hits

mars 2016

Alle kjenner apen


Fotograf: Morten Andenæs
 

«Hva ser du?» spør han nysgjerrig, psykiateren. Jeg stirrer på fotografiet som viser så lite, men betyr så mye. Et bilde blottet for effekter og bakgrunnsstøy, og som kun viser ett enkelt dyr. En skjebne.

Det er hans private bilde som på ferden fra fotografen til hans private hjem har et mellomstopp innom Villa Sult. Jeg svarer ikke. Ikke fordi jeg ikke føler noe, men fordi jeg føler for mye. En bølge av emosjoner skyller brutalt over meg. I stedet for å surfe på bølgen lar jeg den rive meg opp av bakken og kaste meg ukontrollerbart rundt som en tønne.

Det er ikke likt meg å la bølgen vinne. Jeg er (for, sier psykiateren) flink til å stenge følelsene inne og har som regel aldri problem med å surfe elegant på bølgene som kommer mot meg. Selv når tsunamier melder sin ankomst lar jeg meg sjelden affisere. Men denne gangen er det annerledes. Her og nå. Det føles som et brutalt slag i magen, en knyttet neve av sinne, sorg og frustrasjon som kanaliserer all sin kraft rett i mellomgulvet. Jeg nærmest higer etter pusten og tar et lite, men merkbart skritt bakover.

Bildet fascinerer meg. I ettertid har jeg bedt venner beskrive bildet med tre ord. Med små variasjoner er det ord som sorg, ensomhet, sinne, gråt og forlatt som kommer. Jeg føler de samme følelsene selv. Kjenner et desperat sug etter å tre inn i bildet og legge armene mine rundt apen. Ikke si noe. Ikke ytre noen trøstende ord. Bare holde fast og ikke slippe. Jeg kan formelig kjenne hans tårer, føle innbilte, men likefult kraftige tårer demme opp i meg. Ikke fordi jeg synes synd på ham, eller syns synd på meg selv. Men fordi jeg føler en samhørighet, et fellesskap, et bånd.

Det er en følelse jeg kjenner på, kanskje den sterkeste av dem alle, når jeg ser bildet. En følelse jeg enda ikke har hørt andre nevne. En følelse så gjenkjennbar, så sterk, så dominerende at den nesten overskygger de andre. Følelsen av skam.  Den vonde, altomgripende følelsen av skamfullhet. Forsøket på å gjøre seg selv så liten at ingen ser deg. Ingen skal legge merke til deg. Du vet de ser deg, måler deg, dømmer deg. Du klarer ikke slippe unna de stirrende blikkene som ser tvers gjennom deg. Du har ikke gjort noe galt, men likevel er du redd for hva de ser. For at de skal se deg. Når du selv ikke klarer elske det som er på innsiden, hvordan kan du da forvente at andre skal klare det? Du blir skamfull, skamfull for at du er du, skamfull for at du er til. Det er den største smerten av dem alle. Apen har ikke gjort noe galt. Dens indre stemme skriker etter å bli forstått og elsket, skriker etter å bli sett ? samtidig som den gjør alt den kan for at ingen skal se. Skammen av å være til.

Jeg forstår han. I et rom fullt av mennesker føler en seg alene. I en kropp som ikke er din og som vil deg vondt. Blikk som ser PÅ deg, men ikke ser DEG. Alle kjenner apen, men apen kjenner ingen sies det. Ingen vil være apen.

Oslo - en kommuniststat?

Ideen bak kommunisme og diktatur er god. Styreformen er effektiv, manglende behov for samarbeid gir mer forutsigbarhet og det er lettere å tenke langsiktig. Problemet er ikke at makten er plassert ett sted - problemet er at den er plassert med feil personer.

Miljøpartiet de Grønne kaller seg «politisk uavhengige». De tilhører verken venstre- eller høyresiden i norsk politikk. I starten ble jeg irritert over deres manglende mot til å innrømme at de var sosialister. For all del - hadde jeg tilhørt venstresiden hadde jeg vært flau selv. Likevel mener jeg at en må tørre å stå for meningene sine.

Etter MDG kom i posisjon derimot har jeg fått en ny forståelse for situasjonen. Partiet kan ikke plassere seg på venstresiden i norsk politikk da de simpelthen ikke tilhører det samme politiske systemet. Demokrati er tuftet på maktfordelingsprinsippet, på ideen om like rettigheter. Jeg er stolt over vår kultur som ser på mennesker som likeverdige og på politikerne er en del av folket - ikke hevet over. MDGs politikk ledet av troppsfører Raymond Johansen tilhører dessverre ikke denne filosofien.  

Per Kristiansen trenger ikke lete langt etter inspirasjon til sin femte bok. Det holder å beskrive situasjonen i Oslo etter lokalvalget. Nybegynnerfeil er lov. Systematiske overtramp som avdekker en dobbeltmoralsk og elitistisk tenkning derimot er ikke greit. Å basere politikken på ideen om to sett lovverk; ett for folket og ett for seg selv, er for meg grunnleggende feil. Det strider mot hva samfunnet vårt er tuftet på og illustrerer en selvforherligelse som ikke hører hjemme.

Oslo skal være bilfritt og folk skal tvinges til å ta kollektiv. Selv skal de bli kjørt i taxi.
Parkeringsplassene skal fjernes fra sentrum. Selv skal de ha faste plasser i innendørs garasjeanlegg.
RV skulle henge ut rikingene på bussafari - bor selv i praktvilla.
Småbarnsfamilier som skal i skytteltrafikk mellom to arbeidsplasser, barnehage og skole skal blø økonomisk, mens fiffen på vestkanten og MDG selv skal sponses med el-sykler.  

I begynnelsen fant jeg det hele underholdende. Plasser popcorn-bøtta i fanget, len deg tilbake og enjoy the show. Selvskading er en lett form for underholdning. Men veien var dessverre kort fra humor til pariodisk, og nå til skremmende. Tanken på makten disse elitistiske kommunistholdningene har fått er urovekkende.

Som Churchill sa: «Demokrati er den verste styringsformen som finnes, bortsett fra alle de andre som er blitt prøvd opp gjennom tidene.» Problemet er  ikke diktatur som prinsipp, problemet er menneskene som skal forvalte styreformen. Maktkonsentrasjon er uheldig når den konsentreres rundt politikere som oppriktig talt mener de er viktigere og bedre enn andre, at de fortjener mer enn «vanlige folk». Det ser vi nå tendenser til i Oslo.

Gründerne Norge er avhengig av!



Dette er et gjesteinnlegg fra en av mine beste venninner, Liv-Runi Antonsen. Hun er en dyktig gründer som viser pågangsmot, stå-på-vilje og leder ann den nye generasjonen risikovillige og hardtarbeidende gründere: 

 

Tiden er inne!

Arbeidslivet er i endring. For oss som går med en gründerspire i magen, har det aldri vært et bedre tidspunkt å starte på enn nå.

Under Oslo Innovation Week i fjor presenterte næringsminister Monica Mæland og finansminister Siv Jensen Norges første gründerplan. I tillegg uttalte arbeidsminister Anniken Hauglie i januar at hun ønsker å endre regelverket for mottak av dagpenger, slik at flere kan få mulighet til å motta dagpenger under oppstarten av egen virksomhet. 

Dette er gode nyheter for folk som går med en drøm om å starte for seg selv, men som frem til nå ikke har turt å ta steget. Jeg er en av de som har valgt å hoppe i det, selv om statistikken for å lykkes som kvinnelig gründer historisk sett ikke er på min side.
 

Hvorfor mislykkes kvinnelige gründere?

1 av 4 av alle bedrifter som startes opp går konkurs innen fem år. Jeg er på ingen måte feminist, men finner det interessant at blant de selskapene som overlever er det få som eies av kvinner. Hvorfor skal ikke vi kunne lykkes når menn kan?

Jeg tror det ligger mye sannhet i begrunnelsen til Anita Krohn Traaseth i Dagbladet i fjor:

- Det er gjerne færre kvinner som har lyst til å satse stort. Kvinner oppretter ofte mange små enkeltmannsforetak. Der er det ikke veldig store ambisjoner om å vokse eller ta bedriften ut av landet. Gjør det!
 

En må tørre å feile!

Jeg skal innrømme at jeg lenge har vært i samme spor selv. Jeg har hatt et enkeltmannsforetak registrert siden 2005. Ung og full av pågangsmot skulle jeg lage websider for små og mellomstore bedrifter i Midt-Norge. Jeg gikk i omtrent alle feller jeg kunne gå i, og etter ca. ni måneder kastet jeg inn håndkledet. Det ble aldri noe mer ut av det firmaet, selv om jeg fortsatt står oppført som eier den dag i dag. 

Jeg innså at noen av faktorene for å lykkes er kunnskap om fagfeltet og evnen til å stå på og jobbe lange dager. Du må forstå at du ikke bare jobber med faget ditt, du er også din egen markedsfører, selger og økonom. I tillegg bør du ha et stort nettverk som kan åpne noen dører for deg i oppstarten når du trenger det mest. Alt dette manglet jeg. 
 

Fra stabil jobb til usikker inntekt

De siste elleve årene har jeg jobbet med å øke kunnskapen jeg manglet som ivrig 21-åring. Til slutt kom jeg til et punkt hvor jeg bare måtte hoppe i det. Det er skikkelig skummelt, men når en først er i lufta er det ingen vei tilbake. I det minste hopper jeg ikke alene. Jeg har en medgründer i min beste venninne Liv Maren Mæhre Vold, noe jeg setter stor pris på. Vi har alltid jobbet med samme fagfelt, men på hver vår side av bordet. Hun som journalist og pressefotograf, meg som kommunikasjonsrådgiver, studiofotograf og ansvarlig for sosiale medier for både små firmaer og store selskap. 

DigiKo gir meg nye muligheter i et landskap preget av usikkerhet og masseoppsigelser. Nå kan jeg forme min egen hverdag samtidig som jeg får jobbe med det jeg liker aller best; historiefortelling. Vi har et stort nettverk som støtter oss, og med Liv Marens bakgrunn både som journalist og politiker er det mange i Lillehammer-regionen som ønsker oss velkommen. De ønsker at vi skal lykkes, de tror på forretningsideen vår og heier oss frem. Det betyr utrolig mye for oss. 
 

Sosialt entreprenørskap som kjerneverdi

Regjeringens gründerplan definerer sosialt entreprenørskap på følgende måte: 

"Sosiale entreprenører forsøker å løse sosiale utfordringer og samfunnsproblemer på nye og innovative måter. Sosiale entreprenører benytter forretningsmetoder for å skape verdi og i noen tilfeller for å skalere deres sosiale innsats. I denne gruppen inngår både levebrødsforetak og gründere med vekstambisjoner."

Dette er noe vi i DigiKo brenner sterkt for, og noe som er en av våre kjerneverdier. Liv Maren ble diagnostisert med Multippel Sklerose som 25-åring. Redusert bevegelighet og stresset journalistyrket førte med seg gjorde henne sykere og bidro til at hun forlot journalistyrket. Etter lengre tids sykemelding har hun innsett at hun savner å være kreativ, men også at hun aldri vil kunne komme tilbake i en fulltidsjobb igjen. 
 

Ønsker å hjelpe andre

Som Liv Marens venninne og sjef kjenner jeg hennes kapasitet og leveringsevne. Jeg vet at om hun får en powernap når hodet er "fritert", så kan hun fortsette der hun slapp en snau time senere og levere glimrende resultater. Slik får hun mulighet til å jobbe så mye hun kan - noe som ser ut til å ligge på rundt 50%. Vi har tett dialog med både oppfølgingsenheten Frisk og NAV og sammen vil vi finne en balanse til det beste for alle parter. 

I likhet med Liv Maren er det mange mennesker som faller utenfor. Mennesker som har en restarbeidsevne de ikke får benyttet fordi de ikke passer inn i A4-boksen arbeidslivet er bygget på. Flinke folk som ønsker å jobbe, men som trenger litt oppfølging med tilpasning av arbeidstid eller lignende. Min drøm er å kunne hjelpe flere mennesker på denne måten. Vi skal levere topp kvalitet i alle ledd, og leveransen til våre kunder skal møte til deres forventning og mer til. Gode resultater vil generere økt kundebase, som igjen gir oss mulighet til å vokse og skape flere arbeidsplasser. Arbeidsplasser som skal fylles av faglig sterke, kreative og arbeidsomme mennesker - uavhengig om de passer inn i a4-boksen eller ikke. Jeg håper jeg kan inspirere andre bedrifter til å vurdere en slik tilnærming, slik at vi sammen bidrar til et kollektivt løft for å få mennesker som gjerne vil jobbe inn igjen i arbeid, men som trenger noen tilpasninger for å klare det.
 

Hva ligger i fremtiden for DigiKo?

Er det mulig å lykkes som ung gründer og kvinne i dag? Absolutt! Det krever at en er risikovillig, jobber hardt, ofrer mye, og at en leverer hver gang. I tillegg er det en kjensgjerning at som kvinne i trettiårene med samboer dukker det opp forventninger til familie. Å være gravid i ni måneder med påfølgende barseltid harmonerer dårlig med en gründertilværelse med jobb døgnet rundt. Her må en ofre noe for å vinne noe annet.

"Fremtidens arbeidsplasser blir skapt av mennesker som tør å ta en sjanse, og som satser på egne evner og ideer" sa regjeringen i Gründerplanen. Jeg er enig i tankegangen og håper at vi kan se flere slike initiativ fra regjeringen fremover. Jeg vet at DigiKo kommer til å lykkes, bare vi jobber hardt nok og nettverket vårt fortsetter å heie på oss. Jeg håper at næringslivet i Lillehammer og omegn tør å satse på to unge gründerkvinner som har unik erfaring med og kunnskap om hvordan best fortelle våre kunders historier på morgendagens plattformer.

Liv-Runi Antonsen
Daglig leder i DigiKo AS
 

DigiKo er et foto- og kommunikasjonsbyrå etablert på Lillehammer i januar 2016. Kjernevirksomheten ligger innen foto, tekst, rådgivning i- og drift av sosiale medier, arrangementservice og digital kommunikasjon. Via samarbeidspartnere tilbyr også DigiKo webdesign, logodesign og trykkmateriell. For mer informasjon, se www.digiko.no eller www.facebook.no/digikoAS.

 

 

Sykdom på salg

En av fire nordmenn er overvektig og tallet er økende. 1000 mennesker utvikler diabetes type 2 hver måned. Barnefedmen øker og hjerte-kar-sykdommer blir stadig mer utbredt. Butikkene selger sukkerbomber til spottpris, fysisk aktivitet i skolen nedprioriteres og helseministeren sier at «det må være lov å kose seg».
 

I går startet en vanvittig priskrig på smågodt i dagligvarebutikkene. Med en kilopris på 29kr vekket butikkene hamstre-genet i oss raskere enn en verdensutslettende orkan ville klart. Mann og kvinne, gammel og ung hev vi oss hysterisk rundt for å sikre oss billige sukkerbomber. Samtidig danset insulinpumpe-produsentene i en euforisk gledesrus til banken. Prisbevisst som jeg er (gjerrig som mine foreldre kaller det) kritiserer jeg ikke billigere matvarepriser og konkurranse mellom butikkene. Likevel synes jeg det er trist at når fersken endelig kom på tilbud var det Haribo sin versjon av den.

 

Det er bedre å bygge barn enn å reparere voksne.
Mye av dagens helseutfordringer, og således økonomiske belastning på helsevesenet, er et resultat av fedme og en usunn livsstil. Andelen overvektige øker raskere i Norge enn i USA, og dagens 15-åringer mer mindre aktive enn våre besteforeldre. Gode vaner etableres tidlig og grunnlaget for en sunn livsstil dannes under oppveksten. Fortjener ikke barna våre å bli gitt best mulig forutsetning for et langt og friskt liv?

Som stortingsrepresentant fremmet jeg forslag om daglig fysisk aktivitet i skolen. Ikke gym med tester og prestasjonskrav, men for å fremme bevegelsesglede- og lyst, bedre læring- og læringsmiljø og bygge gode vaner for fremtiden. Samtlige politiske partier stemte mot. Er politikerne virkelig så ignorante at de ikke evner å se hvorfor investering i helsen til dagens barn er viktig? Det vil forebygge store kostnader for fremtiden ? både samfunnsøkonomisk og for det enkelte mennesket.

 

Sukker = kos?
Helseminister Bent Høie har adressert økende overvekt og livsstilssykdommer som problem tidligere. Derfor forbauser det meg at han møter priskrigen med å legitimere «kosen». Har han lekt for mye med Arbeiderpartiet og adoptert «to moraler er bedre enn en»-mentaliteten? Samtidig lurer jeg på hvorfor ikke flere utfordrer den vedtatte sannheten om at sukker = kos. Hvem har bestemt at en må utsette kroppen for kraftig belastning på insulinnivåene, tilføre transfett og tomme kalorier for å kose seg?

 

Personlig ansvar
Jeg mener på ingen måte at politikerne skal nekte butikker priskrig. Ei heller bør politikerne blande seg inn i hvilke varer de konkurrerer om. Derimot har vi forbrukerne ansvar. Ansvar for å ha et mer langsiktig perspektiv på hvordan vi kan påvirke prisene gjennom vårt handlemønster. I stedet for å hamstre vingummi og sjokolade i vill jubelrus over billige priser så kan vi kreve priskrig på frukt, fisk, potet eller kylling? Vi kan ikke klandre butikkene for at de tilfredsstiller våre behov og ønsker. Det er vi som sitter med pengene og vi som kjøper tilbudsvarene, ingen tvinger oss.

Skal vi klare å snu samfunnsutviklingen må vi ta ansvar selv. Vi ? du og jeg. Er du villig til å ta ansvar eller er de 100kr du sparte på sjokkis viktigere?

7 magre år - 7 fete?

For 7 år siden holdt jeg min første landsmøtetale.
------->  https://www.youtube.com/watch?v=X3sRFvfaoLg
Den er trist å høre på. Den er trist fordi den like så gjerne kunne vært holdt i dag.
Lite har skjedd siden talen ble holdt og problemet er langt fra løst.

Jeg skulle ønske vi hadde kommet lengre. Jeg skulle ønske at budskapet fra 2009 hadde nådd frem da. Hadia Tajik var nylig i mediene og snakket om situasjonen for innvandrerkvinner. Hadia adresserte mange av de utfordringene jeg snakket om for syv år siden. Hvorfor gjorde ikke hennes parti, hennes regjering noe de fem årene de styrte landet? Dette er ikke en situasjon som har oppstått nå.
Men igjen - bedre sent enn aldri og jeg er glad AP endelig har åpnet øynene for hvilke utfordringer vi har med tanke på integrering.

Diskriminering, undertrykkelse og dårlig behandling av kvinner er mer utbredt i enkelte kulturer og land enn andre. Det er et faktum. Hvorfor skal det være politisk ukorrekt å si det? Jeg tror manglende utvikling i integreringspolitikken bunner i vår frykt for å bli stemplet. Debatten er svart-hvitt og polarisert, inntar du et standpunkt høster du sinte stemmer, stygge kommentarer. Det er lettere å la være.

Fremskrittspartiets ungdom hare slagordet: Tør der andre tier.
For meg er det fremdeles retningen som vises i mitt politiske kompass. For meg handler politikk om å stå for det jeg tror på. Kjempefor endringer jeg mener er riktige. Politikk er om visjonen om et bedre samfunn, en arena for påvirkning og utforming av fremtidens hverdag. Ikke bare for meg, men for våre kommende generasjoner. Det gjør at jeg ikke lar meg tie. Jeg nekter å la politisk korrekte forståsegpåere og samfunnsdebattanter tie meg til stillhet fordi temaene er ubehagelige å snakke om. Det være seg innvandring, integrering, stripping, sexkjøpsloven eller annet.

Parolene for kvinnedagen er mer reflekterte nå enn de var for syv år siden. Ting har blitt bedre. FrP i regjering de siste to årene har gitt høyere takhøyde i integreringsdebatten. Således har vi fått en mer konstruktiv debatt. Problemer blir ikke lengre børstet under teppet, men bragt frem i lyset for diskusjon. Det er sunt. Det er sunt fordi vi utfordrer etablerte fordommer og satte handlingsmønster. Det er det som gir endring - det er det som gir bedring.

Selv om noen ihuga, blodrøte Ottar-feminister har klart å lure inn "Oslo som strippefri by" synes jeg flere av årets paroler viser fremgang. La oss håpe at oppgulpet om stripping markerer det siste fra den kanten noen sinne på kvinnedagen. VI har hatt sju magre år når det gjelder styrking av innvandrerkvinners rettigheter. La oss nå ha sju fete.

Er etnisitet relevant?

Med jevne mellomrom går antirasister og feministers demonstrativt gjennom avisen «en tilfeldig dag». Antall innvandrere/kvinner avbildet i avisen sammenliknes opp mot norske menn. Er menn høyere representert brukes det som eksempel på hvor dårlig stilt Norge er med integrering og likestilling. Handlingen er like kjedelig som den er intetsigende og repetitiv, men en dårlig historie kan vel ikke fortelles for ofte?

For noen dager siden leste jeg saken om en 19 år gammel gutt som ble knivstukket. Jeg ble skremt. Jeg ble opprørt. En ung tenåring hadde blitt knivstukket! Lurer på om det går bra med han? Mange tanker rundt en grusom handling.

Dagen etter delte en venninne av meg samme saken på facebook. Hun etterlyste etnisiteten på knivstikkeren. 19-åringen som ble knivstukket hadde utenlandsk navn, så hun antok at det var en nordmann som hadde begått gjerningen. Det faktum at journalisten ikke hadde sagt noe om den kriminelles etniske bakgrunn var samtidig en klar indikasjon på at den kriminelle var norsk.

Hvorfor er knivstikkerens eller offerets bakgrunn relevant? Er det knivstikkingen som er nyheten eller hvem som gjorde det? Da jeg leste saken streifet det meg ikke å lure på den kriminelles etniske bakgrunn. At tenåringen hadde utenlandsk navn registrerte jeg ikke. Det er jeg glad for. Glad fordi det viste at etnisitet overhodet ikke er relevant for meg. At andres forutinntatthet og fordommer, det være seg mot norske, utenlandske eller journalister, ikke er like sterke hos meg.

Jeg påstår ikke at jeg ikke har fordommer, det har vi alle. Vårt perseptuelle tankekart plasserer mennesker, handlinger, observasjoner og erfaringer inn i skjema og bokser. Fordommer og generaliseringer slik at vi lettere klarer å tolke, systematisere og forstå de fenomener vi observerer. Forskjellen ligger i hvor observant vi er over dem og hvordan vi systematisk utfordrer våre egne stigma.

For meg handler ikke likestilling eller «fravær for rasisme» (i mangel på bedre ord) at vi skal telle personer i aviser hvor målet er en 50/50 fordeling. For meg er det når en leser en nyhetssak, registrerer handlingen og reagerer på den. Og det uten å blande inn kjønn, etnisitet eller andre uvesentlige faktorer.

For smart for yrkesfag?

- Du som har så gode karakterer må jo velge allmennfag.
Lærerens vennlige øyne smilte overbærende til meg over brillekanten. Formaningen kom med de beste intensjoner og avdekket et alvorlig problem i skolesystemet vårt.

Det er snart femten år siden (herregud jeg begynner å bli gammel?) jeg med den største selvfølge ble servert rådet om allmennfag. Ikke fordi læreren min hadde vonde hensikter. Ikke fordi han ville fraråde meg å begynne på drømmelinja. Men fordi det hersker en etablert sannhet i skolesystemet. En sannhet så innarbeidet at en ikke engang stiller spørsmålstegn ved det:
Skoleflink = allmenn, skolesvak = yrkesfag.

Senest to dager siden kunne vi lese om en som ble frarådet byggfag fordi «han var for smart».

 

Yrkesfaglig og teoretisk kompetanse blir ikke sett på som likeverdige. Teoretisk kompetanse og akademisk bakgrunn blir fremdeles sett på som mer verdifullt. Det å ha fem års skolegang gir høyere status enn femårig yrkeserfaring. FOlk snakker nedlatende om de som «bare» har fagbrev, og nærmest fnyser av de uten generell studiekompetanse. "Hvor er ambisjonene, målene, evnene til disse menneskene?" tenker de, mens de selvtilfreds sender varme tanker til det flotte arket i skuffen hjemme med tittelen «bachelor» på.

 

Stadig flere velger høyere utdanning, en bra og nødvendig trend. Arbeidslivet er i utvikling og behovet for høykompetent arbeidskraft er økende. Der en før trengte 10 arbeidere langs samlebåndet trenger vi nå en ingeniør for å styre automatiserte prosesser. Skiftet i arbeidslivet gir seg således tilkjenne gjennom endrede behov for type arbeidskraft. Men vi må ikke gå i fellen og tro at vi ikke lengre trenger fagarbeidere. Vi har ingeniører som tegner nye veitraséer, arkitekter som tegner hus og prosessmekanikere som overvåker oljeboringen. Likevel trenger vi vegarbeidere til å asfaltere, snekkere til å bygge husene og oljearbeidere til å bore etter oljen. Behovet for menneskelige ressurser vil ikke forsvinne.

 

Vi skal være stolte over yrkesarbeidene våre. Vi skal være stolte over den arbeidsomme, dyktige og faglig kompetente arbeidskraften vi har. Ikke alle individer er eller vil være akademiske suksesser. Ikke alle er egnet til å plante ræva på skolebenken i 21 (!!) år for en mastergrad, og ikke alle finner sin lidenskap i støvete bøker på universitetets lesesal. Og bra er det! For det er ikke inflasjon av professorgrader et samfunn trenger, det er diversitet. Det er ulikhet. Et homogent samfunn er ikke tjenlig for noen.

 

Jeg mener ikke det er negativt at flere velger høyere utdanning. Jeg mener det er negativt at høyere utdanning har høyere status enn yrkesfag. Samfunnets stigmatisering av de uten høyere utdanning er nedlatende. Dyktige ungdom med en lidenskap for å bli snekker, rørlegger eller annet må ikke bli hindret i å følge sine drømmer fordi det ikke er like populært som advokat eller lege. Alle yrker i samfunnet er like viktige, alle yrker fyller en funksjon. Rådgivere ved landets skoler må våkne, lærere må være objektive og samfunnet forøvrig må slutte å snakke ned yrkesfag.