hits

mai 2016

Min minister

Denne uken var det minnestund for de pårørende etter helikopterulykken. Minnetalen ble holdt av Norges samferdselsministeren Ketil Solvik-Olsen.

Politikere omtales svært ofte negativt. Både av hverandre, av mediene og over kjøkkenbordet i de ganske hjem. Det er akseptert å slenge med leppa om dumme, egoistiske politikere som får "masse penger uten å arbeide". Selv om de fleste av oss egentlig ikke synes drittprat er greit, så er det å snakke nedlatende om politikere helt i orden. De har jo valgt det selv, må vite.

Politikere er også mennesker. Mennesker med følelser, tanker og ønsker. Noen av dem er eksepsjonelle. En av dem heter Ketil Solvik-Olsen.
Jeg er stolt over å være medlem av samme parti som han.

Utdanningens AirBnB

AirBnB har snudd hotellbransjen på hodet. Overnatting og ferier har gått fra å være et luksusgode til å være allment tilgjengelig. Nå er Teach Me Now klar for å gjøre det samme i utdanningssektoren.

 

AirBnB revolusjonerer måten vi ferierer på. De tilbyr ingen rom eller senger, men er en fasilitator som kobler ferierende og utleiere av overnatting sammen. Nettsiden fjerner standardiserte overnattingsløsninger som begrenser både tilbud og pris. I stedet lar AirBnB markedet dominere og definere hva det selv ønsker. Det har resultert i overnattingstilbud til alle, på alle måter, til alle priser.

 

Teach Me Now er revolusjonen skolesektoren har ventet på. De er utdanningssektorens svar på AirBnB. De har ikke ferdige forelesninger, pensum og lærere. I stedet lar de alminnelige mennesker ta og gi undervisning til hverandre på nett. Jeg er stolt av å være ambassadør for TMN i Norge. Deres misjon er å globalisere utdanningen og gi alle mulighet til å utvikle seg. Uavhengig av inntekt, forutsetninger og sosial bakgrunn tilbyr de en plattform hvor alle kan bidra, alle kan få.

 

Teach Me Now er et åpent nettsted hvor alle kan være både lærer og elev. Filosofien er at alle mennesker gis mulighet til å bidra. Vi har alle unike kunnskaper og ferdigheter. Ideen bak siden er å åpne for at vi som enkeltmennesker kan gi verdi til de rundt oss. Uavhengig om du sitter i en villa på Holmenkollen, på en café på Manhattan eller en landsby i Equador gis du den samme tilgangen på de samme lærerne, til den samme kunnskapen.

 

Vi lever i en global kunnskapsøkonomi hvor utdanning og kompetanse blir stadig viktigere. TMNs åpne læreplattform gir alle mulighet til å løfte seg. Trenger du leksehjelp i tysk? Da finner du det på der. Vil du dele din mattekunnskap? da kan du gjøre det der. Det geniale er at markedet bestemmer og tilbyr løsninger tilpasset forbrukeren. Si at en fattig student i Argentina ønsker å gjøre seg mer attraktiv på jobbmarkedet og lære seg økonomi. Hun har ikke råd til å betale for ekstraundervisning. Samtidig har du en økonomistudent i Norge som planlegger utvekslingsår i Argentina ønske om å lære spansk. De finner hverandre via plattformen, blir enige om en samarbeidsform og starter kompetanseutvekslingen i det virtuelle klasserommet.

 

På den andre siden har du høyt utdannede professorer og forskere som ønsker å videreformidle sine kunnskaper. En sisteårsstudent på legestudiet ønsker ekstra innføring i et avansert tema og leter opp en lærer med relevant fagbakgrunn som tar en timespris man har råd til. Alle lærere setter egne timespriser og studenter velger beste match. Så enkelt ? så effektivt.

Stakkars nettrollene

Jeg lar meg lett provosere. I varierende grad selvfølgelig. Nærmest daglig leser jeg meninger og holdninger jeg er sterkt uenig i. At jeg kommenterer innleggene derimot skjer vel en gang i skuddåret.

Selv er jeg takknemlig for kommentarer og respons, ris og ros, kverulering og oppbacking på mine blogginnlegg. Jeg liker å generere debatt, liker å måtte forsvare mine standpunkt og liker å se at det fremdeles finnes samfunnsengasjerte mennesker. Det jeg ikke liker er feige, anonyme og uempatiske mennesker som lirer av seg de verst tenkelige (eller egentlig utenkelige) karakteristikkene av andre mennesker.

 

Hva feiler disse menneskene?
Netthets er diskutert opp og ned i mente i mediene. Det er bra netthets er på dagsorden, men tematikkens alvorlighet blir dessverre svekket av overdrevent fokus. Balanse er et ord mediene later til å ha mistet fra sitt vokabular. Like fullt, og ironisk nok, hiver jeg meg på den bølgen jeg også. Om enn bare gjennom en appell til disse nettrollene.

 

For hva feiler det egentlig folk? Hva i all verden er det som får enkelte til å omtale medmennesker på en slik måte? Hetsende og rasistiske kommentarer sier mer om avsenderen enn mottakeren. Uavhengig av politisk ståsted eller hva du måtte mene - er du så patetisk at du tyr til rasistiske personangrep har du allerede tapt. Arbeiderpartiet har mer enn nok politiske standpunkter (eller mangel på sådan...) vi kan ta partiet på, så la nå for guds skyld være å angripe personene.

 

Jeg synes synd på nettrollene
Jeg håper en av de som har skrevet kommentarene til Hadia og Mani leser dette innlegget. En av de stakkarslige, ensomme sjelene som sitter alene på gutterommet, klør seg i rumpa og ikke har noe vettugt å bruke tiden sin på. En av dem som finner glede i å tråkke på andre slik at han selv, om enn bare for et lite sekund, kan føle seg større enn han vet han er. En av dem som står utenfor vennegjengen, og som i stedet for å spørre om å bli med på leken går og banker naboen.

Jeg synes synd på deg. Jeg synes synd på deg som bærer på et innestengt raseri og frustrasjon over egen situasjon. Det må være tungt å bære på et tunggrudd, innbitt raseri du er skyld i selv. Jeg synes synd på deg som forsøker å forkle din egen usikkerhet ved å forsøke å dominere andre. Hadia og Mani er dyktige og sterke politikere som tør å stå opp for meningene sine. Det er ikke du. Du pakker meningene dine inn i forkledte hatutsagn i et desperat forsøk på å dekke over mangel på egne meninger. Jeg tror egentlig ikke du er rasistisk. Jeg tror bare du mangler vokabular og intelligens nok til å uttrykke din frustrasjon på andre måter.

Samtidig liker du vel oppmerksomheten. Mediene skriver om deg, bloggere som meg snakker til deg og du føler du gjør en forskjell. Ja kanskje gjør du det - du styrker folks sympatier med menneskene du så innbilt hater. Good work.

Sosialistisk skolepolitikk privatiserer utdanningen

Fokus på høyere utdanning og gode karakterer er høyere enn aldri før. Standardisert undervisning, manglende tilrettelegging og lav undervisningskvalitet har ført til en tredobling i kjøp av privatundervisning.

 

Helligere enn bibelen i Norge er Janteloven. Særlig gjenspeiles dette i det norske skolevesenet. Til tross for noen gode borgerlige år er det fremdeles mange sosialist-skapte dinosaurer i skoleverket igjen.

I dag deler vi klassene inn i alder og lukker øynene for ulikheter for faglig utgangspunkt, læringsprogresjon og måten å lære faget på. Faglig differensiert undervisning ville tilrettelagt læringstempo- og metode til den enkelte elev. Det er ikke ofte jeg siterer fotballtrenere, men Nils Arne Eggen sa det godt: «Det er en pedagogisk villfarelse at enere skaper tapere.» Muligheten til å dele elevene inn etter faglige ferdigheter ønskes ikke av sosialistene. Årsaken er større skille mellom elevene. Ja gud forby skulle elever gis mulighet til å nå sitt faglige potensial. Det skal ikke være lov å være god. Da er det lettere å holde de gode nede enn å fokusere på å løfte de svakeste.
Les tidligere innlegg om dette her

 

Standardisert undervisning er et klassisk eksempel på «one size fits no one». Tradisjon tro er det skjedd lite revolusjonerende hva gjelder undervisningsmetodene i Norge. Vi scorer middelmådig på internasjonale undersøkelser og er fornøyd med det. Massekommunikasjonen fra lærer til elevene er videreført. Elevene blir bedt om å analysere andres tekster fremfor å kreativt utforme egne.

 

Bruken av digitale læremidler har økt og de siste årene har endret undervisningsmetodene til en viss grad. Problemet er at fremgangsmetoden for å lære et gitt pensum er fremdeles den samme. Kvaliteten er ikke blitt bedre fordi vi bytter ut lysbilder med power point. Evnen til å tenke nytt i bruken av nye virkemidler har vært for dårlig og skolen er for redd til å tenke nytt.

 

Resultatet av dette er at flere ikke får nødvendig faglig påfyll i skolen. Stadig flere foreldre kjøper derfor privatundervisning til sine barn. Sosialistenes aversjon mot alt privat driver de inn i et desperat forsøk på å svartmale situasjonen. De forsøker å fremstille det som at det kun er de rike og «beste» som kjøper undervisning. Det er feil. Elevmassen er like variert på det markedet som i skolen generelt. Elever som ikke får tilstrekkelige utfordringer og oppfølging, med særlige evner eller store utfordringer - flere ser fordelen av privatundervisning.