hits

mai 2010

Nettet - de feiges arena

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10007588

Nettmobbing er et stadig kende problem, og unge jenter er de som er mest utsatt for denne typen trakassering. Det gjelder bde slibrige kommentarer fra eldre menn, forflgelse og regelrett mobbing fra klassekamerater og venninner.

Nettet og mobbingen er her den feiges arena. Feigingene skjuler seg bak fiktive navn og falske bilder og regelrett trakasserer og mobber andre - uten hemninger. Terskelen for kalle andre stygge ting, spre lgner eller annet er mye lavere, og flere bruker anonymiteten som en unnskyldning for g alt for langt. mobbe andre er feigt. mobbe andre anonymt er feigt. Forskjellen er bare at de som mobber p nett er s klar over at de trkker over en grense, at det de gjr er s skammelig og feil at de m gjemme seg nr de gjr det.

Vi ser alle at vanlig folkeskikk og naturlige sperrer er enda lavere p internett enn i "den virkelige verden" Hvorfor det? Hvorfor finner noen det s naturlig vre ekstra stygg i ordbruken, slenge ekstra mye dritt om andre og bevisst g inn for sre andre medmennesker bare fordi det er p internettet? En stygg kommentar til ei jente p 13 r p Facebook oppleves nok som like srende og skadelig som i skolegrden. Det verste er jo ogs at de ordene som ytres p internett vil kunne ligge der tilgjengelig til evig tid.

Nettet er et fristed. Det betyr ikke at ikke regler skal gjelde. Vi har alle krav p personvern og at vre rettigheter ikke blir krenket. FrP legger vekt p at alle har krav p en privat sfre. At enkelte feiginger misbruker nettet til legge ut personopplysninger om andre, bilder av andre, og krenker individets rettigheter er med p undergrave friheten vr, og bidrar til gi den fantastiske arenaen som internett er et drlig rykte

Jeg ber om at alle dere som er aktive her p nett, leser og kommenterer p blogger og facebook, twitrer i vei og mener mye om masse - vr forsiktige. Ikke legg igjen folkeskikken og respekten for andre med en gang du logger p nett!

Antisemittisme i skolen

I mitt forrige blogginnlegg tok jeg opp problematikken knyttet til mobbing. Et element i denne debatten er den kende antisemittismen i Norge, ogs blant skolebarn.

http://www.tv2nyhetene.no/tabloid/norske-joeder-drapstrues-2508971.html

Dette er et problem vi m ta p alvor. Det er vanskelig tro at barn i grunnskolen har inngende kunnskap om situasjonen i Midt-sten, og det er derfor anta at den motstand de eventuelt uttrykker gjennom mobbing kommer av foreldre/lrere/voksenpersoner rundt dem.

Vi som samfunn m alltid vre obs p hvilke signaler vi sender til den oppvoksende generasjon. Konflikten i Midt-sten er et sensitivt og komplisert tema som vekker mange flelser i folk. Da er det viktig ikke forenkle situasjonen og, som jeg opplever veldig mange gjr, penlyst fordmme og legge all skyld p den ene parten/folkegruppen. Det er "akseptert" fordmme Israel og jdene uten noe videre forklaring.

Sammenlignet med alle de konflikter som finnes rundt p kloden er det ikke tvil om at det overfokuseres p konflikten i Midtsten. Norske media er i tillegg svrt ensidige, og man opplever nr sagt en demonisering av Israel. Det er ganske sannsynlig at dette bidrar til antisemittisme

Nr slike holdninger er s kraftige i et samfunn smitter dette ogs over p barna i skolen. En har en kende grad av antisemittisme i samfunnet, bde her i Norge og i Europa for vrig, noe som n gjenspeiler seg av grov mobbing og trakassering av jdiske barn i norske skoler. Dette er ikke tlererbart!

Jeg mener grunnlaget for forstelse og aksept for andre menneskers kultur, levesett og religion kommer gjennom kunnskap, og mener derfor det er viktig bygge denne opp ogs i skolen. Religion, livssyn og etikk er viktige fagomrder i utdanningen. Jeg finner det derfor skremmende at elever i videregende opplring aktivt kan velge bort opplring i jdedommen i faget religion og etikk.

Opplring i islam og kristendom er obligatorisk, mens jdedom kan velges vekk. Hvorfor har skoleverket lagt opp til en slik forskjellsbehandling av religionene? Med tanke p jdenes historie og den situasjonen Europa er i, med kende grad av antisemittisme i en rekke land kan jeg ikke se en eneste logisk eller rettferdig begrunnelse for dette. Dette er med p skape og sende ut fordommer og forskjellsbehandling av religioner, og undergraver prinsippet om religionsfrihet!

Mobbing i skolen er fortsatt like hyt

http://www.utdanningsnytt.no/templates/udf20____23829.aspx

Elevunderskelsen for 2010 viser at brk og uro i timene har gtt litt ned, mens antall barn som blir mobbet forblir uendret. Fortsatt er det nesten 8,5% av elevene som blir mobbet minst to eller tre ganger i mneden.

Dette tallet er alt for hyt. Vi kan ikke vre kjent med at s mange barn og unge blir utsatt for jevnlig trakassering og mobbing i skolen. At antall som blir mobbet holder seg stabilt hyt viser oss at vi m igangsette tiltak N!

Mobbing er et samfunnsproblem, vi finner det i skolegrden, i timene, p fritiden, p nett og p arbeidsplasser rundt om i hele landet. Det er en ukultur som bde i dag og i fremtiden vil by p store utfordringer.

Forebygging av mobbing skjer fra barnsben av. Foreldrene er hovedansvarlige for hvilke holdninger og verdier ungene lrer fra de er sm, og i hvordan barna lrer hndtere konflikter. Men nr barna begynner p skolen har ogs lreren et selvstendig ansvar for barnas ve og vel i skolehverdagen. Dessverre har flere underskelser vist at flere lrere ser at det finnes mobbing blant elevene, men at de fler de mangler kompetanse og kunnskap til vite hvordan de skal gripe inn for stanse dette. Det gjr at flere lrere velger ikke gripe inn.

Den nye lrerutdanningen settes i gang fra hsten av, og vi forventer at problematikken rundt mobbing, bde avdekking, forhindring, forebygging og bekjempelse av det settes p dagsorden!

Fremskrittspartiet fremmet fr jul forslag om at alle skoler i Norge skulle vre pliktig til ha et anti-mobbeprogram eller tiltaksplan mot mobbing ved sin skole. Dette nettopp for bevisstgjre elever og lrere om problemet og for ke lrernes og skolelederens kunnskap om det. Dette ble nedstemt av regjeringen.

Jeg hper at denne elevunderskelsen viser regjeringen at vidlftige og tidskrevende tiltak ikke er nok. I kampen mot mobbing viser regjeringen til at de har "satt ned utvalg", at de "skal drive tilsyn", at de "skal lage rapporter" osv. Jeg er enig i at dette er lurt, men vi m da vitterlig ogs klare iverksette praktiske tiltak som hjelper dem som faktisk blir mobbet i dag!

Mobbing m sls hardt ned p! De som mobber m straffes, lrerne og skoleledelse m gis kunnskap om hvordan man skal forebygge og gripe tak i det, foreldrene m f faglig bistand i de situasjoner hvor barna er involvert og myndighetene m gjennom lovverket srge for en bedre oppflging av Opplringsloven 9a - barnas rett til et godt psykososialt milj!

Mobbing i skolen ligger stabilt hyt

http://www.utdanningsnytt.no/templates/udf20____23829.aspx

Elevunderskelsen for 2010 viser at brk og uro i timene har gtt litt ned, mens antall barn som blir mobbet forblir uendret. Fortsatt er det nesten 8,5% av elevene som blir mobbet minst to eller tre ganger i mneden.

Dette tallet er alt for hyt. Vi kan ikke vre kjent med at s mange barn og unge blir utsatt for jevnlig trakassering og mobbing i skolen. At antall som blir mobbet holder seg stabilt hyt viser oss at vi m igangsette tiltak N!

Mobbing er et samfunnsproblem, vi finner det i skolegrden, i timene, p fritiden, p nett og p arbeidsplasser rundt om i hele landet. Det er en ukultur som bde i dag og i fremtiden vil by p store utfordringer.

Forebygging av mobbing skjer fra barnsben av. Foreldrene er hovedansvarlige for hvilke holdninger og verdier ungene lrer fra de er sm, og i hvordan barna lrer hndtere konflikter. Men nr barna begynner p skolen har ogs lreren et selvstendig ansvar for barnas ve og vel i skolehverdagen. Dessverre har flere underskelser vist at flere lrere ser at det finnes mobbing blant elevene, men at de fler de mangler kompetanse og kunnskap til vite hvordan de skal gripe inn for stanse dette. Det gjr at flere lrere velger ikke gripe inn.

Den nye lrerutdanningen settes i gang fra hsten av, og vi forventer at problematikken rundt mobbing, bde avdekking, forhindring, forebygging og bekjempelse av det settes p dagsorden!

Fremskrittspartiet fremmet fr jul forslag om at alle skoler i Norge skulle vre pliktig til ha et anti-mobbeprogram eller tiltaksplan mot mobbing ved sin skole. Dette nettopp for bevisstgjre elever og lrere om problemet og for ke lrernes og skolelederens kunnskap om det. Dette ble nedstemt av regjeringen.

Jeg hper at denne elevunderskelsen viser regjeringen at vidlftige og tidskrevende tiltak ikke er nok. I kampen mot mobbing viser regjeringen til at de har "satt ned utvalg", at de "skal drive tilsyn", at de "skal lage rapporter" osv. Jeg er enig i at dette er lurt, men vi m da vitterlig ogs klare iverksette praktiske tiltak som hjelper dem som faktisk blir mobbet i dag!

Mobbing m sls hardt ned p! De som mobber m straffes, lrerne og skoleledelse m gis kunnskap om hvordan man skal forebygge og gripe tak i det, foreldrene m f faglig bistand i de situasjoner hvor barna er involvert og myndighetene m gjennom lovverket srge for en bedre oppflging av Opplringsloven 9a - barnas rett til et godt psykososialt milj!

Gi barna ml!

http://www.utdanningsnytt.no/templates/udf20____23765.aspx`

Nederst i denne artikkelen kan en lese at kunnskapsministeren mener det er viktig kartlegge elevenes lese, skrive- og regnekunnskaper i overgangen fra ungdomsskolen til videregende. Er dette det de legger i tidlig innsats?

Brennpunkt kom i forrige uke med sjokkerende tall og brutalt rlige statistikker som viste hvordan det stod til med norske elever. Det var totalt nedslende. 1 av 5 elever har s drlige lese- og skrivekunnskaper at de har problemer med forst en tekst - nr de er 15 r gamle!

Vi har alts en elevmasse som begynner p videregende opplring i dag hvor 20% ikke har nok grunnleggende kompetanse i lesing til at de i det hele tatt vil forst innholdet i lrebkene i andre fag som samfunnsfag, naturfag, religion osv. begynne teste ferdighetene p dette stadiet for s sette inn tiltak blir som sette plaster p et kulehull - desperat overlapping av langt tidligere skapte og mer dyptgende problemer.

Vi m begynne kartlegge fra dag en i skolen. Fra og med seks-ringene tropper inn skoledren med lyst og vilje, motivasjon og lregld skal deres faglige niv sjekkes og tiltak og tilrettelagt undervisning igangsettes umiddelbart. Vi lrer alle p forskjellige mter og i ulikt tempo. Det er enorme forskjeller p de 6-ringene som begynner i skolen, noen leser og skriver nesten flytende, andre vet ikke hvordan en skriver en stor A. Noen lrer lese gjennom skrive av bokstaver fra tavla og sette de sammen, andre trenger koble bokstaver, former og bilder. Da kan vi ikke forvente at disse skal indoktrineres og stues i et klasserom og flge samme undervisningstempo og lrekurve!

Kartlegging av elevenes faglige utgangspunkt m skje med en gang, og deres rett til et tilrettelagt opplringslp skal ivaretas. Vi m tilrettelegge for faglig differensiert undervisning slik at elevene fr undervisning tilpasset deres faglige modenhet og niv - ikke dato for fdsel.

Det er viktig at disse gruppene er dynamiske og flger elevenes progresjon. Slik bringer en ogs enda et element inn i skolen - nemlig gi elevene noe strekke seg etter. Gi de muligheten til strekke seg etter ml, arbeide for oppn noe. Alle vi mennesker trenger dette i hverdagen, enten vi er studenter, arbeidstakere, bedriftsleder, lrere eller politikere. Vi trenger noe strekke oss etter, trenger ml og mening bak arbeidet vrt. La oss ogs gi barna den samme muligheten!

Uansvarlig av regjeringen

Politidistrikter underbemannes, volden ker, politiet er mindre synlig i samfunnet og har stadig frre folk til etterforske og bekjempe kriminalitet. Samtidig har vi en situasjon hvor majoriteten av nyutdannede politifolk vil vre arbeidsledige til hsten.

GALSKAP!

Storberget har flagget fanen om kt rekruttering til politiutdanningen hyt. En av hans store skrytesaker har nettopp vrt ke kapasiteten p Politihgskolen. Da er det en skam at det ikke srges for at disse har mulighet til komme ut i jobb ved studieslutt. Storberget og regjeringen har frekkhetens ndegave nr de skryter av utdanne s mange dyktige politifolk, som havner direkte ut i arbeidsledighet.

Hvilke studier og hvor mange som tas opp til disse styres i stor grad av det offentlige, som igjen gjr sine endelige beslutninger basert bde p studenters interesse og samfunnets behov. Jeg tror f stiller sprsmlstegn ved at flere skulle stimuleres til velge politiutdanningen, men hper de fleste stiller sprsml ved at staten deretter ikke tar ansvar, men sender disse rett fra skolebenken og inn i trygdeken p nrmeste NAV-kontor!

Vi har behov for flere politifolk: synlige politifolk ute i gatene for forebygging av kriminalitet, og flere etterforskere for drive med etterforskning av organisert kriminalitet og andre viktige oppgaver. Det er ikke manglende behov for politi som har skapt denne situasjonen, det er manglende ressurser og ineffektiv organisering. Politidistriktene og lokalsamfunnene rundt om i landet, og for ikke snakke om Oslo politidistrikt og deres utfordringer, trenger desperat flere ansatte, men har ikke konomiske ressurser til ansette flere.

Slik har regjeringen skapt en situasjon hvor vi har hundrevis av nyutdannede politifolk som str uten jobb, politidistriktene er underbemannet og det sikkert blir en fin liten kning i trygdeken p NAV til hsten.

Dette er en totalt uansvarlig politikk fra regjeringen og Storberget, og vi i Fremskrittspartiet forventer at situasjonen rettes opp i snarest!

Voldelige elever

Tallene p antall voldsepisoder i skolen ker, situasjonen forverrer seg og utviklingen blir stadig mer skremmende. Volden i skolen, blant ungdom og generelt i samfunnet ker. Den skjer hyppigere og blir av mer alvorlig karakter.

http://www.dagbladet.no/2010/05/07/nyheter/skole/innenriks/utdanning/skolepolitikk/11620123/

Denne saken fra dagbladet viser en nr dobling av vold mot lrere p skolen i Oslo. De som utver volden er mellom 13 og 16 r. Det skremmer meg.

Sprsmlet om hvordan en skal stanse og snu denne utviklingen m sees i sammenheng med hvordan trenden faktisk har oppsttt. Og det er der utfordringen ligger - finne rsaken.

Jeg tror ikke en kan finne en spesifikk grunn til dette problemet, det er sammensatt og har nok flere grunner. Mitt perspektiv fokuseres mest p skolen, hvilke konsekvenser denne kningen fr for kvaliteten i skolen og den videre utviklingen av fremtidens studenter og arbeidstakere.

Jeg tr ikke en gang tenke p hvordan lringsmiljet i en klasse blir totalt delagt og svekket nr hovedutfordringen til lreren ikke er lre elevene algebra, men unng bli angrepet av elevene!

Et steg i riktig retning er opprette et eget klasse og/eller skoletilbud for de elevene med atferdsvansker. Er du 13 r og banker lreren din - ja da har du store utfordringer knyttet til oppfrsel og br sledes fjernes fra det ordinre skoletilbudet. Da br eleven heller f anledning til vre i en egen klasse/egen skole hvor de ansatte har kompetanse for hvordan en takler slike utfordringer og faglig helsepersonell flger de opp p en annen mte. Slik fr lrerne i det ordinre skoletilbudet konsentrert seg om jobben sin, nemlig kunnskapsformidling, resten av elevene i klassen fr et trygt og godt lringsmilj og eleven med problemet selv fr bedre faglig oppflging og hjelp med sitt problem. Dette er politikk FrP har tatt til orde for flere ganger - dessverre uten videre gjennomslag.

Problemet med denne utviklingen er jo at ingen stanser den! Toleransen for slik oppfrsel og den stilletiende aksepten en har sett de siste rene med kende vold i klasserommet er jo gjre disse barna en enorm bjrnetjeneste som kan f store konsekvenser. Bde fordi eleven gr glipp av mye verdifull skolegang og kunnskap, og fordi de som utagerer p en slik mte uten bli stanset har mye strre fare for ende opp i en kriminell lpebane senere.

Ro og disiplin er en mangelvare i dagens skole. Vi i Fremskrittspartiet har gjentatte ganger tatt til orde for at dette er et omrde som m forbedres, men vi taler for dve rer. I hst var jeg p skolepolitisk konferanse arrangert av KS og en av foredragsholderne la her vekt p denne utfordringen. Hun fortalte at hun som nyutdannet lrer tredte inn som lrer i grunnskolen og fikk totalt sjokk - i skolens ganger pgikk det navnekalling, banning, smkrangling og tendenser til vold blant elevene. Lrerne som arbeidet der fra fr lukket yne og re og gikk gjennom gangene uten stanse denne oppfrselen.

Jeg mener ogs lrerne har et ansvar for ta tak i slik oppfrsel p skolen og irettesette barna fra en tidlig alder. Det m vre nulltoleranse for drlig oppfrsel og tas tak i umiddelbart. Vi kan ikke lukke ynene for slik atferd fra tidlig alder da problemet da vil kunne videreutvikle og forverre seg!

Barn trenger grensesetting. Noen fr dette hjemme, andre ikke. Skolen er en arena som skal lre elevene bde grunnleggende ferdigheter som lesing, skriving, regning og faglig kunnskap, men har ogs et dannelsesaspekt bak seg. Ofte kan foreldrene vre uvitende om sitt barns oppfrsel; de kan gjerne vre veloppdragne englebarn hjemme og utagere p en uakseptabel mte p skolen. Lrerne m umiddelbart sl ned p drlig oppfrsel og br ha plikt til rapportere denne til foreldrene.

Tidlig innsats gjelder ikke bare p det faglige niv - det gjelder ogs p forebygge senere voldelig atferd!