hits

januar 2010

Vold mot lærere

Dagbladet har de to siste dagene hatt stort fokus på de store utfordringene vi har i den norske skolen når det kommer til bråk og uro i klasserommet. Flere lærere melder om vold og trusler fra elever, og bråket i klasserommene eskalerer. Situasjonen forverrer seg stadig og er en økende trend. Fremskrittspartiet har vært opptatt av denne problemstillingen lenge, og så tidlig varsellampene om at dette kom til å forverre seg. Derfor valgte vi allerede for flere år siden å fremme en nasjonal tiltakspakke for å forebygge bråk og uro i den norske skolen. Følger du denne linken finner du både bakgrunnen for hvorfor vi valgte fremme disse forslagene, samt hvilke konkrete tiltak vi mener må til for å få bukt med dette problemet.

Jeg er glad for at Dagbladet har gitt denne saken så mye oppmerksomhet de siste dagene. Likevel kommer dette for sent. Vi i Fremskrittspartiet har vært oppmerksom på utfordringen tidligere og ytret ønske om å ta tak i det flere ganger. Nå har problemet eskalert ytterligere og gjør situasjonen enda mer utfordrende.

Voldtekt kvinners feil?

En vekter gikk i ålesund i går ut med at jenter er naive som tror de kan gå trygt ute i gatene. Dette har jeg reagert kraftig på, og deltok i går i nyhetssendingen på Radio Norge, samt debatt mot vedkommende i NRK Møre og Romsdal. Den hører du her, fra 17:20.

Jeg har dessverre ikke tid nå, da jeg er på farten til et møte med Kirkerådet, men skal forsøke få tid til å blogge litt rundt dette temaet senere i dag.

Foredrag i Kristiansand

I dag har jeg holdt foredrag på BI i Kristiansand. Det var
en utrolig hyggelig opplevelse! Både rektor ved skolen, administrasjonen og studentene tok godt i mot meg og jeg fikk et meget positivt inntrykk. Studentforbundet hadde arrangert alt denne dagen, og det var flere spennende foredragsholdere tilstede. Håper de fikk rekruttert flere studenter til ulike verv - det er viktig å engasjere seg også i saker utenom forelesning og pensum. Jeg tror det er viktig, både for å knytte flere kontakter med medstudenter og aktører utenfor skolen, men også for å få bryne seg på organisatoriske og administrative oppgaver. Håper flere melder seg! Når jeg holder foredrag er jeg opptatt av at tilhørerne skal kunne komme med tilbakemeldinger og spørsmål underveis. Slik får en et mer aktivt og involverende foredrag, samtidig som at tilhørerne får mulighet til å forme det litt slik de ønsker. Men min erfaring er at det ofte kan være en utfordring å få folk i gang, få publikum til å løsne litt og tørre ta ordet. Spesielt i begynnelsen av foredraget. Denne utfordringen møtte jeg også her, men valgte flere ganger å oppfordre til spørsmål. Og etterhvert - som det ofte gjør - begynte det å løsne og spørsmål kom inn. Strålende! :) snakket en del om hvordan jeg kom inn i politikken og veien frem til stortingsplassen. Videre snakket jeg litt om hvordan det daglige arbeidet utarter seg og hvordan det politiske arbeidet faktisk er. Den siste delen av foredraget valgte jeg holde om viktigheten av skole og utdanning i fremtiden. Hvordan skal Norge møte fremtidens kompetansebehov og hvordan skal vi klare bli en ledende kunnskapsnasjon. Oppfordret på slutten alle om å komme med innspill/tilbakemeldinger og tips i fremtiden dersom det er noe de brenner inne med. Håper de vet at jeg virkelig mener det og håper de tar kontakt!

Sanksjoner når brudd på Opplæringsloven

Utdanningsforbundet har nå tatt til orde for at det må innføres tvangsmulkt til de skoleeiere/kommuner som bryter med Opplæringsloven. Dette er en utvikling i riktig retning! Vi i Fremskrittspartiet har tatt til orde for nødvendigheten av dette flere ganger tidligere. Det har vært noe vi har vært svært opptatt av, både i forrige periode og i denne. Selv har jeg tatt opp temaet i spørretimen med Halvorsen og gjennom skriftlig spørsmål til statsråden. årsaken er at en i dag ser at flere skoler bryter med viktige element i Opplæringsloven - uten at det per dags dato får noen konsekvenser. Det har medført en situasjon hvor flere skoler har brutt denne viktige "arbeidsmiljøloven" for elevene i den norske skolen. Særlig viktig er bestemmelsene vedrørende elevenes psykososiale miljø (mobbing), krav om tilpasset opplæring, HMS-krav og andre. At Utdanningsforbundet nå stiller samme krav som vi i FrP har gjort over lengre tid er gledelig lesning, og vi får håpe direktoratet nå følger opp dette!

Mobilblogging

Hei. Holder nå på å lære meg hvordan jeg skal blogge via mobilen. På denne måten blir det enklere å blogge mer korte og hyppigere meldinger i løpet av dagen - og forhåpentligvis gjøre meg bedre å oppdatere. testing testing.

"Må vi akseptere større forskjeller i norsk skole?"

Tittelen på dette innlegget er tittelen på foredraget Espen Andersen holdt på Ringer i vann-konferansen i går. Et utrolig inspirerende, interessant og utfordrende foredrag, anbefaler å kikke inn på bloggen hans som jeg har linket til.

Han innledet sitt foredrag med å si at å undertrykke flinke elevers evner er like ille som å ignorere de som er svake. Et meget godt poeng som dessverre nok ikke samsvarer med den allmenne oppfatningen i skolevesenet i dag. Det kan gjennom både politiske debatter og blant skolens aktører virke som at tilpasset opplæring kun gjelder de mindre faglig dyktig elevene, de som sliter i et fag som trenger ekstra undervisning. Men retten til tilpasset opplæring gjelder alle elever, også de som er flinke i et fag! Dersom et barn er mye faglig sterkere i feks matte, ja da skal det barnet få ekstra oppgaver, mer utfordrende stoff og undervisningen tilpasset dette barnets evner! Vi i Fremskrittspartiet er ikke opptatt av at alle elevene skal være like slik en ser i dag. Dersom en elev er foran de andre i et fag i dag blir han holdt tilbake, bedt om å vente, får beskjed om at "så langt er vi ikke kommet enda, du må vente til hele klassen forstår". Fordi det skal jo ikke være forskjell på folk...

Fremskrittspartiet er opptatt av at alle har rett til å få utviklet sitt fulle potensial. Målet er ikke at alle skal være like, målet er at alle skal få utnytte sine evner.

For ikke lenge siden var det en debatt rundt at Harvard-elever på en mnd kunne tilegne seg informasjonen og kunnskapen en norsk legestudent bruker et halvt år på. Debatten raset rundt denne opplysningen, og flere fremstod nesten som provoserte over dette faktumet. En spesielt hissig debattant skrev et litt lengre innlegg om at det var umulig å lese så mye på så kort tid, det gikk ikke ann å lære så mye så fort og at i så fall, om noen klarte det, måtte de ha en total mangel på sosial intelligens. For det går jo ikke ann å være både smart og sosialt oppegående. Andersen tok gjennom dette eksempelet tak i to viktige problemstillinger gjeldende i dag, både generelt for samfunnet og spesielt i skoleverket; nemlig oppfatningen om at det går jo ikke ann å være flink/smart, og i så fall; kan en da ha sosial intelligens om er det?

Jeg kjenner jeg blir provosert over mennesker som sier at det ikke går ann å være så smart. Bare fordi en selv ikke befinner seg i den situasjon at dette fremstår som overkommelig så nekter en å innse at det er mulig for andre. Og dersom det faktisk blir bevist at vedkommende er i stand til det - ja da må en forklare det gjennom at den personen er dum på andre områder. Hvorfor er det så vanskelig for oss mennesker å akseptere at noen faktisk er veldig flink på noen områder? Hvorfor nekter vi å innse at det faktisk er noen mennesker som klarer å tilegne seg stoff og kunnskap på en helt annen måte enn det vi selv evner å gjøre? Og hvorfor tilfører vi denne fornektelsen inn i skolevesenet og slik nekter de elevene som faktisk har disse evnene å blomstre? Vi har i dag flere elever i ungdomsskolen som er langt foran i pensum og ønsker ta vgs-eksamen i ungdomsskolen. De har mulighet til å fullføre grunnutdanningen på kortere enn normert tid - men skolen er ikke lagt opp til at disse får denne muligheten. Opplæringsloven §2-1 gir faktisk åpning for dette, men de elever og foresatte som ønsker benytte seg av denne bestemmelsen møter ofte motstand både fra lærer, rektor og skoleeier. Se nærmere om bestemmelsen her. Fordi vi skal være like. Fordi ingen skal være bedre enn andre. Janteloven lever i beste velgående, og det hindrer at landets humankapital ikke får utviklet sitt fulle potensial. Over 70% av vår BMI kommer nettopp fra humankapital, ikke olje og gass. Fremskrittspartiet mener vi skal bli en ledende kunnskapsnasjon, og da nytter det ikke å holde alle de smarte hodene nede.

Samfunnet og skolen må innse at vi er ikke like - vi er unike. Og vi må alle få muligheten til å utvikle vårt potensial, være gode i det vi er gode på. Jeg anbefaler dere å lese bloggen til Espen Andersen og se pp-presentasjonen fra foredraget som han har lagt ut der. Se spesielt på en av de siste slides'ene under Strategiske råd hvor han kommer med flere gode innspill for hvordan vi kan reorganisere og revurdere gjengse vaner og tankemønstre i skolen i dag.

Tilbakemelding for lærerne

Forrige uke deltok jeg på Skoletinget i regi av KS, hvor både utdanningsforbundet, kommunal administrasjon, skolesjefer, rektorer og politikere på utdanningsfeltet var samlet og hadde ulike innspill i debatten om hvordan skape en god skole. Nesten samtlige instanser tok til orde for en ting de mente var noe av det viktigste å få på plass i skolen, den samme tingen Halvorsen senest i går tok til orde for i Ringer i vann-konferansen. Nemlig å skape en tilbakemeldingskultur. Lærerne trenger tilbakemeldinger. Som Kristin sa i går: "alle mennesker trenger tilbakemeldinger, for å vite hva de gjør bra og hva som kan forbedres." Alle de ulike instansene innenfor skolesektoren tok til orde for hvor absolutt nødvendig det var at lærerne får tilbakemelding på jobben de gjør i skolen - fra rektor/skoleledelse.

Da spør jeg meg - hvorfor er det ikke like viktig at de får tilbakemelding på jobben de gjør fra elevene? Det er jo tross alt elevene som opplever undervisningen, som kjenner hvor skoen trykker. Det er elevene som skal dra nytte og kunnskap fra undervisningen, og som blir skadelidende dersom undervisningen ikke funker for den enkelte. Det er eleven som er opptatt av at undervisningen skal være best mulig - så hvorfor er det ikke fokus på at det er disse som skal gi tilbakemeldinger?

Vi i Fremskrittspartiet er opptatt av å ha en best mulig skole med best mulig lærere. Og vi er enige med utdanningsforbundet, lærerne, rektorene og skoleeiere - lærerne trenger tilbakemeldinger. Men da må også de kommer fra de som opplever læreren fra dag til dag i underisningssituasjonen. På en skole med 50 ansatte lærere er det vanskelig for rektor å gi personlig tilbakemelding til hver enkelt lærer for hvordan undervisningen er og oppleves for elevene. FrP har stor tiltro til elevene, og mener det er viktig å faktisk lytte til hva de har å si. Vi kan ikke forvente at de skal oppføre seg voksent og modent dersom vi behandler de som umodne småbarn. En skal ha respekt for andres oppfatninger og meninger, også - eller spesielt - elevene sine!

Jeg var selv heldig og hadde en klasseforstander på vgs som åpnet for en evaluering av han og hans undervisning. Vi hadde stor respekt for han og likte han godt, og våget derfor også å være ærlige i våre tilbakemeldinger. Han viste på sin side stor forståelse og respekt for de resultater som fremkom her, og forsøkte etter beste evne å eventuelt endre på de få elementene vi hadde å utsette på undervisningen. Det var en vinn-vinn situasjon! Vi fikk en undervisning vi likte bedre og han fikk utviklet seg som lærer og fikk en bedre følelse av at vi elevene faktisk fikk et godt utbytte av hans timer. Dette bør være en absolutt selvfølge i skolen i dag, både videregående og ungdomsskolen!

Ringer i vann - Halvorsen

I går var jeg på en konferanse kalt Ringer i vann. Det er en konferanse som samles hvert år med møtende deltakere fra hele kommune-norge som er involvert i skole og utdanning. Vi fra Fremskrittspartiet var de eneste som var representert på denne viktige konferansen fra utdanningskomiteen, noe jeg var veldig overrasket over. En skulle tro at en slik konferanse ville trekke mer oppmerksomhet.

Samtidig er jeg veldig glad for at min kollega Bente Thoresen og jeg fikk anledning til å delta her, for dette var en utrolig spennende og lærerik dag, med flere spennende foredrag. Dagen startet med et musikkinnslag av Jørgen Dahl Moe som var med på MGDjr - og det var helt nydelig og fantastisk. Jeg beundrer virkelig de menneskene som kan uttrykke og fortelle så mye gjennom bare en nydelig stemme. Så kom åpningsinnlegget av Kristin Halvorsen som skulle snakke om regjeringens skolepolitikk for de neste årene. Jeg skal innrømme at det kom veldig mye av det samme som vi har hørt veldig mange ganger før; viktigheten av tidlig innsats, gode lærere er viktig, mer praksis i ungdomsskolen. Dessverre lite om hvordan en vil utforme denne tidlige innsatsen, hvordan en skal heve kompetansen og statusen til læreryrke og hvorfor de kun ønsker et prøveprosjekt med praksisfag i ungdomsskolen - og ikke et permanent et slik vi i FrP ønsker. Jeg er enig i veldig mye av det Kristin tar til orde for, nettopp fordi også SV begynner se de enorme utfordringene skolesektoret står overfor og har begynt å lytte til de løsningene vi har tatt til orde for i så mange år. Men beklageligvis finner jeg meg undrende for hvordan de faktisk skal gjennomføre dette, og når de konkrete tiltakene skal komme på bordet.

Ta praktisk arbeidslivsfag. Regjeringen har begynt å prate meget varmt om nødvendigheten av mer praksis i ungdomsskolen, at skolen kjennes for teoritung for mange. Det er utrolig bra at de sier, det har vi sagt i mange år! Så utrolig flott at vi nå er enige om problemet. Men løsningen gjenstår det å finne enighet om. Vi i Fremskrittspartiet mener at alle skoler må ha tilbud om et praktisk valgfag i ungdomsskolen. Da jeg gikk på ungdomsskolen hadde vi det, men det ble fjernet rett etter ved innføringen av Kunnskapsløftet. Dagens ungdom kan kun velge mellom fordypning i norsk, matte eller 2. fremmedspråk - ikke særlig gode valgmuligheter for de som allerede synes skolen er for teoritung eller har lese/skrive-vansker. Da er det skuffende at Regjeringen, til tross for tidligere gode resultater, kun ønsker et prøveprosjekt. Det medfører at kun noen skoler tar dette i bruk, og slik får kun noen elever dette tilbudet. Det burde gjelde for alle!

Voldtekter

Var i dag i papirutgaven til Dagbladet i forbindelse med den enorme økningen i antall overfallsvoldteker de siste årene. Også nettavisen tok tak i saken. Bare de siste fem årene har antall overfallsforbrytelser økt med 131%, noe som er en svært skremmende utvikling. Dette er et stort og voksende problem som krever at en tar tak i det snarest mulig. Vi i Fremskrittspartiet mener det er helt uholdbart at vi har en samfunn hvor unge jenter og kvinner er redd for å gå på byen eller gå i gatene på kveldstid på grunn av overhengende frykt for voldtekt. Jeg registrerer at det fra regjeringspartiene i denne saken kommer frem en ansvarsfraskrivelse i det de nekter å innse at vi har et problem, og heller viser til at det begås flere voldtekter i nære relasjoner. Voldtekt er et generelt samfunnsproblem, og utviklingen er økende i begge disse type voldtektene. Her må det et stort og viktig fokus til, både på forebygging, økte straffer for voldtektsforbrytelser og en bedre ivaretaking av offeret.

BSU

BSU - boligsparing for ungdom - er et godt tiltak for å gjøre det enklere for oss ungdom å investere i bolig. Det hjelper oss med gunstig sparerente, skattefradrag og "tvungen" sparing, og er viktig for at flere av oss skal få muligheten til å kunne spare opp en god sum til førstegangskjøp. Dette er spesielt viktig for de i en etableringsfase og som ikke har for god inntekt og startkapital fra før. Fremskrittspartiet mener dette er en god ordning, men det gjør dessverre ikke SV og AP. De mener den er for "de rike" og vil dermed ikke utvide ordningen! Unnskyld meg, men det er jo nettopp de som ikke har ræva full av penger/feit lønnskonto/rike foreldre som har nytte av en slik ordning. Der en har mulighet til å spare over flere år med gunstige rammebetingelser. At de argumenterer mot å gjøre den enda bedre fordi det kun er de rike som bruker den faller rett og slett på sin egen uvitenhet og urimelighet.

KS Skoletinget

KS holder i dag og i morgen en konferanse kalt Skoletinget. Konferansens hovedtema er ledelse i kommunesektoren sett i forhold til skoleeierrollen. Her deltar både representanter fra lokale kommunestyrer, ansatte i kommunale administrasjoner, skoleeiere og -ledere, samt flere av oss politikerne på nasjonalt plan. Det er flere spennnende tema på denne konferansen, og utvikling av grunnopplæringen er i fokus med ulike tilnærminger. Se programmet her.

Jeg var så heldig å få delta på noen av foredragene i dag, noe jeg synes var veldig spennende. Flere gode moment ble nevnt av foredragsholderne, og flere hadde fokus på noe som er veldig viktig: å gi lærerne tilbakemeldinger. At også lærerne trenger å få gode, konstruktive tilbakemeldinger på sitt arbeid. Dette er jo viktig både for at de skal få ros for det som fungerer, og for at de skal få muligheten til å forbedre andre elementer. Dette er jo noe som er viktig for oss alle i hverdagen. Selv er jeg avhengig av å få tilbakemeldinger fra de rundt meg; både for det jeg gjør rett og for de sidene jeg må arbeide mer med. Det er slik en blir bedre, og slik en sørger for konstant utvikling.

Dessverre fikk jeg ikke muligheten til å delta på hele konferansen, da jeg nå klokken 17:00 skal i møte med Mørebenken for å diskutere de tema og problemstillinger vi ble presentert for i hjemfylket i starten av året. Etterpå skal vi i møte med Hydro Sunndalen for å høre om deres utfordringer og informasjon om situasjonen de befinner seg i. Viktig å få med seg!

I morgen har jeg hele dagen til rådighet til KS Skoletinget, noe jeg er glad for. Flere gode, konstruktive tema er på dagsorden, og seg ser særs frem til informasjon vedrørende fagutdanningen og entrepenørskap i skolen. Dette gleder jeg meg veldig til å vite mer om :)

Yrkestilhørighet og partivalg

Les dette leserinnlegget:
Hvorfor en sykepleier stemmer FrP

Det er et kjent faktum at det innad i visse yrkesgrupper er en stor majoritet som stemmer på enkelte partier. Blant journalister for eksempel ser en av FrP har under 1% oppslutning, mens regjeringspartiene har godt over 70%. Hvorvidt denne "skeivfordelingen" i politisk sympati i forhold til resten av befolkningen spiller noen rolle eller har innvirkning på medienes dagsorden og fremstilling av de ulike partiene er et diskusjonstema, men det skal jeg ligge her. Samtidig ser en også at andre yrkesgrupper, som for eksempel lærere og de ansatt i helsevesenet, ofte har sympati med venstresiden i politikken og at Fremskrittspartiet har lav oppslutning. Hvorfor det er slik er veldig vanskelig å vite, og derfor er jeg glad for at Bente Rognstad i det overstående leserinnlegget fikk frem dette innlegget. Jeg tror ikke det er det politiske som ligger til grunn. Fremskrittspartiet er opptatt av å skape verdens beste skole, og er en av de få som virkelig anerkjenner lærerens viktige rolle i skolen og som ønsker gjenreise lærerens autoritet og styrke dens status. Vi er opptatt av at de skal få tilbakemeldinger på sitt arbeid, samt gi de og skoleledelse større spillerom når det kommer til utforming av skolehverdagen og tilnærming til nasjonale retningslinjer for pensum og innhold. Så hvorfor har vi lavere oppslutning blant disse yrkene? Kanskje skal vi ta litt selvkritikk også, kanskje er vi ikke flinke nok til å formidle den gode politikken vi har på disse områdene. Kanskje er vi ikke flinke nok til å få frem de gode løsningene som vil gjøre arbeidshverdagen til lærerne mer dynamisk, mer ufordrende og givende? Eller ligger det i at noen føler at dersom man arbeider som det eller det - så må en stemme riktig parti også? Hører partitilhørighet sammen med yrke eller utdanning, er vi forprogrammert med en forståelse for dette allerede fra tidlig av, fordi det er sånn?
Eller er det en kombinasjon :)

Fremtidens energiutfordringer




















I dag deltok jeg på frokostmøte på Civita, noe som var veldig interessant og lærerikt. Med i panelet var Helge Lund, Nicolai Astrup og Dag Harald Claes. Sammen holdt de hvert sitt hovedinnlegg om hvordan energisituasjonen ville komme til å utvikle seg de neste tiårene, og hvordan samfunnet skal kunne klare å løse denne, da sett i et klimaperspektiv.

Helge Lund påpekte i sitt innlegg at en ikke kan løse det ene problemet (energimangel og klimautfordringene) på bekostning av det andre - vi må løse de begge. Han uttalte skuffelse over strandingene av klimatoppmøtet i København, da ingen rammebetingelser for fremtidige investeringer ble lagt. Det medfører en betydelig økt risiko og usikkerhet for flere store aktører innen industrisektoret i dag.

Jeg skal ikke bruke dette innlegget til å skrive veldig mye personlig synsing, da jeg mener hele debatten er preget av for mye synsing og for lite konstruktivitet og reelle faktaopplysninger fra før av i den offentlige debatten. Lund karakteriserte deler av klimadebatten som slagordenes kamp, og den bærer nok stor preg av det. Derfor ønsker jeg å skrive ned noen av de konkrete faktaopplysningene som kom frem under detta temaet. Les de, forstå de, sett deg inn i det og forstå konsekvensene av det. Kanskje får vi en litt mer opplyst og jordnær debatt fra et reellt utgangspunkt - da det gjelder hvordan en skal løse energikrisen og klimautfordringene i fremtiden som kommer.

- Energietterspørselen vil øke med rundt 45% de neste tiårene

- Gjennomsnittlig faller norsk oljeproduksjon med 7,5% årlig på eksisterende oljefelt.
Bare for å kompensere for dette bortfallet må vi produsere 45 millioner fat daglig (det produseres 85 millioner på verdensbasis)

- En kommer ikke bort fra det faktum av petroleum er en effektiv energibærer
Om drifte en bil: trenger 3.8 mål produktivt areal med hvete (bio), eller
5 sekunders produksjon på et oljefelt


- Mangelen på energi er det som hindrer mye av utviklingen av velferd og modernisering i mange land - selvfølgelig vil de arbeide for økt tilgang på billig energi

- Om Norge hadde økt eksport av gass til Europa og erstattet kullkraft ville Co2utslippene blitt kuttet med 90 millioner tonn årlig (det dobbelte av de totale årlige utslippene i Norge)

- Norsk olje- og gassutvinning er verdens mest energieffektive og miljøvennlige:
1 fat olje i Norge har utslipp på 7 kg Co2. I Vest-Afrika er har 1 fat olje utslipp på 40kg

- for å dekke dagens strømforbruk i Norge må vi bygge 330.000 vindmøller (den ene vi har bygd nå kostet rundt 400 millioner)

Dette er bare noen av tallene og informasjonen som kom frem under dagens møte. Jeg synes det er viktig å ha en nyansert og balansert debatt når det kommer til energi og klima, og med det hører også tilstrekkelig kunnskap og informasjon. Det blir for lett å kaste fra seg tall og prosenter, rope høylytt ja eller nei til energiprosjekter e.l uten å egentlig forstå og se sammenhengen. Flere protesterer mot gassutvinning fordi det forurenser. Men når kull i flere land er alternativet, ser de ikke da hva som er best?

Stine Sofies Stiftelse







Stine Sofies Stiftelse ble grunnlagt etter de tragiske barnedrapene i Baneheia våren 2000, der to jenter på 8 og 10 år ble voldtatt og drept. Stifelsen har snart eksistert i ti år og dette er således et markeringsår for dem. De sørger for et konstant fokus og trykk på viktige saker som bekjempelse av vold mot barn, -en barndom uten vold-. De arbeider aktivt inn mot myndigheter, politi, skoler, barnehager og andre fagområder og bidrar selv med en svært god og sammensatt fagkompetanse. De arbeider med flere store prosjekter, både med informasjonsarbeid mot nybakte foreldre, forskningsprosjekter, veileder til pårørende i voldssituasjoner, juridisk bistand i saker og driver med omfattende foredragsvirksomhet.
Les mer på deres hjemmeside.

I forbindelse med markeringen av deres ti år lange eksistens deltok jeg i dag på deres presentasjon av sitt manifest for 2010. Her stiller de fire konkrete krav hvor de presiserer de forventningene de har til Storting og Regjering for å følge opp og oppnå kravene. Dette er gode, spesifikke krav som vil kunne føre til en vesentlig forbedring av situasjonen med vold i nære relasjoner. De vil både forebygge, hjelpe til å avdekke og sørge for rettferdighet.

De fire konkrete kravene er:
1. Alle barn skal lære hva vold og overgrep er.
En utrolig viktig og god målsetting. Vi er ofte redde for at barna våre skal få innsikt i livets brutaliteter, og flere av oss ønsker skåne barna lengst mulig fra å vite om de "onde" tingene i samfunnet vårt. Problemet med en slik fortielse av eksisterende problem er at de barna som faktisk blir utsatt for vold i hjemmet opplever et tabu omkring dette. Det ingen snakker om skjer ikke. Dersom verken barna eller voksenpersonene; andres foreldre eller lærere, ikke snakker om problemet, hvordan skal da barnet vite at det en opplever hjemme er galt? De foreslår at kunnskap om forebygging, avdekking og ivaretakelse av barn utsatt for vold og overgrep skal inngå i grunnutdanningen av førskolelærere og lærere. Det kan hjelpe til med å både øke bevisstheten rundt problemet hos lærerne, og gjøre det enklere for de å prate med elevene om det. Slike tema er vanskelig å snakke om, og enda vanskeligere dersom en føler en ikke har tilstrekkelig kunnskap om det!

2. Voldsforebyggende tiltak må iverksettes.
En av grunnleggerne, Ada Sofie Austegard, sa avslutningsvis i dag: "Det er bedre å bygge barn enn å reparere voksne." Det sier alt.. og den setningen traff meg rett i hjertet

3. Rettssikkerheten til barn må styrkes.
Her kom de med flere viktige og gode innspill til hvordan dette kan gjøres, blant annet å gi barn som blir drept av foresatte rett til Bistandsadvokat. I dag har nemlig ikke drepte barn denne retten, da det heter seg at Bistandsadvokaten skal ha et klientforhold med personen han bistår. De påpekte samtidig at dersom et to mnd gammelt barn blir ristet av foreldrene som gir varige, alvorlige skader får barnet en Bistandsadvokat. Men er klientforholdet til en sterkt funksjonshemmet to måneder gammel baby?

4. Voldsutsatte barn og pårørende skal ivaretas
8 år gamle Stine Sofie ble tatt livet av i Baneheia i 2000. Morderen ble pågrepet og straks fikk han lest opp alle sine rettigheter, hvordan rettsapparatet skulle behandle saken, hva han eventuelt kunne gjøre med en domfellelse og rettsgangen. Moren Ada stod alene. Hun fikk ingen informasjon om sine rettigheter, om hva hun kunne gjøre juridisk. Hun fikk en brosjyre med informasjon hvor det stod at spiseforstyrrelser, søvnvansker og depresjon faktisk var vanlig i situasjonen hun var i. Offer og pårørende i en slik situasjon må ha lett og oversiktelig tilgang på nødvendig informasjon!

Samtidig fortalte de en ganske oppsiktsvekkende historie. Ei ung jente våknet mitt på natta av at en voksen, fremmed mann forsøkte å føre penisen sin inn i henne. Forsøket på overgrep ble avverget av moren som oppdaget det og grep inn, hvorpå denne mannen stakk av. Han ble pågrepet av politiet raskt etter - og fikk samme dag tilbud om psykolog-hjelp, oppfølging av psykolog. Den lille jenta måtte vente i 8 mnd før hun også fikk det...

Mye godt arbeid er blitt gjort de siste årene på dette feltet, og politiet i Norge har hatt stor fokus på å løse opp i slike situasjoner. Det er satt inn store ressurser og fått flere gode resultater. Men vi har fortsatt en vei å gå. Derfor berømmer jeg SSS for det enormt gode arbeidet de legger ned, hver eneste dag, for å kjempe for en barndom uten vold. Klikk inn på hjemmesiden deres, les om prosjektene, sett dere inn i situasjonen og tør å spre åpenhet om problemet. 5 barn ristes til døde av foreldrene sine hvert år, 5-7 barn får alvorlige fysiske skader etter samme behandling. Vi må tørre å si i fra.


Knut Storberget var innom for å motta SSS sitt Manifest 2010






Lekser forsterker sosiale forskjeller

Denne uken ble det publisert en ny forskning som viser at lekser bidrar til å forsterke trenden vi allerede har i det norske samfunnet, nemlig at skolen reproduserer sosiale forskjeller. De store taperne når det kommer til lekser er de elevene som har ressurssvak bakgrunn og får mye lekser. Det viser at dagens leksesystem tar for lite hensyn til at barna har ulike oppvekstvilkår.

Fremskrittspartiet var positive til leksehjelpen regjeringen foreslo å innføre, og som nå er ute til høring. Forslaget lyder at skolene er pliktig i å tilby gratis leksehjelp fra 1. - 4. trinn, og at deltakelsen skal være frivillig. Her ser vi flere utfordringer.

1. Den nye forskningen viser jo at lekser har minimal eller ingen effekt dersom de blir gitt feil eller ikke fulgt opp på en tilstrekkelig måte. Opplegget med leksehjelp stiller ingen kompetansekrav til de som skal gjennomføre denne. Slik ser en at de negative resultatene fra forskningen kan komme til å gjenta seg, da det ikke stilles pedagogiske- eller andre kompetansekrav til de som skal gi og følge opp leksene. SLik risikerer vi altså at leksehjelpen vil dreie seg mer om tilsyn enn læring.

2. Loven legger opp til at skolene selv skal organisere tilbudet, og flere har tatt til orde for at dette kan gjøres gjennom SFO. I dag ser vi at det ofte er de elevene som har ressurssterke eller bemidlede foreldre som er i SFO, mens de barna med foreldre med mindre inntekt kanskje ikke har råd til å benytte seg av tilbudet. Dette vil føre til en forsterking av problemet vi har i dag, der de med ressurssvake foreldre blir hengende etter på skolen.

3. Forskningen viser også at det er utfordringer knyttet til det med leksegivning. Fremskrittspartiet ønsker å ha lengre skoledager med mer faglig innhold og fokus på basisfagene. Hvorvidt det vil være behov for lekser med en slik skole må en jo se på når en har fått dette på plass. Her og nå handler det om at lekser er et viktig supplement i skolen, dersom det blir brukt riktig. Lekser mener har flere gode formål; det lærer elevene å arbeide selvstendig med faget, og en blir mer en aktiv deltaker i læringen fremfor kun en passiv mottaker av informasjon. Men en ser jo gjennom denne undersøkelsen at de med ressurssvak bakgrunn er taperne når det kommer til lekser, og da er jo formålet med lekser forfeilet. Vi var positive til leksehjelp nettopp fordi vi da får de positive elementene vi faktisk har med lekser, samtidig som at alle elever - uansett bakgrunn - får utbytte av den. Men da er det også viktig at det stilles kompetansekrav til de som gjennomfører denne hjelpen.

NDLA bryter loven

NDLA - Nasjonal digital læringsarena er en felles plattform for utvikling av digitale læremidler i den videregående skolen. Denne arenaen mottar offentlig støtte for nettopp dette tiltaket. Dette har tidligere vært omstridt, da denne plattformen ligger i konkurranse med andre, private aktører som arbeider med de samme områdene, nemlig utvikling av digitale enheter generelt i samfunnet. SLik kommer denne plattformen i konkurranse med aktører som arbeider med utvikling av samme type produkt. Dette blir nå fastslått som ulovlig av en ekspert på konkurranserett på oppdrag fra Forleggerforeningen

Ferdig gjennomført :)

Nå er både den muntlige og ordinære spørretimen unnagjort. Gikk meget greit, er en utrolig spennende arena å ta del i! En flott mulighet til å få svar på ulike problemstillinger innenfor den norske skolen, og følte fikk belyst flere og vidtspennende aspekter vedrørende grunnskoleutdanningen i dag. Satte fokus på kompetansekrav i forhold til de som skal utføre den nå snart valgfrie leksehjelpen i barneskolen, samt utfordringene knyttet til det at flere vil gjøre dette til en del av SFO. Videre utfordret jeg regjeringen på lærertetthet, hvor blant annet fagbladet Utdanning har vist til den store spliden mellom regjeringspartiene i spørsmålet. I den ordinære la jeg fokus på brudd i Opplæringsloven, et lovverk som er svært viktig for å ivareta og sørge for elevers rettigheter i skolehverdagen. La her særs vekt på brudd på Helse, miljø og sikkerhet, da særlig med tanke på inneklima. Her blir de offentlige og private skolene grovt feilbehandlet; private skoler har nasjonale HMS-krav, og dersom de ikke tilfredsstiller disse blir de fra første dag nektet å ta i bruk bygget. De offentlige skolene har lokalt offentlig tilsyn, og dersom de ikke tilfredsstiller kravene får de ofte en frist på et par års tid for å rette det opp igjen.. Vi i Fremskrittspartiet mener kravene til et godt inneklima er særdeles viktig, og at de offentlige skolene ikke skal slippe billigere unna med dette. Alle elever har rett på godt HMS i skolen, ikke bare de som går på private!

Klipp fra salen og disse to spørretimene vil bli lagt ut på stortingets internettside enten i løpet av dagen eller i morgen. Jeg kommer da til å legge ut de sekvensene hvor jeg stiller spørsmål, med svarene selvsagt, her på bloggen :)

Muntlig spørretime

I dag skal jeg ha hovedspørsmålet i den muntlige spørretimen!

Hver onsdag er det noe som heter spørretimen her på Stortinget (noe jeg tror også jeg har skrevet litt om i et tidligere innlegg) hvor vi representantene får mulighet til å stille statsrådene spørsmål. Denne er delt inn i to; den muntlige og den ordinære.

Den muntlige spørretimen blir på folkemunne kalt den spontane, og er den som finner sted først. årsaken til navnet er at statsrådene her ikke aner hvilke spørsmål som kommer. Det blir på mandag samme uke varslet hvilke tre statsråder(eller statsministeren) som vil møte til denne, og således er det fagpolitikerne for det aktuelle feltet som har hovedansvaret for debatten. Siden vi er det største opposisjonspartiet får vi altså første hovedspørsmål til en av disse, samt to oppfølgingsspørsmål. Og denne uken er det altså jeg som skal holde første hovedspørsmål - for første gang! Det gleder jeg meg veldig til, samtidig som jeg kjenner sommerfuglene i magen. En unik mulighet til å spørre statsråden og få et ærlig, genuint svar av henne personlig tilbake, fremfor å holde ferdige spørsmål med ferdig, utarbeidede svar fra ansatte rådgivere. Skal forsøke få tak i klippet fra spørretimen i etterkant og legge inn her :)

Etter en time er den muntlige over og vi går inn i den ordinære. Her er det sendt inn spørsmål på forhånd, og den statsråden som har mottatt spørsmål skal (er de på reise, opptatt andre steder blir spørsmålet utsatt) svare på dette. Jeg har her sendt inn spørsmål tidligere som skal besvares i dag, angående sanksjonsmuligheter for brudd på Opplæringsloven, og også her har vi første spørsmålet! Det starter da med at jeg går opp og leser ordrett det spørsmålet som er sendt inn, mens Halvorsen så får svare på dette. Deretter har jeg to oppfølgingsspørsmål, hvorpå hun har to oppfølgingssvar.

Så blir litt action her på huset i dag, og den første for flere ting! Gleder meg veldig, og spent på hvordan det vil utarte seg. Er det en ting jeg har lært er det at det bare er å kaste seg på djupt vann så lærer en å svømme :)

Lærernes betydning for læringen

Som en forlengelse av mitt tidligere innlegg til Dybdahl ønsker jeg å linke til kommentaren til Thomas Nordahl som er professor i pedagogikk.

Han legger vekt på det faktum at all forskning viser at lærerens rolle er den viktigste for elevenes motivasjon, og at tv-kameraene kun gir en kortvarig effekt på elevenes atferd. Det tror jeg i stor grad han har rett i. Forskning viser at lærerens atferd, kompetanse og oppførsel i klasserommet spiller en avgjørende rolle i forhold til elevenes motivasjon og læringslyst på skolen. Det er på tide at vi anerkjenner denne delen av skolen! Jeg føler en ofte undervurderer lærerens enorme og viktige betydning for læringen. Vi i Fremskrittspartiet ser at lærerens rolle er eksemt viktig, og en har flere eksempler på hvordan gode lærere klarer å motivere og inspirere utallige med elever. Dette må samfunnsdebatten nå også se, og bringe dette momentet videre inn i drøftelsen for kvalitets- og kompetanseheving i skolen. Lærerens status og autoritet må gjenreises og heves, lærerutdanningen må utvides til 5-år og ha flere fag som klasseledelse og konflikthåndtering.

Interpellasjonsdebatt

I morgen har vi interpellasjonsdebatt på Stortinget. Denne skiller seg fra andre fagdebatter da den ikke ender med et formelt vedtak. Slik er det mer som en politisk idémyldring, workshop, hvor en har friske og konstruktive debatter om et viktig tema. Rett før jul hadde vi for eksempel om mobbing. På denne måten får en mulighet til å utfordre de andre partiene med nye ideer, får markert sitt partis standpunkt - og viktig; legge fokus på en sak som er viktig for deg og ditt parti.

En annen positiv ting med dette er at en i denne debatten kan fremlegge gode forslag på tiltak uten at regjeringen ser seg nødt til å stemme mot. Slik får vi lagt fokus på de gode og konkrete løsningene uten at de blir lagt døde av posisjonen. På denne måten får de tid og anledning til å drøfte disse med egne partigrupper, og da forhåpentligvis enten fremme forslaget selv eller uttale seg positive til forslaget som et fellesforslag senere. Så på den måten er interpellasjonsdebattene et godt verktøy for oss i oppsosisjonen da ikke ender i endelig vedtak og binding for partiene.

Nå i morgen skal det handle om (om du trykker på linken kommer du rett på interpellantens spørsmål) innovasjon og entrepenørskap i skolen, og for hvordan regjeringen vil tilrettelegge for mer av dette. Direkte går jo spørsmålet på samarbeidet mellom Ullern vgs og OCC, noe jeg har skrevet om på et tidligere innlegg her på bloggen. Ordvekslingen mellom Skei Grande og Halvorsen kommer til å dreie seg konkret om dette.

Jeg skal holde en 5-minutter i morgen, og kommer til å fokusere på hvor positivt dette samarbeidet her er sett i lys av mer praksis inn i videregående opplæring. Slik vil jeg legge fokus på frafallet i videregående skole, og hvordan mer praksis, innovasjon og variert undervisning vil kunne bidra til dette. Skal legge ut linken til innlegget i morgen :)

Elevråd fra Horten

I dag var et elevråd fra en videregående skole fra Horten på besøk her på Stortinget i forbindelse med en fagdag. De hadde først omvisning av Anita Olsen, en av våre ansatte, før jeg møtte de i Stortingssalen for å fortelle litt om arbeidet på huset. Fortalte mest om hvordan det politiske arbeidet ble gjort i forhold til komitéarbeid og liknende. De var flinke til å stille spørsmål, interessante og reflekterte! Spurte blant annet om noe sikkert mange lurer på; om jeg var blitt møtt med negative holdninger/hersketeknikker eller følte jeg ble tatt på alvor av de andre politikerne.

Og jeg kan med hånden på hjertet si at jeg aldri har opplevd at noen av mine kolleger(stortingsrepresentanter fra alle parti) har sett ned på meg eller ikke respektert det jeg sier på grunn av kjønn eller alder. Det har aldri forekommet, og jeg tror ikke det kommer til å skje heller. Alle stortingsrepresentantene har en lik forståelse og gjensidig respekt for hverandre, uavhengig av kjønn, alder eller hvor i landet du kommer fra. Vi er alle valgt inn på likeverdig grunnlag for å representere et fylke og et parti. Denne holdningen er plantet i alle, i alle fall slik jeg har opplevd det, noe som er utrolig positivt! Og samtidig merker jeg jo at alder er ingen hindring, tvert i mot! Alderen er kun en av mange faktorer som gjør oss politikerne forskjellig, noe som skaper en god, konstruktiv og innholdsrik debatt med flere perspektiver. Det er viktig at vi på politiske arena snakker med stemmer fra alle aldre og samfunnslag, for å slik komme frem til politikk som representerer det beste for befolkningen. Og jeg ser på min alder som en stor fordel i nettopp den komiteen jeg sitter i. Med all respekt å melde, livserfaring er ekstremt viktig å ha og erfaring er en viktig egenskap. Samtidig mener jeg det er forskjell på det å være 65 år i dag og lese om det videregående systemet, og det å være 22 år og vært i det selv for noen få år siden.

Var i alle fall spennende å møte dem, og håper de også synes de fikk noe ut av spørsmålsrunden :)

Facebook

Ville bare også nevne her at har en fanpage på Facebook hvor jeg legger opp til politiske debatter og diskusjoner. Sleng deg på, spennende at flere er med! Bare søk på navnet mitt på søkemotoren - der finner du fanpagen som er åpen for alle :)

Kommentar til Geir Dybdahl

I debattsidene til dagens VG har Geir Dybdahl, hovedtillitsvalgt i Utdanningsforbundet Karmøy, en kommentar i forbindelse med tv-serien "Klasse 10 B" som vises på NRK. Han mener slike serier fratar elevene ansvaret med å lære, og mener lærerne tillegges for stor betydning i de resultater som kommer av et program.

Geir tar opp en viktig problemstilling, og i noen grad er jeg enig med han; det at elevene er på riksdekkende tv virker nok inn på motivasjonen. Få vil nok betvile det faktum at dersom en vet at dine prestasjoner blir målt og vurdert på tv vil en nok legge ned litt ekstra innsats i skolen. Samtidig bør en også vite at det at elevene møter opp mer nå pga tv ikke utelukkende gir bedre faglige resultater, og en skal være forsiktig med å tilskrive all fremgang eller endring i elevenes resultater tv-mediet.

Jeg mener det er rett av Geir å ta opp debatten, men er samtidig redd for at hans innspill kan bidra til å undergrave lærerens viktige rolle i en læringssituasjon. Vi i Fremskrittspartiet mener at å ha en god og faglig dyktig lærer, kombinert med gode evner til å tilpasse undervisningen til elevene, ofte kan være avgjørende i forhold til hvor mye elevene lærer. Både innsats, motivasjon og faglig utvikling hos elevene kan i flere tilfeller spores tilbake til hvor god læreren var til å formidle. Lærerne er nøkkelen i skolen og må ikke fratas sitt yrkes viktighet som kunnskapsformidler. Det er jo nettopp av denne årsaken vi i Fremskrittspartiet ønsker mer fokus på selve lærerutdanningen, innholdet i den og fagene en skal gjennom. Nettopp fordi vi mener viktige fag som klasseledelse og konflikthåndtering, sammen med det rent faglige, er viktige for at en lærer skal kunne gjøre jobben sin på en best mulig måte.

Dubdahl tar i en setning opp et annet tema vi finner viktig, nemlig de sosiale faktorene som viser seg som skiller mellom elevenes faglige prestasjoner. Foreldrenes utdanningsbakgrunn spiller ofte en stor rolle, og tall viser at vi i stor grad i Norge i dag har en skole som reproduserer sosiale forskjeller. Det er et problem, og en direkte konsekvens av enhetstankegangen vi har i skoleverket i dag. De som passer inn i det statskonstruerte gjennomsnittet, både eleven og dens foreldre, vil fungere fint og komme greit gjennom utdanningsforløpet. De som på den andre siden ikke passer inn her, men kanskje hadde nytt godt av andre undervisningsmetoder og annen type læring i ulike fag ender opp som taperne i skolesammenheng. Det sosialistiske tankegodset om at alle skal være like hindrer de enkelte elevene til å blomstre og nå sitt fulle potensial, og fører som sagt til situasjonen en har i dag; en skole som reproduserer sosiale forskjeller, svake elever som ikke får oppfølging, faglig sterke elever som ikke får utvikle seg til det bedre og rike, ressurssterke foreldre som kjøper skoleplasser til barna sine(Jens Stoltenberg gikk blant annet på Stenerskolen).

Fremskrittspartiets mantra er at vi er ikke like - vi er unike. Dette skal i aller høyeste grad gjelde i skolevesenet. Vi må gå fra enhetsskolen til enerskolen, der det er lov å være flink - men også lov å få ekstra hjelp! Det gjør at vi er avhengige av dyktige, engasjerte og faglig sterke lærere som skal få lov til å gjøre jobben sin, nemlig arbeide som kunnskapsformidlere.

Jeg er som sagt til en viss grad enig med Geir Dybdahls kommentar om at tv-kameraene kan ha effekt på elevenes motivasjon, spesielt når det kommer til det å møte opp på skolen. Men vi skal i denne debatten være forsiktig med å undergrave lærerens autoritet og funksjon i klasserommet, men heller anerkjenne deres viktige rolle i kunnskapsformidlingen og engasjeringen av elevene.

Gratulerer Lisa-Mari

I dag leste jeg nyheten om at Moldejenta Lisa-Mari Moen Jünge har fått jobb som sportsanker i TV2. Ville bare si gratulerer så mye til deg Lisa! Hun gikk medier og kommunikasjon på Romsdal på året under meg, og er ei meget dyktig jente. Kommer til å gjøre en knakende god jobb som sportsanker og det gjør godt å få litt mer Moldenser-dialekt på tven. Lykke til Lisa!

Fagskoletilbudet

Fagskoletilbudet i Norge er viktig. De er et godt supplement til høyere utdanning, og fungerer som en forlengelse av videregående opplæring. Samtidig tilbyr fagskolene faglig påfyll for de som allerede er ute i jobb og ønsker en oppdatering av kunnskapen innenfor faget.

Problemet vi nå står overfor er at finansieringen av disse er blitt underlagt fylkeskommunene, uten at de nødvendige midlene har ført med. Som så mange ganger før ser vi at stadig flere oppgaver legges til kommunen eller fylkene, uten at tilstrekkelige midler for å opprettholde tilbudet følger med. Dette gjør at vi får en situasjon, som i mitt hjemfylke Møre og Romsdal, hvor en blir nødt til å kutte ned på tilbudet.

Kostnadsnøkkelen som nå blir endret til 2011 gjør at mitt fylke kommer enda dårligere ut og at fagskoletilbudet vil kunne ende med å bli rasert innen kort tid. Dette mener vi i Fremskrittspartiet er helt uholdtbart, vi trenger et mangfold av tilbud i undervisningssektoren - også praktiske fag! Det er en sak vi har engasjert oss i både på nasjonal og regionalt plan, og jeg var senest ute for to dager siden for å løfte denne saken.

I går sendte jeg avgårde skriftlig spørsmål til den aktuelle statsråden om hvorvidt regjeringen var villig til å se på finansieringen om igjen, med sikte på å rette opp den skjevfordelingen blant annet vårt fylke opplever. Jeg viser her til at fagskolene i Møre og Romsdal vil støte på enorme utfordringer i nær fremtid, hvor jeg sier at en opprettholdelse av dagens finansieringsplaner
fra statlig hold vil kunne medføre en rasering av fagskoletilbudet. årsaken er jo at satsen på stykkprisen per elev er lavere enn de reelle kostnadene og at fylket derfor ser seg nødt til å måtte skjære ned på tilbudet. Vi i Fremskrittspartiet mener det norske arbeidsmarkedet har et stort behov for yrkesrettet utdanning, og at flere av fagskolene i Norge tilbyr utdanninger som du ikke finner, eller som det er knapphet på, ved andre offentlige utdanningsinstitusjoner. Studenter ved disse fagskolene kommer raskt ut i arbeid og flere av de bidrar til innovasjon og entrepenørskap gjennom å starte nye og levedyktige bedrifter.

Særlig ser vi jo at i Møre og Romsdal er fagskolene et viktig supplement til næringslivet. særlig innen maritim- og oljerelatert næring. Fylket ønsker jo å hindre fraflytting blant fylkets ungdommer, og da må en også tilby et variert spekter med utdanning som er relevant for de næringer som er aktuelle for fylket. En nedbygging og rasering av fagskoletilbudet vil bidra til enorme utfordringer i forhold til kompetanseutvikling og rekruttering av disse næringene, både i fylket vårt og for resten av landet.

Jeg er veldig spent på svaret jeg får fra ministeren på dette spørsmålet, og håper spørsmålet bidrar til å vekke oppmerksomheten om de skjevhetene og den underfinansieringen vi har i dag. Kanskje en på den måten vil gjøre regjeringspartiene obs på de fatale konsekvensene deres omlegging av finansieringen fra 2011 vil kunne medføre, og forhåpentligvis si seg villige til å gå inn og endre på denne.
Dette bildet er tatt fra en av simulatorene Høgskolen i ålesund har hvor de trener opp båtførere og kapteiner, både for nyutdannede og for de som må lære seg nye systemer/båter.

Belønner utenlandske kriminelle med pensjon

Vi står i de kommende årene overfor enorme problemer når det kommer til pensjonsutbetalinger. Den berømmelige eldrebølgen alle snakker om nærmer seg sakte, men sikkert og trygdeutbetalingene øker. Vi har problemer med å finne en velferdsmodell som gjør at ytelsene kan holdes på samme nivå fremover som i dag. Stadig flere pensjonerer seg tidligere, og stadig flere gjør krav på pensjon. Eskaleringen vil føre til at dagens pensjonssystem kanskje ikke er bærekraftig og endringer må gjøres, omstruktureringer komme.

Og samtidig åpner vi for at utenlandske kriminelle i norske fengsler får pensjon? Hvor er egentlig logikken i dette? Jeg tar meg selv i å stadig bli overrasket av regjeringens ablegøyer. En skulle tro en til slutt ble immun og ikke sjokkert over noe, da en blir vant til tåpelige utspill, latterlig høye og nye avgifter, og lover og regler som ikke hører hjemme noensteds. Men likevel har de en unik evne til å overraske gang på gang! å åpne for at alle utenlandske kriminelle som soner en dom i norge på over 1 år skal få opparbeidet fulle pensjonsrettigheter er for meg rett og slett latterlig! Vi kan ikke ha et system som oppfordrer til kriminalitet, som gir de kriminelle bedre rettigheter enn vanlige, lovlydige borgere. Når dette i tillegg er kriminelle som ikke engang er fra Norge, fremstår det for meg som totalt urimelig at de raskere skal opparbeide seg rettigheter til slike tjenester og ytelser. Nå må vi slutte med denne misforståtte snillismen og belønningen av kriminelle, og la alvoret i situasjonen gå inn over oss. Vi vil i fremtiden ha store problemer knyttet til pensjonsutbetalinger og folketrygden, problemer som krever at en på tvers av partier samarbeider for å finne gode, bærekraftige løsninger. Da kan vi ikke samtidig gjøre nye tolkninger av en lov for å åpne for slike krumspring!

Intervju i Dagsavisen

Oppfordrer alle til å kjøpe Dagsavisen i dag - lørdag 02.01.10. Her snakker jeg om Fremskrittspartiets politikk når det kommer til forskning og utvikling, og hvordan Norge skal bli en ledende kunnskapsnasjon de neste årene! Skal skrive mer om dette her senere :)

Innslag på tv2 nyhetene

I går hadde jeg min debut på tv2-nyhetene. Vi fikk ikke mye tid, men fikk frem flere av de tiltakene vi i Fremskrittspartiet mener er viktig i denne kampen. Et av de tiltakene vi mener gjøres er å innføre sanksjoner for brudd på Opplæringsloven. Det er ikke holdbart at dette ikke finnes i dag, og det må på plass umiddelbart! Dette er elevenes arbeidsmiljølov, loven som skal sikre at våre barn har en god og trygg skolehverdag. Da kan vi ikke tolerere at det gjennom undersøkelser er 90% av skolene som bryter med en eller flere regler i Opplæringsloven - uten at dette medfører konsekvenser! Ofte er det de samme skolene som bryter den samme loven, gjentatte ganger. Det må på plass - Nå!

Regjeringen inviterer til debatt

Stoltenberg tok i sin nyttårstale til orde for åpenhet og dialog mellom høringsinstanser og det offentlige. Han sa at de i løpet av året skulle invitere til bred debatt slik at de kunne få lagt alle innspill og ideer på bordet. Dette høres ut som en fantastisk god idè, og jeg er svært enig i at slike grep simpelthen må gjøres. Nå mener jeg ikke dette er noen storslagen gest fra regjeringen, rett og slett fordi jeg mener dette bør være en selvfølge at en gjør.

Samtidig tar jeg meg i å tenke tilbake på høringsrundene i forhold til budsjettet. Etter regjeringen har fremlagt forslag til budsjett går alle opposisjonspartiene gjennom det, kommer med innspill om endringer og nye forslag, omprioriteringer osv. Alle disse blir selvfølgelig klubbet ned på sekundet av regjeringen - uansett hvor gode de er. Dialog mellom politiske partier er således ikke prioritert. Føler det er en undergraving av demokratiet og en overkjøring av 49% av innbyggerne i Norge som stemte på noe annet enn regjeringens politikk, og flertallsregimet Stoltenberg kjører hardt på bør en gjøre med forsiktighet.

For det andre har hver fagkomité åpne høringer hvor mange ulike høringsinstanser kommer inn i perioden en arbeider med å justere det fremlagte budsjettet og uttrykker sin mening. I denne runden påpekte alle forskningsmiljø- og instanser at det er blitt gitt for lite til grunnforskningen/basisstøtten, eller frie midler til universitetene og høgskolene. Alle studentorganisasjoner påpekte den ekstremt lave studiestøtten, mens andre igjen påpekte den svake satsingen på å forebygge frafall. Ingen av disse innspillene ble tatt hensyn til at regjeringen. De endret ikke budsjettet for å sørge for at studentene fikk komme seg over fattigdomsgrensa. De endret ikke budsjettet for å gi forskningsmiljøene mer handlingsrom og universitetene bedre undervisningslokaler eller annet. De endret ikke budsjettet for å vri satsingen mot frafall i vgs i den retningen elevene selv mente var viktig.

Så at regjeringen inviterer til dialog er utrolig bra. Men det forutsetter også at de legger guarden ned, innser at andre har nye og ulike syn på problemstillinger og er åpen for at også andre kan ha rett.

Lærerens rolle

Læreren spiller en viktig rolle i kampen mot mobbing. Det er disse som er nærmest elevene, som følger tett med på deres hverdag og følger deres daglige utvikling. Gjennom opplæringsloven har de et ansvar for å sørge for at elevene har den arbeidshverdagen de har krav på, da med fravær av trakassering og mobbing.

13.000 elever oppgir at de blir mobbet av læreren sin. Dette er et totalt uakseptabelt høyt tall, og er for meg skremmende. En lærer blir sett opp til, respektert og gitt tillitt til at mange barn. Det er disse som er med på å oppdra, skape og danne våre barn, de har ansvaret for å gi de kunnskap om samfunnet og i ulike teoretiske fag. De blir gitt en stor tillitt - som er svært grov å faktisk bryte. Med en lærer som mobber kan dette være totalt knusende for et lite barn i ung alder, og bidra til å ødelegge dette barnets fremtid. Vi i Fremskrittspartiet mener at dersom en lærer påviselig - rettssikkerheten her er ekstremt viktig - mobber en elev skal personen miste sin rett til å undervise. Ut med første overtramp. årsaken er at en slik handling representerer et så grovt tillittsbrudd at det må vises gjennom lovgivningen.

Læreren spiller en viktig rolle i norsk skole. Det er etter oss i Fremskrittspartiets oppfatning at den store majoriteten gjør en fabelaktig jobb. De fleste er dyktige, faglige kompetente, dyktige mennesker som er genuint opptatt av å arbeide for å lære vår oppvoksende generasjon på best mulig måte. Da er det sterkt beklagelig at noen enkelte lærere skal ødelegge for alle. Derfor tror jeg at også lærerne vil være enig i forslaget vårt om å miste retten til å undervise.

Når det kommer til mobbing mellom elever mener jeg også her at den store majoriteten er opptatt av problemstillingen og ønsker å sørge for at sine elever har en best mulig skolehverdag. Problemet tror jeg er ikke at de ikke ønsker å stoppe mobbingen, men at ikke alle har kompetansen til å vite hvordan en skal gjøre det! å stanse en mobbesituasjon i klassen, hvor gjerne flere enn to stykker er involvert, kan være uhåndgripelig, vanskelig å oppdage og utfordrende å vite hvordan en skal gå frem for å ikke gjøre problemet verre. Som TV2 skrev mangler flere lærere kunnskap om hvordan en skal løse en slik situasjon. Dette må straks implementeres i lærerutdanningen, og i videre- og etterutdanningen. Samtidig mener FRP at fag som klasseledelse og konflikthåndtering er ekstremt viktig å få på plass i lærerutdanningen. Ved å gjøre en lærer trygg på sin posisjon, fremgangsmetode i fagene og hvordan håndtere ulike konflikter eller mobbing, vil det gjøre disse i bedre i stand til å løse opp i situasjoner. Samtidig vil en tryggere lærer også vises for elevene, noe som vil kunne føre til en bedre klassesituasjon som helhet.

Mobbingproblematikkens status quo

Et tema som jeg har vært mye inne på i ulike innlegg her i bloggen er mobbing. Dette er et tema jeg er svært opptatt av, og et tema jeg ikke kommer til å snakke mindre om i året som kommer. Dette er virkelig en av de viktigste sakene for meg og Fremskrittspartiet, nemlig å kjempe for at de 50.000 barna som gruer seg til å gå på skolen hver dag skal slippe denne enorme psykiske påkjenningen. Vi snakker ikke om erting, tulling eller barnslig lek. Vi snakker om grov trakassering av medelever og det å påføre andre barn psykiske og fysiske skader som i flere tilfeller fører til langvarige helseproblem, mentale skader eller i verste fall selvmord. Samfunnet må få øynene opp for hva som faktisk skjer i den norske skolen, og innse at vi nå må ta tak i det!

Antallet barn som blir trakassert og sakte, men sikkert revet i fillebiter gjennom en skolehverdag full av mobbing er det samme nå som det var for rundt 8 år siden. Det betyr at kampen mot mobbing har vært mislykket. Det betyr at myndighetene, politikerne, lærere, rektorer, foreldre og ungdommen selv har sviktet i kampen om å kjempe for barns rett til en god og trygg hverdag. Det må vi nå snu!

Elerorganisasjonen gikk på tv2-nyhetene i dag ut med et krav om en halvering av antallet barn som blir mobbet på et år. Dette er en ambisiøs og viktig utfordring som vi i Fremskrittspartiet stiller oss bak. Jeg er utrolig glad for at EO er på samme side som oss i denne saken, og bidrar i kampen om å legge press på regjeringen for å få det nødvendige fokuset på denne viktige saken.