hits

februar 2010

Forby bruk av hijab i skolen!

Skolen skal være en arena der alle elever, uansett kjønn, bakgrunn og etnisitet eller liknende, skal få en mulighet og rettferdig utgangspunkt. Her skal barna møtes, omgås og erverve faglige og sosiale ferdigheter, verdier og menneskesyn som de kommer til å bringe med seg resten av livet.

 

Elevene skal gjennom skolegangen få en objektiv og nøytral innføring i samfunnets strukturer, moral og verdier - en generell og bred innføring i den verden og det samfunnet en skal leve i. Naturlig nok er de norske verdiene en vesentlig del i denne dannelsesprosessen.

 

Jeg er stolt over de verdiene vi har i samfunnet, hvor likeverd og rettferdighet er noen av de viktigste fundamentene. Menneskets egen- og likeverd, og oppfattelsen av denne som en grunnleggende verdi, er avgjørende for samfunnets utvikling også fremover.

 

Hijab, burka og niqab er symbolske klesplagg som er med på å skille mellom vi og dem i skolegården. Unge jenter må få lov å møte jevnaldrende uten at foreldrene har markert barna religiøst eller kulturelt. Klesplaggene er med på å hindre integreringen, og jeg har vanskelig med å forstå hvordan foreldre ønsker at barna skal kles opp med slike symboler fra ung alder.

 

Hvordan skal skolen lære barna om likeverdighet, forståelse og respekt for menneskets egenverdi når de ser at enkelte barns egne foreldre ikke gjør det?

 

Jeg skal ikke blande meg inn i foreldres oppdragelse og videreføring av egne verdier til barna. Det er ikke opp til staten å gjøre. Det staten kan gjøre er å i alle fall sørge for at skolen blir en nøytral arena hvor objektivitet og kunnskap verdsettes - ikke kulturelle skikker.

 

Jeg vil ikke at mine barn skal gå på en skole hvor de allerede som seksåringer lærer at kvinner er mindre verdt i enkelte hus og hjem her i Norge. Jeg vil ikke at min fremtidige datter skal se sine medsøstre bli påtvunget et symbol som viser hennes underlegenhet menn, og jeg vil ikke at min fremtidige sønn skal lære at enkelte jenter blir oppdratt i underdanighet..

 

Stoltenberg har tatt til orde for at dette er opp til skolene å bestemme: http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=587049. Hvordan vil det da bli dersom noen skoler innfører forbud, mens andre tillater det? Vil bekledning i hijab påvirke det aktuelle barnets opplevelse og oppfatning av likestilling og likeverd i samfunnet også for fremtiden, og hvilke verdier vil dette gi deres medelever?

Oppdatering 08.06.2010: Lederen i LIM, nettverket for likestilling, integrering og mangfold (LIM) støtter FrP om å forby bruk av hijab i skolen: http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10001226

Lov å lykkes

Et leserinnlegg jeg har skrevet som har stått på trykk i diverse medier den siste uken:

- Lov å lykkes

Vi er i disse dager midt inne i OL-hysteriet. Langrenn, hopp, Northug, Bjørgen og resten av gjengen dominerer tv-ruta, og utallige nordmenn har benket seg på sofaen for å få med seg alle resultater.

Nordmenn går av hengslene under vinter-OL. Vi jubler hver gang nok en gullmedalje er sikret, får tårer i øynene idet stolte norske idrettsutøvere får medaljen rundt halsen, reiser oss fra sofaen under nasjonalsangen og brøler i frustrasjon de gangene finnene presterer å hoppe en meter lengre i storbakken.

Det er lov å være god i idrett. Vi ser på vinnerne som forbilder og tar del i deres gleder når de når sine mål. Jeg nekter å tro at Petter Northug ble bedt om å slakke ned tempo og gå saktere i skiløypa som 10-åring slik at alle skulle komme i mål på likt.

I skolen er det annerledes. Her skal alle være like, alle skal ha kommet like langt i pensum, ha samme progresjon og læringskurve. Lille Per og Kari som er flinke i matte blir bedt om å ikke regne så fort frem i matteboka fordi hele klassen må komme like langt.

Norge skal i fremtiden konkurrere om å bli en ledende kunnskapsnasjon. Vi kan ikke konkurrere på pris og kvantitet, vi må konkurrere på kvalitet, innovasjon og teknologiutvikling. Da kan vi ikke klamre oss fast i en skole hvor vi holder de gode nede i prinsippet om likhet. For vi er ikke like - vi er unike.

Alle elever har rett på tilpasset opplæring, også de som er faglig sterke. De elevene som ligger under gjennomsnittet i faget blir ikke dårligere fordi bedre elever får flere og mer utfordrende oppgaver!

Vi må gå fra enhetsskolen til enerskolen. En skole hvor alle elever får en opplæring tilpasset sine individuelle evner, og en skole der det er lov å være flink. For å vinne i internasjonale konkurranser som OL må det være lov for Northug og gutta å gå litt raskere enn oss andre. For å vinne en internasjonal konkurranse om innovasjon og ny teknologi må det være lov å skape en kultur der alle elever når sitt fulle potensial.

Syk

Beklager at har vært stille på denne bloggen, men vært bortreist i tre dager. Vanskelig å holde seg oppdatert på alle mediene da samtidig som at en skal forsøke kommentere de siste hendelsene. Nå er jeg altså blitt syk, og ligger med feber og alt som hører med... Lover komme sterkere tilbake når sjuken er over :)

Driver nå og skal teste ut mobilb


Driver nå og skal teste ut mobilblogging. Jeg dro nemlig til Berlin i går og skal forsøke blogge litt herfra - må jo forsøke å holde oppdateringene og aktiviteten oppe her! Legger her ved et bilde fra fredagen da fraksjonen besøkte Karmøy :)

Regjeringens "innhente råd"-prosjekt

Regjeringen og Stoltenberg har løftet en sak spesielt høyt de siste månedene. En stor, viktig flaggsak som visstnok er deres store mantra forrige høst og nå i vår. En sak som liksom skal virke som så stort og inviterende, virke som en stor gest de gjør for folket.

De skal nemlig ut og lytte, motta innspill fra folket, skape en felles dugnad og idéinnsamling for hvordan en kan løse flere utfordringer samfunnet står overfor.

La meg bare først presisere, selvfølgelig høres dette bra ut. Flotte ord om et flott tiltak - det kunne ikke passet bedre inn i en takk-for-maten tale ved julebordet som "god jul og godt nyttår" gjør. Det utrolige er bare hvordan Regjeringen evner å fremstille dette som noe nytt og stort - fremstille det som at dette er en enorm velgjøring fra deres side til folket?

I budsjettbehandlingen var det rundt 500 ulike interesseorganisasjoner og faglige instanser inne på høring, hvorav en enorm majoritet uttrykke misnøye/skepsis og hadde forslagsendringer i budsjettet. Bare i min komité fremkom det utallige innspill til nødvendige endringer som måtte gjøres for å sikre et godt utdanningstilbud i høgskole- og universitetssektoren. Samtlige instanser påpekte at basisbevilgningene til forskning var for lave.

Til tross for alle disse innspillene ble rundt 1% av statsbudsjettet endret. Altså etter å ha hentet innspill og råd (som de så fint kaller det) fra 500 organisasjoner hvorav samtlige i alle fall hadde et eller flere ankepunkter resulterte det i en endring av 1%. Basisbevilgningene til forskningsinstitusjoner ble forøvrig ikke økt.

å hente inn råd og innspill fra faglige instanser, ulike organisasjoner og enkeltmennesker er noe vi i Fremskrittspartiet har gjort i alle år, dette er jo ikke noe nytt. Forskjellen er vel at vi har gjort dette med den største selvfølge, mens Regjeringen mener dette er en så stor gest at det må flagges så til de grader som det gjøres nå.

Og det er jo ikke noe nytt som kommer nå, de signalene næringslivet spiller inn til Stoltenberg. Det er ikke noe nytt at næringslivet advarer mot økt byråkrati og skjemavelde, advarer mot de alvorlige konsekvenser formueskatten og arveavgiften får for små og mellomstore bedrifter, eller påpeker at en ønsker mindre statlig inngripen. Det er bare en ting som gjenstår her, og det er handling.

Det kommer også Regjeringens utfordring. Når de nå blir ferdig med denne "idéiinnhentings-dugnaden" sin, hva da? Hva skjer når nesten samtlige organisasjoner og næringsliv spiller inn ønske om og behov for politiske endringer som er i strid med Regjeringens egen ideologi og egen politiske retning?

Videre ser en jo at flere av de store prosjektene og utfordringene Regjeringen har tatt tak på i sin styringstid har alvorlige feil, konsekvenser og utfordringer. Hvem vil påstå at NAV-reformen har gått smertefritt for alle de enkeltskjebnene som har lidd under den manglende politiske kontrollen på sammenslåingen? Hvem vil påstå at Samhandlingsreformen er godt planlagt når den nå kanskje er i fare for å bli utsatt? Og trenger vi i det hele tatt å nevne månelandingen på Mongstad?

Jeg har forståelse for Regjeringens behov for og ønske om å slå seg på brystet og flagge dugnadsfanen høyt i denne saken. For hva ellers kan de flagge med?

Folket i arbeid - uten utdanning?

Statsminister Stoltenberg holdt i dag en redegjørelse for samarbeid for arbeid. Flere av opposisjonspolitikerne benyttet anledningen til å påpeke statsministerens fravær de siste månedene, og ønsket å minne ham om at Regjeringen svarer til Stortinget - ikke omvendt. En viktig presisering, spesielt i disse tider hvor den utøvende makten også har flertallet i den lovgivende.

 

Det var en veldig grei redegjørelse i den forstand at lite (les; ingenting) nytt fremkom. Det var de samme fine ordene om fellesskapet, offentlig sektor og hvor viktig egentlig alt sammen er.

 

Jeg bet meg merke i at Statsministeren i sitt innlegg måtte gi ros til den svært veldrevne og omstillingsdyktige offentlige sektoren vi har i Norge i dag. Lurer fortsatt på om det var NAV han siktet til?

 

Videre må jeg si meg veldig skuffet over særlig et element... når en skal redegjøre for utfordringene samfunnet står overfor når det kommer til å få folk i arbeid, ha lav arbeidsledighet og større yrkesdeltakelse ville det for meg falt naturlig å legge vesentlig vekt på skole- og utdanningssystemet i landet. Noe Statsministeren brukte kanskje et par minutter på. Det er skuffende at landets leder bruker så lite tid på noe så viktig som et godt og velfungerende utdanningssystem!

 

Til hans forsvar skal det jo sies at han i alle fall nevnte ordet frafall i sin redegjørelse. Han innrømte det samme som vi i FrP er opptatt av, nemlig at videregående utdanning ofte (ikke alltid!) er nøkkelen for mange til videre deltakelse i arbeidsliv og/eller høyere utdanning. Man ser da at dagens (og da hele regjeringens politikk de siste årene) har spilt fallitt, siden en av tre ikke fullfører vgs. Løsningen skisserte han temmelig fort; arbeide for en tettere oppfølging og en bedre yrkesopplæring.

 

Hva en tettere oppfølging faktisk vil si ble vel ikke nevnt med et ord. Hvordan har oppfølgingen av hver elev vært de siste fem årene med regjeringens politikk? Hvilke politiske meninger og saker må de nå snu i for å klare å reversere trenden med frafall her i landet? Og hva er en bedre yrkesopplæring?

 

Som sagt, meget nyttig å få med seg disse konstruktive og konkrete redegjørelsene fra Stoltenberg.

Profesjonalisering av politikk

Fredag tok Aftenpostens A-magasinet for seg problemstillingen rundt profesjonaliseringen av politikken; http://www.aftenposten.no/amagasinet/article3512073.ece. De trakk opp forandringer politikken har vært gjennom og stilte spørsmålstegn ved om det var en heldig utvikling.

 

Jeg mener vi bør ha en nasjonalforsamling som avspeiler folket. For 50 år siden var stortingsrepresentantene dominert av hvite menn i 50-åra, hvorav majoriteten kanskje hadde sittet i kommunestyret, fylkestinget og holdt i ordførerklubba et par år først. Slik er det ikke lengre. Nå har vi representanter fra begynnelsen av 20 åra til slutten av 60 åra. Vi har menn og kvinner i alle aldre, fra alle fylker, mennesker fra alle samfunnslag, med ulik yrkesbakgrunn og utdannelse. Slik utgjør nasjonalforsamlingen en god blanding mennesker som avspeiler befolkningen. Denne utviklingen mener jeg har vært viktig.

 

Når det kommer til profesjonaliseringen er dette et tveegget sverd. Media, og dermed også politikken blir stadig mer personfokusert, noe som gjør politikken til en arena for markante politikere og profiler. Jeg husker VG eller Dagbladet rett før valgkampen satte i gang i fjor, hele forsiden og to sider i avisen var dekket av bilde av Erna, og saken dreide seg om at hun hadde slanket seg og så freshere ut. Mediene har bidratt til å omgjøre politikken fra en arena hvor kun politiske saker og utfordringer diskuteres, til en arena hvor politikerne ofte er gjenstand for debatten. "Jens mot Jensen" preget valgkampen, "Jern-Erna fosser frem" osv.

 

økt personfokusering fra media,  i debatter og generelt over den politiske arena stiller også mer krav til politikerne. Det stiller krav om mer profesjonalitet. I tillegg til å vite alt om politikk og være politisk nytenkende skal man OGSå kunne kommunisere godt utad, profilere seg som person og opptre på ulike forventede måter for omverdenen.

 

Samtidig tror ikke jeg at vi egentlig er vitne til en økt profesjonalisering av politikerne - de representerer fortsatt det brede lag av befolkningen. Det vi ser er en profesjonalisering av det politiske apparatet rundt. Rådgiverne, ansatte, veiledere, statssekretærer osv - alle er ansatt for å ta seg av de stadig økende utfordringene politikerne står overfor.

Jeg har aldri sett på politikk som en karrierevei. Jeg har ikke vært den med 10-20-30 års planer for utdanning og hvilken jobb jeg ville ha. Politikk har vært min store lidenskap, min hobby, det som alltid har vært ved siden av jobb, utdanning og fritid - fordi jeg elsker politikk og det politikken bringer med seg. å få muligheten til å arbeide med sin lidenskap på heltid er et privilegium jeg bærer med ydmykhet. For meg er politikk en lidenskap, noe jeg brenner for, mer enn en karrierevei.

 

Dette tror (og håper) jeg gjelder de aller fleste representanter. Få gikk i sin tid inn i politikken for å komme inn på Stortinget. Vi engasjerte oss fordi vi trodde på noe, fordi vi ønsket å forbedre samfunnet, og vi meldte oss inn i Fremskrittspartiet fordi vi ønsket å bedre hverdagen til folk flest.

Individuell vurdering av elevene

Det er gjennom lov pålagt at elevene skal få tilbakemeldinger for deres innsats og faglige kompetanse. Utfordringen en alt for ofte ser er at disse tilbakemeldingene er difuse og uklare.

"I could do better if I was told exactly what I could do better" lyder det, og er en setning som absolutt er moden for å bakes inn i barneskolen. Elevene er avhengig av å få konkrete og direkte tilbakemeldinger for å vite hva de faktisk må arbeide videre med. Tilbakemeldingene en har i barneskolen i dag bærer ofte preg av en misforstått snillisme, hvor en skryter alle elevene opp i skyene nesten uavhengig av hvor bra/dårlig de har gjort det.

Misforstå meg ikke - positive tilbakemeldinger er også ekstremt viktig for å opprettholde elevens motivasjon og lærelyst. En skal ikke kritisere og kun påpeke negative aspekter hos et 8 år gammelt barn. En må ha en balansegang hvor en fremhever det du har gjort rett samtidig som at eleven får klar tilbakemelding for hva en kan arbeide mer med.

"Kjempeflott, du mestrer brøkregning veldig bra, men må arbeide mer med algebra". Det finnes en balansegang, en må bare være flinkere til å bruke den.

Tidlig innsats er et uttalt mål for regjeringen, og en god tilbakemeldingskultur mener jeg er avgjørende for å få til dette. En må fokusere på å gi korrekte tilbakemeldinger til elevene og deres foresatte slik at en faktisk får innblikk i hvor en må arbeide ekstra.

Finland er i toppen i de fleste internasjonale undersøkelser i skolen, og tidlig innsats er nettopp en av de fokusområdene de har hatt. Her legger de vekt på å gi elevene konstruktive og korrekte tilbakemeldinger kontinuerlig gjennom skoleåret. Hvorfor kan vi ikke gjøre det samme i Norge?

Ofte ser en at selv om en elev sliter med det samme i år etter år i barneskolen blir ikke dette fanget opp. Læreren merker jo at eleven sliter i faget, men velger heller å si at "Per er jo så rolig og snill" på konferansetimene fremfor å fortelle at han virkelig må arbeide med stavingen fremover. Denne manglende tilbakemeldingen gjør at Pers problemer med staving aldri blir tatt tak i - verken av lærer eller foresatte - og skaper en situasjon hvor han kommer skeivt ut på dette feltet i forhold til de andre. Innen han da er kommet på ungdomsskolen er han så langt bak når det kommer til skriving at han knapt står i norsk og engelsk. Først da fanges det opp - på grunn av dårlige eller manglende karakterer i faget.

Slike situasjoner skal fanges opp og taes tak i allerede i de første trinnene på barneskolen slik at innen Per er kommet til ungdomsskolen ligger han kanskje på nivå med de andre elevene.

Elevenes tilbakemelding på dette tiltaket (som de hadde i Karmøy kommune) har vært udelt positivt. De har uttalt at de nå vet mye mer tydelig hva de har å jobbe med, samtidig som at de foresatte vet mer om hva de bør fokusere på på hjemmebane. Slik får elevene vite hvilke fagområder de mestrer og hvor de kan bli bedre. En slik tilnærming gir alle mulighet til å bli flinkere.

Fremskrittspartiet er for innføring av karakter i orden og oppførsel fra 3. klasse. Dette henger sammen med utfordringene vi nettopp diskuterer i dag, frafall i vgs og tidlig innsats. Dersom en setter evaluering og tilbakemelding inn i et nasjonalt system som jo karaktersetting er vil en også få en evaluering som er mer presis og korrekt (fremfor den flytende Per er snill-kommentaren). Slik kan en tidligere avdekke de elevene som har spesielle utfordringer knyttet til dette området og det blir enklere å sette inn tiltak tidligere for å korrigere for dette. Dette vil også styrke arbeidet med forebygging da det er enklere å snu negativ atferd hos et barn på 10 år enn det er å ta tak i personen når vedkommende er 18 år og har innarbeidet atferden gjennom mange år.

Ekstern skoleevaluering

Fredag besøkte Fremskrittspartiets fraksjon + nyansatt rådgiver Karmøy. Her skulle vi møte med blant annet skolesjefen, representanter fra kommunen, rektor på høgskolen, rektor hos en forsterket skole og Hydro Aluminium.

Karmøyd har gjort en rekke gode grep innenfor skolesektoren - mange grep som er sammenfallende nettopp med hva vi i Fremskrittspartiet bør gjøres i større skala.

Kan nevne først at de har en utfordring når det kommer til skolestrukturen, da de har 23 barneskoler i en kommune på underkant av 40.000 innbyggere. Skolestruktur er et stadig tilbakevendende tema, og vi i Fremskrittspartiet har alltid vært opptatt av å bevare en desentralisert skolestruktur - til en viss grad. Det positive med en slik struktur er at en sørger for at barna kan gå på en skole nær hjemmet, og slik gjøre det lettere for elever, foreldre og skole å være i tett dialog. Samtidig ser en at en slik struktur er svært økonomisk krevende og en har mange tilfeller rundt i landet hvor hele skolen kun har et titalls elever. I begynnelsen av mars skal jeg på et seminar på Nesna som nettopp tar for seg denne problemstillingen - hvor går grensen mellom faglig forsvarlig skolestruktur og grendeskoler? Når blir de så små at det går ut over kvaliteten? Dette spørsmålet er jeg opptatt av, særlig i en tid hvor vi ser at stadig flere kommuner foretar skolesamenslåinger nettopp på grunn av en dårlig kommuneøkonomi.

Men et flott tiltak de har satt i gang her er ekstern skoleevaluering. Et eksternt team er involvert inn i kommunen for å evaluere skolene som er her, både når det kommer til undervisningen som blir gitt, hvordan lærerne og rektorene følger Opplæringsloven og de aktuelle forskrifter, hvordan elevene trives og ikke minst hvordan foreldrene evaluerer kontakten med skolen. Dette er et svært interessant tiltak som jeg mener alle landets kommuner burde satt i gang. Det er viktig å tørre innta et kritisk blikk på arbeidet som blir gjort for å avdekke eventuelle forbedringspotensial. En kan ikke forbedre noe dersom en ikke vet hva som er feilen!

Utfordringen med en slik evaluering er å følge den opp. En ser jo ofte at utredninger, rapporter og evalueringer blir gjort og rapporter skrevet - uten at noen faktisk følger opp de utfordringene som her blir skissert. Dette er jo noen en til stadighet ser fra de sentrale myndigheter, hvor Regjeringen setter i gang flere utredningsarbeider og evalueringer for å vise at de har gjort noe, hvorav selve oppfølgingen er manglende.

En slik evaluering av skolene er i dag lovpålagt av kommunen. Samtidig følger det ingen retningslinjer for hvordan evalueringen skal utformes og gjennomføres, ei heller hvordan den skal følges opp. Og her er også en utfordring - hvordan skal en gi klare nok nasjonale retningslinjer for en slik evaluering samtidig som at en gir skolene handlingsrom til å tilpasse den lokale utfordringer?

Torsdag i Orkdal

Holder foredrag om utfordringene i norsk skole. Har en tendens til å bli en smule engasjert!

 

Det har vært litt stille på bloggsiden disse dagene da jeg har vært på farten konstant! Har forsøkt meg på mobilblogging, men ser ut til at det kanskje er en feil på siden. Har fulgt instruksjonene til punkt og prikke(såvidt jeg vet), men innleggene har ikke kommet frem her. Skal forsøke å få det fikset slik at jeg også kan blogge mens jeg er på farten :) Må legge til at jeg har en egen fanpage på fb hvor jeg kommer med oppdateringer kontinuerlig i alle fall.

Torsdagen tok jeg morgenflyet opp til Trondheim hvor jeg skulle tilbringe en hel dag i Meldal og Orkdal. En meget spennende og innholdsrik dag hvor jeg fikk muligheten til å møte og prate med mange ulike mennesker!

Dagen begynte med et skolebesøk på Meldal vgs hvor vi hadde stand i kantinen. Her møtte FpU og FrP opp mannssterke og vi fikk god anledning til å snakke med flere av elevene her. Dette er en ren yrkesfagskole, så jeg synes det var veldig interessant å prate med elevene og høre hvordan de opplevde skolehverdagen. Jeg fikk høre mye positivt om skolen og fikk følelsen av at trivselen er svært høy her. Snakket også med rektor som påpekte at de hadde tradisjon for å skåre høyt på Elevundersøkelsen fra år til år. Det er bra! Snakket med en del av elevene om anonym retting av prøver og det å gi elevene muligheten til å evaluere undervisningen og læreren. Dette fikk jeg svært gode tilbakemeldinger på - elevene er opptatt av rettfedighet i skolen! Begge disse temaene har jeg blogget om tidligere, så det er bare å bla seg bakover om du ønsker lese mer om hva Fremskrittspartiet mener om det :)

Etterpå dro vi til Orkdal vgs hvor jeg hadde to skoletimer med flere av elevene, i temaet samfunnsfag. Her snakket jeg litt om valgkampen og politikk generelt, men også en del om skole- og utdanningspolitikk. Dette var partipolitiske nøytrale innlegg, og mer en orientering om skole- og utdanningssystemet vi har i dag.

Etterpå bar det avsted til lunsj sammen med ordføreren i Orkdal som hadde mye å fortelle om stedet. Industrien står sterkt i dette området, og det var interessant å høre om alle fremtidsplanene de har.

Deretter var det stiftelsesmøte for Orkdal FpU hvor vi nedsatte et interimstyre, før det var duket for åpent møte. Dette var annonsert bra av Orkdal FrP på forhånd, og det møtte opp en stor forsamling. Jeg må si jeg synes det er svært positivt og energigivende at så mange mennesker bruker en torsdags ettermiddag/kveld på å komme å høre om Fremskrittspartiets politikk. Det kaller jeg engasjement! Det var et klart flertall av mennesker innad i egne partirekker, men også noen "utenfra" som var kommet for å høre på. Temaet var utfordringene i skolesektoren i Norge i dag.

To av tilhørerne fikk jeg også anledning til å snakke med etterpå, noe som var svært givende. Dette var to mennesker med lang faglig og mangfolding bakgrunn som hadde startet opp et prosjekt hvor de tok seg av ungdommer som ville/hadde falt ut av videregående opplæring. Prosjektet het Ungdom i vekst og har pågått i snart seks år. Disse hadde fokus på en praktisk tilnærming hvor ungdommene fikk gå rett ut i bedrifter og arbeide opp mot næringslivet istedet for å begynne rett på videregående opplæring. å høre disse to snakke om forebygging og det å hjelpe ungdom var utrolig inspirerende. Det er mye fantastisk arbeid som gjøres av frivillige og lokale aktører rundt om i dette landet, noe som gir meg håp og inspirasjon for hvordan vi kan bre dette til å gjelde elever i hele landet. Jeg gleder meg til å høre mer om prosjektet og deres tanker i forhold til denne problematikken fremover!

Gi dårlige rektorer sparken!

http://www.dagsavisen.no/innenriks/article468216.ece

Lederen for FUG - foreldreutvalget for grunnopplæringen - var i dag ute i Dagsavisen med forholdsvis harde utsagn i forbindelse med å sparke dårlige rektorer. Hun la vekt på de manglende sanksjonsmulighetene en har i dag i forhold til de skoler som år etter år presterer dårlig.

Hennes uttalelser er å kaste en brannfakkel inn i grotten og hun kommer til å møte motstand. Jeg støtter henne hundre prosent.

å være rektor i dag er en vernet tittel. Får du den jobben mister du den aldri om du selv ikke vil. I verste fall kan du bli omplassert som skoleleder på en annen skole. Jeg tok en telefon til en tilfeldig kommune i Norge og snakket med skolesjefen der og spurte hvordan lovverket var i forbindelse med å gi en rektor sparken. Personen ble perpleks, og måtte litt stotrende innrømme at det ante han ikke da han på 42 år ikke hadde møtt på den problemstillingen.

Jeg nekter å tro at samtlige rektorer i den kommunen de siste 42 årene har vært glansbilder og ikke gjort noe som skulle tilsvare at deres arbeid stod i faresonen.

De fleste yrker i samfunnet vårt er basert på at du må gjøre en god jobb. Se for deg at du arbeider som markedsfører i en privat bedrift. Her leverer du dårlige resultater, du hanker ikke inn noen nye kunder, markedskampanjene går rett i dass og salgstallene synker for hvert år. Fortsetter du i jobben da? Nei - du får sparken!

Se for deg at du arbeider som rektor i en offentlig skole. Skolen leverer stadig dårlige resultater, elevene mistrives, mobbing er et stort og økende problem og karaktersnittet synker for hvert år. Fortsetter du i jobben da? Ja - ingen rektorer får sparken!

Ansatte i skoleverket skal ikke ha en verna tittel, vi må stille krav. Vi kan ikke akseptere at de menneskene som har en av samfunnets viktigste jobber, som lærere og rektorer, ikke gjør en god nok jobb. Det er fremtiden vår det er snakk om, fremtiden til våre barn, fremtiden for hodene som skal drive samfunnet vårt om 20-30 år. Vi har ikke råd til å gamble med våre barns fremtid på denne måten.

Et forslag er å ansette rektorer på åremål i kommunene. På denne måten vil personens innsats og resultater jevnlig komme opp til vurdering og det vil være enklere å måle utviklingen på skolen og elevenes fremgang. Slik opphever en også "livstidsansettelsen" rektorer ofte har og stillingen vil automatisk få mer fokus på gode resultater. Samtidig vil det være enklere å bytte ut de rektorene som ikke presterer.

Skole og utdanning er det viktigste området i vårt samfunn og det viktigste elementet i vår videre utvikling. Da må vi stille krav til de som arbeider i skolevesenet. De som gjør en god jobb skal motiveres til å bli værende og videreutvikle seg, de som gjør en dårlig jobb skal motiveres til å bli bedre, og de som ikke er egnet til jobben skal motiveres ut av skolen!

Halvorsen ønsker å gjøre norsk skole "kulere"

Kristin Halvorsen var i går ute i nettavisen og fortalte om sine planer for å gjøre skolen kulere. Hun tok til orde for mer bruk av blogg, facebook og liknende i undervisningen for å oppnå nettopp dette målet. Dette reagerte jeg på: http://www.nettavisen.no/nyheter/article2825920.ece

Fremskrittspartiet er svært positive til å benytte oss av nye, moderne virkemidler i undervisningen. Det er viktig å tilrettelegge undervisningen og de verktøy en bruker til dagens samfunn og slik gjøre undervisningen mer relevant for elevene. Men å argumentere for nye metoder fordi det er "kulere" føler jeg kanskje er mer et forsøk på å tekkes elevenes gunst enn faktisk et forsøk på å heve kvaliteten.

Vi i Fremskrittspartiet mener ikke at den norske skolens største utfordring er at den ikke er kul nok. Vi mener utfordringen er at den ikke er bra nok. Da må vi gjennom en pedagogisk tilnærming forsøke finne nye metoder for undervisning og læring som vil kunne bedre denne situasjonen. SV har alltid vært kjent for ønsket om en lekeskole, fjerne alle karakterer, fjerne vurderingen av elevene, lek fremfor læring, facebook fordi det er kult, fjerne lekser osv. Vi i FrP mener ikke dette er veien å gå for en bedre skole, vi vil ha fokus på læring.

Utdanningstilbudet i Hustad fengsel

Fredag forrige uke besøkte jeg Hustad fengsel utenfor Molde, noe jeg også skrev et lengre innlegg om i denne bloggen. Regionsavisen Romsdals Budstikke tok tak i dette besøket og publiserte i deres nett- og papirutgave i dag informasjon om besøket: http://www.rbnett.no/article/20100209/NYHETER03/702099997.

Jeg synes det er bra at avisa tok tak i dette aspektet, nemlig det gode utdanningstilbudet dette fengselet har. Skole og utdanning er et av de viktigste forebyggende faktorene en har i samfunnet, og som rehabiliteringsinstitusjon er fengselet en egnet arena for å bidra til en styrking av dette. Samtidig synes jeg det er sjokkerende at den norske skolen ikke klarer gjennomføre et like godt, skreddersydd tilbud til sine elever. Dette fengselet er mønsteret på den skolen Fremskrittspartiet ønsker, en skole hvor hver elev blir sett, hvor hver elevs evner og potensial blir kartlagt og fulgt opp. En skole som tilrettelegges og tilpasses eleven, ikke omvendt!

å høre om utdanningstilbudet her var en inspirasjon, for det vises hvordan en faktisk kan tilrettelegge skolen i praksis.

SV vil fjerne leksene

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/elevavisen/artikkel.php?artid=589152

For noen uker siden fremkom det en rapport om at lekser kunne bidra til å øke sosiale forskjeller i skolen. årsaken til dette er at de elevene med ressurssterke foreldre oftere får leksehjelp hjemme, og at de således også blir flinkere på skolen. De får altså et godt læringsutbytte av disse leksene og hever de faglig.

Problemet er at noen foreldre ikke hjelper sine barn med leksene, da gjerne de foreldrene som selv har lav eller ingen utdanning. Dette gjør at disse elevene ikke får samme læringsutbytte som de kunne ha fått.

Samtidig er hovedfunnene i rapporten at lekser kan kun ha minimal virkning dersom de blir gitt feil og fulgt opp på en mangelfull måte av læreren. Således er det læreren som til syvende og sist har nøkkelrollen for hvilken læringseffekt elevene får fra hjemmeleksene.

Lekser er et kjent verktøy og har vært en del av det norske skolesystemet lengre. Dette er en måte å lære elevene i tidlig alder å arbeide faglig individuelt, og går fra å være passivt mottakere av informasjon til å aktivt gå inn for å tilegne seg stoffet. Fremskrittspartiet er positive til dette, og mener effektene en kan få ut av dette arbeidet kan være svært gunstig. Ikke kritiser pilens effekt fordi skytteren bommer på målet.

Vi må ikke gjøre dette til en debatt vedrørende lekser eller ikke, da lekser er en fin anledning for individuelt arbeid for eleven, samt en god mulighet for å ha foreldrene knyttet nærmere til skolen. Vi skal, som Erna også har påpekt i dag, ikke undervurdere hjemmets og foreldrenes kraft når det kommer til læringssituasjonen, men heller utnytte denne på best mulig måte.

Samtidig må jeg få lov til å si at Hagens argumentasjon for å fjerne lekser ikke baserer seg på pedagogiske årsaker eller ankepunkter (den debatten hadde vært mer gunstig for skolen), men heller at det øker forskjellene på elevene. Dersom lekser gjør flinke elever flinkere kan vi jo ikke fjerne dette fordi de faglig svake ikke får den samme effekten! Vi kan ikke fjerne et verktøy i skolen som gir positivt læringsutbytte, fordi andre ikke har det samme. Vi i Fremskrittspartiet er opptatt av tilpasset opplæring, og understreker at alle elever har krav på dette - også de faglig sterke. å ta til orde for å fjerne et virkemidler som gjør faglig sterke elever gode, fordi andre ikke blir det faller på sin egen urimelighet. Da må en heller se på ulike tiltak og virkemidler en kan ta i bruk for at også de faglig svake elevene skal få det samme utbyttet.

Leksehjelp er et slikt tiltak, noe Fremskrittspartiet var positive til. Samtidig er det meget spesielt at samtidig som at rapporten dukker opp som viser at leksers effekt baseres på måten det  blir gitt og fulgt opp på - så opplyser Regjeringen at det ikke skal stilles kompetansekrav til de som utøver leksehjelpen. Slik faller jo forslaget i koll og en eventuell gunstig effekt av et slik prosjekt blir eliminert. Vi i FrP er opptatt av å innføre ordninger som ikke er symbolske, men faktisk fungerer - og mener at leksehjelpen i skolen skal utføres av kompetent, pedagogisk personell.

Vi ønsker å tilrettelegge for studenter

På helgens årsmøte vedtok et samlet Møre og Romsdal Fremskrittsparti å arbeide for at ordningen med ungdomskort for kollektivtransporten i fylket også skal innlemme studenter. http://www.smp.no/article/20100208/NYHETER/100209881/1002/NYHETER

Norge har folket, potensialet og ressursene til å bli en internasjonalt ledende kunnskapsnasjon - vi mangler bare politikken. Vi må satse på kvalitet, kompetanse og innovasjon, og da trenger vi de smarte hodene og at folk velger høyere utdanning.

Da er det uholdbart at studentene her i landet lever under fattigdomsgrensa. Dette gjør at studentene heller må stå i kassa på Esso'n enn å sitte i lesesalen, noe vi i Fremskrittspartiet er mot. Det skal lønne seg å ta en utdanning, og nasjonen må vise at vi satser på studentene og ungdommen med å gi de bedre økonomiske rammevilkår.

Studentene her i Møre og Romsdal får utbetalt like liten som i resten av landet. Samtidig bor de i et fylke med store transportkostnader på grunn av avstander, ferge, buss, hurtigbåt osv. Dette medfører enorme ekstrakostnader til et allerede for trang budsjett. Derfor ønsker vi å arbeide for at studentene skal få ta del i den gunstige ordningen vi har for elevene i fylket med rimeligere priser gjennom ungdomskortet.

Se en av forslagsstillerne av resolusjonen på årsmøtet blogge om det her: http://torrissen.blogspot.com/

Politisk skapt energikrise

 

 

Byråd for helse og eldreomsorg i Oslo, opprinnelig fra Møre og Romsdal

Møre og Romsdal og store deler av Midt-Norge står i dag overfor en enorm energikrise. Strømmen her er betraktelig dyrere enn på østlandet, noe som skader næringslivet, industrien og enkeltmenneskene. Konkurransevilkårene til næringslivet er betydelig svekket, og som et av Norges største eksportfylker medfører dette enorme utfordringer.

 

Sylvi Listhaug er sittende byråd for helse og eldreomsorg i Oslo, og opprinnelig fra dette fylket. Hun var tilstede på årsmøtet vårt og tok til orde for en av flere løsninger på denne utfordringen: http://smp.no/article/20100206/NYHETER/100209906/1002

Vi har et stort potensiale for utbygging av gasskraft, utnytting av vannkraft og annen kraftproduksjon. Men på grunn av rigide reguleringer blir samtlige av disse hindret, noe som har skapt den krisen vi står overfor. Fremskrittspartiet mener vi må utnytte det kraftpotensialet vi har og krever en snarlig løsning på problemet i vår region.

07-Feb-10

Marit er formann i FpUs fylkeslag og holder nå tale på fylkesårsmøtet!

Marit hadde et godt innlegg vedrørende bosetting i distriktene. Selv er hun fra Surnadal, ikke akkurat verdens navle og et sted det er enkelt å få ungdom til å flytte tilbake til. Bosetting i distriktene handler ikke om å tvinge mennesker til å bo utenfor byene, prise opp alt i byene slik at flere blir tvunget til å søke ut, tvinge avgiftene på bil og transportmiddel opp for å gjøre folk avhengig av kollektiv - uten at et slikt foreligger på mindre steder, eller å subsidiere et landbruk som legges ned fortere i Norge enn du rekker å rope "landbrukssubsidier".

Hun tok til orde for tilrettelegging for bosetting, at en skal liberalisere og myke opp de utallige reguleringene, påbud og forbud, restriksjoner og politisk detaljstyring av arealforvaltning, drift av bruk og konsesjonslovgivning. Legge til rette for at folk faktisk kan bosette seg i distriktene om de vil! Veldig bra innlegg :)

Politisk debatt på årsmøtet

Sitter som nevnt tidligere på Møre og Romsdal Fremskrittspartis årsmøte denne helgen, en årlig event som vi alle gleder oss til. Og etter en fantastisk frokostbuffèt på Rica Seilet i Molde er vi klare til politisk debatt alle mann!

Fremskrittspartiet er kjent for å ha stor takhøyde internt i partiet. Her er det ingen problem å lufte nye politiske tanker og ideer, tørre tale saker flertallet er i mot og tørre tenke nytt. Det er en partikultur jeg virkelig er stolt over å være en del av!

I den generelle politiske debatten tar vi alle opp de sakene som er viktige for oss, enten lokale enkeltsaker, generelle politiske saker, ideologiske prinsipper eller annet vi ønsker få frem. Som stortingsrepresentant har jeg 8 minutter taletid som jeg skal nytte godt :) Skal prate om to svært viktige saker for meg; skole og utdanning og justis.

Innnen skole kommer jeg til å trekke opp det jeg mener er det viktigste fokuset vi må ha i skoledebatten, de viktigste prinsippene vi må sette for å danne en av verdens beste skoler. Deretter skal jeg sette fokus på viktigheten av en fullfinansiering av fagskolene - vi kan ikke akseptere den totale raseringen av fagskoletilbudet dette fylket nå står overfor!

Videre vil jeg, i lys av den dramatiske situasjonen i ålesund (http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/more_og_romsdal/1.6950795), diskutere viktigheten med en god justispolitikk. Overfallsvoldtekter har økt med 131% de siste fem årene på landsbasis, en utvikling som er svært skremmende og som synliggjøres gjennom unntakstilstanden det nå er her i fylket. En kan ikke akseptere dette, en kan ikke akseptere at kvinner må utstyre seg med forsvarsspray og svart belte i karate for å tørre å gå ute i gatene. Her må gjøres klare tak! Fremskrittspartiet vil ha et eget avsnitt for vold og sedelighet, mer synlig politi, økt belysning i parker og bakgater, statlig finansiering av voldtektsmottak, strengere straffer og sørge for at dersom voldtekten begås av en innvandrer som venter på behandling av sin asylsøknad/på midlertidig oppholdstillatelse skal denne personen nektes opphold og sendes ut av landet.

Liv og lære..

http://www.dagbladet.no/2010/02/06/nyheter/innenriks/politikk/privatfly/10274336/

Det er langt mellom liv og lære innad i ulike regjeringspartier... Stadig opplever vi at vi enkeltmennesker i dette landet får ansvaret for å endre vår livsstil og våre vaner i tråd med de retningslinjer regjeringen ilegger oss. De sitter på sin pidestall og vifter med sin formanende pekefinger for hva vi skal gjøre og ikke gjøre. Ta kollektiv - ikke kjør bil, begrens sydenturene til en gang i året, fly mindre og ta mer tog, kjøp mindre nye materielle goder osv. Det er ikke måte på hvor mange reguleringer og direktiver regjeringen gir oss vanlige borgere for å kutte ned våre utslipp. Et desperat ønske om å detaljstyre og bestemme over våre liv, og regulere vår atferd i tråd med hva de mener vi skal gjøre, mene og tro.

Samtidig følger de ingen av disse rådene selv. De kjører rundt i sine sorte ministerbiler mellom møter i lokaler som ligger i gangavstand, de tar fly flere ganger i uken, og miljøvernministeren ville bruke 400.000 kroner av VåRE skattepenger på å leie privatfly. Stoltenberg selv ønsket ikke ta et av de titalls flyavgangene til København, men leide seg likegodt et eget privatfly for å komme seg til klimaforhandlingene i København.

Lurer på - hvor mye Co2 tror dere ble sluppet ut i det hundrevis av statsledere fra hele verden brukte privatfly, biler og annet for å komme seg til København? En konferanse mange av oss registrerte det kom særs lite konstruktivt ut av?

Nok et eksempel på hva som dominerer klima- og miljødebatten i Norge. Symboler fremfor handling, ord fremfor tiltak, prosenter fremfor fornuft...

Sloss for minoritetskvinners rettigheter i Norge

Anbefaler å lese følgende blogginnlegg: #comments">http://soheilakalani.vgb.no/2010/01/10/hijab-frihet-og-8-mars/#comments. Jeg oppfordrer dere til å lytte til hennes stemme, lytt til hennes erfaringer og oppfatninger om det som skjer her i Norge. Dette er unge jenter og kvinner som flykter fra totalitære og undertrykkende regimer, flykter fra vold, krig og elendighet og flykter fra et samfunn for kvinners rettigheter og frihet ikke respekteres. De flykter til Norge i håp om et nytt liv, et liv i et samfunn hvor menn og kvinner er likeverdige, et samfunn hvor vi alle er frie mennesker og ingen skal lide under ulike religioners undertrykkelse eller fundamentalisme. Denne rettigheten må vi kjempe for å ivareta - retten til å leve som et fritt menneske i et fritt demokrati.

Aksjon mot ytringsfrihet

Ytringsfrihet er en av de grunnleggende prinsippene for et åpent demokratisk samfunn. Forståelse og respekt bygges på åpenhet for andres meninger og tro, og toleranse overfor hverandres ytringer. Av og til kan disse være noe du selv er enig i, av og til kan det være ytringer du finner sårende eller er uenig i. Likefullt skal man ha respekt for disse, og vise forståelse for andres ønske om ytring av disse motstridende holdningene enn deg.

Et demokrati forutsetter at en viser åpenhet, er rund i kantene, viser forståelse fremfor sinne, viser respekt for andres oppfatning fremfor å irritere seg over dem, vise overbærenhet for ytringer i strid med dine - og ikke være hårsår og legge mer i andres ytringer enn det som er nødvendig.

Natt til i dag stengte 1000 taxisjåfører av et område i Oslo sentrum i protest mot denne friheten, i protest mot det viktigste prinsippet i det frie samfunnet vi lever i. Det forbauser meg at asylsøkere og flyktninger som kommer til Norge for å unnslippe krig, etterfølgelse og totalitære regimer, protesterer mot de grunnleggende demokratiske prinsippene som ligger til grunn for det frie samfunnet de har vært så heldige å få komme til og ta del i.

Blokkaden kunne fått store konsekvenser. Brannbiler, ambulanser og politi ble hindret, en ambulanse ble påvirket av dette og ambulansepersonellet måtte ta bena fatt for å komme frem til et menneske som trengte hjelp. Dette er ikke tolererbart, de kunne satt liv og helse i fare for de mennesker rundt seg. Og dette for å protestere mot en blyant-tegning skriblet ned av en mann for en god stund siden??

(http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=597883)

Molde - Norges vakreste by

Utsikten en lørdags formiddag i Molde

Denne helgen er det duket for en innholdsrik, spennende og sosial helg sammen med den flotte gjengen i Møre og Romsdal Fremskrittsparti. årsmøtet er nå i gang, med 150 engasjerte politikere som er klare for en konstruktiv og politisk helg. Her skal vi evaluere og gå gjennom valgkampen, årsberetning for fylket og stortinget, ha generell politisk debatt, vedta politisk viktige resolusjoner og gjøre valg for det neste året. Skal blogge underveis i møtet i helgen :)

Fylkesårsmøtet finner sted i Molde, min fødeby og kanskje en av Norges flotteste byer. Vi innledet møte med en hilsningstale fra vår kjære Høyre-ordfører i byen, Jan Petter Hammerø. En ildsjel som representerer byen vår på en god måte. Under sin tale viste han frem en flott skrytevideo av Molde, som både viste den flotte naturen rundt omkring oss, gav et innblikk i de tilbud byen har og fremviste det flotte næringslivet vi har her. Kjente det banke i mitt lille patriotiske hjertet i det tallenes klare tale dukket frem, 222 flotte fjelltopper, en av norges største industri- og næringslivsbyer og en høgskole med vitenskapelig status innen logistikk. En by i vekst =)

Naturfengsel - fengsel eller fritidsklubb?

Jeg har i dag vært på besøk i Hustad fengsel utenfor Molde. Dette var et svært interessant og informativt møte, og jeg fikk et godt innblikk i både dets nåværende situasjon og fremtidige utfordringer.

Fengselet har i dag til sammen 44 plasser på åpen og lukket soning, med både kapasitet og potensial til fremtidig utvidelse. Kriminalomsorgen er et viktig satsingsområde for de som arbeider her, og spesielt mot de 32 plassene på åpen soning arbeider en aktivt med forsøk på alternativ soning. De satte i fjor i gang et prosjekt med "naturfengselet".

Vi i Fremskrittspartiet er opptatt av å ivareta de prinsipper som ligger bak hele vårt rettssystem, årsaken til at vi i det hele tatt har straffer. Det er for å ivareta hensynet til offeret, for å skremme andre fra å begå den samme handlingen og for å hindre personen i å gjøre kriminelle handlinger igjen. Disse er det svært viktig å ivareta, da det danner grunnlaget for vår rettsstat. Derfor er Fremskrittspartiet opptatt av at en straff nettopp skal være det: en straff en må sone og gjennomføre for å gjøre opp for din ugjerning.

I tillegg har vi prinsippet om inkapasitering for gjengangsforbrytere, altså å fysisk frarøve de muligheten til å begå ny kriminalitet. Vi har eksempler på kriminelle som begår hundrevis av lovbrudd, da ofte innbrudd og annen type vinningsforbrytelser, og farter ut og inn fra fengsel flere ganger i året.

Fremskrittspartiet har tatt til orde for strengere straffer flere ganger, noe som forklares på en ypperlig måte gjennom nettopp å sørge for en ivaretakelse av de prinsipper som ligger til grunn for straff. Hensynet til offeret skal ivaretas. For meg finnes det ingen rettferdighet i at mennesker som begår seksuelle overgrep mot barn eller voksne og ødelegger mennesket kanskje fysisk og psykisk for resten av livet, blir idømt 1 års fengsel - med helgepermisjon. Og skal en oppnå det allmennprevantive hensynet og skremme andre fra å begå den samme kriminelle handlingen må en ha strenge nok straffer. Samtidig ser vi at å gi kvantumsrabatt ved flere kriminelle handlinger og sette vanekriminelle inne i et par uker ikke har effekt - den kriminelle må dømmes for hver handling han har begått. Men dette betyr ikke at en kan fylle selve soningen med noe som også vil ivareta et annet viktig prinsipp - nemlig å "rehabilitere" personen slik at han ikke begår en ny kriminell handling når han slipper ut igjen i samfunnet.

Prosjektet med naturfengselet kan vekke negative assosiasjoner hos noen av oss, da det kan høres mer ut som navnet på en fritidsklubb enn en soningsanstalt for kriminelle. Men etter et nærmere innsyn i hva dette prosjektet går ut på ser jeg også positive fordeler med det.

Først og fremst var dette snakk om at fengselet arrangerte 12 turer utenfor fengselet på et år, alle på mellom tre og syv timer. I tillegg var det i forkant en nøye seleksjon av hvem som fikk lov å være med, og de fleste fikk kun anledning til å være med på en tur i året. Dette er således ikke snakk om at de innsatte skal flyge ut på morsomme speiderturer flere ganger i uken.

For å være med måtte de innsatte selv flere uker i forveien gjøre all organisatorisk og administrativ planlegging for turen. Samtidig må turene ha faglig innhold, som opplæring i båtvett, navigering etter kart og kompass osv. De innsatte får altså innblikk i grunnleggende og nyttige ferdigheter. Etter endt tur måtte de presentere dagens aktiviteter og teori for alle de innsatte som ikke fikk anledning til å delta, i tillegg til å rydde, pakke, rengjøre og stelle med alt utstyret brukt på turen.

Det jeg finner positivt med dette er læringsaspektet. Både den direkte lærdommen de får gjennom teorien presentert under turen, men også den indirekte treningen dette medfører. å lære mennesker med ulike bakgrunner, kanskje som kommer fra et hjem i rus, med vold, en fortid som flerårig mobbeoffer eller andre opplevelser - lære disse å samarbeide. Gi dem muligheten til å arbeide med et prosjekt sammen med andre, fra begynnelse til slutt. Gi dem ansvar - noe de kanskje aldri før har opplevd, følelsen av mestring når de klarer å gjennomføre opplegget.

Dette går ikke på å gjøre soningen mer morsom og spennende for fangene, det er ikke poenget. Vi i Fremskrittspartiet har alltid vært klar på at hensynet til offeret skal veie tyngst. Straffen og frihetsberøvelsen skal derfor ivaretas på en tilstrekkelig måte, og det skal kjennes at en er i fengsel! De skal ikke sendes til noen sommercamp, men virkelig kjenne frihetsberøvelsen på kroppen og slik sone sin straff.

Men vi klarer å ta to tanker i hodet samtidig, og et annet viktig prinsipp bak straff er å hindre den kriminelle i å gjøre flere forbrytelser. Dessverre er gjengangsforbrytelser et problem, og tilbakefallsprosenten i Norske fengsel er for stor. For samfunnet som helhet er dette et problem, og vi må derfor se på hvorfor flere havner rett ut i ny kriminalitet etter løslatelse. å lære de innsatte grunnleggende ferdigheter som dette vil kanskje kunne gjøre de bedre rustet til å takle det "vanlige" livet igjen når de kommer ut av fengsel. Det vil kunne bidra til at de holder seg på matta - og det er jo det vi ønsker å oppnå med fengselsstraffen. Hvordan dette skal gjøres er usikkert, og jeg er spent på å se de resultater de kan vise til etterhvert. Er tilbakefallsprosenten redusert, fungerer slike tilbud?

Demokratiets største fiende er likgyldighet

Rundt halv seks i dag morges befant jeg meg på flytoget fra Oslo S til Gardermoen. Nå vil jeg først benytte anledningen til å understreke at jeg ikke har til vane å lytte til andres samtaler, og prøver stort sett å la andre få snakke uforstyrret og privat. Likevel var det noe spesielt i dag som gjorde at jeg fanget opp hva de to jentene foran meg snakket om.

Jeg er nemlig portrettert i denne månedens utgave av Det Nye, da de har intervjuet tre ulike jenter om en spesiell dag i livet. Min var da min første arbeidsdag på Stortinget. De to jentene som satt foran meg var vel rundt min alder og jeg la merke til at hun ene satt og leste nettopp i dette bladet. I det hun bladde over til siden hvor jeg var intervjuet klarte jeg ikke dy meg - og kikket derfor litt ekstra opp fra min egen lektyre for å fange opp hva de eventuelt ville kommentere med dette.

Og det som ble kommentert skremte og skuffet meg.. Leseren av bladet spurte hvem dette var, hvorpå hun andre svarte at "jo det var hun yngste stortingsrepresentanten, hun Hanekamhaug" (har bitt meg merke i at folk av en eller annen grunn har merket seg det etternavnet - mon tro hvorfor? :p ). Og den videre samtalen løper omtrent som følger; "tenk hvor kjipt det må være å ha en jobb når du må vente til du er rundt 50 før du får gjort noe/får gjennomslag".

å høre dette føltes nesten som en liten neve i magen. Er det dette inntrykket dagens ungdom har av demokratiet vårt? Er det rart valgdeltakelsen hos ungdom er lav - og synkende - når noen (flere for alt jeg vet) oppfatter demokratiet vårt på en slik måte?

Demokratiets største fiende er likegyldighet, og jeg har forståelse for de ungdom i dagens samfunn som ikke finner det vits å interessere eller engasjere seg i politikk. Spesielt om det er slik de ser den for seg! Vi har i dag et mye mer representativt Storting, noe jeg er utolig glad for. Vi trenger politikere fra alle aldre, kjønn, opprinnelse og yrkes/utdanningsbakgrunn. Vi trenger et mangfold, et utdrag fra befolkningen som best representerer alle sosiale lag. Og det er viktig å få frem at vi alle - alle 169 innvalgte stortingsrepresentanter - er valgt inn på et likeverdig grunnlag og har en like sterk stemme i landets nasjonalforsamling.

Litt av skylden for deres oppfatning legger jeg også litt på medienes fremstilling av alle våre yngre politikere. Rett etter valget opplevde jeg en pågang av mediene, hvorav samtlige stilte spørsmålet; tror du at du vil bli tatt alvorlig som stortingets yngste? Slik konstruerte de gjennom sine spørsmål en situasjon hvor alder hadde innvirkning på ens stemme innad i Stortinget, i partiet, i det politiske arbeidet. Ved å ha fokus på det spørsmålet skapte de inntrykk av at dette var noe som kom til å bli et stort problem.

Det er viktig for meg å understreke at alle 169 representanter på Stortinget er innvalgt på samme grunnlag, de er innvalgt for å representere et parti, et fylke og folket - i kraft av sin politiske bakgrunn, engasjement og verdier. Alles stemme teller like mye i Stortingssalen, og i komitèarbeidet vektlegges dine faglige evner og ditt arbeid - ikke din alder eller kjønn.

Jeg ser på det som en fordel å være ung på Stortinget, spesielt i utdanningskomiteen der jeg sitter. Jeg har mye å komme med, og sitter inne med god kunnskap om hvordan dagens skolesystem faktisk fungerer og kjennes på kroppen. Jeg var student i fjor - jeg vet hva det vil si å få et stipend som ligger under fattigdomsgrensa. Jeg gikk på vgs for få år siden - jeg vet hvor viktig det er med fritt skolevalg, anonym retting av prøver og mer praksisretting av yrkesfag. En ting er å være 60 år og lese om skolesystemet i dag - en annen ting er å være 22 år og midt oppi det selv. Jeg håper de to jentene på flytoget leser dette, og ser at vi ungdom har noe å komme med, vi har noe å bidra med! Det er ikke bare 50-åringer som skal styre dette landet - det er oss. Vi som er ung må aldri betvile at også vi har en viktig stemme, og den må vi tørre å bruke.

Kaos på Gardermoen

Her sitter jeg på flytoget til Gardermoen tidlig en morgen. Klokken står fortsatt på 05-tallet og tempoet er bedagelig. Alt går liksom en smule saktere i disse morgentimer. Jeg pleier vanligvis å komme planlagt 'i siste liten' når jeg flyr hjemover da jeg kun har håndbagasje og skal innrømme at ikke like stas å henge ekstra på flyplassen når en er her så ofte. Men akkurat i dag hadde jeg bedre tid enn vanlig og så for meg å slappe av med en kopp varm, hærlig te og påfyll av friske nyheter i avisene.

Som du ser på bildet ble jeg møtt med en litt annen virkelighet her! Køen var lang og begynte lenge før "hovedkøen" med båndene ved sikkerhetskontrollen. Så her var det bare å smøre seg med tolmodighet og benytte stillstanden i køen til å skrive blogginnlegg :p

Strafferabatt for manglende språkkunnskaper

Norge er jo ikke videre kjent for å ha høye straffer. Senest et par dager siden kom det frem på nyhetene at gjennomsnittsstraffen for overgrep mot barn er lavere enn overgrep mot voksne. Videre slipper en ofte ut etter 2/3 soning, samtidig som at en får kvantumsrabatt dersom en har begått flere lovbrudd. Dette er kjent for de fleste - og momenter vi i Fremskrittspartiet til stadighet gjentar og kjemper mot.

En ny type rabattordning kom frem i dagens VGNett, nemlig at en får strafferabatt dersom en ikke snakker norsk. Dette er jo da begrunnet med at de stakkars kriminelle, ofte gjengangskriminelle og organisert kriminalitet i vinningsforbrytelser, ikke snakker norsk og at det da blir en ekstra stor påkjenning å sitte i et norsk fengsel.

Dette er bare helt utrolig. Hensynet til den kriminelle veier alltid høyest, alltid er det snakk om de stakkars kriminelle som har det så vondt, stakkars kriminelle som må sone straffen sin. Hvorfor snakker vi ikke om de stakkars barna som ble utsatt for seksuelle overgrep og ble mentalt ødelagt for resten av livet? Hvorfor snakker vi ikke om stakkars Olga Olsen på 82 år som ble brutalt ranet og slått ned i sitt hjem? Og hvorfor snakker vi ikke om alle de enkeltmenneskene som har blitt frastjålet private eiendeler - eiendeler de kanskje hadde spart opp til over flere år?

Det er på tide at noen snakker ofrenes sak - og det gjør vi i Fremskrittspartiet. Regjeringens snillisme i kriminalitetspolitikken har skapt grobunn for en radikal økning. Bare overfallsvoldtekter har økt med 131% de siste fem årene, og vinningskriminaliteten er dramatisk høy. Vi i befolkningen må slutte å akseptere dette og kreve en forandring. Og den er det Fremskrittspartiet som har oppskriften på.

Saksordfører

Jeg har tidligere i denne bloggen forklart prinsippet bak det å være saksordfører for en sak. Kort fortalt handler det om at en er ansvarlig for å sette fremdriften for en sak, skrive fellesmerknader og lede an debatten om saken når den føres for Stortinget. Jeg fikk tildelt min første saksordfører-sak før jul, nemlig på den viktige saken 8:9: forsterket innsats mot mobbing i skolen. Jeg ble veldig takknemlig for at fikk muligheten til å lede ann i en så utrolig viktig sak.

I dag skal debatten rundt innstillingen fra komiteen føres i Stortingssalen. Som saksordfører skal jeg holde hovedinnlegget på 5 minutter som skal innlede denne debatten. Dette gleder jeg meg veldig til, og sitter nå i skrivende stund og forbereder innlegget mitt. Fikk skrevet et utkast til det i går, men må prøve lese gjennom en gang og se hvor lang tid jeg bruker på det. Gleder meg i alle fall, og håper på en god, konstruktiv debatt om temaet.

Jeg er så utrolig glad for at dette temaet fortsatt er på dagsorden, og jeg og Fremskrittspartiet skal gjøre alt i vår makt for å sørge for at det fortsatt er det. Dette problemet er en av mange store utfordringer vi har i dagens skoleverk, men også senere i arbeidslivet! En ser at mobbing på arbeidsplassen er økende og skaper et dårlig arbeidsmiljø, som kanskje fører til at flere mistrives og sykemeldes. Så midt i denne store sykelønnsdebatten som foregår nå burde kanskje også dette perspektivet bringes inn?

Dersom en fortsetter dagens situasjon hvor 50.000 barn blir mobbet hver eneste dag - og tallet er økende, er det ikke noen overraskelse at dette forplanter seg videre i arbeidslivet. Dersom mobbing er en "naturlig" del av barnas hverdag og atferd i skolen og ingen stopper den vil de også bringe med seg dette videre inn i arbeidslivet. Derfor gjelder det å forebygge, forhindre og bekjempe mobbing tidligst mulig. Slik ser en at debatten i dag med mobbing i skolen ikke bare gjelder for å forbedre skolen - men forbedre samfunnet som helhet.

Trening på tur

Skal en ha energi til lange dager med mye møter, informasjon, stillesitting og mye mentalt arbeid må en sørge for å holde seg i god form. En god mental helse påvirkes og styrkes gjennom en god fysisk helse også mener jeg. Det er i en slik jobb enkelt å havne i en litt negativ spiral hvor en jobber mye, og har et arbeid som krever mye av deg - og slik virker altoppslukende. Dersom en da spiser veldig usunt og unngår fysisk aktivitet blir energien lavere og følelsen selvforsterkende. Derfor er det viktig for meg å også sette av tid til fysisk aktivitet i hverdagen for å gi meg energi og styrkes til å takle arbeidet bedre. Da var det fint å oppdage at hotellet vi bodde på hadde et fint og velutstyrt treningsrom slik at jeg fikk en liten økt før møtene i dag :)

 

Møte med Rogier Huizenga

Vi er på dag 2 i Geneve og har en litt dypere innføring i utvalgte deler av IPU. Første foredraget ble holdt av en ved navn Tchelnokov som snakket om forholdet og samarbeidet med WTO. Etterpå fikk vi en meget interessant og viktig innføring av Rogier i hvordan de arbeider med menneskerettigheter for og blant parlamenter og parlamentsmedlemmer innad i IPU.

Ankomst Geneve

Reiste i dag tidlig til Geneve med IPU-delegasjonen. Er og
besøker hovedkontoret nå for å få en innføring særlig om bakgrunnen for samarbeidet til unionen, informasjon om samlingen i Thailand i slutten av mars og om noen av de viktigste områdene de arbeider med. På bildet ser du representantene Hadija og Truls fra Arbeiderpartiet.