hits

mars 2010

Lovfesting av rettigheter

http://www.utdanningsnytt.no/templates/udf20____23324.aspx
Det frste jeg tenkte da jeg leste denne sakeni dag er at dette er jo gammelt nytt. Dette kom frem allerede i budsjettprosessen i fjor og har vrt oppe i flere debatter og sprretimer i Stortinget.Vi iFremskrittspartiet sttter ideen om at kommunene og skolene skal tilby leksehjelp for de elevene som nsker det. Lekser er et viktighjelpemiddel i skolen, srlig nr leksearbeidet flges opp p en ordentlig mte.

Det jeg tar meg selv i reflektere over er regjeringens iver etter lovfeste og garantere alt mulig. Lovfesting av rettigheter er viktig i den forstand at vi kan vre mer trygge p at flere fr rettigheten de har krav p, samtidig som det er enklere bringe saken videre dersom en ikke fr det man har krav p. Sledes blir innbyggernes rettigheter forsterket.

Samtidig bringer disse tankene meg over p to ting; ligger det noen farer i denne iveren etter lovfeste flere og flere rettigheter, og hvordan skal en avveie hvilke rettigheter som "bare" skal vedtas og hvilke som skal lovfestes?

Fremskrittspartiet har i alle r kjempet for at alle eldre i landet skal ha lovfestet rett til pleie/omsorgsplass. Nettopp fordi dette br vre en grunnleggende rett for alle landets eldre, og fordi denne retten er den som ofte brytes, ignoreres og neglisjeres av kommuner og andre - og som etter min mening er et av de "groveste" bruddene vi faktisk har. Flere str uten nettverk og ressurser rundt seg, og blir slik stilt p sidelinjen, med manglende rettigheter og ingen til kjempe for dem. Denne lovfestingen stttes ikke av regjeringen.

Leksehjelp for barn i barneskolen er viktig. Men majoriteten av barna i skolen har ogs foreldre, nettverk rundt seg, ressurspersoner - mennesker som kan kjempe for at de skal f hjelp og oppflging p skolen. Du har enorme apparat rundt skolen, barna i skolen og rundt barna generelt som arbeider for at alle individene skal ivaretas. Er dette en svakere gruppe enn vre eldre og syke? Hvorfor mener regjeringen at en lovfesting av frivillig ekstrahjelp til leksearbeid etter skoletid er viktigere enn lovfeste at alle vre eldre, syke og pleietrengende skal ha rett til en verdig eldreomsorg?

lovfeste godt vr til pske

Kampen mot frafall i videregende skole er i full gang, og samtlige politiske partier er opptatt av dette problemet. Regjeringen har n lansert to ideer for hvordan en kan f bukt med dette; avgiftsbelegging av alle bedrifter + lovfestet rett til lreplass.

Regjeringens lsning p alle samfunnsproblemer synes vre lovfeste, garantere, kvotere og regulere - vi i Fremskrittspartiet har tro p stimulere. Et av forslagene regjeringen har tatt til orde for er nemlig ilegge samtlige bedrifter en ekstraskatt/straffeavgift som alle skal betale, hvorav de som tar inn lrlinger skal f tilbake den innbetalte summen. Med andre ord - de rdgrnne vil innfre ekstra avgifter for alle de bedrifter som ikke evner/nsker/innehar nok kompetanse til ta inn lrlinger.

Dette mener vi er helt feil vei g. Den store majoriteten av bedrifter i Norge er sm og mellomstore. De aller fleste har fem eller frre ansatte. tvinge disse til ta inn lrlinger fremstr for meg som drepen for nringslivet her i landet. Det er forbausende hvor stor kreativitet regjeringen har nr det gjelder pnske ut nye mter skattelegge landets bedrifter og arbeidsplasser p. Slik forsker de effektivt ta livet at ethvert privat initiativ til innovasjon og nyskapning.

Vi i Fremskrittspartiet tror p stimulere: det skal lnne seg ta inn lrlinger. For det frste m lrlingtilskuddet kes, slik at det faktisk dekker de reelle kostnadene ved ta inn en lrling. Slik vil flere bedrifter bli i stand til ta inn lrlinger. For det andre br vi kunne opprette en tilskuddsordning, hvor bedrifter som nsker omgjre seg til en lrebedrift fr et starttilskudd til dette fra staten. For det tredje vil vr generelle politikk for nringslivet, med avbyrkratisering, lavere skatter og avgifter og avskaffelse av skjemaveldet gjre det mer attraktivt starte bedrift, og det blir enklere f bedriften til lnne seg. Dermed vil det ogs bli flere arbeidsplasser i samfunnet generelt sett, noe som igjen vil stimulere til flere lreplasser.

Nr det kommer til lrling-"garantien" de rdgrnne n lanserer, s er den en oppvisning i innholdslshet. Det blir som overskriften impliserer; nemlig lovfeste godt vr til pske. Hres veldig bra ut, veldig populrt blant folket - null realpolitisk verdi. Regjeringen kan ikke bare vedta at det plutselig skal dukke opp tusenvis av nye arbeidsplasser i landet. De har sittet med makten de siste fem rene og har gjennom disse innfrt fire skalte "garantier" - ingen av dem er oppfylt. Tre av disse, ungdoms-, tiltaks- og oppflgingsgarantien gr direkte p sikre ungdoms deltakelse i enten utdannings eller arbeidslivet, og den beste oppfyllelsesprosenten er p 60%. Det er ingenting som heter 60% garanti!

Regjeringen kan vedta s mange garantier som de bare vil, men det er ikke Halvorsen som bestemmer om bilverkstedet i Molde har plass til lrlinger eller ikke.

Det frste argumentet mot dette er det prinsipielle: Staten skal ikke kunne plegge og instruere hvem private nringslivsaktrer og bedrifter velger ansette i sin bedrift! Videre har en jo flere bedrifter som verken har konomiske forutsetninger eller tilstrekkelig kompetanse p omrdet til flge opp lrlingen. Det er ikke bare plassere ungdommen ut. Som lrlinger skal de jo ogs f faglig oppflging og utvikling i disse rene. P sikt vil dette svekke kvaliteten p den utdannelsen lrlingen faktisk sitter igjen med i fagbrevet. Etter mitt syn vil ikke dette akkurat heve statusen og kvaliteten p dagens yrkesfag.

Et annet moment er at en garantert lreplass vil umyndiggjre lrlingene. Elevene blir i en slik situasjon passivisert og fraskrevet ethvert eget ansvar for arbeidsinnsats p skolen og ervervelse av kunnskap p omrdet de skal ut i arbeid med. FrP vil stimulere til at elevene faktisk tar ansvar, arbeider for oppn gode karakterer, har lavt frafall og er opptatt av f kunnskap p feltet de skal arbeide med. Ved garantere alle - uansett resultater, fravr og innsats - arbeidsplass etter to r vil stimuleringen heller g andre veien.

Lovfestingen fratar samtidig elevene treningen i prosessen rundt jobbsking, samtidig som det vil fjerne motivasjonen til arbeide hardt for oppn gode resultater for f en god lreplass. Vi har jo ogs elever som etter to r p skolebenken ikke har besttt i flere fag, har skyhyt fravr eller likende. Det kan vel ikke vre et ml at alle disse har rett til oppn et kompetansebrev de ikke er kvalifisert til? Mlet m jo vre at alle kvalifiserte skere skal f lreplass!

Videre ser jeg for meg at arbeidsmiljet p en plass hvor bde lrlingen selv og bedriftens ansatte vet at de er blitt ptvunget ha lrlingen der kanskje ikke akkurat blir verdens beste.

Det er viktig sikre flere lreplasser i Norge, da vi vet at flere dropper ut av yrkesfag det andre ret nettopp fordi de ikke fr dette. Men vi kan ikke her tillate oss en imaginr "quick-fix" slik regjeringen n legger opp til. Det vil svekke statusen til yrkesfagene, svekke kvaliteten p yrkesopplringen og overkjre det private markedet. Samtidig vitner disse tiltakene om en total ansvarsfraskrivelse fra regjeringen. Allerede p 90-tallet inngikk staten og private en samfunnskontrakt med forpliktelse om ta inn lrlinger. Det private har oppfylt denne og tatt sin del av ansvaret - det har ikke det offentlige! Det offentlige tar inn langt frre lrlinger enn de skulle, og har sakket totalt akterut. Vi m fornye samfunnskontrakten, og det offentlige m gjre en langt bedre jobb enn i dag.

Jeg er lei av at regjeringens politikk alltid skal basere seg p "ta" alle de andre, legge skyld og ansvar over p private og lure ungdom til tro at ting blir bedre ved vedta en innholdsls "garanti" p ting. Regjeringen m vkne opp, slutte med ansvarsfraskrivelsene og forske se p hva som vil fungere.

Slutt med straffe private bedrifter og nringsliv, stimuler heller! Her ser vi en av de klare ideologiske skillelinjene mellom hyre- og venstresiden i norsk politikk. Tvang eller stimulans? Tvang eller frihet? Jeg hper dette skillet ogs kommer tydelig frem for dere lesere.

Statusen til lreryrket

Lreryrket og dets status har vrt oppe til debatt flere ganger de siste rene. Rekruttering av flere til lreryrket er en stor utfordring, og er noe som m kes i tiden fremover skal vi klare fylle gapet etter de mange som gr av med pensjon de nrmeste rene.

Lnn blir ofte sett p som en avgjrende faktor, og som en kan lese av artikkelen http://www.utdanningsnytt.no/templates/udf20____23151.aspx har flere ppekt at dette er en viktig motivasjonsfaktor for g inn i lreryrket. Men samtidig viser flere forskningsresultater fra de siste rene at ungdom i stadig strre grad velger utdanning og yrke etter interesser og mulighet for selvutvikling/realisering. Det er alts et helt sett av motivasjonsfaktorer som m vre p plass.

Utdanning, og kvaliteten p denne er det viktigste omrdet i samfunnet vrt- og for den videre utviklingen av det. Lreren er den absolutte viktigste faktoren nr det kommer til lring og motivasjon for elevene. Det betyr at lreren innehar en av de viktigste og mest fundamentale jobbene i dagens samfunn. Lreren innehar en nkkelrolle i arbeidet med f Norge til bli et ledende kunnskapssamfunn. Med dette i tankene er det rart ikke lreryrkets status er hyere.

Lreryrket i Norge blir ikke sett p som et hystatusyrke. I Finland derimot er lreryrket svrt vel ansett og regnet som hystatus. Lrerne i Finland er forholdsvis godt lnnet, men minst like viktig er det nok at lrerens viktige rolle er anerkjent. I Finland har lrerne autoritet i klasserommet. De er sterke ledere, og brk og disiplinproblemer sls effektivt ned p. I tillegg er utdanningen lengre og lsningene i skolen bedre. Jeg tror dette er veien g ogs her.

Vi m ha obligatorisk 5-rig masterutdanning p lrerstudiet. Slik fr en mer tid til faglig profesjonalisering, samtidig som det gir rom for viktige fag som klasseledelse og konflikthndtering. Dette er viktig for bygge opp en lrers selvtillitt slik at vedkommende blir en autoritetsperson i klasserommet. For jeg tror det er her gjenreisningen av lrerens status i samfunnet begynner - i klasserommet blant elevene.

En heving av kompetansekravet og utvidelse av utdanningen vil ogs generere hyere lnn til yrket. Videre vet en at lnningene i privat sektor generelt er hyere enn i privat, og sledes vil Fremskrittspartiet nsket om konkurranseutsetting ogs i skolesektoren bidra til ke lnningene til lrerne bde for de ansatt i det offentlige s vel som i det private.

Lrerutdanningen m ogs ha en skikkethetsvurdering. Jeg kjenner ikke til noen hyskoler med lrerutdanning som har dette. Jeg har spurt flere, hvorp svaret ofte lyder at; vi foretar jo evalueringer av dette underveis. Men ingen har klare regler, mlinger eller rutiner for hvordan en persons skikkethet for yrket vurderes, og hva en eventuelt skal gjre nr hvor dette penbart ikke er tilfelle. Disse personene skal ha ansvaret for undervisningen av vre barn - da skal det ogs stilles klare krav til de som skal utfre denne jobben.

Videre m vi fjerne samfunnets oppfatning om at lrerne er en vernet yrkesgruppe. Frste skritt for gjre dette er srge for at den faktisk ikke er det! De aller fleste av oss har vrt borte i lrere som absolutt burde vrt i et annet yrke. Likevel er det tilnrmet umulig fjerne drlige lrere fra stillingene. De f som ikke fungerer i jobben og som en "aldri" blir kvitt er med p delegge for det store flertallet av lrere som gjr en god jobb. Vi m fjerne den misforsttte kollegialiteten i lrerkorpset, og f et system som synliggjr den enkelte lrers prestasjoner.

En mte gjre dette p er at skoleledelsen bedre flger opp de faglige resultatene lreren oppnr i sine klasser. Eksamensresultater, prver og liknende gir en pekepinn p det faglige utbytte elevene faktisk har av undervisningen, og vil ogs vise om lreren fungerer godt og tilstrekkelig i sin rolle som kunnskapsformidler.

De som velger lreryrket vil jeg si at har en genuin interesse av gi av seg selv. De fr inspirasjon av lre bort, se utvikling hos sine elever, arbeide med mennesker. Det kunne st opp hver dag, g p jobb og se at ditt arbeid betyr noe er utrolig viktig. Slik sett m nettopp lrerrollen vre en enorm glede og inspirasjon, og ogs en av grunnene til at jeg selv (skal jeg n innrmme) alltid har sett p yrket som forlokkende. Da jeg var liten og alle sprang rundt og skulle bli politi og brannmann; ja da skulle jeg bli lrer. Fordi jeg ser de fantastiske sidene ved yrket og hvor mye det m gi i hverdagen.

Men da m ogs statusen og autoriteten til lrerne, bde i klasserommet og i samfunnet for vrig, heves!

30% av bygningsmassen i Norske skoler er for drlig - kunnskapsministeren er fornyd

http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=593998

Nye underskelser viser at hele 30% av den totale bygningsmassen for norske skoler er for drlig, hvorp hele 18% av disse ikke engang er godkjente for bruk. Kunnskapsministerens kommentar er at det er bra at flere er blitt godkjente enn tidligere.

Senest i januar stilte jeg sprsml til Halvorsen vedrrende HMS-krav for skolebygg i den muntlige sprretimen. Her satte jeg fokus p de ulike kravene og reglene som gjelder for private og offentlige skolebygg (referatet kan forvrig leser p http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Referater/Stortinget/2009-2010/100113/ordinarsporretime/1/)

I dag er det slik at det er lokale organ som driver tilsyn og godkjenning av offentlige skolebygg. Ofte er det kommunen selv som brer dette ansvaret. Slik str kommunen for ansvaret for bde drive skolene, vedlikeholde de, drive tilsynet med de og eventuelt godkjenne de for bruk. Nr vi da i tider som dette, med svrt trang kommunekonomi og et kommunenorge dominert av nedskjringer, frer dette i flere tilfeller til at en enten godkjenner bygg som ikke skulle vrt godkjent - eller tillater bruk av bygg som ikke er det.

Ofte ser en eksempler p klasserom med drlige stoler, delagte pulter, manglende luft- og ventilasjonsanlegg, og en har sett klasserom i bruk med skadelig muggrte i vegger og farlig luftfuktighet. Flere klasserom har til og med ftt pvist for hye elementer av astma- og allergifremkallende stoffer i luften. Likevel er disse i bruk, da kommunen eller andre lokale organer avgjr hva som skal skje i tilfeller hvor slikt er avdekket. Ofte fr de beskjed om at "dette m de rette opp, vi kommer og sjekker igjen om et r eller to". Dermed driver skolene undervisning for eleveri helseskadelige klasserom p dispansasjon.

Men med private skoler derimot er det annerledes. Her er det et nasjonalt kontrollorgan som foretar tilsyn. Dersom et eller flere rom ikke tilfredsstiller de nasjonale HMS-krav blir det stengt p dagen, ofte hele skolen. De fr ikke drive en eneste undervisningstime fr problemet er rettet opp.

En slik enorm forskjellsbehandling er dessverre ikke uvanlig i skolesystemet, bde nr det kommer til finansiering, tilskudd, krav til kompetansemlene(se saken om Stenerskolen denne uken) eller byggene undervisningen drives i.

"Men ogs dette er en problemstilling som jeg er opptatt av se p. S jeg vil gjerne f lov til komme tilbake til om vi ogs skal gjre endringer i forhold til flge opp de skolene som kommuner eller fylker er eiere av." var Halvorsens svar til meg nr jeg spurte om denne forskjellsbehandlingen. Det er mye vr kjre kunnskapsminister sier hun er opptatt av, men jeg har til gode se og oppleve at statsrden og regjeringen kommer tilbake med noe de har sagt de skal gjre.

Moraliserende regjering

Rent subjektivt kjenner jeg prostitusjon provoserer meg. Jeg kjenner at tanken p selge seg selv som en vare vekker et sinne i meg. Vekker en aggresjon og frustrasjon over at noen velger gjre noe slik mot seg selv og sin kropp. Jeg kan tenne p alle plugger i diskusjoner om hvor avskyelig jeg synes sexkjp er, at det viser en holdning blant menn jeg finner skremmende og umenneskelig.

Likevel var og er jeg mot kriminalisering av sexkjp. Fordi jeg mener at politikken og ideologien i dette landet ikke skal styres etter hva jeg subjektivt mener er rett og galt. Politikken skal ikke fres av styringskte politikere som mener de vet hvilke valg som er best og rett, eller av mennesker som mener det du gjr mot deg og din kropp er "moralsk feil". Politikere er verken drligere eller bedre enn andre til avgjre hva som er rett for deg.

Som liberalist har jeg enorm respekt for andre menneskers valg og beslutninger. Ofte kan disse vre stikk i strid med mine oppfatninger, mine verdier. De kan kollidere totalt med hva mitt grunnsyn og mine flelser forteller meg, og det kan til tider vre svrt utfordrende akseptere noe du ikke forstr. Men aksept for andres meninger, valg og holdninger m veie tyngst, ogs de gangene du ikke forstr dem.

Under debatten om kriminalisering av sexkjp uttalte flere at dette ville kunne fre til negative konsekvenser for de prostituerte. At det ville fre markedet under jorden, gjre det mer usikkert. De styrende myndighetene valgte ignorere disse truslene. "Ute av syne, ute av sinn" er det noe som heter...

Loven skulle rydde gatene, f bort dette problemet fra Oslos gater. Det fungerte delvis. En liten stund. N er det igjen like mange prostituerte i gatene - samtidig som at innemarkedet har kt. Sledes har loven frt med seg en forverring av situasjonen bde for jentene og med tanke p synligheten ute i gatene. Slik gr det nr politikerne velger ignorere rd, innspill og kommentarer fra de som sitter med inngende kunnskap om temaet, hever seg over de prostituerte selv sine rd og bekymringer, holder p sitt "moralske" perspektiv p hva som er rett og galt og styrer etter dette. Fordi en ikke klarer akseptere det en ikke klarer forst.

N er politiet i ferd med rulle opp noe en nesten kan kalle en voldtektsblge av flere prostituerte. http://www.dagbladet.no/2010/03/11/nyheter/innenriks/sexkjopsloven/voldtekt/prostitusjon/10803500/ De frykter flere mrketall. Dette kan vre en direkte konsekvens av den feilsltte kriminaliseringen av prostitusjon som Regjeringen tok til orde for og gjennomfrte for ikke lenge siden. Hva velger de gjre n? Vil de reversere/se p loven og dens konsekvenser, eller vil de nekte stige ned fra sin stolte, moralske pidestall?

Kvinnediskriminering satt i system

Jeg er ingen feminist - jeg er humanist. Jeg er opptatt av mennesket og menneskets egenverd. Jeg er opptatt av at alle i Norge, uavhengig av kjnn, bakgrunn, alder eller opprinnelse, skal f de samme pliktene, mulighetene og rettighetene. Disse verdiene og oppfatningene utgjr ryggraden i Fremskrittspartiets politikk, og er en av rsakene til den stoltheten jeg fler av vre en del av dette partiet.

Dessverre har vi flere krefter her i landet som mener det motsatte. Som mener vi har enkelte grupper svake mennesker i samfunnet vrt som trenger hjelp. Som mener noen av oss stiller drligere ut enn andre. Mener at kvinner er drligere og mindre kompetente enn menn, og at vi er avhengige av kvotering, srordninger eller konomiske incentiver for n dit vi nsker. Disse "kreftene" er dagens sittende regjering.

I dagens utgave av Dagsavisen: http://www.dagsavisen.no/innenriks/article474085.ece tar statsrd Aasland til orde for et konomisk system som skal premiere dem som ansetter kvinner i universitets- og hyskolesektoren. Dette fordi vi har for f kvinner i hyere stillinger her. Bare en dag etter selveste kvinnedagen - feiringen av sterke kvinner som har drevet frem likeverd mellom kjnnene - tar alts statsrden til orde for et systematisk diskriminerende konomisk system. Det er et gufs fra fortiden.

Over halvparten av dem i hyere utdanning i dag er kvinner, og andelen er kende. Og da tro at de kjnnsforskjeller vi har blant professorer og andre ved universitet og hgskoler ikke naturlig vil forandre seg de neste rene uten politisk diskriminering er en tankegang jeg ikke fler meg hjemme i. Jeg mener vi alle, bde kvinner og menn, har mulighet til n vre ml s lenge vi arbeider hardt nok for det. Og for statsrd Aasland tro at de eldre mennene ansatt i dag klarer holde disse unge, flotte, dyktige, smarte kvinnene som i dag er i hyere utdanning unna hye stillinger i fremtiden er temmelig naivt, og vitner om en alt for drlig tro p disse kvinnene.

Vi i Fremskrittspartiet er opptatt av mennesket og dets kompetanse - ikke kjnnet. Vi vet at disse kvinnene vil n toppen dersom de nsker det, og nekter nedvurdere deres evner ved tro at det m konomiske incentiver til hjelpe dem opp og frem. Det klarer de fint selv!

FAFOs forskningsrapport p frafall i vgs

FAFO-forsker Gudmund Hernes presenterte i dag sin forskningsrapport vedrrende frafallet i videregende skole. Rapporten tar for seg svrt mange viktige og ulike omrder rundt temaet, og lfter relevante problemstillinger. Flere av disse som blir lftet her vil vre sentrale nr det kommer tildiskusjonen rundt utdanningslinja som vi sitter med i komiteen n. Jeg vil derfor senere, nr saken er avgitt i komiteen og ikke lengre underlagt taushetsplikt, kommentere grundigere de ulike tiltak som skisseres fra ulike parti.

Men en ting nsker jeg gjerne kommentere, og det er nettopp det som i denne saken http://www.utdanningsnytt.no/templates/udf20____22981.aspxer belyst som et viktig punkt, nemlig tilgang til lrlingplass. Dagens statistikker viser klart at frafallet er strst p yrkesfaglige studieretninger i videregende. Ofte skjer dette etter 2. skoler da eleven ikke fr lrlingplass. Dette er en utfordring vi m ta tak i!

Vi har i Norge i dag rundt 34.500 lrlinger, hvorav det samlede kommunenorge, fylkeskommunene og de etater underlagt KS kun har rundt 1800 lrlinger. Med unntak av forsvaret er samtlige offentlige instanser og arbeidsplasser drligst i klassen nr det kommer til ta inn lrlinger. Jeg registrerer at i frafallsdebatten tar regjeringspartiene til orde for at det er viktig at alle fr tilbud om lreplass.Men da m det offentlige selvta grep! Tenk hvor stor del den offentlige sektoren utgjr i sysselsettingen i dag. Denne andelen burde ogs gjenspeiles i antallet lrlingeplasser, da det offentlige m gjre sitt ansvar bevisst p viktigheten av tilstrekkelig med lreplasser.

I valgkampen lovteregjeringspartiene lovfeste retten til lrlingplass. Det mener vi i FrP er feil vei g.Vi kanikke ptvinge private bedrifter til ta inn lrlinger i form av en lovfestet rett. For det frste, de lovfestingene og skalte "garantiene" regjeringen s ivrig innfrer (ungdomsgaranti osv) frer jo aldri til en 100% oppflging av dette uansett (den beste oppfyllingsprosenten p en av disse bermte garantiene var vel rundt 60%). Sledes trenger ikke nringslivet vre for redd for mtte oppfylle kravet. Likevel er dette et viktig prinsippielt punkt; staten kan ikke ilegge private selvstendige bedrifter i ta ansette en spesifikk type arbeidskraft.

Vi i FrP mener vi m bruke gulerot fremfor pisk, det skal lnne seg for bedrifter ta inn lrlinger. Lrlingtilskuddet bedriftene fr i dag er alt for lavt, og dekker p langt nr de reelle kostnadene knyttet til det ha en eller flere lrlinger ansatt. Derfor burde dette kes! Samtidigm se p muligheten for et starttilskudd for de bedrifter som nsker omgjre seg til lrebedrifter slik at flere bedrifter velger ta det grepet bli det.

Videre- er det virkelig snn at alle - absolutt alle - elever i videregende har rett p en slik arbeidsplass? Hva om du har elever som har enormt med fravr, stryk i samtlige fag og null kompetanse innenfor de aktuelle yrkesfagene tilknyttet et eventuelt fagbrev - skal disse lovfestes arbeidsplass likevel?

Bekjempelsen av frafall i den videregende skolen er et av de mest presserende og aktuelle problemstillingene i skolenorge i dag, og jeg kommer til ha fokus p dette fremover. Denne probkemstillingen er s kompleks og innehar s mange niver at en rett og slett m se p de ulike komponentene bde hver for seg og som et felles.

Anbefaler ogs lese gjennom FAFOs rapport, da det er flere forslag til konkrete tiltak i denne som er verdt sees p og vurderes.

IT representerer fremtiden

http://www.vg.no/teknologi/artikkel.php?artid=593869

IT inngr i 90% av dagens arbeidsplasser og oppgaver. Det dominerer vr hverdag, og IT-lsninger str for stadig strre del av arbeidsmarkedet. Norge er internasjonalt ledende nr det kommer til bruk av dette i hverdagen og i vr kommunikasjon, srlig nr det kommer til ta i bruk tekniske lsninger som netthandel, nettbank, kommunikasjonslsninger og s videre.

Dette setter ogs strre krav til kompetanse innenfor omrdet. Skningen til realfag er synkende blant dagens elever, og underskelser viser at kompetansen innenfor matte, fysikk, naturfag og kjemi er dalende. Det burde tenne noen varsellamper.

Vi er p rask vei inn i et kompetansesamfunn. Vi er ikke lengre et industrisamfunn hvor halve befolkningen arbeider langs samlebnd for montere enkeltdeler, mens resten dyrker grnnsaker og driver landbruk. Samtidig srger globaliseringen for at konkurransen blir stadig strre og internasjonal. Slik konkurrerer vi ikke lengre bare med naboen om dyrke strst poteter, vi konkurrerer med Japan, Kina, USA og Tyskland om ny teknologi og kt kompetanse p stadig flere omrder.

Vi kan aldri konkurrere med Kina p kvantitet og pris - vi m konkurrere p kvalitet. Dette har vi store muligheter p, vi har bde folkene, ressursene og potensialet, alt vi trenger er politikken og viljen til utnytte dette!

Da eSkills denne uken pnet teltet i Spikersuppa i Oslo inviterte de flere klasser fra ungdomstrinnet nettopp for pne ynene for denne verdenen, for vise alt det spennende som finnes i IT-bransjen, hvilke muligheter vi som bde nasjon og enkeltmenneske har p dette feltet. Jeg ble i denne forbindelse bedt om holde et innlegg for hvordan vi politikere kan tilrettelegge for kt interesse og utnyttelse av potensialet p dette omrdet. Invitasjonen takket jeg gladelig ja til.

Vi m ke interessen for nettopp realfag, vise ungdommen at realfag ikke bare er tunge, kjedelige og teoretiske fag, men vise at det er uante og enorme muligheter innenfor feltet. Jeg nsket pne ynene deres for hvor spennende det er nettopp f vre med p denne utviklingen.

Jeg la i mitt innlegg vekt p at det nytter ikke vente til vi er 50 r for s klage over hvordan samfunnet er utformet, hva som mangler eller oppleves feil. Vi m gjre noe med det i dag - for det er n vi gjr de politiske valgene som er med p forme den fremtiden vi som er ung i dag skal leve i, drive og trives med.

Norge er som sagt p god vei inn i et internasjonal konkurranse i innovasjon og teknologiutvikling. En konkurranse vi klart har mulighet til stille sterkt i. Og vi vil jo vre best! Det er ikke bare antall OL gull som burde feires og fokuseres p. Senest i fjor vant en norsk gutt slv i WorldSkills, en internasjonal yrkesfaglig konkurranse hvor han vant med sitt arbeid i telekommunikasjon. Slikt br ogs feires, legges merke til, brukes som forbilde!

Hva er den ene tingen vi er avhengig av i dag, som gjr livet komfortabel, som inngr i hverdagen vr p en s naturlig og viktig mte at vi ikke engang legger merke til det som et gode? Jo - det er strm, elektrisitet. Denne oppfinnelsen ble skapt av "nerdene", de riktig flinke i fysikk og kjemi, talentene i matte og interesse for teknologi. Det er de som har drevet utviklingen fremover, skapt ny teknologi. Hvorfor blir ikke ogs disse betraktet som helter p lik linje med de som klarer g fort p ski?