hits

april 2010

Inspirerende ungdom!

De to siste dagene har jeg vrt p en engasjerende, inspirerende, krevende og spennende prosess. Jeg har nemlig vrt med i juryen som skulle kre rets ungdomsbedrift, en konkurranse i regi av Ungt Entreprenrskap Norge!

Frst av alt vil jeg bare gratulere vinnerne av konkurransen, nemlig DataDong! http://www.ue.no/pls/apex32/f?p=16000:1003:48532451474133:::1003:P1003_HID_ID:10808

Dette var en velfortjent seier gutter, ser frem til dagen jeg ser produktene deres i butikken!

Etter ha tilbragt to dager blant landets ungdomsbedrifter sitter jeg igjen med mange flelser og opplevelser. Og m si en ting - de har gitt meg en enorm inspirasjon! Jeg skulle nske medlemmer fra andre partieri utdanningskomiteen tok seg bryet med mte opp her og virkelig s med egne yne hva som rrer seg blant ungdommen i Norge. For dette lover bra!

De har en enorm skapervilje- og glede og har vist enunik kreativitet nr det kommer til utvikle nye produkt, trender, markedsfring og innovasjoner. Maken til engasjement skal en lete lenge etter.

Jeg m virkelig bermme Ungt Entreprenrskap for satse p mye p fremtidens ungdom. Som jeg har nevnt i flere tidligere innlegg er det innovasjon og kompetanse vi i Norge skal leve av i fremtiden. Vi er del av en tff, internasjonal konkurranse og m konkurrere p nettopp kunnskap. Humankapitalen str i dag for over 70% av verdiskapningen vr, det er vi folket, vre hjerner som er fremtiden!

Og nettopp et utvalg av dette s vi p denne messen. At UE legger s mye arbeid og ressurser i bde vekke, stimulere og viderefre en slik skaperglede hos ungdommen kommer til gi resultater.

Samtidig m alle de lrerne involvert i prosjektene virkelig bermmes. Prosjektene fra UE settes til live og drives daglig og rlig av engasjerte, dyktige lrere p de involverte skolene. Gjennom lese rapporter fra elevbedriftene ser jeg at samtlige fremhever en engasjert. dyktig og inspirerende lrer som en svrt viktig samarbeidspartnes! Lrerne er og blir avgjrende for elevers motivasjon., og det nytter ikke med gode prosjekter uten gode lrere til bringe de til live. S denne messen viste virkelig skolenorge. bde elver og lrere, fra sitt beste! Vi har store utfordringer i dagens skolenorge, og flere nedslende resultater og trender vi m ta tak i, snu og trre sette fokus p. Men samtidig er det viktig se, bermme og lfte frem de gode eksemplene - noe dette virkelig var!

Underskelser viser at over halvparten av befolkningen kan tenke seg starte noe eget, starte, eie, drive en egen bedrift, noe eget. De samme underskelsene viser at det er ungdom som er de mest ivrige og at denne lysten tenderer til dabbe av ettersom vi blir eldre. Jeg synes det er viktig bevare denne lysten! Noe av grunnen til at den forsvinner er nok mtet med systemet; det enorme og ugjennomtrengelige byrkratiet, dentidvis ekstremt urettferdige skatteleggingen og det store skjemaveldet det offentlige plegger. Ved endreog forenkle dette ville nok frre drmmer blitt knust og flere tatt steget. Og tro meg - jeg har s godt inntrykk og s stor tro p flere av ideene jeg har sett disse dagene til tro at de ville ha lykkesogs utenom kun ungdomsbedrifter!

For de av dem som kanskje titter innom bloggen; takk for at dere var p denne messen og viste dere frem. Takk for inspirasjonen dere gir meg som politikertil virkelig kjempe for gi dere muligheten til fortsette slike prosjekt i skolen ognytt pgangsmot forFrP for forenkle deres mulighet til realisere deres drmmer!

Ja - vi vil fortsatt avvikle Lnekassa!

I et tidligere blogginnlegg snakket jeg om Fremskrittspartiets forslag om legge ned Lnekassen. Dette har vekket sjokk og harme hos ganske mange, noe jeg kunne se etter de 240 kommentarene blogginnlegget fikk!

Det jeg leser av kommentarene er at mange fremstiller forslaget som at vi nsker frata studentene muligheten til f studieln med de gunstige betingelsene vi har i dag. Ja, noen sosialister har til og med vrt frekke nok til pst at vi nsker frata studenter muligheten til i det hele tatt ta opp ln! Dette samtidig som at jeg bde i innlegget og i utallige kommentarer forklarte at vi nsker en statlig garantiordning som skal legge til grunn nyaktig de samme vilkrene, godene og utbetalingene som vi har i dag. Det offentliges finansiering av studielnsordningen skal alts fortsette - det vi nsker endre er hvem som tilbyr tjenesten med den faktiske utbetalingen.

Dagens Lnekasse representerer en byrkratisk, monopolistisk institusjon. Fremskrittspartiet er et markedsliberalistisk parti og er mot statlige monopolordninger - rett og slett fordi vi nsker tilbud skal vre styrt av brukerne, ikke forvalterne.

Dette betyr ikke at jeg mener Lnekassen er noen drlig institusjon! Senest i dag var jeg i mte med adm.dir i Lnekassen, og det han fortalte om Lnekassens utvikling, og hvordan de hadde forbedret og fornyet seg var imponerende. Hvis alle offentlige institusjoner kan vise like stor vilje til omstilling og modernisering som Lnekassa - ja da har vi kommet langt!

Men: Mitt viktigste ankepunkt er nettopp at det er et offentlig monopol. Den er offentlig finansiert og offentlig drevet. Vi nsker selvflgelig at norske studenters studier skal vre offentlig finansiert p lik linje som i dag, men vi nsker se p mulighetene for la private banker st for drift og organisering av ordningen. Vi tror p markedskreftene, p konkurranse og valgfrihet.

Er det virkelig for noen helt utenkelig at det er mulig f til privat drift og forvaltning av denne statlige garantien? Nr det offentlige finansierer tilbudet, m det vre slik at det offentlige ogs skal administrerer, organisere og utfre det?

Argumentasjonen fra de statstro, ortodokse Lnekasse-tilhengerne fr meg til tenke p sko... Forklaringen p det er en tale som Tor Mikkel Wara holdt p FrPs landsmte i 1988. Der dro han paralleller til hva som hadde skjedd om sko hadde vrt en rettighet, og at staten hadde monopol p produsere, distribuere og selge sko til alle. Skoene ville vre av srgerlig drlig kvalitet, de mtte ha planlagt et-to-kanskje tre r frem i tid hvor mange sko de mtte produsere, og plutselig risikerte man en over- eller underproduksjon av sko. Liberalistiske rster ville foresl konkurranseutsette produksjon og salg av sko, slippe ls dette "fle markedet" venstresiden" er s redd for. Men denne venstresiden ville ha nektet, de ville tviholdt p det statlige monopolet. Grunnene?

Vel, det frste og mest penbare er jo det moralske aspektet ved at noen faktisk ville tjene penger p selge sko. Sko er en livsndvendighet og det ville sledes vre forkastelig dersom noen tjente penger p dette!

For det andre ville en da f en situasjon hvor de som bodde i distriktene ikke ville f tilgang p sko. Private ville jo bare tilby sko der det var flest folk, alts i byene.

For det tredje er de private kun ute etter tjene penger og etter billige lsninger for f profitt. De ville derfor bare produsere sko av drlig kvalitet og selge for skyhye summer! Staten mtte derfor opprettholde monopolet for srge for god nok kvalitet til lave nok priser.

For det fjerne ville de private kun fokusere p selge til de rike, de med kjpekraft, og det ville derfor ikke vre mulig f rd til sko for vanlige folk med vanlig lnn.

Og for det femte vil de private, i sin stadige higen etter profitt, kun produsere sko for massene, i gjennomsnittlige strrelser. Vi ville kun produsert i de to-tre mest vanlige strrelsene for selge flest mulig sko! Derfor m staten srge for produksjon slik at vi er sikre p at det blir produsert sko til alle - ogs de med liten eller stor strrelse.

De fleste av oss ser hplsheten og galskapen i en slik argumentasjon. Dessverre er det frre av oss som ser hvordan sosialistene benytter seg av denne samme argumentasjonen p alle felt hvor vi tar til orde for konkurranseutsetting!

Statlige skoprodusenter forsvar da muren falt i 1989, og sosialistregimene ble frigjort. De private klarer utmerket godt srge for produsere sko i flere strrelser, i flere prisklasser - ja attp til med ulike fasonger velge mellom. Jeg tror ogs de private, de brukerstyrte, klarer srge for at studentene fr gode studieln og gunstige ordninger.

Frihet for grasrota

Jeg hrte i daget ekstremt inspirerende innlegg avlederen i"Americans for Prosperity in USA", Tim Phillips. Hans tale p landsmtet vrt rrte mitt idealistiske FrP-hjerte.

Tim Phillips under sitt foredrag til landsmtet

Phillips snakket om viktigheten av grasrota, viktigheten av folkebevegelser. Hvordan enkeltmenneskers stemme kan pvirke de politiske krefter som styrer i landet. Hvordan summen av enkeltmenneskers drmmer, tanker, ideer og meninger kommer sammen i kampen for frihet. Frihet fra statlig regulering og byrkrati, fra hye skatter og overformynderi - frihet til ta egne valg og bestemme over egne liv.

I et mte i stortinget for en tid tilbake siterte jeg noen kloke ord fra Mahatma Ghandi. De samme ordene valgte Phillips sitere i dag. Nemlig; frst ler de av deg, s ignorerer de deg, s angriper de deg - og s vinner du.

At han valgte dra frem dette sitatet viser hvor riktig hans budskap var for oss i Fremskrittspartiet. Nemlig opplevelsen av representere den minstes stemme. Representere mannen i gata. Representere enkeltmenneskets kamp mot overformynderiet og staten.

Phillips fortalte en historie fra sin barndom som rrte meg. Hans mor arbeidet nattskiftog haddelange arbeidsdager.Hun komhjem utslitt med smerter i kropp og ben. Da pleide han st klar med en btte med varmt vann til henne, og de ble sittende ogsnakke en stund om alt og ingenting, om verden og deres liv. Hennes ord forble i hans minne, og det er virkelig ord som illustrerer hele Fremskrittspartiets grunnsjel;

"It does not matter where you come from, it does not matter what your background is or where you went to school - it is where you end up that matters".

Vi har alle idealer og drmmer, ml og visjoner, tanker og ideer om hva vi nsker gjre med livet vrt og hvor vi nsker ende opp. Og vi kan alle n dem. Den amerikanske drmmen lever i de fleste av oss, drmmen om starte p scratch og bygge seg opp p egenhnd. Den muligheten har vi i Norge. Det er opp til hver enkelt av oss kjempe for n vre drmmer. Det eneste som str mellom deg og drmmen er innsats, vilje og motet til fullfre!

Phillips' ord inspirerer meg. Han og organisasjonen han representerer driver en folkekampanje i USA, et opprr mot det bestende. Som jeg var inne p i et tidligere innlegg; det er de som utfordrer det bestende som driver verden videre. Det er ved stille sprsml ved det etablerte, trre utfordre vedtatte sannheter (APs; skattelette eller velferd. Tidligere: er jorden flat eller rund) at en driver samfunnet fremover. Vi i Fremskrittspartiet er ikke blantdem som godtar sannheter som "jorden er flat", sannheter "alle vet" og ingen stiller sprsml ved. Vi stiller sprsml ved det etablerte, utfordrer makta. Og vi er blitt latterliggjort, vi er blitt ignorert og vi blir forskt angrepet fra alle hold. Og n skal vi vinne.

Hjernevask i skolen

Skole og utdanning er et av de viktigste i hele samfunnet vrt og et omrde som alltid vil vre gjenstand for politisk debatt, uenighet og forbedringspotensial.

Et tema som i mange r har vrt fravrende i denne debatten ble i gr lftet frem av Fremskrittspartiets Sylvi Listhaug: Den radikalesosialistpropagandaen som finnes i s mange skolebker.http://www.dagbladet.no/2010/04/23/nyheter/innenriks/politikk/11405834/

Hva nytter det med flere lrere, tidlig innsats og andre tiltak regjeringen snakker om nr undervisningsmaterialet er dominert av venstrevridd, sosialistisk propaganda og vranglre?

Listhaug har gtt gjennom noe av pensumet som lres til elevene i grunnskolen, og noen av funnene hennes er sjokkerende. Ved nrmere gjennomgang viser det seg at lrebkene til dagens unge langt i fragir objektiv, nytral informasjon og fakta. Snarere er de ofte en gjengivelse av forfatternes personlige meninger og oppfatninger om samfunnet. Listhaug trekker frem ti eksempler p det jeg vil pst er grove overforenklinger og i noen tilfeller regelrett feilinformasjon som er en del av skoleelevenes pensum.

Som dere kan lese av artikkelen er et av de flgende:

"En grunn til Kinas suksess er at landet tiltrekker seg internasjonale investeringer. Landet er med i en merkelig konkurranse. Sammen med andre fattige land konkurrerer det p en mte om vre drligst. Fattige land som arbeidere lavest lnn, fr ofte oppdrag fra internasjonale bedrifter".

Her sier de alts atinternasjonal konkurranse mellom land er skadelig, og fremstiller situasjonen s ensidig at en vanskelig kan tro noe annet enn at de nsker fremme egen agenda og personlig mening i saken. Hvordan skal fattige land komme seg ut av dette om ikke de fr mulighet til tiltrekke seg utenlandske investeringer, eller stimulere til vekst i eget land? Det var jo nettopp ved innfre markedskonomi i Kinade lftet flere millioner mennesker ut av fattigdom, dette sammen med kt satsing p utdanning og kompetanse.

Jeg er ikke mot at lrebker problematiserer og drfter positive og negative effekter med dagens trender og utfordringer - tvert i mot!Det jeg er i mot er detensidige og svrt politisk fargete synet som presenteres,uten noe form for problematisering!

Samtidig har en ulike hjelpemiddel lrerne kan ta i bruk i undervisningen p enkelte fagomrder. Jeg kom over et av de; http://www.skolenettet.no/moduler/templates/Module_Article.aspx?id=16282&epslanguage=NO

Ogs her dominerer ensidighet og propaganda.

Et eksempel er: "Er vi alle ansvarlige for utviklinga? Ikke egentlig? Dersom du er europeisk, s trenger du dobbelt s stort areal som den gjennomsnittlige verdensborgeren. Om du er amerikaner bruker du fi re ganger mer. Kommer du fra Bangladesh s bruker du bare en tredjedel. Dette forteller oss at fordelingen av godene og forbruket er helt ute av balanse. De 20 % rikeste i verden forbruker mellom 50 og 70 % av de fl este naturressurser. Formuen til verdens 225 rikeste individer er like stor som den rlige inntekten til de 47 % fattigste av jordas befolkning. Eller 2,5 milliarder mennesker. Mange tror at jorda ikke produserer nok til f befolkningen. Dette er feil. Skjev fordeling av maten er den viktigste rsaken til at det fi nnes 800 millioner underernrte mennesker i verden i dag."

Makan til ensidig, svart-hvitt syn skal en lete lenge etter! Hva med det politiske systemet i u-landene, har det ingen effekt eller innvirkning p hvordan ressursene fordeles i landet? Hva med de utallige tilfellene p Afrikanske land hvor bistandspengene flommer inn, statsoverhodene lever i en luksus vi knapt kan forestilleoss, menbefolkningen lever i fattigdom og nd? I denne teksten legges skylden for all fattigdom i verden p de vestlige landene og markedskreftene - de kreftene som faktisk har frt til den velstanden de vestlige landene har! Denne tendensen er dominerende i alt for mye lremateriell.

Jeg kjenner jeg blir mektig provosert av dette. Hvordan skal vi klare f en bedre skole, bedre utdanning og bedre kunnskap om samfunnet og verden nr vi har skolebker som driver med politisk propaganda og hjernevask fremfor nytral og objektiv kunnskapsformidling?

I sin tale til landsmtet igr oppfordret Sylvi Listhaug foreldre og foresatte til flge med hva barna faktisk lrer p skolen. Vi kan ikke stilletiende sitte og se p at barna indoktrineres medsosialistiske ideer fra historiens skraphaug.

Den norske skolen reproduserer ikke bare sosiale forskjeller, men ogs politiske holdninger og oppfatninger! Vi m vre mer kritisk til hva vi faktisk lrer den oppvoksende generasjon og vre opptatt av at de fr et nytralt og objektivt syn p verden. P den mten fr vi oppegende,smarte samfunnsborgere som tar sine egne valg og standpunkter senere.

Sivs landsmtetale

Siv Jensen under sin tale til landsmtet

Landsmtets frste dag er n oversttt, og har vrt starten p det som kommer til bli et svrt vellykket landsmte. Troppene str samlet, stemningen er god og partileder Siv Jensen pnet med en flammende og engasjerende tale!

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10004096

Som en kan lese av denne vgartikkelen er Fremskrittspartiet klar til kamp. Vi har ligget stabilt p 25% p mlingene i lang tid, og aviser kunne i dag melde fremgang p mlingene bde for Hyre og Fremskrittspartiet samtidig. Dette viser at vi ikke stjeler velgere fra hverandre, men at tidligere sympatisrer med regjeringen er p vei over til den rette siden. Dette viser at Fremskrittspartiet og Hyre er et reelt alternativ til dagens regjering. Og dette viser at folket er klare for forandring.

Siv sin tale i dag viste med ettertrykkelighet hvilket fokus vi som parti har. Onde tunger p venstresiden i norsk politikk liker kalle oss "sytepartiet" nr vi velger trekke frem enkeltmenneskers skjebne i Norge. Kritiserer oss for fokusere p de som rammes av regjeringens politikk. Kritiserer oss for snakke om det som ikke er s bra. For vi har det jo s godt i Norge.

Jeg er stolt jeg over vre en del av et parti som ikke nyer ser med at de fleste har det bra. Jeg er stolt over tilhre et parti som snakker enkeltmenneskets sak og vil sloss til siste stund for de som lider under dagens regime. Et parti som ikke hviler p laurbrene fr alle har det bra - ikke bare de fleste.

http://www.dagbladet.no/2010/04/23/nyheter/frp/politikk/11419525/

Siv tok i dag opp viktige tema som helseker, NAVsystemet, manglende integrering og drlig infrastruktur. Over 200.000 mennesker str i dag i helsek. For enkelte partier er dette tall p papiret. For oss er det over 200.000 enkeltskjebner som rammes, mennesker som str i k for f behandlingen de har krav p og mennesker som str utenfor arbeidslivet i mye lengre tid enn det som ville vrt ndvendig.

Og nettopp derfor er det vi kommer til fortsette snakke om enkeltmennesket, fortsette snakke om de som ikke har det bra. Fordi det er slik vi kan gjre situasjonen for disse bedre!

Samferdsel er et viktig tema og et politisk omrde vi i Fremskrittspartiet er opptatt av. En yrkessjfr hadde fortalt om sin arbeidshverdag, hvor han mtte kjre p drlige, trafikkfaglige og humpete veier hver eneste dag. Med manglende midtdeler og autovern, hullete veier og mye tungtransport har disse en av de mest utsatte arbeidsplassene i Norge hadde han et treffende poeng - hvor er arbeidstilsynet nr det gjelder denne arbeidsgruppen?

For de av dere som ikke har lest den kommer her en anbefaling; les Ayn Rand sin bok De som beveger verden. En fabelaktig og fremtidsrettet bok, hvorav et av dens hovedbudskap ble gjenfortalt gjennom dagens tale. Vi m ikke glemme hvem som beveger verden. Det er ikke politikere som sitter p Stortinget, for fremtiden vedtas ikke - den skapes!. Det er enkeltmenneskene som beveger verden. De som hver dag gr p jobb, tjener penger, driver bedrifter, skaper arbeidsplasser, tenker nye tanker - de som tr utfordre det etablerte og tr tenke nye tanker. Det er de som beveger verden og samfunnet, og derfor er jeg stolt over tilhre partiet som er enkeltmenneskets siste skanse, stolt over tilhre partiet som ikke nyer seg med at de fleste har det bra. Ja stolt over tilhre partiet som aldri vil slutte tale enkeltmenneskets sak.

Ja - vi vil avvikle Lnekassa!

Et sprsml flere elever og studenter stiller meg, er "nsker dere fjerne Lnekassa?" Og ja - det vil vi!

De fleste av oss som har vrt studenter og vrt i kontakt med denne byrkratiske, statlige institusjonen har opplevd lang saksbehandlingstid, drlig oppflging og service, at det er umulig oppn personlig kontakt osv. Dette er i alle fall de opplevelsene jeg husker fra mine dager som ufrivillig "kunde".

Dagens Lnekasse representerer en byrkratisk, monopolistisk institusjon. Uansett hvor drlig service Lnekassa yter, studentene kan ikke velge noe annet. Derfor trenger heller ikke Lnekassa skjerpe seg nr det kommer kritikk. De trenger ikke gjre noe - de har kundene sine uansett. Staten har monopolet. Staten vet best.

FrP nsker erstatte Lnekassen med en statlig garantiordning for hver enkelt student. Denne innebrer at studentene har nyaktig de samme rettighetene, de samme fordelene, de samme godene og samme vilkrene som de har i dag. Forskjellen er at vi pner for at private banker skal f mulighet til tilby disse tjenestene. Vi konkurranseutsetter Lnekassen.

P den mten skapes konkurranse mellom bankene om lokke studentene til hente ut sin garanti hos dem. Konkurranse frer til at bankene kanskje m strekke seg litt ekstra for f studenten som kunde; tilby bedre lnerente, lengre tilbakebetalingstid, bedre rente p en eventuell sparekonto en har ved siden av eller annet. Samtidig vil servicen og behandlingstiden bli betraktelig hyere, da bankene vet at de m yte service for beholde nettopp deg som kunde.

konkurranseutsette tilbudet om stipend vil overfre makten fra et inngrodd, statlig monopol og over til forbrukeren, nemlig studenten!

Skjerpings!

http://universitas.no/nyhet/54621/stoltenberg-mister-oppslutning/

Vi trenger en regjering og studenter som tar utdanning p alvor. Universitas og andre kunne i mars vise til nye mlinger som viser at Arbeiderpartiets oppslutning blant studentene har sunket kraftig den siste tiden. At dette kommer som noen overraskelse finner jeg underlig - det er ikke rart studentenes oppslutning rundt et parti som stadig kommer med tomme ord og brutte lfter gr ned.

Regjeringen har, som alle politikere fra politiske parti, gjentatte ganger sagt at satsing p utdanning og kunnskap er viktig. Like fullt blir studentene nedprioritert gang p gang i budsjettene, lfter blir brutt og vi har enn til gode se studentenes situasjon bli forbedret. Dette er skuffende og bekymringsverdig.

Jeg er opptatt av fremtiden. Jeg er opptatt av hvordan Norge som nasjon skal klare hevde seg i den stadig mer utfordrende og globaliserte konkurransen vi str overfor. Vi er ikke lenger et industrisamfunn hvor halvparten av landets befolkning monterer enkeltdeler langs samlebndet, mens resten dyrker poteter og korn. Vi er i full fart p vei inn i et internasjonalt kunnskapssamfunn hvor vi konkurrerer med land som India, Kina, Japan, USA og Tyskland nr det gjelder teknologi, innovasjon og kompetanse. Da nytter det ikke nedprioritere landets studenter!

Det er jo nettopp vi som er unge i dag som skal drive dette samfunnet videre. Det er vi som skal styre, drive og bo i samfunnet om 20-30 r. Grunnlaget for hvordan dette samfunnet vil se ut og vre danner vi i dag, og nettopp derfor mener jeg at vi m satse - I DAG!

Det nytter ikke sitte p baken og se p utviklingen som skyter fart i andre land. Det nytter ikke sitte si at utdanning er viktig, samtidig som studenter blir hindret fra studier i utlandet pga for drlige studielnsordninger, og det er for lav basisfinansiering til hgskoler og universiteter. Det nytter ikke ha en regjering som er mer opptatt av at flere kvinner br bli asfaltleggere enn at utdanningen i Norge blir bedre. Det nytter ikke ha et skolevesen hvor flinke elever ikke fr stimulanse og satsingen p realfag er pinlig lav.

Dette innlegget er et oppgitt stnn - oppgitthet over regjeringens manglende evne til se hvilke grep som m tas for henge med i utviklingen! Det er ogs et uttrykk for oppgitthet over dagens ungdom og studenter, for hvor er dere i debatten? Vi som er unge i dag m si i fra n fr det er for sent. Vi m vre med utvikle og legge grunnlaget for det fremtidssamfunnet vi faktisk nsker vre en del av. Vi kan ikke sitte der som 60-ringer og klage over utviklingen, vi m vre med forme denne i dag.

Vi unge m ta grep selv. Norske studenter m jobbe mer, bli mer effektive, og sette hyere krav til seg selv. Studielnet m heves, men samtidigm vi ogs innse at vi ikke kan ha rd til alt vi har lyst p i studietiden. Vi m finne oss i bo litt trangt, og at vi kanskje ikke fr rd til s mange utenlandsferier som de som er ute i arbeidslivet. Det viktigste for studentene er at studielnet gir en reell mulighet til fullstidsstudier og at alle, uavhengig av sosial bakgrunn, har rd til studere, og at kvaliteten p studiene og lremiljet er hyt. Kvaliteten m heves! Her har de rdgrnne sviktet.