine ferdigheter raskere og bedre enn i dag. Samtidig vil elevene som har problemer med faget få undervisning tilpasset sitt nivå. Nivådeling er til det beste for alle.

Elevenes rett til tilpasset opplæring blir i dag neglisjert  - nivådelt opplæring vil rette opp dette, og gi alle den opplæringen de har krav på.