hits

februar 2010

Forby bruk av hijab i skolen!

Skolen skal vre en arena der alle elever, uansett kjnn, bakgrunn og etnisitet eller liknende, skal f en mulighet og rettferdig utgangspunkt. Her skal barna mtes, omgs og erverve faglige og sosiale ferdigheter, verdier og menneskesyn som de kommer til bringe med seg resten av livet.

Elevene skal gjennom skolegangen f en objektiv og nytral innfring i samfunnets strukturer, moral og verdier - en generell og bred innfring i den verden og det samfunnet en skal leve i. Naturlig nok er de norske verdiene en vesentlig del i denne dannelsesprosessen.

Jeg er stolt over de verdiene vi har i samfunnet, hvor likeverd og rettferdighet er noen av de viktigste fundamentene. Menneskets egen- og likeverd, og oppfattelsen av denne som en grunnleggende verdi, er avgjrende for samfunnets utvikling ogs fremover.

Hijab, burka og niqab er symbolske klesplagg som er med p skille mellom vi og dem i skolegrden. Unge jenter m f lov mte jevnaldrende uten at foreldrene har markert barna religist eller kulturelt. Klesplaggene er med p hindre integreringen, og jeg har vanskelig med forst hvordan foreldre nsker at barna skal kles opp med slike symboler fra ung alder.

Hvordan skal skolen lre barna om likeverdighet, forstelse og respekt for menneskets egenverdi nr de ser at enkelte barns egne foreldre ikke gjr det?

Jeg skal ikke blande meg inn i foreldres oppdragelse og viderefring av egne verdier til barna. Det er ikke opp til staten gjre. Det staten kan gjre er i alle fall srge for at skolen blir en nytral arena hvor objektivitet og kunnskap verdsettes - ikke kulturelle skikker.

Jeg vil ikke at mine barn skal g p en skole hvor de allerede som seksringer lrer at kvinner er mindre verdt i enkelte hus og hjem her i Norge. Jeg vil ikke at min fremtidige datter skal se sine medsstre bli ptvunget et symbol som viser hennes underlegenhet menn, og jeg vil ikke at min fremtidige snn skal lre at enkelte jenter blir oppdratt i underdanighet..

Stoltenberg har tatt til orde for at dette er opp til skolene bestemme: http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=587049. Hvordan vil det da bli dersom noen skoler innfrer forbud, mens andre tillater det? Vil bekledning i hijab pvirke det aktuelle barnets opplevelse og oppfatning av likestilling og likeverd i samfunnet ogs for fremtiden, og hvilke verdier vil dette gi deres medelever?

Oppdatering 08.06.2010: Lederen i LIM, nettverket for likestilling, integrering og mangfold (LIM) sttter FrP om forby bruk av hijab i skolen:http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10001226

Lov lykkes

Et leserinnlegg jeg har skrevet som har sttt p trykk i diverse medier den siste uken:

-Lov lykkes

Vi er i disse dager midt inne i OL-hysteriet. Langrenn, hopp, Northug, Bjrgen og resten av gjengen dominerer tv-ruta, og utallige nordmenn har benket seg p sofaen for f med seg alle resultater.

Nordmenn gr av hengslene under vinter-OL. Vi jubler hver gang nok en gullmedalje er sikret, fr trer i ynene idet stolte norske idrettsutvere fr medaljen rundt halsen, reiser oss fra sofaen under nasjonalsangen og brler i frustrasjon de gangene finnene presterer hoppe en meter lengre i storbakken.

Det er lov vre god i idrett. Vi ser p vinnerne som forbilder og tar del i deres gleder nr de nr sine ml. Jeg nekter tro at Petter Northug ble bedt om slakke ned tempo og g saktere i skilypa som 10-ring slik at alle skulle komme i ml p likt.

I skolen er det annerledes. Her skal alle vre like, alle skal ha kommet like langt i pensum, ha samme progresjon og lringskurve. Lille Per og Kari som er flinke i matte blir bedt om ikke regne s fort frem i matteboka fordi hele klassen m komme like langt.

Norge skal i fremtiden konkurrere om bli en ledende kunnskapsnasjon. Vi kan ikke konkurrere p pris og kvantitet, vi m konkurrere p kvalitet, innovasjon og teknologiutvikling. Da kan vi ikke klamre oss fast i en skole hvor vi holder de gode nede i prinsippet om likhet. For vi er ikke like - vi er unike.

Alle elever har rett p tilpasset opplring, ogs de som er faglig sterke. De elevene som ligger under gjennomsnittet i faget blir ikke drligere fordi bedre elever fr flere og mer utfordrende oppgaver!

Vi m g fra enhetsskolen til enerskolen. En skole hvor alle elever fr en opplring tilpasset sine individuelle evner, og en skole der det er lov vre flink. For vinne i internasjonale konkurranser som OL m det vre lov for Northug og gutta g litt raskere enn oss andre. For vinne en internasjonal konkurranse om innovasjon og ny teknologi m det vre lov skape en kultur der alle elever nr sitt fulle potensial.

Syk

Beklager at har vrt stille p denne bloggen, men vrt bortreist i tre dager. Vanskelig holde seg oppdatert p alle mediene da samtidig som at en skal forske kommentere de siste hendelsene. N er jeg alts blitt syk, og ligger med feber og alt som hrer med... Lover komme sterkere tilbake nr sjuken er over :)

Driver n og skal teste ut mobilb


Driver n og skal teste ut mobilblogging. Jeg dro nemlig til Berlin i gr og skal forske blogge litt herfra - m jo forske holde oppdateringene og aktiviteten oppe her! Legger her ved et bilde fra fredagen da fraksjonen beskte Karmy :)

Regjeringens "innhente rd"-prosjekt

Regjeringen og Stoltenberg har lftet en sak spesielt hyt de siste mnedene. En stor, viktig flaggsak som visstnok er deres store mantra forrige hst og n i vr. En sak som liksom skal virke som s stort og inviterende, virke som en stor gest de gjr for folket.

De skal nemlig ut og lytte, motta innspill fra folket, skape en felles dugnad og idinnsamling for hvordan en kan lse flere utfordringer samfunnet str overfor.

La meg bare frst presisere, selvflgelig hres dette bra ut. Flotte ord om et flott tiltak - det kunne ikke passet bedre inn i en takk-for-maten tale ved julebordet som "god jul og godt nyttr" gjr. Det utrolige er bare hvordan Regjeringen evner fremstille dette som noe nytt og stort - fremstille det som at dette er en enorm velgjring fra deres side til folket?

I budsjettbehandlingen var det rundt 500 ulike interesseorganisasjoner og faglige instanser inne p hring, hvorav en enorm majoritet uttrykke misnye/skepsis og hadde forslagsendringer i budsjettet. Bare i min komit fremkom det utallige innspill til ndvendige endringer som mtte gjres for sikre et godt utdanningstilbud i hgskole- og universitetssektoren. Samtlige instanser ppekte at basisbevilgningene til forskning var for lave.

Til tross for alle disse innspillene ble rundt 1% av statsbudsjettet endret. Alts etter ha hentet innspill og rd (som de s fint kaller det) fra 500 organisasjoner hvorav samtlige i alle fall hadde et eller flere ankepunkter resulterte det i en endring av 1%. Basisbevilgningene til forskningsinstitusjoner ble forvrig ikke kt.

hente inn rd og innspill fra faglige instanser, ulike organisasjoner og enkeltmennesker er noe vi i Fremskrittspartiet har gjort i alle r, dette er jo ikke noe nytt. Forskjellen er vel at vi har gjort dette med den strste selvflge, mens Regjeringen mener dette er en s stor gest at det m flagges s til de grader som det gjres n.

Og det er jo ikke noe nytt som kommer n, de signalene nringslivet spiller inn til Stoltenberg. Det er ikke noe nytt at nringslivet advarer mot kt byrkrati og skjemavelde, advarer mot de alvorlige konsekvenser formueskatten og arveavgiften fr for sm og mellomstore bedrifter, eller ppeker at en nsker mindre statlig inngripen. Det er bare en ting som gjenstr her, og det er handling.

Det kommer ogs Regjeringens utfordring. Nr de n blir ferdig med denne "idiinnhentings-dugnaden" sin, hva da? Hva skjer nr nesten samtlige organisasjoner og nringsliv spiller inn nske om og behov for politiske endringer som er i strid med Regjeringens egen ideologi og egen politiske retning?

Videre ser en jo at flere av de store prosjektene og utfordringene Regjeringen har tatt tak p i sin styringstid har alvorlige feil, konsekvenser og utfordringer. Hvem vil pst at NAV-reformen har gtt smertefritt for alle de enkeltskjebnene som har lidd under den manglende politiske kontrollen p sammenslingen? Hvem vil pst at Samhandlingsreformen er godt planlagt nr den n kanskje er i fare for bli utsatt? Og trenger vi i det hele tatt nevne mnelandingen p Mongstad?

Jeg har forstelse for Regjeringens behov for og nske om sl seg p brystet og flagge dugnadsfanen hyt i denne saken. For hva ellers kan de flagge med?

Folket i arbeid - uten utdanning?

Statsminister Stoltenberg holdt i dag en redegjrelse for samarbeid for arbeid. Flere av opposisjonspolitikerne benyttet anledningen til ppeke statsministerens fravr de siste mnedene, og nsket minne ham om at Regjeringen svarer til Stortinget - ikke omvendt. En viktig presisering, spesielt i disse tider hvor den utvende makten ogs har flertallet i den lovgivende.

Det var en veldig grei redegjrelse i den forstand at lite (les; ingenting) nytt fremkom. Det var de samme fine ordene om fellesskapet, offentlig sektor og hvor viktig egentlig alt sammen er.

Jeg bet meg merke i at Statsministeren i sitt innlegg mtte gi ros til den svrt veldrevne og omstillingsdyktige offentlige sektoren vi har i Norge i dag. Lurer fortsatt p om det var NAV han siktet til?

Videre m jeg si meg veldig skuffet over srlig et element... nr en skal redegjre for utfordringene samfunnet str overfor nr det kommer til f folk i arbeid, ha lav arbeidsledighet og strre yrkesdeltakelse ville det for meg falt naturlig legge vesentlig vekt p skole- og utdanningssystemet i landet. Noe Statsministeren brukte kanskje et par minutter p. Det er skuffende at landets leder bruker s lite tid p noe s viktig som et godt og velfungerende utdanningssystem!

Til hans forsvar skal det jo sies at han i alle fall nevnte ordet frafall i sin redegjrelse. Han innrmte det samme som vi i FrP er opptatt av, nemlig at videregende utdanning ofte (ikke alltid!) er nkkelen for mange til videre deltakelse i arbeidsliv og/eller hyere utdanning. Man ser da at dagens (og da hele regjeringens politikk de siste rene) har spilt fallitt, siden en av tre ikke fullfrer vgs. Lsningen skisserte han temmelig fort; arbeide for en tettere oppflging og en bedre yrkesopplring.

Hva en tettere oppflging faktisk vil si ble vel ikke nevnt med et ord. Hvordan har oppflgingen av hver elev vrt de siste fem rene med regjeringens politikk? Hvilke politiske meninger og saker m de n snu i for klare reversere trenden med frafall her i landet? Og hva er en bedre yrkesopplring?

Som sagt, meget nyttig f med seg disse konstruktive og konkrete redegjrelsene fra Stoltenberg.

Profesjonalisering av politikk

Fredag tok Aftenpostens A-magasinet for seg problemstillingen rundt profesjonaliseringen av politikken; http://www.aftenposten.no/amagasinet/article3512073.ece. De trakk opp forandringer politikken har vrt gjennom og stilte sprsmlstegn ved om det var en heldig utvikling.

Jeg mener vi br ha en nasjonalforsamling som avspeiler folket. For 50 r siden var stortingsrepresentantene dominert av hvite menn i 50-ra, hvorav majoriteten kanskje hadde sittet i kommunestyret, fylkestinget og holdt i ordfrerklubba et par r frst. Slik er det ikke lengre. N har vi representanter fra begynnelsen av 20 ra til slutten av 60 ra. Vi har menn og kvinner i alle aldre, fra alle fylker, mennesker fra alle samfunnslag, med ulik yrkesbakgrunn og utdannelse. Slik utgjr nasjonalforsamlingen en god blanding mennesker som avspeiler befolkningen. Denne utviklingen mener jeg har vrt viktig.

Nr det kommer til profesjonaliseringen er dette et tveegget sverd. Media, og dermed ogs politikken blir stadig mer personfokusert, noe som gjr politikken til en arena for markante politikere og profiler. Jeg husker VG eller Dagbladet rett fr valgkampen satte i gang i fjor, hele forsiden og to sider i avisen var dekket av bilde av Erna, og saken dreide seg om at hun hadde slanket seg og s freshere ut. Mediene har bidratt til omgjre politikken fra en arena hvor kun politiske saker og utfordringer diskuteres, til en arena hvor politikerne ofte er gjenstand for debatten. "Jens mot Jensen" preget valgkampen, "Jern-Erna fosser frem" osv.

kt personfokusering fra media, i debatter og generelt over den politiske arena stiller ogs mer krav til politikerne. Det stiller krav om mer profesjonalitet. I tillegg til vite alt om politikk og vre politisk nytenkende skal man OGS kunne kommunisere godt utad, profilere seg som person og opptre p ulike forventede mter for omverdenen.

Samtidig tror ikke jeg at vi egentlig er vitne til en kt profesjonalisering av politikerne - de representerer fortsatt det brede lag av befolkningen. Det vi ser er en profesjonalisering av det politiske apparatet rundt. Rdgiverne, ansatte, veiledere, statssekretrer osv - alle er ansatt for ta seg av de stadig kende utfordringene politikerne str overfor.

Jeg har aldri sett p politikk som en karrierevei. Jeg har ikke vrt den med 10-20-30 rs planer for utdanning og hvilken jobb jeg ville ha. Politikk har vrt min store lidenskap, min hobby, det som alltid har vrt ved siden av jobb, utdanning og fritid - fordi jeg elsker politikk og det politikken bringer med seg. f muligheten til arbeide med sin lidenskap p heltid er et privilegium jeg brer med ydmykhet. For meg er politikk en lidenskap, noe jeg brenner for, mer enn en karrierevei.

Dette tror (og hper) jeg gjelder de aller fleste representanter. F gikk i sin tid inn i politikken for komme inn p Stortinget. Vi engasjerte oss fordi vi trodde p noe, fordi vi nsket forbedre samfunnet, og vi meldte oss inn i Fremskrittspartiet fordi vi nsket bedre hverdagen til folk flest.

Individuell vurdering av elevene

Det er gjennom lov plagt at elevene skal f tilbakemeldinger for deres innsats og faglige kompetanse. Utfordringen en alt for ofte ser er at disse tilbakemeldingene er difuse og uklare.

"I could do better if I was told exactly what I could do better" lyder det, og er en setning som absolutt er moden for bakes inn i barneskolen. Elevene er avhengig av f konkrete og direkte tilbakemeldinger for vite hva de faktisk m arbeide videre med. Tilbakemeldingene en har i barneskolen i dag brer ofte preg av en misforsttt snillisme, hvor en skryter alle elevene opp i skyene nesten uavhengig av hvor bra/drlig de har gjort det.

Misforst meg ikke - positive tilbakemeldinger er ogs ekstremt viktig for opprettholde elevens motivasjon og lrelyst. En skal ikke kritisere og kun ppeke negative aspekter hos et 8 r gammelt barn. En m ha en balansegang hvor en fremhever det du har gjort rett samtidig som at eleven fr klar tilbakemelding for hva en kan arbeide mer med.

"Kjempeflott, du mestrer brkregning veldig bra, men m arbeide mer med algebra". Det finnes en balansegang, en m bare vre flinkere til bruke den.

Tidlig innsats er et uttalt ml for regjeringen, og en god tilbakemeldingskultur mener jeg er avgjrende for f til dette. En m fokusere p gi korrekte tilbakemeldinger til elevene og deres foresatte slik at en faktisk fr innblikk i hvor en m arbeide ekstra.

Finland er i toppen i de fleste internasjonale underskelser i skolen, og tidlig innsats er nettopp en av de fokusomrdene de har hatt. Her legger de vekt p gi elevene konstruktive og korrekte tilbakemeldinger kontinuerlig gjennom skoleret. Hvorfor kan vi ikke gjre det samme i Norge?

Ofte ser en at selv om en elev sliter med det samme i r etter r i barneskolen blir ikke dette fanget opp. Lreren merker jo at eleven sliter i faget, men velger heller si at "Per er jo s rolig og snill" p konferansetimene fremfor fortelle at han virkelig m arbeide med stavingen fremover. Denne manglende tilbakemeldingen gjr at Pers problemer med staving aldri blir tatt tak i - verken av lrer eller foresatte - og skaper en situasjon hvor han kommer skeivt ut p dette feltet i forhold til de andre. Innen han da er kommet p ungdomsskolen er han s langt bak nr det kommer til skriving at han knapt str i norsk og engelsk. Frst da fanges det opp - p grunn av drlige eller manglende karakterer i faget.

Slike situasjoner skal fanges opp og taes tak i allerede i de frste trinnene p barneskolen slik at innen Per er kommet til ungdomsskolen ligger han kanskje p niv med de andre elevene.

Elevenes tilbakemelding p dette tiltaket (som de hadde i Karmy kommune) har vrt udelt positivt. De har uttalt at de n vet mye mer tydelig hva de har jobbe med, samtidig som at de foresatte vet mer om hva de br fokusere p p hjemmebane. Slik fr elevene vite hvilke fagomrder de mestrer og hvor de kan bli bedre. En slik tilnrming gir alle mulighet til bli flinkere.

Fremskrittspartiet er for innfring av karakter i orden og oppfrsel fra 3. klasse. Dette henger sammen med utfordringene vi nettopp diskuterer i dag, frafall i vgs og tidlig innsats. Dersom en setter evaluering og tilbakemelding inn i et nasjonalt system som jo karaktersetting er vil en ogs f en evaluering som er mer presis og korrekt (fremfor den flytende Per er snill-kommentaren). Slik kan en tidligere avdekke de elevene som har spesielle utfordringer knyttet til dette omrdet og det blir enklere sette inn tiltak tidligere for korrigere for dette. Dette vil ogs styrke arbeidet med forebygging da det er enklere snu negativ atferd hos et barn p 10 r enn det er ta tak i personen nr vedkommende er 18 r og har innarbeidet atferden gjennom mange r.

Ekstern skoleevaluering

Fredag beskte Fremskrittspartiets fraksjon + nyansatt rdgiver Karmy. Her skulle vi mte med blant annet skolesjefen, representanter fra kommunen, rektor p hgskolen, rektor hos en forsterket skole og Hydro Aluminium.

Karmyd har gjort en rekke gode grep innenfor skolesektoren - mange grep som er sammenfallende nettopp med hva vi i Fremskrittspartiet br gjres i strre skala.

Kan nevne frst at de har en utfordring nr det kommer til skolestrukturen, da de har 23 barneskoler i en kommune p underkant av 40.000 innbyggere. Skolestruktur er et stadig tilbakevendende tema, og vi i Fremskrittspartiet har alltid vrt opptatt av bevare en desentralisert skolestruktur - til en viss grad. Det positive med en slik struktur er at en srger for at barna kan g p en skole nr hjemmet, og slik gjre det lettere for elever, foreldre og skole vre i tett dialog. Samtidig ser en at en slik struktur er svrt konomisk krevende og en har mange tilfeller rundt i landet hvor hele skolen kun har et titalls elever. I begynnelsen av mars skal jeg p et seminar p Nesna som nettopp tar for seg denne problemstillingen- hvor gr grensen mellom faglig forsvarlig skolestruktur og grendeskoler? Nr blir de s sm at det gr ut over kvaliteten? Dette sprsmlet er jeg opptatt av, srlig i en tid hvor vi ser at stadig flere kommuner foretar skolesamenslinger nettopp p grunn av en drlig kommunekonomi.

Men et flott tiltak de har satt i gang her er ekstern skoleevaluering. Et eksternt team er involvert inn i kommunen for evaluere skolene som er her, bde nr det kommer til undervisningen som blir gitt, hvordan lrerne og rektorene flger Opplringsloven og de aktuelle forskrifter, hvordan elevene trives og ikke minst hvordan foreldrene evaluerer kontakten med skolen. Dette er et svrt interessant tiltak som jeg mener alle landets kommuner burde satt i gang. Det er viktig trre innta et kritisk blikk p arbeidet som blir gjort for avdekke eventuelle forbedringspotensial. En kan ikke forbedre noe dersom en ikke vet hva som er feilen!

Utfordringen med en slik evaluering er flge den opp. En ser jo ofte at utredninger, rapporter og evalueringer blir gjort og rapporter skrevet - uten at noen faktisk flger opp de utfordringene som her blir skissert. Dette er jo noen en til stadighet ser fra de sentrale myndigheter, hvor Regjeringen setter i gang flere utredningsarbeider og evalueringer for vise at de har gjort noe, hvorav selve oppflgingen er manglende.

En slik evaluering av skolene er i dag lovplagt av kommunen. Samtidig flger det ingen retningslinjer for hvordan evalueringen skal utformes og gjennomfres, ei heller hvordan den skal flges opp. Og her er ogs en utfordring - hvordan skal en gi klare nok nasjonale retningslinjer for en slik evaluering samtidig som at en gir skolene handlingsrom til tilpasse den lokale utfordringer?

Torsdag i Orkdal

Holder foredrag om utfordringene i norsk skole. Har en tendens til bli en smule engasjert!

Det har vrt litt stille p bloggsiden disse dagene da jeg har vrt p farten konstant! Har forskt meg p mobilblogging, men ser ut til at det kanskje er en feil p siden. Har fulgt instruksjonene til punkt og prikke(svidt jeg vet), men innleggene har ikke kommet frem her. Skal forske f det fikset slik at jeg ogs kan blogge mens jeg er p farten :) M legge til at jeg har en egen fanpage p fb hvor jeg kommer med oppdateringer kontinuerlig i alle fall.

Torsdagen tok jeg morgenflyet opp til Trondheim hvor jeg skulle tilbringe en hel dag i Meldal og Orkdal. En meget spennende og innholdsrik dag hvor jeg fikk muligheten til mte og prate med mange ulike mennesker!

Dagen begynte med et skolebesk p Meldal vgs hvor vi hadde stand i kantinen. Her mtte FpU og FrP opp mannssterke og vi fikk god anledning til snakke med flere av elevene her. Dette er en ren yrkesfagskole, s jeg synes det var veldig interessant prate med elevene og hre hvordan de opplevde skolehverdagen. Jeg fikk hre mye positivt om skolen og fikk flelsen av at trivselen er svrt hy her. Snakket ogs med rektor som ppekte at de hadde tradisjon for skre hyt p Elevunderskelsen fra r til r. Det er bra! Snakket med en del av elevene om anonym retting av prver og det gi elevene muligheten til evaluere undervisningen og lreren. Dette fikk jeg svrt gode tilbakemeldinger p - elevene er opptatt av rettfedighet i skolen! Begge disse temaene har jeg blogget om tidligere, s det er bare bla seg bakover om du nsker lese mer om hva Fremskrittspartiet mener om det :)

Etterp dro vi til Orkdal vgs hvor jeg hadde to skoletimer med flere av elevene, i temaet samfunnsfag. Her snakket jeg litt om valgkampen og politikk generelt, men ogs en del om skole- og utdanningspolitikk. Dette var partipolitiske nytrale innlegg, og mer en orientering om skole- og utdanningssystemet vi har i dag.

Etterp bar det avsted til lunsj sammen med ordfreren i Orkdal som hadde mye fortelle om stedet. Industrien str sterkt i dette omrdet, og det var interessant hre om alle fremtidsplanene de har.

Deretter var det stiftelsesmte for Orkdal FpU hvor vi nedsatte et interimstyre, fr det var duket for pent mte. Dette var annonsert bra av Orkdal FrP p forhnd, og det mtte opp en stor forsamling. Jeg m si jeg synes det er svrt positivt og energigivende at s mange mennesker bruker en torsdags ettermiddag/kveld p komme hre om Fremskrittspartiets politikk. Det kaller jeg engasjement! Det var et klart flertall av mennesker innad i egne partirekker, men ogs noen "utenfra" som var kommet for hre p. Temaet var utfordringene i skolesektoren i Norge i dag.

To av tilhrerne fikk jeg ogs anledning til snakke med etterp, noe som var svrt givende. Dette var to mennesker med lang faglig og mangfolding bakgrunn som hadde startet opp et prosjekt hvor de tok seg av ungdommer som ville/hadde falt ut av videregende opplring. Prosjektet het Ungdom i vekst og har pgtt i snart seks r. Disse hadde fokus p en praktisk tilnrming hvor ungdommene fikk g rett ut i bedrifter og arbeide opp mot nringslivet istedet for begynne rett p videregende opplring. hre disse to snakke om forebygging og det hjelpe ungdom var utrolig inspirerende. Det er mye fantastisk arbeid som gjres av frivillige og lokale aktrer rundt om i dette landet, noe som gir meg hp og inspirasjon for hvordan vi kan bre dette til gjelde elever i hele landet. Jeg gleder meg til hre mer om prosjektet og deres tanker i forhold til denne problematikken fremover!

Gi drlige rektorer sparken!

http://www.dagsavisen.no/innenriks/article468216.ece

Lederen for FUG - foreldreutvalget for grunnopplringen - var i dag ute i Dagsavisen med forholdsvis harde utsagn i forbindelse med sparke drlige rektorer. Hun la vekt p de manglende sanksjonsmulighetene en har i dag i forhold til de skoler som r etter r presterer drlig.

Hennes uttalelser er kaste en brannfakkel inn i grotten og hun kommer til mte motstand. Jeg sttter henne hundre prosent.

vre rektor i dag er en vernet tittel. Fr du den jobben mister du den aldri om du selv ikke vil. I verste fall kan du bli omplassert som skoleleder p en annen skole. Jeg tok en telefon til en tilfeldig kommune i Norge og snakket med skolesjefen der og spurte hvordan lovverket var i forbindelse med gi en rektor sparken. Personen ble perpleks, og mtte litt stotrende innrmme at det ante han ikke da han p 42 r ikke hadde mtt p den problemstillingen.

Jeg nekter tro at samtlige rektorer i den kommunen de siste 42 rene har vrt glansbilder og ikke gjort noe som skulle tilsvare at deres arbeid stod i faresonen.

De fleste yrker i samfunnet vrt er basert p at du m gjre en god jobb. Se for deg at du arbeider som markedsfrer i en privat bedrift. Her leverer du drlige resultater, du hanker ikke inn noen nye kunder, markedskampanjene gr rett i dass og salgstallene synker for hvert r. Fortsetter du i jobben da? Nei - du fr sparken!

Se for deg at du arbeider som rektor i en offentlig skole. Skolen leverer stadig drlige resultater, elevene mistrives, mobbing er et stort og kende problem og karaktersnittet synker for hvert r. Fortsetter du i jobben da? Ja - ingen rektorer fr sparken!

Ansatte i skoleverket skal ikke ha en verna tittel, vi m stille krav. Vi kan ikke akseptere at de menneskene som har en av samfunnets viktigste jobber, som lrere og rektorer, ikke gjr en god nok jobb. Det er fremtiden vr det er snakk om, fremtiden til vre barn, fremtiden for hodene som skal drive samfunnet vrt om 20-30 r. Vi har ikke rd til gamble med vre barns fremtid p denne mten.

Et forslag er ansette rektorer p reml i kommunene. P denne mten vil personens innsats og resultater jevnlig komme opp til vurdering og det vil vre enklere mle utviklingen p skolen og elevenes fremgang. Slik opphever en ogs "livstidsansettelsen" rektorer ofte har og stillingen vil automatisk f mer fokus p gode resultater. Samtidig vil det vre enklere bytte ut de rektorene som ikke presterer.

Skole og utdanning er det viktigste omrdet i vrt samfunn og det viktigste elementet i vr videre utvikling. Da m vi stille krav til de som arbeider i skolevesenet. De som gjr en god jobb skal motiveres til bli vrende og videreutvikle seg, de som gjr en drlig jobb skal motiveres til bli bedre, og de som ikke er egnet til jobben skal motiveres ut av skolen!

Halvorsen nsker gjre norsk skole "kulere"

Kristin Halvorsen var i gr ute i nettavisen og fortalte om sine planer for gjre skolen kulere. Hun tok til orde for mer bruk av blogg, facebook og liknende i undervisningen for oppn nettopp dette mlet. Dette reagerte jeg p: http://www.nettavisen.no/nyheter/article2825920.ece

Fremskrittspartiet er svrt positive til benytte oss av nye, moderne virkemidler i undervisningen. Det er viktig tilrettelegge undervisningen og de verkty en bruker til dagens samfunn og slik gjre undervisningen mer relevant for elevene. Men argumentere for nye metoder fordi det er "kulere" fler jeg kanskje er mer et forsk p tekkes elevenes gunst enn faktisk et forsk p heve kvaliteten.

Vi i Fremskrittspartiet mener ikke at den norske skolens strste utfordring er at den ikke er kul nok. Vi mener utfordringen er at den ikke er bra nok. Da m vi gjennom en pedagogisk tilnrming forske finne nye metoder for undervisning og lring som vil kunne bedre denne situasjonen. SV har alltid vrt kjent for nsket om en lekeskole, fjerne alle karakterer, fjerne vurderingen av elevene, lek fremfor lring, facebook fordi det er kult, fjerne lekser osv. Vii FrP mener ikke dette er veien g for en bedre skole, vi vil ha fokus p lring.

Utdanningstilbudet i Hustad fengsel

Fredag forrige uke beskte jeg Hustad fengsel utenfor Molde, noe jeg ogs skrev et lengre innlegg om i denne bloggen. Regionsavisen Romsdals Budstikke tok tak i dette besket og publiserte i deres nett- og papirutgave i dag informasjon om besket: http://www.rbnett.no/article/20100209/NYHETER03/702099997.

Jeg synes det er bra at avisa tok tak i dette aspektet, nemlig det gode utdanningstilbudet dette fengselet har. Skole og utdanning er et av de viktigste forebyggende faktorene en har i samfunnet, og som rehabiliteringsinstitusjon er fengselet en egnet arena for bidra til en styrking av dette. Samtidig synes jeg det er sjokkerende at den norske skolen ikke klarer gjennomfre et like godt, skreddersydd tilbud til sine elever. Dette fengselet er mnsteret p den skolen Fremskrittspartiet nsker, en skole hvor hver elev blir sett, hvor hver elevs evner og potensial blir kartlagt og fulgt opp. En skole som tilrettelegges og tilpasses eleven, ikke omvendt!

hre om utdanningstilbudet her var en inspirasjon, for det vises hvordan en faktisk kan tilrettelegge skolen i praksis.

SV vil fjerne leksene

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/elevavisen/artikkel.php?artid=589152

For noen uker siden fremkom det en rapport om at lekser kunne bidra til ke sosiale forskjeller i skolen. rsaken til dette er at de elevene med ressurssterke foreldre oftere fr leksehjelp hjemme, og at de sledes ogs blir flinkere p skolen. De fr alts et godt lringsutbytte av disse leksene og hever de faglig.

Problemet er at noen foreldre ikke hjelper sine barn med leksene, da gjerne de foreldrene som selv har lav eller ingen utdanning. Dette gjr at disse elevene ikke fr samme lringsutbytte som de kunne ha ftt.

Samtidig er hovedfunnene i rapporten at lekser kan kun ha minimal virkning dersom de blir gitt feil og fulgt opp p en mangelfull mte av lreren. Sledes er det lreren som til syvende og sist har nkkelrollen for hvilken lringseffekt elevene fr fra hjemmeleksene.

Lekser er et kjent verkty og har vrt en del av det norske skolesystemet lengre. Dette er en mte lre elevene i tidlig alder arbeide faglig individuelt, og gr fra vre passivt mottakere av informasjon til aktivt g inn for tilegne seg stoffet. Fremskrittspartiet er positive til dette, og mener effektene en kan f ut av dette arbeidet kan vre svrt gunstig. Ikkekritiser pilens effekt fordi skytteren bommer p mlet.

Vi m ikke gjre dette til en debatt vedrrende lekser eller ikke, da lekser er en fin anledning for individuelt arbeid for eleven, samt en god mulighet for ha foreldrene knyttet nrmere til skolen. Vi skal, som Erna ogs har ppekt i dag, ikke undervurdere hjemmets og foreldrenes kraft nr det kommer til lringssituasjonen, men heller utnytte denne p best mulig mte.

Samtidig m jeg f lov til si at Hagens argumentasjon for fjerne lekser ikke baserer seg p pedagogiske rsaker eller ankepunkter (den debatten hadde vrt mer gunstig for skolen), men heller at det ker forskjellene p elevene. Dersom lekser gjr flinke elever flinkere kan vi jo ikke fjerne dette fordi de faglig svake ikke fr den samme effekten! Vi kan ikke fjerne et verkty i skolen som gir positivt lringsutbytte, fordi andre ikke har det samme. Vi i Fremskrittspartiet er opptatt av tilpasset opplring, og understreker at alle elever har krav p dette - ogs de faglig sterke. ta til orde for fjerne et virkemidler som gjr faglig sterke elever gode, fordi andre ikke blir det faller p sin egen urimelighet. Da m en heller se p ulike tiltak og virkemidler en kan ta i bruk for at ogs de faglig svake elevene skal f det samme utbyttet.

Leksehjelp er et slikt tiltak, noe Fremskrittspartiet var positive til. Samtidig er det meget spesielt at samtidig som at rapporten dukker opp som viser at leksers effekt baseres p mten det blir gitt og fulgt opp p - s opplyser Regjeringen at det ikke skal stilles kompetansekrav til de som utver leksehjelpen. Slik faller jo forslaget i koll og en eventuell gunstig effekt av et slik prosjekt blir eliminert. Vi i FrP er opptatt av innfre ordninger som ikke er symbolske, men faktisk fungerer - og mener at leksehjelpen i skolen skal utfres av kompetent, pedagogisk personell.

Vi nsker tilrettelegge for studenter

P helgens rsmte vedtok et samlet Mre og Romsdal Fremskrittsparti arbeide for at ordningen med ungdomskort for kollektivtransporten i fylket ogs skal innlemme studenter. http://www.smp.no/article/20100208/NYHETER/100209881/1002/NYHETER

Norge har folket, potensialet og ressursene til bli en internasjonalt ledende kunnskapsnasjon - vi mangler bare politikken. Vi m satse p kvalitet, kompetanse og innovasjon, og da trenger vi de smarte hodene og at folk velger hyere utdanning.

Da er det uholdbart at studentene her i landet lever under fattigdomsgrensa. Dette gjr at studentene heller m st i kassa p Esso'n enn sitte i lesesalen, noe vi i Fremskrittspartiet er mot. Det skal lnne seg ta en utdanning, og nasjonen m vise at vi satser p studentene og ungdommen med gi de bedre konomiske rammevilkr.

Studentene her i Mre og Romsdal fr utbetalt like liten som i resten av landet. Samtidig bor de i et fylke med store transportkostnader p grunn av avstander, ferge, buss, hurtigbt osv. Dette medfrer enorme ekstrakostnader til et allerede for trang budsjett. Derfor nsker vi arbeide for at studentene skal f ta del i den gunstige ordningen vi har for elevene i fylket med rimeligere priser gjennom ungdomskortet.

Se en av forslagsstillerne av resolusjonen p rsmtet blogge om det her: http://torrissen.blogspot.com/

Politisk skapt energikrise

Byrd for helse og eldreomsorg i Oslo, opprinnelig fra Mre og Romsdal

Mre og Romsdal og store deler av Midt-Norge str i dag overfor en enorm energikrise. Strmmen her er betraktelig dyrere enn p stlandet, noe som skader nringslivet, industrien og enkeltmenneskene. Konkurransevilkrene til nringslivet er betydelig svekket, og som et av Norges strste eksportfylker medfrer dette enorme utfordringer.

Sylvi Listhaug er sittende byrd for helse og eldreomsorg i Oslo, og opprinnelig fra dette fylket. Hun var tilstede p rsmtet vrt og tok til orde for en av flere lsninger p denne utfordringen: http://smp.no/article/20100206/NYHETER/100209906/1002

Vi har et stort potensiale for utbygging av gasskraft, utnytting av vannkraft og annen kraftproduksjon. Men p grunn av rigide reguleringer blir samtlige av disse hindret, noe som har skapt den krisen vi str overfor. Fremskrittspartiet mener vi m utnytte det kraftpotensialet vi har og krever en snarlig lsning p problemet i vr region.

07-Feb-10

Marit er formann i FpUs fylkeslag og holder n tale p fylkesrsmtet!

Marit hadde et godt innlegg vedrrende bosetting i distriktene. Selv er hun fra Surnadal, ikke akkurat verdens navle og et sted det er enkelt f ungdom til flytte tilbake til. Bosetting i distriktene handler ikke om tvinge mennesker til bo utenfor byene, prise opp alt i byene slik at flere blir tvunget til ske ut, tvinge avgiftene p bil og transportmiddel opp for gjre folk avhengig av kollektiv - uten at et slikt foreligger p mindre steder, eller subsidiere et landbruk som legges ned fortere i Norge enn du rekker rope "landbrukssubsidier".

Hun tok til orde for tilrettelegging for bosetting, at en skal liberalisere og myke opp de utallige reguleringene, pbud og forbud, restriksjoner og politisk detaljstyring av arealforvaltning, drift av bruk og konsesjonslovgivning. Legge til rette for at folk faktisk kan bosette seg i distriktene om de vil! Veldig bra innlegg :)

Politisk debatt p rsmtet

Sitter som nevnt tidligere p Mre og Romsdal Fremskrittspartis rsmte denne helgen, en rlig event som vi alle gleder oss til. Og etter en fantastisk frokostbufft p Rica Seilet i Molde er vi klare til politisk debatt alle mann!

Fremskrittspartiet er kjent for ha stor takhyde internt i partiet. Her er det ingen problem lufte nye politiske tanker og ideer, trre tale saker flertallet er i mot og trre tenke nytt. Det er en partikultur jeg virkelig er stolt over vre en del av!

I den generelle politiske debatten tar vi alle opp de sakene som er viktige for oss, enten lokale enkeltsaker, generelle politiske saker, ideologiske prinsipper eller annet vi nsker f frem. Som stortingsrepresentant har jeg 8 minutter taletid som jeg skal nytte godt :) Skal prate om to svrt viktige saker for meg; skole og utdanning og justis.

Innnen skole kommer jeg til trekke opp det jeg mener er det viktigste fokuset vi m ha i skoledebatten, de viktigste prinsippene vi m sette for danne en av verdens beste skoler. Deretter skal jeg sette fokus p viktigheten av en fullfinansiering av fagskolene - vi kan ikke akseptere den totale raseringen av fagskoletilbudet dette fylket n str overfor!

Videre vil jeg, i lys av den dramatiske situasjonen i lesund (http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/more_og_romsdal/1.6950795), diskutere viktigheten med en god justispolitikk. Overfallsvoldtekter har kt med 131% de siste fem rene p landsbasis, en utvikling som er svrt skremmende og som synliggjres gjennom unntakstilstanden det n er her i fylket. En kan ikke akseptere dette, en kan ikke akseptere at kvinner m utstyre seg med forsvarsspray og svart belte i karate for trre g ute i gatene. Her m gjres klare tak! Fremskrittspartiet vil ha et eget avsnitt for vold og sedelighet, mer synlig politi, kt belysning i parker og bakgater, statlig finansiering av voldtektsmottak, strengere straffer og srge for at dersom voldtekten begs av en innvandrer som venter p behandling av sin asylsknad/p midlertidig oppholdstillatelse skal denne personen nektes opphold og sendes ut av landet.

Liv og lre..

http://www.dagbladet.no/2010/02/06/nyheter/innenriks/politikk/privatfly/10274336/

Det er langt mellom liv og lre innad i ulike regjeringspartier... Stadig opplever vi at vi enkeltmennesker i dette landet fr ansvaret for endre vr livsstil og vre vaner i trd med de retningslinjer regjeringen ilegger oss. De sitter p sin pidestall og vifter med sin formanende pekefinger for hva vi skal gjre og ikke gjre. Ta kollektiv - ikke kjr bil, begrens sydenturene til en gang i ret, fly mindre og ta mer tog, kjp mindre nye materielle goder osv. Det er ikke mte p hvor mange reguleringer og direktiver regjeringen gir oss vanlige borgere for kutte ned vre utslipp. Et desperat nske om detaljstyre og bestemme over vre liv, og regulere vr atferd i trd med hva de mener vi skal gjre, mene og tro.

Samtidig flger de ingen av disse rdene selv. De kjrer rundt i sine sorte ministerbiler mellom mter i lokaler som ligger i gangavstand, de tar fly flere ganger i uken, og miljvernministeren ville bruke 400.000 kroner av VRE skattepenger p leie privatfly. Stoltenberg selv nsket ikke ta et av de titalls flyavgangene til Kbenhavn, men leide seg likegodt et eget privatfly for komme seg til klimaforhandlingene i Kbenhavn.

Lurer p - hvor mye Co2 tror dere ble sluppet ut i det hundrevis av statsledere fra hele verdenbrukte privatfly, biler og annet for komme seg til Kbenhavn? En konferanse mange av oss registrerte det kom srs lite konstruktivt ut av?

Nok et eksempel p hva som dominerer klima- og miljdebatten i Norge. Symboler fremfor handling, ord fremfor tiltak, prosenter fremfor fornuft...

Sloss for minoritetskvinners rettigheter i Norge

Anbefaler lese flgende blogginnlegg: #comments">http://soheilakalani.vgb.no/2010/01/10/hijab-frihet-og-8-mars/#comments. Jeg oppfordrer dere til lytte til hennes stemme, lytt til hennes erfaringer og oppfatninger om det som skjer her i Norge. Dette er unge jenter og kvinner som flykter fra totalitre og undertrykkende regimer, flykter fra vold, krig og elendighet og flykter fra et samfunn for kvinners rettigheter og frihet ikke respekteres. De flykter til Norge i hp om et nytt liv, et liv i et samfunn hvor menn og kvinner er likeverdige, et samfunn hvor vi alle er frie mennesker og ingen skal lide under ulike religioners undertrykkelse eller fundamentalisme. Denne rettigheten m vi kjempe for ivareta - retten til leve som et fritt menneske i et fritt demokrati.

Aksjon mot ytringsfrihet

Ytringsfrihet er en av de grunnleggende prinsippene for et pent demokratisk samfunn. Forstelse og respekt bygges p penhet for andres meninger og tro, og toleranse overfor hverandres ytringer. Av og til kan disse vre noe du selv er enig i, av og til kan det vre ytringer du finner srende eller er uenig i. Likefullt skal man ha respekt for disse, og vise forstelse for andres nske om ytring av disse motstridende holdningene enn deg.

Et demokrati forutsetter at en viser penhet, er rund i kantene, viser forstelse fremfor sinne, viser respekt for andres oppfatning fremfor irritere seg over dem, vise overbrenhet for ytringer i strid med dine - og ikke vre hrsr og legge mer i andres ytringer enn det som er ndvendig.

Natt til i dag stengte 1000 taxisjfrer av et omrde i Oslo sentrum i protest mot denne friheten, i protest mot det viktigste prinsippet i det frie samfunnet vi lever i. Det forbauser meg at asylskere og flyktninger som kommer til Norge for unnslippe krig, etterflgelse og totalitre regimer, protesterer mot de grunnleggende demokratiske prinsippene som ligger til grunn for det frie samfunnet de har vrt s heldige f komme til og ta del i.

Blokkaden kunne ftt store konsekvenser. Brannbiler, ambulanser og politi ble hindret, en ambulanse ble pvirket av dette og ambulansepersonellet mtte ta bena fatt for komme frem til et menneske som trengte hjelp. Dette er ikke tolererbart, de kunne satt liv og helse i fare for de mennesker rundt seg. Og dette for protestere mot en blyant-tegning skriblet ned av en mann for en god stund siden??

(http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=597883)

Molde - Norges vakreste by

Utsikten en lrdags formiddag i Molde

Denne helgen er det duket for en innholdsrik, spennende og sosial helg sammen med den flotte gjengen i Mre og Romsdal Fremskrittsparti. rsmtet er n i gang, med 150 engasjerte politikere som er klare for en konstruktiv og politisk helg. Her skal vi evaluere og g gjennom valgkampen, rsberetning for fylket og stortinget, ha generell politisk debatt, vedta politisk viktige resolusjoner og gjre valg for det neste ret. Skal blogge underveis i mtet i helgen :)

Fylkesrsmtet finner sted i Molde, min fdeby og kanskje en av Norges flotteste byer. Vi innledet mte med en hilsningstale fra vr kjre Hyre-ordfrer i byen, Jan Petter Hammer. En ildsjel som representerer byen vr p en god mte. Under sin tale viste han frem en flott skrytevideo av Molde, som bde viste den flotte naturen rundt omkring oss, gav et innblikk i de tilbud byen har og fremviste det flotte nringslivet vi har her. Kjente det banke i mitt lille patriotiske hjertet i det tallenes klare tale dukket frem, 222 flotte fjelltopper,en av norges strste industri- og nringslivsbyer og en hgskole med vitenskapelig status innen logistikk. En by i vekst =)

Naturfengsel - fengsel eller fritidsklubb?

Jeg har i dag vrt p besk i Hustad fengsel utenfor Molde. Dette var et svrt interessant og informativt mte, og jeg fikk et godt innblikk i bde dets nvrende situasjon og fremtidige utfordringer.

Fengselet har i dag til sammen 44 plasser p pen og lukket soning, med bde kapasitet og potensial til fremtidig utvidelse. Kriminalomsorgen er et viktig satsingsomrde for de som arbeider her, og spesielt mot de 32 plassene p pen soning arbeider en aktivt med forsk p alternativ soning. De satte i fjor i gang et prosjekt med "naturfengselet".

Vi i Fremskrittspartiet er opptatt av ivareta de prinsipper som ligger bak hele vrt rettssystem, rsaken til at vi i det hele tatt har straffer. Det er for ivareta hensynet til offeret, for skremme andre fra beg den samme handlingen og for hindre personen i gjre kriminelle handlinger igjen. Disse er det svrt viktig ivareta, da det danner grunnlaget for vr rettsstat. Derfor er Fremskrittspartiet opptatt av at en straff nettopp skal vre det: en straff en m sone og gjennomfre for gjre opp for din ugjerning.

I tillegg har vi prinsippet om inkapasitering for gjengangsforbrytere, alts fysisk frarve de muligheten til beg ny kriminalitet. Vi har eksempler p kriminelle som begr hundrevis av lovbrudd, da ofte innbrudd og annen type vinningsforbrytelser, og farter ut og inn fra fengsel flere ganger i ret.

Fremskrittspartiet har tatt til orde for strengere straffer flere ganger, noe som forklares p en ypperlig mte gjennom nettopp srge for en ivaretakelse av de prinsipper som ligger til grunn for straff. Hensynet til offeret skal ivaretas. For meg finnes det ingen rettferdighet i at mennesker som begr seksuelle overgrep mot barn eller voksne og delegger mennesket kanskje fysisk og psykisk for resten av livet, blir idmt 1 rs fengsel - med helgepermisjon. Og skal en oppn det allmennprevantive hensynet og skremme andre fra beg den samme kriminelle handlingen m en ha strenge nok straffer. Samtidig ser vi at gi kvantumsrabatt ved flere kriminelle handlinger og sette vanekriminelle inne i et par uker ikke har effekt - den kriminelle m dmmes for hver handling han har begtt. Men dette betyr ikke at en kan fylle selve soningen med noe som ogs vil ivareta et annet viktig prinsipp - nemlig "rehabilitere" personen slik at han ikke begr en ny kriminell handling nr han slipper ut igjen i samfunnet.

Prosjektet med naturfengselet kan vekke negative assosiasjoner hos noen av oss, da det kan hres mer ut som navnet p en fritidsklubb enn en soningsanstalt for kriminelle. Men etter et nrmere innsyn i hva dette prosjektet gr ut p ser jeg ogs positive fordeler med det.

Frst og fremst var dette snakk om at fengselet arrangerte 12 turer utenfor fengselet p et r, alle p mellom tre og syv timer. I tillegg var det i forkant en nye seleksjon av hvem som fikk lov vre med, og de fleste fikk kun anledning til vre med p en tur i ret. Dette er sledes ikke snakk om at de innsatte skal flyge ut p morsomme speiderturer flere ganger i uken.

For vre med mtte de innsatte selv flere uker i forveien gjre all organisatorisk og administrativ planlegging for turen. Samtidig m turene ha faglig innhold, som opplring i btvett, navigering etter kart og kompass osv. De innsatte fr alts innblikk i grunnleggende og nyttige ferdigheter. Etter endt tur mtte de presentere dagens aktiviteter og teori for alle de innsatte som ikke fikk anledning til delta, i tillegg til rydde, pakke, rengjre og stelle med alt utstyret brukt p turen.

Det jeg finner positivt med dette er lringsaspektet. Bde den direkte lrdommen de fr gjennom teorien presentert under turen, men ogs den indirekte treningen dette medfrer. lre mennesker med ulike bakgrunner, kanskje som kommer fra et hjem i rus, med vold, en fortid som flerrig mobbeoffer eller andre opplevelser - lre disse samarbeide. Gi dem muligheten til arbeide med et prosjekt sammen med andre, fra begynnelse til slutt. Gi dem ansvar - noe de kanskje aldri fr har opplevd, flelsen av mestring nr de klarer gjennomfre opplegget.

Dette gr ikke p gjre soningen mer morsom og spennende for fangene, det er ikke poenget. Vi i Fremskrittspartiet har alltid vrt klar p at hensynet til offeret skal veie tyngst. Straffen og frihetsbervelsen skal derfor ivaretas p en tilstrekkelig mte, og det skal kjennes at en er i fengsel! De skal ikke sendes til noen sommercamp, men virkelig kjenne frihetsbervelsen p kroppen og slik sone sin straff.

Men vi klarer ta to tanker i hodet samtidig, og et annet viktig prinsipp bak straff er hindre den kriminelle i gjre flere forbrytelser. Dessverre er gjengangsforbrytelser et problem, og tilbakefallsprosenten i Norske fengsel er for stor. For samfunnet som helhet er dette et problem, og vi m derfor se p hvorfor flere havner rett ut i ny kriminalitet etter lslatelse. lre de innsatte grunnleggende ferdigheter som dette vil kanskje kunne gjre de bedre rustet til takle det "vanlige" livet igjen nr de kommer ut av fengsel. Det vil kunne bidra til at de holder seg p matta - og det er jo det vi nsker oppn med fengselsstraffen. Hvordan dette skal gjres er usikkert, og jeg er spent p se de resultater de kan vise til etterhvert.Er tilbakefallsprosenten redusert, fungerer slike tilbud?

Demokratiets strste fiende er likgyldighet

Rundt halv seks i dag morges befant jeg meg p flytoget fra Oslo S til Gardermoen. N vil jeg frst benytte anledningen til understreke at jeg ikke har til vane lytte til andres samtaler, og prver stort sett la andre f snakke uforstyrret og privat. Likevel var det noe spesielt i dag som gjorde at jeg fanget opp hva de to jentene foran meg snakket om.

Jeg er nemlig portrettert i denne mnedens utgave av Det Nye, da de har intervjuet tre ulike jenter om en spesiell dag i livet. Min var da min frste arbeidsdag p Stortinget. De to jentene som satt foran meg var vel rundt min alder og jeg la merke til at hun ene satt og leste nettopp i dette bladet. I det hun bladde over til siden hvor jeg var intervjuet klarte jeg ikke dy meg - og kikket derfor litt ekstra opp fra min egen lektyre for fange opp hva de eventuelt ville kommentere med dette.

Og det som ble kommentert skremte og skuffet meg.. Leseren av bladet spurte hvem dette var, hvorp hun andre svarte at "jo det var hun yngste stortingsrepresentanten, hun Hanekamhaug" (har bitt meg merke i at folk av en eller annen grunn har merket seg det etternavnet - mon tro hvorfor? :p ). Og den videre samtalen lper omtrent som flger; "tenk hvor kjipt det m vre ha en jobb nr du m vente til du er rundt 50 fr du fr gjort noe/fr gjennomslag".

hre dette fltes nesten som en liten neve i magen. Er det dette inntrykket dagens ungdom har av demokratiet vrt? Er det rart valgdeltakelsen hos ungdom er lav - og synkende - nr noen (flere for alt jeg vet) oppfatter demokratiet vrt p en slik mte?

Demokratiets strste fiende er likegyldighet, og jeg har forstelse for de ungdom i dagens samfunn som ikke finner det vits interessere eller engasjere seg i politikk. Spesielt om det er slik de ser den for seg! Vi har i dag et mye mer representativt Storting, noe jeg er utolig glad for. Vi trenger politikere fra alle aldre, kjnn, opprinnelse og yrkes/utdanningsbakgrunn. Vi trenger et mangfold, et utdrag fra befolkningen som best representerer alle sosiale lag. Og det er viktig f frem at vi alle - alle 169 innvalgte stortingsrepresentanter - er valgt inn p et likeverdig grunnlag og har en like sterk stemme i landets nasjonalforsamling.

Litt av skylden for deres oppfatning legger jeg ogs litt p medienes fremstilling av alle vre yngre politikere. Rett etter valget opplevde jeg en pgang av mediene, hvorav samtlige stilte sprsmlet; tror du at du vil bli tatt alvorlig som stortingets yngste? Slik konstruerte de gjennom sine sprsml en situasjon hvor alder hadde innvirkning p ens stemme innad i Stortinget, i partiet, i det politiske arbeidet. Ved ha fokus p det sprsmlet skapte de inntrykk av at dette var noe som kom til bli et stort problem.

Det er viktig for meg understreke at alle 169 representanter p Stortinget er innvalgt p samme grunnlag, de er innvalgt for representere et parti, et fylke og folket - i kraft av sin politiske bakgrunn, engasjement og verdier. Alles stemme teller like mye i Stortingssalen, og i komitarbeidet vektlegges dine faglige evner og ditt arbeid - ikke din alder eller kjnn.

Jeg ser p det som en fordel vre ung p Stortinget, spesielt i utdanningskomiteen der jeg sitter. Jeg har mye komme med, og sitter inne med god kunnskap om hvordan dagens skolesystem faktisk fungerer og kjennes p kroppen. Jeg var student i fjor - jeg vet hva det vil si f et stipend som ligger under fattigdomsgrensa. Jeg gikk p vgs for f r siden - jeg vet hvor viktig det er med fritt skolevalg, anonym retting av prver og mer praksisretting av yrkesfag. En ting er vre 60 r og lese om skolesystemet i dag - en annen ting er vre 22 r og midt oppi det selv. Jeg hper de to jentene p flytoget leser dette, og ser at vi ungdom har noe komme med, vi har noe bidra med! Det er ikke bare 50-ringer som skal styre dette landet - det er oss. Vi som er ung m aldri betvile at ogs vi har en viktig stemme, og den m vi trre bruke.

Kaos p Gardermoen

Her sitter jegp flytoget til Gardermoen tidlig en morgen. Klokken str fortsatt p 05-tallet og tempoet er bedagelig. Alt gr liksom en smule saktere i disse morgentimer. Jeg pleier vanligvis komme planlagt 'i siste liten' nr jeg flyr hjemover da jeg kun har hndbagasje og skal innrmme at ikke like stas henge ekstra p flyplassen nr en er her s ofte. Men akkurat i dag hadde jeg bedre tid enn vanlig og s for meg slappe av med en kopp varm, hrlig te og pfyll av friske nyheter i avisene.

Som du ser p bildet ble jeg mtt med en litt annen virkelighet her! Ken var lang og begynte lenge fr "hovedken" med bndene ved sikkerhetskontrollen. S her var det bare smre seg med tolmodighet og benytte stillstanden i ken til skrive blogginnlegg :p

Strafferabatt for manglende sprkkunnskaper

Norge er jo ikke videre kjent for ha hye straffer. Senest et par dager siden kom det frem p nyhetene at gjennomsnittsstraffen for overgrep mot barn er lavere enn overgrep mot voksne. Videre slipper en ofte ut etter 2/3 soning, samtidig som at en fr kvantumsrabatt dersom en har begtt flere lovbrudd. Dette er kjent for de fleste - og momenter vi i Fremskrittspartiet til stadighet gjentar og kjemper mot.

En ny type rabattordning kom frem i dagens VGNett, nemlig at en fr strafferabatt dersom en ikke snakker norsk. Dette er jo da begrunnet med at de stakkars kriminelle, ofte gjengangskriminelle og organisert kriminalitet i vinningsforbrytelser, ikke snakker norsk og at det da blir en ekstra stor pkjenning sitte i et norsk fengsel.

Dette er bare helt utrolig. Hensynet til den kriminelle veier alltid hyest, alltid er det snakk om de stakkars kriminelle som har det s vondt, stakkars kriminelle som m sone straffen sin. Hvorfor snakker vi ikke om de stakkars barna som ble utsatt for seksuelle overgrep og ble mentalt delagt for resten av livet? Hvorfor snakker vi ikke om stakkars Olga Olsen p 82 r som ble brutalt ranet og sltt ned i sitt hjem? Og hvorfor snakker vi ikke om alle de enkeltmenneskene som har blitt frastjlet private eiendeler - eiendeler de kanskje hadde spart opp til over flere r?

Det er p tide at noen snakker ofrenes sak - og det gjr vi i Fremskrittspartiet. Regjeringens snillisme i kriminalitetspolitikken har skapt grobunn for en radikal kning. Bare overfallsvoldtekter har kt med 131% de siste fem rene, og vinningskriminaliteten er dramatisk hy. Vi i befolkningen m slutte akseptere dette og kreve en forandring. Og den er det Fremskrittspartiet som har oppskriften p.

Saksordfrer

Jeg har tidligere i denne bloggen forklart prinsippet bak det vre saksordfrer for en sak. Kort fortalt handler det om at en er ansvarlig for sette fremdriften for en sak, skrive fellesmerknader og lede an debatten om saken nr den fres for Stortinget. Jeg fikk tildelt min frste saksordfrer-sak fr jul, nemlig p den viktige saken 8:9: forsterket innsats mot mobbing i skolen. Jeg ble veldig takknemlig for at fikk muligheten til lede ann i en s utrolig viktig sak.

I dag skal debatten rundt innstillingen fra komiteen fres i Stortingssalen. Som saksordfrer skal jeg holde hovedinnlegget p 5 minutter som skal innlede denne debatten. Dette gleder jeg meg veldig til, og sitter n i skrivende stund og forbereder innlegget mitt. Fikk skrevet et utkast til det i gr, men m prve lese gjennom en gang og se hvor lang tid jeg bruker p det. Gleder meg i alle fall, og hper p en god, konstruktiv debatt om temaet.

Jeg er s utrolig glad for at dette temaet fortsatt er p dagsorden, og jeg og Fremskrittspartiet skal gjre alt i vr makt for srge for at det fortsatt er det. Dette problemet er en av mange store utfordringer vi har i dagens skoleverk, men ogs senere i arbeidslivet! En ser at mobbing p arbeidsplassen er kende og skaper et drlig arbeidsmilj, som kanskje frer til at flere mistrives og sykemeldes. S midt i denne store sykelnnsdebatten som foregr n burde kanskje ogs dette perspektivet bringes inn?

Dersom en fortsetter dagens situasjon hvor 50.000 barn blir mobbet hver eneste dag - og tallet er kende, er det ikke noen overraskelse at dette forplanter seg videre i arbeidslivet. Dersom mobbing er en "naturlig" del av barnas hverdag og atferd i skolen og ingen stopper den vil de ogs bringe med seg dette videre inn i arbeidslivet. Derfor gjelder det forebygge, forhindre og bekjempe mobbing tidligst mulig. Slik ser en at debatten i dag med mobbing i skolen ikke bare gjelder for forbedre skolen - men forbedre samfunnet som helhet.

Trening p tur

Skal en ha energi til lange dager med mye mter, informasjon, stillesitting og mye mentalt arbeid m en srge for holde seg i god form. En god mental helse pvirkes og styrkes gjennom en god fysisk helse ogs mener jeg. Det er i en slik jobb enkelt havne i en litt negativ spiral hvor en jobber mye, og har et arbeid som krever mye av deg - og slik virker altoppslukende. Dersom en da spiser veldig usunt og unngr fysisk aktivitet blir energien lavere og flelsen selvforsterkende. Derfor er det viktig for meg ogs sette av tid til fysisk aktivitet i hverdagen for gi meg energi og styrkes til takle arbeidet bedre. Da var det fint oppdage at hotellet vi bodde p hadde et fint og velutstyrt treningsrom slik at jeg fikk en liten kt fr mtene i dag :)

 

Mte med Rogier Huizenga

Vi er på dag 2 i Geneve og har en litt dypere innføring i utvalgte deler av IPU. Første foredraget ble holdt av en ved navn Tchelnokov som snakket om forholdet og samarbeidet med WTO. Etterpå fikk vi en meget interessant og viktig innføring av Rogier i hvordan de arbeider med menneskerettigheter for og blant parlamenter og parlamentsmedlemmer innad i IPU.

Ankomst Geneve

Reiste i dag tidlig til Geneve med IPU-delegasjonen. Er og
besøker hovedkontoret nå for å få en innføring særlig om bakgrunnen for samarbeidet til unionen, informasjon om samlingen i Thailand i slutten av mars og om noen av de viktigste områdene de arbeider med. På bildet ser du representantene Hadija og Truls fra Arbeiderpartiet.