hits

mars 2016

Alle kjenner apen


Fotograf: Morten Andens
 

Hva ser du? spr han nysgjerrig, psykiateren. Jeg stirrer p fotografiet som viser s lite, men betyr s mye. Et bilde blottet for effekter og bakgrunnssty, og som kun viser ett enkelt dyr. En skjebne.

Det er hans private bilde som p ferden fra fotografen til hans private hjem har et mellomstopp innom Villa Sult. Jeg svarer ikke. Ikke fordi jeg ikke fler noe, men fordi jeg fler for mye. En blge av emosjoner skyller brutalt over meg. I stedet for surfe p blgen lar jeg den rive meg opp av bakken og kaste meg ukontrollerbart rundt som en tnne.

Det er ikke likt meg la blgen vinne. Jeg er (for, sier psykiateren) flink til stenge flelsene inne og har som regel aldri problem med surfe elegant p blgene som kommer mot meg. Selv nr tsunamier melder sin ankomst lar jeg meg sjelden affisere. Men denne gangen er det annerledes. Her og n. Det fles som et brutalt slag i magen, en knyttet neve av sinne, sorg og frustrasjon som kanaliserer all sin kraft rett i mellomgulvet. Jeg nrmest higer etter pusten og tar et lite, men merkbart skritt bakover.

Bildet fascinerer meg. I ettertid har jeg bedt venner beskrive bildet med tre ord. Med sm variasjoner er det ord som sorg, ensomhet, sinne, grt og forlatt som kommer. Jeg fler de samme flelsene selv. Kjenner et desperat sug etter tre inn i bildet og legge armene mine rundt apen. Ikke si noe. Ikke ytre noen trstende ord. Bare holde fast og ikke slippe. Jeg kan formelig kjenne hans trer, fle innbilte, men likefult kraftige trer demme opp i meg. Ikke fordi jeg synes synd p ham, eller syns synd p meg selv. Men fordi jeg fler en samhrighet, et fellesskap, et bnd.

Det er en flelse jeg kjenner p, kanskje den sterkeste av dem alle, nr jeg ser bildet. En flelse jeg enda ikke har hrt andre nevne. En flelse s gjenkjennbar, s sterk, s dominerende at den nesten overskygger de andre. Flelsen av skam.  Den vonde, altomgripende flelsen av skamfullhet. Forsket p gjre seg selv s liten at ingen ser deg. Ingen skal legge merke til deg. Du vet de ser deg, mler deg, dmmer deg. Du klarer ikke slippe unna de stirrende blikkene som ser tvers gjennom deg. Du har ikke gjort noe galt, men likevel er du redd for hva de ser. For at de skal se deg. Nr du selv ikke klarer elske det som er p innsiden, hvordan kan du da forvente at andre skal klare det? Du blir skamfull, skamfull for at du er du, skamfull for at du er til. Det er den strste smerten av dem alle. Apen har ikke gjort noe galt. Dens indre stemme skriker etter bli forsttt og elsket, skriker etter bli sett ? samtidig som den gjr alt den kan for at ingen skal se. Skammen av vre til.

Jeg forstr han. I et rom fullt av mennesker fler en seg alene. I en kropp som ikke er din og som vil deg vondt. Blikk som ser P deg, men ikke ser DEG. Alle kjenner apen, men apen kjenner ingen sies det. Ingen vil vre apen.

Oslo - en kommuniststat?

Ideen bak kommunisme og diktatur er god. Styreformen er effektiv, manglende behov for samarbeid gir mer forutsigbarhet og det er lettere tenke langsiktig. Problemet er ikke at makten er plassert ett sted - problemet er at den er plassert med feil personer.

Miljpartiet de Grnne kaller seg politisk uavhengige. De tilhrer verken venstre- eller hyresiden i norsk politikk. I starten ble jeg irritert over deres manglende mot til  innrmme at de var sosialister. For all del - hadde jeg tilhrt venstresiden hadde jeg vrt flau selv. Likevel mener jeg at en m trre st for meningene sine.

Etter MDG kom i posisjon derimot har jeg ftt en ny forstelse for situasjonen. Partiet kan ikke plassere seg p venstresiden i norsk politikk da de simpelthen ikke tilhrer det samme politiske systemet. Demokrati er tuftet p maktfordelingsprinsippet, p ideen om like rettigheter. Jeg er stolt over vr kultur som ser p mennesker som likeverdige og p politikerne er en del av folket - ikke hevet over. MDGs politikk ledet av troppsfrer Raymond Johansen tilhrer dessverre ikke denne filosofien.  

Per Kristiansen trenger ikke lete langt etter inspirasjon til sin femte bok. Det holder beskrive situasjonen i Oslo etter lokalvalget. Nybegynnerfeil er lov. Systematiske overtramp som avdekker en dobbeltmoralsk og elitistisk tenkning derimot er ikke greit. basere politikken p ideen om to sett lovverk; ett for folket og ett for seg selv, er for meg grunnleggende feil. Det strider mot hva samfunnet vrt er tuftet p og illustrerer en selvforherligelse som ikke hrer hjemme.

Oslo skal vre bilfritt og folk skal tvinges til ta kollektiv. Selv skal de bli kjrt i taxi.
Parkeringsplassene skal fjernes fra sentrum. Selv skal de ha faste plasser i innendrs garasjeanlegg.
RV skulle henge ut rikingene p bussafari - bor selv i praktvilla.
Smbarnsfamilier som skal i skytteltrafikk mellom to arbeidsplasser, barnehage og skole skal bl konomisk, mens fiffen p vestkanten og MDG selv skal sponses med el-sykler.  

I begynnelsen fant jeg det hele underholdende. Plasser popcorn-btta i fanget, len deg tilbake og enjoy the show. Selvskading er en lett form for underholdning. Men veien var dessverre kort fra humor til pariodisk, og n til skremmende. Tanken p makten disse elitistiske kommunistholdningene har ftt er urovekkende.

Som Churchill sa: Demokrati er den verste styringsformen som finnes, bortsett fra alle de andre som er blitt prvd opp gjennom tidene. Problemet er  ikke diktatur som prinsipp, problemet er menneskene som skal forvalte styreformen. Maktkonsentrasjon er uheldig nr den konsentreres rundt politikere som oppriktig talt mener de er viktigere og bedre enn andre, at de fortjener mer enn vanlige folk. Det ser vi n tendenser til i Oslo.

Grnderne Norge er avhengig av!



Dette er et gjesteinnlegg fra en av mine beste venninner, Liv-Runi Antonsen. Hun er en dyktig grnder som viser pgangsmot, st-p-vilje og leder ann den nye generasjonen risikovillige og hardtarbeidende grndere: 

 

Tiden er inne!

Arbeidslivet er i endring. For oss som gr med en grnderspire i magen, har det aldri vrt et bedre tidspunkt starte p enn n.

Under Oslo Innovation Week i fjor presenterte nringsminister Monica Mland og finansminister Siv Jensen Norges frste grnderplan. I tillegg uttalte arbeidsminister Anniken Hauglie i januar at hun nsker  endre regelverket for mottak av dagpenger, slik at flere kan f mulighet til motta dagpenger under oppstarten av egen virksomhet. 

Dette er gode nyheter for folk som gr med en drm om starte for seg selv, men som frem til n ikke har turt ta steget. Jeg er en av de som har valgt hoppe i det, selv om statistikken for lykkes som kvinnelig grnder historisk sett ikke er p min side.
 

Hvorfor mislykkes kvinnelige grndere?

1 av 4 av alle bedrifter som startes opp gr konkurs innen fem r. Jeg er p ingen mte feminist, men finner det interessant at blant de selskapene som overlever er det f som eies av kvinner. Hvorfor skal ikke vi kunne lykkes nr menn kan?

Jeg tror det ligger mye sannhet i begrunnelsen til Anita Krohn Traaseth i Dagbladet i fjor:

- Det er gjerne frre kvinner som har lyst til satse stort. Kvinner oppretter ofte mange sm enkeltmannsforetak. Der er det ikke veldig store ambisjoner om vokse eller ta bedriften ut av landet. Gjr det!
 

En m trre feile!

Jeg skal innrmme at jeg lenge har vrt i samme spor selv. Jeg har hatt et enkeltmannsforetak registrert siden 2005. Ung og full av pgangsmot skulle jeg lage websider for sm og mellomstore bedrifter i Midt-Norge. Jeg gikk i omtrent alle feller jeg kunne g i, og etter ca. ni mneder kastet jeg inn hndkledet. Det ble aldri noe mer ut av det firmaet, selv om jeg fortsatt str oppfrt som eier den dag i dag. 

Jeg inns at noen av faktorene for lykkes er kunnskap om fagfeltet og evnen til st p og jobbe lange dager. Du m forst at du ikke bare jobber med faget ditt, du er ogs din egen markedsfrer, selger og konom. I tillegg br du ha et stort nettverk som kan pne noen drer for deg i oppstarten nr du trenger det mest. Alt dette manglet jeg. 
 

Fra stabil jobb til usikker inntekt

De siste elleve rene har jeg jobbet med ke kunnskapen jeg manglet som ivrig 21-ring. Til slutt kom jeg til et punkt hvor jeg bare mtte hoppe i det. Det er skikkelig skummelt, men nr en frst er i lufta er det ingen vei tilbake. I det minste hopper jeg ikke alene. Jeg har en medgrnder i min beste venninne Liv Maren Mhre Vold, noe jeg setter stor pris p. Vi har alltid jobbet med samme fagfelt, men p hver vr side av bordet. Hun som journalist og pressefotograf, meg som kommunikasjonsrdgiver, studiofotograf og ansvarlig for sosiale medier for bde sm firmaer og store selskap. 

DigiKo gir meg nye muligheter i et landskap preget av usikkerhet og masseoppsigelser. N kan jeg forme min egen hverdag samtidig som jeg fr jobbe med det jeg liker aller best; historiefortelling. Vi har et stort nettverk som sttter oss, og med Liv Marens bakgrunn bde som journalist og politiker er det mange i Lillehammer-regionen som nsker oss velkommen. De nsker at vi skal lykkes, de tror p forretningsideen vr og heier oss frem. Det betyr utrolig mye for oss. 
 

Sosialt entreprenrskap som kjerneverdi

Regjeringens grnderplan definerer sosialt entreprenrskap p flgende mte: 

"Sosiale entreprenrer forsker lse sosiale utfordringer og samfunnsproblemer p nye og innovative mter. Sosiale entreprenrer benytter forretningsmetoder for skape verdi og i noen tilfeller for skalere deres sosiale innsats. I denne gruppen inngr bde levebrdsforetak og grndere med vekstambisjoner."

Dette er noe vi i DigiKo brenner sterkt for, og noe som er en av vre kjerneverdier. Liv Maren ble diagnostisert med Multippel Sklerose som 25-ring. Redusert bevegelighet og stresset journalistyrket frte med seg gjorde henne sykere og bidro til at hun forlot journalistyrket. Etter lengre tids sykemelding har hun innsett at hun savner vre kreativ, men ogs at hun aldri vil kunne komme tilbake i en fulltidsjobb igjen. 
 

nsker hjelpe andre

Som Liv Marens venninne og sjef kjenner jeg hennes kapasitet og leveringsevne. Jeg vet at om hun fr en powernap nr hodet er "fritert", s kan hun fortsette der hun slapp en snau time senere og levere glimrende resultater. Slik fr hun mulighet til jobbe s mye hun kan - noe som ser ut til ligge p rundt 50%. Vi har tett dialog med bde oppflgingsenheten Frisk og NAV og sammen vil vi finne en balanse til det beste for alle parter. 

I likhet med Liv Maren er det mange mennesker som faller utenfor. Mennesker som har en restarbeidsevne de ikke fr benyttet fordi de ikke passer inn i A4-boksen arbeidslivet er bygget p. Flinke folk som nsker  jobbe, men som trenger litt oppflging med tilpasning av arbeidstid eller lignende. Min drm er kunne hjelpe flere mennesker p denne mten. Vi skal levere topp kvalitet i alle ledd, og leveransen til vre kunder skal mte til deres forventning og mer til. Gode resultater vil generere kt kundebase, som igjen gir oss mulighet til vokse og skape flere arbeidsplasser. Arbeidsplasser som skal fylles av faglig sterke, kreative og arbeidsomme mennesker - uavhengig om de passer inn i a4-boksen eller ikke. Jeg hper jeg kan inspirere andre bedrifter til vurdere en slik tilnrming, slik at vi sammen bidrar til et kollektivt lft for f mennesker som gjerne vil jobbe inn igjen i arbeid, men som trenger noen tilpasninger for klare det.
 

Hva ligger i fremtiden for DigiKo?

Er det mulig lykkes som ung grnder og kvinne i dag? Absolutt! Det krever at en er risikovillig, jobber hardt, ofrer mye, og at en leverer hver gang. I tillegg er det en kjensgjerning at som kvinne i trettirene med samboer dukker det opp forventninger til familie. vre gravid i ni mneder med pflgende barseltid harmonerer drlig med en grndertilvrelse med jobb dgnet rundt. Her m en ofre noe for vinne noe annet.

"Fremtidens arbeidsplasser blir skapt av mennesker som tr ta en sjanse, og som satser p egne evner og ideer" sa regjeringen i Grnderplanen. Jeg er enig i tankegangen og hper at vi kan se flere slike initiativ fra regjeringen fremover. Jeg vet at DigiKo kommer til lykkes, bare vi jobber hardt nok og nettverket vrt fortsetter heie p oss. Jeg hper at nringslivet i Lillehammer og omegn tr satse p to unge grnderkvinner som har unik erfaring med og kunnskap om hvordan best fortelle vre kunders historier p morgendagens plattformer.

Liv-Runi Antonsen
Daglig leder i DigiKo AS
 

DigiKo er et foto- og kommunikasjonsbyr etablert p Lillehammer i januar 2016. Kjernevirksomheten ligger innen foto, tekst, rdgivning i- og drift av sosiale medier, arrangementservice og digital kommunikasjon. Via samarbeidspartnere tilbyr ogs DigiKo webdesign, logodesign og trykkmateriell. For mer informasjon, se www.digiko.no eller www.facebook.no/digikoAS.

 

 

Sykdom p salg

En av fire nordmenn er overvektig og tallet er kende. 1000 mennesker utvikler diabetes type 2 hver mned. Barnefedmen ker og hjerte-kar-sykdommer blir stadig mer utbredt. Butikkene selger sukkerbomber til spottpris, fysisk aktivitet i skolen nedprioriteres og helseministeren sier at det m vre lov kose seg.
 

I gr startet en vanvittig priskrig p smgodt i dagligvarebutikkene. Med en kilopris p 29kr vekket butikkene hamstre-genet i oss raskere enn en verdensutslettende orkan ville klart. Mann og kvinne, gammel og ung hev vi oss hysterisk rundt for sikre oss billige sukkerbomber. Samtidig danset insulinpumpe-produsentene i en euforisk gledesrus til banken. Prisbevisst som jeg er (gjerrig som mine foreldre kaller det) kritiserer jeg ikke billigere matvarepriser og konkurranse mellom butikkene. Likevel synes jeg det er trist at nr fersken endelig kom p tilbud var det Haribo sin versjon av den.

 

Det er bedre bygge barn enn reparere voksne.
Mye av dagens helseutfordringer, og sledes konomiske belastning p helsevesenet, er et resultat av fedme og en usunn livsstil. Andelen overvektige ker raskere i Norge enn i USA, og dagens 15-ringer mer mindre aktive enn vre besteforeldre. Gode vaner etableres tidlig og grunnlaget for en sunn livsstil dannes under oppveksten. Fortjener ikke barna vre bli gitt best mulig forutsetning for et langt og friskt liv?

Som stortingsrepresentant fremmet jeg forslag om daglig fysisk aktivitet i skolen. Ikke gym med tester og prestasjonskrav, men for fremme bevegelsesglede- og lyst, bedre lring- og lringsmilj og bygge gode vaner for fremtiden. Samtlige politiske partier stemte mot. Er politikerne virkelig s ignorante at de ikke evner se hvorfor investering i helsen til dagens barn er viktig? Det vil forebygge store kostnader for fremtiden ? bde samfunnskonomisk og for det enkelte mennesket.

 

Sukker = kos?
Helseminister Bent Hie har adressert kende overvekt og livsstilssykdommer som problem tidligere. Derfor forbauser det meg at han mter priskrigen med legitimere kosen. Har han lekt for mye med Arbeiderpartiet og adoptert to moraler er bedre enn en-mentaliteten? Samtidig lurer jeg p hvorfor ikke flere utfordrer den vedtatte sannheten om at sukker = kos. Hvem har bestemt at en m utsette kroppen for kraftig belastning p insulinnivene, tilfre transfett og tomme kalorier for kose seg?

 

Personlig ansvar
Jeg mener p ingen mte at politikerne skal nekte butikker priskrig. Ei heller br politikerne blande seg inn i hvilke varer de konkurrerer om. Derimot har vi forbrukerne ansvar. Ansvar for ha et mer langsiktig perspektiv p hvordan vi kan pvirke prisene gjennom vrt handlemnster. I stedet for hamstre vingummi og sjokolade i vill jubelrus over billige priser s kan vi kreve priskrig p frukt, fisk, potet eller kylling? Vi kan ikke klandre butikkene for at de tilfredsstiller vre behov og nsker. Det er vi som sitter med pengene og vi som kjper tilbudsvarene, ingen tvinger oss.

Skal vi klare snu samfunnsutviklingen m vi ta ansvar selv. Vi ? du og jeg. Er du villig til ta ansvar eller er de 100kr du sparte p sjokkis viktigere?

7 magre r - 7 fete?

For 7 r siden holdt jeg min frste landsmtetale.
------->  https://www.youtube.com/watch?v=X3sRFvfaoLg
Den er trist hre p. Den er trist fordi den like s gjerne kunne vrt holdt i dag.
Lite har skjedd siden talen ble holdt og problemet er langt fra lst.

Jeg skulle nske vi hadde kommet lengre. Jeg skulle nske at budskapet fra 2009 hadde ndd frem da. Hadia Tajik var nylig i mediene og snakket om situasjonen for innvandrerkvinner. Hadia adresserte mange av de utfordringene jeg snakket om for syv r siden. Hvorfor gjorde ikke hennes parti, hennes regjering noe de fem rene de styrte landet? Dette er ikke en situasjon som har oppsttt n.
Men igjen - bedre sent enn aldri og jeg er glad AP endelig har pnet ynene for hvilke utfordringer vi har med tanke p integrering.

Diskriminering, undertrykkelse og drlig behandling av kvinner er mer utbredt i enkelte kulturer og land enn andre. Det er et faktum. Hvorfor skal det vre politisk ukorrekt si det? Jeg tror manglende utvikling i integreringspolitikken bunner i vr frykt for bli stemplet. Debatten er svart-hvitt og polarisert, inntar du et standpunkt hster du sinte stemmer, stygge kommentarer. Det er lettere la vre.

Fremskrittspartiets ungdom hare slagordet: Tr der andre tier.
For meg er det fremdeles retningen som vises i mitt politiske kompass. For meg handler politikk om st for det jeg tror p. Kjempefor endringer jeg mener er riktige. Politikk er om visjonen om et bedre samfunn, en arena for pvirkning og utforming av fremtidens hverdag. Ikke bare for meg, men for vre kommende generasjoner. Det gjr at jeg ikke lar meg tie. Jeg nekter la politisk korrekte forstsegpere og samfunnsdebattanter tie meg til stillhet fordi temaene er ubehagelige snakke om. Det vre seg innvandring, integrering, stripping, sexkjpsloven eller annet.

Parolene for kvinnedagen er mer reflekterte n enn de var for syv r siden. Ting har blitt bedre. FrP i regjering de siste to rene har gitt hyere takhyde i integreringsdebatten. Sledes har vi ftt en mer konstruktiv debatt. Problemer blir ikke lengre brstet under teppet, men bragt frem i lyset for diskusjon. Det er sunt. Det er sunt fordi vi utfordrer etablerte fordommer og satte handlingsmnster. Det er det som gir endring - det er det som gir bedring.

Selv om noen ihuga, blodrte Ottar-feminister har klart lure inn "Oslo som strippefri by" synes jeg flere av rets paroler viser fremgang. La oss hpe at oppgulpet om stripping markerer det siste fra den kanten noen sinne p kvinnedagen. VI har hatt sju magre r nr det gjelder styrking av innvandrerkvinners rettigheter. La oss n ha sju fete.

Er etnisitet relevant?

Med jevne mellomrom gr antirasister og feministers demonstrativt gjennom avisen en tilfeldig dag. Antall innvandrere/kvinner avbildet i avisen sammenliknes opp mot norske menn. Er menn hyere representert brukes det som eksempel p hvor drlig stilt Norge er med integrering og likestilling. Handlingen er like kjedelig som den er intetsigende og repetitiv, men en drlig historie kan vel ikke fortelles for ofte?

For noen dager siden leste jeg saken om en 19 r gammel gutt som ble knivstukket. Jeg ble skremt. Jeg ble opprrt. En ung tenring hadde blitt knivstukket! Lurer p om det gr bra med han? Mange tanker rundt en grusom handling.

Dagen etter delte en venninne av meg samme saken p facebook. Hun etterlyste etnisiteten p knivstikkeren. 19-ringen som ble knivstukket hadde utenlandsk navn, s hun antok at det var en nordmann som hadde begtt gjerningen. Det faktum at journalisten ikke hadde sagt noe om den kriminelles etniske bakgrunn var samtidig en klar indikasjon p at den kriminelle var norsk.

Hvorfor er knivstikkerens eller offerets bakgrunn relevant? Er det knivstikkingen som er nyheten eller hvem som gjorde det? Da jeg leste saken streifet det meg ikke lure p den kriminelles etniske bakgrunn. At tenringen hadde utenlandsk navn registrerte jeg ikke. Det er jeg glad for. Glad fordi det viste at etnisitet overhodet ikke er relevant for meg. At andres forutinntatthet og fordommer, det vre seg mot norske, utenlandske eller journalister, ikke er like sterke hos meg.

Jeg pstr ikke at jeg ikke har fordommer, det har vi alle. Vrt perseptuelle tankekart plasserer mennesker, handlinger, observasjoner og erfaringer inn i skjema og bokser. Fordommer og generaliseringer slik at vi lettere klarer tolke, systematisere og forst de fenomener vi observerer. Forskjellen ligger i hvor observant vi er over dem og hvordan vi systematisk utfordrer vre egne stigma.

For meg handler ikke likestilling eller fravr for rasisme (i mangel p bedre ord) at vi skal telle personer i aviser hvor mlet er en 50/50 fordeling. For meg er det nr en leser en nyhetssak, registrerer handlingen og reagerer p den. Og det uten blande inn kjnn, etnisitet eller andre uvesentlige faktorer.

For smart for yrkesfag?

- Du som har s gode karakterer m jo velge allmennfag.
Lrerens vennlige yne smilte overbrende til meg over brillekanten. Formaningen kom med de beste intensjoner og avdekket et alvorlig problem i skolesystemet vrt.

Det er snart femten r siden (herregud jeg begynner bli gammel?) jeg med den strste selvflge ble servert rdet om allmennfag. Ikke fordi lreren min hadde vonde hensikter. Ikke fordi han ville frarde meg begynne p drmmelinja. Men fordi det hersker en etablert sannhet i skolesystemet. En sannhet s innarbeidet at en ikke engang stiller sprsmlstegn ved det:
Skoleflink = allmenn, skolesvak = yrkesfag.

Senest to dager siden kunne vi lese om en som ble frardet byggfag fordi han var for smart.

 

Yrkesfaglig og teoretisk kompetanse blir ikke sett p som likeverdige. Teoretisk kompetanse og akademisk bakgrunn blir fremdeles sett p som mer verdifullt. Det ha fem rs skolegang gir hyere status enn femrig yrkeserfaring. FOlk snakker nedlatende om de som bare har fagbrev, og nrmest fnyser av de uten generell studiekompetanse. "Hvor er ambisjonene, mlene, evnene til disse menneskene?" tenker de, mens de selvtilfreds sender varme tanker til det flotte arket i skuffen hjemme med tittelen bachelor p.

 

Stadig flere velger hyere utdanning, en bra og ndvendig trend. Arbeidslivet er i utvikling og behovet for hykompetent arbeidskraft er kende. Der en fr trengte 10 arbeidere langs samlebndet trenger vi n en ingenir for styre automatiserte prosesser. Skiftet i arbeidslivet gir seg sledes tilkjenne gjennom endrede behov for type arbeidskraft. Men vi m ikke g i fellen og tro at vi ikke lengre trenger fagarbeidere. Vi har ingenirer som tegner nye veitraser, arkitekter som tegner hus og prosessmekanikere som overvker oljeboringen. Likevel trenger vi vegarbeidere til asfaltere, snekkere til bygge husene og oljearbeidere til bore etter oljen. Behovet for menneskelige ressurser vil ikke forsvinne.

 

Vi skal vre stolte over yrkesarbeidene vre. Vi skal vre stolte over den arbeidsomme, dyktige og faglig kompetente arbeidskraften vi har. Ikke alle individer er eller vil vre akademiske suksesser. Ikke alle er egnet til plante rva p skolebenken i 21 (!!) r for en mastergrad, og ikke alle finner sin lidenskap i stvete bker p universitetets lesesal. Og bra er det! For det er ikke inflasjon av professorgrader et samfunn trenger, det er diversitet. Det er ulikhet. Et homogent samfunn er ikke tjenlig for noen.

 

Jeg mener ikke det er negativt at flere velger hyere utdanning. Jeg mener det er negativt at hyere utdanning har hyere status enn yrkesfag. Samfunnets stigmatisering av de uten hyere utdanning er nedlatende. Dyktige ungdom med en lidenskap for bli snekker, rrlegger eller annet m ikke bli hindret i flge sine drmmer fordi det ikke er like populrt som advokat eller lege. Alle yrker i samfunnet er like viktige, alle yrker fyller en funksjon. Rdgivere ved landets skoler m vkne, lrere m vre objektive og samfunnet forvrig m slutte snakke ned yrkesfag.