hits

april 2016

Advokat vil akseptere vold mot barn

Jeg er liberalist. Det innebrer at jeg har en urokkelig tro p og respekt for enkeltmenneskets egenart og verdi. Krenkelse, vold og overgrep er aldri akseptabelt. Norsk advokat er uenig i dette.

 

Jeg er mektig lei og blir oppriktig provosert over hvordan snillistiske, naive og liksom "forstelsesfulle" mennesker med jevne mellomrom tar til orde for forst. Vi m forst hvorfor  enkelte velger kjnnslemleste sine barn. Vi m forst hvorfor tvangsekteskap og overgrep mot tretten r gamle jenter er ok. Og vi m forst at fysisk vold mot barn er greit. Det er jo tross alt kulturen deres.

Helt rlig - jeg driter i hvilken religion du sverger til. Om du tilber Gud, Allah eller spaghetti-guden er likegyldig for meg.
Jeg gir blaffen i om du er mrk, bleik eller lilla i huden,
og jeg er mer opptatt av hvordan du tilpasser deg samfunnet du lever i i dag enn hvor du kommer fra.

Det er du - og kun du - som er ansvarlig for dine handlinger.

Som liberalist er jeg tilhenger av valgfrihet og respekt for enkeltmenneskets frihet til egne valg. Men med den valgfriheten kommer ogs ansvar. 
Sentralt i den liberalistiske tankegangen er regelen om at min frihet slutter der din begynner.
Krenkelse av andre individer er aldri ok. Uansett hvilken patetisk og ansvarsfraskrivende argumentasjon du brukervil jeg aldri vise aksept eller forstelse for vold og overgrep.

Advokat Arild Humlen mener vi ikke skal straffe utlendinger som utver vold mot egne barn. Hvilke signal vil noe snt sende? Dersom en faktisk nsker forhindre vold mot barn er jo ikke tillate det veien g! Likhet for loven er et grunnleggende prinsipp i en velfungerende velferdsstat. vike p disse prinsippene og pne for diskriminering gjennom lovverket vil undergrave det rettssystemet vrt er tuftet p. Det er en skremmende og lite nsket vei g.

I tillegg kan en jo sprre seg hvordan integrering skal foreg. Er det Norge som skal vike p vre prinsipper og tilpasse oss andre skikker, eller er det innvandrere som kommer som skal tilpasse seg vrt lovverk?

Et ye for et ye?

Et barn ble voldtatt. En voksen mann forgrep seg p en fire r gammel gutt. En uvirkelig hendelse som rokker ved ens tro p menneskeheten.

I gr kunne vi lese den sjokkerende nyheten om at en mann i 30-rene hadde voldtatt et barn. Mannen har arbeidet i barnehager i revis. Er dette hans frste offer? Hvordan kan slike mennesker f en snn jobb? Hvorfor har ingen oppdaget noe tidligere? Sprsmlene er mange, fortvilelsen stor og vantro gr over i sinne. Hendelsen skremmer meg

Nyheten spredte seg raskt og kommentarfeltene fyltes opp med hatske, forbannede og aggressive meninger. Flere uttrykte frustrasjon og fortvilelse, mens andre tok til orde for brutale avstraffelser og gjenytelser. Slike hendelser lokker ofte frem det verste i oss. Det vekker et kollektivt sinne som forsterkes gjennom at vi samles om en felles fiende. Det gamle bildet av en folkemengde med fakler og hygafler dukker opp og illustrerer flokk-mentaliteten i oss. Reaksjonene skremmer meg.

Selv kjente jeg ogs sinne nr jeg leste saken. Fra sjokk til vantro, frustrasjon til sinne. Forbannet p personen som hadde begtt handlingene, forbannet p den brutale verdenen som igjen viser sitt sanne ansikt, forbannet over systemsvikten som gjorde dette mulig. Tanker om at overgriperen m brenne, m lide, m straffes dukker fort opp og skyggelegger verdier jeg egentlig holder kjrt. Flelsene skremmer meg.

I slike situasjoner fler jeg det er viktig holde p vre verdier. Det er viktig holde hodet kaldt og ikke reagere impulsivt. Hele vrt samfunn er tuftet p respekt for menneskelivet. Respekt for og anerkjennelsen av verdien i et menneske. Uansett hvor grusomme handlinger en person begr har en i kraft av vre menneske en verdi. Vrt rettssystem har ikke ddsstraff nettopp fordi menneskelivet er ukrenkelig. Straff er viktig: bde for forhindre personen i gjre det samme igjen, for skremme andre fra beg samme handling og for (prve) skape en slags rettferdighet overfor handlingen som er begtt. Signaleffekten i straff er derfor viktig. miste den skremmer meg.

Individets ukrenkelige verdi m ikke svekkes. Dersom vi pner for gjre unntak i rettssystemet, innfre ddsstraff eller umenneskelige avstraffelser av kriminelle firer vi p egen moral. forske straffe en bestialsk handling er ikke verdt g p akkord med egne verdier. Dersom vi avviker fra prinsipper og verdier hele vrt samfunn er tuftet p mister de sin verdi. Sakte, men sikkert kan dette svekke den moralske, kollektive holdningen om verdien av et menneskelig. Det er en situasjon som br skremme oss alle.

 

Kjrligheten seiret

I dag mtte inngrodde og gammeldagse holdninger vike.
Tanken om at fordmmelse av andres kjrlighet til hverandre er ok ble nedstemt.
Skitne holdninger om at ens egne verdier skal ptvinges andre fordunstet.
Argumentasjon basert i eventyr skrevet av eldre, hvite menn for tusener av r siden ble sltt.

Kirkemtet stemte i dag for at homofile skal f gifte seg i kirken.
En selvflgelighet for de fleste av oss. Et lite skritt for samfunnet, men et kvantesprang for kirken.

I dagens samfunn hvor vre verdier, moral og livssyn trues er det viktig holde fast ved disse. Vi lever i en verden som daglig opplever terror, tortur og drap. En verden hvor ledere og diktatorer skylder sine groteske handlinger p uskyldig religion, tradisjon og tro. En verden i uro m kjempe for bevare grunnmuren i samfunnet. Fundamentet vi er tuftet p. Og for meg er en av de viktigste verdiene respekten for enkeltmenneskers valg. Respekt for individets rett til styre sine egne liv, ta sine egne valg og skape sin egen lykke. Kirkens innrmmelse av at dette ogs innebrer homofilt ekteskap er en viktig faktor. Ikke fordi kirken og kristen tro i seg selv er viktig for meg, men fordi det sttter opp under den norske kulturarv og tradisjon.

Er diskriminering ok?

Rasisme og diskriminering er greit i Norge. S lenge det er nordmenn som diskrimineres.

Se for deg at du gr p gata og ser en plakat med priser hos en frisr. Innehaveren av butikken er en oppegende, samfunnsbevisst smbarnsmor som driver salongen alene. Plakaten ramser opp prisene for klipping, vasking, farging. Videre skiller prisene p dame, herre, barn og etnisitet. Nordmenn betaler 100 kroner, mens innvandrere har en egen pris p 200 kr.

"Mange av de norske som klipper seg med meg bor i de kommunale blokkene og er ufretrygdede" sier damen for forklare prisforskjellene.

Det ville blitt ramaskrik.
Nasjonale medier ville ropt ut om rasisme og diskriminering.
Sosialistpartiene ville sammenliknet eieren med Hitler.
Antirasistisk ungdom ville gjenskapt krystallnatta og ramponert salongen hennes.
VG ville kjrt en "VG avslrer"-serie hvor de avdekket de livsfarlige rasistmiljene i Norge.
Dagbladet ville forskt finne ut om hun noen gang hadde snakket med en vararepresentant for FrP i ei lita bygd som de kunne skrive om.
Talspersoner fra muslimske miljer hadde sttt frem med trer i ynene og sagt at slik rasisme opplever de hver dag.

Hvor er disse n?
Hvor er de kritiske rstene, de som kjemper mot diskriminering, for likestilling?
Hvor er deres stemmer n som en frisrsalong i Moss velger diskriminere innvandrere og nordmenn?
http://www.nettavisen.no/nyheter/frisr-gir-halv-pris-til-innvandrere/3423209598.html

Prisdiskrimineringen er ogs nedlatende ovenfor innvandrere. Den store majoriteten av innvandrere som kommer til Norge er oppegende, smarte, arbeidsdyktige mennesker som fr seg utdanning og jobb, bidrar til verdiskapning og har samme inntekt som resten av oss. Synes de det er greit at denne frisren mener innvandrere er svake, mindre ressurssterke mennesker som trenger almisser?