hits

august 2010

SVs usving

Kristin Halvorsen innledet i dag Nasjonal Opplæringskonferanse i Trondheim ved å ta opp frafallsproblematikken i videregående opplæring, et tema det er tverrpolitisk oppmerksomhet om i disse dager.

Halvorsen presenterte noen tiltak for hvordan hun vil redusere frafallet, hvor nasjonale prøver, leksehjelp, arbeidslivsfag og kartleggingsprøver var de viktigste momentene. Det er interessant å se hvordan hun elegant hopper bukk over den enorme motstanden SV har vist mot nettopp disse tiltakene i all tid frem til i dag.

Ikke for det, jeg er sjeleglad for at Sosialistisk Venstreparti endelig har innsett at deres snillistiske og noe naive tilnærming til skolens innhold ikke fungerer. Jeg er positivt overrasket over Halvorsens evne til å innse, om enn ikke innrømme, at hun må forlate sin gamle politikk og heller begynne innføre tiltak vi på høyresiden har kjempet for hele tiden.

Da diskusjonen om nasjonale prøver kom i 00/01 var SV den største motstanderen. Partiet mente nasjonale prøver ville fremheve forskjeller mellom elever og skoler, at skolen ikke trengte mer testing og prøver og at vi måtte ha mer fokus på estetiske fag i stedet. Nå sier Halvorsen at oppfølgingen av resultatene fra de nasjonale prøvene nettopp er et av de viktigste punktene for å forebygge frafall.

Videre slår hun seg på brystet av stolthet over innføringen av et praktisk arbeidslivsfag i ungdomsskolen. Det hun unnlater å nevne er at dette er et prøveprosjekt kun noen få skoler får lov å være med på. Fremskrittspartiet ønsket innføre arbeidslivsfag som en permanent ordning til alle landets elever, men til det var ikke faget viktig nok for statsråden.

Deretter nevner Halvorsen innføringen av leksehjelp, et tiltak vi i Fremskrittspartiet også støttet. Informasjonen som her gjemmes innerst i skapet er at det ikke stilles noen form for kompetansekrav til leksehjelperne. Dette er underlig når vi vet fra forskningen at de positive konsekvensene av lekser kun oppnås dersom leksene både gis og følges opp på korrekt måte.

Til sist nevner hun obligatoriske kartleggingsprøver. Til å være et parti som alltid har vært motstander av måling og testing av elever, mot karakterer i skolen - ja faktisk uttalte SVs medlem i utdanningskomiteen så sent som i går at karakterer er "dumme" - er jeg direkte imponert over snuoperasjonen de nå har gjort!

Men jeg skal ikke sitte her og hovere. Jeg er bare glad for at også partiet SV har innsett at skolepolitikken deres trenger en ny retning. De har hatt kunnskapsministeren i fem år, lite er blitt gjort, mindre er forbedret. Vi kan nå bare håpe at Halvorsens ord her i dag er verdt mer enn papiret de er skrevet på (selv om det i og for seg er en del, vi har vel alle fått med oss de enorme summene statsrådene bruker på taleskrivere....) og at vi får se en endring i skolesektoren.

Fremskrittspartiets kunnskapsskole

Vi i Fremskrittspartiet er og har alltid vært opptatt av morgendagen. Vi er opptatt av å se fremover, og utformer politikken med tanke på de konsekvenser og endringer disse vil føre til i årene som kommer.

Skolepolitikken er en arena hvor dette kanskje er aller viktigst, nemlig det å evne å se hvordan de endringer vi gjør i dag vil påvirke fremtidens kunnskapsutvikling. Skal Norge klare henge med i den stadig økende internasjonale konkurransen fremover må satsingen på kunnskap, kompetanse og teknologiutvikling være førsteprioritet.

Allerede i dag kommer over 70% av den totale verdiskapningen i Norge av humankapitalen, og denne andelen vil øke. Skal vi klare opprettholde og videreutvikle dagens velstand og velferd er det avgjørende at vi gjør ting smartere og bedre - både i forhold til hvordan vi gjør det i dag og i forhold til andre land.

Da nytter det ikke med en skole som scorer under gjennomsnittet på internasjonale undersøkelser og kartlegging av kompetansenivå. Da nytter det ikke at snart 30% dropper ut av videregående opplæring, at 20% ikke kan lese og skrive godt nok og at vi har en skole som er mer opptatt av lek enn læring.

Senest i går uttalte Helga Pedersen at Arbeiderpartiet alltid hadde vært opptatt av skole, og at "vi kan ikke si at vi har lyktes når halvparten faller fra". Det er jeg helt enig i - de har ikke lykkes. Det sosialistiske eksperimentet og driften av skolen frem til i dag er preget av en ideologisk fyllekjøring og en reformtetthet ingen har sett maken til.

Fremskrittspartiet ønsker å sette skolepolitikken på dagsorden. Dette fordi det er et av de viktigste områdene i samfunnet, fordi det er her det ligger de største utfordringene og fordi vi har løsningen. Derfor presenterte vi i dag 10 punkter for en bedre skole.

10 punkter som tar tak i dagens utfordringer

10 punkter som sammen utgjør FrP-skolen

10 punkter som danner grunnlaget for fremtidens kunnskapsskole.

1. Prioritere basisfagene

2. øke lærerens status

3. Kartlegge faglig nivå tidligere og gi individuell oppfølging

4. Innføre lærerutdanning på masternivå

5. Innføre fritt skolevalg

6. Gi karakterer fra femte klasse

7. Pusse opp slitte skolebygg

8. Ansette rektorer på åremål

9. Slå hardt ned på mobbing

10. Gjenreise skoledisiplinen

Styrk norskundervisningen!

Tusenvis av forventningsfulle, ivrige og lærelystne 6-åringer rundt om i landet har nå inntatt skolebenken for første gang. Dessverre vil hele en av fem av de komme ut av skolesystemet 13 år senere med så dårlige lese- og skrivekunnskaper at de ikke er i stand til å fungere tilfredsstillende i næringslivet.

Norske elevers skrive- og lesekunnskaper er oppsiktsvekkende lave, og at hele 20% av den norske elevmassen ikke kan lese og skrive skikkelig er skremmende. Dette viser behovet for bedre kvalitet og flere undervisningstimer.

Når vi ser på resultatene elever oppnår i norsk virker det dessverre meningsløst at vi tvinger elevene til å lære to skriftspråk. Når elevene har problemer knyttet til å beherske et skriftsspråk blir det å bite seg selv i halen å insistere på at de skal påtvinges opplæring i et andre skriftspråk som de sannsynligvis ikke kommer til å benytte seg av senere. For det er en kjensgjerning at de fleste av oss kun benytter et skriftsspråk i hverdagen, både privat og i arbeidslivet, etter endt skolegang.

Noen ihuga nynorskentusiaster påstår at Fremskrittspartiets kamp for valgfrihet når det kommer til skriftspråkene vil svekke nynorskens posisjon i samfunnet. Men jeg tror ikke at nynorskens status akkurat blir styrket av å tvinge de som ønsker bokmål til å lære å bøye ein gut - guten - gutar - gutane.

Vi i Fremskrittspartiet vil på ingen måte fjerne nynorsk, vi ønsker simpelthen å åpne for at elevene kan velge enten bokmål eller nynorsk. At Ivar Aasen-dyrkerne tror at denne valgfriheten vil svekke det nynorske skriftspråket viser heller en manglende tro på skriftsspråkets attraktivitet enn noe annet.

Lese- og skrivekunnskapene til norske elever må styrkes, og det gjør vi gjennom bedre kvalitet i undervisningen, flere timer i grunnleggende basisfag og gjennom å gi dem muligheten til å konsentrere seg om å lære et skriftsspråk!

Er mennesket herre over naturen?

Når en våkner til et kraftig lysglimt som flærrer opp den mørkeblå himmelen, etterfulgt av  torden lydende som et desperat rop fra selveste underverdenen får det en til å tenke.

Jeg blir liggende i sengen mens jeg kjenner at hjertet hamrer fortere og hører at min egen pust blir raskere og høyere.

"Klimaforandringene vil føre til mer og mer ekstremvær" gjaller en velkjent, men uidentifiserbar mannlig stemme i hjernebarken. Jeg bikker på hodet og ser ut av vinduet, der en grå, regntung himmel dekorert med energiladninger kommer frem, og kjenner pulsen stige noen hakk til. Scenarier fra filmer som Armageddon, 2012, The Day After Tomorrow, Deep Impact og andre filmer som tar for seg jordens potensielle undergang infiltrerer tankene mine.

Frykt, skremselspropaganda og illevarslende scenarier. Dystre tall, katastrofer og død for oss alle. Klimahysterikernes situasjonsbeskrivelse er den som gjelder. De hamrer budskapet inn. Vi er blitt vant til uttrykk som "klimakatastrofe", "menneskeskapte klimaendringer" etc . De gjentatte gjentakelser er en metode udødeliggjort av Aps egen Martin Kolbergs "fagbevegelsen, fagbevegelsen, fagbevegelsen". "Klimaproblem klimaproblem klimaproblem" er budskapet fra klimahysterikerne. Repetisjon er en velkjent øvelse for sosialistene (det er jo tross alt begrenset hvor mye nytt tull de kan komme på, så da ser de vel seg nødt til å gjenta gammelt oppgulp i stedet).

Men denne oppvåkningen satte en støkk i meg. Fikk meg til å kjenne en liten smule av skrekkens bakverk som sosialistene og klimahysterikerne har eltet sammen. Og jeg forstod. Jeg forstod at mange er redde, at flere lar seg skremme.

Jeg vet vi har klimaforandringer. Det har vi alltid hatt, og flere vil vi få. Klima og vær har ikke vært det samme de siste millioner årene, og kommer heller ikke til å være det fremover. Fra istid til temperaturstigninger, fra lite vær til ekstremvær, fra regntid til tørke. Jordens klima har alltid gått i sykluser, påvirket av alt fra solens stråling, partikler i luften, jordens magnetfelt osv.

Synet av lynet fikk meg til å tenke. Tenke på de enorme kreftene i dette lysglimtet, dette lille sekundet av lys som likevel er så mektig og kraftfullt. Et lys så raskt at lyden av dens brutale flerring av himmelens mørke duk først kommer flere sekunder etterpå. Jeg har alltid vært fascinert av dette naturfenomenet, da det for meg er en synliggjøring av naturens sanne krefter.

Da blir det for meg rart at ansvaret for klimaendringene tilskrives mennesket. Mennesket - en ubetydelig liten del av en stor, sammensatt verden, for å ikke snakke om universet. Naturens enorme krefter viser seg til stadighet gjennom lyn, storm, tornadoer, tsunamier, jordskjelv og andre skremmende, men like fullt fascinerende fenomener. å påstå at mennesket er herre over disse tingene, at mennesker "styrer" dette været etter hvor flinke vi er til å kildesortere eller skru av lyset på badet etter oss fremstår for meg som et desperat forsøk på å skape en illusjon av kontroll.

Det forklarer de tidligere nevnte hysterikernes evinnelige forsøk på å legge all skyld på klimaendringer på mennesker. De er redde. De har kanskje også våknet en morgen av et hissig tordenskrall og kjent pulsen øke. Vi mennesker har alltid vært redd for det ukjente, for å miste kontrollen, redde for de tingene som skjer utenfor vår kontroll. I et forsøk på å gripe inn i denne redselen har de valgt å gjøre situasjonen håndgripelig gjennom å tilskrive ansvaret oss mennesker. For det er enklere å komme med formaninger til folket enn til himmelen. Det er enklere å skremme mannen i gata til å akseptere store livsstilsendringer enn å skremme havet til å roe seg ned. Det er enklere å gi folket skylden og bruke tiden på å tvinge folk til å reise mindre enn å faktisk ta inn over seg situasjonen og forandringene som vil komme. Og det er enklere å takle den kommende variasjonen i været når en har et fast holdepunkt å klamre seg til som årsak for variasjonene.

Klimaet er, slik det alltid har vært, i endring. I stedet for å la oss rive med av klimahysterikernes evinnelige forsøk på å skremme og regulere oss bør vi holde hodet kaldt. Vi må ikke innføre en masse veksthemmende frihetsinnskrenkninger. Vi må ikke ofre vår frihet på klimahysterikernes alter. Mennesket er ikke allmektig, og klarer ikke å styre naturkreftene. Vi kan kun tilpasse oss naturkreftene. Det er først når vi har innsett det at vi kan utforme en realistisk og fornuftig klimapolitikk.

Gi barna karakterer!

http://utdanningsnytt.no/templates/udf20____24522.aspx

For å kunne forbedre seg må en vite hvilke områder som trenger forbedring. Kunnskap om dette krever konkrete tilbakemeldinger fra de rundt deg.

Fremskrittspartiet er opptatt av å heve kvaliteten i skolen. Vi er opptatt av at  du skal få muligheten til å tilby dine barn den beste utdanningen, slik at de får det best mulige utgangspunktet for et spennende yrkesliv og karriere. For å oppnå dette må vi fjerne den sosialistiske misforståtte snillismen som dominerer i dag. Vi må gi elevene mulighet til å nå sitt fulle potensial.

For å klare dette kan vi ikke fortsette med tilbakemeldinger som "Per er snill i matte" og "Mia tegner fint" i grunnskolen. Elevene fortjener å få muligheten til å forbedre seg, og for å gjøre det må de vite hvilke områder de skal arbeide mer med. Vi trenger mer konkrete tilbakemeldinger i skolen, og det tidligere.

Jeg mener ikke at læreren skal kjefte på 8-åringen som ikke kan gangetabellen. Men jeg mener lærerne må være klare og tydelige. De må fortelle både eleven selv og de foresatte at "Per er kjempeflink i algebra, men må arbeide mer med geometri".

I Stavanger skal nå fem skoler sette i gang et prøveprosjekt med innføring av karakterer fra og med første klasse. Dette er jeg veldig positiv til. Fremskrittspartiet har gjentatte ganger tatt til orde for en innføring av karakterer tidligere, fra og med 5. trinn.

årsaken til dette er at karakterer tvinger lærerne til å foreta en konkret vurdering av elevens faktiske faglige kunnskaper, slik at eleven selv og de foresatte kan se hvordan eleven ligger ann i forhold til læringen. Dette gir elevene innsikt i hva de faktisk kan, det gir læreren mulighet til å gå grundig gjennom elevens oppnåelse av læreplan- og kompetansemålene, og det gir de foresatte en bedre mulighet til å følge sitt barns faglige utvikling. Vi forutsetter da også at det skal medfølge en skriftlig evaluering og forklaring av den gitte karakter.

Jeg er generelt veldig positivt innstilt til forsøksprosjekt i skolen. Dette fordi det er en arena hvor utgangspunktet er lite tilfredsstillende, potensialet enormt og gevinsten (en bedre skole og utdannelse for våre barn) uendelig. Jeg gleder meg til å følge dette!

Gi barna karakterer!

http://utdanningsnytt.no/templates/udf20____24522.aspx

For å kunne forbedre seg må en vite hvilke områder som trenger forbedring. Kunnskap om dette krever konkrete tilbakemeldinger fra de rundt deg.

Fremskrittspartiet er opptatt av å heve kvaliteten i skolen. Vi er opptatt av at  du skal få muligheten til å tilby dine barn den beste utdanningen, slik at de får det best mulige utgangspunktet for et spennende yrkesliv og karriere. For å oppnå dette må vi fjerne den sosialistiske misforståtte snillismen som dominerer i dag. Vi må gi elevene mulighet til å nå sitt fulle potensial.

For å klare dette kan vi ikke fortsette med tilbakemeldinger som "Per er snill i matte" og "Mia tegner fint" i grunnskolen. Elevene fortjener å få muligheten til å forbedre seg, og for å gjøre det må de vite hvilke områder de skal arbeide mer med. Vi trenger mer konkrete tilbakemeldinger i skolen, og det tidligere.

Jeg mener ikke at læreren skal kjefte på 8-åringen som ikke kan gangetabellen. Men jeg mener lærerne må være klare og tydelige. De må fortelle både eleven selv og de foresatte at "Per er kjempeflink i algebra, men må arbeide mer med geometri".

I Stavanger skal nå fem skoler sette i gang et prøveprosjekt med innføring av karakterer fra og med første klasse. Dette er jeg veldig positiv til. Fremskrittspartiet har gjentatte ganger tatt til orde for en innføring av karakterer tidligere, fra og med 5. trinn.

årsaken til dette er at karakterer tvinger lærerne til å foreta en konkret vurdering av elevens faktiske faglige kunnskaper, slik at eleven selv og de foresatte kan se hvordan eleven ligger ann i forhold til læringen. Dette gir elevene innsikt i hva de faktisk kan, det gir læreren mulighet til å gå grundig gjennom elevens oppnåelse av læreplan- og kompetansemålene, og det gir de foresatte en bedre mulighet til å følge sitt barns faglige utvikling. Vi forutsetter da også at det skal medfølge en skriftlig evaluering og forklaring av den gitte karakter.

Jeg er generelt veldig positivt innstilt til forsøksprosjekt i skolen. Dette fordi det er en arena hvor utgangspunktet er lite tilfredsstillende, potensialet enormt og gevinsten (en bedre skole og utdannelse for våre barn) uendelig. Jeg gleder meg til å følge dette!

Flere timer i grunnskolen

 

Grunnskoleelevers kunnskaper i basisfagene er i dag ikke tilfredsstillende. Fremskrittspartiet har derfor gjentatte ganger tatt til orde for å øke timetallet slik at en får mere tid til undervisning.

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/elevavisen/artikkel.php?artid=10026476

VG har i dag tatt opp denne saken og viser til at vi ønsker kortere ferie. Flere skolebarn i grunnskolen har i dag 9 uker sommerferie, mens osloelevene har ti. FrP mener en økning i kunnskap- og kompetansenivået i grunnskolen er viktig, og ser det ikke som noe problem å utvide skoleåret.

Hvor stor denne utvidelsen skal være ønsker ikke jeg å spesifisere, da jeg mener det her er viktig å la ulike faginstanser foreta en vurdering av hvor mye som er nødvendig for å få dekket det pedagogiske behovet i skolen. Det er i denne sammenhengen viktig å være klar på at en ikke ønsker en forkorting av sommerferien for å løse de "organisatoriske" problemene småbarnsfamilier måtte oppleve på grunn av ulik ferielengde for barn og foreldre. Skolen skal ikke være en oppbevaringsanstalt for skolebarn, men et sted å lære.

Norske elevers kunnskapsnivå i lesing og skriving, og i fag som matematikk og naturfag er rett og slett ikke bra nok. Derfor er jeg glad for at Høyre også ønsker å se på løsninger som kan gi flere undervisningstimer i disse fagene i skoleåret.

Utnytt mulighetene!

Fjernundervisning gir enorme muligheter for kompetansebygging!

Desentralisert skolestruktur har vært et viktig prinsipp i oppbyggingen av skole-Norge. Det er viktig å sørge for gode skoletilbud over hele landet og slik tilrettelegge for at flest mulig har tilgang til utdanning.

Men for meg er høy kvalitet på utdanningen et enda viktigere prinsipp. Ingenting veier tyngre for meg og Fremskrittspartiet enn nettopp det. Utfordringen blir da å kombinere disse uten at de går på bekostning av hverandre. I et land med så spredt bosetting som Norge må vi ha både kvantitet og kvalitet.

I går var jeg på et seminar om fjernundervisning, et svært spennende område som er i rask utvikling! Fjernundervisning representerer en unik mulighet til å bygge opp kompetansenettverk mellom elever og studenter, lærere og professorer, høgskoler og universitet på tvers av kommune-, fylkes- og landsgrenser.

Ved å bygge opp solide nettverk for fjernundervisning ved utdanningsinstitusjonene, særlig innenfor høyere utdanning, vil disse bli bedre, og flere vil få tilgang til kompetansebygging. Dette er allerede på full fart i andre land, og vi kan lære av andres erfaringer.

Dette vil også gi studentene et betydelig løft i kvaliteten på undervisningen. Ta for eksempel norskundervisningen i videregående opplæring. Her har vi en norsklærer som skal undervise i hele pensum; norrønt, nynorsk, grammatikk, Hamsun og diktanalyse. Fjernundervisning gjør det mulig å ha gjesteforelesere i ulike emner. Man kan ha en professor i New Zealand til å forelese om diktanalyse, en ekspert i norrønt kan sitte på Island, og kanskje får du selveste Odd Nordstoga i nynorsk.

Fjernundervisning vil kunne løfte lærernes faglige og pedagogiske kompetanse. Gjennom fjernundervisning får de langt større mulighet til å se og observere andre læreres fremgangsmetoder og innspill. Samtidig vil dette kunne føre til en større åpenhet rundt pedagogiske virkemidler og erfaringer, noe som flere har pekt på er nødvendig i det norske skolesystemet.

Studentboliger

http://www.dagbladet.no/2010/08/08/nyheter/studenter/boliger/ventelister/12874352/

Igjen er denne situasjonen tatt opp av media - og igjen har regjeringen sviktet studentene.

Debatten om mangelen på studentboliger har rast i hele sommer; samtlige lokale, regionale og nasjonale medier har grepet fatt i saken. Tusenvis av studenter står uten bolig og for mange er det bare en uke igjen til skolestart

Det kan virke som om hele regjeringsapparatet og de rødgrønne stortingspolitikerne har bevilget seg en lang og slapp sommerferie i år. Mens enkelte av oss har brukt den møtefrie perioden på  Stortinget til å lese nyheter, svare på epost, arbeide med politiske saker, snakke med media, og reise rundt i Norge på seminar og foredrag, har andre sikket sol eller kanskje nytt "1 euro-øl".

Ikke for det - jeg kritiserer ikke de som tar seg noen velfortjente uker med ferie. Men som rødgrønn stortingsrepresentant, med regjerende ansvar for landet forventes det faktisk at en kan ta tak i og løse utfordringer som oppstår, selv om det er juli måned.

Jeg forstår at en ikke kan reise tusenvis av studentboliger over natta. Derfor tok FrP allerede i fjor til orde for å øke byggingen av studentboliger nettopp fordi vi visste at denne situasjonen ville komme. Dette stemte regjeringen mot, og det er det dessverre lite en kan gjøre noe med nå. (Les mer om FrPs politikk på området her:

http://metteh.vgb.no/2010/07/21/flere-studenter-er-ikke-et-problem/)

Det regjeringen imidlertid kan gjøre er å sørge for å øke lån- og stipendutbetalingene. Dette vil sette studentene i en bedre økonomisk situasjon, og gjøre dem i bedre stand til å møte kostnadene i det private leiemarkedet.

Regjeringen har vært pinlig lite til stede i debatten om hvordan vi kan få løst studentenes problemer. Jeg møtte statsråd Aasland til debatt en gang, og siden var det tyst. Det skal legges til at det i denne debatten ble vektlagt av Aasland at regjeringen faktisk hadde bevilget noe til bygging av studentboliger og at dette var nok... Det vitner om en lite offensiv holdning hos de rødgrønne.

Alle har visst om underskuddet av studentboliger, men regjeringen har ikke villet bidra til å løse problemet. Dette er et stort problem for studentene, og jeg støtter derfor Nymoen fra NSO fullt ut i hennes kritikk av den nåværende situasjon. Nå som ferien er over forventer jeg at dette gripes fatt i av regjeringen.

Tro at du er noe!

Det ble foretatt en undersøkelse blant lærerstudentene i flere utdanningsinstitusjoner i Norge om hvilke mål de hadde for egne prestasjoner og resultat. Det store flertallet ville "ligge på gjennomsnittet".

Er det virkelig en slik kultur vi har her i Norge? En kultur hvor ens mål ikke er å være best, yte sitt ytterste, hevde seg blant konkurrentene og oppnå maksimalt gode resultat, men å være gjennomsnittlig?

Da jeg leste spørsmålsstillingen til undersøkelsen tok jeg det som en selvfølge at de aller fleste ville svare at målet var "å være best/en av de beste" i klassen. Dette har alltid vært et selvsagt mål for meg selv. Jeg har alltid vært opptatt av å yte mitt beste, arbeide hardt og oppnå de resultater som er mulig for meg å oppnå. At lærerstudentene bare har som mål å komme seg gjennom studiene med middelmådige resultat skremmer meg. å være lærer er et utrolig viktig yrke. Men noe må være galt i utdanningssystemet når middelmådighet er den dominerende mentaliteten hos lærerstudentene.

Hvordan skal det gå med et samfunn hvor alle bare vil være vanlige og gjennomsnittlige? Et samfunn der ingen vil være bedre enn andre, der ingen vil yte litt ekstra for å heve seg i konkurransen. Det er ikke slik vi driver samfunnet fremover! Det er ikke slik vi får dyrket frem de skarpe hjernene i skolen, utviklet ny og markedsledende teknologi eller et internasjonalt konkurransedyktig næringsliv.

Det ser ut som om vi beveger oss stadig mer mot et samfunn dominert av Aksel Sandemoses jantelov:

1. Du skal ikke tro du er noe.

2. Du skal ikke tro du er like meget som oss.

3. Du skal ikke tro du er klokere enn oss.

4. Du skal ikke innbille deg at du er bedre enn oss.

5. Du skal ikke tro du vet mer enn oss.

6. Du skal ikke tro du er mer enn oss.

7. Du skal ikke tro du duger til noe.

8. Du skal ikke le av oss.

9. Du skal ikke tro noen bryr seg om deg.

10. Du skal ikke tro du kan lære oss noe.

Det viser at det sosialistiske tankegodset  har angrepet samfunnets bærebjelke. Som termitter har venstrevridde politikere gnagd og gnagd, og svekket selve fundamentet for et livskraftig samfunn. Og når fundamentet for samfunnet er borte er det umulig å drive det fremover.

Ayn Rands bok "de som beveger verden" er anbefalt litteratur nå i sommer. En fantastisk roman hvor samfunnets pådrivere og motorer dyrkes og løftes - slik som de burde gjøres!

Jeg er skremt av utviklingen vi ser, og er redd for at skaden er uopprettelig dersom vi venter for lenge med å jage termittene bort og lappe på skadene.

Barnehagedekning umulig uten private

Regjeringspartiene er ikke videre kjent for å være rundhåndet når det kommer til private aktører som ønsker å tilby tjenester til folk. De rødgrønne ser vel helst at alle typer tjenester tilbys av det offentlige - uansett kvalitet.

Påstanden kan vekke motforestillinger og irritasjon hos noen, og jeg skal derfor moderere meg litt. De rødgrønne mener selvsagt det er greit at private tilbyr tjenester, det er når de private tilbyderne tjener penger på virksomheten at problemet oppstår.

Mange av oss husker en viss Halvorsen som med brask og bram lovet å gå av dersom hun ikke oppfylte løftet om full barnehagedekning innen en viss tidsperiode. At løftet ble brutt kom vel ikke som en overraskelse for noen. Ei heller at hun ufortrødent fortsatte i sin posisjon, men det er grunn til å tro at hennes kraftige roing i tiden som fulgte må ha gitt henne armer som Arnold Schwarzenegger.

Nå har vi omsider fått tilnærmet full barnehagedekning, et politisk mål regjeringen skryter av å ha oppnådd. Det de unnlater å ta med er at en stor andel av barnehageplassene er skapt av private. De private aktørene har også vært viktige for en høyning av kvaliteten og mangfoldet i tilbudet, samtidig som det har bidratt til betydelig flere kvinnelige førskolelærere og gründere i samfunnet.

Regjeringen har nå sendt ut et forslag på høring som innebærer en sterk regulering i uttak av verdier i private barnehager. Dette vil skape usikkerhet for de aktører som driver i dag og vil hindre nye aktører i å ville starte opp. Dette mener jeg er helt urimelig!

Tror regjeringen virkelig at noen driver barnehager av ren veldedighet? Selvsagt ønsker folk å tjene penger på det - det skulle da vitterlig bare mangle!

Dersom noen klarer å drive en velfungerende barnehage, ha et godt tilbud, tilby flere plasser i kommunen OG tjene penger på det synes jeg dette er helt fantastisk! Samtidig vil den generelle konkurransesituasjonen mellom barnehagene uansett begrense muligheten for å ta ut urimelige store verdier fra barnehagedriften.

Offentlig drift i stor skala, også kalt sosialisme, er utprøvd og forkastet. Historien har lært oss at privat næringsliv er det mest effektive. La oss derfor ha en politikk som legger til rette for private tilbydere fremfor å straffe de som faktisk evner å oppnå noe.