hits

oktober 2010

Sl et slag for proffboksing!

Fra trening - ser meget konsentrert ut her ja!

Selv om overskriften tenderer mot likne en sak i Se og Hr finner jeg den betimelig bruke i denne saken. Skrev i forrige innlegg om det tillate proffboksing i Norge, og nsket bare flge opp med linke til VGsak om samme tema.

http://www.vg.no/sport/boksing/artikkel.php?artid=10034335

M forvrig f legge til at innslaget nok ikke representerer et helt korrekt bilde av sporten og treningsformen, da jeg etter mine erfaringer ikke er videre kjent med at sporten utves i hye heler! Da er vel heller dette bildet et bedre eksempel :)

Tulleforbud

kaste seg ut av et fly tusen meter over bakken, sette utfor enorme fossefall i en liten kano eller feste ski p beina og sette utfor stup er fullt lovlig. tjene penger p "the noble art of selv defence" derimot er ikke lov.

Logikken bak lovverk, reguleringer og pbud er ikke alltid like enkel forst seg p her til lands. Ofte er nok rsaken at det nettopp ikke finnes noen logisk begrunnelse. Mye av lovverket brer preg av subjektive vurderinger og oppfatninger fra politiske synsere opp gjennom rene. Forbudet mot proffboksing m sies vre en direkte konsekvens av dette.

Cecilia Brkhus er verdensmester i proffboksing og er en formidabel idrettsutver. Da er det synd at et rigid og stivbeint regelverk nekter henne utve sporten sin p et profesjonelt niv i Norge. Vi i FrP mener dette forbudet er gammeldags og at det er p tide oppheve dette!

I tillegg kan det jo nevnes at land som Iran, Nord-Korea og Cuba ogs har forbud - land som kanskje ikke er i "de vi finner det naturlig sammenlikne oss med" kategorien. Det viser ogs litt av hvor dumt det rett og slett er at et demokratisk land som Norge skal nekte folk utve sporten sin, en sport som jo er internasjonalt anerkjent som en profesjonell idrett.

Min frste landsmtetale i FrP

Prver ut litt ulike ting her n i forbindelse med oppstarten av videoblogging. Har her funnet en landsmtetale jeg holdt i fjor. Spennende, men ogs litt deprimerende hre p talen da en merker at den samme godt kunne vrt holdt ogs i dag - temaene er like aktuelle, ingen av utfordringene er lst og situasjonen er ikke bedret!

Leselyst

Meg i kjent posisjon i sofaen med ei bok! Bilde: Andreas Fadum, Se og Hr

Jeg elsker lese bker. Alt fra fagbker, ungdomslitteratur, krim, romaner, selvbiografier, historier fra virkeligheten, mer dokumentariske faktabker, "chic-lit" og novellesamlinger.

Jeg er oppvokst i et hjem hvorhalve stua er fylt med alle slags bker, og har alltid vrt glad i lese. Leselysten ble noksrligvekket gjennom lesningen av Roald Dahl, Jostein Gaarder og eventyrene til Asbjrnsen og Mo fra tidlig alder, og har siden vrt en stor del av og glede i livet mitt.

lese bker har en positiv effekt p lringen av sprket. En fr et bedre ordforrd og formuleringsevne, og det kan bidra til styrke rettsskrivingen. Samtidig stimulerer og styrker det fantasien. Derfor er det viktig stimulere barna slik at de tidligst mulig blir interessert i lese bker. Det vil gi dem mange gleder.

Vi har i dag flere leselyst-prosjekter i skolen. Her fr barna velge bker som de skal lese, bker med ulike tema og vanskelighetsgrad. At de gis denne valgmuligheten er utrolig viktig, lesing skal oppleves som lysbetont - ikke som tvang.

At barna selv kan velge vanskelighetsgrad gjr ogs at en fr en form for nivdeling i klassen; hver elev fr velge en bok som ligger p det nivet de selv er p i lesingen. Dette gjr at eleven fr opplring i lesing ut i fra eget ststed. Vi i Fremskrittspartiet er svrt opptatt av tilpasset opplring, og slike bokprosjekt muliggjr nettopp dette. Regjeringspartiene er svrt kritiske til vr modell der hver elev fr opplring tilpasset sitt niv, og mener det 1: skaper forskjeller i klassen og 2: at dersom elevene fr velge selv vil de velge et enklere og mer "behagelig" niv enn de egentlig mestrer.

Vel, bokprosjektene i skolen har lrt oss at 1: forskjellene blant de 20 elevene i klassen er der uansett om en velger tilpasset undervisning eller ikke. Forskjellene forsvinner ikke av at de velger lukke ynene for dem. Videre viser bokprosjektene at 2: elevene liker utfordre seg selv med tyngre bker. De synes det er morsomt konkurrere bde med seg selv og hverandre og velger de tyngre utgavene.

Jeg finner ekstremt mye glede i bker, og er takknemlig for den leselysten som mine foreldre stimulerte til og gav meg i mine tidligste r. Hper de fleste av dere, enten gjennom barndommen, skolen eller i voksen alder finner den samme gleden i litteraturen

Billige politiske poeng

I dag var det duket for rets tv-aksjon. En rlig nasjonal dugnad hvor Norges befolkning frivillig kan donere penger til veldedige organisasjoner, en aksjon som gir enkeltmennesket anledning til bidra med det de selv nsker.

Vi i Fremskrittspartiet har alltid vrt opptatt av frivillighet og av at enkeltmennesket selv skal f bestemme hva de nsker bruke pengene p. Den rlige tv-aksjonen fr rekordtall p innsamling hvert r og viser at givergleden er stor .

Vi kutter hvert r i stat-til-stat bistanden Norge gir. Dette er fordi vi ikke har samvittighet til se milliarder pses ut til korrupte regimer og diktatorer som vanstyrer landet og vanskjtter befolkningen. Samtidig mener vi det er viktig opprettholde sttten til ndhjelp, internasjonale vaksinasjonsprogram og lokale hjelpeorganisasjoner som arbeider i de aktuelle landene.

rsaken er at vi ikke er opptatt av den symbolske, og ofte falske, selvtilfredsheten og kjpte gode samvittigheten bistandsmidlene gir, men fordi vi er opptatt av kanalisere midlene der det faktisk bidrar til forbedring for befolkningen.

Hadja Tajik var i dagens VG ute og kritiserte at jeg stilte opp for rets innsamlingsaksjon. Jeg synes det er svrt synd at hun forsker score billige, politiske poeng i en s viktig sak, og sttter ikke hennes nske om dreie fokuset vekk fra det fantastiske arbeidet denne organisasjonen faktisk gjr.

Denne dagen skulle handle om hp, om frivillighet, om hjelpe de som trenger det mest. Den skulle ikke handle om angrep p enkeltpersoner som nsker sttte opp om aksjonen.

Jeg m innrmme jeg synes det er trist at hun gikk ut p denne mten. Det er trist at hun kritiserer meg og FrPs innsats for aksjonen, i stedet for heller vre glad for at folket str samlet om sttte den.

Anbefaler lese intervjuet p vr hjemmeside ogs som forklarer vr politikk p omrdet som viser at Tajik skyter totalt bak ml med sine anklager mot vr politikk.

Tullball fra VG

VG fremviser i dag en fantastisk manglende mattekunnskap, og forsterker derved sannheten i Fremskrittspartiets mantra om behovet for kt satsing p basiskunnskap i skolen.

VG har nemlig foretatt en underskelse blant landets rektorer hvor de har stilt en rekke sprsml. Et av dem ld som flger: "Hvordan vil du vurdere Kristin Halvorsens innsats som kunnskapsminister?". Av statistikken kan en lese at litt over 30% av landets rektorer mente hun gjorde en god eller svrt god jobb.

Den merkverdige, og nesten litt imponerende, manglende mattekunnskapen kommer til syne gjennom VGs fantastiske overskrift; "Digger Kristin", hvorp ingressen kan fortelle at 4 av 5 rektorer synes Halvorsen gjr en god jobb.

Jeg er imponert over hvordan Norges strste lssalgsavis VG klarer gjre 30% om til 80%. Etter nrmere gjennomlesning kan en se at de har tatt med kategorien "verken god eller drlig" i utregningen. Alts har halvparten av landets rektorer oppgitt det sistnevnte svar, noe som kan tyde p at en enten ikke har noe forhold til kunnskapsministerens rolle og arbeid, ikke bryr seg, eller simpelthen mener hun er helt grei.

Men igjen, en kan nesten forst avisens neglisjering av elementr matematikk. En overskrift med "landets rektorer mener Halvorsen gjr en helt grei/ok jobb" hadde liksom ikke vrt like "juicy". Nei, at de "digger henne" selger bedre, s da fr vi bare omdefinere svarene og tallenes verdi slik at de passer inn i den forhndsbestemte overskriften og vinklingen p saken.

Sosialistporno

Skattelistene ble i natt offentliggjort. En liste kun ment for tilfredsstille folks stadig forsterkede kikkermentalitet og nske om innsyn i andres private sfre.

Respekten for enkeltmennesket og privatlivets fred blir stadig mindre. Bde fra regjeringens side og i samfunnet generelt. Grensen for hvilken informasjon vi forlanger vite om andre flyttes stadig. Forsiden p tabloidene som for ti r siden var "NN trives med ny kjreste", m n inneholde om de foretrekker kjttkaker eller fiskepinner, mannens forhold til svigermor og seksuelle preferanser.

Offentliggjringen av skattelistene er en av flere oppsttte tiltak for tilfredsstille folkets psttte behov for innsyn i og kunnskap om andres liv. Argumentene fra sosialistene er at alle skal vite "hvor mye hver enkelt bidrar til fellesskapet". Lurer p om de hadde brukt samme argumentasjon om det kom forslag om offentliggjre "hvor mye hver enkelt mottar fra fellesskapet" gjennom sosiale stnader ogs.

Samtidig er det for meg et paradoks at regjeringen er s ivrig etter publisere disse listene. I hele skolesektoren er de mot penhet; de er mot at elevene skal kunne f mle seg opp mot kompetansemlene i barneskolen gjennom karakterer og de er mot at foreldrene skal kunne se hvordan skolen deres barn gr p er i forhold til andre skoler. Men en statlig rangering av befolkningen etter hvor mye penger de har - ja det er viktig!

Felles verdier

FrP er kjent som et "protestparti". Det er mye i Norge vi vil forandre. Men: vi skal heller ikke glemme at det er mye i Norge som er kjempebra og viktig bevare!

Vi lever i et likestilt samfunn. Et samfunn hvor menn og kvinner er like mye verdt, hvor vi har like muligheter og rettigheter. Et samfunn jeg er stolt av.

Det finnesmange minoritetsgrupper, bde med norsk og annen etnisk bakgrunn, som dessverre ikke delerdisse verdiene. Grupper som nsker opprettholde et sterkt skille mellom kjnnene, og sommotsetter seg atbarna deresskalta opp i seg detfelles norskeverdisynet.

Flere medier kunne i gr melde om en skole i Troms som hadde delt 300 elever inn etter kjnn i vanlig gym- og svmmeundervisning. Bakgrunnen varat foreldrene til n jente p skolen varslet at de ville ta henne ut av undervisningen fordigutter og jentervar sammen i timene. Jeg mener en skal ha individuelle tilpasninger og srge for et inkluderende milj. Men g mot Opplringslovens bestemmelser om at inndeling ikke skal skje etter kjnn, og foreta skiller som totalt strider mot vrt samfunns grunnleggende verdier omlikeverd mellom kjnnene - det er ikke jeg for.

Det er viktig at barna i skolen vokser opp og fr kunnskap om kjnnenes egen- og likeverd. Vi skal alle fungere sammen, bde i skole- og nringslivssammenheng, og det er derfor viktig at vi lrer vre sammen. Ogsunder fysisk aktivitet. Det er en grunn til at vi gikk bort fra kjnnsdelte skoler, og vibr ikke la oss presse tilbake.

Hst

Til tross for mitt vanligvis sterke hatforhold til kulde, sn, frost (ja egentlig til alt under 25 grader og strlende sol) m jeg innrmme at det er fantastisk g til jobb for tiden med disse omgivelsene og skjnnheten rundt seg! Er virkelig en god start p dagen ha det privelegiumet nettopp f muligheten til starte dagen p denne mten :) Skal vre med organisere og holde kurs internt i Mre og Romsdal FrP i helgen i Geiranger. Har vrt der inne utallige ganger, men blir likevel bergtatt av stedets skjnnhet hver gang. Ser virkelig frem til komme frem dit idag og oppleve stedet forkledt i hstens fantastiske fargekpe :) Ha en riktig fin helg alle sammen!

Regjeringen M ta ansvar!

Hvert r har vi tusenvis av skolebarn som ikke mter opp til skolestart. Verken lokale eller nasjonale myndigheter har oversikten over hvor mange dette gjelder, hvorfor de ikke mter og hvor de n befinner seg. Det eksakte tallet er det ingen som kjenner til. Det finnes nemlig ingen kontrollrutiner eller registreringssystemer for dette.

Human Rights Service publiserte i 2009 en rapport om dette, De glemte barna, hvor de etterlyste at nasjonale myndigheter tok ansvar for flge opp. Ingenting skjedde - verken da eller n.

For to uker siden sendte jeg et skriftlig sprsml til kunnskapsministeren om hvordan nasjonale myndigheter flger opp dette. Svaret vitnet om en total ansvarsfraskrivelse da responsen var at dette var et problem kommunene mtte ta tak i. Men tallene ker, og bare i Oslo kommune ser det ut til at det har vrt en kning p hele 878% de siste 9 rene p antall barn som ikke mter til skolestart.

Alle barn i Norge har rett til en 10-rig grunnskole, og til denne retten er det ogs tilknyttet en opplringsplikt. Det innebrer at alle foresatte har en plikt til pse at barn fr den ndvendige grunnskoleopplringen i trd med opplringsloven. Oppfylles ikke denne kan de i flge nasjonal lovgivning straffeforflges, og formelig foreligger det et nasjonalt ansvar for at denne retten blir opprettholdt.

Slik har vi alts en situasjon hvor flere tusen barn gr glipp av sin grunnopplring. En situasjon hvor lokale myndigheter ikke flger opp disse barna, og en situasjon hvor nasjonale myndigheter fraskriver seg alt ansvar.

Vi m f i stand en nasjonal oversikt over hvor mange barn dette faktisk gjelder, hvor disse befinner seg og hvorfor de ikke er registrert i grunnskoleopplringen. Dette er helt avgjrende for barnas fremtid, og regjeringen kan ikke stille seg p sidelinjen, trekke p skuldrene, brste usynlig stv fra hndflatene og si "det er kommunens ansvar - ikke vrt!"

Venstresidens hyllest til markedsliberalisme

Det er gledelig og interessant se venstresiden i norsk politikk hylle markedsliberalisme, privatisering og privat eiendomsrett.

Den politiske venstresiden har ikke latt sin hyllest av fredsprisvinner Liu Xiaobo hvile, og flere har formelig sttt i k for uttale sin sttte til denne utdelingen. Ja, SVs Snorre Valen twitret om hvor viktig kampen Xiaobo frte for menneskerettighetene var og gratulerte han.

Valen skriver p Twitter at "Kampen for menneskerettigheter m ikke vike for markedshensyn" og jeg ble faktisk litt overrasket nr jeg leste meldingen. Nr du leser charteret som Xiaobo var undertegner av og de verdier han kjemper for vil du raskt kunne se at han hyller flere liberalistiske tanker og ideer. Han hyller markedskreftene og kjemper for privatisering. Han kjemper for menneskets rett til slippe den nasjonale styringsktheten og er en forsvarer av enkeltindividets rettigheter. Sledes representerer han verdier som str stikki strid med nettopp SVsom heller nsker stramme inn rundt denne friheten.

Det er derfor svrt gledelig hvis den politiske venstresiden i Norge har innsett at kampen for menneskerettighetene er en kamp om mindre statlig styring og inngripen. At kampen for menneskerettighetene nettopp er en kamp for ke markedets makt - og fjerne makt fra politikere som dessverre alt for ofte ikke lytter til sitt eget folk.

Halvorsens arroganse

I sin symbolske sken etter kunnskap og innspill har regjeringens folkelige fane blitt lftet hyt det siste ret. Iddugnaden skulle igangsettes, rd innhentes, n skulle de begynne lytte til folk.

For det frste er dette en heller ekkel innrmmelse av at dette var noe nytt for dem, og at de foregende fire r i regjering var et regelrett sololp uten kontakt med folket. Jeg m innrmme at jeg fr en flau smak i munnen over enkelte norske politikeres arroganse med hensyn til det hente rd og innspill fra dem de er satt til representere - det norske folk.

For det andre br noen fortelle dem at det ikke er noen vits i innhente rd og innspill nr en velger regelrett ignorere de innspill som faktisk kommer! Da arbeidsutvalget nedsatt av Kunnskapsdepartementet kom med sine faglige vurderinger av matteundervisningen og hvordan denne burde legges opp var det ikke engang snakk om diskutere disse. Kristin Halvorsen valgte heller blankt avfeie de konklusjoner utvalget var kommet frem til og sa at "det kommer ikke p tale". Makan til useris holdning fra en "kunnskapsminister" skal en lete lenge etter.

Jeg mener ikke at politikere rtt skal sluke enhver ny rapport. Likevel m en i alle fall forvente at ministeren for kunnskap i Norge faktisk var interessert i et faglig utvalgs evaluering av matematikkundervisningen og deres innspill for forbedre denne.

Jeg har tidligere postet innlegg om venstresidens prinsipprytteri hvor ideologi er viktigere enn fakta og resultater (privat=grisk?), og dette er nok et eksempel p dette. SVs totale redsel for forskjeller mellom mennesker, deres skylapper for personers ulikhet og unikhet skygger for de beste lsningene for lring. Vi i FrP er opptatt av en best mulig skole, med hyest mulig kvalitet og tilpasset opplring for hver elev og sttter det faglige utvalgets vurderinger i forhold til nivdelt undervisning.

Tilpasset opplring gir kvalitet og integrering

I dag lftet AP frem problemet med skjevfordeling av minoritetssprklige elever mellom skolene i Oslo. Jeg skulle nske vi i stedet lftet frem hvor stor innvirkning foreldrenes bakgrunn har med hensyn til elevens lring.

Dagens skole reproduserer sosiale forskjeller. Den viktigste forskjellen mellom elevene bestemmes ikke av hvor i landet du bor, hvilket sprk du snakker hjemme, hvilket land foreldrene dine er fra. Den viktigste forskjellen er rett og slett foreldrenes "klassetilhrighet".

Da blir det for meg feil at AP velger lfte frem hvor vi har flest minoritetssprklige elever som et stort problem. Minoritetssprklige gjr det faktisk ikke srlig drligere enn norsksprklige elever p skolen. Samtidig viser flere statistikker at andelen minoritetselever p en skole ikke trenger spille inn p elevenes faglige niv. Derfor skal vi konsentrere oss om kvalitet og lring - ikke sette opp kunstige skiller mellom elevene basert p foreldrenes opprinnelsesland.

Utgangspunktet for debatten m vre hvordan vi skal srge for en god nok skole som gir hver elev mulighet til n sitt fulle, faglige potensial. Da er det ikke hvorvidt det er 10, 30 eller 50 prosent av elevene som er tosprklige som er hovedsaken , men hvor gode lrere vi har og hvordan vi legger opp undervisningen.

skape et kunstig, oppkonstruert skille mellom elevene basert p deres sprklige bakgrunn, og bruke dette som gjenstand for debatt viser regjeringens forsk p forkle det virkelige problemet - nemlig at den norske skolen ikke evner gi hver elev tilpasset opplring. Jeg ser derfor frem til den dagen regjeringen ikke snakker s mye om etnisitet og bakgrunn, men heller jobber konkret med hvordan en skal gi hver enkelt elev mulighet til n sitt potensial.

IPU

Som dere sikkert skjnner er ikke jeg p Stortinget i dag, og gr derfor glipp av den strste stormen rundt budsjettfremleggelsen. Jeg lar imidlertid ikke mine bitre trer falle av den grunn. Lite spennende ble presentert i budsjettet og overraskelsene var ikke mange. Fortsatt velger regjeringen nedprioritere eldreomsorgen og de eldres verdighet, fortsatt nedprioriterer de viktige teknologiske utdanningsplasser som feks ved Hgskolen i lesund, og fortsatt fr ikke de studentene som nsker erverve seg kunnskap gjennom studier i fremgangsrike kunnskapskonomier som Kina sttte til dette.

Det er spennende vre her p IPU-mte i Geneve, og mange viktige temaer blir diskutert. Morsomt hre Cuba snakke om viktigheten av demokrati, folkets frie vilje og gjennomsiktighet i politiske prosesser og like interessant er det hre Kina snakke om at forebygging av uro er fjerne all rot til konflikt. Ser frem til en fortsatt spennende dag :)

(Bildet er av deltakerne i komiteen jeg sitter i, nemlig den som tar for seg sikre prosesser rundt valg, forebygging av vold i forbindelse med disse og synlighet i politiske prosesser rundt og i valget.)

God konklusjon fra KD-utvalg

http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/aktuelt/nyheter/2010/matematikk-for-alle-.html?id=616323

For fire mneder siden leverte en arbeidsgruppe nedsatt av Kunnskapsdepartementet en rapport som tok for seg fremtidens matematikkfag. Det var som lese Fremskrittspartiets program.

Utvalget foreslr flere gode og ndvendige endringer av matteundervisningen i skolen. Mattekunnskapene blant norske elever er svake, og har vrt synkende gjennom mange r. Den utviklingen m snus!

Over 70% av Norges BNP er kunnskapsdrevet, og denne andelen vil ke i takt med oljeinntektenes nedgang. Norge er en kunnskapskonomi, som mter stadig hardere konkurranse fra andre land. Vi er avhengige av humankapital. Kina har i dag 25 millioner studenter, og de har det travelt - Kina er verdens raskest voksende konomi. Skal vi klare holde flge i den internasjonale konkurransen m vi satse p kunnskap og kompetanse. Da nytter det ikke at norske elevers matematikkunnskaperligger flere r etter kunnskapene til elever i sammenlignbare land.

Utvalget KD satte ned pekte blant annet p nivdeling som en av de viktigste faktorene for en god matematikkopplring. Dette er noe vi i FrP har tatt til orde for lenge. En slik nivdeling vil srge for at de som er sterke i faget fr strre utfordringer og sledes mulighet til utvikle sine ferdigheter raskere og bedre enn i dag. Samtidig vil elevene som har problemer med faget f undervisning tilpasset sitt niv. Nivdeling er til det beste for alle.

Elevenes rett til tilpasset opplring blir i dag neglisjert - nivdelt opplringvil rette opp dette, og gi alle den opplringen de har krav p.