hits

januar 2010

Vold mot lrere

Dagbladet har de to siste dagene hatt stort fokus p de store utfordringene vi har i den norske skolen nr det kommer til brk og uro i klasserommet. Flere lrere melder om vold og trusler fra elever, og brket i klasserommene eskalerer. Situasjonen forverrer seg stadig og er en kende trend. Fremskrittspartiet har vrt opptatt av denne problemstillingen lenge, og s tidlig varsellampene om at dette kom til forverre seg. Derfor valgte vi allerede for flere r siden fremme en nasjonal tiltakspakke for forebygge brk og uro i den norske skolen. Flger du denne linken finner du bde bakgrunnen for hvorfor vi valgte fremme disse forslagene, samt hvilke konkrete tiltak vi mener m til for f bukt med dette problemet.

Jeg er glad for at Dagbladet har gitt denne saken s mye oppmerksomhet de siste dagene. Likevel kommer dette for sent. Vi i Fremskrittspartiet har vrt oppmerksom p utfordringen tidligere og ytret nske om ta tak i det flere ganger. N har problemet eskalert ytterligere og gjr situasjonen enda mer utfordrende.

Voldtekt kvinners feil?

En vekter gikk i lesund i gr ut med at jenter er naive som tror de kan g trygt ute i gatene. Dette har jeg reagert kraftig p, og deltok i gr i nyhetssendingen p Radio Norge, samt debatt mot vedkommende i NRK Mre og Romsdal. Den hrer du her, fra 17:20.

Jeg har dessverre ikke tid n, da jeg er p farten til et mte med Kirkerdet, men skal forske f tid til blogge litt rundt dette temaet senere i dag.

Foredrag i Kristiansand

I dag har jeg holdt foredrag på BI i Kristiansand. Det var
en utrolig hyggelig opplevelse! Både rektor ved skolen, administrasjonen og studentene tok godt i mot meg og jeg fikk et meget positivt inntrykk. Studentforbundet hadde arrangert alt denne dagen, og det var flere spennende foredragsholdere tilstede. Håper de fikk rekruttert flere studenter til ulike verv - det er viktig å engasjere seg også i saker utenom forelesning og pensum. Jeg tror det er viktig, både for å knytte flere kontakter med medstudenter og aktører utenfor skolen, men også for å få bryne seg på organisatoriske og administrative oppgaver. Håper flere melder seg! Når jeg holder foredrag er jeg opptatt av at tilhørerne skal kunne komme med tilbakemeldinger og spørsmål underveis. Slik får en et mer aktivt og involverende foredrag, samtidig som at tilhørerne får mulighet til å forme det litt slik de ønsker. Men min erfaring er at det ofte kan være en utfordring å få folk i gang, få publikum til å løsne litt og tørre ta ordet. Spesielt i begynnelsen av foredraget. Denne utfordringen møtte jeg også her, men valgte flere ganger å oppfordre til spørsmål. Og etterhvert - som det ofte gjør - begynte det å løsne og spørsmål kom inn. Strålende! :) snakket en del om hvordan jeg kom inn i politikken og veien frem til stortingsplassen. Videre snakket jeg litt om hvordan det daglige arbeidet utarter seg og hvordan det politiske arbeidet faktisk er. Den siste delen av foredraget valgte jeg holde om viktigheten av skole og utdanning i fremtiden. Hvordan skal Norge møte fremtidens kompetansebehov og hvordan skal vi klare bli en ledende kunnskapsnasjon. Oppfordret på slutten alle om å komme med innspill/tilbakemeldinger og tips i fremtiden dersom det er noe de brenner inne med. Håper de vet at jeg virkelig mener det og håper de tar kontakt!

Sanksjoner nr brudd p Opplringsloven

Utdanningsforbundet har n tatt til orde for at det m innfres tvangsmulkt til de skoleeiere/kommuner som bryter med Opplringsloven. Dette er en utvikling i riktig retning! Vi i Fremskrittspartiet har tatt til orde for ndvendigheten av dette flere ganger tidligere. Det har vrt noe vi har vrt svrt opptatt av, bde i forrige periode og i denne. Selv har jeg tatt opp temaet i sprretimen med Halvorsen og gjennom skriftlig sprsml til statsrden. rsaken er at en i dag ser at flere skoler bryter med viktige element i Opplringsloven - uten at det per dags dato fr noen konsekvenser. Det har medfrt en situasjon hvor flere skoler har brutt denne viktige "arbeidsmiljloven" for elevene i den norske skolen. Srlig viktig er bestemmelsene vedrrende elevenes psykososiale milj (mobbing), krav om tilpasset opplring, HMS-krav og andre. At Utdanningsforbundet n stiller samme krav som vi i FrP har gjort over lengre tid er gledelig lesning, og vi fr hpe direktoratet n flger opp dette!

Mobilblogging

Hei. Holder nå på å lære meg hvordan jeg skal blogge via mobilen. På denne måten blir det enklere å blogge mer korte og hyppigere meldinger i løpet av dagen - og forhåpentligvis gjøre meg bedre å oppdatere. testing testing.

"M vi akseptere strre forskjeller i norsk skole?"

Tittelen p dette innlegget er tittelen p foredraget Espen Andersen holdt p Ringer i vann-konferansen i gr. Et utrolig inspirerende, interessant og utfordrende foredrag, anbefaler kikke inn p bloggen hans som jeg har linket til.

Han innledet sitt foredrag med si at undertrykke flinke elevers evner er like ille som ignorere de som er svake. Et meget godt poeng som dessverre nok ikke samsvarer med den allmenne oppfatningen i skolevesenet i dag. Det kan gjennom bde politiske debatter og blant skolens aktrer virke som at tilpasset opplring kun gjelder de mindre faglig dyktig elevene, de som sliter i et fag som trenger ekstra undervisning. Men retten til tilpasset opplring gjelder alle elever, ogs de som er flinke i et fag! Dersom et barn er mye faglig sterkere i feks matte, ja da skal det barnet f ekstra oppgaver, mer utfordrende stoff og undervisningen tilpasset dette barnets evner! Vi i Fremskrittspartiet er ikke opptatt av at alle elevene skal vre like slik en ser i dag. Dersom en elev er foran de andre i et fag i dag blir han holdt tilbake, bedt om vente, fr beskjed om at "s langt er vi ikke kommet enda, du m vente til hele klassen forstr". Fordi det skal jo ikke vre forskjell p folk...

Fremskrittspartiet er opptatt av at alle har rett til f utviklet sitt fulle potensial. Mlet er ikke at alle skal vre like, mlet er at alle skal f utnytte sine evner.

For ikke lenge siden var det en debatt rundt at Harvard-elever p en mnd kunne tilegne seg informasjonen og kunnskapen en norsk legestudent bruker et halvt r p. Debatten raset rundt denne opplysningen, og flere fremstod nesten som provoserte over dette faktumet. En spesielt hissig debattant skrev et litt lengre innlegg om at det var umulig lese s mye p s kort tid, det gikk ikke ann lre s mye s fort og at i s fall, om noen klarte det, mtte de ha en total mangel p sosial intelligens. For det gr jo ikke ann vre bde smart og sosialt oppegende. Andersen tok gjennom dette eksempelet tak i to viktige problemstillinger gjeldende i dag, bde generelt for samfunnet og spesielt i skoleverket; nemlig oppfatningen om at det gr jo ikke ann vre s flink/smart, og i s fall; kan en da ha sosial intelligens om er det?

Jeg kjenner jeg blir provosert over mennesker som sier at det ikke gr ann vre s smart. Bare fordi en selv ikke befinner seg i den situasjon at dette fremstr som overkommelig s nekter en innse at det er mulig for andre. Og dersom det faktisk blir bevist at vedkommende er i stand til det - ja da m en forklare det gjennom at den personen er dum p andre omrder. Hvorfor er det s vanskelig for oss mennesker akseptere at noen faktisk er veldig flink p noen omrder? Hvorfor nekter vi innse at det faktisk er noen mennesker som klarer tilegne seg stoff og kunnskap p en helt annen mte enn det vi selv evner gjre? Og hvorfor tilfrer vi denne fornektelsen inn i skolevesenet og slik nekter de elevene som faktisk har disse evnene blomstre? Vi har i dag flere elever i ungdomsskolen som er langt foran i pensum og nsker ta vgs-eksamen i ungdomsskolen. De har mulighet til fullfre grunnutdanningen p kortere enn normert tid - men skolen er ikke lagt opp til at disse fr denne muligheten. Opplringsloven 2-1 gir faktisk pning for dette, men de elever og foresatte som nsker benytte seg av denne bestemmelsen mter ofte motstand bde fra lrer, rektor og skoleeier. Se nrmere om bestemmelsen her. Fordi vi skal vre like. Fordi ingen skal vre bedre enn andre. Janteloven lever i beste velgende, og det hindrer at landets humankapital ikke fr utviklet sitt fulle potensial. Over 70% av vr BMI kommer nettopp fra humankapital, ikke olje og gass. Fremskrittspartiet mener vi skal bli en ledende kunnskapsnasjon, og da nytter det ikke holde alle de smarte hodene nede.

Samfunnet og skolen m innse at vi er ikke like - vi er unike. Og vi m alle f muligheten til utvikle vrt potensial, vre gode i det vi er gode p. Jeg anbefaler dere lese bloggen til Espen Andersen og se pp-presentasjonen fra foredraget som han har lagt ut der. Se spesielt p en av de siste slides'ene under Strategiske rd hvor han kommer med flere gode innspill for hvordan vi kan reorganisere og revurdere gjengse vaner og tankemnstre i skolen i dag.

Tilbakemelding for lrerne

Forrige uke deltok jeg p Skoletinget i regi av KS, hvor bde utdanningsforbundet, kommunal administrasjon, skolesjefer, rektorer og politikere p utdanningsfeltet var samlet og hadde ulike innspill i debatten om hvordan skape en god skole. Nesten samtlige instanser tok til orde for en ting de mente var noe av det viktigste f p plass i skolen, den samme tingen Halvorsen senest i gr tok til orde for i Ringer i vann-konferansen. Nemlig skape en tilbakemeldingskultur. Lrerne trenger tilbakemeldinger. Som Kristin sa i gr: "alle mennesker trenger tilbakemeldinger, for vite hva de gjr bra og hva som kan forbedres." Alle de ulike instansene innenfor skolesektoren tok til orde for hvor absolutt ndvendig det var at lrerne fr tilbakemelding p jobben de gjr i skolen - fra rektor/skoleledelse.

Da spr jeg meg - hvorfor er det ikke like viktig at de fr tilbakemelding p jobben de gjr fra elevene? Det er jo tross alt elevene som opplever undervisningen, som kjenner hvor skoen trykker. Det er elevene som skal dra nytte og kunnskap fra undervisningen, og som blir skadelidende dersom undervisningen ikke funker for den enkelte. Det er eleven som er opptatt av at undervisningen skal vre best mulig - s hvorfor er det ikke fokus p at det er disse som skal gi tilbakemeldinger?

Vi i Fremskrittspartiet er opptatt av ha en best mulig skole med best mulig lrere. Og vi er enige med utdanningsforbundet, lrerne, rektorene og skoleeiere - lrerne trenger tilbakemeldinger. Men da m ogs de kommer fra de som opplever lreren fra dag til dag i underisningssituasjonen. P en skole med 50 ansatte lrere er det vanskelig for rektor gi personlig tilbakemelding til hver enkelt lrer for hvordan undervisningen er og oppleves for elevene. FrP har stor tiltro til elevene, og mener det er viktig faktisk lytte til hva de har si. Vi kan ikke forvente at de skal oppfre seg voksent og modent dersom vi behandler de som umodne smbarn. En skal ha respekt for andres oppfatninger og meninger, ogs - eller spesielt - elevene sine!

Jeg var selv heldig og hadde en klasseforstander p vgs som pnet for en evaluering av han og hans undervisning. Vi hadde stor respekt for han og likte han godt, og vget derfor ogs vre rlige i vre tilbakemeldinger. Han viste p sin side stor forstelse og respekt for de resultater som fremkom her, og forskte etter beste evne eventuelt endre p de f elementene vi hadde utsette p undervisningen. Det var en vinn-vinn situasjon! Vi fikk en undervisning vi likte bedre og han fikk utviklet seg som lrer og fikk en bedre flelse av at vi elevene faktisk fikk et godt utbytte av hans timer. Dette br vre en absolutt selvflge i skolen i dag, bde videregende og ungdomsskolen!

Ringer i vann - Halvorsen

I gr var jeg p en konferanse kalt Ringer i vann. Det er en konferanse som samles hvert r med mtende deltakere fra hele kommune-norge som er involvert i skole og utdanning. Vi fra Fremskrittspartiet var de eneste som var representert p denne viktige konferansen fra utdanningskomiteen, noe jeg var veldig overrasket over. En skulle tro at en slik konferanse ville trekke mer oppmerksomhet.

Samtidig er jeg veldig glad for at min kollega Bente Thoresen og jeg fikk anledning til delta her, for dette var en utrolig spennende og lrerik dag, med flere spennende foredrag. Dagen startet med et musikkinnslag av Jrgen Dahl Moe som var med p MGDjr - og det var helt nydelig og fantastisk. Jeg beundrer virkelig de menneskene som kan uttrykke og fortelle s mye gjennom bare en nydelig stemme. S kom pningsinnlegget av Kristin Halvorsen som skulle snakke om regjeringens skolepolitikk for de neste rene. Jeg skal innrmme at det kom veldig mye av det samme som vi har hrt veldig mange ganger fr; viktigheten av tidlig innsats, gode lrere er viktig, mer praksis i ungdomsskolen. Dessverre lite om hvordan en vil utforme denne tidlige innsatsen, hvordan en skal heve kompetansen og statusen til lreryrke og hvorfor de kun nsker et prveprosjekt med praksisfag i ungdomsskolen - og ikke et permanent et slik vi i FrP nsker. Jeg er enig i veldig mye av det Kristin tar til orde for, nettopp fordi ogs SV begynner se de enorme utfordringene skolesektoret str overfor og har begynt lytte til de lsningene vi har tatt til orde for i s mange r. Men beklageligvis finner jeg meg undrende for hvordan de faktisk skal gjennomfre dette, og nr de konkrete tiltakene skal komme p bordet.

Ta praktisk arbeidslivsfag. Regjeringen har begynt prate meget varmt om ndvendigheten av mer praksis i ungdomsskolen, at skolen kjennes for teoritung for mange. Det er utrolig bra at de sier, det har vi sagt i mange r! S utrolig flott at vi n er enige om problemet. Men lsningen gjenstr det finne enighet om. Vi i Fremskrittspartiet mener at alle skoler m ha tilbud om et praktisk valgfag i ungdomsskolen. Da jeg gikk p ungdomsskolen hadde vi det, men det ble fjernet rett etter ved innfringen av Kunnskapslftet. Dagens ungdom kan kun velge mellom fordypning i norsk, matte eller 2. fremmedsprk - ikke srlig gode valgmuligheter for de som allerede synes skolen er for teoritung eller har lese/skrive-vansker. Da er det skuffende at Regjeringen, til tross for tidligere gode resultater, kun nsker et prveprosjekt. Det medfrer at kun noen skoler tar dette i bruk, og slik fr kun noen elever dette tilbudet. Det burde gjelde for alle!

Voldtekter

Var i dag i papirutgaven til Dagbladet i forbindelse med den enorme kningen i antall overfallsvoldteker de siste rene. Ogs nettavisen tok tak i saken. Bare de siste fem rene har antall overfallsforbrytelser kt med 131%, noe som er en svrt skremmende utvikling. Dette er et stort og voksende problem som krever at en tar tak i det snarest mulig. Vi i Fremskrittspartiet mener det er helt uholdbart at vi har en samfunn hvor unge jenter og kvinner er redd for g p byen eller g i gatene p kveldstid p grunn av overhengende frykt for voldtekt. Jeg registrerer at det fra regjeringspartiene i denne saken kommer frem en ansvarsfraskrivelse i det de nekter innse at vi har et problem, og heller viser til at det begs flere voldtekter i nre relasjoner. Voldtekt er et generelt samfunnsproblem, og utviklingen er kende i begge disse type voldtektene. Her m det et stort og viktig fokus til, bde p forebygging, kte straffer for voldtektsforbrytelser og en bedre ivaretaking av offeret.

BSU

BSU - boligsparing for ungdom - er et godt tiltak for gjre det enklere for oss ungdom investere i bolig. Det hjelper oss med gunstig sparerente, skattefradrag og "tvungen" sparing, og er viktig for at flere av oss skal f muligheten til kunne spare opp en god sum til frstegangskjp. Dette er spesielt viktig for de i en etableringsfase og som ikke har for god inntekt og startkapital fra fr. Fremskrittspartiet mener dette er en god ordning, men det gjr dessverre ikke SV og AP. De mener den er for "de rike" og vil dermed ikke utvide ordningen! Unnskyld meg, men det er jo nettopp de som ikke har rva full av penger/feit lnnskonto/rike foreldre som har nytte av en slik ordning. Der en har mulighet til spare over flere r med gunstige rammebetingelser. At de argumenterer mot gjre den enda bedre fordi det kun er de rike som bruker den faller rett og slett p sin egen uvitenhet og urimelighet.

KS Skoletinget

KS holder i dag og i morgen en konferanse kalt Skoletinget. Konferansens hovedtema er ledelse i kommunesektoren sett i forhold til skoleeierrollen. Her deltar bde representanter fra lokale kommunestyrer, ansatte i kommunale administrasjoner, skoleeiere og -ledere, samt flere av oss politikerne p nasjonalt plan. Det er flere spennnende tema p denne konferansen, og utvikling av grunnopplringen er i fokus med ulike tilnrminger. Se programmet her.

Jeg var s heldig f delta p noen av foredragene i dag, noe jeg synes var veldig spennende. Flere gode moment ble nevnt av foredragsholderne, og flere hadde fokus p noe som er veldig viktig: gi lrerne tilbakemeldinger. At ogs lrerne trenger f gode, konstruktive tilbakemeldinger p sitt arbeid. Dette er jo viktig bde for at de skal f ros for det som fungerer, og for at de skal f muligheten til forbedre andre elementer. Dette er jo noe som er viktig for oss alle i hverdagen. Selv er jeg avhengig av f tilbakemeldinger fra de rundt meg; bde for det jeg gjr rett og for de sidene jeg m arbeide mer med. Det er slik en blir bedre, og slik en srger for konstant utvikling.

Dessverre fikk jeg ikke muligheten til delta p hele konferansen, da jeg n klokken 17:00 skal i mte med Mrebenken for diskutere de tema og problemstillinger vi ble presentert for i hjemfylket i starten av ret. Etterp skal vi i mte med Hydro Sunndalen for hre om deres utfordringer og informasjon om situasjonen de befinner seg i. Viktig f med seg!

I morgen har jeg hele dagen til rdighet til KS Skoletinget, noe jeg er glad for. Flere gode, konstruktive tema er p dagsorden, og seg ser srs frem til informasjon vedrrende fagutdanningen og entrepenrskap i skolen. Dette gleder jeg meg veldig til vite mer om :)

Yrkestilhrighet og partivalg

Les dette leserinnlegget:
Hvorfor en sykepleier stemmer FrP

Det er et kjent faktum at det innad i visse yrkesgrupper er en stor majoritet som stemmer p enkelte partier. Blant journalister for eksempel ser en av FrP har under 1% oppslutning, mens regjeringspartiene har godt over 70%. Hvorvidt denne "skeivfordelingen" i politisk sympati i forhold til resten av befolkningen spiller noen rolle eller har innvirkning p medienes dagsorden og fremstilling av de ulike partiene er et diskusjonstema, men det skal jeg ligge her. Samtidig ser en ogs at andre yrkesgrupper, som for eksempel lrere og de ansatt i helsevesenet, ofte har sympati med venstresiden i politikken og at Fremskrittspartiet har lav oppslutning. Hvorfor det er slik er veldig vanskelig vite, og derfor er jeg glad for at Bente Rognstad i det overstende leserinnlegget fikk frem dette innlegget. Jeg tror ikke det er det politiske som ligger til grunn. Fremskrittspartiet er opptatt av skape verdens beste skole, og er en av de f som virkelig anerkjenner lrerens viktige rolle i skolen og som nsker gjenreise lrerens autoritet og styrke dens status. Vi er opptatt av at de skal f tilbakemeldinger p sitt arbeid, samt gi de og skoleledelse strre spillerom nr det kommer til utforming av skolehverdagen og tilnrming til nasjonale retningslinjer for pensum og innhold. S hvorfor har vi lavere oppslutning blant disse yrkene? Kanskje skal vi ta litt selvkritikk ogs, kanskje er vi ikke flinke nok til formidle den gode politikken vi har p disse omrdene. Kanskje er vi ikke flinke nok til f frem de gode lsningene som vil gjre arbeidshverdagen til lrerne mer dynamisk, mer ufordrende og givende? Eller ligger det i at noen fler at dersom man arbeider som det eller det - s m en stemme riktig parti ogs? Hrer partitilhrighet sammen med yrke eller utdanning, er vi forprogrammert med en forstelse for dette allerede fra tidlig av, fordi det er snn?
Eller er det en kombinasjon :)

Fremtidens energiutfordringer




















I dag deltok jeg p frokostmte p Civita, noe som var veldig interessant og lrerikt. Med i panelet var Helge Lund, Nicolai Astrup og Dag Harald Claes. Sammen holdt de hvert sitt hovedinnlegg om hvordan energisituasjonen ville komme til utvikle seg de neste tirene, og hvordan samfunnet skal kunne klare lse denne, da sett i et klimaperspektiv.

Helge Lund ppekte i sitt innlegg at en ikke kan lse det ene problemet (energimangel og klimautfordringene) p bekostning av det andre - vi m lse de begge. Han uttalte skuffelse over strandingene av klimatoppmtet i Kbenhavn, da ingen rammebetingelser for fremtidige investeringer ble lagt. Det medfrer en betydelig kt risiko og usikkerhet for flere store aktrer innen industrisektoret i dag.

Jeg skal ikke bruke dette innlegget til skrive veldig mye personlig synsing, da jeg mener hele debatten er preget av for mye synsing og for lite konstruktivitet og reelle faktaopplysninger fra fr av i den offentlige debatten. Lund karakteriserte deler av klimadebatten som slagordenes kamp, og den brer nok stor preg av det. Derfor nsker jeg skrive ned noen av de konkrete faktaopplysningene som kom frem under detta temaet. Les de, forst de, sett deg inn i det og forst konsekvensene av det. Kanskje fr vi en litt mer opplyst og jordnr debatt fra et reellt utgangspunkt - da det gjelder hvordan en skal lse energikrisen og klimautfordringene i fremtiden som kommer.

- Energiettersprselen vil ke med rundt 45% de neste tirene

- Gjennomsnittlig faller norsk oljeproduksjon med 7,5% rlig p eksisterende oljefelt.
Bare for kompensere for dette bortfallet m vi produsere 45 millioner fat daglig (det produseres 85 millioner p verdensbasis)

- En kommer ikke bort fra det faktum av petroleum er en effektiv energibrer
Om drifte en bil: trenger 3.8 ml produktivt areal med hvete (bio), eller
5 sekunders produksjon p et oljefelt


- Mangelen p energi er det som hindrer mye av utviklingen av velferd og modernisering i mange land - selvflgelig vil de arbeide for kt tilgang p billig energi

- Om Norge hadde kt eksport av gass til Europa og erstattet kullkraft ville Co2utslippene blitt kuttet med 90 millioner tonn rlig (det dobbelte av de totale rlige utslippene i Norge)

- Norsk olje- og gassutvinning er verdens mest energieffektive og miljvennlige:
1 fat olje i Norge har utslipp p 7 kg Co2. I Vest-Afrika er har 1 fat olje utslipp p 40kg

- for dekke dagens strmforbruk i Norge m vi bygge 330.000 vindmller (den ene vi har bygd n kostet rundt 400 millioner)

Dette er bare noen av tallene og informasjonen som kom frem under dagens mte. Jeg synes det er viktig ha en nyansert og balansert debatt nr det kommer til energi og klima, og med det hrer ogs tilstrekkelig kunnskap og informasjon. Det blir for lett kaste fra seg tall og prosenter, rope hylytt ja eller nei til energiprosjekter e.l uten egentlig forst og se sammenhengen. Flere protesterer mot gassutvinning fordi det forurenser. Men nr kull i flere land er alternativet, ser de ikke da hva som er best?

Stine Sofies Stiftelse







Stine Sofies Stiftelse ble grunnlagt etter de tragiske barnedrapene i Baneheia vren 2000, der to jenter p 8 og 10 r ble voldtatt og drept. Stifelsen har snart eksistert i ti r og dette er sledes et markeringsr for dem. De srger for et konstant fokus og trykk p viktige saker som bekjempelse av vold mot barn, -en barndom uten vold-. De arbeider aktivt inn mot myndigheter, politi, skoler, barnehager og andre fagomrder og bidrar selv med en svrt god og sammensatt fagkompetanse. De arbeider med flere store prosjekter, bde med informasjonsarbeid mot nybakte foreldre, forskningsprosjekter, veileder til prrende i voldssituasjoner, juridisk bistand i saker og driver med omfattende foredragsvirksomhet.
Les mer p deres hjemmeside.

I forbindelse med markeringen av deres ti r lange eksistens deltok jeg i dag p deres presentasjon av sitt manifest for 2010. Her stiller de fire konkrete krav hvor de presiserer de forventningene de har til Storting og Regjering for flge opp og oppn kravene. Dette er gode, spesifikke krav som vil kunne fre til en vesentlig forbedring av situasjonen med vold i nre relasjoner. De vil bde forebygge, hjelpe til avdekke og srge for rettferdighet.

De fire konkrete kravene er:
1. Alle barn skal lre hva vold og overgrep er.
En utrolig viktig og god mlsetting. Vi er ofte redde for at barna vre skal f innsikt i livets brutaliteter, og flere av oss nsker skne barna lengst mulig fra vite om de "onde" tingene i samfunnet vrt. Problemet med en slik fortielse av eksisterende problem er at de barna som faktisk blir utsatt for vold i hjemmet opplever et tabu omkring dette. Det ingen snakker om skjer ikke. Dersom verken barna eller voksenpersonene; andres foreldre eller lrere, ikke snakker om problemet, hvordan skal da barnet vite at det en opplever hjemme er galt? De foreslr at kunnskap om forebygging, avdekking og ivaretakelse av barn utsatt for vold og overgrep skal inng i grunnutdanningen av frskolelrere og lrere. Det kan hjelpe til med bde ke bevisstheten rundt problemet hos lrerne, og gjre det enklere for de prate med elevene om det. Slike tema er vanskelig snakke om, og enda vanskeligere dersom en fler en ikke har tilstrekkelig kunnskap om det!

2. Voldsforebyggende tiltak m iverksettes.
En av grunnleggerne, Ada Sofie Austegard, sa avslutningsvis i dag: "Det er bedre bygge barn enn reparere voksne." Det sier alt.. og den setningen traff meg rett i hjertet

3. Rettssikkerheten til barn m styrkes.
Her kom de med flere viktige og gode innspill til hvordan dette kan gjres, blant annet gi barn som blir drept av foresatte rett til Bistandsadvokat. I dag har nemlig ikke drepte barn denne retten, da det heter seg at Bistandsadvokaten skal ha et klientforhold med personen han bistr. De ppekte samtidig at dersom et to mnd gammelt barn blir ristet av foreldrene som gir varige, alvorlige skader fr barnet en Bistandsadvokat. Men er klientforholdet til en sterkt funksjonshemmet to mneder gammel baby?

4. Voldsutsatte barn og prrende skal ivaretas
8 r gamle Stine Sofie ble tatt livet av i Baneheia i 2000. Morderen ble pgrepet og straks fikk han lest opp alle sine rettigheter, hvordan rettsapparatet skulle behandle saken, hva han eventuelt kunne gjre med en domfellelse og rettsgangen. Moren Ada stod alene. Hun fikk ingen informasjon om sine rettigheter, om hva hun kunne gjre juridisk. Hun fikk en brosjyre med informasjon hvor det stod at spiseforstyrrelser, svnvansker og depresjon faktisk var vanlig i situasjonen hun var i. Offer og prrende i en slik situasjon m ha lett og oversiktelig tilgang p ndvendig informasjon!

Samtidig fortalte de en ganske oppsiktsvekkende historie. Ei ung jente vknet mitt p natta av at en voksen, fremmed mann forskte fre penisen sin inn i henne. Forsket p overgrep ble avverget av moren som oppdaget det og grep inn, hvorp denne mannen stakk av. Han ble pgrepet av politiet raskt etter - og fikk samme dag tilbud om psykolog-hjelp, oppflging av psykolog. Den lille jenta mtte vente i 8 mnd fr hun ogs fikk det...

Mye godt arbeid er blitt gjort de siste rene p dette feltet, og politiet i Norge har hatt stor fokus p lse opp i slike situasjoner. Det er satt inn store ressurser og ftt flere gode resultater. Men vi har fortsatt en vei g. Derfor bermmer jeg SSS for det enormt gode arbeidet de legger ned, hver eneste dag, for kjempe for en barndom uten vold. Klikk inn p hjemmesiden deres, les om prosjektene, sett dere inn i situasjonen og tr spre penhet om problemet. 5 barn ristes til dde av foreldrene sine hvert r, 5-7 barn fr alvorlige fysiske skader etter samme behandling. Vi m trre si i fra.


Knut Storberget var innom for motta SSS sitt Manifest 2010






Lekser forsterker sosiale forskjeller

Denne uken ble det publisert en ny forskning som viser at lekser bidrar til forsterke trenden vi allerede har i det norske samfunnet, nemlig at skolen reproduserer sosiale forskjeller. De store taperne nr det kommer til lekser er de elevene som har ressurssvak bakgrunn og fr mye lekser. Det viser at dagens leksesystem tar for lite hensyn til at barna har ulike oppvekstvilkr.

Fremskrittspartiet var positive til leksehjelpen regjeringen foreslo innfre, og som n er ute til hring. Forslaget lyder at skolene er pliktig i tilby gratis leksehjelp fra 1. - 4. trinn, og at deltakelsen skal vre frivillig. Her ser vi flere utfordringer.

1. Den nye forskningen viser jo at lekser har minimal eller ingen effekt dersom de blir gitt feil eller ikke fulgt opp p en tilstrekkelig mte. Opplegget med leksehjelp stiller ingen kompetansekrav til de som skal gjennomfre denne. Slik ser en at de negative resultatene fra forskningen kan komme til gjenta seg, da det ikke stilles pedagogiske- eller andre kompetansekrav til de som skal gi og flge opp leksene. SLik risikerer vi alts at leksehjelpen vil dreie seg mer om tilsyn enn lring.

2. Loven legger opp til at skolene selv skal organisere tilbudet, og flere har tatt til orde for at dette kan gjres gjennom SFO. I dag ser vi at det ofte er de elevene som har ressurssterke eller bemidlede foreldre som er i SFO, mens de barna med foreldre med mindre inntekt kanskje ikke har rd til benytte seg av tilbudet. Dette vil fre til en forsterking av problemet vi har i dag, der de med ressurssvake foreldre blir hengende etter p skolen.

3. Forskningen viser ogs at det er utfordringer knyttet til det med leksegivning. Fremskrittspartiet nsker ha lengre skoledager med mer faglig innhold og fokus p basisfagene. Hvorvidt det vil vre behov for lekser med en slik skole m en jo se p nr en har ftt dette p plass. Her og n handler det om at lekser er et viktig supplement i skolen, dersom det blir brukt riktig. Lekser mener har flere gode forml; det lrer elevene arbeide selvstendig med faget, og en blir mer en aktiv deltaker i lringen fremfor kun en passiv mottaker av informasjon. Men en ser jo gjennom denne underskelsen at de med ressurssvak bakgrunn er taperne nr det kommer til lekser, og da er jo formlet med lekser forfeilet. Vi var positive til leksehjelp nettopp fordi vi da fr de positive elementene vi faktisk har med lekser, samtidig som at alle elever - uansett bakgrunn - fr utbytte av den. Men da er det ogs viktig at det stilles kompetansekrav til de som gjennomfrer denne hjelpen.

NDLA bryter loven

NDLA - Nasjonal digital lringsarena er en felles plattform for utvikling av digitale lremidler i den videregende skolen. Denne arenaen mottar offentlig sttte for nettopp dette tiltaket. Dette har tidligere vrt omstridt, da denne plattformen ligger i konkurranse med andre, private aktrer som arbeider med de samme omrdene, nemlig utvikling av digitale enheter generelt i samfunnet. SLik kommer denne plattformen i konkurranse med aktrer som arbeider med utvikling av samme type produkt. Dette blir n fastsltt som ulovlig av en ekspert p konkurranserett p oppdrag fra Forleggerforeningen

Ferdig gjennomfrt :)

N er bde den muntlige og ordinre sprretimen unnagjort. Gikk meget greit, er en utrolig spennende arena ta del i! En flott mulighet til f svar p ulike problemstillinger innenfor den norske skolen, og flte fikk belyst flere og vidtspennende aspekter vedrrende grunnskoleutdanningen i dag. Satte fokus p kompetansekrav i forhold til de som skal utfre den n snart valgfrie leksehjelpen i barneskolen, samt utfordringene knyttet til det at flere vil gjre dette til en del av SFO. Videre utfordret jeg regjeringen p lrertetthet, hvor blant annet fagbladet Utdanning har vist til den store spliden mellom regjeringspartiene i sprsmlet. I den ordinre la jeg fokus p brudd i Opplringsloven, et lovverk som er svrt viktig for ivareta og srge for elevers rettigheter i skolehverdagen. La her srs vekt p brudd p Helse, milj og sikkerhet, da srlig med tanke p inneklima. Her blir de offentlige og private skolene grovt feilbehandlet; private skoler har nasjonale HMS-krav, og dersom de ikke tilfredsstiller disse blir de fra frste dag nektet ta i bruk bygget. De offentlige skolene har lokalt offentlig tilsyn, og dersom de ikke tilfredsstiller kravene fr de ofte en frist p et par rs tid for rette det opp igjen.. Vi i Fremskrittspartiet mener kravene til et godt inneklima er srdeles viktig, og at de offentlige skolene ikke skal slippe billigere unna med dette. Alle elever har rett p godt HMS i skolen, ikke bare de som gr p private!

Klipp fra salen og disse to sprretimene vil bli lagt ut p stortingets internettside enten i lpet av dagen eller i morgen. Jeg kommer da til legge ut de sekvensene hvor jeg stiller sprsml, med svarene selvsagt, her p bloggen :)

Muntlig sprretime

I dag skal jeg ha hovedsprsmlet i den muntlige sprretimen!

Hver onsdag er det noe som heter sprretimen her p Stortinget (noe jeg tror ogs jeg har skrevet litt om i et tidligere innlegg) hvor vi representantene fr mulighet til stille statsrdene sprsml. Denne er delt inn i to; den muntlige og den ordinre.

Den muntlige sprretimen blir p folkemunne kalt den spontane, og er den som finner sted frst. rsaken til navnet er at statsrdene her ikke aner hvilke sprsml som kommer. Det blir p mandag samme uke varslet hvilke tre statsrder(eller statsministeren) som vil mte til denne, og sledes er det fagpolitikerne for det aktuelle feltet som har hovedansvaret for debatten. Siden vi er det strste opposisjonspartiet fr vi alts frste hovedsprsml til en av disse, samt to oppflgingssprsml. Og denne uken er det alts jeg som skal holde frste hovedsprsml - for frste gang! Det gleder jeg meg veldig til, samtidig som jeg kjenner sommerfuglene i magen. En unik mulighet til sprre statsrden og f et rlig, genuint svar av henne personlig tilbake, fremfor holde ferdige sprsml med ferdig, utarbeidede svar fra ansatte rdgivere. Skal forske f tak i klippet fra sprretimen i etterkant og legge inn her :)

Etter en time er den muntlige over og vi gr inn i den ordinre. Her er det sendt inn sprsml p forhnd, og den statsrden som har mottatt sprsml skal (er de p reise, opptatt andre steder blir sprsmlet utsatt) svare p dette. Jeg har her sendt inn sprsml tidligere som skal besvares i dag, angende sanksjonsmuligheter for brudd p Opplringsloven, og ogs her har vi frste sprsmlet! Det starter da med at jeg gr opp og leser ordrett det sprsmlet som er sendt inn, mens Halvorsen s fr svare p dette. Deretter har jeg to oppflgingssprsml, hvorp hun har to oppflgingssvar.

S blir litt action her p huset i dag, og den frste for flere ting! Gleder meg veldig, og spent p hvordan det vil utarte seg. Er det en ting jeg har lrt er det at det bare er kaste seg p djupt vann s lrer en svmme :)

Lrernes betydning for lringen

Som en forlengelse av mitt tidligere innlegg til Dybdahl nsker jeg linke til kommentaren til Thomas Nordahl som er professor i pedagogikk.

Han legger vekt p det faktum at all forskning viser at lrerens rolle er den viktigste for elevenes motivasjon, og at tv-kameraene kun gir en kortvarig effekt p elevenes atferd. Det tror jeg i stor grad han har rett i. Forskning viser at lrerens atferd, kompetanse og oppfrsel i klasserommet spiller en avgjrende rolle i forhold til elevenes motivasjon og lringslyst p skolen. Det er p tide at vi anerkjenner denne delen av skolen! Jeg fler en ofte undervurderer lrerens enorme og viktige betydning for lringen. Vi i Fremskrittspartiet ser at lrerens rolle er eksemt viktig, og en har flere eksempler p hvordan gode lrere klarer motivere og inspirere utallige med elever. Dette m samfunnsdebatten n ogs se, og bringe dette momentet videre inn i drftelsen for kvalitets- og kompetanseheving i skolen. Lrerens status og autoritet m gjenreises og heves, lrerutdanningen m utvides til 5-r og ha flere fag som klasseledelse og konflikthndtering.

Interpellasjonsdebatt

I morgen har vi interpellasjonsdebatt p Stortinget. Denne skiller seg fra andre fagdebatter da den ikke ender med et formelt vedtak. Slik er det mer som en politisk idmyldring, workshop, hvor en har friske og konstruktive debatter om et viktig tema. Rett fr jul hadde vi for eksempel om mobbing. P denne mten fr en mulighet til utfordre de andre partiene med nye ideer, fr markert sitt partis standpunkt - og viktig; legge fokus p en sak som er viktig for deg og ditt parti.

En annen positiv ting med dette er at en i denne debatten kan fremlegge gode forslag p tiltak uten at regjeringen ser seg ndt til stemme mot. Slik fr vi lagt fokus p de gode og konkrete lsningene uten at de blir lagt dde av posisjonen. P denne mten fr de tid og anledning til drfte disse med egne partigrupper, og da forhpentligvis enten fremme forslaget selv eller uttale seg positive til forslaget som et fellesforslag senere. S p den mten er interpellasjonsdebattene et godt verkty for oss i oppsosisjonen da ikke ender i endelig vedtak og binding for partiene.

N i morgen skal det handle om (om du trykker p linken kommer du rett p interpellantens sprsml) innovasjon og entrepenrskap i skolen, og for hvordan regjeringen vil tilrettelegge for mer av dette. Direkte gr jo sprsmlet p samarbeidet mellom Ullern vgs og OCC, noe jeg har skrevet om p et tidligere innlegg her p bloggen. Ordvekslingen mellom Skei Grande og Halvorsen kommer til dreie seg konkret om dette.

Jeg skal holde en 5-minutter i morgen, og kommer til fokusere p hvor positivt dette samarbeidet her er sett i lys av mer praksis inn i videregende opplring. Slik vil jeg legge fokus p frafallet i videregende skole, og hvordan mer praksis, innovasjon og variert undervisning vil kunne bidra til dette. Skal legge ut linken til innlegget i morgen :)

Elevrd fra Horten

I dag var et elevrd fra en videregende skole fra Horten p besk her p Stortinget i forbindelse med en fagdag. De hadde frst omvisning av Anita Olsen, en av vre ansatte, fr jeg mtte de i Stortingssalen for fortelle litt om arbeidet p huset. Fortalte mest om hvordan det politiske arbeidet ble gjort i forhold til komitarbeid og liknende. De var flinke til stille sprsml, interessante og reflekterte! Spurte blant annet om noe sikkert mange lurer p; om jeg var blitt mtt med negative holdninger/hersketeknikker eller flte jeg ble tatt p alvor av de andre politikerne.

Og jeg kan med hnden p hjertet si at jeg aldri har opplevd at noen av mine kolleger(stortingsrepresentanter fra alle parti) har sett ned p meg eller ikke respektert det jeg sier p grunn av kjnn eller alder. Det har aldri forekommet, og jeg tror ikke det kommer til skje heller. Alle stortingsrepresentantene har en lik forstelse og gjensidig respekt for hverandre, uavhengig av kjnn, alder eller hvor i landet du kommer fra. Vi er alle valgt inn p likeverdig grunnlag for representere et fylke og et parti. Denne holdningen er plantet i alle, i alle fall slik jeg har opplevd det, noe som er utrolig positivt! Og samtidig merker jeg jo at alder er ingen hindring, tvert i mot! Alderen er kun en av mange faktorer som gjr oss politikerne forskjellig, noe som skaper en god, konstruktiv og innholdsrik debatt med flere perspektiver. Det er viktig at vi p politiske arena snakker med stemmer fra alle aldre og samfunnslag, for slik komme frem til politikk som representerer det beste for befolkningen. Og jeg ser p min alder som en stor fordel i nettopp den komiteen jeg sitter i. Med all respekt melde, livserfaring er ekstremt viktig ha og erfaring er en viktig egenskap. Samtidig mener jeg det er forskjell p det vre 65 r i dag og lese om det videregende systemet, og det vre 22 r og vrt i det selv for noen f r siden.

Var i alle fall spennende mte dem, og hper de ogs synes de fikk noe ut av sprsmlsrunden :)

Facebook

Ville bare ogs nevne her at har en fanpage p Facebook hvor jeg legger opp til politiske debatter og diskusjoner. Sleng deg p, spennende at flere er med! Bare sk p navnet mitt p skemotoren - der finner du fanpagen som er pen for alle :)

Kommentar til Geir Dybdahl

I debattsidene til dagens VG har Geir Dybdahl, hovedtillitsvalgt i Utdanningsforbundet Karmy, en kommentar i forbindelse med tv-serien "Klasse 10 B" som vises p NRK. Han mener slike serier fratar elevene ansvaret med lre, og mener lrerne tillegges for stor betydning i de resultater som kommer av et program.

Geir tar opp en viktig problemstilling, og i noen grad er jeg enig med han; det at elevene er p riksdekkende tv virker nok inn p motivasjonen. F vil nok betvile det faktum at dersom en vet at dine prestasjoner blir mlt og vurdert p tv vil en nok legge ned litt ekstra innsats i skolen. Samtidig br en ogs vite at det at elevene mter opp mer n pga tv ikke utelukkende gir bedre faglige resultater, og en skal vre forsiktig med tilskrive all fremgang eller endring i elevenes resultater tv-mediet.

Jeg mener det er rett av Geir ta opp debatten, men er samtidig redd for at hans innspill kan bidra til undergrave lrerens viktige rolle i en lringssituasjon. Vi i Fremskrittspartiet mener at ha en god og faglig dyktig lrer, kombinert med gode evner til tilpasse undervisningen til elevene, ofte kan vre avgjrende i forhold til hvor mye elevene lrer. Bde innsats, motivasjon og faglig utvikling hos elevene kan i flere tilfeller spores tilbake til hvor god lreren var til formidle. Lrerne er nkkelen i skolen og m ikke fratas sitt yrkes viktighet som kunnskapsformidler. Det er jo nettopp av denne rsaken vi i Fremskrittspartiet nsker mer fokus p selve lrerutdanningen, innholdet i den og fagene en skal gjennom. Nettopp fordi vi mener viktige fag som klasseledelse og konflikthndtering, sammen med det rent faglige, er viktige for at en lrer skal kunne gjre jobben sin p en best mulig mte.

Dubdahl tar i en setning opp et annet tema vi finner viktig, nemlig de sosiale faktorene som viser seg som skiller mellom elevenes faglige prestasjoner. Foreldrenes utdanningsbakgrunn spiller ofte en stor rolle, og tall viser at vi i stor grad i Norge i dag har en skole som reproduserer sosiale forskjeller. Det er et problem, og en direkte konsekvens av enhetstankegangen vi har i skoleverket i dag. De som passer inn i det statskonstruerte gjennomsnittet, bde eleven og dens foreldre, vil fungere fint og komme greit gjennom utdanningsforlpet. De som p den andre siden ikke passer inn her, men kanskje hadde nytt godt av andre undervisningsmetoder og annen type lring i ulike fag ender opp som taperne i skolesammenheng. Det sosialistiske tankegodset om at alle skal vre like hindrer de enkelte elevene til blomstre og n sitt fulle potensial, og frer som sagt til situasjonen en har i dag; en skole som reproduserer sosiale forskjeller, svake elever som ikke fr oppflging, faglig sterke elever som ikke fr utvikle seg til det bedre og rike, ressurssterke foreldre som kjper skoleplasser til barna sine(Jens Stoltenberg gikk blant annet p Stenerskolen).

Fremskrittspartiets mantra er at vi er ikke like - vi er unike. Dette skal i aller hyeste grad gjelde i skolevesenet. Vi m g fra enhetsskolen til enerskolen, der det er lov vre flink - men ogs lov f ekstra hjelp! Det gjr at vi er avhengige av dyktige, engasjerte og faglig sterke lrere som skal f lov til gjre jobben sin, nemlig arbeide som kunnskapsformidlere.

Jeg er som sagt til en viss grad enig med Geir Dybdahls kommentar om at tv-kameraene kan ha effekt p elevenes motivasjon, spesielt nr det kommer til det mte opp p skolen. Men vi skal i denne debatten vre forsiktig med undergrave lrerens autoritet og funksjon i klasserommet, men heller anerkjenne deres viktige rolle i kunnskapsformidlingen og engasjeringen av elevene.

Gratulerer Lisa-Mari

I dag leste jeg nyheten om at Moldejenta Lisa-Mari Moen Jnge har ftt jobb som sportsanker i TV2. Ville bare si gratulerer s mye til deg Lisa! Hun gikk medier og kommunikasjon p Romsdal p ret under meg, og er ei meget dyktig jente. Kommer til gjre en knakende god jobb som sportsanker og det gjr godt f litt mer Moldenser-dialekt p tven. Lykke til Lisa!

Fagskoletilbudet

Fagskoletilbudet i Norge er viktig. De er et godt supplement til hyere utdanning, og fungerer som en forlengelse av videregende opplring. Samtidig tilbyr fagskolene faglig pfyll for de som allerede er ute i jobb og nsker en oppdatering av kunnskapen innenfor faget.

Problemet vi n str overfor er at finansieringen av disse er blitt underlagt fylkeskommunene, uten at de ndvendige midlene har frt med. Som s mange ganger fr ser vi at stadig flere oppgaver legges til kommunen eller fylkene, uten at tilstrekkelige midler for opprettholde tilbudet flger med. Dette gjr at vi fr en situasjon, som i mitt hjemfylke Mre og Romsdal, hvor en blir ndt til kutte ned p tilbudet.

Kostnadsnkkelen som n blir endret til 2011 gjr at mitt fylke kommer enda drligere ut og at fagskoletilbudet vil kunne ende med bli rasert innen kort tid. Dette mener vi i Fremskrittspartiet er helt uholdtbart, vi trenger et mangfold av tilbud i undervisningssektoren - ogs praktiske fag! Det er en sak vi har engasjert oss i bde p nasjonal og regionalt plan, og jeg var senest ute for to dager siden for lfte denne saken.

I gr sendte jeg avgrde skriftlig sprsml til den aktuelle statsrden om hvorvidt regjeringen var villig til se p finansieringen om igjen, med sikte p rette opp den skjevfordelingen blant annet vrt fylke opplever. Jeg viser her til at fagskolene i Mre og Romsdal vil stte p enorme utfordringer i nr fremtid, hvor jeg sier at en opprettholdelse av dagens finansieringsplaner
fra statlig hold vil kunne medfre en rasering av fagskoletilbudet. rsaken er jo at satsen p stykkprisen per elev er lavere enn de reelle kostnadene og at fylket derfor ser seg ndt til mtte skjre ned p tilbudet. Vi i Fremskrittspartiet mener det norske arbeidsmarkedet har et stort behov for yrkesrettet utdanning, og at flere av fagskolene i Norge tilbyr utdanninger som du ikke finner, eller som det er knapphet p, ved andre offentlige utdanningsinstitusjoner. Studenter ved disse fagskolene kommer raskt ut i arbeid og flere av de bidrar til innovasjon og entrepenrskap gjennom starte nye og levedyktige bedrifter.

Srlig ser vi jo at i Mre og Romsdal er fagskolene et viktig supplement til nringslivet. srlig innen maritim- og oljerelatert nring. Fylket nsker jo hindre fraflytting blant fylkets ungdommer, og da m en ogs tilby et variert spekter med utdanning som er relevant for de nringer som er aktuelle for fylket. En nedbygging og rasering av fagskoletilbudet vil bidra til enorme utfordringer i forhold til kompetanseutvikling og rekruttering av disse nringene, bde i fylket vrt og for resten av landet.

Jeg er veldig spent p svaret jeg fr fra ministeren p dette sprsmlet, og hper sprsmlet bidrar til vekke oppmerksomheten om de skjevhetene og den underfinansieringen vi har i dag. Kanskje en p den mten vil gjre regjeringspartiene obs p de fatale konsekvensene deres omlegging av finansieringen fra 2011 vil kunne medfre, og forhpentligvis si seg villige til g inn og endre p denne.
Dette bildet er tatt fra en av simulatorene Hgskolen i lesund har hvor de trener opp btfrere og kapteiner, bde for nyutdannede og for de som m lre seg nye systemer/bter.

Belnner utenlandske kriminelle med pensjon

Vi str i de kommende rene overfor enorme problemer nr det kommer til pensjonsutbetalinger. Den bermmelige eldreblgen alle snakker om nrmer seg sakte, men sikkert og trygdeutbetalingene ker. Vi har problemer med finne en velferdsmodell som gjr at ytelsene kan holdes p samme niv fremover som i dag. Stadig flere pensjonerer seg tidligere, og stadig flere gjr krav p pensjon. Eskaleringen vil fre til at dagens pensjonssystem kanskje ikke er brekraftig og endringer m gjres, omstruktureringer komme.

Og samtidig pner vi for at utenlandske kriminelle i norske fengsler fr pensjon? Hvor er egentlig logikken i dette? Jeg tar meg selv i stadig bli overrasket av regjeringens ablegyer. En skulle tro en til slutt ble immun og ikke sjokkert over noe, da en blir vant til tpelige utspill, latterlig hye og nye avgifter, og lover og regler som ikke hrer hjemme noensteds. Men likevel har de en unik evne til overraske gang p gang! pne for at alle utenlandske kriminelle som soner en dom i norge p over 1 r skal f opparbeidet fulle pensjonsrettigheter er for meg rett og slett latterlig! Vi kan ikke ha et system som oppfordrer til kriminalitet, som gir de kriminelle bedre rettigheter enn vanlige, lovlydige borgere. Nr dette i tillegg er kriminelle som ikke engang er fra Norge, fremstr det for meg som totalt urimelig at de raskere skal opparbeide seg rettigheter til slike tjenester og ytelser. N m vi slutte med denne misforsttte snillismen og belnningen av kriminelle, og la alvoret i situasjonen g inn over oss. Vi vil i fremtiden ha store problemer knyttet til pensjonsutbetalinger og folketrygden, problemer som krever at en p tvers av partier samarbeider for finne gode, brekraftige lsninger. Da kan vi ikke samtidig gjre nye tolkninger av en lov for pne for slike krumspring!

Intervju i Dagsavisen

Oppfordrer alle til kjpe Dagsavisen i dag - lrdag 02.01.10. Her snakker jeg om Fremskrittspartiets politikk nr det kommer til forskning og utvikling, og hvordan Norge skal bli en ledende kunnskapsnasjon de neste rene! Skal skrive mer om dette her senere :)

Innslag p tv2 nyhetene

I gr hadde jeg min debut p tv2-nyhetene. Vi fikk ikke mye tid, men fikk frem flere av de tiltakene vi i Fremskrittspartiet mener er viktig i denne kampen. Et av de tiltakene vi mener m gjres er innfre sanksjoner for brudd p Opplringsloven. Det er ikke holdbart at dette ikke finnes i dag, og det m p plass umiddelbart! Dette er elevenes arbeidsmiljlov, loven som skal sikre at vre barn har en god og trygg skolehverdag. Da kan vi ikke tolerere at det gjennom underskelser er 90% av skolene som bryter med en eller flere regler i Opplringsloven - uten at dette medfrer konsekvenser! Ofte er det de samme skolene som bryter den samme loven, gjentatte ganger. Det m p plass - N!

Regjeringen inviterer til debatt

Stoltenberg tok i sin nyttrstale til orde for penhet og dialog mellom hringsinstanser og det offentlige. Han sa at de i lpet av ret skulle invitere til bred debatt slik at de kunne f lagt alle innspill og ideer p bordet. Dette hres ut som en fantastisk god id, og jeg er svrt enig i at slike grep simpelthen m gjres. N mener jeg ikke dette er noen storslagen gest fra regjeringen, rett og slett fordi jeg mener dette br vre en selvflge at en gjr.

Samtidig tar jeg meg i tenke tilbake p hringsrundene i forhold til budsjettet. Etter regjeringen har fremlagt forslag til budsjett gr alle opposisjonspartiene gjennom det, kommer med innspill om endringer og nye forslag, omprioriteringer osv. Alle disse blir selvflgelig klubbet ned p sekundet av regjeringen - uansett hvor gode de er. Dialog mellom politiske partier er sledes ikke prioritert. Fler det er en undergraving av demokratiet og en overkjring av 49% av innbyggerne i Norge som stemte p noe annet enn regjeringens politikk, og flertallsregimet Stoltenberg kjrer hardt p br en gjre med forsiktighet.

For det andre har hver fagkomit pne hringer hvor mange ulike hringsinstanser kommer inn i perioden en arbeider med justere det fremlagte budsjettet og uttrykker sin mening. I denne runden ppekte alle forskningsmilj- og instanser at det er blitt gitt for lite til grunnforskningen/basissttten, eller frie midler til universitetene og hgskolene. Alle studentorganisasjoner ppekte den ekstremt lave studiesttten, mens andre igjen ppekte den svake satsingen p forebygge frafall. Ingen av disse innspillene ble tatt hensyn til at regjeringen. De endret ikke budsjettet for srge for at studentene fikk komme seg over fattigdomsgrensa. De endret ikke budsjettet for gi forskningsmiljene mer handlingsrom og universitetene bedre undervisningslokaler eller annet. De endret ikke budsjettet for vri satsingen mot frafall i vgs i den retningen elevene selv mente var viktig.

S at regjeringen inviterer til dialog er utrolig bra. Men det forutsetter ogs at de legger guarden ned, innser at andre har nye og ulike syn p problemstillinger og er pen for at ogs andre kan ha rett.

Lrerens rolle

Lreren spiller en viktig rolle i kampen mot mobbing. Det er disse som er nrmest elevene, som flger tett med p deres hverdag og flger deres daglige utvikling. Gjennom opplringsloven har de et ansvar for srge for at elevene har den arbeidshverdagen de har krav p, da med fravr av trakassering og mobbing.

13.000 elever oppgir at de blir mobbet av lreren sin. Dette er et totalt uakseptabelt hyt tall, og er for meg skremmende. En lrer blir sett opp til, respektert og gitt tillitt til at mange barn. Det er disse som er med p oppdra, skape og danne vre barn, de har ansvaret for gi de kunnskap om samfunnet og i ulike teoretiske fag. De blir gitt en stor tillitt - som er svrt grov faktisk bryte. Med en lrer som mobber kan dette vre totalt knusende for et lite barn i ung alder, og bidra til delegge dette barnets fremtid. Vi i Fremskrittspartiet mener at dersom en lrer pviselig - rettssikkerheten her er ekstremt viktig - mobber en elev skal personen miste sin rett til undervise. Ut med frste overtramp. rsaken er at en slik handling representerer et s grovt tillittsbrudd at det m vises gjennom lovgivningen.

Lreren spiller en viktig rolle i norsk skole. Det er etter oss i Fremskrittspartiets oppfatning at den store majoriteten gjr en fabelaktig jobb. De fleste er dyktige, faglige kompetente, dyktige mennesker som er genuint opptatt av arbeide for lre vr oppvoksende generasjon p best mulig mte. Da er det sterkt beklagelig at noen enkelte lrere skal delegge for alle. Derfor tror jeg at ogs lrerne vil vre enig i forslaget vrt om miste retten til undervise.

Nr det kommer til mobbing mellom elever mener jeg ogs her at den store majoriteten er opptatt av problemstillingen og nsker srge for at sine elever har en best mulig skolehverdag. Problemet tror jeg er ikke at de ikke nsker stoppe mobbingen, men at ikke alle har kompetansen til vite hvordan en skal gjre det! stanse en mobbesituasjon i klassen, hvor gjerne flere enn to stykker er involvert, kan vre uhndgripelig, vanskelig oppdage og utfordrende vite hvordan en skal g frem for ikke gjre problemet verre. Som TV2 skrev mangler flere lrere kunnskap om hvordan en skal lse en slik situasjon. Dette m straks implementeres i lrerutdanningen, og i videre- og etterutdanningen. Samtidig mener FRP at fag som klasseledelse og konflikthndtering er ekstremt viktig f p plass i lrerutdanningen. Ved gjre en lrer trygg p sin posisjon, fremgangsmetode i fagene og hvordan hndtere ulike konflikter eller mobbing, vil det gjre disse i bedre i stand til lse opp i situasjoner. Samtidig vil en tryggere lrer ogs vises for elevene, noe som vil kunne fre til en bedre klassesituasjon som helhet.

Mobbingproblematikkens status quo

Et tema som jeg har vrt mye inne p i ulike innlegg her i bloggen er mobbing. Dette er et tema jeg er svrt opptatt av, og et tema jeg ikke kommer til snakke mindre om i ret som kommer. Dette er virkelig en av de viktigste sakene for meg og Fremskrittspartiet, nemlig kjempe for at de 50.000 barna som gruer seg til g p skolen hver dag skal slippe denne enorme psykiske pkjenningen. Vi snakker ikke om erting, tulling eller barnslig lek. Vi snakker om grov trakassering av medelever og det pfre andre barn psykiske og fysiske skader som i flere tilfeller frer til langvarige helseproblem, mentale skader eller i verste fall selvmord. Samfunnet m f ynene opp for hva som faktisk skjer i den norske skolen, og innse at vi n m ta tak i det!

Antallet barn som blir trakassert og sakte, men sikkert revet i fillebiter gjennom en skolehverdag full av mobbing er det samme n som det var for rundt 8 r siden. Det betyr at kampen mot mobbing har vrt mislykket. Det betyr at myndighetene, politikerne, lrere, rektorer, foreldre og ungdommen selv har sviktet i kampen om kjempe for barns rett til en god og trygg hverdag. Det m vi n snu!

Elerorganisasjonen gikk p tv2-nyhetene i dag ut med et krav om en halvering av antallet barn som blir mobbet p et r. Dette er en ambisis og viktig utfordring som vi i Fremskrittspartiet stiller oss bak. Jeg er utrolig glad for at EO er p samme side som oss i denne saken, og bidrar i kampen om legge press p regjeringen for f det ndvendige fokuset p denne viktige saken.