hits

januar 2016

Verdi-hierarki i helsevesenet

Mennesker dr i behandlingsk. Psykisk helse likestilles fremdeles ikke med fysisk helse. Hvor mange tragedier m til?

Vi mennesker definerer selv hvilket samfunn vi nsker leve i. Bde gjennom vre daglige handlinger, vre meningsytringer og ikke minst politiske valg uttrykker vi vre verdier og holdninger. For en liten stund siden stod en ung jente frem og ba om hjelp. Det gjorde meg fortvilet, lei meg, sint og provosert p samme tid. Hvilket samfunn lever vi i der mennesker m trygle om f livsndvendig hjelp?

Jeg vet at helsevesenet, politikerne, behandlere osv m gjre beintffe valg hver dag. Det er mange viktige saker som krever oppmerksomhet og finansiering. Det lage et "verdi-hierarki" er umulig. Det vil alltid vre noen som blir skadelidende.

Samtidig mener jeg at saken med denne jenta viser en skremmende, men reell situasjon. Fysisk og psykisk helse FREMDELES sees fremdeles ikke p som to sider av samme sak, og ofte ikke like viktig.Psykisk helse er umulig mle, lett skjule. Det er ofte et skjult problem som er lett overse og ignorere. Det er mer behagelig late som det ikke eksisterer enn ta tak i det.

Anoreksi er verdens mest ddelige, psykiske lidelse. Vi har sett det utallige mange ganger tidligere. Vi s det rundt nyttr. Vi ser det fremdeles. Likevel er det hundrevis - ja kanskje tusenvis av mennesker, unge som gamle, kvinner som menn som ikke blir tatt p alvor, som ikke fr behandling, som ikke fr hjelp. De lever daglig i et ubeskrivelig helvette som de som ikke har vrt gjennom det selv kan forst. Jenta som er omtalt i saken jeg linket til i innledningen str lua i hnda og trygler om hjelp. Trygler om bli hrt, om f livet tilbake. Bak henne str hundrevis i samme situasjon uten stemme.

Hva sier situasjonen om helsevesenet, om budsjettprioriteringer, om samfunnet,nr syke mennesker m ty til medier for f behandlingen de trenger? Det er ikke snakk om "ei jente som er litt deppa og trenger noen snakke med". Det er snakk om en alvorlig undervektig, syk person, fanget i sitt eget hode og kropp, som hver dag brer risikoen for at kroppen gir opp, hodet kollapser, hjertet stopper.

Jeg vil ikke det ska g partipolitikk i dette. Samtlige politiske parti nsker kte bevilgninger til helsesektoren. Det finnes ikke en eneste politiker p stortinget, verken fra FrP, Venstre eller SV (MDG er vanskelig si noe om, hvem vet egentlig hva de mener om noe?) som er mot et godt helsevesen. Som ikke nsker hjelpe. Men hvordan kan vi forbedre situasjonen? Hva kreves for sikre at de som virkelig trenger det fr hjelp?

Moralismens pekefinger slr til igjen

Flere jenter enn gutter liker kle seg i kjole. Flere gutter enn jenter liker leke at de er supermann. Hvorfor er det et problem?

Debatten om kjnnsroller blusser opp med jevne mellomrom. Senest i dag kunne vi lese om en barnehage som kutter ut karneval fordi jentene ville ha p seg kjole:
- Vi nsker ha verdier som inkludering, medvirkning og kreativitet. Da passer det ikke inn i vre verdier ha et arrangement der det er viktig passe inn i ulike kjnnsroller.

Kjnnsdebatten preges av hyrstede meningsytrere som snakker varmt om medvirkning og rett til selvstendige valg. Paradokset er at det er de samme som er de sterkeste kritikerne av de valgene som tas. Moralistene opphever sine egne verdier til vre bedre enn andres og retter sin formanende pekefinger mot det politisk ukorrekte. Den svenske blgen av den trendy meningen om at kjnn ikke eksisterer, det skal ikke hete hun og han ? men hen ? ruller ogs over til oss. De har konstruert et bilde av samfunnet slik de mener det br vre og fordmmer penlyst de valg som ikke passer inn.

Jeg forstr intensjonen; de nsker ikke at etablerte kjnnsroller skal diktere valgene vi tar. Problemet er fremgangsmten, nemlig fordmme og overstyre valgene de ikke liker. Dersom en jente vil kle seg ut som snekker hylles hun. Moralistene jubler og bruker det som en seier for valgfriheten, symbolet p likestilling. Men venninnen som elsker Frost og nsker kle seg i kjole lftes frem som et eksempel p et svakt offer for samfunnets kommersialisering og forsterking av kjnnsroller.

Hadde gruppen elitistiske og politiske korrekte mennesker virkelig vrt opptatt av frie valg ville de bejublet begge jentene ? selv om ikke prinsessevalget passet inn i deres fiktive drmmeverden. Samlingen venstreradikale rdstrmper har gitt seg selv definisjonsmakt for hva som er de rette valgene. Men det anta at barns selvstendige valg kun kommer av at de er svake offer for samfunnets satte kjnnsroller er et uttrykk for manglende tro p ens egen evne til oppdra selvstendige sterke barn.

Det vil alltid vre ulike former for press i et samfunn. Press som i ulik grad pvirker valg vi tar. forby smjenter i kle seg i kjoler er en kortsiktig og lite gjennomtenkt taktikk. Vi br heller fokusere p oppdra vre barn med evnen til ta selvstendige valg. Ha fokus p lre barna respekt for andre, selvsikkerhet og selvstendighet. Nr min fremtidige datter kommer til meg fr et karneval og forteller hva hun vil g som - prinsesse, snekker, Batman eller en bever - s spiller det ingen rolle s lenge valget er hennes eget.

Den spede begynnelse

En ny blogg. Akkurat det Norge trenger. 500.000 bloggere er ikke nok, vi trenger definitivt en til. En noe famlende, forelpig vinglete blogger som ikke helt klarer bestemme seg hvor i terrenget hun skal bevege seg.

Botox, bikini og babyer dominerer blogglista. Feilsltte resyltane-injiseringer, oppskriften til sprettrumpa, bleieguide og tarmskylling er trendy. Det selger. Bloggene har etablert seg som en arena for utlevelse av vre guilty pleasures. Lettbeint underholdning og luker for avkobling i en ellers hektisk og stressende hverdag. En arena hvor bloggerne kan leve ut sine lett narsissistiske behov for dele sine tanker, flelser og opplevelser, og hvor leserne finner underholdning i le av de samme eskapadene. Et noe grotesk, men like fullt velfungerende samspill mellom mennesker som gir nsket stimuli og underholdning i hverdagen.

S kommer jeg da. Og skal starte en blogg. Ikke har jeg botox, ikke drikker jeg raw-food-smoothies og ikke har jeg bleieutslett. Til tross for at styrketrening er en stor lidenskap kommer jeg ikke til servere oppskriften p drmmerumpa heller (m finne den selv frst). Som 1. vara til Stortinget, tidligere fulltidspolitiker og n konsulent hos Geelmuyden Kiese er ikke merkelappen samfunnspolitisk blogg s veldig ufortjent. Med tanke p at Paradise Hotel og Hollywoodfruer har flere seere enn tv2-nyhetene grenser det til naivitet tro at denne bloggen er srlig konkurransedyktig p bloggmarkedet.

S hvorfor opprette blogg? Vel ? egoist som jeg er fler jeg behov for uttrykke meg. Et uforklarlig behov til tre inn p arenaen hvor jeg kan uttrykke glede og sorg, frustrasjon og engasjement, kommentarer og synspunkter. En arena hvor jeg kan tillate meg kommentere saker og hendelser som engasjerer og (ofte?) provoserer. Et sted hvor jeg ? ikke politikeren, ikke konsulenten, ikke vararepresentanten, men Mette - kan uttrykke egne meninger. Jeg har aldri vrt kjent for pakke meningene mine i glanspapir og slyfer. Tkeprisvinneren Jonas G. Stre tar seg fint av den oppgaven.

Balansen mellom politikk og person, nyheter og uinteressante personlige hendelser har ingen fasit. Retningen til bloggen er klar ? den gr fremover. Veien blir til mens en gr sies det, s derfor begynner jeg bare g. S fr vi se hvor det ender!