hits

april 2010

Inspirerende ungdom!

De to siste dagene har jeg vært på en engasjerende, inspirerende, krevende og spennende prosess. Jeg har nemlig vært med i juryen som skulle kåre årets ungdomsbedrift, en konkurranse i regi av Ungt Entreprenørskap Norge!

Først av alt vil jeg bare gratulere vinnerne av konkurransen, nemlig DataDong! http://www.ue.no/pls/apex32/f?p=16000:1003:48532451474133:::1003:P1003_HID_ID:10808

Dette var en velfortjent seier gutter, ser frem til dagen jeg ser produktene deres i butikken!

Etter å ha tilbragt to dager blant landets ungdomsbedrifter sitter jeg igjen med mange følelser og opplevelser. Og må si en ting - de har gitt meg en enorm inspirasjon! Jeg skulle ønske medlemmer fra andre partier i utdanningskomiteen tok seg bryet med å møte opp her og virkelig så med egne øyne hva som rører seg blant ungdommen i Norge. For dette lover bra!

De har en enorm skapervilje- og glede og har vist en unik kreativitet når det kommer til å utvikle nye produkt, trender, markedsføring og innovasjoner. Maken til engasjement skal en lete lenge etter.

Jeg må virkelig berømme Ungt Entreprenørskap for å satse på mye på fremtidens ungdom. Som jeg har nevnt i flere tidligere innlegg er det innovasjon og kompetanse vi i Norge skal leve av i fremtiden. Vi er del av en tøff, internasjonal konkurranse og må konkurrere på nettopp kunnskap. Humankapitalen står i dag for over 70% av verdiskapningen vår, det er vi folket, våre hjerner som er fremtiden!

Og nettopp et utvalg av dette så vi på denne messen. At UE legger så mye arbeid og ressurser i å både vekke, stimulere og videreføre en slik skaperglede hos ungdommen kommer til å gi resultater.

Samtidig må alle de lærerne involvert i prosjektene virkelig berømmes. Prosjektene fra UE settes til live og drives daglig og årlig av engasjerte, dyktige lærere på de involverte skolene. Gjennom å lese rapporter fra elevbedriftene ser jeg at samtlige fremhever en engasjert. dyktig og inspirerende lærer som en svært viktig samarbeidspartnes! Lærerne er og blir avgjørende for elevers motivasjon., og det nytter ikke med gode prosjekter uten gode lærere til å bringe de til live. Så denne messen viste virkelig skolenorge. både elver og lærere, fra sitt beste! Vi har store utfordringer i dagens skolenorge, og flere nedslående resultater og trender vi må ta tak i, snu og tørre sette fokus på. Men samtidig er det viktig å se, berømme og løfte frem de gode eksemplene - noe dette virkelig var!

Undersøkelser viser at over halvparten av befolkningen kan tenke seg å starte noe eget, starte, eie, drive en egen bedrift, noe eget. De samme undersøkelsene viser at det er ungdom som er de mest ivrige og at denne lysten tenderer til å dabbe av ettersom vi blir eldre. Jeg synes det er viktig å  bevare denne lysten! Noe av grunnen til at den forsvinner er nok møtet med systemet; det enorme og ugjennomtrengelige byråkratiet, den tidvis ekstremt urettferdige skatteleggingen og det store skjemaveldet det offentlige pålegger. Ved å endre og forenkle dette ville nok færre drømmer blitt knust og flere tatt steget. Og tro meg - jeg har så godt inntrykk og så stor tro på flere av ideene jeg har sett disse dagene til å tro at de ville ha lykkes også utenom kun ungdomsbedrifter!

For de av dem som kanskje titter innom bloggen; takk for at dere var på denne messen og viste dere frem. Takk for inspirasjonen dere gir meg som politiker til å virkelig kjempe for å gi dere muligheten til å fortsette slike prosjekt i skolen og nytt pågangsmot for FrP for å forenkle deres mulighet til å realisere deres drømmer!

Ja - vi vil fortsatt avvikle Lånekassa!

I et tidligere blogginnlegg snakket jeg om Fremskrittspartiets forslag om å legge ned Lånekassen. Dette har vekket sjokk og harme hos ganske mange, noe jeg kunne se etter de 240 kommentarene blogginnlegget fikk!

 

Det jeg leser av kommentarene er at mange fremstiller forslaget som at vi ønsker å frata studentene muligheten til å få studielån med de gunstige betingelsene vi har i dag. Ja, noen sosialister har til og med vært frekke nok til å påstå at vi ønsker å frata studenter muligheten til å i det hele tatt ta opp lån! Dette samtidig som at jeg både i innlegget og i utallige kommentarer forklarte at vi ønsker en statlig garantiordning som skal legge til grunn nøyaktig de samme vilkårene, godene og utbetalingene som vi har i dag. Det offentliges finansiering av studielånsordningen skal altså fortsette - det vi ønsker å endre er hvem som tilbyr tjenesten med den faktiske utbetalingen.

 

Dagens Lånekasse representerer en byråkratisk, monopolistisk institusjon. Fremskrittspartiet er et markedsliberalistisk parti og er mot statlige monopolordninger - rett og slett fordi vi ønsker tilbud skal være styrt av brukerne, ikke forvalterne.

 

Dette betyr ikke at jeg mener Lånekassen er noen dårlig institusjon! Senest i dag var jeg i møte med adm.dir i Lånekassen, og det han fortalte om Lånekassens utvikling, og hvordan de hadde forbedret og fornyet seg var imponerende. Hvis alle offentlige institusjoner kan vise like stor vilje til omstilling og modernisering som Lånekassa - ja da har vi kommet langt!

Men: Mitt viktigste ankepunkt er nettopp at det er et offentlig monopol. Den er offentlig finansiert og offentlig drevet. Vi ønsker selvfølgelig at norske studenters studier skal være offentlig finansiert på lik linje som i dag, men vi ønsker å se på mulighetene for å la private banker stå for drift og organisering av ordningen. Vi tror på markedskreftene, på konkurranse og valgfrihet.

 

Er det virkelig for noen helt utenkelig at det er mulig å få til privat drift og forvaltning av denne statlige garantien? Når det offentlige finansierer tilbudet, må det være slik at det offentlige også skal administrerer, organisere og utføre det?

 

 

Argumentasjonen fra de statstro, ortodokse Lånekasse-tilhengerne får meg til å tenke på sko... Forklaringen på det er en tale som Tor Mikkel Wara holdt på FrPs landsmøte i 1988. Der dro han paralleller til hva som hadde skjedd om sko hadde vært en rettighet, og at staten hadde monopol på å produsere, distribuere og selge sko til alle. Skoene ville være av sørgerlig dårlig kvalitet, de måtte ha planlagt et-to-kanskje tre år frem i tid hvor mange sko de måtte produsere, og plutselig risikerte man en over- eller underproduksjon av sko. Liberalistiske røster ville foreslå å konkurranseutsette produksjon og salg av sko, slippe løs dette "fæle markedet" venstresiden" er så redd for. Men denne venstresiden ville ha nektet, de ville tviholdt på det statlige monopolet. Grunnene?

Vel, det første og mest åpenbare er jo det moralske aspektet ved at noen faktisk ville tjene penger på å selge sko. Sko er en livsnødvendighet og det ville således være forkastelig dersom noen tjente penger på dette!

For det andre ville en da få en situasjon hvor de som bodde i distriktene ikke ville få tilgang på sko. Private ville jo bare tilby sko der det var flest folk, altså i byene.

For det tredje er de private kun ute etter å tjene penger og etter billige løsninger for å få profitt. De ville derfor bare produsere sko av dårlig kvalitet og selge for skyhøye summer! Staten måtte derfor opprettholde monopolet for å sørge for god nok kvalitet til lave nok priser.

 

For det fjerne ville de private kun fokusere på å selge til de rike, de med kjøpekraft, og det ville derfor ikke være mulig å få råd til sko for vanlige folk med vanlig lønn.

Og for det femte vil de private, i sin stadige higen etter profitt, kun produsere sko for massene, i gjennomsnittlige størrelser. Vi ville kun produsert i de to-tre mest vanlige størrelsene for å selge flest mulig sko! Derfor må staten sørge for produksjon slik at vi er sikre på at det blir produsert sko til alle - også de med liten eller stor størrelse.

De fleste av oss ser håpløsheten og galskapen i en slik argumentasjon. Dessverre er det færre av oss som ser hvordan sosialistene benytter seg av denne samme argumentasjonen på alle felt hvor vi tar til orde for konkurranseutsetting!

 

 

Statlige skoprodusenter forsvar da muren falt i 1989, og sosialistregimene ble frigjort. De private klarer utmerket godt å sørge for å produsere sko i flere størrelser, i flere prisklasser - ja attpå til med ulike fasonger å velge mellom. Jeg tror også de private, de brukerstyrte, klarer å sørge for at studentene får gode studielån og gunstige ordninger.

Frihet for grasrota

Jeg hørte i dag et ekstremt inspirerende innlegg av lederen i "Americans for Prosperity in USA", Tim Phillips. Hans tale på landsmøtet vårt rørte mitt idealistiske FrP-hjerte.

 

Tim Phillips under sitt foredrag til landsmøtet

 

Phillips snakket om viktigheten av grasrota, viktigheten av folkebevegelser. Hvordan enkeltmenneskers stemme kan påvirke de politiske krefter som styrer i landet. Hvordan summen av enkeltmenneskers drømmer, tanker, ideer og meninger kommer sammen i kampen for frihet. Frihet fra statlig regulering og byråkrati, fra høye skatter og overformynderi - frihet til å ta egne valg og bestemme over egne liv.

I et møte i stortinget for en tid tilbake siterte jeg noen kloke ord fra Mahatma Ghandi. De samme ordene valgte Phillips å sitere i dag. Nemlig; først ler de av deg, så ignorerer de deg, så angriper de deg - og så vinner du.

At han valgte å dra frem dette sitatet viser hvor riktig hans budskap var for oss i Fremskrittspartiet. Nemlig opplevelsen av å representere den minstes stemme. Representere mannen i gata. Representere enkeltmenneskets kamp mot overformynderiet og staten.

Phillips fortalte en historie fra sin barndom som rørte meg. Hans mor arbeidet nattskift og hadde lange arbeidsdager. Hun kom hjem utslitt med smerter i kropp og ben. Da pleide han å stå klar med en bøtte med varmt vann til henne, og de ble sittende og snakke en stund om alt og ingenting, om verden og deres liv. Hennes ord forble i hans minne, og det er virkelig ord som illustrerer hele Fremskrittspartiets grunnsjel;

"It does not matter where you come from, it does not matter what your background is or where you went to school - it is where you end up that matters".

Vi har alle idealer og drømmer, mål og visjoner, tanker og ideer om hva vi ønsker gjøre med livet vårt og hvor vi ønsker å ende opp. Og vi kan alle nå dem. Den amerikanske drømmen lever i de fleste av oss, drømmen om å starte på scratch og bygge seg opp på egenhånd. Den muligheten har vi i Norge. Det er opp til hver enkelt av oss å kjempe for å nå våre drømmer. Det eneste som står mellom deg og drømmen er innsats, vilje og motet til å fullføre!

Phillips' ord inspirerer meg. Han og organisasjonen han representerer driver en folkekampanje i USA, et opprør mot det bestående. Som jeg var inne på i et tidligere innlegg; det er de som utfordrer det bestående som driver verden videre. Det er ved å stille spørsmål ved det etablerte, tørre utfordre vedtatte sannheter (APs; skattelette eller velferd. Tidligere: er jorden flat eller rund) at en driver samfunnet fremover. Vi i Fremskrittspartiet er ikke blant dem som godtar sannheter som "jorden er flat", sannheter "alle vet" og ingen stiller spørsmål ved. Vi stiller spørsmål ved det etablerte, utfordrer makta. Og vi er blitt latterliggjort, vi er blitt ignorert og vi blir forsøkt angrepet fra alle hold. Og nå skal vi vinne.

Hjernevask i skolen

Skole og utdanning er et av de viktigste i hele samfunnet vårt og et område som alltid vil være gjenstand for politisk debatt, uenighet og forbedringspotensial.

Et tema som i mange år har vært fraværende i denne debatten ble i går løftet frem av Fremskrittspartiets Sylvi Listhaug: Den radikale sosialistpropagandaen som finnes i så mange skolebøker.   http://www.dagbladet.no/2010/04/23/nyheter/innenriks/politikk/11405834/

Hva nytter det med flere lærere, tidlig innsats og andre tiltak regjeringen snakker om når undervisningsmaterialet er dominert av venstrevridd, sosialistisk propaganda og vranglære?

Listhaug har gått gjennom noe av pensumet som læres til elevene i grunnskolen, og noen av funnene hennes er sjokkerende. Ved nærmere gjennomgang viser det seg at lærebøkene til dagens unge langt i fra gir objektiv, nøytral informasjon og fakta. Snarere er de ofte en gjengivelse av forfatternes personlige meninger og oppfatninger om samfunnet. Listhaug trekker frem ti eksempler på det jeg vil påstå er grove overforenklinger og i noen tilfeller regelrett feilinformasjon som er en del av skoleelevenes pensum.

Som dere kan lese av artikkelen er et av de følgende:

"En grunn til Kinas suksess er at landet tiltrekker seg internasjonale investeringer. Landet er med i en merkelig konkurranse. Sammen med andre fattige land konkurrerer det på en måte om å være dårligst. Fattige land som arbeidere lavest lønn, får ofte oppdrag fra internasjonale bedrifter".

Her sier de altså at internasjonal konkurranse mellom land er skadelig, og fremstiller situasjonen så ensidig at en vanskelig kan tro noe annet enn at de ønsker fremme egen agenda og personlig mening i saken. Hvordan skal fattige land komme seg ut av dette om ikke de får mulighet til å tiltrekke seg utenlandske investeringer, eller stimulere til vekst i eget land? Det var jo nettopp ved  å innføre markedsøkonomi i Kina de løftet flere millioner mennesker ut av fattigdom, dette sammen med økt satsing på utdanning og kompetanse.

Jeg er ikke mot at lærebøker problematiserer og drøfter positive og negative effekter med dagens trender og utfordringer - tvert i mot! Det jeg er i mot er det ensidige og svært politisk fargete synet som presenteres, uten noe form for problematisering!

Samtidig har en ulike hjelpemiddel lærerne kan ta i bruk i undervisningen på enkelte fagområder. Jeg kom over et av de; http://www.skolenettet.no/moduler/templates/Module_Article.aspx?id=16282&epslanguage=NO

Også her dominerer ensidighet og propaganda.

Et eksempel er: "Er vi alle ansvarlige for utviklinga? Ikke egentlig? Dersom du er europeisk, så trenger du  dobbelt så stort areal som den gjennomsnittlige verdensborgeren. Om du er amerikaner bruker du fi re ganger mer. Kommer du fra Bangladesh så bruker du bare en tredjedel. Dette forteller oss at fordelingen av godene og forbruket er helt ute av balanse. De 20 % rikeste i verden forbruker mellom 50 og 70 % av de fl este naturressurser. Formuen til verdens 225 rikeste individer er like stor som den årlige inntekten til de 47 % fattigste av jordas befolkning. Eller 2,5 milliarder mennesker. Mange tror at jorda ikke produserer nok til å fø befolkningen. Dette er feil. Skjev fordeling av maten er den viktigste årsaken til at det fi nnes 800 millioner underernærte mennesker i verden i dag."

Makan til ensidig, svart-hvitt syn skal en lete lenge etter! Hva med det politiske systemet i u-landene, har det ingen effekt eller innvirkning på hvordan ressursene fordeles i landet? Hva med de utallige tilfellene på Afrikanske land hvor bistandspengene flommer inn, statsoverhodene lever i en luksus vi knapt kan forestille oss, men befolkningen lever i fattigdom og nød? I denne teksten legges skylden for all fattigdom i verden på de vestlige landene og markedskreftene - de kreftene som faktisk har ført til den velstanden de vestlige landene har! Denne tendensen er dominerende i alt for mye læremateriell.

Jeg kjenner jeg blir mektig provosert av dette. Hvordan skal vi klare få en bedre skole, bedre utdanning og bedre kunnskap om samfunnet og verden når vi har skolebøker som driver med politisk propaganda og hjernevask fremfor nøytral og objektiv kunnskapsformidling?

I sin tale til landsmøtet i går oppfordret Sylvi Listhaug foreldre og foresatte til å følge med hva barna faktisk lærer på skolen. Vi kan ikke stilletiende sitte og se på at barna indoktrineres med sosialistiske ideer fra historiens skraphaug. 

Den norske skolen reproduserer ikke bare sosiale forskjeller, men også politiske holdninger og oppfatninger! Vi må være mer kritisk til hva vi faktisk lærer den oppvoksende generasjon og være opptatt av at de får et nøytralt og objektivt syn på verden. På den måten får vi oppegående, smarte samfunnsborgere som tar sine egne valg og standpunkter senere.

Sivs landsmøtetale

Siv Jensen under sin tale til landsmøtet

Landsmøtets første dag er nå overstått, og har vært starten på det som kommer til å bli et svært vellykket landsmøte. Troppene står samlet, stemningen er god og partileder Siv Jensen åpnet med en flammende og engasjerende tale!

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10004096

Som en kan lese av denne vgartikkelen er Fremskrittspartiet klar til kamp. Vi har ligget stabilt på 25% på målingene i lang tid, og aviser kunne i dag melde fremgang på målingene både for Høyre og Fremskrittspartiet samtidig. Dette viser at vi ikke stjeler velgere fra hverandre, men at tidligere sympatisører med regjeringen er på vei over til den rette siden. Dette viser at Fremskrittspartiet og Høyre er et reelt alternativ til dagens regjering. Og dette viser at folket er klare for forandring.

Siv sin tale i dag viste med ettertrykkelighet hvilket fokus vi som parti har. Onde tunger på venstresiden i norsk politikk liker å kalle oss "sytepartiet" når vi velger trekke frem enkeltmenneskers skjebne i Norge. Kritiserer oss for å fokusere på de som rammes av regjeringens politikk. Kritiserer oss for å snakke om det som ikke er så bra. For vi har det jo så godt i Norge.

Jeg er stolt jeg over å være en del av et parti som ikke nøyer ser med at de fleste har det bra. Jeg er stolt over å tilhøre et parti som snakker enkeltmenneskets sak og vil sloss til siste stund for de som lider under dagens regime. Et parti som ikke hviler på laurbærene før alle har det bra - ikke bare de fleste.

http://www.dagbladet.no/2010/04/23/nyheter/frp/politikk/11419525/

Siv tok i dag opp viktige tema som helsekøer, NAVsystemet, manglende integrering og dårlig infrastruktur. Over 200.000 mennesker står i dag i helsekø. For enkelte partier er dette tall på papiret. For oss er det over 200.000 enkeltskjebner som rammes, mennesker som står i kø for å få behandlingen de har krav på og mennesker som står utenfor arbeidslivet i mye lengre tid enn det som ville vært nødvendig.

Og nettopp derfor er det vi kommer til å fortsette å snakke om enkeltmennesket, fortsette å snakke om de som ikke har det bra. Fordi det er slik vi kan gjøre situasjonen for disse bedre!

Samferdsel er et viktig tema og et politisk område vi i Fremskrittspartiet er opptatt av. En yrkessjåfør hadde fortalt om sin arbeidshverdag, hvor han måtte kjøre på dårlige, trafikkfaglige og humpete veier hver eneste dag. Med manglende midtdeler og autovern, hullete veier og mye tungtransport har disse en av de mest utsatte arbeidsplassene i Norge hadde han et treffende poeng -  hvor er arbeidstilsynet når det gjelder denne arbeidsgruppen?

For de av dere som ikke har lest den kommer her en anbefaling; les Ayn Rand sin bok De som beveger verden. En fabelaktig og fremtidsrettet bok, hvorav et av dens hovedbudskap ble gjenfortalt gjennom dagens tale. Vi må ikke glemme hvem som beveger verden. Det er ikke politikere som sitter på Stortinget, for fremtiden vedtas ikke - den skapes!. Det er  enkeltmenneskene som beveger verden. De som hver dag går på jobb, tjener penger, driver bedrifter, skaper arbeidsplasser, tenker nye tanker - de som tør utfordre det etablerte og tør tenke nye tanker. Det er de som beveger verden og samfunnet, og derfor er jeg stolt over å tilhøre partiet som er enkeltmenneskets siste skanse, stolt over å tilhøre partiet som ikke nøyer seg med at de fleste har det bra. Ja stolt over å tilhøre partiet som aldri vil slutte å tale enkeltmenneskets sak.

Ja - vi vil avvikle Lånekassa!

Et spørsmål flere elever og studenter stiller meg, er "ønsker dere å fjerne Lånekassa?" Og ja - det vil vi!

De fleste av oss som har vært studenter og vært i kontakt med denne byråkratiske, statlige institusjonen har opplevd lang saksbehandlingstid, dårlig oppfølging og service, at det er umulig å oppnå personlig kontakt osv. Dette er i alle fall de opplevelsene jeg husker fra mine dager som ufrivillig "kunde".

Dagens Lånekasse representerer en byråkratisk, monopolistisk institusjon. Uansett hvor dårlig service Lånekassa yter, studentene kan ikke velge noe annet. Derfor trenger heller ikke Lånekassa å skjerpe seg når det kommer kritikk. De trenger ikke gjøre noe - de har kundene sine uansett. Staten har monopolet. Staten vet best.

FrP ønsker å erstatte Lånekassen med en statlig garantiordning for hver enkelt student. Denne innebærer at studentene har nøyaktig de samme rettighetene, de samme fordelene, de samme godene og samme vilkårene som de har i dag. Forskjellen er at vi åpner for at private banker skal få mulighet til å tilby disse tjenestene. Vi konkurranseutsetter Lånekassen.

På den måten skapes konkurranse mellom bankene om å lokke studentene til å hente ut sin garanti hos dem. Konkurranse fører til at bankene kanskje må strekke seg litt ekstra for å få studenten som kunde; tilby bedre lånerente, lengre tilbakebetalingstid, bedre rente på en eventuell sparekonto en har ved siden av eller annet. Samtidig vil servicen og behandlingstiden bli betraktelig høyere, da bankene vet at de må yte service for å beholde nettopp deg som kunde.

å konkurranseutsette tilbudet om stipend vil overføre makten fra et inngrodd, statlig monopol og over til forbrukeren, nemlig studenten!

Skjerpings!

http://universitas.no/nyhet/54621/stoltenberg-mister-oppslutning/

Vi trenger en regjering og studenter som tar utdanning på alvor. Universitas og andre kunne i mars vise til nye målinger som viser at Arbeiderpartiets oppslutning blant studentene har sunket kraftig den siste tiden. At dette kommer som noen overraskelse finner jeg underlig - det er ikke rart  studentenes oppslutning rundt et parti som stadig kommer med tomme ord og brutte løfter går ned.

Regjeringen har, som alle politikere fra politiske parti, gjentatte ganger sagt at satsing på utdanning og kunnskap er viktig. Like fullt blir studentene nedprioritert gang på gang i budsjettene, løfter blir brutt og vi har ennå til gode å se studentenes situasjon bli forbedret. Dette er skuffende og bekymringsverdig.

Jeg er opptatt av fremtiden. Jeg er opptatt av hvordan Norge som nasjon skal klare å hevde seg i den stadig mer utfordrende og globaliserte konkurransen vi står overfor. Vi er ikke lenger et industrisamfunn hvor halvparten av landets befolkning monterer enkeltdeler langs samlebåndet, mens resten dyrker poteter og korn. Vi er i full fart på vei inn i et internasjonalt kunnskapssamfunn hvor vi konkurrerer med land som India, Kina, Japan, USA og Tyskland når det gjelder teknologi, innovasjon og kompetanse. Da nytter det ikke å nedprioritere landets studenter!

Det er jo nettopp vi som er unge i dag som skal drive dette samfunnet videre. Det er vi som skal styre, drive og bo i samfunnet om 20-30 år. Grunnlaget for hvordan dette samfunnet vil se ut og være danner vi i dag, og nettopp derfor mener jeg at vi må satse - I DAG!

Det nytter ikke å sitte på baken og se på utviklingen som skyter fart i andre land. Det nytter ikke å sitte å si at utdanning er viktig, samtidig som studenter blir hindret fra studier i utlandet pga for dårlige studielånsordninger,   og det er for lav basisfinansiering til høgskoler og universiteter. Det nytter ikke å ha en regjering som er mer opptatt av at flere kvinner bør bli asfaltleggere enn at utdanningen i Norge blir bedre. Det nytter ikke å ha et skolevesen hvor flinke elever ikke får stimulanse og satsingen på realfag er pinlig lav.

Dette innlegget er et oppgitt stønn - oppgitthet over regjeringens manglende evne til å se hvilke grep som må tas for å henge med i utviklingen! Det er også et uttrykk for oppgitthet over dagens ungdom og studenter, for hvor er dere i debatten? Vi som er unge i dag må si i fra nå før det er for sent. Vi må være med å utvikle og legge grunnlaget for det fremtidssamfunnet vi faktisk ønsker å være en del av. Vi kan ikke sitte der som 60-åringer og klage over utviklingen, vi må være med å forme denne i dag.

Vi unge må ta grep selv. Norske studenter må jobbe mer, bli mer effektive, og sette høyere krav til seg selv. Studielånet må heves, men samtidig må vi også innse at vi ikke kan ha råd til alt vi har lyst på i studietiden. Vi må finne oss i å bo litt trangt, og at vi kanskje ikke får råd til så mange utenlandsferier som de som er ute i arbeidslivet. Det viktigste for studentene er at studielånet gir en reell mulighet til fullstidsstudier og at alle, uavhengig av sosial bakgrunn, har råd til å studere, og at kvaliteten på studiene og læremiljøet er høyt. Kvaliteten må heves! Her har de rødgrønne sviktet.