hits

januar 2011

"Kvinnekamp"

Kvinner har i århundrer blitt utsatt for diskriminering i samfunnet. Etter flere tiårs viktig og tøff kamp, klarte sterke kvinner i Norge å kjempe seg til like muligheter og rettigheter. Da er det synd at misforstått sosialistfeminisme resulterer i å trykke kvinnene tilbake igjen.

Flere utdanningsinstitusjoner i Norge, som for eksempel Høgskolen i Oslo , har et system med kjønnspoeng. Det innebærer at kvinner som velger såkalte mannsdominerte studier får ekstra poeng. Dette skal bidra til likestilling. Det bør da også nevnes at menn som velger "kvinne-studier" ikke får det samme.

Unnskyld meg - men jeg er dritt lei av at venstresidens såkalte feminisme og kvinnekamp i større grad handler om å trykke menn ned enn å kjempe for like rettigheter! Likestillingskampen er blitt en kvinnekamp, hvor det formelig kan virke som at tankegangen er at "nå er det jaggu meg kvinnene sin tur", og at målet er at mennene nå skal få kjenne hvordan det er å være undertrykt.

Statlig kjønnsdiskriminering gjennom kjønnspoeng, kvotering og andre byråkratiske, urettferdige og stakkarsliggjørende systemer svekker oss kvinner. Det ynkeliggjør oss og sender signal om at kvinner ikke klarer å oppnå den jobben, den tittelen, de målene vi selv ønsker - at vi trenger en stat til å hjelpe oss!

Jeg vil ha meg frabedt å bli undertrykket av sosialistenes misforståtte "hjelp" og kvinnekamp!

Symboler foran menneskeliv

For å få det avklart først - jeg er glad for at regjeringen nå kanskje ser ut til å innse alvoret med mobbing og behovet for endring. Men jeg er regelrett forbannet over at deres behov for å hevde seg selv politisk, går ut over mange tusen barn og unge.

For over ett år siden fremmet Fremskrittspartiet forslag om innføring av et skoleombud. Dette skal ivareta hele Opplæringsloven, og fungere som en kanal for informasjon, støtte og juridisk bistand for elever i skolen og deres foresatte. Dette er et svært viktig tiltak i kampen mot mobbing. Dette stemte regjeringspartiene mot.

Nå varsler VG at Regjeringen "vil ha eget mobbeombud". Dette er noe Halvorsen også har nevnt et par ganger det siste halvåret. Dette oppslaget gir meg svært delte følelser.

Jeg er glad for at de kommer, som i mange andre saker, diltende etter FrP og fremmer mange av de samme tiltakene og forslagene som vi tidligere har fremmet. Jeg er imidlertid forvirret fordi jeg ikke skjønner hvorfor de stemte mot vårt forslag. Jeg blir forbannet da jeg innså at de stemte imot fordi politikk er viktigere enn praksis, fordi symboler er viktigere enn sanksjoner og fordi de mer opptatt av velgernes gunst fremfor enkeltskjebner og barns liv.

Regjeringen lokker ungdom ut i trygd

Kampen mot frafall i den videregående skolen er utrolig viktig. Da er det direkte tragisk at regjeringen velger å økonomisk belønne de som faller fra.
 
 
I dag var jeg i debatt om individstøtten en kan få gjennom NAV(ca 31minutt inn i sendingen). Dette er en kontantutbetaling på 6000 kroner som går til de som dropper ut av skolen og ikke er i arbeid.
 
 
Ungdom i skolen kan få borteboerstipend eller behovsprøvd stipend, men ingen av disse er i nærheten av dette beløpet. Det såkalte gratis-prinsippet som skal gjelde i videregående opplæring er ikke realiteten, da flere av de som går på yrkesfag selv må betale for det utstyret som kreves. å da økonomisk belønne og lokke 16-åringer til å slutte på skolen er totalt tåpelig.
 
 
Både elever og lærere reagerer på de signaleffektene av denne "støtten", og interne krefter i NAV er også mot denne. "Støtten" lokker effektivt de som allerede er skoletrøtte eller sliter med å fullføre utdanningen til å gi opp. Jeg nekter å godta at regjeringen velger å gi opp disse ungdommene, gi opp de som strever med å fullføre vgs eller få seg jobb.
 
 
Vi må heller bruke disse ressursene på å tilrettelegge skoleløpet bedre! Vi må bedre mulighetene til å kombinere skoledagen med mer praksis og arbeidserfaring, ha fleksible eksamensordninger og styrke praksisbrevordningen. 
 
 
Det er forkastelig å bruke skattepenger på å passivisere skoletrett ungdom  ved å betale dem for å ligge på sofaen, spille play station og spise pizza. Det offentlige skal ikke ta valgene for oss, men det burde i alle fall gjøre de kloke valgene lette å ta! Vi vet at statistikkene er dårlige når det kommer til å få folk bort  fra tiltak og tilbake til arbeidslivet, og denne tidlige klientifiseringen av ungdom er et kvantesprang i feil retning! 
 
 
Ordningen må opphøre så fort som mulig. Først og fremst for ungdommens skyld - skolertrett ungdom skal AKTIVISERES, ikke PASSIVISERES.

Opprettelse av et skoleombud

KrF la i dag frem forslag om innføring av mobbeombud i alle landets fylker. Jeg er glad for at KrF også er med i kampen mot mobbing, men jeg skulle ønske vi kunne få til et bredere forslag.

 

Kampen mot mobbing er viktig. Forebygging og bekjempelse av mobbing redder ikke bare mobbeofrene, men kan også få mobberen på rett kjøl, og forebygge en kriminell løpebane for mobberen. Uten mobbing får vi også et bedre læringsmiljø, og vi demmer opp for mobbing og trakassering i arbeidslivet og i samfunnet for øvrig.

 

Mye av dagens problem er at foreldre som opplever at deres barn blir mobbet synes det er vanskelig å ta tak i situasjonen. Mange vet ikke hvilke rettigheter de har, og vegrer seg for å ta kontakt med skolen på grunn av redsel for sanksjoner og konsekvenser overfor barnet. Derfor trenger vi en offentlig instans, gjerne en ombudsfunksjon, hvor foreldre kan henvende seg og få juridisk bistand i slike saker.

 

Opplæringsloven er elevenes arbeidsmiljølov og mange opplever dessverre stadig store og alvorlige brudd på denne, uten at det får konsekvenser for de som bryter den. FrP ønsker ikke opprette flere offentlige organer og byråkratiske ordninger for "syns skyld", men ønsker et ombud med sanksjonsmuligheter som skal sikre ivaretakelse av hele opplæringsloven, da også § 9a - elevenes psykososiale miljø.

 

Vi håper KrF ser nødvendigheten av at et slikt organ må kjempe for ivaretakelse av hele denne viktige loven, og under behandlingen av saken stemmer for FrPs forslag om et skoleombud.

Når systemet svikter...

I dag kunne jeg lese at Fredrikstad kommune har bevilget 2,3 millioner kroner til et prosjekt for å hjelpe elever med store atferdsvansker. Selv om jeg synes dette er et svært positivt tiltak, kan jeg ikke la være å spørre hvordan situasjonen er for elever hvor skolene ikke har mulighet å tilby samme hjelp.

Bak PISA-undersøkelsen og bedre resultater i skolen, skjuler det seg enkeltmennesker. Noen av disse er under barnevernets omsorg, lever med vold i hjemmet eller har lidelser som påvirker deres evne til å fungere sosialt på lik linje med sine medelever.

Disse blir gjerne utpekt som "problembarna", og i alt for mange tilfelle fortsetter de å bli ansett som et "problem" for samfunnet. For i realiteten er det faktisk slik at atferdsvansker uten oppfølging og hjelp ofte har sammenheng med kriminalitet. Slik jeg ser det er det ikke elevene som er problemet, men systemet. En lærer er ikke kvalifisert til å hjelpe en elev med store atferdsvansker. Disiplin i klasserommet er absolutt nødvendig, men langt ifra tilstrekkelig for ungdommer som sosialt belastet. Jeg frykter at det å gå gjennom hele barndommen og ungdomstiden å bli oppfattet som et "problem", fordi skole og barnehage ikke har ressurser til å gi fagkyndig hjelp, bare gjør vondt verre.

Det er litt skremmende å tenke på at i Norge, i all den tid hvor vi er opptatt av å ta vare på de svake, skyver fra oss de barna som trenger det mest. Når systemet svikter er det først og fremst eleven med atferdsvansker som er taperen. Ikke skolen, ikke kommunen, men enkeltmennesket.

Jeg håper derfor at Fredrikstad kommune sitt flotte initiativ blir et siktemål for flere kommuner og for utformingen av skolepolitikken på nasjonalt plan. Skolene må få tilgang på flere yrkesgrupper som sosialarbeidere, helsesøster, rådgiver og vernepleiere. Lærerne må avlastes den jobben det er å skulle ta seg av de elevene med store adferdsvansker, og disse elevene må få faglig kompetent oppfølging.