hits

september 2010

Private = griske?

Prinsipiell og irrasjonell motstand mot private aktrer er grunnleggende for den sosialistiske venstresiden i norsk politikk. Det er helt greit, jeg har aldri mistenkt dem for la rasjonalitet og empiriske fakta overstyre "deres ideologiske integritet".

Samtidig klarer ikke denne bevisstheten om mine politiske motstandere alltid forebygge irritasjon og frustrasjon over noen av de holdningene de uttrykker. Jeg synes at deres aversjon mot private aktrer og tilbydere gjenspeiler en grunnleggende egoistisk tankegang. De gir regelrett blaffen i hva som er til det beste for kunden/mottakeren av tjenesten, og lar sitt prinsipprytteri og sin skalte ideologi om at det offentlige alltid er best styre.

"Private skoler er for de rike", "private eiere av skoler skal ikke f tjene penger p vre barn", "private er griske personer og institusjoner som bare vil ha mer penger", "private skoler skaper strre forskjeller". *spy*

I gr var vi i mte med ledelsen p BI som fremla empiriske, korrekte og konkrete tall som viser at elevmassen p den private skolen BI i gjennomsnitt kommer fra en "lavere sosial klasse" enn de som studerer p Universitetet i Oslo. Mangfoldet blant studentene er hyere slik at en omgs flere med ulik bakgrunn enn seg selv. Til sist er det nesten 20% flere av studentene p BI som arbeider i tillegg til studiene enn de som gr p NHH.

"Private skoler er for dem med rike foreldre" gjentar de. Om igjen og om igjen.De driter regelrett i tallene som viser det motsatte. De driter i at private skoler skaper et strre og mer mangfoldig tilbud for studentene. De driter i at private institusjoner ofte bidrar til kt kvalitet ogs i de private.

Det viktigste er jo tross alt f frem budskapet om at alle private aktrer er griske og bare vil tjene penger p jobben sin. For regjeringens evige higen etter mer kontroll, mer makt, strre inntekter til statskassa og flere statsrder med sorte biler er jo det totalt motsatte?

Strenge sanksjoner. Raskt!

http://www.siste.no/okonomi/arbeidsliv/article5323195.ece

I gr tok kunnskapsminister Halvorsen til orde for g gjennom regelverket for se p hva som skjer med lrere som mobber elever. Jeg er glad for at regjeringen omsider innser at dette er et problem.

FrP har lenge ment at situasjonen er uholdbar. Vi utfordret i fjor regjeringen p srge for at lrere som beviselig har mobbet elever skal avskjediges og miste retten til undervise. Utfordringen ble aldri besvart og saken lagt dd av kunnskapsministeren.

Elevunderskelsen viste at det var tusenvis av barn som ble mobbet av lreren sin. Lrere som mobber elever er et enormt misbruk av det tillitsvervet en har som lrer. I de aller fleste tilfeller hvor slikt blir pvist i dag blir det enten forbigtt i stillhet av rektoren eller lreren bytter klasse. Det er ikke bra nok!

"Ting tar tid" er et velkjent uttrykk i politikken. Vi i FrP tok saken, og utfordret regjeringen. N, frst et r senere varsler kunnskapsministeren en gjennomgang av situasjonen.

Ekstra ille er det at vi antagelig m vente i flere r til fr det skjer noe praktisk. Situasjonsrapporter skal utarbeides, det skal nedsettes utvalg for se p mulige konsekvenser, etter enda et r kommer kanskje et konkret forslag som etter et rs tid kan bli til et vedtak. Regjeringen, kunnskapsministeren og byrkratene har kanskje tid til vente, men det har ikke mobbeofrene.

Innfr strengere sanksjoner overfor lrere som mobber elevene n!

Feminisme, ikke ekshibisjonisme!

"Feminism refers to political, cultural, and economic movements seeking greater, equal, or, among a minority, superior rights and participation in society for women and girls."

Ut fra denne definisjonen vil jeg kalle meg feminist. Jeg er opptatt av at kvinner skal ha de samme rettighetene, pliktene og deltakelse i samfunnet som menn. Derfor gremmes jeg nr skalte feminister misbruker ordet til poste halvnakne bilder av seg selv.

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10036542

Vi lever i et globalisert samfunn hvor tvangsekteskap, kjnnslemlestelse, resdrap og innestenging av kvinner er et faktum. Dette skjer bde i "det store utland" og her i Norge. Det er vanskelige saker snakke om, og skjellsord og fordmmelse av de som tr ta opp problemene er utbredt. Det er vel derfor s f taler disse kvinnenes sak

Her i Norge har en de siste ukene sett at feminismen, kvinners kamp for like rettigheter, i hovedsak dreier seg om eksponere seg selv. Dreier seg om "slss for kvinners rett" til publisere halvnakne bilder av seg selv p internett, allment tilgjengelig for evig tid. Unnskyld meg - men er dette likestillingskamp? Hvem nekter egentlig kvinner i dag kle av seg p nett?

Jeg synes det ville vrt mer verdig om man tok tak i de tffe temaene, og ikke forvekslet feminisme med eksibisjonisme.

Komitreise

Jeg har n reist av grde p komitreise til Canada og Boston. Her skal vi vre i 10 dager for lre hvordan skolesektoren er bygget opp, og forhpentligvis f mange nyttige og gode innspill til lsninger og undervisningsmetoder vi kan dra nytte av her hjemme. Av denne grunn blir det ingen blogginnlegg fra meg disse dagene, men jeg kommer til dele erfaringer og bilder fra denne turen med dere nr jeg kommer hjem.

velse gjr mester

12-ringen skulle bli den neste Ronaldo, og trente i timesvis hver dag i visshet om at han mtte trene for bli god. Hvorfor tenkes det ikke slik i skolen?

"velse gjr mester" er et uttrykk de fleste av oss har hrt. Vi vet at vi m ve skal vi bli flinke i noe. Barna som spiller i band, sparker fotball, danser eller spiller sjakk ver og ver, time etter time for bli god. Dette fordi de vet at skal de bli den neste Angus Young, Ronaldo eller Magnus Carlsen krever det trening.

I skolen derimot er denne tanken dessverre blir svrt redusert og tilnrmet eliminert de siste ti-tyve rene. Ut gikk velse, repetisjon og "pugg", og inn kom alternativ pedagogikk, lek og kreativitet.

For ikke lenge siden var jeg p et foredrag med professor ved NTNU, Hermundur Sigmundsson, som tok for seg dette aspektet med lring. Nemlig at lring krever mlrettethet. http://www.forskning.no/artikler/2010/mai/250611

Det kan synes litt som om en del politikere kappes i bli populre og kule, det er om gjre gi flest fri- og lektimer - manvil vre kulest i klassen, mene det de fleste mener, ikke risikere bli upop.

Jeg mener vi gjr barna en bjrnetjeneste. Barna som ikke lrer elementre, grunnleggende kunnskaper kommer til f store problemer.

Det er ikke kult vre 10 r gammel og mtte lse matteoppgaver fremfor spille WOW. Og det er kjipt for en forelder si nei til 13-ringens mas om tur til kjpesenteret i stedet for pugge engelske gloser. Men det er heller ikke kult for den 10-ringen ende opp som 20-ring uten gode nok norskkunnskaper til fylle ut sknadsskjema for dagpenger p NAV, og det er kjipt sitte der som foreldre og ha 40-ringen boende i kjelleren fordi han ikke fikk seg jobb.

Jeg mener ikke at vi ikke skal ha plass til kreative og praktiske fag i skolen. Kunnskaper en erverver her er ogs utrolig viktige! Men vi m g bort i fra den sterke aversjonen mot velse, repetisjon og ja - regelrett pugging som er kommet de siste rene. Skal vi f gjort noe med de fallende kunnskapene, gjort noe med de 20 % av 16-ringer som ikke kan lese og skrive, gjort noe med de drlige realfagkunnskapene - ja da m vi ta inn over oss at "velse gjr mester" ogs gjelder i skolen!

Idealtid i skolen

http://fredrik.drevon.no/?x=entry:entry100910-093322

Fredrik Drevon har arbeidet i skoleverket i mange r, og har mange gode innspill p hva som fungerer og ikke fungerer i dag. Senest i dag hadde han en kronikk i VG hvor han belyste flere sider ved norsk skole som er med p holde elevene tilbake.

En av episodene han her tok tak i ld velkjent i mine rer, nemlig at en elev mtte viske bort alle matteoppgavene han hadde gjort fordi "det ikke var lov regne lengre i boken enn de andre elevene".

Dette er et prakteksempel p hva som er galt med norsk skole i dag. Det er ikke og skal ikke vre lov vre flink! Denne eleven hadde fullfrt og klart alle matteoppgavene i kapittelet og valgte g videre for ytterligere utfordringer. Da grep lreren inn og stoppet ham fordi alle elevene skal gjre dette likt.

Prinsippet om idealtid og likhet er dominerende i skolen. Ingen skal vre flinkere enn andre, ingen skal mestre faget bedre. Da er det bedre at alle er drlig, at alle henger etter enn at de som mestrer et spesifikt fag skal f lov bli enda flinkere.

Det var en grunn til at en gikk bort fra idealtid i gymmen, s hvorfor viderefrer en denne praksisen i alle andre fag?

Samspill

http://universitas.no/magasin/55171/med-nebb-og-klor/

Det er alltid merkelig lese portrettintervjuer med seg selv, lese en tekst som skal gjenspeile deg som person, som skal gi andre et innblikk i hvordan en selv er .

Vi brer alle med oss en oppfatning om hvordan vi er som mennesker, hvordan vi fremstr for verden rundt oss. Likevel opplever nok de fleste av oss at andre gjerne ser deg p en annen mte enn du selv gjr, bde p godt og vondt.

En lrer jo ofte fra barnsben av at en skal vre seg selv, at en ikke skal bry seg om hva andre sier om deg. Dette er for meg en sannhet og leveregel med visse modifikasjoner. For hvor gr grensen for hvor mye en skal "vre seg selv" i forhold til hvordan andre oppfatter deg?

Jeg tror det er viktig med en balansegang. vre sterk i troen p seg selv og sine verdier, men samtidig ogs vre oppmerksom p hvordan ens oppfrsel tolkes av de rundt deg. For livet handler jo om samspillet med andre mennesker, og derfor vil deres refleksjoner og oppfatninger om deg ogs vre av interesse og betydning. Spesielt i mitt yrke som politiker, hvor det forventes at jeg ogs skal vre en god representant for bde partiet, hjemfylket og folket for vrig.

Arbeiderpartiets "sannheter"

En ting skal Arbeiderpartiet ha, de er flinke til skape egne, oppkonstruerte "sannheter" om samfunnet som gavner deres politiske syn.

Dagsavisen hadde lrdag et oppslag om at 75% av befolkningen visstnok nsket hyere skatter og avgifter "for sikre fremtidens velferd, helse og eldreomsorg". Arbeiderpartiets mantra om skattelette vs velferd er gjentatt s uendelig mange ganger at de faktisk tror de har klart overbevise folket om at det er et valg, at det er enten eller. Men jeg tror ikke "folket" er s hjernevasket som AP liker tro. Hvis man i stedet hadde spurt "nsker du hyere skatter og avgifter for sikre fremtidig stort offentlig byrkrati og skjemavelde, og hindre at hardtarbeidende nordmenn faktisk fr nyte godt av sitt arbeid?" ville neppe "75 % av befolkningen" svart ja.

Det er ikke noen naturlig sammenheng mellom hye skatter og god velferd. Senest i dag hadde min lokalavis oppslag som til ettertrykkelighet viser dette: http://www.rbnett.no/lokal/molde/article263159.ece. Her skal en alts bde skru skattene drastisk opp og kutte betraktelig ned p eldreomsorgen.

Av hver krone som drives inn gjennom inntektsbeskatningen gr hele 38 re med p byrkratiet knyttet til selve innkrevningen. Nesten 40% av skatten din gr slik med p drifte de byrkratiske forordningene rundt denne ene skatten. Det er neppe "folket" fornyd med, selv om AP vil ha oss til tro det.

Svakt fra statsrden!

Skolebyrden i Oslo krever at kunnskapsministeren kommer p banen i sprsmlet om disiplin og ro i klasserommet. Og hvem svarer p dette? Jo, en statssekretr som uttalte at selv om hun var enig i at dette var viktig s de ikke noe behov for noe ytterligere arbeid p feltet.

Dette vitner om en ansvarsfraskrivelse og likegyldighet fra kunnskapsministeren i saken.

sende statssekretren ut for svare "enig i at dette er viktig" uten flge opp med handling er rett og slett for drlig.

Hver tredje elev i Norge klager p at brk forstyrrer undervisningen. En rekke underskelser har vist at Norge er blant de landene som har strst problemer p feltet.

Brk og manglende disiplin blant norske elever resulterer i at utallige undervisningstimer faller bort rlig. Konsentrasjon blant elevene blir drlig, og resultatene deretter. Samtidig vet en at det er de elevene som i utgangspunktet stiller svakest i faget som dette gr mest ut over.

Fremskrittspartiet mener at ro og disiplin i klasserommet er avgjrende for skape et godt klasse- og lringsmilj. Mener en alvor med gjenreise lrerens autoritet og status krever dette ogs en offensiv satsing p disiplin i klasserommet.

Kunnskapsministeren har vrt fravrende i denne debatten. Ikke srlig overraskende, da SV aldri har gtt i bresjen for struktur og disiplin i skolehverdagen. Her m det rett og slett skjerping til. Statsrden m p banen!

Puss opp skolene!

Daglig m norske elever g p skoler de blir syke av. Tall fra Barneombudet viser at 40 % av skolebyggene i Norge bryter Opplringslova 9a om elevenes arbeidsmilj.

Dette er alvorlig. Hvordan skolebyggene ser ut forteller ogs elevene noe om hvordan samfunnet ser p skolen. Er skolen en rnne kan vi ikke forvente at elevene tar den p alvor. Vi i Fremskrittspartiet mener at en god skole er noe av det viktigste vi kan investere i. Derfor er det pusse opp skolebyggene ett av vre ti punkter for en bedre skole.

Behovet for vedlikehold av norske skolebygg i kommunene belper seg iflge KS til 65 mrd. kroner. Fr sommeren ba FrP regjeringen legge frem en plan for Stortinget for hvordan vedlikeholdsetterslepet i offentlig sektor kan hentes inn. Forslaget skal behandles i hst, og vi har store forventninger!

En underskelse Utdanningsforbundet og Norges Astma og Allergiforbund gjorde i fjor, viser at 30 prosent av de ansatte i skoler og barnehager plages av drlig inneklima og at 20 prosent har helseplager som tretthet og hodepine hver eneste uke.

Tilsvarende underskelser for hvordan barna rammes, finnes dessverre ikke. Men vi vet at barns luftveier er langt mer srbare enn voksnes. For bedre kunne ivareta elevene, nsker FrP overfre kontrollen med arbeidsmiljet deres til Arbeidstilsynet.

Vi vet at det er bred politisk enighet om ruste opp skolebygg. N er det p tide trykke p gassen. Som en del av tiltakspakken mot finanskrisen, satte de rdgrnne av 15 mrd til skolebyggopprustning i 2009. Det monner ikke. For med regjeringens tempo, vil dagens frsteklassinger st i sykehjemsk fr det er orden p skolene.