hits

januar 2011

"Kvinnekamp"

Kvinner har i rhundrer blitt utsatt for diskriminering i samfunnet. Etter flere tirs viktig og tff kamp, klarte sterke kvinner i Norge kjempe seg til like muligheter og rettigheter. Da er det synd at misforsttt sosialistfeminisme resulterer i trykke kvinnene tilbake igjen.

Flere utdanningsinstitusjoner i Norge, som for eksempel Hgskolen i Oslo , har et system med kjnnspoeng. Det innebrer at kvinner som velger skalte mannsdominerte studier fr ekstra poeng. Dette skal bidra til likestilling. Det br da ogs nevnes at menn som velger "kvinne-studier" ikke fr det samme.

Unnskyld meg - men jeg er dritt lei av at venstresidens skalte feminisme og kvinnekamp i strre grad handler om trykke menn ned enn kjempe for like rettigheter! Likestillingskampen er blitt en kvinnekamp, hvor det formelig kan virke som at tankegangen er at "n er det jaggu meg kvinnene sin tur", og at mlet er at mennene n skal f kjenne hvordan det er vre undertrykt.

Statlig kjnnsdiskriminering gjennom kjnnspoeng, kvotering og andre byrkratiske, urettferdige og stakkarsliggjrende systemer svekker oss kvinner. Det ynkeliggjr oss og sender signal om at kvinner ikke klarer oppn den jobben, den tittelen, de mlene vi selv nsker - at vi trenger en stat til hjelpe oss!

Jeg vil ha meg frabedt bli undertrykket av sosialistenes misforsttte "hjelp" og kvinnekamp!

Symboler foran menneskeliv

For f det avklart frst - jeg er glad for at regjeringen n kanskje ser ut til innse alvoret med mobbing og behovet for endring. Men jeg er regelrett forbannet over at deres behov for hevde seg selv politisk, gr ut over mange tusen barn og unge.

For over ett r siden fremmet Fremskrittspartiet forslag om innfring av et skoleombud. Dette skal ivareta hele Opplringsloven, og fungere som en kanal for informasjon, sttte og juridisk bistand for elever i skolen og deres foresatte. Dette er et svrt viktig tiltak i kampen mot mobbing. Dette stemte regjeringspartiene mot.

N varsler VG at Regjeringen "vil ha eget mobbeombud". Dette er noe Halvorsen ogs har nevnt et par ganger det siste halvret. Dette oppslaget gir meg svrt delte flelser.

Jeg er glad for at de kommer, som i mange andre saker, diltende etter FrP og fremmer mange av de samme tiltakene og forslagene som vi tidligere har fremmet. Jeg er imidlertid forvirret fordi jeg ikke skjnner hvorfor de stemte mot vrt forslag. Jeg blir forbannet da jeg inns at de stemte imot fordi politikk er viktigere enn praksis, fordi symboler er viktigere enn sanksjoner og fordi de mer opptatt av velgernes gunst fremfor enkeltskjebner og barns liv.

Regjeringen lokker ungdom ut i trygd

Kampen mot frafall i den videregende skolen er utrolig viktig. Da er det direkte tragisk at regjeringen velger konomisk belnne de som faller fra.
I dag var jeg i debatt om individsttten en kan f gjennom NAV(ca 31minuttinn i sendingen). Dette er en kontantutbetaling p 6000 kronersom grtil de som dropper ut av skolen og ikke er i arbeid.
Ungdom i skolen kan f borteboerstipend eller behovsprvd stipend, men ingen av disse er i nrheten av dette belpet. Det skalte gratis-prinsippet som skal gjelde i videregende opplring er ikke realiteten, da flere av de som gr p yrkesfag selv m betale for det utstyret som kreves. da konomisk belnne og lokke 16-ringer til slutte p skolen er totalt tpelig.
Bde elever og lrere reagerer p de signaleffektene av denne "sttten", og interne krefter i NAV er ogs mot denne. "Sttten" lokker effektivtde som allerede er skoletrtte eller sliter med fullfre utdanningen til gi opp. Jeg nekter godta at regjeringen velger gi opp disse ungdommene, gi opp de som strever med fullfre vgs eller f seg jobb.
Vi m heller bruke disse ressursene p tilrettelegge skolelpet bedre! Vi m bedre mulighetene til kombinere skoledagen med merpraksis og arbeidserfaring, ha fleksible eksamensordningerog styrke praksisbrevordningen.
Det er forkastelig bruke skattepenger p passivisere skoletrett ungdom ved betale dem for ligge p sofaen, spille play station og spise pizza. Det offentlige skal ikke ta valgene for oss, men det burde i alle fall gjre de kloke valgene lette ta! Vi vet at statistikkene er drlige nr det kommer til f folk bort fra tiltak og tilbake til arbeidslivet, og denne tidlige klientifiseringen av ungdom er et kvantesprang i feil retning!
Ordningen m opphre s fort som mulig. Frst og fremst for ungdommens skyld - skolertrett ungdom skal AKTIVISERES, ikke PASSIVISERES.

Opprettelse av et skoleombud

KrF la i dag frem forslag om innfring av mobbeombud i alle landets fylker. Jeg er glad for at KrF ogs er med i kampen mot mobbing, men jeg skulle nske vi kunne f til et bredere forslag.

Kampen mot mobbing er viktig. Forebygging og bekjempelse av mobbing redder ikke bare mobbeofrene, men kan ogs f mobberen p rett kjl, og forebygge en kriminell lpebane for mobberen. Uten mobbing fr vi ogs et bedre lringsmilj, og vi demmer opp for mobbing og trakassering i arbeidslivet og i samfunnet for vrig.

Mye av dagens problem er at foreldre som opplever at deres barn blir mobbet synes det er vanskelig ta tak i situasjonen. Mange vet ikke hvilke rettigheter de har, og vegrer seg for ta kontakt med skolen p grunn av redsel for sanksjoner og konsekvenser overfor barnet. Derfor trenger vi en offentlig instans, gjerne en ombudsfunksjon, hvor foreldre kan henvende seg og f juridisk bistand i slike saker.

Opplringsloven er elevenes arbeidsmiljlov og mange opplever dessverre stadig store og alvorlige brudd p denne, uten at det fr konsekvenser for de som bryter den. FrP nsker ikke opprette flere offentlige organer og byrkratiske ordninger for "syns skyld", men nsker et ombud med sanksjonsmuligheter som skal sikre ivaretakelse av hele opplringsloven, da ogs 9a - elevenes psykososiale milj.

Vi hper KrF ser ndvendigheten av at et slikt organ m kjempe for ivaretakelse av hele denne viktige loven, og under behandlingen av saken stemmer for FrPs forslag om et skoleombud.

Nr systemet svikter...

I dag kunne jeg lese at Fredrikstad kommune har bevilget 2,3 millioner kroner til et prosjekt for hjelpe elever med store atferdsvansker. Selv om jeg synes dette er et svrt positivt tiltak, kan jeg ikke la vre sprre hvordan situasjonen er for elever hvor skolene ikke har mulighet tilby samme hjelp.

Bak PISA-underskelsen og bedre resultater i skolen, skjuler det seg enkeltmennesker. Noen av disse er under barnevernets omsorg, lever med vold i hjemmet eller har lidelser som pvirker deres evne til fungere sosialt p lik linje med sine medelever.

Disse blir gjerne utpekt som "problembarna", og i alt for mange tilfelle fortsetter de bli ansett som et "problem" for samfunnet. For i realiteten er det faktisk slik at atferdsvansker uten oppflging og hjelp ofte har sammenheng med kriminalitet. Slik jeg ser det er det ikke elevene som er problemet, men systemet. En lrer er ikke kvalifisert til hjelpe en elev med store atferdsvansker. Disiplin i klasserommet er absolutt ndvendig, men langt ifra tilstrekkelig for ungdommer som sosialt belastet. Jeg frykter at det g gjennom hele barndommen og ungdomstiden bli oppfattet som et "problem", fordi skole og barnehage ikke har ressurser til gi fagkyndig hjelp, bare gjr vondt verre.

Det er litt skremmende tenke p at i Norge, i all dentid hvor vi eropptatt av ta vare p de svake, skyver fra oss de barna som trenger det mest. Nr systemet svikter er det frst og fremst eleven med atferdsvansker som er taperen. Ikke skolen, ikke kommunen, men enkeltmennesket.

Jeg hper derfor at Fredrikstad kommune sitt flotteinitiativ blir et sikteml for flere kommuner og for utformingen av skolepolitikken p nasjonalt plan. Skolene m f tilgang p flere yrkesgrupper som sosialarbeidere, helsesster, rdgiver og vernepleiere. Lrerne m avlastes den jobben det er skulle ta seg av de elevene med store adferdsvansker, og disse elevene m f faglig kompetent oppflging.