hits

juni 2013

Dumme barn?

Stadig flere skolebarn mottar i dag spesialundervisning. Noen mener kanskje det er et tegn p dumme barn, jeg mener det er et tegn p dumme systemer. Et tegn p at vi har en skole som i den ordinre undervisningen ikke evner n alle elever.


I flge loven har en elev krav p spesialundervisning dersom en ikke fr et tilfredsstillende utbytte av opplringen. Den enorme kningen i antall som mottar spesialundervisning de siste rene er et klart tegn p at den norske skolen er alt for drlig til gi elevene den tilpassede opplringen de har krav p. Elever har rett til en tilpasset undervisning, men skolene evner ikke flge opp.


Dette er et problem. Det er et problem fordi det koster skolene og kommunen enorme ressurser, som en igjen ser gr ut over den generelle undervisningen. Det er et problem fordi det avdekker en symptomfeil i skolen, nemlig at likhetstankegangen hindrer barnas utvikling.


Lreren er den viktigste faktoren for elevens lring og skal vre i stand til tilpasse undervisningen til den enkelte. Da er det et problem at vi har 9000 ufaglrte som underviser. Samtidig trenger vi flere voksenpersoner inn i skolen, bde lrere, miljarbeidere, vernepleiere osv.


Vi m pne for organisere skolehverdagen p en bedre mte. Ved pne for strre bruk av faglig differensiert undervisning vil flere elever f undervisning tilpasset sitt niv uten mtte tas ut av ordinr undervisning.


Alle barn fortjener bli sett og fulgt opp slik at de kan n sitt fulle potensial. Det mlet nr vi ikke gjennom sortere ut enda flere til spesialundervisning. Det nr vi gjennom flere pedagoger i skolen, fleksibel og lokalt tilpasset organisering av undervisningen og tillit til lrere og skoleledelse. Det skolen og elevene trenger mindre av er rdgrnn sentralstyring og likhetstankegang ? vi er ikke like, vi er unike.

Norge - et land med amber?

Det er p tide med en debatt om hva statens oppgave er. En debatt som utfordrer litt av den inngrodde holdningen vi nordmenn har om at staten brer ansvaret.


Jeg blir skremt over utviklingen hvor vi kontinuerlig utvider statens ansvarsomrde og mandat. Ukritisk utvider vi tanken om hva politikerne faktisk skal styre og kontrollere, og stadignye omrder i samfunnet og vrt atferdsmnster ledes bort fra enkeltindividet og over p det kollektive.


Det nyeste n er forbudet mot reklame for usunn mat rettet mot mennesker under 16 r. Smak litt p den (no phun intended). P den ene siden har vi den konkrete utfordringen for hvordan dette faktisk skal gjennomfres i praksis. Hvem bestemmer hva som er sunn og usunn mat? Her finnes det utallige kostholds- og livsstilsguruer som predikerer at enten lavkarbo, hyfett, steinalder, middelhavet ? u name it ? er veien g, er det sunne. Hvem har rett? Og videre, hvem avgjr om reklamen er rettet mot 15- eller 17ringer? Den dansende Stratoskua har etter min erfaring like mye appell til en 10-ring som mine foreldre, er denne da tillatt eller ikke?


P den andre siden frer dette meg til nsket om en debatt, er det egentlig statens ansvar regulere vrt kjpsmnster? Det at staten skal gripe inn p det private konsummarkedet og regulere hva slags reklame som er lov om hvilke produkter vitner for meg om en ekstrem, ja nrmest kommunistisk form for id.


Det er ingenting ved en reklame som tvinger oss til noe. Vi er selvstendige forbrukere som m evne ta egne valg uten at staten skal regulere hva og hvem vi skal la oss pvirke av eller ikke. Hvordan skal det g med utviklingen av den enkeltes rasjonelle sans og selvstendighet nr det er staten som skal ta valgene for oss?


Den sosialistiske regjeringen Stoltenberg ser tydeligvis p oss velgere, folk flest, med forakt. Vi behandles som amber, uten evne til fatte egne beslutninger for liv, helse og atferd. Og ingen reagerer?

To moraler bedre enn en?

I revis har arbeiderpartiet angrepet FrPs nske om pne for flere deltidsansatte. Brutalisering av arbeidslivet har de kalt det. En brutalisering de tydeligvis nsker velkommen, nr de n tar til orde for flere deltidsansatte: http://e24.no/jobb/regjeringen-vil-ha-flere-i-deltidsjobb/20376721


Jeg m innrmme at jeg har litt delte flelser knyttet til dette forslaget.


P en side er jeg glad for at AP tilsynelatende har innsett fornuften i pne for flere deltidsansatte og at de ser fordelene med dette.
Jeg er glad for at dette kanskje kan fre til en endring, glad for at en oppmykning av arbeidsmiljloven kan skje
og glad for at dette viser at FrPs politikk nok en gang ligger foran de andres.


P den andre siden er jeg litt sur. Eller nei- egentlig er jeg eitrende forbanna. Forbanna over at AP underbygger og legitimerer politikerforakten. For rlig talt kjenner jeg den selv snn de holder p.
Nok en gang viser de at deres motstand mot vre forslag ikke bunner i annet enn forakt mot oss- ikke forslaget.
Nok en gang viser de at de snur kappa etter vinden, nok en gang viser de at for dem er symboler viktigere enn handling, politisk spill viktigere enn en god samfunnsutvikling.
Og nok en gang er de med p bygge opp under rsaken til at folk ikke lengre stoler p politikere eller politikken.


Hva i all verden er det som gjr at nr FrP foreslr det s er det en brutalisering av arbeidslivet, mens nr de selv tar til orde for det s er det fornuftig?
Det er faktisk ikke slik at to moraler er bedre enn en, og en slik dobbeltmoral som regjeringen her fremviser skal en lete lenge etter!