hits

februar 2016

Feminisme = ekshibisjonisme?

Innlegget under er en repost. En repost av et innlegg jeg skrev i september i 2010. Jeg lfter det opp fordi det viser hvor latterlig lite vi har utviklet oss p seks r. Vi har ikke forbedret oss en tddel. Ikke beveget oss en millimeter. Fremdeles hrer vi hylene til enkelte feminister om deres rett til nakenhet. Rett til flashe bde pupper, rumpe og lr. Som Aulie gjorde, i likhet med et titalls andre bde fr og etter henne.

"Feminism refers to political, cultural, and economic movements seeking greater, equal, or, among a minority, superior rights and participation in society for women and girls."

Ut fra denne definisjonen vil jeg kalle meg feminist. Jeg er opptatt av at kvinner skal ha de samme rettighetene, pliktene og deltakelse i samfunnet som menn. Derfor gremmes jeg nr skalte feminister misbruker ordet til poste halvnakne bilder av seg selv.

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10036542

Vi lever i et globalisert samfunn hvor tvangsekteskap, kjnnslemlestelse, resdrap og innestenging av kvinner er et faktum. Dette skjer bde i "det store utland" og her i Norge. Det er vanskelige saker snakke om, og skjellsord og fordmmelse av de som tr ta opp problemene er utbredt. Det er vel derfor s f taler disse kvinnenes sak

Her i Norge har en de siste ukene sett at feminismen, kvinners kamp for like rettigheter, i hovedsak dreier seg om eksponere seg selv. Dreier seg om "slss for kvinners rett" til publisere halvnakne bilder av seg selv p internett, allment tilgjengelig for evig tid. Unnskyld meg - men er dette likestillingskamp? Hvem nekter egentlig kvinner i dag kle av seg p nett?

Jeg synes det ville vrt mer verdig  om man tok tak i de tffe temaene, og ikke forvekslet feminisme med ekshibisjonisme.

Statlig likplyndring

I dyreriket gr rovdyrene etter det svakeste byttet. Den halte gasellen bakerst i flokken, den nyfdte kalven som vil gjre minst motstand. Selv om majoriteten av vre handlinger styres ubevisst av vre primitive instinkter hadde jeg hpet at vi p dette omrdet hadde utviklet oss mer.

 

Sosialistene snakker om mye til mer. Alle skal med, alle skal f. Godhetsrytterne strler seg i glansen av den ureflekterte hyllesten fra menigheten. Kritiske rster som etterspr realistiske lsninger blir ndelst festet p ntidens kors (tabloidenes forside...) og brutalt tiet ned. "k skattene", lyder den rytmiske og gjentakende messingen. Om og om igjen.

 

Hvem skal betale disse skattene? Er det de ekle rikingene de elsker hate? De kvalmingene med Tesla, fin klokke og sykkel til 50.000kr som de bruker opp og ned Holmenkollen i helgene? Det hadde i alle fall vrt litt mer rettferdig  angripe de som kan kjempe tilbake. Men det nsker ikke Arbeiderpartiet. Upvirket av evolusjonens introduksjon av tanker, refleksjon og bevissthet om rett og galt og lar de urinstinktet styre. I likhet med rovdyrene velger de det svakeste byttet - dende/dde mennesker og deres stakkars prrende.

 

Likplyndring er ikke et nytt  fenomen. Den umenneskelige handlingen har eksistert i rtusener, spesielt i kulturer hvor en gravla mennesker sammen med betydelige verdier. N fyller vi riktignok ikke kister med gullbarrer lengre, men flere etterlater verdier i form av eiendom, likvide midler og annen form for realkapital. Det er disse verdiene Arbeiderpartiet er ute etter. Prrende, familie, barn og slekt - sorry folkens, men staten skal ha sitt, igjen!

 

Hvorfor er likplyndring greit bare fordi det er staten som str for plyndringen? Det er samme grunn til at jeg er mot ddsstraff - ta et annet menneskeliv er i mine yne ikke greit. Det er ikke mer greit dersom staten gjr det heller. 

 

Vi betaler skatt av pengene vi tjener. Du betaler avgifter for pengene du bruker.. Pengene du investerer i bolig betaler du eiendomsskatt av. Er du s heldig ha god lnn og klarer spare betaler du formueskatt. Og s skal du jaggu meg betale skatt av de stakkars kronene du har klart holde p nr du dr og?

 

Grdigheten kan formelig ingen ende ta. Jeg hper virkelig ikke arbeiderpartiet kommer til makten og setter statlig likplyndring i system. 

Misunnelseskulturen lenge leve

Jeg betaler min skatt med glede jeg, sier hun i en lystig tone ifrt et selvtilfreds, politisk korrekt smil. Jeg kan nesten se personen klatre et par trinn oppover den selvopplevde status-stigen. Selv blir jeg stende.

Jeg betaler skatt jeg og. Med glede blir vel ta litt hardt i, men jeg ser p skatter og avgifter som en naturlig del av et demokratisk samfunn. Et samfunn jeg nsker delta i. Samtidig jeg lar meg provosere av den polariserende og formanende argumentasjonen som de skatte-elskende sosialistene er s glad i bruke. Der fokuset er snakke ned rikingene fremfor bidra selv.

En venn av meg er en rik drittsekk. En som tror han er noe. En som kjpte seg en Tesla som har s frekt kjrer rundt med. Bor i en overpriset leilighet hvor bare spisebordet koster mer enn alle mine mbler til sammen. Han kjper champis p byen og kjper en dyr klokke. Klokka trengte han ikke engang, men det var bare fordi han hadde lyst p en ny.

Den samme vennen kom fra en familie med lite penger. Han flyttet p hybel nr han var 15. Mens vennene festet i helgene arbeidet han doble skift p bensinstasjonen. Gjennom 5-rig masterstudie arbeidet han p avlastingssenter for ungdommer, var stttekontakt og som var frivillig trener for et smguttelag. Med A i alle fag fikk han en god jobb. Han er den frste p kontoret og den siste som drar. Han er dyktig, har hy lnn og str p dgnet rundt. Han har 5 fadderbarn gjennom Plan og gir tusenvis av kroner til humanitre organisasjoner hvert r.

Venninnen min som betalte sin skatt med glede er tilkallingsvikar i barnehagen. Etter halvveis sove seg gjennom videregende skole og ha to start (og rask slutt..) p folkehgskoler tok hun et par frir (dagpenger). Hun er veldig politisk engasjert. Store ord om bidrag til fellesskapet, gratis barnehage, skattelegge rikingene og rettferdighet. Rettferdighet gjennom at de som har rd til det skal betale mer. Jeg har lyst rope betale dagpengene dine mener du?, men lar det ligge. (*)

Vi er alle sosialdemokrater sa John Lyng. Selv om erkjennelsen er noe tung svelge for en frihetselskende sjel som meg m jeg innrmme at det stemmer. Selvflgelig nsker jeg velferdsordninger. Selvflgelig mener jeg at en skal betale skatt. Det jeg finner provoserende er hvordan det norske samfunnet knuger p Jantelovens misunnelseskultur. Det er politisk korrekt svartmale de rike. Sosialistene snakker om at alt skal vre gratis, staten skal betale alt, staten ordner opp. Regninga? Jo ? de rike. De m bidra de ogs!

Stordalen, Thon og andre velstende mennesker betaler mer i skatt p ett r enn disse politisk korrekte, selvtilfredse, venstrevendte feministene gjr til sammen hele livet. Bidra til felleskassa? Ja selvflgelig! Men da m en jaggu meg evne se andres bidrag ogs, fremfor la de grnne misunnelseslappene de liker ikle seg med styre debatten. Kan de ikke heller bruke energien p feie for egen dr frst og arbeide for hvordan DE SELV kan bidra mer, fremfor vre p heksejakt p naboen med bedre bil?

(*) Og fr noen kverulerende nettroll p heksejakt velger henge seg opp i den formuleringen fremfor diskutere temaet; nei jeg er ikke mot dagpengeordningen og nei jeg mener ikke noe negativt om mennesker som har behov for ordningen.

Avskaffelse av tidsklemma

Der var det plutselig gått fem dager siden sist innlegg. Føler jeg knapt har rukket å trykke «publiser innlegg»-knappen og lagt ned skjermen siden da. Godt tegn på innholdsrike dager, dårlig tegn for bloggens posisjon på prioriteringslisten!

Det klisjéfylte begrepet «tidsklemma» er vel på topp 10-lista over mest brukte ord i Norge anno 2015. Det med grunn. Hverdagene går liksom ikke helt rundt. Skole og jobb, venner og familie, hobbyer og trening, vasking, sosiale medier og gudene vet hva. Samfunnets utvikling har bragt med seg flere aktiviteter og forpliktelser. Dessverre har ikke antall timer i døgnet hengt med i utviklingen.

Jeg finner det merkelig at følelsen av mangel på tid er så stor. Majoriteten av innovative løsninger og ny teknologi har jo det motsatte mål for øyet – nemlig å være tidsbesparende. Tekniske hjelpemidler forenkler og effektiviserer de fleste aktiviteter og prosesser i samfunnet, både på jobb og i fritiden. Vi har gått fra vask og gjenbruk av tøybleier til engangsbleier i søpla, fra å håndvaske gulv til selvstyrende roboter, skrivemaskin med rettetast til autocorrect på iphone og fra hjemmetørket lutefisk til kebab på hjørnet. Likevel er tid blitt vår største ressursmangel.

Som pragmatisk politiker tenker jeg at vi kan vedta oss bort fra problemet. La oss enes om å utvide døgnet. Noen timer er nok, vi trenger ikke overdrive. La oss starte med for eksempel 27 timer. Det er et fint tall. Da får vi tid til å gjøre mer, samtidig som at tre ekstra timer ikke sliter oss helt ut. Og med det fratrer jeg den digitale arenaen med lovnad om å bruke de ekstra timene jeg nå har fått til å produsere et smule mer vettugt blogginnlegg til helgen!

Sl et Slag for Salgbar Sex

De siste dagene har debatten om Jaquesson, lgn, 8.mars-paroler og suging av mannlige kjnnsorgan dominert mediebildet. st p sidelinjen og observere utviklingen i debatten har vrt en smule underholdende.

For si det frst: Jeg er for fjerne sexkjpsloven. Min kropp, mitt valg. Staten har ingenting med blande seg borti hva jeg bruker kroppen min til for ha inntekt. Om jeg bruker den til vaske gulv, undervise iet klasserom, skrive en bok eller legge leppene rundt en penis er ravende likegyldig. S lenge jeg arbeider av fri vilje, betaler skatt og ikke skader noen er det mitt valg.

Meg i debatt om saken: http://www.dagbladet.no/2013/09/05/nyheter/valg13/politikk/innenriks/sexkjopsloven/29095215/
Tidligere blogginnlegg: http://hanekamhaug.blogg.no/1367920156_hvem_eier_kroppen_min.html

Jaquesson tatt med buksa nede
Det er interessant flge utviklingen i debatten. Den startet med det som(for meg) er den virkelige saken, nemlig at Kari Jaquesson ly. Dama ble tatt i direkte, soleklar lgn. Ikke bare ved selv spre lgnen isosiale medier, men hun gjentok lgnen til mediene etterp. Hun forstod at hunhadde trampet i klaveret med kommentaren i mtet.Hun forstod at det kunne fremstilles verre enn det hun mente nr hun sa det.Selv er jegoppvokst med mantraet " tenke fr du snakker er som trke seg i rva fr du driter". Sledes kjenner jeg til flelsen av ha uttrykt meg noe uheldig jeg og...Men det er da en kryper til korset og innrmmer feilen. lyve om det blir bare dumt.

En nasjon krenkede individer
Deretter startet debatten om den stakkar jenta som ble krenket. Som gikk derifra. Vi er en nasjon med krenkede mennesker, alle som en. Alt blir tolket i verste mening og jeg mistenker flere i "misforst" med vilje. Jeg antarat jenta forstod godt at Jaquesson ikke oppriktig oppfordret henne til g og suge ti menn. Jeg sier ikke at vi skal tolerere trakassering, grov hets osv, menfolk m davitterlig tle litt opphetede debatter. Vi kan ikke pakke oss inn i bobleplast og sveve rundt p rosa ulldotter hele livet heller.

Menn skal ogs f lov til selge sex!
Tilsistender debatten med likestilling. Kvinnefrigjring. " fjerne sexkjpsloven er kvinnefiendtlig". Hvorfor det? fjerne sexkjpsloven betyr ikke at barekvinner skal f lov selge seksuelle tjenester. Menn skal ogs f lov. Alle skal med! Disse venstrevridde, hodelapp-pregede rdstrmpene som ikke evner ha en objektiv, saklig debatt om sexkjpsloven og prostitusjon draralltid likestillingskortet inn i debatten. Det har da vitterlig ingenting med saken gjre. Alle mennesker, kvinner som menn, har rett til bestemme over sin egen kropp. Det som ER kvinnefiendtlig er nettopp denne gruppen kvinner som automatisk tenker p "svake, stakkarslige kvinner som blir offer for en industri". Som snakker ned kvinner ved pst at viikke evner ta egne valg, ikke mestrer eget liv. De mener at kvinner er mye svakere enn menn, slik at dersom prostitusjon blir lovlig er det bare vi svake kvinner som vil lide. Reality check er ndvendig.

Proteintilskudd = kokain?

Jeg begynner bli mektig provosert over sneversynte og ubegrunnede formaninger fra skalte ernringseksperter nr det kommer til proteinpulver. Med jevnlige mellomrom dukker de opp som paddehatter og slr alarm om tenringer som trener, spiser sunt og supplerer med viktige makronringsstoffer.

Mten flere av de (selvutnevnte) ekspertene omtaler proteinpulver p gjr at en likes gjerne kunne byttet ut ordet proteinpulver med kokain. Uttalelsene ville vrt mer korrekte da. Fra pst at proteinpulver er inngangen til doping til i dagsl alarm over bruken overbyr de hverandre i kampen om holde liv i en utdatert myte. Mlet er ikke folkeopplysning og helse, mlet er skape tabloide overskrifter i mediene med feilaktige pstander. Nyanser og fakta er for tapere.

Det skremmer meg at dagens kostholdsrdgivere, eksperter, forbrukerrdet og andre meningsbrere innenfor kosthold har et s lite oppdatert og sneversynt syn p proteinpulver. Argumentasjonen har ikke dekning i forskning, men baserer seg p veletablerte myter som de s aktivt arbeider for opprettholde. Ikke rart flere nordmenn synes det er vanskelig vite hva som er sunt og ikke innenfor kosthold og trening.

Men det er ikke kunnskapslsheten jeg er bekymret over. Det er ikke deres fastholdelse til myter fremfor fakta, tabloid skremselspropaganda fremfor folkeopplysning som skremmer meg. Det som skremmer meg er hva forteller dette oss om dagens samfunn?

Nesten 2/4 av dagens tenringer er overvektige. Stadig flere tenringer utvikler diabetes type 2. Dagens 15-ringer er mer inaktive enn 70-ringer. Ungdom fr i seg flerdobbelt mengder anbefalt sukker. Flere baserer kostholdet p junk og ferdigprosessert mat... Ingen reagerer.

En god del ungdom er opptatt av bygge en sterk fysikk. De trener styrketrening flere ganger i uken, er aktive og dedikerte, har et sunt kosthold og er opptatt av at kroppen skal f i seg nok nring. For vre sikker p at de fr i seg nok av kroppens byggesteiner, proteiner, velger flere supplere kostholdet med en proteinshake etter trening - DET sjokkerer! Da vkner kostholdsekspertenes ramaskrik av bekymring over bruken av kokain. Eller, jeg mener proteinpulver.

Hva sier dette egentlig om samfunnet vrt? Hva sier det om vre tanker (eller mangel p sdan?) og dets utvikling?
At halvparten av barna er overvektige, inaktive og fr flerdoblet sjansen for utvikle livsstilssykdommer i en tidligere alder er helt i orden. At en stor del av 16-18-ringer drikker seg drita hver helg og at rundt 50% av ungdom har prvd ryke hasj spiller ingen rolle. Det reageres ikke engang! Det er blitt s vanlig, s allment, s akseptert at vi ikke lar oss sjokkere. I stedet bruker vi energi p vre sjokkerte over tenringer som heller tar en treningskt enn ei fyllekule i helga, som bytter ut kebaben med kyllingfilet og som erstatter cola med proteinpulver?

Det blir for dumt. Rett og slett.

Barnehage for voksne?

Svrt mange barn lrer grunnleggende sprklige og sosiale ferdigheter i barnehagen. I takt med kende innvandring og tilhrende integreringsutfordringer ker viktigheten av barnehagens rolle. Da kan vi ikke ansatte personale som ikke snakker norsk.

Regjeringen vil kreve norskkunnskaper blant ansatte i barnehagen. Det skulle da vitterlig bare mangle. For meg er det mer overraskende at kravet ikke ligger der allerede. De med ansvar for ansettelser har ogs ansvar for srge for at rette personer fr jobben. Skere som ikke behersker norsk burde soleklart heller ikke blitt ansatt.

Har vi barnehager for sysselsette voksne eller for ta vare p barn?

Motstanderne av stille krav til norskkunnskaper argumenterer med at det er en bra mte integrere innvandrere p. Jeg er enig i at noe av det viktigste vi gjr i integreringsarbeidet er f innvandrere ut i arbeidslivet og til lre sprket. Samtidig kan ikke dette g p bekostning av jobben de er ment til fylle.

Yrker hvor sprkkunnskaper og grunnleggende opplring i kultur, normer, skikker og sosial adapsjon i samfunnet er ikke akkurat den arenaen hvor det er fornuftig plassere integrering foran kvalitet. Staten tilbyr norskkurs, jobbtreningskurs, CV-hjelp og finne aktuelle jobber. Alts ivaretar vi voksne mennesker som kommer til Norge p en god mte. Jeg hper regjeringen srger for innfre sprkkrav til barnehageansattenr saken skal behandles i vr!

Bra initiativ fra AUF!

- Denne biffen gikk ut p dato i gr, kan jeg ta den med meg? spr jeg dama bak kassa. Den vakuum-pakkede indrefileten har allerede gitt lfter til den romlende magen min om stifte snarlig bekjentskap.- Nei beklager, den skal kastes, svarer hun mens hun hiver den mre biffen retti sppelkassa.

Hver dag kaster bortskjemte og samvittighetslse nordmenn tonnevis av mat. Fullt spiselig kjtt, grnnsaker og brdvarer slenges ukritisk p dynga, og fornyde kjper vi koseplse p Statoil p veien hjem. Bruk-og-kast-mentaliteten gjennomsyrer samfunnet, ogs nr det kommer til mat. Rester etter middagen? Antydning til brunt p bananen? Over en halv dag gammelt brd? sj- i spla med det.

Jeg finner det forkastelig (no pun intended). Jeg finner folks nonchalante holdning til kasting av mat frasttende. Virkelig. Jeg var p dater'n med en kar for noen r siden hvor vi skulle lage middag. Han skar et nystekt rundstykke i to og kastet toppen rett i spla. Jeg liker bunnen best. En kan trygt si at det var slutten p den datingen.

Jeg bor p Tyen. Nrt stengetid var jeg innom butikken og kom i snakk med en ansatt som fylte fire sppelsekker med brd og bakevarer. Mindre enn 10 meter fra utgangsdren var innsamlingssentralen til flyktninger i Syria. Innsamling av mat og klr til sultende mennesker. Jeg spurte henne om sekkene skulle dit. Det skulle de ikke. De skulle i sppelcontaineren. Med hengels. Hengels slik at ingen (gud forby) sultne mennesker skal f tak i dem...

Det gjorde vondt. Det gjorde rett og slett fysisk vondt inni meg. Dette skjer hver dag. Og majoriteten av befolkningen bryr seg ikke en gang! Jeg bermmer AUF for ta opp debatten. AUF tar til orde for innfre gebyr for butikker som kaster mat. Jeg sttter intensjonen, men mener det er andre, mer effektive tiltak en br gjre. Forskjellen mellom AUF og meg er ikke mlet, men midlet. For mens deres ryggmargsrefleks er pisk og gebyr, er min gulrot. Fordi jeg hper og tror butikkene ikke kaster mat av vond vilje. De kaster mat p grunn av elendig lovverk. Dagens lovgivning tvinger butikkene til kaste mat. De fr ikke lov til gi bort matvarer som er gtt ut p dato (selv om de er holdbare i lang tid etterp) eller ta vare p brd til dagen etter. De ansatte fr ikke lov ta det med hjem selv engang.

Det m en lovendring til. Det m en samfunnsdebatt til. Reduksjon i matavfallet krever at alle, myndigheter, butikker og deg og meg faktisk gidder bry seg. Jeg hper AUF sitt utspill bidrar til lfte debatten og tvinge myndighetene til ta grep!

(For ordens skyld: Kiwi er en av kundene hos Geelmuyden Kiese. Jeg arbeider ikke med denne kunden. Jeg har aldri diskutertforholdet mellom selskapet og kunden,eller arbeidet medkunden med noen av mine kolleger.Dette innlegget baserer seg utelukkende p mine egne, personlige meninger om AUF sitt forslag.)

Venstre jubler over masseoppsigelser

Mindretallsregjering krever samarbeid. Det krever kompromiss. Det krever at ens partnere m f gjennomslag for enkeltsaker slik at vi ftt gjennomfrt de store, viktige endringene. Dessverre begynner en av og til lure p hvor mye samarbeidet koster.

Venstre nsker fremst som miljpartiet. Det grnne alibiet. I likhet med MDG rir de ukritisk p den trendy folkeblgen som konkurrerer i overby hverandre med tilfeldig valgte prosentkutt i Co2 innenlands uten ofre en tanke p globale utslipp. Det er viktigere redusere utslipp innenlands ved stanset nrmest all form for strmproduksjon (stearinlys er unektelig romantisk, dog noe upraktisk), selv om det ikke engang er piss i havet i global sammenheng. De bruker store ord om redde verden og fremmer symbolforslag for tekkes folket. At nesten ingen av forslagene har reell effekt p miljet er en ubetydelig bagatell.

I fjor kjempet Venstre for poseavgiften. Trineposen. For all del, det var helt greit for min del. At vi i FrP fikk gjennomslag for mer penger til synlig politi i gatene, strre overfringer til sykehusene og en styrket rusomsorg var verdt at Venstre fikk lov til cashe inn en krone per pose. Pick your battles, sier jeg bare. Heldigvis gikk det bare noen mneder fr de selv inns hvor latterlig forslaget var og det ble ikke innfrt likevel.

I r var det flyseteavgift. Reiselivsbransjen er bekymret. Turistindustrien i harnisk. Enkeltmennesker fortviler. Miljeksperter viser til null effekt p miljet. Men det spiller ingen rolle - Venstre m jo kjempe for miljsaker... Greit nok, samarbeidsvennlig og rundhndet som jeg er synes jeg prisen var verdt det siden FrP fikk gjennomslag for tidenes jernbanesatsing, kte midler til vaksinasjons- og bistandsprogram verden over, kt stipend, bedre BSU-ordning og endelig redusere ranet av vre besteforeldre.

Det jeg ikke synes er greit er Venstrelederens arrogante jubel over at tusen mennesker mister jobben. Det siste ret har tusenvis av nordmenn mistet jobbene sine. Flere bransjer er i utfordrende tider og tusenvis av mennesker str uten arbeid. Ungdomsledigheten er stor og kende og vi m st sammen for lse utfordringene. Da fremstr det for meg svrt arrogant at Skei Grande synes det er bra at en hel flyplass og dens nrmilj kan miste majoriteten av dens aktivitet og nringsgrunnlag. Respekt og forstelse for andres livssituasjon er for meg viktigere enn sl seg p brystet med ha klart innfre straffeskatt for de som nsker /m fly.

Fra el-sykler til ekte ledelse

De siste mnedene har vist oss at Norge trenger mer enn tomme lfter og fagre ord fra politikerne. Samfunnet vrt er i krevende tider med store utfordringer som ker behovet for tydelig ledelse. Oppslutningen rundt FrP og Hyre ker som en direkte konsekvens av dette.

Jovisst er det gy stemme p Miljpartiet de Grnne i lokalvalget. Partiet som hittil har prioritert sponsing av elektriske sykler til bohemene p Lkka, dyrere kollektivtransport til folket og lagt ned flere behandlingsplasser i rusomsorgen. Politikken de frer var ikke s viktig, stemme grnt er politisk korrekt og krevde ikke nrmere ettertanke. Fdt og oppvokst i et samfunn med overflod har gjort at vi slapp prioritere eller reflektere. Alt ordner seg, staten fikser det. De gode tidene gav oss ulighet til gi litt blaffen i store, politiske sprsml. Rundt 40 prosent av befolkningen orket ikke bruke stemmeretten engang.

N endres spillereglene. Stadig flere innser at kanskje ikke alt ordner seg likevel. Kanskje er det ikke en selvflge vre fdt med en slvskei i kjeften, gullhr i bakenden(forsker holde sprket pent her) og det f alt gratis. Den naive tanken om formynderstaten som skal varte oss opp fra vugge til grav er i ferd med svinne hen, og en innser at gildet m finansieres av noen.

Et land i endring har behov for en ledelse som vet hvor vi vil og som evner styre skuta i den retningen. Det gjr at oppslutningen til regjeringspartiene vil fortsette ke. Dynamikken til Hyre og FrP er viktig og det er stor enighet om politikken. S kan Hyre og Solberg fremst som de samlende, de mer politisk korrekte, mens FrP har ballene til fronte politikken ogs p de tffe omrdene.

Jeg utfordrer Fugelli!

Per Fugelli mener vi m forst pedofile mennesker. Vi skalmtepedofile overgripere med god vilje. Voksne mennesker som kontrollerer og har sex med sm jenter p 11 r er ikke moralsk primitive. De bare ser p barn p en annen mte enn oss.

Jeg nsker ikke skrive et langt innlegg om saken. Litt fordi jeg vet at et lengre innlegg kan generere mange og hatefulle kommentarer. Litt fordi jeg ikke nsker bidra til en debatt om et tema som ofte vekker til live nettroll og userise debatter. Men ogs litt fordi jeg kjenner at oppgitthet, frustrasjon og regelrett sinne fyller meg til randen. Jeg sitter her i sofaen og kjenner jeg spenner hver en muskel i kroppen, s hardt at jeg nesten dirrer, av ren og pur aggresjon.

For hvor mener Fugelli at grensen for forstelse skal g? Hvor mange groteske overgrep og mishandlingen av andre mennesker og barn skal en godta i forstelsen navn, hvor mange uskyldige barn skal ofres p snillismens alter? Ska mennesker som Fugelli, som velger gjre seg selv som en slags moralens vokter, definere hvilke handlinger som er riktige eller gale? Allmenne menneskerettigheter skal beskytte oss mot overgrep, srlig voksne menneskers fysiske og psykiske overgrep. Uavhengig av kultur, religion, etnisitet eller seksuell tiltrekning finnes det ingen unnskyldning for pfre barn fysiske og psykiske skader for livet.

Men jeg har ett sprsml til vr venn Fugelli. En klar utfordring som jeg hper han har mot nok til svare rlig p - forsvarer han pedofile overgripere her i Norge og? Mener han voksne, norske, pedofile overgripere i norske fengsler skal bli mtt med forstelse og god vilje? Eller gjelder det bare menn fra andre kulturer?

Musikkens makt

Det er merkelig hvordan musikk kan vre den mest effektive smertelindringen for kropp og sjel. Musikkens makt og rytmens nrmest ustanselige infiltrering av kroppens pulserende uro. En kropp hvor rastlsheten ufrivillig slipper taket, hvor flyktige tanker som kontrollerte et overfylt hode sakte, men sikkert blir drevet bort.En kropp hvis tilstand varkaotisk og oppjaget som gjennom enkle toner, en enkel stemmefaller inn i en stoisk ro. En ubeskrivelig og behagelig ro... Nr skal leger bytte ut resepten p lykkepiller medSpotify og hodetelefoner?

https://www.youtube.com/watch?v=mllXxyHTzfg

En farlig avhengighet?

P f r har digitale lsninger revolusjonert livene vre. Nye og ofte uhndgripelige tjenester integreres s raskti hverdagen vr at de frreste legger merke til det. Adapsjonsmnsteret og ikke minst tempoet fascinerer meg. Vil tempoet ke ytterligere og har den teknologiske utviklingen noen ende?

Vi mennesker er vanedyr. Vi liker hatrygge og vante rutiner. Det skaper forutsigbarhet og for mange en etterlengtet pause i en hektisk hverdag. Likevel er det forbausende se hvordan vi med kende tempo tar i bruk og innarbeider teknologiske lsningeri allerede eksisterende handlingsmnster. Teknologiske fremskritt har alltid vrt gjeldende i menneskets evolusjon, men integrasjonen av den er raskere og kende.Innovasjon har muliggjort enorme fremskritt innenfor helse, utdanning, infrastruktur og mer. Jeg tror utviklingen vil fortsette- p godt og vondt.

Integrasjonen av teknologi gjr oss mer avhengig av den. Nye lsninger smyger seg ubemerket inn i hverdagen vr og tar over for gamle handlingsmnster.Flere tjenester er blitt som luft- du merker ikke hvor avhengig du er av den fr du mister den. S hva skjer dersom noe bryter sammen? Hvor avhengige, og dermed srbare, har vi gjort oss av teknologi?

For all del, jeg er ikke en av skeptikerne som nsker oss tilbake til hest og kjerre, barkebrd til frokost og halve befolkningen i skauen for hugge skog. Likevel er det verdt tenke over utfordringene utviklingen bringer med seg. Jo strre del av vr hverdag som domineres av teknologiske lsninger, jo mer avhengig blir vi. Store deler av verden opplever krig, vpnede konflikter, grove brudd p menneskerettigheter og kende grad av terror. Millioner av mennesker kan rammes ved et tastetrykk. Makt over nettet og teknologisk infrastruktur er nrmest ensbetydende med makt over hele byer, land, kontinenter... Teknologiens utviklingspotensial har vel knaptnoen ende. Enden vil i s tilfelle vre menneskestyrt gjennom et bevisst valg.Et valg jeg tror f nsker.

Ende eller ei- fascinasjonen og nysgjerrigheten for hva som kommer er strst. S fr en heller forske ha et bevisst forhold til de medflgende utfordringene som kommer.

Tvangssubsidiering av etisk versting

Jeg str opp sndag morgen, trkker oppi de deilige ulltflene jeg fikk til jul, ordner en kopp te samtidig som jeg mekker sammen noe frokost og slenger meg ned i sofakroken med laptopen p fanget. Datoen er 31.januar og det er p tide betale NRK-lisensen.

Den brutale regningen p over tusen kroner dumper ned i postkassa to ganger i ret. Du vet at regningen kommer, men likevel fles det som et overraskende slag i trynet hver gang. Tusen kroner en heller kunne brukt p mat for resten av uka, nye vinterklr til barna, flybilletter hjem til familien en helg eller 10 pils med kompisgjengen. Tusen kroner som staten tvinger deg til betale for en tjeneste du aldri har bedt om og kanskje aldri bruker.

Argumentasjonen for denne avleggse tvangsmulkten fra staten er opprettholdelse av et kvalitetstilbud. Alle andre kanaler er jo utelukkende tabloide og fordummende. Vi trenger en statlig dreven kanal som skal srge for opprettholde en intellektuell standard i befolkningen. Folket er i forfall og NRK skal redde oss fra den kommersielle forpestingen som de andre kanalene sprer over oss. Uskyldige og tankelse sauer som vi er har vi behov for en kvalitetsmessig motvekt. Vi forstr det bare ikke selv. Enda godt at NRK bringer kvalitet som Der ingen skulle tru at nokon kunne bu og Hurtigruta minutt for minutt for opprettholde den mentale standarden i befolkningen...

Det er flere faktorer som viser hvordan den vikarierende og til en viss grad latterligere argumentasjonen slr beina under seg selv. En klar selvmotsigelse er hvordan dens kvalitet skal redde oss fra samfunnets moralske undergang. Dersom det er s drlig stilt med oss ? hvorfor s evinnelig tro p at folket faktisk kommer til se p kanalen? Til tross for tvangsbetaling er det ingen som fysisk tvinger oss til se p NRK. Da er jo selve misjonen til kanalen forfeilet. Helliger midlet mlet i denne sammenheng?

Videre er det noe betenkelig at kvalitetsalibiet vrt, selveste statskanalen, er verst i klassen for brudd p pressens etiske regelverk. NRK har flest dommer i PFU av alle kanaler. Gang p gang er de dmt for bryte etiske regler for bransjen, for manglende kritisk journalistikk, for bevisst svartmaling av andre kanaler, drlig kildebruk og regelrett drlig journalistisk integritet og hndverk. Og likevel skal vi subsidiere driften av kanalen?