hits

mars 2017

Kan en vernepleier ha store pupper?

Flere utdanninger har krav om skikkethetsvurdering av studentene. Dette for å sikre at studentene er egnet til yrker hvor menneskelige kvaliteter er en faktor. Men hvordan får vi en rettferdig vurdering av skikkethet?

Høgskolen i Østfold har meldt inn en student til skikkethetsnemda. Årsaken til bekymringen er at studenten selger toppløsbilder av seg selv. Skolen mener altså at å vise frem to fettklumper med vorter på gjør deg uegnet som omsorgsperson.

Jeg mener vurdering av skikkethet til enkelte yrker er viktig. Dette særlig hvor menneskelige egenskaper er viktig for yrkesutøvelsen. Forskriften om skikkethetsvurdering blir brukt i for liten grad og jeg opplever at flere av utdanningsinstitusjonene vegrer seg for å bruke den. Vi har utallige eksempler på lærere, helsefagarbeidere, psykologer og andre som aldri burde kommet seg gjennom studiet. Ikke fordi de ikke mestrer fagene, men fordi de er blottet for personlige egenskaper som er nødvendige for å utøve yrket på en tilfredsstillende måte. Synes jeg!

Og nettopp der har vi utfordringen - synes jeg. I hvor stor grad skal utdanningsinstitusjonenes, og i dette tilfellet en ansatt ved skolen, subjektive synsing telle med i skikkethetsvurderingen? Det er stor forskjell på hva vi mennesker mener er «innafor» og ikke, og hvordan vi reagerer på andres atferd.

Jenta viser frem puppene sine for penger. So what?

Jenta viser frem puppene sine for penger. So what? Selv om jeg aldri kunne vurdert det samme (any bids over a million og jeg kan vurdere det) så har jeg ikke problem med at andre gjør det. Hun skader jo ingen (heller gleder mange vil noen si). Og dersom denne kvinnelige ansatte ved Høgskolen synes tanken på nakne pupper er så ekkelt så er det bare å la være å oppsøke det. Og det reiser spørsmålet - ville bekymringsmeldingen til nemda kommet dersom det var en mann som hadde ansvaret for skikkethetsvurderingen? Eller en fordomsfri individualist som ikke har behov for å dømme andres valg? Neppe. Det synliggjør problemet, nemlig at vurderingen faller på tilfeldigheter og enkeltpersoners nåde.

Når det kommer til denne saken synes jeg det er latterlig at det i det hele tatt er noen sak. I forskrift om skikkethetsvurderingen står det: "Skikkethetsvurdering skal avdekke om studenten har de nødvendige forutsetninger for å kunne utøve yrket. En student som utgjør en mulig fare for liv, fysisk og psykisk helse, rettigheter og sikkerhet til de pasienter, brukere, barnehagebarn, elever, eller andre studenten vil komme i kontakt med under praksisstudiene eller under fremtidig yrkesutøvelse, er ikke skikket for yrket."

Jeg ville heller hatt en vernepleier med gode faglige kunnskaper som likte å flashe titsa på fritiden, enn en udugelig person som skada meg iført ullgenser.

Unnskyld meg, men når ble det å vise frem puppene sine en «fare for liv og helse?» Studenten går på vernepleierlinja. Hun skal ta vare på mennesker. Vise omsorg. Ha kunnskap om anatomi, helse og psykologi. Hva i all verden har hennes private aktiviteter på fritiden å gjøre med det? Jeg ville heller hatt en vernepleier med gode faglige kunnskaper som likte å flashe titsa på fritiden, enn en udugelig person som skada meg iført ullgenser.

Vi må ha et skille mellom hva vi gjør på jobb og på privaten. Hva de ansatte gjør på fritiden burde ikke ha noe å si dersom de faktisk gjør en god jobb. Er du ikke kvalifisert til å være vernepleier om du foretrekker å lese Donald Duck fremfor fransk litteratur fra 1800-tallet? Kan du ikke være lærer dersom liker å ha sadomasochistisk sex på fritiden? I dette tilfelle hadde studenten solgt bilder av puppene. Er det i så tilfelle penge-delen som gjør det verre? Hadde det vært greit om det var bilder av tærne sine hun solgte isteden? Kan du være lege dersom du selger nesebuser for penger på eBay? 

 

 

SVs skamløse heksejakt på private

Nok en gang viser Sosialistisk Venstreparti sitt sanne ansikt. Klappjakten på private barnehageeiere landet over er skammelig. For SV er ikke det viktigste hvor godt tilbudet er, men hvem som driver det.

 

I forkant av helgens landsmøte fremmer SV fire «krav» for regjeringssamarbeid. Ett av kravene er forbud mot å tjene penger på barnehager. Målet helliger ikke midlet hos SV. Noen av oss er opptatt av å nå målet om full barnehagedekning, skape et mangfold i barnehagetilbudet og sørge for valgfrihet for foreldrene. SV derimot er opptatt av at det offentlige skal eie og drive alt. Koste hva det koste vil.

 

Det var FrP og SV som i sin tid initierte barnehageforliket. Det innebar en makspris for barnehageplasser, uavhengig om det var driftet og eid av private eller offentlige aktører. Det var et viktig arbeid som bidro i arbeidet om full barnehagedekning og større valgfrihet for foreldrene. Det skapte gode forutsetninger for private tilbydere av barnehager, og for under en måned siden viste en undersøkelse at foreldrene er mer fornøyd i private enn offentlige barnehager. 

 

Jeg synes det er synd at SV systematisk forsøker å snakke ned og svartmale private tjenesteytere i alle tjenesteområder i samfunnet. SV sitt evinnelige fokus på «varme hender i offentlige velferdstjenester» bidrar til å mistenkeliggjøre alle som arbeider i privat sektor. Det er for meg merkelig hvordan partiet kan være så fordomsfulle mot over halvparten av landets befolkning. Mener de virkelig at alle i privat sektor er kyniske kapitalister som kun er ute etter penger?

 

Lysbakken krever forbud mot å utbytte for barnehageeiere. Klappjakten på private aktører skal altså intensiveres gjennom å hindre muligheten til å tjene penger på arbeidet sitt. Forventer Lysbakken at folk skal arbeide for knapper og glansbilder? Jeg klarer ikke å forstå dette intense hatet og fordommene SV har for private aktører som ønsker å skape verdier, skape arbeidsplasser og skape trygge barnehagetilbud. Jeg klarer ikke å forstå hvorfor det skal være så ille å tjene penger. Selv håver Lysbakken inn nærmere millionen i årslønn, men likevel er hans misunnelse så stor at han vil nekte andre i å tjene penger?

SVs aversjon mot private ofrer nok en gang barns velferd på ideologiens alter

Det viktigste for meg når det kommer til velferdstjenester er at tilbudet er godt for brukerne. At de eldre får en verdig eldreomsorg, at de syke får rask og god behandling, og at barna får et stimulerende barnehagetilbud. Hvem som gir omsorgen, som eier sykehuset eller drifter barnehagen er for meg revnende likegyldig. Klarer private aktører å gi et godt velferdstilbud til brukerne OG i tillegg tjene penger på det - all hyllest til dem! SVs aversjon mot private ofrer nok en gang barns velferd på ideologiens alter, og viser med tydelighet hvordan deres egen egoistiske verdier er viktigere enn andres liv.

Nå må jeg jo innrømme at jeg ikke er fryktelig redd for at kravet kommer til å gå gjennom. I likhet med Sponheim i sine glansdager, er nok Lysbakkens selvbilde og påvirkningskraft hakket mer pompøst enn hva som er realiteten. I tillegg er det vanskelig å ta krav og løfter fra SV særlig alvorlig. Hans forgjenger Kristin Halvorsen lovet jo å gå av dersom full barnehagedekning ikke ble nådd tidligere enn det gjorde, noe hun selvfølgelig ikke gjorde. Det som bekymrer meg er derfor ikke at kravet blir gjennomført. Det som bekymrer meg er hvordan sosialistiske verdier som dette fremdeles er representert på Stortinget. Vi får håpe det forsvinner etter valget.

MDGs og Lan Maries dobbeltmoral



Forskjellen på liv og lære blant enkelte politikere er stor. For noen av dem større enn andre. Formanende, moralske pekefingre rettes mot oss enkeltmennesker, mens de tar som en selvfølge at de samme reglene ikke gjelder for dem selv. Jeg finner det motbydelig.

For noen uker siden innførte MDGs Lan Marie dieselforbud i Oslo. Med tårevåte øyne på vegne av alle stakkars astmatikere og en streng pekefinger mot alle forpestende, umoralske bilister fikk vi streng beskjed om å parkere bilen. Småbarnsfamilier, pendlere og andre som er avhengig av bilen ble fortalt at de «fikk finne en eller annen løsning». Sett 4-åringen på trikken til barnehagen og dropp jobb - det praktiske driter vi i så lenge du ikke kjører den dagen. Sykkelen ble også presentert som et alternativ. Vinterføre, vind, to foreldre og tre barn er null stress. Kjøp en tandemsykkel og pell dere avgårde. Skulle da bare mangle i miljøets navn. Selv derimot valgte Lan Marie å ta en diesel-taxi på en strekning hvor det finnes både bane, buss og trikk. Og sykkelstier. Eventuelt har enkelte av oss også bein å gå på.

 

To moraler er tydeligvis bedre enn en i MDG. Som «nøytral» (ifølge dem selv) hva gjelder høyre- eller venstresiden i politikken henger handlingene deres faretruende sammen med typisk sosialistisk tankegang. Regler, forbud og formaninger innføres med letthet ovenfor samfunnets borgere, mens de selv er unntatt de samme reglene. I en tid hvor politikerforakten er økende bidrar ikke den type atferd til en bedring av problemet.

Lik det eller ei - følelser trumfer fornuft i politisk retorikk. MDG forsøker gang på gang å påberope seg å være talsmann for miljøet. I saker hvor forslagene er hinsides all fornuft appellerer de heller til følelser. Beskyttet av sin moralske høyborg kan de innføre ethvert latterlig, ineffektive forbud og påbud uten at politiske motstandere kan argumentere mot. (Se mitt tidligere innlegg om diesel-forbudet her: http://hanekamhaug.blogg.no/1484574315_mdgs_krampetrekninger.html ) I forsvar for dieselforbudet (som hadde praktisk talt null effekt på miljøet) snakket de på vegne av de stakkars utsatte gruppene for dårlig luftkvalitet, om de tusenvis av menneskene rammet av dette, om de svake individene som nærmest ikke kunne bevege seg utendørs på grunn av dieselbilene. Det var ikke måte på hvor livsfarlig luftkvaliteten var denne ene dagen. Ved å appellere til folks samvittighet og følelser gjorde de det umulig for politiske konkurrenter å argumentere saklig mot forbudet.

Mente hun virkelig at luften var så dårlig, eller var det kun et desperat forsøk på å forsvare et tiltak de styringskåte politikerne ønsket å tre over hodet på borgerne? 

Men dersom Lan Marie og MDG _virkelig_ mente at faren var så stor, hvorfor tok hun da selv dieseltaxi? Satt hun i taxien og tenkte på de stakkars astmatikerne da? Tenkte hun over hvordan hun forpestet alle de hundrevis av menneskene hun kjørte forbi på veien til studio? Jeg tviler? Og det reiser spørsmålet om vi i det hele tatt kan stole på noe MDG sier. Brukte Lan Marie den faktaløse, men pathos-pregede argumentasjonen for å forsvare et tiltak hun visste ikke fungerte? Mente hun virkelig at luften var så dårlig, eller var det kun et desperat forsøk på å forsvare et tiltak de styringskåte politikerne ønsket å tre over hodet på borgerne? Litt sånn maktdemonstrasjon. For om hun virkelig trodde på argumentasjonen - hvordan kunne hun da ha samvittighet til å ta dieseltaxi selv?