hits

juni 2010

Lovlig diskriminering?

Det er i dag, og har vrt over lengre tid, en pgende debatt om at mennesker med utenlandsk navn ikke fr jobb i Norge. VGs serie Det nye Norge blant annet har hatt stor fokus p dette den siste tiden. Men hvorfor er det ingen som snakker om den andre diskrimineringen som finner sted - nemligmed bakgrunn i politisk uenighet?

http://e24.no/kommentar/e24-kommentar/article3712979.ece

Asle Toje regnes som en av Norges mest lovende unge akademikere. Han har en doktorgrad fra et hyt aktet internasjonalt universitet og har flere internasjonale publikasjoner skilte med ennflere professorer i Norge. Han er publisert, lest og sitert i anerkjente internasjonale forskermiljer og hster stor respekt og anerkjennelse.

Asle Toje fr ikke jobb i Norge. Asle fr ikke jobber han er overkvalifisert for p utdannings- og forskningsinstitusjoner i Norge, og opplever bli forbigtt av andre, mindre kvalifiserte skere.

Hvorfor?

For det frste har han pent kritisert den norske bistandspolitikken. Og det er jo en vedtatt sannhet at den er verdens beste (som det meste i dette landet), og slikt skal en ikke kritisere og stille sprsml ved.

For det andre har han arbeidet for Fremskrittspartiet tidligere. Og det er jo en vedtatt sannhet at FrPere er mindre intelligente og har mindre utdanning enn det enkelte mener er det "rette", ogsannheter som alle vet skal en ikke utfordre eller begynne blande inn dumme ting som fakta eller fornuft i.

Jeg m oppriktig talt si at denne saken bde provoserer og sjokkerer meg, samtidig som at jeg slukret hengir meg til makteslsheten en fler ved en s ubegrunnet og likevel s vanlig diskriminering.

Debatten om hvorfor skere med utenlandsk navn ikke fr jobber i Norge er viktig og br fortsette. Men det er ogs debatten om hvorfor vi tillater diskriminering etter partiboka. Norge har rett og slett ikke rd til stenge slike dyktige, intelligente og oppegende mennesker ute fra arbeidslivet generelt og i forskningsmiljet spesielt!

Realfagene i glemmeboken?

Realfagene har vrt en av brebjelkene i oppbyggingen av det norske samfunnet. Bjelken er n i ferd med svikte og det kreves en radikal satsing for holde den oppe.

Realfagene har alltid hatt stor betydning for oppbyggingen av norsk konomi og velstand. Fra vikingtiden, hvor realfagskunnskap gav grunnlaget for byggingen av vikingeskipene og frem til vr tid gr det en linje. Realfagskunnskapene har bidratt til legge grunnlag for verftsindustrien og handelsflten, prosessindustrien, havbruksnringen og IKT-sektoren. Uten realfag ingen velstand, ingen velferd.

Vi m ta innover oss at oljeinntektene vil falle i rene fremover. Disse inntektene m erstattes dersom velferd og velstand skal kunne opprettholdes. Det er derfor bekymringsfullt at realfagene gjennom en rrekke har blitt svekket. Srlig foruroligende er det at kunnskapsnivet hos elevene som kommer ut fra grunnskole og videregende skole har blitt stadig lavere. Flgelig er det ogs blitt svrt f primrskere til mange av realfagene i hyere utdanning. Denne utviklingen m snus.

Fremskrittspartiet fremmet 17. juni flere forslag for gjre dette, blant annet opprette en spesialisert realfagsutdanning, arbeide for implementere teknologi og design i matematikk og estetiske fag og pne for at ingenirutdanningene fr pedagogiske tilvalgsfag. Samtidig nsker vi etablere fire realfagsskoler p videregende niv i landet slik at elever med srlig interesse og kunnskap i realfag kan velge en mer spesialisert satsing p dette tidligere.

Tilgang p realfagskompetanse er et av de viktigste virkemidlene vi har, bde regionalt og nasjonalt for utvikling og vekst. Vr fremtidige velstand avhenger av at vi fr til en kraftfull satsing p realfagene.

Hospitering for yrkesfaglrere

Den teknologiske og faglige utviklingen i yrkeslivet drives frem av nringslivet. Denne utviklingen m lrerne i yrkesfag f vre med p.

Yrkesopplringen i videregende skole bestr av to r p skole og to r i lre. Slik fr elevene frst en teoretisk innfring i fagomrdet p skolen. De to rene i bedrift skal lre elevene omgjre teori til praksis. Utfordringen i denne modellen er sikre at disse fire rene blir et helhetlig opplringslp der eleven opplever sammenheng mellom det en lrer p skolen og det en opplever i utfringen av yrket.

Flesteparten av dagens programfaglrere er utdannede fagarbeidere med ekstrautdanning innenfor pedagogikk. Dette ser vi i Fremskrittspartiet som en stor fordel da lrerne slik innehar grunnleggende kunnskap om hvordan yrkeslivet innenfor fagfeltet faktisk er. Men bde innenfor bygg- og anleggsbransjen, elektro- og mekaniske fag, helsefag og andre fag gjr de teknologiske fremskrittene at yrkene og yrkenes arbeidsmetoder forandres raskt.

Det er viktig at lrerne ikke faller utenfor denne kompetanseutviklingen mens de arbeider i skoleverket. En 20 r gammel elektrikerutdannelse vil ikke ndvendigvis gjre en i stand til fikse en 50tommers plasmaskjerm i dag. Lrerne m gis anledning til flge med i utviklingen, og f ta del i den praktiske kompetanseutviklingen innenfor eget fag. Dette bde for srge for at lrerne er faglig oppdaterte og engasjerte, og at elevene fr oppdatert kunnskap i relevans med det de mter i arbeidslivet.

FAFO lanserte tidligere i r en rapport som viste klare fordeler og gode innspill til hvorfor en br tilrettelegge for en hospiteringsordning, og hvordan dette vil bidra til ke kvaliteten i skolen. Les denne her: http://www.fafo.no/pub/rapp/20160/20160.pdf

Mandag 14.juni fremmet jeg et representantforslag p vegne av Fremskrittspartiet om etablere en hospiteringsordning for programfagslrere. Hospitering kan defineres som et tidsavgrenset opphold p en annen arbeidsplass, der formlet er at den som hospiterer skal oppdatere sin fagkompetanse eller lre seg noe nytt om arbeidsmter og teknologi. P lik linje med nringslivet er Fremskrittspartiet av den oppfatning at etablere en hospiteringsordning for yrkesfaglrere i bedrifter vil bidra til videreutvikling for den enkelte lrer, og dermed til en generell heving av kompetansenivet og kvaliteten i undervisningen. Samtidig vil dette gi nringslivet enda bedre kvalifiserte lrlinger som er oppdatert i forhold til utviklingen innenfor feltet.

Heroin som medisin?

http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=10001703

Etter min oppfatning er debatten om bruk av heroin i behandlingen av narkomane en svrt viktig debatt som utfordrer tradisjonelle synspunkt og holdninger, og som hos meg skaper en vanskelig balansegang mellom fornuft og flelser.

En rekke europeiske land har begynt ta i bruk heroin i behandlingen av tungt belastede opiatavhengige, blant annet Nederland, Sveits, Tyskland, Belgia, Spania og Danmark. Debatten dreier seg ikke om dele ut gratis heroin p resept, men inkludere heroin som en del av behandlingen.

Studier fra disse landene viser at en del av de avhengige oppnr gradvis bedre helse, bedre evne til bo og kt sosial kontakt. I en studie i England, som ble publisert i tidsskriftet Lancet for et par uker siden (29. mai 2010), s man at pasientene som fikk heroin i stor grad ble vrende i behandling og reduserte sitt forbruk av gateheroin kraftig. En tysk studie viser at blant deltagere som ble bedmt som "i stand til arbeide" steg andelen i betalt arbeid fra 25 prosent til 43 prosent i lpet av to r i behandling med heroin.

Med andre ord - forsksordninger og resultater fra andre land har vist flere positive effekter ved inkludere heroin i behandlingen.

Samtidig fler jeg at en ved bruke heroin i behandlingen p en mte gir opp disse menneskene. Jeg fler at inkludere stoffet personen misbruker og delegges av i behandlingen for nettopp det samme stoffet kan virke som en erkjennelse over at personen aldri blir frisk.

Til syvende og sist er det aller viktigste for meg srge for at flest mulig mennesker lever et godt liv med god livskvalitet. Jeg mener at ingen av oss har rett, makt, myndighet eller krav p definere hva dette er for andre enn oss selv. Heroinavhengige er ofte ikke de mest bemidlede, og vi vet at flere stjeler, tigger eller prostituerer seg for finansiere forbruket. Vil det ikke vre bedre at disse fr muligheten til inng i et behandlingsopplegg hvor behovet for nedgradere seg selv ytterligere (som ved gjennom prostitusjon) vil svekkes eller forsvinne?

Stoltenbergutvalgets flertall har foresltt pne for et tidsbegrenset forsksprosjekt der behandling med heroin inkluderes i LAR (legemiddelassistert rehabilitering).

Jeg er ikke prinsipiell motstander av et slikt forslag. Jeg er en realist og er opptatt av hva som fungerer - uavhengig av mine personlige flelser knyttet opp til moralske perspektiver. Dersom det viser seg at en slik behandling frer til frre overdoser, bedre livskvalitet for brukerne, flere i jobb og bedre helse - hvem er da jeg til vre mot bare fordi jeg fler det er feil?

Denne debatten er viktig, og jeg hper en kan debattere saken p de premisser som faktisk ligger til grunn og med utgangspunkt i hva som er best for brukerne. Sledes vil en prveordning med streng oppflging og overvkning kunne gi oss gode indikasjoner p om dette er en ordning som br innfres permanent.

"School of one"

http://schools.nyc.gov/Offices/mediarelations/NewsandSpeeches/2009-2010/schoolofone.htm

Ingen slr USA nr det gjelder evnen til innovasjon og nytenking. Det gjelder ogs i skolesektoren. USA ligger foran i utvikling og utprving av nye, alternative lringsmetoder i skolen, med den effekt at de stadig hever kompetansenivet i utdanningssektoren. "School of one" er et srdeles spennende prosjekt vi i Fremskrittspartiet mener er aktuelt ogs i Norge.

"School of one" kan minne mye om det en kunne se i tv-serien Blanke Ark som gikk p TVNorge for en tid tilbake, der mye dreide seg om tilpasset opplring i praksis. Dette er jo et begrep som vi politikere stadig snakker om(i likhet med tidlig innsats) . Dessverre blir det ofte med prat - omsette pratet til reelle politiske forslag, slik at vi fr gjennomfrt mlet om tilpasset opplring viser seg vre vanskelig.

Jeg mener vi m bli flinkere til flge med p slike prosjekt og resultatene av det, og bli flinkere til ta i bruk slike metoder her hjemme. Vi tenker for ensidig nr det gjelder skolen. Vi er p en mte lst i det systemet vi har og evner ikke se alternative mter organisere undervisningen p.

Jeg anbefaler dere trykke p linken og lese om dette prosjektet, da det er utrolig spennende! Prveprosjekt som dette burde vi ogs i strre grad ta i bruk, da jeg er sikker p at slike tiltak faktisk fungerer. Vi m rett og slett ta inn over oss at barna lrer p ulike mter og i ulikt tempo - og dette trenger ikke vre negativt. Det er ikke snakk om vre faglig svak, det er snakk om at en trenger en annen type tilnrming til stoffet og det fortjener elevene at vi ser og tar hensyn til!

Forby bruk av hijab i skolen!

I februar i r publiserte jeg et innlegg om forby bruk av hijab i skolen. N er debatten blusset opp igjen, da lederen i LIM, nettverket for likestilling, integrering og mangfold (LIM) sttter FrP i dette: http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10001226

Publiserer derfor igjen det samme innlegget som i februar her:

Skolen skal vre en arena der alle elever, uansett kjnn, bakgrunn og etnisitet eller liknende, skal f en mulighet og rettferdig utgangspunkt. Her skal barna mtes, omgs og erverve faglige og sosiale ferdigheter, verdier og menneskesyn som de kommer til bringe med seg resten av livet.

Elevene skal gjennom skolegangen f en objektiv og nytral innfring i samfunnets strukturer, moral og verdier - en generell og bred innfring i den verden og det samfunnet en skal leve i. Naturlig nok er de norske verdiene en vesentlig del i denne dannelsesprosessen.

Jeg er stolt over de verdiene vi har i samfunnet, hvor likeverd og rettferdighet er noen av de viktigste fundamentene. Menneskets egen- og likeverd, og oppfattelsen av denne som en grunnleggende verdi, er avgjrende for samfunnets utvikling ogs fremover.

Hijab, burka og niqab er symbolske klesplagg som er med p skille mellom vi og dem i skolegrden. Unge jenter m f lov mte jevnaldrende uten at foreldrene har markert barna religist eller kulturelt. Klesplaggene er med p hindre integreringen, og jeg har vanskelig med forst hvordan foreldre nsker at barna skal kles opp med slike symboler fra ung alder.

Hvordan skal skolen lre barna om likeverdighet, forstelse og respekt for menneskets egenverdi nr de ser at enkelte barns egne foreldre ikke gjr det?

Jeg skal ikke blande meg inn i foreldres oppdragelse og viderefring av egne verdier til barna. Det er ikke opp til staten gjre. Det staten kan gjre er i alle fall srge for at skolen blir en nytral arena hvor objektivitet og kunnskap verdsettes - ikke kulturelle skikker.

Jeg vil ikke at mine barn skal g p en skole hvor de allerede som seksringer lrer at kvinner er mindre verdt i enkelte hus og hjem her i Norge. Jeg vil ikke at min fremtidige datter skal se sine medsstre bli ptvunget et symbol som viser hennes underlegenhet menn, og jeg vil ikke at min fremtidige snn skal lre at enkelte jenter blir oppdratt i underdanighet..

Stoltenberg har tatt til orde for at dette er opp til skolene bestemme: http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=587049. Hvordan vil det da bli dersom noen skoler innfrer forbud, mens andre tillater det? Vil bekledning i hijab pvirke det aktuelle barnets opplevelse og oppfatning av likestilling og likeverd i samfunnet ogs for fremtiden, og hvilke verdier vil dette gi deres medelever?

Tvangsflytt mobberen - ikke mobbeofferet!

Flere ganger har vi i Fremskrittspartiet tatt til orde for at det i grove mobbesaker i skolen skal vre mobberen som m bytte skole - ikke mobbeofferet. Dette burde vre en selvflge, det er et grunnleggende rettferdighetsprinsipp at offeret ikke skal straffes ytterligere!

Dessverre har forslaget vrt om gjre det til hovedregel, at det er mobberen som skal flyttes, blitt nedstemt gang p gang i Stortinget. Sist vi fremmet det var i hst i fjor, hvorp noe av begrunnelsen for at de stemte mot var at dette allerede var ivaretatt i dagens lovverk.

http://www.f-b.no/nyheter/10-aring-mobbet-og-slatt-i-svime-av-medelever-1.5345775

P denne linken finner en nok et eksempel p hvordan dagens system faktisk fungerer: " En spesialkonsulent i skoleetaten mener det ikke finnes dekning i loven for overfre mobberen til en annen skole.

- Han legger vekt p at et skolebytte vil vre svrt uheldig for mobberen, og vi fler derfor at snnen vr blir ofret for at mobberen skal f enda en sjanse, sier moren."

Dessverre er ikke dette eksempelet enestende - det finnes flere slike saker over hele landet. Jeg synes rett og slett det er skammelig at en setter hensynet til mobberen foran det faktiske offeret for mobbingen! Tenk hvordan barn som er blitt mobbet og trakassert gjennom flere r fler det nr en til slutt blir tvunget til bytte skole fordi skolens ledelse er bekymret for hvordan mobberen vil takle et slikt bytte. Og tenk de holdningene og verdiene vi lrer de andre barna i klassen fr nr deoppleverat det er mobbeofferet som blir nedprioritert i en slik situasjon!

Dette er rett og slett uholdbart, og jeg forventer at nr vi fremmer forslaget igjen neste sesjon, noe vi selvflgelig akter gjre, har ikke regjeringspartiene samvittighet til stemme ned dette nok en gang!

null


Nok et noe uvanlig syn ut av vinduene fra Stortingssalen i dag. Rd ungdom har demonstrasjon i dag og skal sperre oss inne p Stortinget. Det faktum at vi har rundt 10 ulike utganger gjr vel at jeg ikke er videre bekymret for komme meg hjem i dag :) M jo si at nr jeg hrte de hadde planer om denne demonstrasjonen s jeg for meg en stor mengde ungdom som skulle dukke opp, men er vel ikke videre overrasket (eller skuffet) over at organisasjonen nok ikke har den store tilslutningsmassen ;)

Juks skal straffes

Hr debatten p Dagsnytt atten her: http://www.nrk.no/nett-tv/indeks/216442/ - spol ca 40 minutt ut i debatten.

Antall studenter som jukser p eksamen er hyt og stigende. Dette setter tiliten til det akademiske miljet i fare og gr ut over alle de hardtarbeidende og rlige studentene. Derfor m juks p eksamen straffes strengere enn det gjres i dag.

I dag fr studentene fullt ln ved oppstart av studieret, hvorav 40% omgjres til stipend dersom en bestr alle eksamenene. Videre er det slik at dersom en student blir tatt for juks omgjres ikke lnet til stipend for det faget. Nr da studentene gjerne har fem eller flere fag det ret blir ikke den konomiske konsekvensen srlig stor. Vi nsker gjre terskelen for jukse hyere ved ikke omgjre noe av lnet til stipend det ret.

NSO (Norsk studentorganisasjon) mener dette er for strengt, og at de sanksjoner en har i dag er tilstrekkelige. Men det er tydelig at dette ikke er tilfelle nr andelen studenter som jukser er kende! Samtidig blir de rlige studentene som av ulike rsaker stryker til eksamen i dag straffet p samme mte som de som velger jukse, da ogs disse mister stipendandelen til det ene faget.

Jeg skal gi NSO rett i at FrPs forslag er strengt - og det skal det vre. Juks skal ikke lnne seg!

Det er viktig at samfunnet, nringslivet og vitenskapelige miljer bde nasjonalt og internasjonalt har tiltro til det akademiske miljet i Norge. Denne svekkes nr det bde mangler gode rutiner for avdekke juks, og de som faktisk blir tatt for juks ikke blir straffet for det. En s viktig organisasjon som NSO synes jeg frst og fremst skal ivareta interessene til de 95% hardtarbeidende og rlige studentene. Jukserne fortjener ikke NOSs hjelp.

Jeg tror NSO tar feil nr de sier at flertallet av de som jukser ofte ikke er klar over det selv p grunn av komplisert regelverk. Dersom du er smart nok til ta hyere utdanning (srlig p master- og professorniv) er en ogs smart nok til sette seg inn i eksamensreglementet p forhnd. Plagiat er utgi noen annens arbeid eller ideer som dine egne, og en trenger ikke vre rakettforsker for forst at plagiat og avskrift er umoralsk og betegnes som juks.

Nr det er sagt: Det er sikkert p sin plass se p hvordan eksamensreglementer er formulert, og hvordan utdanningsinstitusjonene informerer sine studenter om dette. Det er nok mye her som kan gjres bedre.. Det er regjeringen som er ansvarlig for hvordan disse informasjonsprosedyrene er i dag, og jeg skal flge opp dette med ansvarlig statsrd.

Sommerdag


Fin utsikt fra stortingssalen i dag idet landet tar i mot dronningen av Nederland! Synes Oslo viser seg frem fra en av sine bedre sider, med fint vr, god temperatur og strlende sol :)