hits

september 2010

Private = griske?

Prinsipiell og irrasjonell motstand mot private aktører er grunnleggende for den sosialistiske venstresiden i norsk politikk. Det er helt greit, jeg har aldri mistenkt dem for å la rasjonalitet og empiriske fakta overstyre "deres ideologiske integritet".

Samtidig klarer ikke denne bevisstheten om mine politiske motstandere alltid å forebygge irritasjon og frustrasjon over noen av de holdningene de uttrykker. Jeg synes at deres aversjon mot private aktører og tilbydere gjenspeiler en grunnleggende egoistisk tankegang. De gir regelrett blaffen i hva som er til det beste for kunden/mottakeren av tjenesten, og lar sitt prinsipprytteri og sin såkalte ideologi om at det offentlige alltid er best styre.

"Private skoler er for de rike", "private eiere av skoler skal ikke få tjene penger på våre barn", "private er griske personer og institusjoner som bare vil ha mer penger", "private skoler skaper større forskjeller". *spy*

I går var vi i møte med ledelsen på BI som fremla empiriske, korrekte og konkrete tall som viser at elevmassen på den private skolen BI i gjennomsnitt kommer fra en "lavere sosial klasse" enn de som studerer på Universitetet i Oslo. Mangfoldet blant studentene er høyere slik at en omgås flere med ulik bakgrunn enn seg selv. Til sist er det nesten 20% flere av studentene på BI som arbeider i tillegg til studiene enn de som går på NHH.

"Private skoler er for dem med rike foreldre" gjentar de. Om igjen og om igjen. De driter regelrett i tallene som viser det motsatte. De driter i at private skoler skaper et større og mer mangfoldig tilbud for studentene. De driter i at private institusjoner ofte bidrar til økt kvalitet også i de private.

Det viktigste er jo tross alt å få frem budskapet om at alle private aktører er griske og bare vil tjene penger på jobben sin. For regjeringens evige higen etter mer kontroll, mer makt, større inntekter til statskassa og flere statsråder med sorte biler er jo det totalt motsatte?

Strenge sanksjoner. Raskt!

http://www.siste.no/okonomi/arbeidsliv/article5323195.ece

I går tok kunnskapsminister Halvorsen til orde for å gå gjennom regelverket for å se på hva som skjer med lærere som mobber elever. Jeg er glad for at regjeringen omsider innser at dette er et problem.

FrP har lenge ment at situasjonen er uholdbar. Vi utfordret i fjor regjeringen på å sørge for at lærere som beviselig har mobbet elever skal avskjediges og miste retten til å undervise. Utfordringen ble aldri besvart og saken lagt død av kunnskapsministeren.

Elevundersøkelsen viste at det var tusenvis av barn som ble mobbet av læreren sin. Lærere som mobber elever er et enormt misbruk av det tillitsvervet en har som lærer. I de aller fleste tilfeller hvor slikt blir påvist i dag blir det enten forbigått i stillhet av rektoren eller læreren bytter klasse. Det er ikke bra nok!

"Ting tar tid" er et velkjent uttrykk i politikken. Vi i FrP tok saken, og utfordret regjeringen. Nå, først et år senere varsler kunnskapsministeren en gjennomgang av situasjonen.

Ekstra ille er det at vi antagelig må vente i flere år til før det skjer noe praktisk. Situasjonsrapporter skal utarbeides, det skal nedsettes utvalg for å se på mulige konsekvenser, etter enda et år kommer kanskje et konkret forslag som etter et års tid kan bli til et vedtak. Regjeringen, kunnskapsministeren og byråkratene har kanskje tid til å vente, men det har ikke mobbeofrene.

Innfør strengere sanksjoner overfor lærere som mobber elevene nå!

Feminisme, ikke ekshibisjonisme!

"Feminism refers to political, cultural, and economic movements seeking greater, equal, or, among a minority, superior rights and participation in society for women and girls."

Ut fra denne definisjonen vil jeg kalle meg feminist. Jeg er opptatt av at kvinner skal ha de samme rettighetene, pliktene og deltakelse i samfunnet som menn. Derfor gremmes jeg når såkalte feminister misbruker ordet til å poste halvnakne bilder av seg selv.

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10036542

Vi lever i et globalisert samfunn hvor tvangsekteskap, kjønnslemlestelse, æresdrap og innestenging av kvinner er et faktum. Dette skjer både i "det store utland" og her i Norge. Det er vanskelige saker å snakke om, og skjellsord og fordømmelse av de som tør å ta opp problemene er utbredt. Det er vel derfor så få taler disse kvinnenes sak

Her i Norge har en de siste ukene sett at feminismen, kvinners kamp for like rettigheter, i hovedsak dreier seg om å eksponere seg selv. Dreier seg om å "slåss for kvinners rett" til å publisere halvnakne bilder av seg selv på internett, allment tilgjengelig for evig tid. Unnskyld meg - men er dette likestillingskamp? Hvem nekter egentlig kvinner i dag å kle av seg på nett?

Jeg synes det ville vært mer verdig  om man tok tak i de tøffe temaene, og ikke forvekslet feminisme med eksibisjonisme.

Komitéreise

Jeg har nå reist av gårde på komitéreise til Canada og Boston. Her skal vi være i 10 dager for å lære hvordan skolesektoren er bygget opp, og forhåpentligvis få mange nyttige og gode innspill til løsninger og undervisningsmetoder vi kan dra nytte av her hjemme. Av denne grunn blir det ingen blogginnlegg fra meg disse dagene, men jeg kommer til å dele erfaringer og bilder fra denne turen med dere når jeg kommer hjem.

øvelse gjør mester

12-åringen skulle bli den neste Ronaldo, og trente i timesvis hver dag i visshet om at han måtte trene for å bli god. Hvorfor tenkes det ikke slik i skolen?

"øvelse gjør mester" er et uttrykk de fleste av oss har hørt. Vi vet at vi må øve skal vi bli flinke i noe. Barna som spiller i band, sparker fotball, danser eller spiller sjakk øver og øver, time etter time for å bli god. Dette fordi de vet at skal de bli den neste Angus Young, Ronaldo eller Magnus Carlsen krever det trening.

I skolen derimot er denne tanken dessverre blir svært redusert og tilnærmet eliminert de siste ti-tyve årene. Ut gikk øvelse, repetisjon og "pugg", og inn kom alternativ pedagogikk, lek og kreativitet.

For ikke lenge siden var jeg på et foredrag med professor ved NTNU, Hermundur Sigmundsson, som tok for seg dette aspektet med læring. Nemlig at læring krever målrettethet. http://www.forskning.no/artikler/2010/mai/250611

Det kan synes litt som om en del politikere kappes i å bli populære og kule, det er om å gjøre å gi flest fri- og lektimer - man vil være kulest i klassen, mene det de fleste mener, ikke risikere å bli upop. 

Jeg mener vi gjør barna en bjørnetjeneste.  Barna som ikke lærer elementære, grunnleggende kunnskaper kommer til å få store problemer.

Det er ikke kult å være 10 år gammel og måtte løse matteoppgaver fremfor å spille WOW. Og det er kjipt for en forelder å si nei til 13-åringens mas om tur til kjøpesenteret i stedet for å pugge engelske gloser. Men det er heller ikke kult for den 10-åringen å ende opp som 20-åring uten gode nok norskkunnskaper til å fylle ut søknadsskjema for dagpenger på NAV, og det er kjipt å sitte der som foreldre og ha 40-åringen boende i kjelleren fordi han ikke fikk seg jobb.

Jeg mener ikke at vi ikke skal ha plass til kreative og praktiske fag i skolen. Kunnskaper en erverver her er også utrolig viktige! Men vi må gå bort i fra den sterke aversjonen mot øvelse, repetisjon og ja - regelrett pugging som er kommet de siste årene. Skal vi få gjort noe med de fallende kunnskapene, gjort noe med de 20 % av 16-åringer som ikke kan lese og skrive, gjort noe med de dårlige realfagkunnskapene - ja da må vi ta inn over oss at "øvelse gjør mester" også gjelder i skolen!

Idealtid i skolen

http://fredrik.drevon.no/?x=entry:entry100910-093322

Fredrik Drevon har arbeidet i skoleverket i mange år, og har mange gode innspill på hva som fungerer og ikke fungerer i dag. Senest i dag hadde han en kronikk i VG hvor han belyste flere sider ved norsk skole som er med på å holde elevene tilbake.

En av episodene han her tok tak i lød velkjent i mine ører, nemlig at en elev måtte viske bort alle matteoppgavene han hadde gjort fordi "det ikke var lov å regne lengre i boken enn de andre elevene".

Dette er et prakteksempel på hva som er galt med norsk skole i dag. Det er ikke og skal ikke være lov å være flink! Denne eleven hadde fullført og klart alle matteoppgavene i kapittelet og valgte gå videre for ytterligere utfordringer. Da grep læreren inn og stoppet ham fordi alle elevene skal gjøre dette likt.

Prinsippet om idealtid og likhet er dominerende i skolen. Ingen skal være flinkere enn andre, ingen skal mestre faget bedre. Da er det bedre at alle er dårlig, at alle henger etter enn at de som mestrer et spesifikt fag skal få lov å bli enda flinkere.

Det var en grunn til at en gikk bort fra idealtid i gymmen, så hvorfor viderefører en denne praksisen i alle andre fag?

Samspill

http://universitas.no/magasin/55171/med-nebb-og-klor/

Det er alltid merkelig å lese portrettintervjuer med seg selv, å lese en tekst som skal gjenspeile deg som person, som skal gi andre et innblikk i hvordan en selv er .

Vi bærer alle med oss en oppfatning om hvordan vi er som mennesker, hvordan vi fremstår for verden rundt oss. Likevel opplever nok de fleste av oss at andre gjerne ser deg på en annen måte enn du selv gjør, både på godt og vondt.

En lærer jo ofte fra barnsben av at en skal være seg selv, at en ikke skal bry seg om hva andre sier om deg. Dette er for meg en sannhet og leveregel med visse modifikasjoner. For hvor går grensen for hvor mye en skal "være seg selv" i forhold til hvordan andre oppfatter deg?

Jeg tror det er viktig med en balansegang. å være sterk i troen på seg selv og sine verdier, men samtidig også være oppmerksom på hvordan ens oppførsel tolkes av de rundt deg. For livet handler jo om samspillet med andre mennesker, og derfor vil deres refleksjoner og oppfatninger om deg også være av interesse og betydning. Spesielt i mitt yrke som politiker, hvor det forventes at jeg også skal være en god representant for både partiet, hjemfylket og folket for øvrig.

Arbeiderpartiets "sannheter"

En ting skal Arbeiderpartiet ha, de er flinke til å skape egne, oppkonstruerte "sannheter" om samfunnet som gavner deres politiske syn.

Dagsavisen hadde lørdag et oppslag om at 75% av befolkningen visstnok ønsket høyere skatter og avgifter "for å sikre fremtidens velferd, helse og eldreomsorg". Arbeiderpartiets mantra om skattelette vs velferd er gjentatt så uendelig mange ganger at de faktisk tror de har klart å overbevise folket om at det er et valg, at det er enten eller. Men jeg tror ikke "folket" er så hjernevasket som AP liker å tro. Hvis man i stedet hadde spurt "ønsker du høyere skatter og avgifter for å sikre fremtidig stort offentlig byråkrati og skjemavelde, og hindre at hardtarbeidende nordmenn faktisk får nyte godt av sitt arbeid?" ville neppe "75 % av befolkningen" svart ja.

Det er ikke noen naturlig sammenheng mellom høye skatter og god velferd.  Senest i dag hadde min lokalavis oppslag som til ettertrykkelighet viser dette: http://www.rbnett.no/lokal/molde/article263159.ece. Her skal en altså både skru skattene drastisk opp og kutte betraktelig ned på eldreomsorgen.

Av hver krone som drives inn gjennom inntektsbeskatningen går hele 38 øre med på byråkratiet knyttet til selve innkrevningen. Nesten 40% av skatten din går slik med på å drifte de byråkratiske forordningene rundt denne ene skatten. Det er neppe "folket" fornyd med, selv om AP vil ha oss til å tro det.

Svakt fra statsråden!

Skolebyråden i Oslo krever at kunnskapsministeren kommer på banen i spørsmålet om disiplin og ro i klasserommet. Og hvem svarer på dette? Jo, en statssekretær som uttalte at selv om hun var enig i at dette var viktig så de ikke noe behov for noe ytterligere arbeid på feltet.

 

Dette vitner om en ansvarsfraskrivelse og likegyldighet fra kunnskapsministeren i saken.

å sende statssekretæren ut for å svare "enig i at dette er viktig" uten å følge opp med handling er rett og slett for dårlig.

 

Hver tredje elev i Norge klager på at bråk forstyrrer undervisningen. En rekke undersøkelser har vist at Norge er blant de landene som har størst problemer på feltet.

Bråk og manglende disiplin blant norske elever resulterer i at utallige undervisningstimer faller bort årlig. Konsentrasjon blant elevene blir dårlig, og resultatene deretter. Samtidig vet en at det er de elevene som i utgangspunktet stiller svakest i faget som dette går mest ut over.

 

Fremskrittspartiet mener at ro og disiplin i klasserommet er avgjørende for å skape et godt klasse- og læringsmiljø. Mener en alvor med å gjenreise lærerens autoritet og status krever dette også en offensiv satsing på disiplin i klasserommet.

 

Kunnskapsministeren har vært fraværende i denne debatten. Ikke særlig overraskende, da SV aldri har gått i bresjen for struktur og disiplin i skolehverdagen. Her må det rett og slett skjerping til. Statsråden må på banen!

Puss opp skolene!

Daglig må norske elever gå på skoler de blir syke av. Tall fra Barneombudet viser at 40 % av skolebyggene i Norge bryter Opplæringslova § 9a om elevenes arbeidsmiljø.

Dette er alvorlig. Hvordan skolebyggene ser ut forteller også elevene noe om hvordan samfunnet ser på skolen. Er skolen en rønne kan vi ikke forvente at elevene tar den på alvor. Vi i Fremskrittspartiet mener at en god skole er noe av det viktigste vi kan investere i. Derfor er det å pusse opp skolebyggene ett av våre ti punkter for en bedre skole.

Behovet for vedlikehold av norske skolebygg i kommunene beløper seg ifølge KS til 65 mrd. kroner. Før sommeren ba FrP regjeringen legge frem en plan for Stortinget for hvordan vedlikeholdsetterslepet i offentlig sektor kan hentes inn. Forslaget skal behandles i høst, og vi har store forventninger!

En undersøkelse Utdanningsforbundet og Norges Astma og Allergiforbund gjorde i fjor, viser at 30 prosent av de ansatte i skoler og barnehager plages av dårlig inneklima og at 20 prosent har helseplager som tretthet og hodepine hver eneste uke.

Tilsvarende undersøkelser for hvordan barna rammes, finnes dessverre ikke. Men vi vet at barns luftveier er langt mer sårbare enn voksnes. For bedre å kunne ivareta elevene, ønsker FrP å overføre kontrollen med arbeidsmiljøet deres til Arbeidstilsynet. 

Vi vet at det er bred politisk enighet om å ruste opp skolebygg. Nå er det på tide å trykke på gassen. Som en del av tiltakspakken mot finanskrisen, satte de rødgrønne av 15 mrd til skolebyggopprustning i 2009. Det monner ikke. For med regjeringens tempo, vil dagens førsteklassinger stå i sykehjemskø før det er orden på skolene.