hits

juli 2010

Flere jenter vil bli sykepleiere - og hva så?

http://www.dagsavisen.no/innenriks/article495872.ece

Sosialister, feminister og andre ikke-liberale grupperinger benytter enhver anledning til å kritisere og problematisere jenter og gutters valg av utdanning og yrker dersom disse valgene er "tradisjonelle". Men hvorfor er dette et problem?

Det er mange forslag og standpunkter fra rødgrønt hold hvor jeg kan forstå intensjonen, hvor jeg ser problemet og ønsket om å løse dette, selv om jeg er uenig i deres løsning. Men på dette området får jeg meg rett og slett ikke til å forstå hva som er det store problemet.

Vi lever i et fritt og likestilt samfunn. Et samfunn hvor kvinner og menn gjennom lovverket har de samme rettighetene, pliktene og mulighetene. Et samfunn der den oppvoksende generasjon lærer at vi kan bli det vi vil så lenge vi gjør en innsats for det, et samfunn der vi kan velge fritt mellom ulike utdannings- og yrkesmuligheter. Samtidig har vi et samfunn hvor den styrende "eliten" (les: venstresiden) applauderer valgfrihet samtidig som de kritiserer valgene som tas.

Ja, det er flere kvinner som søker seg til omsorgsyrker, og flere menn som ønsker å bli bilmekanikere. Og hva så? Jeg finner det håpløst at overformynderne skal kritisere folks karrierevalg med den begrunnelse at deres kjønn er overrepresentert i det aktuelle yrket! Det viktigste for meg er at vi kan velge selv. Om sykepleierutdanningen har 99% kvinner er jo ikke dette et problem så lenge de som er på studiet er motivert for jobben.

Det som for 40-50 år siden var feministenes kamp for likeverd er nå gått over i en kamp om en konstruert "likhet". Om at det skal være 50 % fordeling av kjønn i alle yrker og utdannelser, styrer og verv. Dersom jeg hadde vært den som i 1914 stod på barrikadene for å kjempe for kvinners stemmerett hadde jeg gremmet meg over dagens såkalte feminister. Gårsdagens feminister kjempet for at kvinnene skulle få de samme valgmulighetene, ikke for at staten skulle kritisere kvinners valg.

La kvinner og menn få velge den utdanningen og det yrket de selv ønsker uten at staten skal kritisere dette!

Ikke lov å tjene penger

Jeg er lei av venstresidens stadige og kjedsommelige messing om at "en skal ikke tjene penger på..." Fortsettelsen på denne setningen er alt fra helse, omsorg, utdanning, barnehager og så videre i det uendelige. Mitt spørsmål er derfor:

Hvorfor i huleste skal ikke folk få lov til å tjene penger på å yte en tjeneste?

Et av kronargumentene mot konkurranseutsetting i for eksempel eldreomsorgen er nettopp dette. Venstresiden fremstiller seg som moralens voktere og rekker den krokete, misunnelsesgrønne fingeren sin mot private aktører som ønsker å tilby denne omsorgen. De rødgrønne setter seg, sine verdier og sin egendefinerte moral over alle andres, og har påtatt seg rollen som moralsk overdommer. Men det er jo venstresiden som har dårlige moralske verdier! Jeg mener det er moralsk galt å nekte mennesker muligheten til å tjene egne penger!

Videre kan en jo stille spørsmålet om hvor dette skillet faktisk går. Hva med de offentlige ansatte hjelpepleierne og omsorgsarbeiderne? De tjener jo også penger på å tilby sine tjenester. Hvorfor er det greit å tjene penger for dem, men ikke for private aktører som sørger for et større og mer mangfoldig tilbud i helse- og omsorgssektoren? Vi så jo i avisoppslag senest i dag at Stoltenberg og co kun har fått på plass 25 plasser de siste fire årene - noe som langt i fra er nok. http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10035333

Og hva så om noen "tjener penger på bestemor" som sosialistene foraktlig uttrykker det, hvorpå de i neste øyeblikk snøfter av tanken på de kalde, private hendene i eldreomsorgen. For meg er det revnende likegyldig om hjemmet min bestemor bor på er eid og drevet av kommunen, staten eller private - så lenge hun får et godt tilbud og har det bra!

Dersom private foretak eller aktører klarer skape et godt tilbud, og yte service og omsorg så synes jeg det er bare flott jeg at de også tjener penger på det! Det er helt fantastisk at mennesker som står på, tar sjanser, bygger en bedrift og arbeider faktisk tjener penger på det - det skulle jo bare mangle!

Jeg er lei av venstresidens definisjon av hva som er rett og galt. Jeg er lei av at de fremhever seg selv som moralens voktere. Jeg er lei av at de hever seg over "vanlige folk" og liksom skal fortelle andre hva som er riktig å gjøre. Og jeg er lei av at de ugleser private aktører og foretak som virkelig ønsker skape og tilby gode velferdstjenester for folket!

null

Morgenstemning i Molde idet den etterlengtede solen dukker frem fra sitt skjulested bak de majestetiske fjellene og bekler den blå himmelen! Fuglene kvitrer omkapp og bringer med seg løftet om en varm og fantastisk finværsdag! På bildet ser du en av de nye gassfergene fylket har kjøpt inn - større kapasitet til passasjerer, mer miljøvennlig, billigere i drift og ikke minst mye stiligere design ;) Ha en strålende dag!

Flere studenter er ikke et problem!

økt antall kvalifiserte søkere og en økt studietilbøyelighet i befolkningen vil føre til en massiv økning i antall studenter i årene som kommer. Dette, som egentlig burde være bakgrunn for jubel, har regjeringen klart å gjøre til et problem.

Bra for Norge!

Situasjonen med "studentbølgen" er utelukkende positiv. Personene det gjelder får opparbeidet kunnskap og  kompetansenivået i befolkningen øker. Det er bra for Norge. Da er det synd at regjeringen ikke legger til rette for denne studentøkning.

De siste dagene har flere medier meldt om desperate situasjoner for studenter som ikke finner bosted til høsten. Vi har altfor få studentboliger, samtidig som stipendet er så lavt at de fleste studenter ikke har råd til å delta på det private eiendomsmarkedet.

I budsjettdebatten for i fjor tok vi i Fremskrittspartiet opp denne situasjonen og påpekte behovet for utbygging av flere studentboliger. I den sammenheng foreslo vi å øke bevilgningene til nettopp dette, men ble beklageligvis nedstemt av regjeringen.

FrP vil bygge flere studentboliger

Vi ønsker å bygge ut flere studentboliger. Dette både av sosiale årsaker - alle, uansett foreldrenes eller egen inntekt skal ha råd til å bo og studere, og fordi et rimelig botilbud til studentene gjør at de kan vie mer tid til studier fremfor jobb.

 Fjern kostnadstaket

Vi må fjerne kostnadstaket på 600.000 som foreligger i dag. Dette taket gjør det vanskelig å bygge ut i større byer og pressområder, og må derfor fjernes! Samtidig må vi liberalisere og avbyråkratisere det generelle regelverket rundt nyutbygginger (f.eks når det kommer til regulering av områder å bygge på, størrelse, utforming etc). Det vil føre til flere utbygginger, flere leiligheter, større tilbud og dermed bidra til å presse prisene på eiendoms- og leiemarkedet ned.

 Fjern frikortgrensen, øk lån og stipend

For å få heltidsstudenter må studentenes økonomiske situasjon styrkes! Da må vi øke stipend og studielånet til studentene, samt øke frikortgrensen. Det vil stille studentene i en betraktelig bedre økonomisk situasjon, og slik gjøre dem bedre i stand til å møte leiemarkedet! FrP vil jobbe for dette! http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.7217975

Mobilsikkerhet på Stortinget?

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10003841

Det var en noe forfjamset Mette som våknet til telefon litt over 7 i morges med en lettere hysterisk venninne på telefonen som lurte på om det gikk bra med meg og hvilke bilder som var offentliggjort. Lite visste jeg om at mine private bilder av julemiddagen og søskenbarna rundt middagsbordet på julaften skulle skape en slik furore.

I våres opplevde jeg store tekniske problem på min mobiltelefon, mailen hengte seg opp og ville bare sende mailer annenhver dag, telefonsamtaler koblet seg ut etter noen minutter, dekningen hoppet opp og ned etter dagsformen og selve mobilen hengte seg opp dersom en trykket for fort på knappene. Jeg leverte denne inn på teknisk seksjon på Stortinget og fikk utlevert ny, med beskjed om at den gamle ville slettes for alt innhold og nok ville bli destruert.

Jeg skal innrømme at jeg derfor ble sjokkert når jeg noen uker etter fikk telefon fra Andre O. Dahl som plutselig hadde fått alt innholdet på min gamle telefon poppendes opp på telefonen han da brukte. Innholdet hadde tydeligvis ikke blitt slettet, og den gamle telefonen blitt reparert og gitt til han.

Aviser selger gjennom forsider, og jeg har full forståelse for VGs ønske om å fremvise sine kreative evner ved å skape en forside som lover mer enn den holder. Av teksten der kan en jo få inntrykk av en ny Conradi-episode - noe som da ikke er tilfellet. De få bildene av privat karakter som fantes på den mobilen var fra familiemiddag på julaften, og det saftigste bildet var vel det herlige pinnekjøttet som ble fortært til middag. Til gjengjeld var jo også dette særdeles saftig og ;)

Det som bekymrer meg i denne situasjonen er trusselen mot sikkerheten denne episoden avdekker. En må forvente at sikkerheten på teknisk utstyr på Stortinget faktisk er ivaretatt på en god måte. Og jeg tenker i første omgang ikke på de private delene, som meldinger til venner og bilder - her bør enhver representant bruke sunn fornuft og ikke ha noe på mobilen som ikke tåler dagslys. 

Det jeg er bekymret over er det av partipolitisk sensitivt informasjon som faktisk befinner seg på disse mobilene. Alle representanters mobiltelefoner er koblet til det interne nettverket på Stortinget, og en har således tilgang til svært mye informasjon mellom representanter i de ulike partier og fraksjoner. Og det er det som er det alvorlige i denne situasjonen!

Så til alle dere som ble noe forledet av dagens fremside; beklager å måtte skuffe dere, men det var nok ingen spennende private bilder av interesse på mobilen. Og til dere som åpnet avisen og leste saken; her ser dere essensen i saken, nemlig at det utgjør en sikkerhetsmessig utfordring, og kanskje demokratisk problem, at partienes sikkerhet og interne informasjon ikke er beskyttet på en bedre måte. Som det fremgår av saken er dette ikke et engangstilfelle, og jeg håper nå at dette tas tak i og unngår at liknende skjer igjen.

Sosiale medier - et valgkampfenomen?

http://www.smp.no/nyheter/innenriks/article244422.ece

Valgkampen i fjor var sterkt preget av politikernes inntog i sosiale medier. Alle som kunne krype, gå og mene kunne delta i samfunnsdebatten og engasjere seg gjennom internett, noe vi som stilte til valg også gjorde.

Flere politikere  sa de var på sosiale medier fordi de syntes det var viktig å "være tilstede der folk er", og, "lytte til velgerne". Da er det litt rart at de samme politikerne ble helt borte fra de sosiale mediene så snart valgkampen var over. Er ikke folkets meninger viktige nå som det ikke er valg på en stund? Jeg ser for meg at de samme personene som har glimret med sitt fravær på sosiale medier etter valget kommer til å trappe aktiviteten betraktelig opp igjen til neste år. Elvis hadde visst ikke left the building likevel - han hadde bare en lang spisepause. Eller som en AP-politiker som ble konfrontert med dette sa: hun "hadde ikke godt nok datautstyr til å bruke internett..."

Jeg er opptatt av å være tilstede på sosiale medier, og bruker ofte flere timer daglig på å være på facebook(og nei - ikke for å sjekke statusoppdateringer som "har vaska gølvet i leiligheten", "nettopp skiftet bleie på lille tulla "), twitter og bloggen. Dette fordi jeg faktisk mener disse er viktige arenaer å være på! Velgerne er ikke en gjeng med sauer som en skal forsøke riste med bjella for annethvert år og tro det er bra nok. Vi politikere representere faktisk velgerne. De har stemt på oss nettopp for å sørge for at deres - velgernes - interesser skal ivaretas .En politiker er ikke valgt inn fordi folka i fylket ville at du som person skulle reise til Oslo og koke kaffe! Man er valgt inn for å sørge for at velgerens stemme og meninger blir hørt. Det kan virke som om mange politikere glemmer dette...

Samtidig ligger det jo også egoistiske motiver bak min aktivitet på sosiale medier. Det gir meg mulighet til å holde meg oppdatert på hva folk er opptatt av akkurat nå, hvilke saker som er aktuelle og hvilke problemstillinger en bør ta tak i. Samtidig er det et forum hvor en kan lufte nye politiske tanker og ideer for å høre hva andre mener, sette seg inn i andres synspunkter, skape debatt, dialog og diskusjon rundt nye tanker. Slik får en frem forskjeller, nyanser og kompromiss om hvilke politiske løsninger og retning dette landet faktisk skal ta.

Og det er viktig for meg som person, da det gir folk anledning til å komme med tilbakemeldinger på jobben jeg gjør. Gjennom å åpne for kommentarer og innspill blottlegger en også litt seg selv, og gir folk mulighet til å si rett ut hva de mener om deg og din innsats - til alles beskuelse. Jeg har på flere innlegg fått mange kommentarer, motinnlegg og kritikk, som jeg oppriktig talt er utrolig glad for og som bidrar til en frodig debatt. Disse innspillene er til nytte for meg som politiker. Da får jeg tåle at en del innlegg og kommentarer består av direkte personangrep og hets.

Disse grunnene gjorde at jeg begynte med, fortsatte med, holder på med OG kommer til å fortsette med sosiale medier. Så får de politikerne som mener dette er tull i mellomvalgår og viktig to mnd før valget fortsette med det. Folket gjennomskuer dem.

Svøm for livet

Debatten rundt svømmeopplæringen er høyaktuell  og viktig. å inneha ferdigheter som setter en i stand til å overleve et møte med dypt vann bør være grunnleggende i vårt samfunn.

Nå mener ikke jeg at alle skal kunne dykke etter perler på Bermuda eller "perse" i Butterfly, men jeg mener oppriktig talt at alle burde være svømme- og flytedyktige. Dessverre så hender det med jevne mellomrom at noen av oss må kunne svømme for eget eller andres liv. 

I læreplanmålene for 4.trinn er denne kunnskapen nedfelt som et mål, og i forskriftene er det forklart hva som menes ligger i en oppnåelse av målet. Men når landets rektorer ble spurt om dette sprikte svarene med nesten alt fra å dyppe tåa i bassenget til å svømme en nautisk mil. Det viser at forskriftene ikke er klare nok.

Videre har en ikke retningslinjer når det kommer til antall timer undervisning, og også her finner vi store variasjoner. Norges svømmeforbund har i samråd med eksperter kommet frem til at timetallet bør være på minst 40 timer for at opplæringen kan sees på som bra nok. Jeg mener vi bør følge deres anbefalinger og sette en nasjonal minimumsgrense på dette til alle landets grunnskoler.

Men da oppstår det en ny utfordring, nemlig tilgjengelighet til basseng. Mitt hjemfylke Møre og Romsdal er riktignok kjent for mange fjorder og mye sjø, men å kaste 10-åringene på sjøen utenfor Stadt vil nok motvirkearbeidet med forebygging av drukningsulykker. Jeg har friskt i minnet dagen selveste statsminister Stoltenberg tok til orde for å fylle landets bassenger: http://www.dagbladet.no/2009/10/13/nyheter/statsbudsjettet_2010/innenriks/politikk/skatt/8550092/  Jeg har enda friskere i minnet de fortvilte tilbakemeldingene jeg har fått fra småbarnsfamilier som ikke får svømmeopplæring fordi bassenget mangler vann. 

Personlig mener jeg at retningen samfunnet dreier i under denne regjeringen, nemlig at foreldre fratas en stadig større del av ansvaret for egne barn, er feil. Foreldrene har et grunnleggende ansvar for å utruste sine barn de ferdigheter, verdier, holdninger og evner en trenger for å fungere i dagens samfunn. Samtidig er svømmekunnskaper nedfelt som læreplanmål i skolen, noe som gir det offentlige et ansvar. Regjeringen må være sitt ansvar bevisst og sørge for at landets skoler er i stand til å tilby undervisning som er bra nok!