hits

august 2010

SVs usving

Kristin Halvorsen innledet i dag Nasjonal Opplringskonferanse i Trondheim ved ta opp frafallsproblematikken i videregende opplring, et tema det er tverrpolitisk oppmerksomhet om i disse dager.

Halvorsen presenterte noen tiltak for hvordan hun vil redusere frafallet, hvor nasjonale prver, leksehjelp,arbeidslivsfag og kartleggingsprver var de viktigste momentene. Det er interessant se hvordan hun elegant hopper bukk over den enorme motstanden SV har vist mot nettopp disse tiltakene i all tid frem til i dag.

Ikke for det, jeg er sjeleglad for at Sosialistisk Venstreparti endelig har innsett at deres snillistiske og noe naive tilnrming til skolens innhold ikke fungerer. Jeg er positivt overrasket over Halvorsens evne til innse, om enn ikke innrmme, at hun m forlate sin gamle politikk og heller begynne innfre tiltak vi p hyresiden har kjempet for hele tiden.

Da diskusjonen om nasjonale prver kom i 00/01 var SV den strste motstanderen. Partiet mente nasjonale prver ville fremheve forskjeller mellom elever og skoler, at skolen ikke trengte mer testing og prver og at vi mtte ha mer fokus p estetiske fag i stedet. N sier Halvorsen at oppflgingen av resultatene fra de nasjonale prvene nettopp er et av de viktigste punktene for forebygge frafall.

Videre slr hun seg p brystet av stolthet over innfringen av et praktisk arbeidslivsfag i ungdomsskolen. Det hun unnlater nevne er at dette er et prveprosjekt kun noen f skoler fr lov vre med p. Fremskrittspartiet nsket innfre arbeidslivsfag som en permanent ordning til alle landets elever, men til det var ikke faget viktig nok for statsrden.

Deretter nevner Halvorsen innfringen av leksehjelp, et tiltak vi i Fremskrittspartiet ogs stttet. Informasjonen som her gjemmes innerst i skapet er at det ikke stilles noen form for kompetansekrav til leksehjelperne. Dette er underlig nr vi vet fra forskningen at de positive konsekvensene av lekser kun oppns dersom leksene bde gis og flges opp p korrekt mte.

Til sist nevner hun obligatoriske kartleggingsprver. Til vre et parti som alltid har vrt motstander av mling og testing av elever, mot karakterer i skolen - ja faktisk uttalte SVs medlem i utdanningskomiteen s sent som i gr at karakterer er "dumme" - er jeg direkte imponert over snuoperasjonen de n har gjort!

Men jeg skal ikke sitte her og hovere. Jeg er bare glad for at ogs partiet SV har innsett at skolepolitikken deres trenger en ny retning. De har hatt kunnskapsministeren i fem r, lite er blitt gjort, mindre er forbedret. Vi kan n bare hpe at Halvorsens ord her i dag er verdt mer enn papiret de er skrevet p (selv om det i og for seg er en del, vi har vel alle ftt med oss de enorme summene statsrdene bruker p taleskrivere....) og at vi fr se en endring i skolesektoren.

Fremskrittspartiets kunnskapsskole

Vi i Fremskrittspartiet er og har alltid vrtopptatt av morgendagen. Vi er opptatt av se fremover, og utformer politikken med tanke p de konsekvenser og endringer disse vil fre til i rene som kommer.

Skolepolitikken er en arena hvor dette kanskje er aller viktigst, nemlig det evne se hvordan de endringer vi gjr i dag vil pvirke fremtidens kunnskapsutvikling. Skal Norge klare henge med i den stadig kende internasjonale konkurransen fremover m satsingen p kunnskap, kompetanse og teknologiutvikling vre frsteprioritet.

Allerede i dag kommer over 70% av den totale verdiskapningen i Norge av humankapitalen, og denne andelen vil ke. Skal vi klare opprettholde og videreutvikle dagens velstand og velferd er det avgjrende at vi gjr ting smartere og bedre - bde i forhold til hvordan vi gjr det i dag og i forhold til andre land.

Da nytter det ikke med en skole som scorer under gjennomsnittet p internasjonale underskelser og kartlegging av kompetanseniv. Da nytter det ikke at snart 30% dropper ut av videregende opplring, at 20% ikke kan lese og skrive godt nok og at vi har en skole som er mer opptatt av lek enn lring.

Senest i gr uttalte Helga Pedersen at Arbeiderpartiet alltid hadde vrt opptatt av skole, og at "vi kan ikke si at vi har lyktes nr halvparten faller fra". Det er jeg helt enig i - de har ikke lykkes. Det sosialistiske eksperimentet og driften av skolen frem til i dag er preget av en ideologisk fyllekjring og en reformtetthet ingen har sett maken til.

Fremskrittspartiet nsker sette skolepolitikken p dagsorden. Dette fordi det er et av de viktigste omrdene i samfunnet, fordi det er her det ligger de strste utfordringene og fordi vi har lsningen. Derfor presenterte vi i dag 10 punkter for en bedre skole.

10 punkter som tar tak i dagens utfordringer

10 punkter som sammen utgjr FrP-skolen

10 punkter som danner grunnlaget for fremtidens kunnskapsskole.

1.Prioritere basisfagene

2.ke lrerens status

3.Kartlegge faglig niv tidligere og gi individuell oppflging

4.Innfre lrerutdanning p masterniv

5.Innfre fritt skolevalg

6.Gi karakterer fra femte klasse

7.Pusse opp slitte skolebygg

8.Ansette rektorer p reml

9.Sl hardt ned p mobbing

10.Gjenreise skoledisiplinen

Styrk norskundervisningen!

Tusenvis av forventningsfulle, ivrige og lrelystne 6-ringer rundt om i landet har n inntatt skolebenken for frste gang. Dessverre vil hele en av fem av de komme ut av skolesystemet 13 r senere med s drlige lese- og skrivekunnskaperat de ikke er i stand til fungere tilfredsstillende i nringslivet.

Norske elevers skrive- og lesekunnskaper er oppsiktsvekkende lave, og at hele 20% av den norske elevmassenikke kan lese og skrive skikkelig er skremmende. Dette viser behovet for bedre kvalitet og flere undervisningstimer.

Nr vi ser p resultatene elever oppnr i norsk virker det dessverre meningslst at vi tvinger elevene til lre to skriftsprk. Nr elevene har problemer knyttet til beherske et skriftssprk blir det bite seg selv i halen insistere p at de skal ptvinges opplring i et andre skriftsprk som de sannsynligvis ikke kommer til benytte seg av senere. For det er en kjensgjerning at de fleste av oss kun benytter et skriftssprk i hverdagen, bde privat og i arbeidslivet, etter endt skolegang.

Noen ihuga nynorskentusiaster pstr at Fremskrittspartiets kamp for valgfrihet nr det kommer til skriftsprkene vil svekke nynorskens posisjon i samfunnet. Men jeg tror ikke at nynorskens status akkurat blir styrket av tvinge de som nsker bokml til lre bye ein gut - guten - gutar - gutane.

Vi i Fremskrittspartiet vil p ingen mte fjerne nynorsk, vi nsker simpelthen pne for at elevene kan velge enten bokml eller nynorsk. At Ivar Aasen-dyrkerne tror at denne valgfriheten vil svekke det nynorske skriftsprket viser heller en manglende tro p skriftssprkets attraktivitet enn noe annet.

Lese- og skrivekunnskapene til norske elever m styrkes, og det gjr vi gjennom bedre kvalitet i undervisningen, flere timer i grunnleggende basisfag og gjennom gi dem muligheten til konsentrere seg om lre et skriftssprk!

Er mennesket herre over naturen?

Nr en vkner til et kraftig lysglimt som flrrer opp den mrkebl himmelen, etterfulgt av torden lydende som et desperat rop fra selveste underverdenen fr det en til tenke.

Jeg blir liggende i sengen mens jeg kjenner at hjertet hamrer fortere og hrer at min egen pust blir raskere og hyere.

"Klimaforandringene vil fre til mer og mer ekstremvr" gjaller en velkjent, men uidentifiserbar mannlig stemme i hjernebarken. Jeg bikker p hodet og ser ut av vinduet, der en gr, regntung himmel dekorert med energiladninger kommer frem, og kjenner pulsen stige noen hakk til. Scenarier fra filmer som Armageddon, 2012, The Day After Tomorrow, Deep Impact og andre filmer som tar for seg jordens potensielle undergang infiltrerer tankene mine.

Frykt, skremselspropaganda og illevarslende scenarier. Dystre tall, katastrofer og dd for oss alle. Klimahysterikernes situasjonsbeskrivelse er den som gjelder. De hamrer budskapet inn. Vi er blitt vant til uttrykk som "klimakatastrofe", "menneskeskapte klimaendringer" etc . De gjentatte gjentakelser er en metode uddeliggjort av Aps egen Martin Kolbergs "fagbevegelsen, fagbevegelsen, fagbevegelsen". "Klimaproblem klimaproblem klimaproblem" er budskapet fra klimahysterikerne. Repetisjon er en velkjent velse for sosialistene (det er jo tross alt begrenset hvor mye nytt tull de kan komme p, s da ser de vel seg ndt til gjenta gammelt oppgulp i stedet).

Men denne oppvkningen satte en stkk i meg. Fikk meg til kjenne en liten smule av skrekkens bakverk som sosialistene og klimahysterikerne har eltet sammen. Og jeg forstod. Jeg forstod at mange er redde, at flere lar seg skremme.

Jeg vet vi har klimaforandringer. Det har vi alltid hatt, og flere vil vi f. Klima og vr har ikke vrt det samme de siste millioner rene, og kommer heller ikke til vre det fremover. Fra istid til temperaturstigninger, fra lite vr til ekstremvr, fra regntid til trke. Jordens klima har alltid gtt i sykluser, pvirket av alt fra solens strling, partikler i luften, jordens magnetfelt osv.

Synet av lynet fikk meg til tenke. Tenke p de enorme kreftene i dette lysglimtet, dette lille sekundet av lys som likevel er s mektig og kraftfullt. Et lys s raskt at lyden av dens brutale flerring av himmelens mrke duk frst kommer flere sekunder etterp. Jeg har alltid vrt fascinert av dette naturfenomenet, da det for meg er en synliggjring av naturens sanne krefter.

Da blir det for meg rart at ansvaret for klimaendringene tilskrives mennesket. Mennesket - en ubetydelig liten del av en stor, sammensatt verden, for ikke snakke om universet. Naturens enorme krefter viser seg til stadighet gjennom lyn, storm, tornadoer, tsunamier, jordskjelv og andre skremmende, men like fullt fascinerende fenomener. pst at mennesket er herre over disse tingene, at mennesker "styrer" dette vret etter hvor flinke vi er til kildesortere eller skru av lyset p badet etter oss fremstr for meg som et desperat forsk p skape en illusjon av kontroll.

Det forklarer de tidligere nevnte hysterikernes evinnelige forsk p legge all skyld p klimaendringer p mennesker. De er redde. De har kanskje ogs vknet en morgen av et hissig tordenskrall og kjent pulsen ke. Vi mennesker har alltid vrt redd for det ukjente, for miste kontrollen, redde for de tingene som skjer utenfor vr kontroll. I et forsk p gripe inn i denne redselen har de valgt gjre situasjonen hndgripelig gjennom tilskrive ansvaret oss mennesker. For det er enklere komme med formaninger til folket enn til himmelen. Det er enklere skremme mannen i gata til akseptere store livsstilsendringer enn skremme havet til roe seg ned. Det er enklere gi folket skylden og bruke tiden p tvinge folk til reise mindre enn faktisk ta inn over seg situasjonen og forandringene som vil komme. Og det er enklere takle den kommende variasjonen i vret nr en har et fast holdepunkt klamre seg til som rsak for variasjonene.

Klimaet er, slik det alltid har vrt, i endring. I stedet for la oss rive med av klimahysterikernes evinnelige forsk p skremme og regulere oss br vi holde hodet kaldt. Vi m ikke innfre en masse veksthemmende frihetsinnskrenkninger. Vi m ikke ofre vr frihet p klimahysterikernes alter. Mennesket er ikke allmektig, og klarer ikke styre naturkreftene. Vi kan kun tilpasse oss naturkreftene. Det er frst nr vi har innsett det at vi kan utforme en realistisk og fornuftig klimapolitikk.

Gi barna karakterer!

http://utdanningsnytt.no/templates/udf20____24522.aspx

For kunne forbedre seg m en vite hvilke omrder som trenger forbedring. Kunnskap om dette krever konkrete tilbakemeldinger fra de rundt deg.

Fremskrittspartiet er opptatt av heve kvaliteten i skolen. Vi er opptatt av at du skal f muligheten til tilby dine barn den beste utdanningen, slik at de fr detbest muligeutgangspunktet for et spennende yrkesliv og karriere. For oppn dette m vi fjerne den sosialistiske misforsttte snillismen som dominerer i dag.Vi m gielevene mulighet til n sitt fulle potensial.

For klare dette kan vi ikke fortsette med tilbakemeldinger som "Per er snill i matte" og "Mia tegner fint" i grunnskolen. Elevene fortjener f muligheten til forbedre seg, og for gjre det m de vite hvilke omrder de skal arbeide mer med. Vi trenger mer konkrete tilbakemeldinger i skolen, og det tidligere.

Jeg mener ikke at lreren skal kjefte p 8-ringen som ikke kan gangetabellen. Men jeg mener lrerne m vre klare og tydelige. De mfortelle bde eleven selv og de foresatte at "Per er kjempeflink i algebra, men m arbeide mer med geometri".

I Stavanger skal n fem skoler sette i gang et prveprosjekt med innfring av karakterer fra og med frste klasse. Dette er jeg veldig positiv til. Fremskrittspartiet har gjentatte ganger tatt til orde for en innfring av karakterer tidligere, fra og med 5. trinn.

rsaken til dette er at karakterer tvinger lrerne til foreta en konkret vurdering av elevens faktiske faglige kunnskaper, slik at eleven selv og de foresatte kan se hvordaneleven ligger ann i forhold til lringen. Dette gir eleveneinnsikt i hva de faktisk kan, det gir lreren mulighet til g grundig gjennom elevens oppnelse av lreplan- og kompetansemlene, og det gir de foresatte en bedre mulighet til flge sitt barns faglige utvikling. Vi forutsetter da ogs at det skal medflge en skriftlig evaluering og forklaring av den gitte karakter.

Jeg er generelt veldig positivt innstilt til forsksprosjekt i skolen. Dette fordi det er en arena hvor utgangspunktet er lite tilfredsstillende, potensialet enormt og gevinsten (en bedre skole og utdannelse for vre barn) uendelig. Jeg gleder meg til flge dette!

Gi barna karakterer!

http://utdanningsnytt.no/templates/udf20____24522.aspx

For kunne forbedre seg m en vite hvilke omrder som trenger forbedring. Kunnskap om dette krever konkrete tilbakemeldinger fra de rundt deg.

Fremskrittspartiet er opptatt av heve kvaliteten i skolen. Vi er opptatt av at du skal f muligheten til tilby dine barn den beste utdanningen, slik at de fr detbest muligeutgangspunktet for et spennende yrkesliv og karriere. For oppn dette m vi fjerne den sosialistiske misforsttte snillismen som dominerer i dag.Vi m gielevene mulighet til n sitt fulle potensial.

For klare dette kan vi ikke fortsette med tilbakemeldinger som "Per er snill i matte" og "Mia tegner fint" i grunnskolen. Elevene fortjener f muligheten til forbedre seg, og for gjre det m de vite hvilke omrder de skal arbeide mer med. Vi trenger mer konkrete tilbakemeldinger i skolen, og det tidligere.

Jeg mener ikke at lreren skal kjefte p 8-ringen som ikke kan gangetabellen. Men jeg mener lrerne m vre klare og tydelige. De mfortelle bde eleven selv og de foresatte at "Per er kjempeflink i algebra, men m arbeide mer med geometri".

I Stavanger skal n fem skoler sette i gang et prveprosjekt med innfring av karakterer fra og med frste klasse. Dette er jeg veldig positiv til. Fremskrittspartiet har gjentatte ganger tatt til orde for en innfring av karakterer tidligere, fra og med 5. trinn.

rsaken til dette er at karakterer tvinger lrerne til foreta en konkret vurdering av elevens faktiske faglige kunnskaper, slik at eleven selv og de foresatte kan se hvordaneleven ligger ann i forhold til lringen. Dette gir eleveneinnsikt i hva de faktisk kan, det gir lreren mulighet til g grundig gjennom elevens oppnelse av lreplan- og kompetansemlene, og det gir de foresatte en bedre mulighet til flge sitt barns faglige utvikling. Vi forutsetter da ogs at det skal medflge en skriftlig evaluering og forklaring av den gitte karakter.

Jeg er generelt veldig positivt innstilt til forsksprosjekt i skolen. Dette fordi det er en arena hvor utgangspunktet er lite tilfredsstillende, potensialet enormt og gevinsten (en bedre skole og utdannelse for vre barn) uendelig. Jeg gleder meg til flge dette!

Flere timer i grunnskolen

Grunnskoleelevers kunnskaper i basisfagene er i dag ikke tilfredsstillende. Fremskrittspartiet har derfor gjentatte ganger tatt til orde for ke timetallet slik at en fr mere tid til undervisning.

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/elevavisen/artikkel.php?artid=10026476

VG har i dag tatt opp denne saken og viser til at vi nsker kortere ferie. Flere skolebarn i grunnskolen har i dag 9 uker sommerferie, mens osloelevene har ti. FrP mener en kning i kunnskap- og kompetansenivet i grunnskolen er viktig, og ser det ikke som noe problem utvide skoleret.

Hvor stor denne utvidelsen skal vre nsker ikke jeg spesifisere, da jeg mener det her er viktig la ulike faginstanser foreta en vurdering av hvor mye som er ndvendig for f dekket det pedagogiske behovet i skolen. Det er i denne sammenhengen viktig vre klar p at en ikke nsker en forkorting av sommerferien for lse de "organisatoriske" problemene smbarnsfamilier mtte oppleve p grunn av ulik ferielengde for barn og foreldre. Skolen skal ikke vre en oppbevaringsanstalt for skolebarn, men et sted lre.

Norske elevers kunnskapsniv i lesing og skriving, og i fag som matematikk og naturfag er rett og slett ikke bra nok. Derfor er jeg glad for at Hyre ogs nsker se p lsninger som kan gi flere undervisningstimer i disse fagene i skoleret.

Utnytt mulighetene!

Fjernundervisning gir enorme muligheter for kompetansebygging!

Desentralisert skolestruktur har vrt et viktig prinsipp i oppbyggingen av skole-Norge. Det er viktig srge for gode skoletilbud over hele landet og slik tilrettelegge for at flest mulig har tilgang til utdanning.

Men for meg er hy kvalitet p utdanningen et enda viktigere prinsipp. Ingenting veier tyngre for meg og Fremskrittspartiet enn nettopp det. Utfordringen blir da kombinere disse uten at de gr p bekostning av hverandre. I et land med s spredt bosetting som Norge m vi ha bde kvantitet og kvalitet.

I gr var jeg p et seminar om fjernundervisning, et svrt spennende omrde som er i rask utvikling! Fjernundervisning representerer en unik mulighet til bygge opp kompetansenettverk mellom elever og studenter, lrere og professorer, hgskoler og universitet p tvers av kommune-, fylkes- og landsgrenser.

Ved bygge opp solide nettverk for fjernundervisning ved utdanningsinstitusjonene, srlig innenfor hyere utdanning, vil disse bli bedre, og flere vil f tilgang til kompetansebygging. Dette er allerede p full fart i andre land, og vi kan lre av andres erfaringer.

Dette vil ogs gi studentene et betydelig lft i kvaliteten p undervisningen. Ta for eksempel norskundervisningen i videregende opplring. Her har vi en norsklrer som skal undervise i hele pensum; norrnt, nynorsk, grammatikk, Hamsun og diktanalyse. Fjernundervisning gjr det mulig ha gjesteforelesere i ulike emner. Man kan ha en professor i New Zealand til forelese om diktanalyse, en ekspert i norrnt kan sitte p Island, og kanskje fr du selveste Odd Nordstoga i nynorsk.

Fjernundervisning vil kunne lfte lrernes faglige og pedagogiske kompetanse. Gjennom fjernundervisning fr de langt strre mulighet til se og observere andre lreres fremgangsmetoder og innspill. Samtidig vil dette kunne fre til en strre penhet rundt pedagogiske virkemidler og erfaringer, noe som flere har pekt p er ndvendig i det norske skolesystemet.

Studentboliger

http://www.dagbladet.no/2010/08/08/nyheter/studenter/boliger/ventelister/12874352/

Igjen er denne situasjonen tatt opp av media - og igjen har regjeringen sviktet studentene.

Debatten om mangelen p studentboliger har rast i hele sommer; samtlige lokale, regionale og nasjonale medier har grepet fatt i saken. Tusenvis av studenter str uten bolig og for mange er det bare en uke igjen til skolestart

Det kan virke som om hele regjeringsapparatet og de rdgrnne stortingspolitikerne har bevilget seg en lang og slapp sommerferie i r. Mens enkelte av oss har brukt den mtefrie perioden p Stortinget til lese nyheter, svare p epost, arbeide med politiske saker, snakke med media, og reise rundt i Norge p seminar og foredrag, har andre sikket sol eller kanskje nytt "1 euro-l".

Ikke for det - jeg kritiserer ikke de som tar seg noen velfortjente uker med ferie. Men som rdgrnn stortingsrepresentant, med regjerende ansvar for landet forventes det faktisk at en kan ta tak i og lse utfordringer som oppstr, selv om det er juli mned.

Jeg forstr at en ikke kan reise tusenvis av studentboliger over natta. Derfor tok FrP allerede i fjor til orde for ke byggingen av studentboliger nettopp fordi vi visste at denne situasjonen ville komme. Dette stemte regjeringen mot, og det er det dessverre lite en kan gjre noe med n. (Les mer om FrPs politikk p omrdet her:

http://metteh.vgb.no/2010/07/21/flere-studenter-er-ikke-et-problem/)

Det regjeringen imidlertid kan gjre er srge for ke ln- og stipendutbetalingene. Dette vil sette studentene i en bedre konomisk situasjon, og gjre dem i bedre stand til mte kostnadene i det private leiemarkedet.

Regjeringen har vrt pinlig lite til stede i debatten om hvordan vi kan f lst studentenes problemer. Jeg mtte statsrd Aasland til debatt en gang, og siden var det tyst. Det skal legges til at det i denne debatten ble vektlagt av Aasland at regjeringen faktisk hadde bevilget noe til bygging av studentboliger og at dette var nok... Det vitner om en lite offensiv holdning hos de rdgrnne.

Alle har visst om underskuddet av studentboliger, men regjeringen har ikke villet bidra til lse problemet. Dette er et stort problem for studentene, og jeg sttter derfor Nymoen fra NSO fullt ut i hennes kritikk av den nvrende situasjon. N som ferien er over forventer jeg at dette gripes fatt i av regjeringen.

Tro at du er noe!

Det ble foretatt en underskelse blant lrerstudentene i flere utdanningsinstitusjoner i Norge om hvilke ml de hadde for egne prestasjoner og resultat. Det store flertallet ville "ligge p gjennomsnittet".

Er det virkelig en slik kultur vi har her i Norge? En kultur hvor ens ml ikke er vre best, yte sitt ytterste, hevde seg blant konkurrentene og oppn maksimalt gode resultat, men vre gjennomsnittlig?

Da jeg leste sprsmlsstillingen til underskelsen tok jeg det som en selvflge at de aller fleste ville svare at mlet var " vre best/en av de beste" i klassen. Dette har alltid vrt et selvsagt ml for meg selv. Jeg har alltid vrt opptatt av yte mitt beste, arbeide hardt og oppn de resultater som er mulig for meg oppn. At lrerstudentene bare har som ml komme seg gjennom studiene med middelmdige resultat skremmer meg. vre lrer er et utrolig viktig yrke. Men noe m vre galt i utdanningssystemet nr middelmdighet er den dominerende mentaliteten hos lrerstudentene.

Hvordan skal det g med et samfunn hvor alle bare vil vre vanlige og gjennomsnittlige? Et samfunn der ingen vil vre bedre enn andre, der ingen vil yte litt ekstra for heve seg i konkurransen. Det er ikke slik vi driver samfunnet fremover! Det er ikke slik vi fr dyrket frem de skarpe hjernene i skolen, utviklet ny og markedsledende teknologi eller et internasjonalt konkurransedyktig nringsliv.

Det ser ut som om vi beveger oss stadig mer mot et samfunn dominert av Aksel Sandemoses jantelov:

1. Du skal ikke tro du er noe.

2. Du skal ikke tro du er like meget som oss.

3. Du skal ikke tro du er klokere enn oss.

4. Du skal ikke innbille deg at du er bedre enn oss.

5. Du skal ikke tro du vet mer enn oss.

6. Du skal ikke tro du er mer enn oss.

7. Du skal ikke tro du duger til noe.

8. Du skal ikke le av oss.

9. Du skal ikke tro noen bryr seg om deg.

10. Du skal ikke tro du kan lre oss noe.

Det viser at det sosialistiske tankegodset har angrepet samfunnets brebjelke. Som termitter har venstrevridde politikere gnagd og gnagd, og svekket selve fundamentet for et livskraftig samfunn. Og nr fundamentet for samfunnet er borte er det umulig drive det fremover.

Ayn Rands bok "de som beveger verden" er anbefalt litteratur n i sommer. En fantastisk roman hvor samfunnets pdrivere og motorer dyrkes og lftes - slik som de burde gjres!

Jeg er skremt av utviklingen vi ser, og er redd for at skaden er uopprettelig dersom vi venter for lenge med jage termittene bort og lappe p skadene.

Barnehagedekning umulig uten private

Regjeringspartiene er ikke viderekjent for vre rundhndet nr det kommer til private aktrer som nsker tilby tjenester til folk. De rdgrnne ser vel helst at alle typer tjenester tilbys av det offentlige - uansett kvalitet.

Pstanden kan vekke motforestillinger og irritasjon hos noen, og jeg skal derfor moderere meg litt. De rdgrnne mener selvsagt det er greit at private tilbyr tjenester, det er nr de private tilbyderne tjener penger p virksomheten at problemet oppstr.

Mange av oss husker en viss Halvorsen som med brask og bram lovet g av dersom hun ikke oppfylte lftet om full barnehagedekning innen en viss tidsperiode. At lftet ble brutt kom vel ikke somen overraskelse for noen. Ei heller at hun ufortrdent fortsatte i sin posisjon, men det er grunn til tro at hennes kraftige roing i tiden som fulgte m ha gitt henne armer som Arnold Schwarzenegger.

N har vi omsider ftt tilnrmet full barnehagedekning, et politisk ml regjeringen skryter av ha oppndd. Det de unnlater ta med er at en stor andel av barnehageplassene er skapt av private. De private aktrene har ogs vrt viktige for en hyning av kvaliteten og mangfoldet i tilbudet, samtidig som det har bidratt til betydelig flere kvinnelige frskolelrere og grndere i samfunnet.

Regjeringen har n sendt ut et forslag p hring som innebrer en sterk regulering i uttak av verdier i private barnehager. Dette vil skape usikkerhet for de aktrer som driver i dag og vil hindre nye aktrer i ville starte opp. Dette mener jeg er helt urimelig!

Tror regjeringen virkelig at noen driver barnehager av ren veldedighet? Selvsagt nsker folk tjene penger p det - det skulle da vitterlig bare mangle!

Dersom noen klarer drive en velfungerende barnehage, ha et godt tilbud, tilby flere plasser i kommunen OG tjene penger p det synes jeg dette er helt fantastisk! Samtidig vil den generelle konkurransesituasjonen mellom barnehagene uansett begrense muligheten for ta ut urimelige store verdier fra barnehagedriften.

Offentlig drift i stor skala, ogs kalt sosialisme, er utprvd og forkastet. Historien har lrt oss at privat nringsliv er det mest effektive. La oss derfor ha en politikk som legger til rette for private tilbydere fremfor straffe de som faktisk evner oppn noe.