hits

juni 2010

Lovlig diskriminering?

Det er i dag, og har vært over lengre tid, en pågående debatt om at mennesker med utenlandsk navn ikke får jobb i Norge. VGs serie Det nye Norge blant annet har hatt stor fokus på dette den siste tiden. Men hvorfor er det ingen som snakker om den andre diskrimineringen som finner sted - nemlig med bakgrunn i politisk uenighet?

http://e24.no/kommentar/e24-kommentar/article3712979.ece

Asle Toje regnes som en av Norges mest lovende unge akademikere. Han har en doktorgrad fra et høyt aktet internasjonalt universitet og har flere internasjonale publikasjoner å skilte med enn flere professorer i Norge. Han er publisert, lest og sitert i anerkjente internasjonale forskermiljøer og høster stor respekt og anerkjennelse.

Asle Toje får ikke jobb i Norge. Asle får ikke jobber han er overkvalifisert for på utdannings- og forskningsinstitusjoner i Norge, og opplever å bli forbigått av andre, mindre kvalifiserte søkere.

Hvorfor?

For det første har han åpent kritisert den norske bistandspolitikken. Og det er jo en vedtatt sannhet at den er verdens beste (som det meste i dette landet), og slikt skal en ikke kritisere og stille spørsmål ved.

For det andre har han arbeidet for Fremskrittspartiet tidligere. Og det er jo en vedtatt sannhet at FrPere er mindre intelligente og har mindre utdanning enn det enkelte mener er det "rette", og sannheter som alle vet skal en ikke utfordre eller begynne blande inn dumme ting som fakta eller fornuft i.

Jeg må oppriktig talt si at denne saken både provoserer og sjokkerer meg, samtidig som at jeg slukøret hengir meg til maktesløsheten en føler ved en så ubegrunnet og likevel så vanlig diskriminering.

Debatten om hvorfor søkere med utenlandsk navn ikke får jobber i Norge er viktig og bør fortsette. Men det er også debatten om hvorfor vi tillater diskriminering etter partiboka. Norge har rett og slett ikke råd til å stenge slike dyktige, intelligente og oppegående mennesker ute fra arbeidslivet generelt og i forskningsmiljøet spesielt!

Realfagene i glemmeboken?

Realfagene har vært en av bærebjelkene i oppbyggingen av det norske samfunnet. Bjelken er nå i ferd med å svikte og det kreves en radikal satsing for å holde den oppe.

 

Realfagene har alltid hatt stor betydning for oppbyggingen av norsk økonomi og velstand. Fra vikingtiden, hvor realfagskunnskap gav grunnlaget for byggingen av vikingeskipene og frem til vår tid går det en linje. Realfagskunnskapene har bidratt til å legge grunnlag for verftsindustrien og handelsflåten, prosessindustrien, havbruksnæringen og IKT-sektoren. Uten realfag ingen velstand, ingen velferd.

 

Vi må ta innover oss at oljeinntektene vil falle i årene fremover. Disse inntektene må erstattes dersom velferd og velstand skal kunne opprettholdes. Det er derfor bekymringsfullt at realfagene gjennom en årrekke har blitt svekket. Særlig foruroligende er det at kunnskapsnivået hos elevene som kommer ut fra grunnskole og videregående skole har blitt stadig lavere. Følgelig er det også blitt svært få primærsøkere til mange av realfagene i høyere utdanning. Denne utviklingen må snus.

 

Fremskrittspartiet fremmet 17. juni flere forslag for å gjøre dette, blant annet å opprette en spesialisert realfagsutdanning, arbeide for å implementere teknologi og design i matematikk og estetiske fag og åpne for at ingeniørutdanningene får pedagogiske tilvalgsfag. Samtidig ønsker vi å etablere fire realfagsskoler på videregående nivå i landet slik at elever med særlig interesse og kunnskap i realfag kan velge en mer spesialisert satsing på dette tidligere.

 

Tilgang på realfagskompetanse er et av de viktigste virkemidlene vi har, både regionalt og nasjonalt for utvikling og vekst. Vår fremtidige velstand avhenger av at vi får til en kraftfull satsing på realfagene.

Hospitering for yrkesfaglærere

Den teknologiske og faglige utviklingen i yrkeslivet drives frem av næringslivet. Denne utviklingen må lærerne i yrkesfag få være med på.

Yrkesopplæringen i videregående skole består av to år på skole og to år i lære. Slik får elevene først en teoretisk innføring i fagområdet på skolen. De to årene i bedrift skal lære elevene å omgjøre teori til praksis. Utfordringen i denne modellen er å sikre at disse fire årene blir et helhetlig opplæringsløp der eleven opplever sammenheng mellom det en lærer på skolen og det en opplever i utføringen av yrket.

Flesteparten av dagens programfaglærere er utdannede fagarbeidere med ekstrautdanning innenfor pedagogikk. Dette ser vi i Fremskrittspartiet som en stor fordel da lærerne slik innehar grunnleggende kunnskap om hvordan yrkeslivet innenfor fagfeltet faktisk er. Men både innenfor bygg- og anleggsbransjen, elektro- og mekaniske fag, helsefag og andre fag gjør de teknologiske fremskrittene at yrkene og yrkenes arbeidsmetoder forandres raskt.

Det er viktig at lærerne ikke faller utenfor denne kompetanseutviklingen mens de arbeider i skoleverket. En 20 år gammel elektrikerutdannelse vil ikke nødvendigvis gjøre en i stand til å fikse en 50tommers plasmaskjerm i dag. Lærerne må gis anledning til å følge med i utviklingen, og få ta del i den praktiske kompetanseutviklingen innenfor eget fag. Dette både for å sørge for at lærerne er faglig oppdaterte og engasjerte, og at elevene får oppdatert kunnskap i relevans med det de møter i arbeidslivet.

FAFO lanserte tidligere i år en rapport som viste klare fordeler og gode innspill til hvorfor en bør tilrettelegge for en hospiteringsordning, og hvordan dette vil bidra til å øke kvaliteten i skolen. Les denne her: http://www.fafo.no/pub/rapp/20160/20160.pdf

Mandag 14.juni fremmet jeg et representantforslag på vegne av Fremskrittspartiet om å etablere en hospiteringsordning for programfagslærere. Hospitering kan defineres som et tidsavgrenset opphold på en annen arbeidsplass, der formålet er at den som hospiterer skal oppdatere sin fagkompetanse eller lære seg noe nytt om arbeidsmåter og teknologi. På lik linje med næringslivet er Fremskrittspartiet av den oppfatning at å etablere en hospiteringsordning for yrkesfaglærere i bedrifter vil bidra til videreutvikling for den enkelte lærer, og dermed til en generell heving av kompetansenivået og kvaliteten i undervisningen. Samtidig vil dette gi næringslivet enda bedre kvalifiserte lærlinger som er oppdatert i forhold til utviklingen innenfor feltet.

Heroin som medisin?

http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=10001703

Etter min oppfatning er debatten om bruk av heroin i behandlingen av narkomane en svært viktig debatt som utfordrer tradisjonelle synspunkt og holdninger, og som hos meg skaper en vanskelig balansegang mellom fornuft og følelser.

En rekke europeiske land har begynt å ta i bruk heroin i behandlingen av tungt belastede opiatavhengige, blant annet Nederland, Sveits, Tyskland, Belgia, Spania og Danmark. Debatten dreier seg ikke om å dele ut gratis heroin på resept, men å inkludere heroin som en del av behandlingen.

Studier fra disse landene viser at en del av de avhengige oppnår gradvis bedre helse, bedre evne til å bo og økt sosial kontakt. I en studie i England, som ble publisert i tidsskriftet Lancet for et par uker siden (29. mai 2010), så man at pasientene som fikk heroin i stor grad ble værende i behandling og reduserte sitt forbruk av gateheroin kraftig. En tysk studie viser at blant deltagere som ble bedømt som "i stand til å arbeide" steg andelen i betalt arbeid fra 25 prosent til 43 prosent i løpet av to år i behandling med heroin.

Med andre ord - forsøksordninger og resultater fra andre land har vist flere positive effekter ved å inkludere heroin i behandlingen.

Samtidig føler jeg at en ved å bruke heroin i behandlingen på en måte gir opp disse menneskene. Jeg føler at å inkludere stoffet personen misbruker og ødelegges av i behandlingen for nettopp det samme stoffet kan virke som en erkjennelse over at personen aldri blir frisk.

Til syvende og sist er det aller viktigste for meg å sørge for at flest mulig mennesker lever et godt liv med god livskvalitet. Jeg mener at ingen av oss har rett, makt, myndighet eller krav på å definere hva dette er for andre enn oss selv. Heroinavhengige er ofte ikke de mest bemidlede, og vi vet at flere stjeler, tigger eller prostituerer seg for å finansiere forbruket. Vil det ikke være bedre at disse får muligheten til å inngå i et behandlingsopplegg hvor behovet for å nedgradere seg selv ytterligere (som ved gjennom prostitusjon) vil svekkes eller forsvinne?

Stoltenbergutvalgets flertall har foreslått å åpne for et tidsbegrenset forsøksprosjekt der behandling med heroin inkluderes i LAR (legemiddelassistert rehabilitering).

 Jeg er ikke prinsipiell motstander av et slikt forslag. Jeg er en realist og er opptatt av hva som fungerer - uavhengig av mine personlige følelser knyttet opp til moralske perspektiver. Dersom det viser seg at en slik behandling fører til færre overdoser, bedre livskvalitet for brukerne, flere i jobb og bedre helse - hvem er da jeg til å være mot bare fordi jeg føler det er feil?

Denne debatten er viktig, og jeg håper en kan debattere saken på de premisser som faktisk ligger til grunn og med utgangspunkt i hva som er best for brukerne. Således vil en prøveordning med streng oppfølging og overvåkning kunne gi oss gode indikasjoner på om dette er en ordning som bør innføres permanent.

"School of one"

http://schools.nyc.gov/Offices/mediarelations/NewsandSpeeches/2009-2010/schoolofone.htm

Ingen slår USA når det gjelder evnen til innovasjon og nytenking. Det gjelder også i skolesektoren. USA ligger foran i utvikling og utprøving av nye, alternative læringsmetoder i skolen, med den effekt at de stadig hever kompetansenivået i utdanningssektoren. "School of one" er et særdeles spennende prosjekt vi i Fremskrittspartiet mener er aktuelt også i Norge.

"School of one" kan minne mye om det en kunne se i tv-serien Blanke Ark som gikk på TVNorge for en tid tilbake, der mye dreide seg om tilpasset opplæring i praksis. Dette er jo et begrep som vi politikere stadig snakker om(i likhet med tidlig innsats) . Dessverre blir det ofte med prat - å omsette pratet til  reelle politiske forslag, slik at vi får gjennomført målet om tilpasset opplæring viser seg å være vanskelig.

Jeg mener vi må bli flinkere til å følge med på slike prosjekt og resultatene av det, og bli flinkere til å ta i bruk slike metoder her hjemme. Vi tenker for ensidig når det gjelder skolen. Vi er på en måte låst i det systemet vi har og evner ikke å se alternative måter å organisere undervisningen på.

Jeg anbefaler dere å trykke på linken og lese om dette prosjektet, da det er utrolig spennende! Prøveprosjekt som dette burde vi også i større grad ta i bruk, da jeg er sikker på at slike tiltak faktisk fungerer. Vi må rett og slett ta inn over oss at barna lærer på ulike måter og i ulikt tempo - og dette trenger ikke være negativt. Det er ikke snakk om å være faglig svak, det er snakk om at en trenger en annen type tilnærming til stoffet og det fortjener elevene at vi ser og tar hensyn til!

Forby bruk av hijab i skolen!

I februar i år publiserte jeg et innlegg om å forby bruk av hijab i skolen. Nå er debatten blusset opp igjen, da lederen i LIM, nettverket for likestilling, integrering og mangfold (LIM) støtter FrP i dette: http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10001226

Publiserer derfor igjen det samme innlegget som i februar her:

Skolen skal være en arena der alle elever, uansett kjønn, bakgrunn og etnisitet eller liknende, skal få en mulighet og rettferdig utgangspunkt. Her skal barna møtes, omgås og erverve faglige og sosiale ferdigheter, verdier og menneskesyn som de kommer til å bringe med seg resten av livet.

 

Elevene skal gjennom skolegangen få en objektiv og nøytral innføring i samfunnets strukturer, moral og verdier - en generell og bred innføring i den verden og det samfunnet en skal leve i. Naturlig nok er de norske verdiene en vesentlig del i denne dannelsesprosessen.

 

Jeg er stolt over de verdiene vi har i samfunnet, hvor likeverd og rettferdighet er noen av de viktigste fundamentene. Menneskets egen- og likeverd, og oppfattelsen av denne som en grunnleggende verdi, er avgjørende for samfunnets utvikling også fremover.

 

Hijab, burka og niqab er symbolske klesplagg som er med på å skille mellom vi og dem i skolegården. Unge jenter må få lov å møte jevnaldrende uten at foreldrene har markert barna religiøst eller kulturelt. Klesplaggene er med på å hindre integreringen, og jeg har vanskelig med å forstå hvordan foreldre ønsker at barna skal kles opp med slike symboler fra ung alder.

 

Hvordan skal skolen lære barna om likeverdighet, forståelse og respekt for menneskets egenverdi når de ser at enkelte barns egne foreldre ikke gjør det?

 

Jeg skal ikke blande meg inn i foreldres oppdragelse og videreføring av egne verdier til barna. Det er ikke opp til staten å gjøre. Det staten kan gjøre er å i alle fall sørge for at skolen blir en nøytral arena hvor objektivitet og kunnskap verdsettes - ikke kulturelle skikker.

 

Jeg vil ikke at mine barn skal gå på en skole hvor de allerede som seksåringer lærer at kvinner er mindre verdt i enkelte hus og hjem her i Norge. Jeg vil ikke at min fremtidige datter skal se sine medsøstre bli påtvunget et symbol som viser hennes underlegenhet menn, og jeg vil ikke at min fremtidige sønn skal lære at enkelte jenter blir oppdratt i underdanighet..

 

Stoltenberg har tatt til orde for at dette er opp til skolene å bestemme: http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=587049. Hvordan vil det da bli dersom noen skoler innfører forbud, mens andre tillater det? Vil bekledning i hijab påvirke det aktuelle barnets opplevelse og oppfatning av likestilling og likeverd i samfunnet også for fremtiden, og hvilke verdier vil dette gi deres medelever?

Tvangsflytt mobberen - ikke mobbeofferet!

Flere ganger har vi i Fremskrittspartiet tatt til orde for at det i grove mobbesaker i skolen skal være mobberen som må bytte skole - ikke mobbeofferet. Dette burde være en selvfølge, det er et grunnleggende rettferdighetsprinsipp at offeret ikke skal straffes ytterligere!

Dessverre har forslaget vårt om å gjøre det til hovedregel, at det er mobberen som skal flyttes, blitt nedstemt gang på gang i Stortinget. Sist vi fremmet det var i høst i fjor, hvorpå noe av begrunnelsen for at de stemte mot var at dette allerede var ivaretatt i dagens lovverk.

http://www.f-b.no/nyheter/10-aring-mobbet-og-slatt-i-svime-av-medelever-1.5345775

På denne linken finner en nok et eksempel på hvordan dagens system faktisk fungerer: " En spesialkonsulent i skoleetaten mener det ikke finnes dekning i loven for å overføre mobberen til en annen skole.

- Han legger vekt på at et skolebytte vil være svært uheldig for mobberen, og vi føler derfor at sønnen vår blir ofret for at mobberen skal få enda en sjanse, sier moren."

Dessverre er ikke dette eksempelet enestående - det finnes flere slike saker over hele landet. Jeg synes rett og slett det er skammelig at en setter hensynet til mobberen foran det faktiske offeret for mobbingen! Tenk hvordan barn som er blitt mobbet og trakassert gjennom flere år føler det når en til slutt blir tvunget til å bytte skole fordi skolens ledelse er bekymret for hvordan mobberen vil takle et slikt bytte. Og tenk de holdningene og verdiene vi lærer de andre barna i klassen får når de opplever at det er mobbeofferet som blir nedprioritert i en slik situasjon!

Dette er rett og slett uholdbart, og jeg forventer at når vi fremmer forslaget igjen neste sesjon, noe vi selvfølgelig akter å gjøre, har ikke regjeringspartiene samvittighet til å stemme ned dette nok en gang!

null


Nok et noe uvanlig syn ut av vinduene fra Stortingssalen i dag. Rød ungdom har demonstrasjon i dag og skal sperre oss inne på Stortinget. Det faktum at vi har rundt 10 ulike utganger gjør vel at jeg ikke er videre bekymret for å komme meg hjem i dag :) Må jo si at når jeg hørte de hadde planer om denne demonstrasjonen så jeg for meg en stor mengde ungdom som skulle dukke opp, men er vel ikke videre overrasket (eller skuffet) over at organisasjonen nok ikke har den store tilslutningsmassen ;)

Juks skal straffes

Hør debatten på Dagsnytt atten her: http://www.nrk.no/nett-tv/indeks/216442/ - spol ca 40 minutt ut i debatten.

Antall studenter som jukser på eksamen er høyt og stigende. Dette setter tiliten til det akademiske miljøet i fare og går ut over alle de hardtarbeidende og ærlige studentene. Derfor må juks på eksamen straffes strengere enn det gjøres i dag.

I dag får studentene fullt lån ved oppstart av studieåret, hvorav 40% omgjøres til stipend dersom en består alle eksamenene. Videre er det slik at dersom en student blir tatt for juks omgjøres ikke lånet til stipend for det faget. Når da studentene gjerne har fem eller flere fag det året blir ikke den økonomiske konsekvensen særlig stor. Vi ønsker å gjøre terskelen for å jukse høyere ved å ikke omgjøre noe av lånet til stipend det året.

NSO (Norsk studentorganisasjon) mener dette er for strengt, og at de sanksjoner en har i dag er tilstrekkelige. Men det er tydelig at dette ikke er tilfelle når andelen studenter som jukser er økende! Samtidig blir de ærlige studentene som av ulike årsaker stryker til eksamen i dag straffet på samme måte som de som velger å jukse, da også disse mister stipendandelen til det ene faget.

Jeg skal gi NSO rett i at FrPs forslag er strengt - og det skal det være. Juks skal ikke lønne seg!

Det er viktig at samfunnet, næringslivet og vitenskapelige miljøer både nasjonalt og internasjonalt har tiltro til det akademiske miljøet i Norge. Denne svekkes når det både mangler gode rutiner for å avdekke juks, og de som faktisk blir tatt for juks ikke blir straffet for det. En så viktig organisasjon som NSO synes jeg først og fremst skal ivareta interessene til de 95% hardtarbeidende og ærlige studentene. Jukserne fortjener ikke NOSs hjelp.

Jeg tror NSO tar feil når de sier at flertallet av de som jukser ofte ikke er klar over det selv på grunn av komplisert regelverk. Dersom du er smart nok til å ta høyere utdanning (særlig på master- og professornivå) er en også smart nok til å sette seg inn i eksamensreglementet på forhånd. Plagiat er å utgi noen annens arbeid eller ideer som dine egne, og en trenger ikke være rakettforsker for å forstå at plagiat og avskrift er umoralsk og betegnes som juks.

Når det er sagt: Det er sikkert på sin plass å se på hvordan eksamensreglementer er formulert, og hvordan utdanningsinstitusjonene informerer sine studenter om dette. Det er nok mye her som kan gjøres bedre.. Det er regjeringen som er ansvarlig for hvordan disse informasjonsprosedyrene er i dag, og jeg skal følge opp dette med ansvarlig statsråd.

Sommerdag


Fin utsikt fra stortingssalen i dag idet landet tar i mot dronningen av Nederland! Synes Oslo viser seg frem fra en av sine bedre sider, med fint vær, god temperatur og strålende sol :)