hits

juli 2010

Flere jenter vil bli sykepleiere - og hva s?

http://www.dagsavisen.no/innenriks/article495872.ece

Sosialister, feminister og andre ikke-liberale grupperinger benytter enhver anledning til kritisere og problematisere jenter og gutters valg av utdanning og yrker dersom disse valgene er "tradisjonelle". Men hvorfor er dette et problem?

Det er mange forslag og standpunkter fra rdgrnt hold hvor jeg kan forst intensjonen, hvor jeg ser problemet og nsket om lse dette, selv om jeg er uenig i deres lsning. Men p dette omrdet fr jeg meg rett og slett ikke til forst hva som er det store problemet.

Vi lever i et fritt og likestilt samfunn. Et samfunn hvor kvinner og menn gjennom lovverket har de samme rettighetene, pliktene og mulighetene. Et samfunn der den oppvoksende generasjon lrer at vi kan bli det vi vil s lenge vi gjr en innsats for det, et samfunn der vi kan velge fritt mellom ulike utdannings- og yrkesmuligheter. Samtidig har vi et samfunn hvor den styrende "eliten" (les: venstresiden) applauderer valgfrihet samtidig som de kritiserer valgene som tas.

Ja, det er flere kvinner som sker seg til omsorgsyrker, og flere menn som nsker bli bilmekanikere. Og hva s? Jeg finner det hplst at overformynderne skal kritisere folks karrierevalg med den begrunnelse at deres kjnn er overrepresentert i det aktuelle yrket! Det viktigste for meg er at vi kan velge selv. Om sykepleierutdanningen har 99% kvinner er jo ikke dette et problem s lenge de som er p studiet er motivert for jobben.

Det som for 40-50 r siden var feministenes kamp for likeverd er n gtt over i en kamp om en konstruert "likhet". Om at det skal vre 50 % fordeling av kjnn i alle yrker og utdannelser, styrer og verv. Dersom jeg hadde vrt den som i 1914 stod p barrikadene for kjempe for kvinners stemmerett hadde jeg gremmet meg over dagens skalte feminister. Grsdagens feminister kjempet for at kvinnene skulle f de samme valgmulighetene, ikke for at staten skulle kritisere kvinners valg.

La kvinner og menn f velge den utdanningen og det yrket de selv nsker uten at staten skal kritisere dette!

Ikke lov tjene penger

Jeg er lei av venstresidens stadige og kjedsommelige messing om at "en skal ikke tjene penger p..." Fortsettelsen p denne setningen er alt fra helse, omsorg, utdanning, barnehager og s videre i det uendelige. Mitt sprsml er derfor:

Hvorfor i huleste skal ikke folk f lov til tjene penger p yte en tjeneste?

Et av kronargumentene mot konkurranseutsetting i for eksempel eldreomsorgen er nettopp dette. Venstresiden fremstiller seg som moralens voktere og rekker den krokete, misunnelsesgrnne fingeren sin mot private aktrer som nsker tilby denne omsorgen. De rdgrnne setter seg, sine verdier og sin egendefinerte moral over alle andres, og har ptatt seg rollen som moralsk overdommer. Men det er jo venstresiden som har drlige moralske verdier! Jeg mener det er moralsk galt nekte mennesker muligheten til tjene egne penger!

Videre kan en jo stille sprsmlet om hvor dette skillet faktisk gr. Hva med de offentlige ansatte hjelpepleierne og omsorgsarbeiderne? De tjener jo ogs penger p tilby sine tjenester. Hvorfor er det greit tjene penger for dem, men ikke for private aktrer som srger for et strre og mer mangfoldig tilbud i helse- og omsorgssektoren? Vi s jo i avisoppslag senest i dag at Stoltenberg og co kun har ftt p plass 25 plasser de siste fire rene - noe som langt i fra er nok. http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10035333

Og hva s om noen "tjener penger p bestemor" som sosialistene foraktlig uttrykker det, hvorp de i neste yeblikk snfter av tanken p de kalde, private hendene i eldreomsorgen. For meg er det revnende likegyldig om hjemmet min bestemor bor p er eid og drevet av kommunen, staten eller private - s lenge hun fr et godt tilbud og har det bra!

Dersom private foretak eller aktrer klarer skape et godt tilbud, og yte service og omsorg s synes jeg det er bare flott jeg at de ogs tjener penger p det! Det er helt fantastisk at mennesker som str p, tar sjanser, bygger en bedrift og arbeider faktisk tjener penger p det - det skulle jo bare mangle!

Jeg er lei av venstresidens definisjon av hva som er rett og galt. Jeg er lei av at de fremhever seg selv som moralens voktere. Jeg er lei av at de hever seg over "vanlige folk" og liksom skal fortelle andre hva som er riktig gjre. Og jeg er lei av at de ugleser private aktrer og foretak som virkelig nsker skape og tilby gode velferdstjenester for folket!

null

Morgenstemning i Molde idet den etterlengtede solen dukker frem fra sitt skjulested bak de majestetiske fjellene og bekler den bl himmelen! Fuglene kvitrer omkapp og bringer med seg lftet om en varm og fantastisk finvrsdag! P bildet ser du en av de nye gassfergene fylket har kjpt inn - strre kapasitet til passasjerer, mer miljvennlig, billigere i drift og ikke minst mye stiligere design ;) Ha en strlende dag!

Flere studenter er ikke et problem!

ktantall kvalifiserte skere og en kt studietilbyelighet i befolkningen vil fre til en massiv kning i antall studenter i rene som kommer. Dette, som egentlig burde vre bakgrunn for jubel, har regjeringen klart gjre til et problem.

Bra for Norge!

Situasjonen med "studentblgen" er utelukkende positiv. Personene det gjelder fr opparbeidet kunnskap og kompetansenivet i befolkningen ker.Det er bra for Norge. Da er det synd at regjeringen ikke legger til rette for denne studentkning.

De siste dagene har flere mediermeldt om desperate situasjoner for studenter som ikke finner bosted til hsten. Vi har altfor fstudentboliger, samtidig som stipendet er s lavt at de fleste studenter ikke har rd til delta p det private eiendomsmarkedet.

I budsjettdebatten for i fjor tok vi i Fremskrittspartiet opp denne situasjonen og ppekte behovet for utbygging av flere studentboliger. I den sammenheng foreslo vi ke bevilgningene til nettopp dette, men ble beklageligvis nedstemt av regjeringen.

FrP vil bygge flere studentboliger

Vi nsker bygge ut flere studentboliger. Dette bde av sosiale rsaker -alle, uansett foreldrenes eller egen inntekt skal ha rd til bo og studere, og fordi et rimelig botilbud tilstudentene gjr at de kan vie mer tid til studier fremfor jobb.

Fjern kostnadstaket

Vi m fjerne kostnadstaket p 600.000 som foreligger i dag. Dette taket gjr det vanskelig bygge ut i strre byer og pressomrder, og m derfor fjernes! Samtidig m vi liberalisere og avbyrkratisere det generelle regelverket rundt nyutbygginger (f.eks nr det kommer til regulering av omrder bygge p, strrelse, utforming etc). Det vil fre til flere utbygginger, flere leiligheter, strre tilbud og dermed bidra til presse prisene p eiendoms- og leiemarkedet ned.

Fjern frikortgrensen, k ln og stipend

For f heltidsstudenter m studentenes konomiske situasjon styrkes! Da m vike stipend og studielnet til studentene, samt ke frikortgrensen. Det vil stille studentene i en betraktelig bedre konomisk situasjon, og slik gjre dem bedre istand til mte leiemarkedet! FrP vil jobbe for dette!http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.7217975

Mobilsikkerhet p Stortinget?

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10003841

Det var en noe forfjamset Mette som vknet til telefon litt over 7 i morges med en lettere hysterisk venninne p telefonen som lurte p om det gikk bra med meg og hvilke bilder som var offentliggjort. Lite visste jeg om at mine private bilder av julemiddagen og sskenbarna rundt middagsbordet p julaften skulle skape en slik furore.

I vres opplevde jeg store tekniske problem p min mobiltelefon, mailen hengte seg opp og ville bare sende mailer annenhver dag, telefonsamtaler koblet seg ut etter noen minutter, dekningen hoppet opp og ned etter dagsformen og selve mobilen hengte seg opp dersom en trykket for fort p knappene. Jeg leverte denne inn p teknisk seksjon p Stortinget og fikk utlevert ny, med beskjed om at den gamle ville slettes for alt innhold og nok ville bli destruert.

Jeg skal innrmme at jeg derfor ble sjokkert nr jeg noenuker etter fikk telefon fra Andre O. Dahl som plutselig hadde ftt alt innholdet p min gamle telefon poppendes opp p telefonen han da brukte. Innholdet hadde tydeligvis ikke blitt slettet, og den gamletelefonen blitt reparert og gitt til han.

Aviser selger gjennom forsider, og jeg har full forstelse for VGs nske om fremvise sine kreative evner ved skape en forside som lover mer enn den holder. Av teksten der kan en jo f inntrykk av en ny Conradi-episode - noe som da ikke er tilfellet. De f bildene av privat karakter som fantes p den mobilen var fra familiemiddag p julaften, og det saftigste bildet var vel det herlige pinnekjttet som ble fortrt til middag. Til gjengjeld var jo ogs dette srdeles saftig og ;)

Det som bekymrer meg i denne situasjonen er trusselen mot sikkerheten denne episoden avdekker. En m forvente at sikkerheten p teknisk utstyr p Stortinget faktisk er ivaretatt p en god mte. Og jeg tenker i frste omgang ikke p de private delene, som meldinger til venner og bilder - her br enhver representant bruke sunn fornuft og ikkeha noe p mobilen som ikke tler dagslys.

Det jeg er bekymret over er det av partipolitisk sensitivt informasjon som faktisk befinner seg p disse mobilene. Alle representanters mobiltelefoner er koblet til det interne nettverket p Stortinget, og en har sledes tilgang til svrt mye informasjon mellom representanter i de ulike partier og fraksjoner. Og det er det som er det alvorlige i denne situasjonen!

S til alle dere som ble noe forledet av dagens fremside; beklager mtte skuffe dere, men det var nok ingen spennende private bilder av interesse p mobilen. Og til dere som pnet avisen og leste saken; her ser dere essensen i saken, nemlig at det utgjr en sikkerhetsmessig utfordring, og kanskje demokratisk problem, at partienes sikkerhet og interne informasjon ikke er beskyttet p en bedre mte. Som det fremgr av saken er dette ikke et engangstilfelle, og jeg hper n at dette tas tak i og unngr at liknende skjer igjen.

Sosiale medier - et valgkampfenomen?

http://www.smp.no/nyheter/innenriks/article244422.ece

Valgkampen i fjor var sterkt preget av politikernes inntog i sosiale medier. Alle som kunne krype, g ogmene kunne delta i samfunnsdebatten og engasjere seg gjennom internett, noe vi som stilte til valg ogs gjorde.

Flere politikere sa de var p sosiale medier fordi de syntes det var viktig "vre tilstede der folk er", og, "lytte til velgerne". Da er det litt rart at de samme politikerne ble helt borte fra de sosiale mediene s snart valgkampen var over. Er ikke folkets meninger viktige n som det ikke er valg p en stund? Jeg ser for meg at de samme personene som har glimret med sitt fravr p sosiale medier etter valget kommer til trappe aktiviteten betraktelig opp igjen til neste r. Elvis hadde visst ikke left the building likevel - han hadde bare en lang spisepause. Eller som en AP-politiker som ble konfrontert med dette sa: hun "hadde ikke godt nok datautstyr til bruke internett..."

Jeg er opptatt av vre tilstede p sosiale medier, og bruker ofte flere timer daglig p vre p facebook(og nei - ikke for sjekke statusoppdateringer som "har vaska glvet i leiligheten", "nettopp skiftet bleie p lille tulla "), twitter og bloggen. Dette fordi jeg faktisk mener disse er viktige arenaer vre p! Velgerne er ikkeen gjeng medsauer som en skal forske riste med bjella for annethvert r og tro det er bra nok. Vi politikere representere faktisk velgerne. De har stemt p oss nettopp for srge for at deres - velgernes - interesser skal ivaretas .En politiker er ikke valgt inn fordi folka i fylket ville at du som person skulle reise til Oslo og koke kaffe! Man er valgt inn for srge for at velgerens stemme og meninger blir hrt. Det kan virke som om mange politikere glemmer dette...

Samtidig ligger det jo ogs egoistiske motiver bak min aktivitet p sosiale medier. Det gir meg mulighet til holde meg oppdatert p hva folk er opptatt av akkurat n, hvilke saker som er aktuelle og hvilke problemstillinger en br ta tak i. Samtidig er det et forum hvor en kan lufte nye politiske tanker og ideer for hre hva andre mener, sette seg inn i andres synspunkter, skape debatt, dialog og diskusjon rundt nye tanker. Slik fr en frem forskjeller, nyanser og kompromiss om hvilke politiske lsninger og retning dette landet faktisk skal ta.

Og det er viktig for meg som person, da det gir folk anledning til komme med tilbakemeldinger p jobben jeg gjr. Gjennom pne for kommentarer og innspill blottlegger en ogs litt seg selv, og gir folk mulighet til si rett ut hva de mener om deg og din innsats - til alles beskuelse. Jeg har p flere innlegg ftt mange kommentarer, motinnlegg og kritikk, som jeg oppriktig talt er utrolig glad for og som bidrar til en frodig debatt. Disse innspillene er til nytte for meg som politiker. Da fr jeg tle at en del innlegg og kommentarer bestr av direkte personangrep og hets.

Disse grunnene gjorde at jeg begynte med, fortsatte med, holder p med OG kommer til fortsette med sosiale medier. S fr de politikerne som mener dette er tull i mellomvalgr og viktig to mnd fr valget fortsette med det. Folket gjennomskuer dem.

Svm for livet

Debatten rundt svmmeopplringen er hyaktuell og viktig. inneha ferdigheter som setter en i stand til overleve et mte med dypt vann br vre grunnleggende i vrt samfunn.

N mener ikke jeg at alle skal kunne dykke etter perler p Bermuda eller "perse" i Butterfly, men jeg mener oppriktig talt at alle burde vre svmme- og flytedyktige. Dessverre s hender det med jevne mellomrom at noen av oss m kunne svmme for eget eller andres liv.

I lreplanmlene for 4.trinn er denne kunnskapen nedfelt som et ml, og i forskriftene er det forklart hva som menes ligger i en oppnelse av mlet. Men nr landets rektorer ble spurt om dette sprikte svarene med nesten alt fra dyppe ta i bassenget til svmme en nautisk mil. Det viser at forskriftene ikke er klare nok.

Videre har en ikke retningslinjer nr det kommer til antall timer undervisning, og ogs her finner vi store variasjoner. Norges svmmeforbund har i samrd med eksperter kommet frem til at timetallet br vre p minst 40 timer for at opplringen kan sees p som bra nok. Jeg mener vi br flge deres anbefalinger og sette en nasjonal minimumsgrense p dette til alle landets grunnskoler.

Men da oppstr det en ny utfordring, nemlig tilgjengelighet til basseng. Mitt hjemfylke Mre og Romsdal er riktignok kjent for mange fjorder og mye sj, men kaste 10-ringene p sjen utenfor Stadt vil nok motvirkearbeidet med forebygging av drukningsulykker. Jeg har friskt i minnet dagen selveste statsminister Stoltenberg tok til orde for fylle landets bassenger: http://www.dagbladet.no/2009/10/13/nyheter/statsbudsjettet_2010/innenriks/politikk/skatt/8550092/ Jeg har enda friskere i minnet de fortvilte tilbakemeldingene jeg har ftt fra smbarnsfamilier som ikke fr svmmeopplring fordi bassenget mangler vann.

Personlig mener jeg at retningen samfunnet dreier i under denne regjeringen, nemlig at foreldre fratas en stadig strre del av ansvaret for egne barn, er feil. Foreldrene har et grunnleggende ansvar for utruste sine barn de ferdigheter, verdier, holdninger og evner en trenger for fungere i dagens samfunn. Samtidig er svmmekunnskaper nedfelt som lreplanml i skolen, noe som gir det offentlige et ansvar. Regjeringen m vre sitt ansvar bevisst og srge for at landets skoler er i stand til tilby undervisning som er bra nok!