hits

mai 2013

Latskapen lenge leve

Det sies at frihet er som luft - det er frst nr den blir borte at en merker hvor viktig den er.

Under mitt besk i Kina for noen r siden havnet jeg i kup med to asiatiske menn p toget fra Shanghai til Beijing. De var interesserte i hre om Norge og vi kom inn p demokrati og valg. De lyttet forbauset og stumme mens jeg forklarte systemet om nominasjonsprosesser i partier, valgsystemet og hele ideen om at vanlige mennesker kunne stemme p hvilke politikere som skulle styre landet. I det jeg var ferdig oppstod det en pause, hvorp den ene etter hvert uttalte; it sounds like paradise.

Det gav meg en vekker. Det gav meg et nytt syn p systemet vrt og situasjonen vi befinner oss i. Og jeg inns samtidig hvor utrolig bortskjemte vi er.

Vi tar demokratiet for gitt.
Vi tar det som en selvflge.
Vi glemmer helt vre forfedres kamp for frihet, selvstendighet og selvrderett, enkeltmenneskers kamp for allmenn stemmerett, kampen for parlamentarismen.
Vi blirfdt med slvskje i kjeften og blir dullet med fra vugge til grav. Tanken om at staten skal ordne opp, at vi selv aldri har ansvar for vre handlinger ? ja tanken om en barnevaktstat blir innprentet med morsmelka og fortsettes videre gjennom gin&tonicen i voksen alder. Tenk ? staten skal srge for at pappa er nok hjemme med barna, staten skal srge for barnepass gjennom SFO, staten skal passe p at banken ikke gir deg ln til leilighet, staten skal betale deg full lnn nr du har egenmeldingdager p mandag etter ei tung helg, og ja staten skal srge for at du ikke drikker for mye gin ved hjelp av enorme avgifter.

Vi tar gratisprinsippet for gitt.
Vi tar det som en selvflge.
Vi glemmer begrepet there?s no such thing as a free lunch og at det er hardtarbeidende, verdiskapende mennesker som faktisk betaler for gildet gjennom stadig kende skatter og avgifter.
Vi blir formet for passe inn i et sosialdemokratisk system hvor fellesskapet er viktigere enn enkeltindividet, hvor systemet er viktigere enn menneskene i det. Men det er ikke alle som passer inn, eller vil passe inn, i den a4-malen sosialdemokratiet forsker skvise oss alle inn i. One size fits all sies det, vel ? jeg mener at one size fits no one.

Dette stimulerer til latskap. Det tilrettelegger for mennesker som ikke gidder lfte en finger for skape noe, gjre noe, bidra med noe. Det tilrettelegger for den situasjonen vi ser i dag hvor stadig flere, srlig unge, faller utenfor arbeidslivet og begynner Nave. Problemet med Nave hadde jo aldri eksistert hadde ikke staten lagt opp til at det er mulig. All den tid en gjennom misforsttt naivitet og snillisme har systemer som gjr at det lnner seg sitte p rva og kreve fremfor jobbe, vil stadig flere havne utenfor og utnytter systemet.

Slutt og syt ? begynn og yt. DET burde vre mantraet. Vi lever i et internasjonalt konkurransesamfunn, og skal vi henge med i den globale kunnskapskonomien i de fremtidige rene kan vi ikke fortsette flaske opp bortskjemte, bedagelige nordmenn som forventer at staten betaler lnna de dagene skallebanken er for hy etter vodka-inntaket, eller de dagene man er syk under ski- og fotball-VM. Vi m slutte bare kreve vr rett, vi m i mye sterkere grad begynne gjre vr plikt!

Selvmord - for ubehagelig snakke om?

En av Fremskrittspartiets tidligere hvdinger er John Alvheim. Han var en mann som hver eneste dag stod p for rettferdighet for enkeltmennesket og kjempet den svakes kamp.

John Alvheim gikk dessverre bort i 2005, og for re hans arbeid og viderefre arven opprettet Fremskrittspartiets John Ingolf Alvheims respris til noen som "har gjort eller gjr en ekstraordinr innsats for bedre livskvaliteten til sine medmennesker."

Hvert r er det knyttet stor spenning til hvem fr den, og utdelingen er alltid et flelsesladet og viktig hydepunkt under vre landsmtemiddager. rets prisvinner var LEVE - en organisasjon som arbeider for og med etterlatte etter selvmord.

De har det ofte tyngre enn etterlatte fra "vanlige" ulykker, men mye p grunn av tabuene knyttet rundt dette blir det lite pratet om. Vi m trre snakke om det ubehagelige!

Nrmere 600 mennesker valgte ta sitt eget liv i 2011.
600 enkeltmennesker som fant livet for tungt til fortsette.
600 individer som ikke lengre s noen utvei.
600 dtre og snner, mdre og fedre, ssken og venner valgte ikke lengre vre en del av oss, vrt liv, vrt fellesskap.

Det er 600 for mange.

Tabuer hindrer dialog og lsninger. Vi klarer ikke forebygge hendelser som vi nrmest ignorerer at finnes og skjer. Organisasjoner som LEVE gjr en formidabel innsats i forebygging og sorgbehanding og bidrar til sette selvmord p dagsorden. Derfor er jeg glad for og stolt over at de i r fikk tildelt resprisen, med en strre sum penger, for vise stttet til deres viktige arbeid.

Voteringen er i gang!



Et lite flatterende, dog beskrivende bilde fra min tale til landsmtet. Jeg fremstod nok som en smule hissig, men det er mest fordi jeg virkelig brenner for hindre at de nye forslagene knyttet til helgdagsskolen ikke skal vedtas! S n begynner voteringen, er spent p resultatet!



Programdebatt!

Alle politiske partier har et partiprogram. Et program som trekker opp retningslinjene for hva partiet skal mene p de fleste samfunnsomrder og for hva vi nsker for fremtiden. Vrt program er til behandling n as we speak.

F, om enn noen, lever vel under den illusjon at samtlige medlemmer i et politisk parti er hundre prosent enig i absolutt alt. Srlig vi som er medlemmer i et liberalistisk frihetselskende parti som bestr av mange sterke individer m tle at det ogs er uenighet om visse politiske saker.

I Frp er det uenighet om bl.a. fiskeripolitikk, helse, skole, sykelnnsordningen, religionsundervisning, samferdsel og s videre. Den saken jeg personlig har engasjert meg i er i skolepolitikken.

Det et noen som nsker at vi skal innfre heldagsskolen. En politikk og et nske vi kun deler med Sosialistisk Venstreparti! Jeg ser intensjonen bak forslaget, da dagens skole langt i fra er tilfredsstillende. Frafallet fra videregende utdanning er enorm, 1 av 5 gutter gr ut av grunnutdanningen uten kunne lese og skrive, og tilpasset opplring er for mange mer en myte enn realitet. Men lsningen er IKKE flere timer.

I dagens skole har vi 9000 ufaglrte lrere. Nr vi vet at lreren er den viktigste faktoren for elevenes lring og motivasjon er ikke dette bra nok. Vi kan ikke ke timetallet n og skape behov for enda flere ufaglrte! Frst m vi srge for nok lrere p allerede eksisterende antall timer!

Frp br vre opptatt av kvalitet foran kvantitet. Tall, symboler og meningslse lfter om flere timer uten innhold blir for meg feil, og jeg hper at dette ikke blir vedtatt!

Jeg skal holde innlegg i debatten om ikke lenge, og kommer til gjre det jeg kan for hindre at Frp skal g inn for heldagsskolen. Og det er jo dette som er politikk, det er dette som er spennende - kampen for srge for at partiprogrammet som skal gjennomfres til hsten er best mulig!

Siv i storform!



Siv Jensen er Lederen med stor L. Siv Jensen er dama med baller strre enn traktoregg, Og dama som tr der andre tier. Partilederens tale innleder alltid landsmtet og er ofte et hydepunkt. Srlig var dette gjeldende i r. Siv var i storform og snakket i 45 minutter om de fantastiske gode lsningene vi skal srge for f gjennomfrt i Norge for fremtiden.

Hun satte fokus p de mange tilfeller vi har p at ulike systemer og statlige forordninger fungerer mot sin hensikt. Tilfeller hvor de faktisk jobber mot enkeltmennesket, og ikke for. Systemer som gjr unge mennesker til Navere, som setter flere hundre tusen mennesker i sykehusker, systemer som gjr at vi stadig fr flere skoletapere, som gjennom avgifter setter enkeltmennesker ute av stand til leve av egen inntekt og systemer som klientifiserer befolkningen.

Fremskrittspartiet str fast p vre prinsipper og vr ideologi. Vi fyller frti r i r, og dessverre har vi samme prinsipper og nsker for samfunnsendringer n som da. Jeg sier dessverre fordi de endringene som var ndvendige da fremdeles er ndvendige! Utviklingen har ikke bedret seg og derfor har vi fremdeles, om ikke mer n enn noensinne, behov for et sterkt Fremskrittsparti!

Landsmte!



Hvert r samles flere hundre ivrige, engasjerte og spenstige mennesker for diskutere politikk og program, avholde valg og lese rapporter, krangle og diskutere, le og juble, danne nettverk og pleie vennskap, spise god mat og ha godt drikke i glasset. Det er tid for landsmte! Landsmtet er ofte hydepunktet for flere av oss, da det er dette som er partiets hyeste organ. Det er her vi skal diskutere hva som faktisk skal st i partiprogrammet vrt og hva vi skal mene. I r er det jo ekstra spesielt siden vi skal inn i regjering og styre landet vrt fra hsten av. Da er arbeidet vi gjr med partiprogrammet srlig viktig, da det vil stake ut kursen og legge fringer for samfunnsutviklingen fremover! Jeg skal forske holde dere oppdatert under landsmtet og blogge litt bde fra foran og bak kulissene!

Medietrening!

I dag er det duket for prver og testing, rangering og konkurranse, utsprring og appell ? det er nemlig klart for medietrening!

Fremskrittspartiet er opptatt av at vi som er kandidater har god og tverrfaglig kunnskap, bde om egen politikk og om samfunnet for vrig. Derfor har vi satt av en hel dag som gr p opplring i viktige samfunnsomrder som helse, justis, eldreomsorg og finanspolitikk. Jeg synes dette er ekstremt spennende og morsomt, da det er viktig at en som politiker har inngende innsikt i disse temaene.

Videre skal vi ogs ha medietrening. Her skal vi sprres ut bde p radio og tv, og p disse sekvensene fr vi virkelig kjrt oss! Ikke noe kjre mor her i grden, her er mlet sette oss totalt ut og srge for at kunnskapsnivet bde p det faglige og det rent kommunikative er p plass.

Ti sist skal vi holde en appell som skal ha tema frihet. Vi har ikke ftt vite lengde eller noe mer spesifikt p innhold s vi har rimelig stor frihet (no pun intended) til velge dette. Jeg skal innrmme at jeg ikke har skrevet appellen min enn, s den blir nok skrevet ned i hui og hast i 10minutterspausen fr den skal holdes. Ekstra press? Ja. Mer realistisk? Absolutt!

Jeg er jo en svrt konkurransedrevet person, og behovet for prestere kombinert med at vi blir mlt opp mot hverandre gjr jo at jeg elsker slike dager! Nerd som jeg er elsker jeg lre og ser derfor alltid frem til slike fagseminar, og nr vi i tillegg fr bryne oss mot hverandre etterp er dette gull :D

Landsmtet vrt (som jeg kommer til blogge om og fra) er til helgen s dette blir en fin oppkjring og motivasjonsboost fr det hele settes i gang. Gleder meg!

Demokrati med "best fr"-dato?

I r hadde jeg den re og det privilegium at jeg fikk holde min 2. tale p nasjonaldagen, denne gangen p Skla.


Hovedtemaet for min tale gikk mye p Bjrnstjerne Bjrnson, bde p grunn av hans engasjement p vegne av markeringen av nasjonaldagen, sangen med videre, men ogs p grunn av hans sterke tilhrighet til og rtter fra regionen hvor jeg er fra, Molde og Romsdalen.


Men jeg valgte ogs adressere et annet tema, et tema jeg mener det er viktig ikke glemme bort. Nemlig viktigheten av fortsatt kjempe for demokratiet vrt, viktigheten av engasjement, av ville noe. Jeg bruker ofte et sitat fra Thatcher om dette, nemlig: jeg er i politikken p grunn av konflikten mellom det gode og onde, og fordi jeg tror p at det gode vil triumfere. Et sitat jeg ogs valgte bruke i talen, nettopp fordi det sier noe om hvorfor en m engasjere seg.


Demokrati er ingen selvflge, demokrati kommer ikke gratis- demokrati er ferskvare! All den tid vi lever i et samfunn hvor flere bruker stemmeretten sin p Grandiosavalget og idol enn ved politiske valg, ja da har vi et problem!


Demokratiets strste trussel er ikke ndvendigvis motstanderne mot det- det er likegyldigheten overfor det.

Vi skal vre stolte over Grunnloven vr, en grunnlov som var svrt moderne og forut for sin tid. En grunnlov som ivaretar noen av de viktigste verdiene vi har i vrt samfunn, nemlig ytirngsfrihet, trosfrihet, demokrati og menneskeverd. Samtidig lever vi i en verden hvor en til stadighet ser at disse verdiene er truet. En verden der folks frihet, likeverd og rettigheter, folks ukrenkelige egenverdi, daglig blir utfordret, satt p prve og trampet p. Da kan vi ikke ta den friheten vi holder s hellig for gitt.


Jeg synes det er trist og et varselstegn at valgdeltakelsen er synkende, og vi m alle, politikere som velgere, unge som voksne bidra til ke denne til hsten!

Taleskriving

Som politiker skal en vre ganske allsidig da arbeidet innebefattes av svrt mange ulike type oppgaver. En av dem er rett og slett det snakke.

N styrer jo vi politikere mye av dagen selv og tar avgjrelsen om hva vi skal takke ja til og stille opp p. Noen er p bedriftsbesk og liknende kontinuerlig, andre er mer typen som burer seg inne p kontoret, drukner i merknader og ser dagslys hver skuddr, mens andre igjen reiser mye rundt og snakker i ulike forsamlinger om ulike tema. Jeg tilhrer sistnevnte.

Det ikke noe videre godt bevart hemmelighet at munndiareen definitivt ofte er tilstede hos meg, og den gir seg ogs til utlp i hvordan jeg prioriterer tiden. Jeg reiser svrt mye rundt p skoler og bedrifter, samlinger, rsmter, fagseminar osv. Ofte holder jeg innlegg, p alt fra 10 minutter hilsningstale til timers foredrag om ulike tema. Og jeg elsker det, jeg elsker mte nye mennesker og f mulighet til spre det glade budskap (i frykt for virke som et forkynnende medlem av Jehovas vitne her).

Men det kan ogs vre vanskelig hele tiden skulle skrive disse talene, foredragene, innledningene til debatter og liknende. Jeg skriver alt selv og det fordrer derfor at en bruker litt tid! Det er en spennende velse i multitasking det en dag skrive 40 minutters foredrag om studentpolitikken til frp, en ti minutters innledningstale til fagskolenes landsmte og en hyllest av Grunnloven til 17.mai-talen ? alt p en gang. Sitter med sistnevnte n ? blir bra!

Det sies jo at det st foran en forsamling er den strste frykten mennesket har, rangert fr dd! Vanesak, vingssak eller naturlig?

Hurra for valgkamp...

I revis har vre forslag om skatte- og avgiftslettelser for folk flest blitt sablet ned, slaktet og latterliggjort. I revis har vi mttet hre p Stoltenbergs evinnelige mantra om skattelette ELLER velferd og pstander om at skatteletter gr ut over velferdssamfunnet.


Men hva skjer n? Stoltenberg&co pstr plutselig at de n skal srge for skattelettelser. Desperasjonen kan luktes lengre enn en nygjdslet mark p bgda, og jeg nekter tro at noen lar seg lure av dette. Tro kan du gjr i kirka, sa min mor, og det er vel strre sannsynlighet for at det sitter en hvithret, skjeggete mann der oppe p en sky enn at det er realisme bak dette utspillet.


Og hvordan skal en egentlig tolke dette? Har de tte rene med gjentatte angrep p vre skatteletter vrt ren og skjr lgn? Enten mener regjeringen faktisk at skattelettelser gir mindre velferd, men at dette er rett vei g likevel ? eller s har de bevisst forskt lure folket med uriktig skremselspropaganda mot vre forslag for n fremme det selv. Hva tror du?

penhet og forbilder



Torsdag publiserte VGTV et intervju med meg hvor jeg snakket om mine utfordringer knyttet til mat. Det var et srdeles krevende intervju gjre, et intervju jeg bde har gledet og gruet meg til skulle publiseres.


Jeg beklager at det har vrt stille p bloggfronten fra meg denne uken, men det kommer at det massive trykket som oppstod i kjlvannet av dette intervjuet. N som det er i ferd med roe seg skal jeg bli flinkere p bloggfronten igjen!


Intervjuet var som sagt krevende. Krevende ? men samtidig befriende gjre. Jeg har bevisst valgt ikke blogge om dette temaet p grunn av to ting; det ene fordi jeg nsket at dette intervjuet skulle st for seg selv, og den andre er at jeg ikke nsker for mye fokus p saken.


Jeg har valgt vre pen om mine utfordringer knyttet til mat for en grunn, og en grunn alene; at jeg har hp om og tro p at det vil kunne hjelpe andre. At de flere tusen gutter og jenter, menn og kvinner som sliter med samme type utfordringer vil kunne fle litt mindre skam, fle seg litt mindre alene og trre be om hjelp tidligere. Jeg unner ingen det (unnskyld uttrykket) helvettet denne sykdommen bringer deg gjennom og vil gjre alt jeg kan for hjelpe andre. bryte ned tabuer rundt psykiske lidelser er noe av det viktigste vi kan gjre for folkehelsen p dette omrdet, og det nsker jeg bidra til. En av de strste utfordringene knyttet til spiseforstyrrelser er nettopp skamflelsen, skammen over at en har blitt syk, skammen over fle seg mislykket. Dette m vi bekjempe!


Tidligere har jeg ftt slengt mot meg at jeg skal jo liksom vre et forbilde, da adressert i at jeg mtte skjerpe meg og slutte slite med dette. At forbilder jo skal g foran med et godt eksempel. Men jeg mener jeg har rett til st rakrygget, jeg mener at jeg likevel kan vre et godt forbilde. Nettopp fordi jeg ikke er perfekt, nettopp fordi jeg tr vre pen om problemer svrt mange har. Det er jo mye p grunn av behovet for perfeksjonisme, mangelen p rom for menneskelighet ,mangel p rom for feile som nettopp skaper grobunn for at stadig flere utvikler slike problem. Jeg er lei av glansbilde-fasaden som liksom skal dominere nyhetsbildet og offentlige personer. Politikere, kjendiser, bloggere, tv-folk og andre er ogs mennesker, og det br da jaggu meg vre rom for vise det ogs.


Men ? jeg nsker ikke skrive mer om dette temaet her p bloggen. Mye av rsaken er at jeg ikke nsker at det skal vre det som kjennetegner eller forbindes med meg.
Ja ? sykdommen har vrt en del av min fortid og jeg har fremdeles utfordringer, men jeg nekter la det definere meg.
Mette ? jeg ? mennesket ? jeg er s ufattelig mye mer enn sykdommen og det hper jeg ogs andre ser.


Intervjuet: http://www.vgtv.no/#!/video/64125/intervjuet-mette-hanekamhaug

Hvem eier kroppen min?

Debatten om sexkjp raser etter at en prostituert valgte g ut med sin historie. En debatt preget av bde flelser og forakt, forstelse og fordommer. En debatt vi gjentatte ganger har erfart er tilnrmet umulig holde p et konstruktivt niv med en pragmatisk tilnrming.

Kjp og salg av sex er forkastelig. Jeg finner det skittent og kvalmt, og mener det representerer et menneskesyn jeg ikke vil vre kjent med. Hadde jeg hrt om noen jeg kjenner som hadde kjpt sex hadde jeg hatt problemer med se vedkommende i ynene etterp. kjpe en kvinne for egen nytelse er foraktelig. Likevel vil jeg kjempe for folks rett til gjre det.

Som FrPer og liberalist er jeg forkjemper for folks frie valg. Enkeltmenneskets valgfrihet og selvstendighet fra en styringskt stat er for meg et viktig prinsipp. Jeg sier ikke at jeg forstr ditt valg ? men jeg respekterer det og vil kjempe for din rett til foreta dette. Og det er derfor hstens valg blir et verdivalg, verdien av folks frihet til velge selv.

Her kommer den ideologiske tilnrmingen til syne, nettopp gjennom ta stilling til hvem som eier min kropp. Dersom jeg som voksent og oppegende menneske nsker la et annet menneske betale meg for ha sex med meg, hvorfor skal jeg bli nektet det? Hvis du tenker over det ? hvor er logikken i at en stat, politikere, andre vilt fremmede mennesker skal bestemme over DIN kropp, ditt sexliv?

Hvem vi velger ha sex med, hvor og om den ene velger gi en rose, ring eller penger i etterkant av samleiet er vel utelukkende en sak mellom to voksne mennesker og har absolutt ingenting med politikk og politikere gjre.

I den grad de forsker forsvare forbudet saklig tyr de ofte til argumentasjon om menneskehandel og trafficking. Men ved forby kjp av sex tvinger de sexmarkedet til g underground, noe som gjr det vanskeligere kontrollere for politiet. Det skaper grobunn bde for mer vold mot kvinnene, kyniske bakmenn og organisert kriminalitet, noe ogs de prostituertes egen interesseorganisasjon ppeker.

Jeg synes vi skal lytte til de prostituerte selv i denne debatten. La oss lytte til de som forteller om et lyssky marked tvunget under jorden som har skapt usikre forhold. La oss stige ned fra den fordmte pidestallen enkelte befinner seg p og snakke med disse kvinnene som likeverdige. La oss ikke lytte til de selverklrte feministene som kjemper mot kvinners rett til bestemme over eget liv og kropp!

Et argument som absolutt burde klinge bra i den sosialistiske leiren er jo skatteinntektene dette kan generere dersom en fr sexkjp inn i ordnede former. De lever og nder jo vanligvis for alltid finne frem til nye og kreative mter pumpe folks lommebker p ? her er en utappet skattekilde!

Legaliser sexkjp, respekter andres valg selv om du ikke forstr dem, og la voksne mennesker f bestemme over eget sexliv.

Struts - Norges nasjonaldyr?

Vil anbefale alle lese denne artikkelen.
En artikkel som setter ord p det mange fler, men ikke tr vedkjenne seg. Setter ord p en situasjon mange kjenner, men ikke tr snakke om. Setter ord p et problem mange av oss ser, men ikke tr adressere.

Hvorfor tr en ikke det? Fordi det er politisk ukorrekt. Det er ikke lov. Den politiske venstresiden som for lenge siden har tatt patent p hva som er korrekt og tillatt si har forbudt dette for lenge siden. Strutsementaliteten er god ha i vanskelige sprsml ? for dette er virkelig et utfordrende tema snakke om. Det er lettere lukke ynene for et problem, late som det ikke eksisterer, ignorere den gnagende flelsen av at noe ikke stemmer, noe m skje. Det har de ftt lov til lenge.

Nr da partier som Fremskrittspartiet stadig forsker lse problemet, forsker lfte frem en debatt om hvordan en skal takle disse utfordringene blir de konfrontert med disse ubehagelighetene. Konfrontert med en virkelighet de ikke vil vedkjenne at eksisterer. Fordi de har ingen lsning, det er en vond erkjennelse.

Da er det viktig med slike artikler, viktig at enkeltmennesker tr fortelle sin historie, sette ord p virkeligheten vi vet eksisterer, men ikke tr snakke om. Viktig med stemmer som tr reise seg.

Skolebesk

N er jeg snart klar for springe ut av kontoret, hute meg ned til flytoget og sette snuta utover mot Gardermoen. En tur jeg vanligvis ikke akkurat gleder meg til, all den tid jeg av og til fler jeg tilbringer mer til p Gardermoen/flytog/flyplass enn hjemme i leiligheta. Men denne gangen er det ikke fly som venter i neste etappe, men bil! Skal nemlig p skolebesk p Nannestad videregende skole i dag, noe jeg virkelig ser frem til.


I komiteen jeg sitter i p Stortinget (kirke, utdannings- og forskningskomiteen) arbeider vi for tiden med evaluering av kunnskapslftet. I den anledning er det en del diskusjons- og stridstema mellom regjeringspartiene og oss i opposisjon, samt andre saker hvor de berrte aktrene av endringene er litt i harnisk. En av disse sakene er foresltte endringer for linja Medier og kommunikasjon. Jeg gikk selv denne linja nr jeg gikk p videregende, s det er nrmest som jeg m melde meg inhabil nr det kommer til vurdering knyttet til om denne skal viderefres i nvrende form eller ikke. I meldingen legges det opp til at den skal kuttes ut fra slik den er i dag og migreres inn i ordinr studieforberedende lp.


Denne endringen svekker jo selvflgelig litt av den egenarten linja i dag har, noe som lrerne naturlig nok ikke er over-happy for. Det forstr jeg! Nannestad videregende har en undervisningsmetode de fler er unik og som de nsker vise opp politikerne, bde for spre kunnskap om det, men naturlig nok ogs for forske pvirke oss til dele deres syn i denne saken. Litt pvirkning er jo lov! Her er deres beskrivelse av prosjektet:


P Nannestad har vi brutt med det tradisjonelle mnsteret der en lrer str
alene i et klasserom. Hos oss er fagene integrert i en helhetlig prosess, i trd
med mten man jobber p i nringslivet. Lrer jobber tverrfaglig, slik man vil
gjre det i en bedrift, dette smitter over p elevene. Alt i alt har vi utviklet en
bransjestandardisert pedagogisk modell


Og dette skal jeg innrmme at er som musikk i mine rer! Vi i Fremskrittspartiet arbeider for knytte skolen og undervisningen mye tettere til nringslivet generelt sett og jeg er glad for anledningen til se eksempel p hvordan dette kan gjres. Det er viktig for elevenes motivasjon og lring at en fr mulighet til prve ut sitt yrke/fag in real life og slik innhente frsteklasses og faglig oppdatert informasjon. S dette blir spennende, skal forske ta bilder som jeg kan publisere 