hits

importbilder

Alle kjenner apen

I dag er det Verdensdagen for psykisk helse. I den anledning velger jeg reposte et tidligere innlegg jeg har skrevet:


Fotograf: Morten Andens
 

Hva ser du? spr han nysgjerrig, psykiateren. Jeg stirrer p fotografiet som viser s lite, men betyr s mye. Et bilde blottet for effekter og bakgrunnssty, og som kun viser ett enkelt dyr. En skjebne.

Det er hans private bilde som p ferden fra fotografen til hans private hjem har et mellomstopp innom Villa Sult. Jeg svarer ikke. Ikke fordi jeg ikke fler noe, men fordi jeg fler for mye. En blge av emosjoner skyller brutalt over meg. I stedet for surfe p blgen lar jeg den rive meg opp av bakken og kaste meg ukontrollerbart rundt som en tnne.

Det er ikke likt meg la blgen vinne. Jeg er (for, sier psykiateren) flink til stenge flelsene inne og har som regel aldri problem med surfe elegant p blgene som kommer mot meg. Selv nr tsunamier melder sin ankomst lar jeg meg sjelden affisere. Men denne gangen er det annerledes. Her og n. Det fles som et brutalt slag i magen, en knyttet neve av sinne, sorg og frustrasjon som kanaliserer all sin kraft rett i mellomgulvet. Jeg nrmest higer etter pusten og tar et lite, men merkbart skritt bakover.

Bildet fascinerer meg. I ettertid har jeg bedt venner beskrive bildet med tre ord. Med sm variasjoner er det ord som sorg, ensomhet, sinne, grt og forlatt som kommer. Jeg fler de samme flelsene selv. Kjenner et desperat sug etter tre inn i bildet og legge armene mine rundt apen. Ikke si noe. Ikke ytre noen trstende ord. Bare holde fast og ikke slippe. Jeg kan formelig kjenne hans trer, fle innbilte, men likefult kraftige trer demme opp i meg. Ikke fordi jeg synes synd p ham, eller syns synd p meg selv. Men fordi jeg fler en samhrighet, et fellesskap, et bnd.

Det er en flelse jeg kjenner p, kanskje den sterkeste av dem alle, nr jeg ser bildet. En flelse jeg enda ikke har hrt andre nevne. En flelse s gjenkjennbar, s sterk, s dominerende at den nesten overskygger de andre. Flelsen av skam.  Den vonde, altomgripende flelsen av skamfullhet. Forsket p gjre seg selv s liten at ingen ser deg. Ingen skal legge merke til deg. Du vet de ser deg, mler deg, dmmer deg. Du klarer ikke slippe unna de stirrende blikkene som ser tvers gjennom deg. Du har ikke gjort noe galt, men likevel er du redd for hva de ser. For at de skal se deg. Nr du selv ikke klarer elske det som er p innsiden, hvordan kan du da forvente at andre skal klare det? Du blir skamfull, skamfull for at du er du, skamfull for at du er til. Det er den strste smerten av dem alle. Apen har ikke gjort noe galt. Dens indre stemme skriker etter bli forsttt og elsket. Vi bruker all vr energi p skjule vr smerte, samtidig som at vrt strste nske er at noen skal se den. Skammen av vre til.

Jeg forstr han. I et rom fullt av mennesker fler en seg alene. I en kropp som ikke er din og som vil deg vondt. Blikk som ser P deg, men ikke ser DEG. Alle kjenner apen, men apen kjenner ingen sies det. Ingen vil vre apen.

Voldtekt

De to innleggene under her (voldtektsmann og hore-innleggene) br leses sammen.
Anbefaler lese innlegget "hore - jeg" frst:


1. http://hanekamhaug.blogg.no/1507048619_hore__jeg.html

2. http://hanekamhaug.blogg.no/1507048840_voldtektsmann__jeg.html

 

Begge innleggene er fiktive historier.
Innleggene og deres budskap er personlige, og publiseres i nske om sette fokus p et tabubelagt, men viktig problem. 
Majoriteten av voldtekter som begs er overfallsvoldtekter, og i de fleste tilfellene kjente jenta gjerningsmannen.
1 av 10 kvinner blir utsatt for voldtekt. Kun 1 av 10 anmelder. Grsonene er store, skillelinjene er uklare. 
Inspirert av denne saken nsker jeg problematisere dette. 
Hva er voldtekt? Er alle disse guttene voldtektsmenn og skal dmmes?
Hva er mten unng at flere liv delegges?

Hper du tar deg tid til lese begge innleggene.

Voldtektsmann - jeg?

- F henne til sengs, hun er drita! Sier Silje hyt mens hun ler. De som str rundt ler med. Simen dytter albuen inn i sidekameraten, gliser og ler litt hyere. Alkoholen gir selvtillit, lar han bruse med fjrene.

Han stikker den nytatoverte armen sin under hennes og tar tak i midja. Den smale, kurvede midja som fles s bra mot hendene hans. Toppen hennes har sklidd litt opp, s han kan kjenne den glatte, varme huden hennes mot fingertuppene. S glatt. S varm. S uvant. Han kjenner ilinger bre seg fra fingrene sine, oppover armen og rett mot hjertet. Det banker hardere, raskere.

Dra lukkes bak han og lysbryteren gir fra seg et lavt klikk i det den skifter fra lyst til mrkt. Hun ligger allerede p senga, ynene halvt igjen, men med et lystig smil om munnen. Hun minner om en prinsesse. En nydelig prinsesse med flyelsmyk hud. Glimt fra tidligere p kvelden dukker opp i hodet hans. Glimt av da hun kom og satte seg p fanget hans. Nr de sklte med lla. Den korte toppen som sklei opp og udiskret blottet navlen. Hun gjorde ingenting for skjule den igjen, men lo hyt i det de sklte nok en gang.

Unhappy man outside - copyspace

Hvor mange ganger hadde han ikke drmt om oppmerksomhet fra henne? Drmt om at nettopp dette skulle skje? Hun hadde allerede klina med noen av de andre i gjengen, bare ikke han. Ikke trodde han hun ville det heller. Ikke fr i kveld. I kveld var det hans tur f hennes oppmerksomhet. Hans tur til kysse henne. Han gr bort til senga der hun ligger og sier navnet hennes. Frst lavt, s litt hyere. Hun har fremdeles ynene lukket, men mumler et lite svar. Et lite grynt. Det ser ut som hun smiler. Han smiler ogs. Smiler i det han kjenner hjertet banke stadig hardere, raskere. Bokseren fles trangere s han lsner opp bukseknappene. Hun pner ynene og ser p han, men lukker de igjen raskt.

Han begynner ta av henne buksen, s trusen. Fremdeles har hun ynene lukket, mumler noe. Endorfiner, alkohol og adrenalin utgjr en sterk og altoppslukende miks i han. Han har aldri flt det snn fr. Som ustoppelig. Som en verdensherre. Endelig skal det skje, er dette virkelig? Hun har begynt glippe med ynene igjen, mer n. Han blir ekstra gira, hun er gira hun og! Hun lager noen lyder som hres ut som stnning og han fylles av en s intens glede, ktskap og beruselse at han ikke klarer vente lengre. Han setter seg p brystet hennes og lukker ynene. Herregud, det er en drm som har gtt i oppfyllelse.

Endorfiner, alkohol og adrenalin utgjr en sterk og altoppslukende miks i han.

Den neste uka p skolen ble ikke som han trodde. Hvorfor ser hun ikke p han? Han hadde gledet seg til mte henne p skolen. Var de sammen n? Han hadde sendt henne en melding dagen etter festen, men ikke ftt noe svar. Var hun flau? Stoltheten og gleden over hatt sex frste gang begynte ebbe ut, mens en smygende flelse av usikkerhet fylte plassen. Han tenkte tilbake p kvelden, tenkte p hvor glad han var nr hun endelig flrtet med han den kvelden, tenkte p den lekre og utfordrende toppen hun svinset rundt i, og hvordan hun med glede lot han fre henne ned trappen og inn p rommet. Hun sa riktignok ikke s mye inne p det rommet, men hun sa jo ikke nei? ynene var pne s hun var jo med p det? var hun ikke?

Les jentas versjon av hendelsen. 

Innlegget er en fiktiv historie. Innlegget og budskapet er personlig og publiseres i nske om sette fokus p et tabubelagt, men viktig problem. 

Hore - jeg?

- F henne til sengs, hun er drita! Sier Silje hyt mens hun ler. Alle de rundt ler, hele festen ler, han ler. Alle unntatt den fulle jenta ler. Hun registrerer det knapt, er mer opptatt av holde seg p beina. Svn hres ut som en god id.

Simen trr velvillig opp og tar p seg ansvaret for hjelpe henne til sengs. Han tar et godt grep rundt livet hennes og sttter henne ned trappen og inn p soverommet. Hun vakler i svime ved hans side, lengter etter muligheten til legge seg ned. Sengen virker flyelsmyk i det hun endelig lander uelegant, men takknemlig ned p dyna med Liverpool-trekket. Glimtvis registrerer hun verden rundt, omgivelsene, barnesengen, bamsene p hylla, ungdomsplakatene p veggen. Men mest av alt registrerer hun at han lukker dren. Lukker dren uten g ut av rommet selv.

Buksa begynner dras av. Han fikler med knappen og glidelsen i begynnelsen, men river den hardt av nr de frst er pnet. Hva skjer? Noe inni henne vkner. Instinktet vkner. En panisk flelse begynner bre seg uten at hun helt skjnner hvorfor. Alkoholen ligger som et tungt, nrmest ugjennomtrengelig teppe rundt hodet. Som en alt for stram badehette som ikke vil la seg ta av. Hun kjemper for forst, kjemper for tvinge hodet, flelser og tanker til reagere og agere i samme takt. Men den 15 r gamle kroppen og uerfarenhet med alkohol gjr det vanskelig. Hva skjer med meg?Sad woman sitting alone in a empty room next to the bed. domestic violence.

Buksa er av og trusa er p vei i samme retning. Panikken ker. Dette skal vel ikke skje? Hvorfor forsvinner trusa ned lrene, leggene, ned p gulvet? Den tidligere slappe kroppen begynner stramme seg. Adrenalinet pumper og gir liv i ellers numne lemmer og hjerne. Hun prver snakke. Prver sprre, formulere en setning, formulere et ord, et nei. Men det kommer ingenting. Som en fisk p land som gisper etter luft, ligger hun lydls og gisper etter ord. Ord som nekter komme ut. Hvorfor klarer jeg ikke snakke?

Omgivelsene skifter stadig mellom stummende mrke og ekle lysbilder. Bilder av en gutt stende ved siden av sengen. Bilder av han hun kjenner s godt. Kule Simen, snille Simen. Buksa hans er ogs av, uten at hun skjnner hvordan det skjedde. Frykten brer seg. Hun mumler nei og forsker reise seg, men blir effektivt dyttet ned igjen i senga. Bevisstheten forsvinner igjen og alkoholen gjr alt den kan for mrklegge bde fysiske og psykiske reaksjoner. Han er over henne n. Sitter med hele sin tyngde p brystet hennes. Hun sliter med puste, prver vri hodet bort mens han effektivt holder hendene hennes nede med knrne. Noe fyller munnen hennes. Noe hardt. Noe som beveger seg. Hun sliter med forst hva det er, forstr bare flelsene hun kjenner. Panikk, angst, desperasjon, sjokk. Trer av fortvilelse renner nedover kinnene. Sjelens vindu grter for jenta som selv ikke forstr helt hvor de kommer fra. Pulsen ker, men det blir stadig vanskeligere puste. Tyngden p brystet virker tyngre, gjenstanden i munnen blir strre og den dunker hardere inn i munnen. Hun brekker seg, gang p gang, forsker gispe etter luft. Hvorfor klarer jeg ikke puste?

Sjelens vindu grter for jenta som selv ikke forstr helt hvor de kommer fra.

Stummende mrke tar over igjen. Hun vet ikke hvor lenge, hun vet ikke hvorfor. Glimtvis ser hun han igjen st ved siden av sengen, naken p underkroppen og trker penis mot en bamse som l p hylla ved senga. Trene renner enda, hun skjelver, hun er kvalm, hun har vondt. Vrir seg over p siden og overveldes av flelser hun aldri har kjent fr. Skam. Skyld. Srbarhet. Den selvsikre jenta er med ett redusert til et stakkarslig, usikkert lite barn som krymper seg sammen, forsker forsvinne. Enda har hun ikke sagt noe.

Lite visste hun om de utallige svnlse nettene hun hadde foran seg. r med skam, skyld, angst, selvbebreidelse

Hun sa ikke fra. Verken til han eller andre. Frykten for ikke blitt trodd og usikkerhet p hva som egentlig skjedde tok over. Tvilen. Usikkerheten. Var det voldtekt? Sa hun nei? Strittet hun egentlig nok imot? Hun kunne jo ha ropt. Kunne ha sltt. Men det gjorde hun ikke. I tillegg likte hun jo egentlig Simen ganske godt, kanskje hun ville det selv? Nr hun tenkte seg om s hadde de jo flrtet litt tidligere p kvelden. Best holde munn. Best bre med seg skammen, usikkerheten. Lite visste hun om de utallige svnlse nettene hun hadde foran seg. r med skam, skyld, angst, selvbebreidelse. Hvor mye hadde hun egentlig drukket den kvelden, var det 2-5-7 l? Hvorfor hadde hun p seg den utfordrende toppen med litt for stor utringning? r med feil valg av kjrester og voldelige forhold. Ikke bare vold begtt av andre, men vold mot seg selv. Selvskading og smertelindring.

Les guttens versjon av hendelsen her.

Innlegget er en fiktiv historie. Innlegget og budskapet er personlig og publiseres i nske om sette fokus p et tabubelagt, men viktig problem. 

Det starter ikke med drap

Det starter ikke med en knyttneve og et spark. Kvelertak og drapstrusler. Det starter i det sm. Gjentatt og eskalerende psykisk trakassering og nedbryting over lengre tid frst. Han gjr deg klar for volden, bryter deg ned slik at du blir mer mottakelig. Du nr punktet hvor du tenker at det er din feil, lukker ynene og tar imot.

Norge skrer hyest p nesten alle levekrsunderskelser. Vi har et av verdens beste velferdssamfunn- og strukturer, vi har lite kriminalitet og vi lever (p papiret) i verdens mest likestilte land. Vi har det bra i Norge, og er frie individer som uavhengig av kjnn, religion, etnisitet og seksuell legning er likestilt gjennom loven.

Samtidig har vi har vi mellom 75.000 ? 150.000 personer som utsettes for vold i nre relasjoner hvert eneste r. Nesten 1 av 10 kvinner har blitt utsatt for vold fra sin partner. 10% av kvinner har blitt utsatt for voldtekt, og partnerdrap er stabilt hyt i Norge. Vold og undertrykkelse av kvinner er vr tids strste likestillingsproblem, og likevel ties problematikken i hjel.

For litt over en mned siden kunne vi lese i VG at mens alvorlig vold, ran og drap var redusert, var forekomsten av partnerdrap stabilt hyt. Vi har den siste tiden sett flere eksempler p grov mishandling og drap fra partner og nre slektninger. kanskje den mest brutale volden av dem alle. Volden begtt av den som er deg nrmest, den du stoler p.

Vold i nre relasjoner starter ikke med drap

Norske Kvinners Sanitetsforening fikk TNS Gallup til gjennomfre en sprreunderskelse om partnervold. Den viste at den store majoriteten av kvinner som hadde opplevd mindre alvorlig vold som klyping, lugging og slag med flat hnd, ogs hadde opplevd slag med knyttneve, blitt banket opp eller truet med vpen. Underskelsen viser oss at skal vi klare bekjempe den grove volden, m vi samtidig ta tak i den mindre alvorlige. Vold i nre relasjoner starter ikke med drap. For svrt mange kvinner starter det med sjalusi, sosial kontroll og manipulering - psykisk mishandling som er lettere skjule ? og vanskeligere avdekke.

Hvordan skal vi hjelpe disse kvinnene? Hvordan skal vi kunne identifisere, gripe tak i og hjelpe voldsutsatte kvinner ut av en destruktiv livssituasjon? Kun 1 av 5 voldsutsatte kvinner kontakter hjelpeapparatet. Det betyr at 80% av voldsutsatte kvinner aldri ber om hjelp. Det betyr at akkurat n har vi rundt 100.000 kvinner som lever med vold, trakassering og potensielt i fare for sitt eget liv. Det betyr at i verdens mest likestilte land tier vi ned titusenvis av kvinners daglige lidelser og frykt. Og det betyr at ingen av oss burde ha samvittighet til ikke si ifra.

Gravl og jubelbobler

Skl for tidenes gravl da folkens, sier han i det han hever glasset i lufta foran oss andre rundt bordet. Jeg gliser i det jeg reiser glasset med Prosecco fylt til randen av jubelbobler. Skl! sier vi alle i kor og slurper i oss griske munnfuller av hvert vrt glass.

For reparere for grsdagens valgrus er vennegjengen samlet p Kulturhuset tirsdag kveld. Etter utallige kvelder med debatter, politiske podcaster og foredrag er det befriende at det er ingenting som skjer. Intense uker med valgkamp har gjort oss politiske nerder sliten, men spent. Skuldrene er, om mulig, enda hyere n enn fr valget. Valget var pningsscenen til thrilleren - det er n action begynner! Vi skal diskutere hvem som skal samarbeide med hvem, vil V og KrF samarbeide med FrP i regjering, skal og br Stre g av som partileder og hvor kjekk Bjrnar Moxnes er. Demokrati for folket.

En tredje venninne sier at hun driter i valgresultatet s lenge Sylvi Listhaug ikke fortsetter som statsrd og Moxnes fr vist det kjekke ansiktet sitt mer p tv.

Kompisen med gravlen har vrt aktiv i Arbeiderpartiet i mange r. Han er tydelig skuffet over resultatet, og jamrer over hvordan retorikk fremfor politikk gikk utover valgresultatet til AP. Jeg p min side slenger tilbake at det nr AP ikke har en god politikk hjelper det heller ikke med en god retorikk. Venninnen min mistenker jeg at stemmer Venstre (har aldri spurt) og uttrykker glede over at partiet p vippen endelig kan presse regjeringen p milj. En tredje venninne sier at hun driter i valgresultatet s lenge Sylvi Listhaug ikke fortsetter som statsrd og Moxnes fr vist det kjekke ansiktet sitt mer p tv. Vi diskuterer hylytt og muntert, skler i glassene og nyter muligheten til kunne snakke politikk med samfunnsbevisste mennesker. Demokrati til glede.

Jeg aner ikke hva vennene mine stemmer. Det har aldri falt meg inn sprre fordi det bryr meg ikke. N tilhrer jeg riktignok ikke lipgloss-banden som diskuterer Paradise Hotel og rumpa til Kardashian, s en viss peiling p hvor i det politiske landskapet de befinner seg vet jeg. Vi snakker jo ofte om temaer som opptar oss i det daglige, som fdselspermisjon (ja, jeg er i den alderen hvor flere av mine venninner gjerne har poppa ut bde ett og to barn), barnehageplasser, bomringen rundt Oslo og skatter. Og ofte er vi uenige. Noen ganger rykende uenige. Og vi diskuterer og blir aldri enige. S gir vi hverandre en god klem, flirer av hverandres meninger og snakker om neste tema. Ingen bitterhet, ingen krangling eller ingen mindre respekt for hverandre. Demokrati med respekt.

Nr jeg leser mediebildet og nettdebatter derimot fr jeg fort inntrykk av et demokrati uten respekt. Mediene lever av klikk, og ingenting genererer mer klikk enn konflikter, polarisering og personangrep. Det er ikke sexy skrive om SVs visjoner for heldagsskolen eller FrPs politikk for innovasjon og verdiskapning. Men det er sexy skrive om hvorfor Sylvi bruker kors eller hvem som bygga brygga til Stre. Mens Marie Antoinette skrev seg inn i historiebkene med la dem spise kake lever mediene tilsynelatende etter la dem sluke overfladisk vrvl. Det er fristende sprre om hvem som har skylda for en tidvis mangelfulle og intetsigende mediedekningen av valgkampen; er det vi velgerne som bare er opptatt av tullesaker, eller er det media som dikterer dagsorden og hva vi skal vre opptatt av? Mens mediene er opptatt av spille opp konflikter og male et bilde av et Norge i kaos tror jeg ikke det er tilfellet. Ja vi har ekstremiteter p hver side - hyreradikale idioter som kommer med rasistiske ytringer mot Hadia Tajik og Mani Hussaini, og blodrde sosialister som karakteriserer regjeringspartiet FrP som rasister, men dette representerer p ingen mte flertallet i befolkningen. Flertallet vet at det faktisk er sm forskjeller mellom partiene i Norge. Rdt er ikke (lengre) blodrde kommunister som nsker revolusjon og diktatorstyrer, ingen nsker avskaffe velferdssamfunnet, og til og med FrP er sosialdemokrater i en liberalistisk forkledning. Folk flest vet at livet gr videre uavhengig av hvem som sitter i regjering. Jovisst er det forskjeller, og heldigvis slipper vi n store skattekninger, nedleggelser av gode private skoler, vanvittige bompengesatser, kning i sykehuskene og uverdige forhold i eldreomsorgen. Men en massiv endring i samfunnsstrukturen og de grunnleggende velferdsordningene vil vi ikke se i overskuelig fremtid. Demokrati i praksis.

Journalistene opptrer som kte bikkjer i lpetiden og springer etter valgforskere, professorer og andre besserwissere som skal forklare hvorfor partiene endte som de gjorde.

I dagene fremover vil mediebildet domineres av forklaringer og analyser p hvorfor valget gikk som det gikk. Journalistene opptrer som kte bikkjer i lpetiden og springer etter valgforskere, professorer og andre besserwissere som skal forklare hvorfor partiene endte som de gjorde. Jeg blir nesten litt matt av det hele. Hva skjedde med partilederen som var rlig p at politikken vr er rett og slett ikke god nok og folk flest tror ikke den vil gjre samfunnet bedre. Vi skal ta en vurdering p vre politiske standpunkt? Se AP for eksempel. De gikk p valg p ke skattene for oss alle. Forklaringen deres n er at de ikke kommuniserte godt nok hvorfor. Vel - jeg tror forklaringen rett og slett er at folk mener at skattlegge enkeltmennesker og beslaglegge en enda strre del av inntekten deres ikke er en god id. Det vi riktignok ser er at enkeltsaker blir stadig mer viktig. En venninne av meg sa: det viser hvor godt vi har det i Norge, nr folk kan plukke seg ut en snever enkeltsak og stemme ut fra den. Det er et godt poeng. Demokrati som bonus.

Uavhengig av hva man mtte mene om rets valgkamp, det politiske ordskiftet eller medienes dekning av den s er jeg optimistisk p vegne av demokratiet vrt.  Det at vi i vennegjengen kan diskutere politikk og vre uenig, stemme ulike parti og respektere hverandres meninger er et gode. Medienes tidvise forsk p spille opp konflikter, samtidig som de kritiserer politikere for gjre det samme, fungerer ikke og kommer heller ikke til fungere. Til det bryr folk flest seg ikke nok om politikk.

Nr noen roper etter hjelp

Forstelsen for psykisk sykdom er lav. Psykiske lidelser blir enda sett p som mindre viktig, som mindre farlig og som mindre "verdig" behandling enn det fysiske lidelser blir. Helsevesenet, politikerne og samfunnet generelt evner ikke innse at psykisk sykdom ikke bare er "svake mennesker" som ikke klarer hjelpe seg selv. Jeg klandrer dem ikke. Jeg sliter med samme tankegang selv. 

Jeg har selv hatt utfordringer med psykisk sykdom. Jeg har selv vrt en av de som desperat ropte om hjelp, men flte jeg ikke ble hrt. Den som skriker av full hals inni seg, men samtidig er livredd for at noen skal hre skrikene. Den som har en ubeskrivelig smerte inni seg, men ikke har sprket til uttrykke den. Jeg vet at det ikke bare er "ta seg sammen" og bli frisk selv nr man er i en situasjon som oppleves som hpls, motls, intetsigende, maktesls...
Likevel kan jeg enda ta meg selv i tenke at man m ta seg sammen. Skjerpe seg. Tenke annerledes. Tenk positivt. Endre holdninger. Jeg tar meg selv i fordmme bde meg selv og andre for ikke klare hjelpe seg selv. Det skremmer meg. Det skremmer meg fordi det viser hvor lett det er tenke snn. Og nr jeg - som selv har kjent dette p kroppen - kan tenke snn, hvordan kan jeg da dmme andre som ogs gjr det?

Disse tankene m bekjempes. Skal vi klare f et velfungerende helse- og behandlingssystem som ser hele mennesket - bde p innsiden og utsiden - s trenger vi en bedre forstelse for hva som faktisk kreves for hjelpe. Min kollega i Spisfo, samfunnsdebattant, skribent og flotte Anette Wingerei Stulen, har skrevet en tekst om temaet. En tekst som illustrerer kompleksiteten i psykiske utfordringer. En tekst som forhpentligvis vil pne flere sine yne om hva psykiske lidelser er, hvilken hjelp de trenger og hva vi rundt faktisk kan gjre for bidra. Les den. Forst den. Ager p den. Og p den mten bidra til ke samfunnets bevissthet.

 

 

Nr noen roper etter hjelp, roper de for bli hrt
- Av Anette Wingerei Stulen

I min jobb i Spiseforstyrrelsesforeningen mter jeg mange mennesker i vanskelige og svrt krevende livssituasjoner. I mine mter med disse menneskene er det n ting som er viktig for meg; ta dem og deres opplevelse av egen livssituasjon p alvor. Noe av det jeg derfor blir aller mest sint og provosert av er holdninger og utsagn mange av de jeg snakker med blir mtt med ellers i samfunnet eller av andre hjelpere.

kallet et menneske i krise for oppmerksomhetssyk eller avfeie noen som sliter med at de bare vil ha oppmerksomhet er etter min mening verken konstruktivt eller forsvarlig.

Tenk det at du sitter midt ute p et pent hav, i en bt som synker, uten redningsvest og uten kunne svmme. Ingen har lrt deg det, det er derfor du har bygget denne provisoriske bten, som n tar inn vann. Den har vrt din livbye. I starten var den redningen din. N er den p vei til bli din undergang. Du har ingen rer heller, for du har bare drevet rundt her ute p det mrke, kalde havet. Du vet ikke hvor du er p vei, men du kan ikke dra tilbake der du kom fra, da vil du heller drukne her ute. Og det er det som er i ferd med skje n; Bten din synker. Du er kald, du er vt, du er utslitt og du er redd.

Hva gjr du da?

Du roper s klart, s hyt du kan, p det sprket du kan, for tiltrekke deg oppmerksomhet. Du roper, og roper, og roper, slik at noen kanskje kan bli klar over situasjonen din.

Du roper s klart, s hyt du kan, p det sprket du kan

Det kjrer flere bter fordi, de rister p hodet og forstr ikke hvorfor du ikke bare svmmer inn til land. Noen kaller deg oppmerksomhetssyk. Andre blir sinte for at du brker, forstyrrer, skaper uro og uorden. Dessuten, bten din har jo ikke tatt inn s mye vann enda, det kan da ikke vre s ille?
 

En bt gir deg rer s du kan ro inn til land, men du prver si at du ikke kan ro og forklarer at du ikke kan dra tilbake. I stedet for sprre deg hvorfor du heller vil sitte i en synkende bt enn dra tilbake til land, eller i det minste lre deg ro sier de at du ikke er motivert nok til f hjelp og drar videre.

Du har flere andre mter med andre bter, men ingen forstr deg, noen blir skremt av sprket ditt, andre mener du roper for hyt, eller for mye, eller p feil mte.
Til slutt har ryktet om deg spredd seg, og alle er enige om at det beste er ikke hjelpe deg, ikke oppmuntre adferden din, siden du, som til og med har blitt tilbudt rer og ikke tar imot noen rd om rope etter hjelp p en mer passende, ikke s forstyrrende mte, helt klart bare vil ha oppmerksomhet.

I ren desperasjon hopper du kanskje ut i det iskalde vannet til slutt. Selv om det er s kaldt at du mest sannsynlig vil f sjokk, og du ikke kan svmme.

Hvis man er i livsfare. Hvis man finner seg selv i en situasjon eller en tilstand som er utrygg, krevende, vond og vanskelig er det helt naturlig rope om hjelp. Noen roper hyere enn andre og noen roper kanskje p sprk man ikke forstr. Mennesker i livskriser, mennesker med hyt lidelsestrykk, mennesker som har vrt redde, ensomme og slitene lenge trenger ikke fordmmelse, de trenger hjelp. De fortjener at noen hrer nr de roper.

Noen roper hyere enn andre og noen roper kanskje p sprk man ikke forstr.

Og ja, de er kanskje ofte ute etter nettopp oppmerksomhet. De vil bli sett. De nsker at noen prver forst dem. Selvflgelig gjr de det. Men det er ikke en grunn til la vr hjelpe. Snarere tvert imot!

 

Kan en vernepleier ha store pupper?

Flere utdanninger har krav om skikkethetsvurdering av studentene. Dette for sikre at studentene er egnet til yrker hvor menneskelige kvaliteter er en faktor. Men hvordan fr vi en rettferdig vurdering av skikkethet?

Hgskolen i stfold har meldt inn en student til skikkethetsnemda. rsaken til bekymringen er at studenten selger topplsbilder av seg selv. Skolen mener alts at vise frem to fettklumper med vorter p gjr deg uegnet som omsorgsperson.

Jeg mener vurdering av skikkethet til enkelte yrker er viktig. Dette srlig hvor menneskelige egenskaper er viktig for yrkesutvelsen. Forskriften om skikkethetsvurdering blir brukt i for liten grad og jeg opplever at flere av utdanningsinstitusjonene vegrer seg for bruke den. Vi har utallige eksempler p lrere, helsefagarbeidere, psykologer og andre som aldri burde kommet seg gjennom studiet. Ikke fordi de ikke mestrer fagene, men fordi de er blottet for personlige egenskaper som er ndvendige for utve yrket p en tilfredsstillende mte. Synes jeg!

Og nettopp der har vi utfordringen - synes jeg. I hvor stor grad skal utdanningsinstitusjonenes, og i dette tilfellet en ansatt ved skolen, subjektive synsing telle med i skikkethetsvurderingen? Det er stor forskjell p hva vi mennesker mener er innafor og ikke, og hvordan vi reagerer p andres atferd.

Jenta viser frem puppene sine for penger. So what?

Jenta viser frem puppene sine for penger. So what? Selv om jeg aldri kunne vurdert det samme (any bids over a million og jeg kan vurdere det) s har jeg ikke problem med at andre gjr det. Hun skader jo ingen (heller gleder mange vil noen si). Og dersom denne kvinnelige ansatte ved Hgskolen synes tanken p nakne pupper er s ekkelt s er det bare la vre oppske det. Og det reiser sprsmlet - ville bekymringsmeldingen til nemda kommet dersom det var en mann som hadde ansvaret for skikkethetsvurderingen? Eller en fordomsfri individualist som ikke har behov for dmme andres valg? Neppe. Det synliggjr problemet, nemlig at vurderingen faller p tilfeldigheter og enkeltpersoners nde.

Nr det kommer til denne saken synes jeg det er latterlig at det i det hele tatt er noen sak. I forskrift om skikkethetsvurderingen str det: "Skikkethetsvurdering skal avdekke om studenten har de ndvendige forutsetninger for kunne utve yrket. En student som utgjr en mulig fare for liv, fysisk og psykisk helse, rettigheter og sikkerhet til de pasienter, brukere, barnehagebarn, elever, eller andre studenten vil komme i kontakt med under praksisstudiene eller under fremtidig yrkesutvelse, er ikke skikket for yrket."

Jeg ville heller hatt en vernepleier med gode faglige kunnskaper som likte flashe titsa p fritiden, enn en udugelig person som skada meg ifrt ullgenser.

Unnskyld meg, men nr ble det vise frem puppene sine en fare for liv og helse? Studenten gr p vernepleierlinja. Hun skal ta vare p mennesker. Vise omsorg. Ha kunnskap om anatomi, helse og psykologi. Hva i all verden har hennes private aktiviteter p fritiden gjre med det? Jeg ville heller hatt en vernepleier med gode faglige kunnskaper som likte flashe titsa p fritiden, enn en udugelig person som skada meg ifrt ullgenser.

Vi m ha et skille mellom hva vi gjr p jobb og p privaten. Hva de ansatte gjr p fritiden burde ikke ha noe si dersom de faktisk gjr en god jobb. Er du ikke kvalifisert til vre vernepleier om du foretrekker lese Donald Duck fremfor fransk litteratur fra 1800-tallet? Kan du ikke vre lrer dersom liker ha sadomasochistisk sex p fritiden? I dette tilfelle hadde studenten solgt bilder av puppene. Er det i s tilfelle penge-delen som gjr det verre? Hadde det vrt greit om det var bilder av trne sine hun solgte isteden? Kan du vre lege dersom du selger nesebuser for penger p eBay? 

 

 

SVs skamlse heksejakt p private

Nok en gang viser Sosialistisk Venstreparti sitt sanne ansikt. Klappjakten p private barnehageeiere landet over er skammelig. For SV er ikke det viktigste hvor godt tilbudet er, men hvem som driver det.

 

I forkant av helgens landsmte fremmer SV fire krav for regjeringssamarbeid. Ett av kravene er forbud mot tjene penger p barnehager. Mlet helliger ikke midlet hos SV. Noen av oss er opptatt av n mlet om full barnehagedekning, skape et mangfold i barnehagetilbudet og srge for valgfrihet for foreldrene. SV derimot er opptatt av at det offentlige skal eie og drive alt. Koste hva det koste vil.

 

Det var FrP og SV som i sin tid initierte barnehageforliket. Det innebar en makspris for barnehageplasser, uavhengig om det var driftet og eid av private eller offentlige aktrer. Det var et viktig arbeid som bidro i arbeidet om full barnehagedekning og strre valgfrihet for foreldrene. Det skapte gode forutsetninger for private tilbydere av barnehager, og for under en mned siden viste en underskelse at foreldrene er mer fornyd i private enn offentlige barnehager. 

 

Jeg synes det er synd at SV systematisk forsker snakke ned og svartmale private tjenesteytere i alle tjenesteomrder i samfunnet. SV sitt evinnelige fokus p varme hender i offentlige velferdstjenester bidrar til mistenkeliggjre alle som arbeider i privat sektor. Det er for meg merkelig hvordan partiet kan vre s fordomsfulle mot over halvparten av landets befolkning. Mener de virkelig at alle i privat sektor er kyniske kapitalister som kun er ute etter penger?

 

Lysbakken krever forbud mot utbytte for barnehageeiere. Klappjakten p private aktrer skal alts intensiveres gjennom hindre muligheten til tjene penger p arbeidet sitt. Forventer Lysbakken at folk skal arbeide for knapper og glansbilder? Jeg klarer ikke forst dette intense hatet og fordommene SV har for private aktrer som nsker skape verdier, skape arbeidsplasser og skape trygge barnehagetilbud. Jeg klarer ikke forst hvorfor det skal vre s ille tjene penger. Selv hver Lysbakken inn nrmere millionen i rslnn, men likevel er hans misunnelse s stor at han vil nekte andre i tjene penger?

SVs aversjon mot private ofrer nok en gang barns velferd p ideologiens alter

Det viktigste for meg nr det kommer til velferdstjenester er at tilbudet er godt for brukerne. At de eldre fr en verdig eldreomsorg, at de syke fr rask og god behandling, og at barna fr et stimulerende barnehagetilbud. Hvem som gir omsorgen, som eier sykehuset eller drifter barnehagen er for meg revnende likegyldig. Klarer private aktrer gi et godt velferdstilbud til brukerne OG i tillegg tjene penger p det - all hyllest til dem! SVs aversjon mot private ofrer nok en gang barns velferd p ideologiens alter, og viser med tydelighet hvordan deres egen egoistiske verdier er viktigere enn andres liv.

N m jeg jo innrmme at jeg ikke er fryktelig redd for at kravet kommer til g gjennom. I likhet med Sponheim i sine glansdager, er nok Lysbakkens selvbilde og pvirkningskraft hakket mer pompst enn hva som er realiteten. I tillegg er det vanskelig ta krav og lfter fra SV srlig alvorlig. Hans forgjenger Kristin Halvorsen lovet jo g av dersom full barnehagedekning ikke ble ndd tidligere enn det gjorde, noe hun selvflgelig ikke gjorde. Det som bekymrer meg er derfor ikke at kravet blir gjennomfrt. Det som bekymrer meg er hvordan sosialistiske verdier som dette fremdeles er representert p Stortinget. Vi fr hpe det forsvinner etter valget.

MDGs og Lan Maries dobbeltmoral



Forskjellen p liv og lre blant enkelte politikere er stor. For noen av dem strre enn andre. Formanende, moralske pekefingre rettes mot oss enkeltmennesker, mens de tar som en selvflge at de samme reglene ikke gjelder for dem selv. Jeg finner det motbydelig.

For noen uker siden innfrte MDGs Lan Marie dieselforbud i Oslo. Med trevte yne p vegne av alle stakkars astmatikere og en streng pekefinger mot alle forpestende, umoralske bilister fikk vi streng beskjed om parkere bilen. Smbarnsfamilier, pendlere og andre som er avhengig av bilen ble fortalt at de fikk finne en eller annen lsning. Sett 4-ringen p trikken til barnehagen og dropp jobb - det praktiske driter vi i s lenge du ikke kjrer den dagen. Sykkelen ble ogs presentert som et alternativ. Vinterfre, vind, to foreldre og tre barn er null stress. Kjp en tandemsykkel og pell dere avgrde. Skulle da bare mangle i miljets navn. Selv derimot valgte Lan Marie ta en diesel-taxi p en strekning hvor det finnes bde bane, buss og trikk. Og sykkelstier. Eventuelt har enkelte av oss ogs bein g p.

 

To moraler er tydeligvis bedre enn en i MDG. Som nytral (iflge dem selv) hva gjelder hyre- eller venstresiden i politikken henger handlingene deres faretruende sammen med typisk sosialistisk tankegang. Regler, forbud og formaninger innfres med letthet ovenfor samfunnets borgere, mens de selv er unntatt de samme reglene. I en tid hvor politikerforakten er kende bidrar ikke den type atferd til en bedring av problemet.

Lik det eller ei - flelser trumfer fornuft i politisk retorikk. MDG forsker gang p gang pberope seg vre talsmann for miljet. I saker hvor forslagene er hinsides all fornuft appellerer de heller til flelser. Beskyttet av sin moralske hyborg kan de innfre ethvert latterlig, ineffektive forbud og pbud uten at politiske motstandere kan argumentere mot. (Se mitt tidligere innlegg om diesel-forbudet her: http://hanekamhaug.blogg.no/1484574315_mdgs_krampetrekninger.html ) I forsvar for dieselforbudet (som hadde praktisk talt null effekt p miljet) snakket de p vegne av de stakkars utsatte gruppene for drlig luftkvalitet, om de tusenvis av menneskene rammet av dette, om de svake individene som nrmest ikke kunne bevege seg utendrs p grunn av dieselbilene. Det var ikke mte p hvor livsfarlig luftkvaliteten var denne ene dagen. Ved appellere til folks samvittighet og flelser gjorde de det umulig for politiske konkurrenter argumentere saklig mot forbudet.

Mente hun virkelig at luften var s drlig, eller var det kun et desperat forsk p forsvare et tiltak de styringskte politikerne nsket tre over hodet p borgerne? 

Men dersom Lan Marie og MDG _virkelig_ mente at faren var s stor, hvorfor tok hun da selv dieseltaxi? Satt hun i taxien og tenkte p de stakkars astmatikerne da? Tenkte hun over hvordan hun forpestet alle de hundrevis av menneskene hun kjrte forbi p veien til studio? Jeg tviler? Og det reiser sprsmlet om vi i det hele tatt kan stole p noe MDG sier. Brukte Lan Marie den faktalse, men pathos-pregede argumentasjonen for forsvare et tiltak hun visste ikke fungerte? Mente hun virkelig at luften var s drlig, eller var det kun et desperat forsk p forsvare et tiltak de styringskte politikerne nsket tre over hodet p borgerne? Litt snn maktdemonstrasjon. For om hun virkelig trodde p argumentasjonen - hvordan kunne hun da ha samvittighet til ta dieseltaxi selv?

 

Kristne leger vil nekte flge loven

Jeg har bde forstelse og respekt for at vi mennesker har ulike moralske og religise overbevisninger. Det jeg ikke forstr er hvorfor noen mener egen (over)tro skal gjelde over norsk lov og individers rettigheter.

Kristne leger mener det br vre reservasjonsrett ved egg- og sddonasjon. Alts at leger tilhrende en spesifikk religis tro skal f unntak fra utfre medisinske handlinger som er nedfelt i loven skal vre tillatt (eggdonasjon er det ikke pnet for enda, men det burde det bli..). Det hper jeg de ikke fr gjennomslag for.

Barn skal ha mulighet til vokse opp med en reell mor og far sier generalsekretr Magnar Kleiven. Ingen av oss er uenig i det. I en ideell, utopisk verden vil alle barn bli fdt inn i et lykkelig ekteskap, far og mor, sster og bror, bare lykke og velstand. Men verden er ikke ideell. S langt derifra. Selv om disse legene liker tro at Gud designet en perfekt og velfungerende verden er faktumet et annet. Over halvparten av nordmenn skiller seg. Mine, dine, vre hva gjelder barn og familier er mer standarden enn unntaket. Lik det eller ei - utviklingen skjer og vi m forholde oss til de endringene som kommer. Da gjelder det utforme politikk og rettigheter som passer utviklingen. Strutsepolitikken ved stikke huet i sanda og late som den ikke skjer gagner ingen.

Jeg mener er at barna skal ha mulighet til vokse opp med omsorgspersoner som vil det beste for barnet. Det vre seg mann og kvinne, enkeltforeldre, adoptivforeldre, foreldre av samme kjnn eller annet. Det viktigste er at barna fr mulighet til en trygg og god oppvekst. At det er med en reell mor og far som Kleiven nsker er ikke gitt at er fasiten. Men viktigst - uavhengig om personlig overbevisning for hva som er rett og ikke nr det kommer til familiekonstellasjoner og oppvekstsvilkr har det ingenting med yrkesutvelsen din gjre.

Norsk lovgivning pner for sddonasjon. Nr du er utdannet lege medfrer det ogs et ansvar for gjre de lovplagte oppgavene som yrket innebrer. Det inkluderer sddonasjon. For hvordan skulle det g dersom alle yrkesgrupper i Norge skal kunne nekte utfre lovplagte oppgaver fordi de selv mener det er feil? Hva med leger som har en religion som er mot blodoverfring, skal de nekte gi en dende pasient behandlingen? Hva med helsesstre som mener vaksinering av barn er feil, skal de kunne nekte gjennomfre vaksinasjonsprogrammene p skolene? Hva med leger som tilhrer en religion hvor kjnnslemlestelse av barn er greit, skal de f lov til skjre i stykker underlivet p jentebarn i Norge?

Samfunnet vrt er bygget p lover og regler som gjelder oss alle. Uenig i disse eller ei, norsk lov skal flges. Privatliv og yrkesliv er to forskjellige ting. Du har rett til tro og mene det du nsker p fritiden din, men i jobben har du plikt og krav til flge de arbeidsoppgaver som yrket bringer med seg. Det gjelder ogs bakstreverske, kristne regler som vil nekte barnlse kvinner tilgang til sddonasjon.

Livmor til leie

Det er p hy tid at politikere klatrer ned fra sin moralske hyborg, legger subjektive flelser til side og pner for en konstruktiv, rasjonell debatt rundt surrogati. Detaljstyring av individers valgfrihet og pushing av egne moralske overbevisninger hrer ikke hjemme i et liberalistisk samfunn.

Stadig flere norske par velger benytte seg av en surrogatmor. Surrogati har vrt gjenstand for debatt flere ganger, men enda er det ingen politiske partier som tr pne for dette. Det finner jeg bakstreversk og dobbeltmoralsk.

Statens oppgave er srge for en god infrastruktur, sikkerhet for dens borgere og et samfunn hvor det ikke foreligger strukturelle hindringer for individets muligheter for oppn livet en nsker. Utenom det mener jeg staten skal tilstrebe mest mulig frihet for enkeltmennesket, frihet til ta egne valg og styring over eget liv. Min frihet slutter der din begynner er en rettesnor som burde gjelde all lovgivning. rsaken til hvorfor enkelte velger bruke surrogatmor er irrelevant. Avtalen og transaksjonen for en slik handling er noe staten overhodet ikke har noe med.

Fornuft og flelser er to ulike ting, og dessverre utformes mye av politikken ut fra flelser. Logos er nrmest fravrende i den politiske debatten, og i mangel p god argumentasjon og fornuftige avgjrelser blir pathos nesten alltid den avgjrende faktoren for politikernes argumentasjon. Politikernes og majoritetens manglende evne til tenke rasjonelt og objektivt skaper en politisk debatt basert p enhver tid sittende politikernes subjektive illusjon om hva som er etisk korrekt. Jeg mener etiske og moralske avveiinger ikke har noe i den politiske arenaen gjre, da den alltid er farget av personers synsing.

Det er organisasjons- og religionsfrihet i Norge. P samme mte mener jeg det br vre frihet til egne etiske prinsipper og moral som en velger leve etter. Det er ikke alltid en forstr andres synspunkter og handlinger, men en skal likevel respektere dem. Det er jo akkurat det som gjr oss til unike individer. Politikernes forsk p tre egne etiske og moralske vurderinger over hodet p individet er for meg en undvendig inngripen i min frihet.

Bioteknologinemda er delt i synet p hvorvidt det skal pnes for surrogati i Norge. Noe av argumentasjonen bunner nettopp i de etiske dilemmaene det vil gi. Samtidig ser vi at flere land, blant annet USA, India, Russland, Danmark, Nederland, Spania og Storbritannia har pnet for surrogati. Stadig flere norske borgere benytter seg av tilbudet i andre land. Det vil vre umulig forby norske par i benytte seg av ordningen i utlandet, da det vil vre et forbud som er nrmest umulig flge opp. Derfor finner jeg forbudet i Norge er dobbeltmoralsk. En kan ikke si at surrogati ikke skal vre lov i Norge samtidig som en ikke straffeforflger de som gjr det i utlandet. Og dersom en velger opprettholde forbudet av etiske grunner: hvorfor mener man det er mer etisk korrekt shoppe billige surrogatmdre i India, men ikke fra norske kvinner?

I en velfungerende markedskonomi er transaksjoner mellom mennesker grunnleggende. Kjp og salg av varer og tjenester er en mekanisme som er srger for at konomien fungerer. S hvorfor skal en trekke en oppkonstruert skillelinje over hva som er lov selge og ikke? Vi mennesker bytter tjenester for penger hele tiden. Det vre seg konsulenten som selger sine rd, vaskedamen som vasker kontoret eller legen som opererer mennesker. I likhet med at jeg mener det er en selvflge at det selge seksuelle tjenester skal vre lov (se tidligere blogginnlegg: http://hanekamhaug.blogg.no/1367920156_hvem_eier_kroppen_min.html ), mener jeg at leie ut livmoren min er en rett jeg har. Min kropp - mitt valg. Jeg er et frittstende, tenkende individ og br ha en grunnleggende rett til bestemme over min egen kropp. Dersom jeg velger ta betalt for bre frem noen andres barn er det mitt valg og andre sine tanker om dette er irrelevant. Sledes har staten ingenting med handlingen gjre. Argumentasjonen om at det er etisk feil ta penger for en slik tjeneste vitner mer om sviktende grunnlag for nekte handlingen, fremfor objektive vurderinger om hva som br vre tillatt i samfunnet.

Nr skal politikerne pne for en fornuftig, pragmatisk debatt om surrogati?

Jeg heier p Sophie Elise!

Bloggeren Sophie Elise vant to priser p rets Vixen Blog Awards. Kun timer etterp kunne jeg lese sarkastiske, stigmatiserende og nedlatende kommentarer p flere sosiale medier. Uverdige kommentarer jeg gremmes over lese.

Det er mye fokus p mobbing i dagens samfunn. Voksne mennesker som uffer seg over dagens ungdom og mobbingen som skjer p skolene og p nettet. De rister oppgitt og bedrevitende p hodet og undrer seg over hvordan dette utviklingen har skjedd. Minutter senere logger de samme voksne menneskene seg p sosiale medier og sprer mkk om andre mennesker. Kvinneguiden er for eksempel flaueste og en av de mest groteske hetseforumene jeg har lest (ja verre enn mannegruppa Ottar. Og de reflekterer ikke over det engang. Mange av de samme kvinnene spyr ut av seg hvor grusomt forbilde Sophie Elise er for dagens ungdom. For si det snn - jeg vil heller at mine barn skal ha et forbilde som har samfunnsengasjement, egne meninger og som tr si dem, enn sinte, middelaldrende og misunnelige kvinnfolk som mobber tenringsjenter gjennom et anonymt nick p internett.

Jeg har stor respekt for Sophie Elise. Hun vant (velfortjent) prisen for rets bloggbusiness og rets blogger. Fra en sped begynnelse p pikerommet og sminkesnakk, har hun gjennom rene etablert en av Norges mest leste blogger, gitt ut bok og fremmet flere politiske meninger. Jeg er langt ifra enig med mange av hennes politiske standpunkt, men jeg har respekt for de meningene hun str for. Hun argumenterer ofte saklig for sine synspunkt og har ved flere anledninger vist at hun faktisk setter seg inn i sakene hun omtaler. Det er ikke akkurat en selvflge i dagens debattklima.

Sophie Elise mottar kritikk, hets og trakassering hver eneste dag. Likevel velger hun fortsette. Likevel har hun bein i nesa og str for det hun mener. Hun legger hodet p huggestammen mens rekken av misunnelige, empatimanglende, bedrevitende voksne mennesker stiller seg gladelig i k for delta i den offentlige halshuggingen. Gapestokken i Norge er enda hyppig i bruk. Hvorfor fortsetter Sophie Elise med bloggingen? Fordi hun har troa p det hun gjr. Fordi hun mener det er viktig at noen tr ta opp de kampsakene hun brenner for. Fordi hun nekter la voksne, sinte og sjalu mennesker (hovedsakelig kvinner) ha definisjonsmakten i samfunnet vrt. Og det respekterer jeg henne for.

Det er jo en opplest og vedtatt sannhet i at det ikke gr an BDE vre pen og smart.

Jeg tror mye av hetsen mot Sophie Elise bunner i utseendet hennes. Det er jo en opplest og vedtatt sannhet i at det ikke gr an BDE vre pen og smart. Du m jo vre enten eller. Dersom du i tillegg har valgt fikse p utseendet ditt har du mistet retten til mene noe om noe som helst. Da er du per definisjon et plastikktroll som ikke har krav p egne meninger. Eller gud forby - har noe smart si. Sorry mtte skuffe deg, men silikon i puppene er ikke ensbetydende med silikon mellom rene. Jeg finner det forkastelig at det er akseptabelt trakassere og penlyst mobbe mennesker. Akseptert forske redusere deres verdi og fjerne deres stemme som individer fordi de har tatt andre valg enn deg selv. For meg handler respekt for mennesker ogs respekt for de valgene de tar, uavhengig om du ville tatt de samme valgene. Folk, her ofte voksne mennesker, sin manglende evne til godta at andre er forskjellig og penlyst mobbe unge bloggere som Sophie Elise gjr meg kvalm. Det hjelper ikke ha antimobbe-kampanjer p skolene nr ungene lrer at hets og mobbing er greit over middagsbodet.

St p Sophie Elise - jeg hper du gr all in og drar en hatrick p neste rs blog awards!

 

Mer dyreslakting i barnehagene!

Jeg er vegetarianer fordi jeg synes ikke vi skal drepe dyr, skrev den politiske korrekte tenringsjenta p bloggen sin. Dagen etter postet hun bilde av kjttdeigen til middag. Den kom jo bare fra frysedisken p Rema.

Aldri fr har nordmenn kastet s mye mat. Nesten en tredjedel av all spiselig mat havner rett i spla. God konomi, latskap og uvitenhet bidrar til at vi knapt ofrer en tanke p hvor ille dette faktisk er. Det forundrer meg at mens flertallet av politiske korrekte, utdannede og miljbevisste mennesker krangler om bensinpriser og rabatt p kologisk sunn mat, s driter de samme menneskene i den manglende brekraften i matskastingen.

Tusenvis av mennesker dr i verden av sult hver dag. Industrielle land beslaglegger store arealer med matjord for produsere biodrivstoff. Slik kan rike mennesker kan kjpe seg bedre samvittighet mens andre deler av verden sulter. Samtidig lever vi i et samfunn av overflod og kaster tonnevis av mat uten rynke p nesa engang.

Jeg tror og hper mye av problemet stammer av uvitenhet og ikke ondskap. Vi har ikke lengre et forhold til maten vr. Kjttdeig er ikke den ste lille grisen du ser p youtube, men en plastpakke i disken p Rema. Vi trenger bli opplrt p ny. Vi trenger vite mer om naturen og nringskjede, og dermed gjenvinne respekten for de rvarene vi er s heldige ha tilgang p.

Den siste uken raste debatten rundt en barnehage som tok med barna p reinslakting. Mange var svrt opprrte og mente det var grusomt ta med de stakkars barna for se p noe s grusomt. Hva da grusomt? Mennesket har i rtusener levd p naturen, bde p planter, grnnsaker og dyr. Det er en naturlig del av kretslpet og nringskjeden. Barna br vite hvor maten vr faktisk kommer fra. Generasjon ynkelig og skjermet m stanses. Respekt for naturen, maten og dens opprinnelse er viktig, bde for redusere matsvinn og srge for en brekraftig matproduksjon fremover.  

Hvem bryr seg egentlig om folk flest?

MDG gjr det igjen. Slenger om seg med velmente, men lite gjennomtenkte forslag som skaper store problemer for tusenvis av mennesker. En m sprre seg selv nr partiets barnesykdommer skal forsvinne og ansvarlighet ta over.

P f dagers varsel innfrer MDG forbud mot bruk av dieselbiler i Oslo. Forslaget kommer av for hy luftforurensning og er sledes forstelig. Alle vi Oslo-boere nsker en frisk og sunn luft. Problemet er at mlet helliger ikke alltid midlet, og forslaget er s lite gjennomtenkt at det minner mer om en desperat krampetrekning enn lsning p et reellt problem.

Det er flere tiltak som kan og burde blitt gjort for bedre luftkvaliteten i Oslo. Flere av de som stemte p MDG hadde (et naivt?) hp om at deres stemme skulle fre til en bedre miljpolitikk i Oslo. De tok dessverre feil. Kollektivtilbudet blir stadig dyrere, byrd Lan Marie insisterer p taxikjring og MDGs egne Hansson kjrer en forurensende SUV. Dem om det, vi vanlige folk tar uansett regninga. Vi m jo ikke glemme det viktige miljtiltaket MDG srget for, nemlig sponse 5000 rikinger i Kollen med elsykler. Nr luftforurensingen er alarmerende hy er det et resultat av manglene evne til tenke mer langsiktig og ta forhndstiltak fr krisen oppstr.

Det som forundrer meg med dieselforbudet er at de umulig kan ha tenkt gjennom konsekvensene p forhnd. Hvem skal hndheve dette forbudet, og p hvilken mte? Har Oslo-politiet blitt gitt ekstra midler for flge opp tiltaket, eller gr det utover eksisterende budsjetter? La oss gi blaffen i forebygging av kriminalitet, offeromsorg og arbeid mot organisert kriminalitet - la oss ta miljsvinene som kjrer p feil type drivstoff.

Jeg har bodd i Oslo i snart ti r, og har aldri eid bil. Daglig tar jeg kollektivtransport, og daglig tenker jeg over hvilke konsekvenser det ville ftt dersom den stappfulle bussen hadde krsjet. Kapasiteten er sprengt og det eneste positive med overfylte busser er vel at dersom vi hadde kollidert hadde kanskje alle menneskene ombord dempet fallet mitt. Har MDG tatt hyde for at flere tusen mennesker blir tvunget til ta kollektiv fra og med i morgen, og hvem i s fall tar regningen? MDG har allerede kt billettprisene, skal de kes enda mer?

Videre har vi de som er tvunget til bruke bilen. Mennesker hvor foreldrene arbeider p to forskjellige steder, med to-tre barn som skal leveres i ulike barnehager og skoler. Hva skal de gjre? Mange barnehager og skoler pner ikke tidsnok til at de bare kan troppe opp klokka seks om morgenen for dumpe barna slik at foreldrene selv rekker dra p arbeid. Og selv om MDG og resten av byrkratene kan velge hjemmekontor eller stikke innom kontoret utenom rushtid, s er ikke alle like privilegerte som dem. Hvordan skal smbarnsfamiliene lse kabalen?

Dieselforbudet er lite gjennomtenkt og en kortsiktig lsning p et voksende problem. Det som bekymrer meg mest er egentlig ikke tiltaket i seg selv. Det som bekymrer meg er den totalt blottede forstelsen for eller evnen til sette seg inn i andres hverdag. Eventuelt forstr MDG problemene, men hopper elegant over dem. For hvem bryr seg egentlig om folk flest?

Latterlig virkelighetsbeskrivelse

Latterlig virkelighetsbeskrivelse

Penistyranneriet kaller hun det. Samfunnet vrt. Uviten og naiv som jeg tydeligvis er visste jeg ikke at samfunnet vrt domineres av peniser. S feil kunne jeg ta.

I et blogginnlegg forteller Mina Bai at samfunnet vrt domineres av peniser. At vi stakkars kvinner er slaver av mannens kjnnsorgan. Hun har en virkelighetsbeskrivelse s totalt fjern fra min egen at jeg har vansker med forst at vi bor i samme land. En kan jo begynne lure hvilket milj hun vanker i hvor seksuell trakassering og spredning av nakenbilder er hverdagskost.

Det gr sjelden et par uker uten at en hyggelig melding fra en bekjent ikke snus til en slibrig samtale som inkluderer en ekkel seksuell formulering... Jeg har mange venner og bekjente. Gutter og jenter i alle aldre, religioner, fasonger og bakgrunn. Jeg kan ikke akkurat pst at samtaler snus til ekle, seksuelle formuleringer srlig ofte. Prv aldri. At Mina opplever det s ofte burde vel f henne til tenke over hvilke venner hun egentlig har.

Mina skriver videre: Man kan ikke en gang ta p seg strmpebukse og en skjrt en solfylt vinter dag og sette seg p trikken fr mannen ved siden av glor og penisen i hodet hans mener at strmpebuksen, kvinnen, lrene og alt er der bare fordi han er der.
Alts. For det frste er det jo hyggelig at noen legger merke til at du har pyntet deg litt en ekstra dag. Ta det som et kompliment. For det andre nekter jeg tro at dersom en veltrent kjekkas i stram skjorte satt der s hadde hun ikke sendt et lite blikk i den retningen selv. For det tredje synes jeg det er merkelig at Mina tror hun kan lese tankene til et kjnnsorgan. Sovnet i anatomitimen?

 Det er mer et uttrykk for frustrasjon over damers evinnelige oppgulp om hvor synd det er p oss kvinner.

Selv om det kan virke snn er ikke dette innlegget ment som et angrep p Mina Bai personlig. Det er mer et uttrykk for frustrasjon over damers evinnelige oppgulp om hvor synd det er p oss kvinner. Nei, det er ikke synd p meg som er kvinne. Nei, jeg er ikke et stakkarslig offer for seksualisering. Nei, jeg lar meg ikke dominere av et fiktivt domineringsbehov av en penis. At noen opplever dette ofte nok til beskrive det som et samfunnsproblem sier mer om personens omgangskrets og venner, enn hvordan samfunnet egentlig er.

Brynjar Meling har et forkastelig menneskesyn

Voldtekt er en grusom voldshandling. Flere voldtektsoffer sliter med et liv med angst, skyldflelse og varige mn. Handlingen er grotesk og viser total mangel p empati og respekt for andre mennesker. Advokat Brynjar Meling deler tydeligvis ikke den samme oppfatningen.


Foto: Paul Weaver/NA Bilder

I et intervju med VG gr Brynjar Meling til forsvar for en person som har voldtatt tte ulike kvinner. tte enkeltindivider, mennesker. tte forsvarslse kvinner som ble trampet p og utsatt for grusomme overgrep. rsaken? De hadde et yrke Meling ikke liker.


 

Sexindustrien blir av mange sett p som skitten. Folk liker sette seg p sin egen hye hest og rette sin subjektive moralske pekefinger mot andre. Vi forbyr ting vi ikke liker, og vi liker ikke horer. Vi ser ned p sexarbeiderne og nekter anerkjenne det faktum at de faktisk er mennesker de og. Samfunnets kollektive fordmmelse av kvinner og menn som har valgt arbeide i sexindustrien er for meg forkastelig.

Mener vi virkelig at ens yrke skal bestemme ens verdi?

 

Forbudet om kjp av sex vitner om en manglende evne til respektere enkeltindividers frie valg. Samtidig viser det ogs hvordan fornuft gr foran flelser nr det gjelder hva vi mener skal vre tillatt eller ikke. I vr iver etter heve oss selv ved trkke p andre liker vi ha en svak gruppe trampe p. Sexarbeiderne er sledes en fin gruppe. De stemmelse. De skitne. Jeg blir provosert nr feminister som liksom skal bry seg om kvinner velger drite i hva kvinnene selv sier. De ignorerer fullstendig hva sexarbeiderne selv nsker og forteller, for det er jo ikke s viktig. Hvem gidder vel lytte til de stemmelse?

Jeg blir provosert nr feminister som liksom skal bry seg om kvinner velger drite i hva kvinnene selv sier.

 

 

Brynjar Meling er et godt eksempel p samfunnets manglende evne til likestille mennesker. Alle mennesker er like mye verdt, om du s er sexarbeider, vaskehjelp eller advokat. For ja Brynjar -  jeg likestiller faktisk de som selger sex med deg som er advokat. Menneskets ukrenkelige verdi skal ikke avgjres av yrke, status eller lnn. I tillegg illustrerer det hvordan individets valgfrihet p alt for mange omrder er innsnevret i Norge. Valgfrihet er bra det s lenge du velger det jeg mener er rett, later til vre mantraet.

 

Jeg lever etter andre regler. Min frihet slutter der din begynner er mitt mantra. S lenge ikke mine valg gr utover deg forbeholder jeg meg retten til gjre dem ogs. Jeg har selv sterke meninger om sexkjp.
les:
http://hanekamhaug.blogg.no/1455382194_sl_et_slag_for_salgba.html og http://hanekamhaug.blogg.no/1367920156_hvem_eier_kroppen_min.html
Men det betyr ikke at jeg ikke respekterer de som arbeider med det. Jeg lar det heller ikke farge min objektive vurdering for hva som skal vre tillatt eller ikke. Jeg forventer ikke forstelse for alle mine valg, ei heller forventer jeg forst alle andres. Men jeg forventer aksept for mine valg uten at det skal pvirke min verdi som menneske.

AP sttter seksualisering av barn

Menn er svake vesener. Fanget av dyriske lyster og drevet av instinkter. Fri vilje og respekt for kvinner eksisterer ikke. Det er derfor en selvflge at vi kvinner m ta ansvar for ikke trigge disse lystene.

 

En fin regel i Koranen (selv om de lrdes strides om hvordan ordlyden skal tolkes) er at kvinner har ansvar for ikke vekke dyriske lyster hos menn. Stakkars menn kan jo ikke bli forledet inn i fristelse ved bli utsatt for flotte kvinner, velstelt hr og en nydelig hals. Vi kvinner m dekke oss til. Gjemme oss bort. Helst br vi selvsagt holde oss inne bak kjkkenbenken, men dersom vi skal finne p bevege oss utendrs skal burkaen p. Selv om jeg enkelte dager river meg i hret i frustrasjon over bad hairday, poser under ynene og ingenting ha p meg frister ikke en heldekkende niqab likevel. Bunaden p 17.mai er kjip nok for mange av oss.

 

Dekkende plagg skal alts skjerme de svake mennene mot bli seksuelt opphisset og forstyrret av oss vakre kvinner. For all del, jeg forstr dem godt. Flotte, sterke kvinner fyller gatene i hele landet, norske jenter er jo de vakreste i verden. Men hvordan forklarer man da bruk av de samme plaggene p barn?

 

Seksualisering av 7-ringer? Kjr p.
Flere muslimske land har forbud mot barnehijab fordi det seksualiserer barn. Norske politikere derimot synes ikke dette er et problem. Seksualisering av 7-ringer? Kjr p. Menn er menn. Allerede for seks r siden fremmet jeg forslag i Stortinget om forby bruk av hijab i barneskolen. Samtlige partier, inkludert Hyre, Venstre og KrF, stemte mot forslaget. I dag har heldigvis noen av dem tatt til fornuft. Likevel, og skuffende nok, er debatten like aktuell i dag. Flere partier har innsett behovet for et forbud, og til og med Arbeiderpartiet og Tajik har tatt til orde for et forbud.  S hva stanser et forbud da, tenker du?

 

Vi i Fremskrittspartiet er vant til rlighet og redelighet. Nr vi sier noe, s gjennomfrer vi det. Naive som vi kan vre trodde vi at Arbeiderpartiet hadde de samme verdiene. Derfor fremmet vi forslaget p nytt, i hp om et bredt flertall i Stortinget forrige uke. Arbeiderpartiet stemte mot. Overraskende? Nei. Skuffende? Ja.

 

Voksne mennesker misbruker barna i en symbolsk krigfring

Debatten om forbud om hijab/burka/niqab er preget av flelser, irrasjonelle argumenter og en hpls polarisering. En diskusjon som gjenspeiler noe av svakheten i dagens samfunn: frykten for trkke p tr, fornrme, stigmatisere, bli stemplet som fremmedfiendtlig forhindrer en konstruktiv dialog og gode lsninger. Hijab er mer enn et klesplagg. Den er ogs blitt mer enn et uttrykk for religion. Den er blitt et symbol p en ideologisk krigfring. Et verkty som skaper ytterligere splid mellom folkegrupper, mellom dem og oss. Barna blir vandrende symboler p en irrasjonell og ytterliggende diskusjon mellom voksne mennesker.

 

Flere bruker rett til religist uttrykk som argument i diskusjonen. Religise tekster er fargerike beretninger nedskriblet av eldre menn gjennom rhundrer. Spennende historiefortellinger som inneholder alt en god historie trenger: sex, begjr, drap, sjalusi og underkastelse. Religion er en viktig del av millioner av menneskers liv. I en ellers kaotisk verden er klare regler og normer enkle forholde seg til. Egne valg og sunn fornuft elimineres og forenkles til flge andres regler. synge Det va ikke min skyld sammen med Ole i Dolet er lettere enn ta ansvar for egne meninger, holdninger og handlinger.

 

Skolen = likeverdig arena

La oss forenkle problemet. La oss legge debatten om religis utfoldelse dd nr det kommer til hijab. La oss se p bruk av plagget i skolen. Skolen er en arena hvor barn skal f vre barn. Hvor alle, uansett sosial bakgrunn, etnisitet og religion skal bli mtt med de samme reglene, pliktene og mulighetene. En arena hvor din oppfrsel, ditt engasjement og din personlighet er viktig. Mange barn har store utfordringer i hjemmet. La skolen vre en nytral arena hvor de fr lov til vre bare seg selv. Legge noe av bagasjen hjemmefra igjen ved dren og g inn som individer. Kunstige og voksenskapte skiller, fordommer og stereotypier er det nok av i samfunnet. La oss ikke tillate dem i skolen ogs.

 

 

 

Venstre p ville veier.

 

En mte redde ansiktet p er holde den nederste delen lukket. Jeg vil anbefale at Venstre tar til seg dette rdet.

Venstre har mye god politikk. Dessverre sliter partiet med finne sin plass i det politiske landskapet. Stempelet sentrumsparti gir det selverklrte liberalistiske partiet mulighet til fre en inkonsekvent linje. Er du usikker p hva Venstre mener i en sak? Stapp fingern i munnen, stikk den i vret og kjenn hvor vinden blser. Der finner du dem.

Greed is good sier den (for noen) lite sjarmerende Gordon Gekko i filmen Wall Street. Filmen har tydeligvis vrt pensum p Venstres landsmter. De tar n til orde for gjeninnfre statlig likplyndring. Jeg har skrevet et lengre innlegg om fenomenet tidligere:  http://hanekamhaug.blogg.no/1456185930_statlig_likplyndring.html. Venstres villighet til ytterligere skattelegge innbyggerne gjennom urimelige og usosiale skatter bde forbauser og skuffer meg. Den nonchalante holdningen overfor sine velgere (de fem i Oslo og to p Gol) og befolkningen for vrig viser total mangel p forstelse for hvordan avgiftsskatten rammer. Det finnes utallige eksempler hvor prrende mister sine kjre og blir tvunget til selge unna eiendom, firmaer og liknende p grunn av utgifter som arveavgiften gir.

Jeg har forstelse for argumentasjonen til sosialistene. For dem er alltid hensynet til fellesskapet (hvem sitt fellesskap?) viktigere enn respekten for enkeltindividets frihet og eiendom. Det viktigste er at alle er like. Da er det lettere frata noen penger, enn gi andre muligheten til tjene mer. At Venstre n slenger seg p blgen er bare trist. Jeg hper utspillet er en desperat krampetrekning fra Venstre i hp om sette sitt preg p budsjettet. Jeg skulle bare nske det var p en bedre sak.  

 

Spennende lektyre

Nettavisen publiserte fr helgen en morsom liste over MDG sitt nye partiprogram. N skal jeg vre den frste til innrmme at jeg ikke har lest det selv. Min oppfatning av partiets politikk er sledes en konsekvens av medienes omtale. Likevel gir oppramsingen av saftige innspill og fascinerende meninger (og fjerne virkelighetsforstelser) en god innsikt i hva vi kan risikere dersom gjengen fr mer makt i landets fremtidige politikkutforming.

 

For all del - det er sikkert mye bra i programmet ogs. Jeg har til gode se et parti uten et eneste punkt jeg ikke er enig i. Til det der den politiske konsensusen i Norge for stor. Likevel finner jeg det fascinerende observere hvor forskjellige verdener en tilsynelatende lever i. Opplevelsen av hva som er fornuftig (og gjennomfrbart) kan synes vre p to ulike planeter i enkelte saker. Om enn ikke egne galakser. Jeg antar det er det som er privilegiet ved bde vre opposisjonsparti, vippeparti og enkeltstende blokkfri. Du trenger ikke vre pragmatisk. Du trenger ikke ta hyde for hvordan samfunnet fungerer, eksisterer og opererer. Du kan simpelthen bare skrive ned flotte ord og visjoner p et parti, si at alt skal vre gratis, verden males rosenrd og ikke ta hensyn til hva som er mulig eller ikke. For en befriende flelse.

Et samfunn for individer?

Moralisme m ikke forveksles med moral. Moral er ha standarder for seg selv. Moralisme er presse sine standarder p alle andre, og tro det er bra.

Kent Andersens innlegg om samfunnsmoral anbefales p det sterkeste. Innlegget tar for seg moralismen som et kende samfunnsfenomen (og i mine yne problem). Samfunnet brer tydelig preg av en hy grad av moralisering. Vr higen etter passe inn forsterker en kollektivistisk tankegang om at det ikke er rom for individer. Forskjeller og ulikheter blir sett p som feil. Aksepten for at mennesker ikke er ulike, men unike later til forsvinne. Ingen vil havne utenfor. Vi sker inngang til fellesskapet gjennom ha en felles fiende.

Mennesket er et flokkdyr som gjr moralisme til et instinkt: Hvis du ikke er en del av flokken, er du en trussel mot flokken, og derfor har flokken rett til irettesette deg skriver Andersen. Jeg har i tidligere innlegg snakket om viktigheten av fle seg inkludert, vre en del av noe. Viktigheten av fle sosial tilhrighet. Fortsetter vi dagens moralisme vil det kunne vre skadelig for samfunnsutviklingen. Utviklingen vil dreie oss inn i et samfunn hvor individualisme er negativt. Med lav takhyde mister vi diversiteten, mangfoldet og nyansene. Rom for forskjeller blir mindre. Flere faller utenfor og skillene blir mer synlig. Vre definisjoner p normalt og unormalt, moralsk rett og ikke-rett, skaper fiktive skille mellom menneskegrupper.

Jeg nsker et samfunn med rom for alle. Et samfunn hvor individet blir sett, akseptert og inkludert. Et samfunn hvor sosial tilhrighet og fellesskap ikke betyr likhet - men respekt for hverandres ulikheter. Klarer vi snu trenden?

Norges innhumane narkotikapolitikk

Et kjede er ikke sterkere enn sitt svakeste ledd. Prinsippet gjelder ogs for samfunnet. Vi defineres etter hvor godt vi tar vare p vre svakeste. S hvorfor behandler rettssystemet vrt de svakeste som utskudd?

Jeg er superfan av TED-talks. Om enn noe varierende kvalitet er det noen innlegg som har rrt meg, satt sitt preg p meg. TED-talken til Johann Hari er en av dem. Hari sin beskrivelse av hvordan vr politikk og vrt rettssystem rammer og ytterligere forsterker narkotikaproblemet er s treffende at det nrmest gjr vondt. Hans appell om medmenneskelighet tvang motvillig frem en tre hos den selverklrte isdronningen Mette. For hvordan er det egentlig vi mter narkomane?

Psykologen Abraham Maslow beskrev menneskets atferd og motivasjon gjennom et behovshierarki. Teorien (som du kan lese mer om her) viser hvor avhengig vi mennesker er av f dekket behovet om sosial tilhrighet. Vennskap, intimitet og kjrlighet fra de rundt oss er avgjrende for vr velferd. Maslow kalte behovet for homostatiske, og nr behovet for sosial tilhrighet ikke fylles oppstr det et tomrom. Instinktivt drives vi mennesker etter fylle dette tomrommet, og for mange er dette starten p veien inn i spillavhengighet, spiseforstyrrelser, selvskading eller rusmisbruk. Vi sker desperat etter stimuli og innhold som kan fylle hullet i oss. Det sorte hullet som fles oppslukende og altomfattende - men likevel s tomt.

Flukten fra eget hode kan fort ende i rusmisbruk. Et jag etter slippe unna. Rmme inn i en annen virkelighet. Nr vi fler seg tilsidesatt av samfunnet sker vi andre sosiale sammenkomster, andre mter fle oss bra p, andre arena hvor vi fler lykke. I foredraget forteller Johann Hari om Rat Park og budskapet treffer deg rett i hjerterota. For i et samfunn hvor alle har det bra, er det frre som fler behov for slippe unna - bde fra samfunnet og seg selv. Vi nsker vre en del av og tilstede i fellesskapet. Vi sker tilstedevrelse i situasjoner hvor vi har det bra. Da er det trist se hvordan vi som samfunn aktivt stter fra oss, ser ned p og straffer rusavhengige.

Dersom vi mener alvor med ruspolitikken og i nsket om hjelpe mennesker m vi endre taktikk. Vi m mte disse menneskene med aksept, forstelse og kjrlighet. Vi m slutte dytte rusavhengige stadig lengre ut av samfunnet, men heller arbeide for inkludere dem. Deres desperate behov for bli sett, hrt og inkludert m ikke mtes med straff og fordmmelse. Heldigvis har FrP nylig srget for at narkomane kan dmmes til behandling fremfor fengsel. Dette er et langt og viktig skritt i riktig retning. Likevel har vi som samfunn fremdeles et problem i mten vi mter disse menneskene.

Johann Hari viser til at Portugal har opplevd flere positive endringer ved dekriminalisere narkotika. Ogs andre land kan vise til liknende resultat. Legalisering gjr narkomane fra kriminelle til vanlige samfunnsborgere igjen. Innbyggere som trenger litt ekstra hjelp og oppflging. Individer som trenger bli hrt. Likevel bringer legalisering flere problemstillinger med seg som en m ta stilling til og fasiten har ikke to streker under svaret. Jeg vet ikke hvordan vi skal lse alle utfordringene som en potensiell legalisering bringer med seg. Men det jeg vet er at dagens praksis i alle fall ikke fungerer.

Tr du utfordre vedtatte sannheter?

Legalisering av narkotika drftes jevnlig. Jeg finner debatten interessant og fascinerende da den avdekker karakteristiske fenomener i samfunnet vrt. Reaksjoner, holdninger og atferdsmnster som synliggjres i debatten kan ofte overfres til andre samfunnsomrder- og temaer.

Ulike samfunnsaktrer har konstruert en rekke normer og regler, moralske kodekser og felles verdier. Generelle retningslinjer vi alle skal forholde oss til, en a4 norm. Typisk tankegang hvor intensjonen one size fits all egentlig er one size fits no one. Ethvert avvik fra disse menneskeskapte illusjonene om at det eksisterer objektive regler blir sett p som unormalt. Bakgrunnen for reglene, det vre seg religion, tradisjon, subjektive synsinger eller gammel og utdatert kunnskap, ignoreres gjerne. ha et fellessett med regler er lettere forholde seg til. Alt som utfordrer etablerte tanker og holdninger er ubehagelige. Det er lettere avfeie dem.

Nettopp avfeie fakta og tall er sentralt i legaliseringsdebatten. Rent objektivt sett er stoffer som nikotin og alkohol verre enn cannabis. De fysiske skadevirkningene p kroppen, grad av avhengighet og hvordan bruken av rusmiddelet gr utover andre er strre med bde nikotin og alkohol. Likevel er disse to fullt lovlige rusmidler. rsaken er noen samfunnsaktrer for lenge siden synset seg frem til et skille mellom lovlige og ulovlige rusmidler. Cannabis ble plassert i boksen narkotika og ulovlig, mens nikotin og alkohol ble gjort lovlige. S vidt meg bekjent l ikke forskning, medisinsk evidens eller annen rasjonell, klinisk vurdering gjort i oppdelingen. Hadde alkohol blitt introdusert p markedet i dag hadde det aldri vrt lovlig.

Jeg finner det fascinerende hvor sterk den allmenne aksepten er for hva som er greit og ikke. Hvordan vi stilltiende og behagelig aksepterer og adapterer samfunnets konstruerte, moralske kodeks. Rent fysisk er vinglasset mor koser seg med p kvelden verre enn jointen snner ryker. Likevel er det milevis mellom hvordan samfunnet reagerer p personenes bruk. Det skilles i langt mindre grad mellom misbruk og bruk av cannabis. Det er lov kose seg med et glass rdt til biffen eller to shotter tequila p lrdagsfylla, men det er ikke greit ta noen trekk av reven kompisen har rulla.

Fenomenet hvor flokkmentaliteten til mennesket godtar og flger allmenne regler er ikke ukjent. Vi ser det ikke bare i ruspolitikken, men p de fleste omrder. P en mte er det positivt. Det gir mulighet for struktur i samfunnet. Det gir oss mulighet til leve og agere sammen p en god mte. Vi er avhengig av orden for sameksistere.

Samtidig er det bekymringsverdig at bde evnen og viljen til individualistisk og selvstendig tankegang later til reduseres. Mennesket er bedagelig anlagt og velger ofte den komfortable i stedet for den rette vei. Det er komfortabelt la seg styre, behagelig flge lederen. Slippe ta egne valg, slippe analysere og slippe trene sin egen kognitive kapasitet ved stille sprsmlstegn. Det er et faretegn. Det danner grobunn for sterke, farlige ledere til vokse frem. Bare fordi opinionen mener noe betyr ikke det at meningen er rett. Kanskje skal vi trre stille flere sprsml?

 

Nr det kommer til legalisering av narkotika eller ikke - for eller mot?
Eget innlegg om dette kommer !

Hatblgen

Alle offentlige personer har kjent det p kroppen. Den lett overveldende, ekle og nrmest paniske flelsen du fr nr Twitter-stormen setter i gang. Flelsen av at hele verden er mot deg, angrep fra alle kanter. Fornuften din vet at 90% av Twitter-haterne er lett-narsissistiske besserwissere som desperat leter etter noe angripe deg for. Folk som finner glede i andres feil, leter etter den 1% av teksten din som kan vrenges p (de driter i budskapet) og folk stimuleres av trkke p andre. Dem om det. Inspirasjon til en digital versjon av FIfty Shades of Grey?

Jeg finner det forunderlig hvordan vi evner bortforklare og rasjonalisere umenneskelig oppfrsel. Vi vet at hets av andre mennesker er feil. Vi vet (de fleste av oss i alle fall?) at det kan vre tft med massiv negativ kritikk fra flere samtidig. Allerede fra barnehagen av vet vi at det er urettferdig vre 10 mot 1. Om det var slosskamp i friminuttet mente alle barna at det var feigt vre mange mot en. Mister vi rettferdighetssansen nr vi blir voksne, eller er allmenne regler opphevet p digitale medier?

Jeg blir litt flau. Flau p andres vegne. Flau p vegne av de voksne, relativt fornuftige, oppegende menneskene med hus, bil, kone og barn. Vellykkede og rimelig balanserte mennesker. Som samtidig finner en pervers glede i henge seg med p hat-blger p debatter p Twitter og Facebook. Ofte har vedkommende verken lest eller satt seg inn i saken. De vet lite eller ingenting fra fr. Kunnskapslshet lenge leve, det er lettere hate uten vite.

Strategien er velkjent. Et av menneskets primre behov er sosial tilhrighet. Mange sliter med flelsen av tomhet og ensomhet, flelsen av vre tilsidesatt fra fellesskapet. Vi lengter etter noen assosiere oss med, vre en del av noe strre. I et samfunn preget av tidsklemma, frre fysiske mteplasser og mange forpliktelser leter vi etter tilhrighet p digitale medier. For mange er det et positivt supplement i en ellers ensom hverdag. Vi danner fellesskap, mter likesinnede. Geografiske sperrer forsvinner. Samtidig gir det dessverre grobunn for og mulighet til kollektivt hets av andre. Det er lettere enes om en felles fiende. La oss hate sammen.

Jeg tror mange lar seg rive med. Ureflektert og lykkelig uviten hiver vi oss med p blgen. Ukritisk til hvordan blgen faktisk treffer land. Ukritisk til hvordan den ensomme sjelen p stranden blir rammet. Ukritisk til om den rammede klarer holde hodet over vann idet blgen treffer.

Kanskje det er p tide at vi begynner tenke oss to (eller fem) ganger om fr vi deltar p neste hatblge?

Flere lrere = bedre lring?

Paradoksalt nok er debatten om kunnskap relativt kunnskapsls. Skolepolitikken de siste tyve rene brer preg av ideologibasert reformtetthet snarere enn vitenskapelig dokumenterte metoder. Manglende forskning p feltet har vrt en av rsakene.

En av de store og tilbakevendende debattene har vrt knyttet til lrertetthet. Skal vi prioritere flere lrere eller bedre lrere? Polariseringen er tydelig. Venstresiden og Utdanningsforbundet roper om flere lrere, hyresiden (meg selv inkludert) roper om videre- og etterutdanning av lrere. Flere vs bedre har vrt mantraet.

Felles for debattdeltakerne har vrt mangel p forskningsbasert dokumentasjon. Det er forbausende lite forskning p skole- og utdanningsfeltet, og de resultatene er gir sprikende konklusjoner. Enkeltstudier som Utdanningsforbundet har viftet med viser suksess med flere lrere, mens andre studier viser at en god lrer er viktigere enn flere. Sledes har vi hatt en lite konstruktiv debatt hvor alle forsker sl i hjel hverandre med egne rapporter.

Forskjellen er Hyre og FrP sin vilje og evne til faktisk gjre noe. Gjentatte ganger har vi vist at tomme ord, lfter og svada-prat hrte den rdgrnne regjeringen til. Vi er opptatt av handling. Kunnskapsministeren igangsetter n forskningsprosjektet Two Teachers. Et flott initiativ som vil gi oss gode tall og analyser p hva som faktisk gir best lring. Jeg er spent p resultatet og gleder meg til se hvordan en implementerer kunnskap herfra inn i reell politikk. Norge er og skal vre en kunnskapsnasjon og da nytter det ikke bygge opp et utdanningssystem p svada.

 

En barndom uten bli hentet...

- Hvordan var det vokse opp med begge foreldre dine i Nordsjen?
- Perfekt, sier jeg. Og mener det.

Mine foreldre arbeider p plattform i Nordsjen. Min far siden fr jeg ble fdt, mens min mor dro sin frste tur da jeg var fem r. De arbeidet turnus, to uker borte, annenhver tre og fire uker hjemme. Jul, sommer, bursdager, skoleavslutninger, hndballkamper og danseoppvisninger - noen ganger var en av de hjemme, noen ganger begge og en sjelden gang ingen av dem.

Jeg fler meg ufattelig heldig som vokste opp slik jeg gjorde. Jeg lrte tidlig vre selvstendig og ikke vre avhengig av alle andre. Jeg lrte sette pris p mine foreldre og kvalitetstiden vi fikk sammen. I stedet for en stressende hverdag fokuserte vi p ha kvalitetstid nr vi frst var samlet.

Barn og tenringer er ikke avhengig av foreldrenes oppmerksomhet hele tiden. Barn trenger ikke underholdes hvert sekund. De skal lre vre selvstendige, kjede seg og lre seg aktivisere seg selv. Trygghet og stabilitet i oppveksten er viktig, men det er ikke synonymt med foreldre som alltid er hjemme. Kanskje det er p tide skille mellom kvalitet og kvantitet?

vre hjemme betyr ikke at en er til stede. Per spiller x-box, Synne hrer p musikk, far googler info til fjellturen til Everest som han har planlagt i 20 r, og mor leser om gluten-laktose-melke-frie veganske cupcakes. Privilegerte, selvrealiserende (selvopptatte?), statusjagende og karrierebevisste som vi er - tidsklemma er i-land sitt strste samfunnsproblem. I 1.mai-toget florerer det ofte av latterlige kampsaker som for eksempel 6-timers arbeidsdag. Argument om mer tid med familien blir hyppig brukt, men er det virkelig avgjrende for barnas mentale helse bli hentet av mamma hver dag etter skolen?

Ja, mine foreldre var borte i to uker. Men nr de var hjemme s var de hjemme. Tilstede. Med overskudd og energi. Nr de skulle p jobb igjen hadde vi hatt s mye tid sammen at den frste uken var et etterlengtet avbrekk. S rakk vi savne hverandre og gjensynsgleden ble stor igjen.

I lys av samfunnsdebatten om valg mellom barn og karriere likte jeg innlegget til Lindholm godt. Jeg var som henne. Jeg ble ikke hentet av mamma hver dag. Og vet du hva? Det gikk noenlunde ok med meg likevel. Jeg har klart meg rimelig greit. Trygghet og kvalitetstid handler om hva vi gjr sammen, ikke hvor mye.

Hva med ha en helg uten mobil, ipad og tv? Smekk familien inn i bilen, pakk med deg telt, fiskestenger og grill og kom deg ut i marka. Tilbring helgen sammen, alene bare dere. Ingen forpliktelser, ingen by og brk, ingen teknologi. Etter et par dgn blir en s lei av hverandre at nr hverdagens stress og manglende barnehagehenting heller oppleves som en positiv pause ;)

 

 

 

Karriere og barn - umulig kombinasjon?

Debatten rundt foreldrenes tid hjemme har versert i mediene de siste dagene. Det har tegnet seg et bilde av vi blir tvunget til velge mellom familie og karriere. At det er synd p barn som ikke har foreldre som arbeider 9-4. At barna i dagens samfunn lider fordi foreldrene ikke er hjemme nok. Brutalt og skadelidende, hvordan vil det g med disse sm?

Jeg har full forstelse for at foreldre nsker tilbringe mer tid med barna. Familien er det viktigste vi har, og jeg er den frste til innrmme at jeg er mamma-og-pappa-dalt selv. Hverdagen er stressende for mange. Hente og bringe fra barnehagen, jobb, handle og lage mat, vaske klr, kjre barna til ulike aktiviteter, trene, hjelpe med lekser, leggetid osv. Fr en rekker trekke pusten er dagen over. Det er krevende kombinere arbeid med familie. Det er et valg man har tatt, og alternativet er verre.

Vi br ikke godta prinsippet om at valget er mellom karriere og familie. Vi m tilrettelegge for at kombinasjonen blir best mulig. Samfunnet er bygget p en utdatert konstruksjon med mor, far og barn, offentlig ansatte, 8-4 jobb. Det representerer ikke utviklingen. Flere arbeider mer og til ulike tider, vi jobber turnus, vi pendler, har nattskift, har flere jobber, studerer osv. Situasjonen krever at rigide og tradisjonelle strukturer m vike. Samfunnet m tilpasse seg folket, ikke omvendt.

Barnehager br gis mulighet til vre dgnpne. Flere typiske kvinnedominerte yrker innebrer turnusarbeid bde kveld og helg. Flere blir tvunget til ufrivillig deltid fordi det er vanskelig kombinere med familieliv. S hvorfor er det typisk blodrde feminister som er mot dgnpent tilbud?

Butikker m vre sndagspne. Det er s selvsagt, logisk og fornuftig at jeg ikke ser vitsen med argumentere med hvorfor engang. argumentere med motstanderne av det fles som diskutere med kristenfundamentalister om hvorfor det er ulogisk tro p Adam og Eva?

Jeg bagatelliserer p ingen mte de som sier de vil slutte i profilerte jobber for f mer tid hjemme. Jeg forstr at det er krevende. Men samtidig synes jeg det er trist se dyktige mennesker slutte i viktige jobber, og godta at ambisise, dyktige mennesker m forbli singel og barnls resten av livet.

Kollektiv hets delegger demokratiet

Dum. Naiv. Rasist. Menneskehater. Skittenbrun. Bidrar til stigmatisering. delegger samfunnet. Forpester debatten. Skaper fremmedfrykt. Symbolet p alt vondt. Kjrt barn har mange navn. Det har ogs Sylvi Listhaug.

Jeg skal drepe deg og voldta dine barn din jvla hore. SMSen tikker inn onsdag morgen mens hun smrer nistepakka til sine to barn. Skjult nummer til tross ? de som prver finner alltid nummeret hennes. Hun rister den ubehagelige flelsen av seg, klistrer p smilet og ber de to barna om gjre klar skolesekken. Ukens mathandel gjres etter barna er satt av. Hun vil ikke risikere at de i butikken ser AUF-lederens Kast kjerringa p huet ut av regjeringa i blokkbokstaver ved siden av bildet av henne.

De har valgt det selv forsvarer de seg med. Jeg snakker ikke om nettrollene (les tidligere innlegg her). Jeg snakker ikke om de stakkarslige, patetiske mamma-dilterne som sitter p gutterommet og spyr rundt seg av eder og galle. Jeg snakker om deg. Befolkningen. Gjennomsnittet. De som kommenterer p Facebook, diskuterer med venner, tar praten rundt middagsbordet. Som snakker om de dumme politikerne. De grusomme, mannevonde politikerne som egentlig bare nsker forsure livet ditt. Som aldri jobber, kjrer feite biler og ikke vet hva de snakker om. Politikere som selv har valgt vre en offentlig person og som derfor ogs m tle hetsen.

Milgrams autoritetsstudie br vre skolepensum. For meg forklarer det fenomenet vi ser. Kollektiv hets av enkeltmennesker i bde tradisjonelle og sosiale medier aksepteres og rettferdiggjres. Barneskoleargumentasjonen om at alle andre fr lov er blitt overfrt til voksenlivets alle andre gjr det. Mediene leder ann med fete overskrifter og desperat jakt etter ta politikerne. Befolkningen flger etter. Lydighetsprinsippet Milgram identifiserte passer godt med saueflokk-mentaliteten i Norge. Du skal ikke stikke huet opp og frem. Du skal ikke mene noe. Du skal ikke tro du vet bedre enn oss. Gjr du det fr du jaggu meg tle bli hetset for det og.

Sylvi Listhaug  varsler at hun vurderer gi seg. Det er nok mange grunner til det. En av dem er at barna snart blir gamle nok til f med seg hetsen. Hetsen, uttalelsene, sjikaneringen av sin mor. Forstelig nok nsker hun skne barna sine for dette. Men hva sier dette om samfunnet vrt? Nr statsrder m g av fordi trakasseringen av henne og familien blir for stor? Det interessante blir se hvordan dette pvirker samfunnsdebatten. Vil mediene innse at jakten p fete overskrifter og deres glupsk higen etter sjokkerende nyheter delegger mennesker? Vil bjellesauen skifte retning og lede flokken inn i en debatt hvor meningsytringer gr p sak og ikke person?

Nr er voldtekt greit?

Jeg gir blaffen i religionen, kulturen og hudfargen din. Jeg bryr meg ikke om hvilke holdninger du har lrt hjemme om kvinners (manglende?) verdi. Ingenting forsvarer vold og overgrep, og det skremmer meg at aksept for dette eksisterer.

Misforsttt og naiv snillisme gjennomsyrer norsk innvandrings- og integreringsdebatt. I politisk korrekthetens navn proklamerer venstresiden at vi m fokusere p forstelse. Symbolske og estetisk fine, men akk s innholdslse, floskler som dialog, forstelse og aksept blir stadig misbrukt i arbeidet med forsvare groteske handlinger. Kjnnslemlestelse, tvangsekteskap og vold mot familiemedlemmer forsvares og forklares gjennom kultur og religion. Venstresidens desperate forsk p bortforklare reelle og negative konsekvenser ved manglende integrering virker mot sin hensikt.

En profilert politiker fra SV sitt ssterparti i Sverige mener at voldtekt begtt av innvandrere er ikke like ille som de begtt av svensker. rsaken er at i deres kultur er ikke dette like ille. Liknende holdninger eksisterer i Norge. For meg avdekker slike meninger et groteskt menneskesyn og en total mangel p omsorg for offeret. Tror hun virkelig at jenta som ble utsatt for voldtekten bryr seg det fnugg om opprinnelsen til gjerningsmannen?

Utsagnet stiller seg pent inn i rekken av skandinaviske land sine forsk p skyve integreringsutfordringer under teppet. Hvor langt er vi egentlig villig til strekke oss i akseptens navn? I mine yne bidrar dette til strre problemer ? ikke mindre. Aksept for umenneskelige handlinger bidrar til kt polarisering i befolkningen. Det skaper et strre gap mellom dem og oss. Det forsterker fordommer, da det setter folkegrupper opp mot hverandre. Fordommer ker, da illusjonen om at slike handlinger er kulturelt betinget. Sledes tar man alle fra samme sted/religion under samme kam og fordmmer et helt folkeslag. Venstresidens misforsttte snillisme fordmmer tusenvis av uskyldige mennesker.

For meg handler krenkelse og overgrep p andre mennesker ikke om religion, kultur eller opprinnelse. For meg handler det om en grunnleggende mangel p empati og respekt for andre mennesker. Det er holdninger vi ikke nsker skal vre en del av vrt samfunn.

For vrig strekker denne misforsttte forstelsen for grusomme handlinger seg lengre enn innvandring ogs. Det er ikke lenge siden selveste Per Fugelli nsket forst pedofile overgripere. Jeg synes tendensene til bortforklare og uskyldiggjre umenneskelige handlinger er skremmende!

Min minister

Denne uken var det minnestund for de prrende etter helikopterulykken. Minnetalen ble holdt av Norges samferdselsministeren Ketil Solvik-Olsen.

Politikere omtales svrt ofte negativt. Bde av hverandre, av mediene og over kjkkenbordet i de ganske hjem. Det er akseptert slenge med leppa om dumme, egoistiske politikere som fr "masse penger uten arbeide". Selv om de fleste av oss egentlig ikke synes drittprat er greit, s er det snakke nedlatende om politikere helt i orden. De har jo valgt det selv, m vite.

Politikere er ogs mennesker. Mennesker med flelser, tanker og nsker. Noen av dem er eksepsjonelle. En av dem heter Ketil Solvik-Olsen.
Jeg er stolt over vre medlem av samme parti som han.

Utdanningens AirBnB

AirBnB har snudd hotellbransjen p hodet. Overnatting og ferier har gtt fra vre et luksusgode til vre allment tilgjengelig. N er Teach Me Now klar for gjre det samme i utdanningssektoren.

 

AirBnB revolusjonerer mten vi ferierer p. De tilbyr ingen rom eller senger, men er en fasilitator som kobler ferierende og utleiere av overnatting sammen. Nettsiden fjerner standardiserte overnattingslsninger som begrenser bde tilbud og pris. I stedet lar AirBnB markedet dominere og definere hva det selv nsker. Det har resultert i overnattingstilbud til alle, p alle mter, til alle priser.

 

Teach Me Now er revolusjonen skolesektoren har ventet p. De er utdanningssektorens svar p AirBnB. De har ikke ferdige forelesninger, pensum og lrere. I stedet lar de alminnelige mennesker ta og gi undervisning til hverandre p nett. Jeg er stolt av vre ambassadr for TMN i Norge. Deres misjon er globalisere utdanningen og gi alle mulighet til utvikle seg. Uavhengig av inntekt, forutsetninger og sosial bakgrunn tilbyr de en plattform hvor alle kan bidra, alle kan f.

 

Teach Me Now er et pent nettsted hvor alle kan vre bde lrer og elev. Filosofien er at alle mennesker gis mulighet til bidra. Vi har alle unike kunnskaper og ferdigheter. Ideen bak siden er pne for at vi som enkeltmennesker kan gi verdi til de rundt oss. Uavhengig om du sitter i en villa p Holmenkollen, p en caf p Manhattan eller en landsby i Equador gis du den samme tilgangen p de samme lrerne, til den samme kunnskapen.

 

Vi lever i en global kunnskapskonomi hvor utdanning og kompetanse blir stadig viktigere. TMNs pne lreplattform gir alle mulighet til lfte seg. Trenger du leksehjelp i tysk? Da finner du det p der. Vil du dele din mattekunnskap? da kan du gjre det der. Det geniale er at markedet bestemmer og tilbyr lsninger tilpasset forbrukeren. Si at en fattig student i Argentina nsker gjre seg mer attraktiv p jobbmarkedet og lre seg konomi. Hun har ikke rd til betale for ekstraundervisning. Samtidig har du en konomistudent i Norge som planlegger utvekslingsr i Argentina nske om lre spansk. De finner hverandre via plattformen, blir enige om en samarbeidsform og starter kompetanseutvekslingen i det virtuelle klasserommet.

 

P den andre siden har du hyt utdannede professorer og forskere som nsker videreformidle sine kunnskaper. En sistersstudent p legestudiet nsker ekstra innfring i et avansert tema og leter opp en lrer med relevant fagbakgrunn som tar en timespris man har rd til. Alle lrere setter egne timespriser og studenter velger beste match. S enkelt ? s effektivt.

Stakkars nettrollene

Jeg lar meg lett provosere. I varierende grad selvflgelig. Nrmest daglig leser jeg meninger og holdninger jeg er sterkt uenig i. At jeg kommenterer innleggene derimot skjer vel en gang i skuddret.

Selv er jeg takknemlig for kommentarer og respons, ris og ros, kverulering og oppbacking p mine blogginnlegg. Jeg liker generere debatt, liker mtte forsvare mine standpunkt og liker se at det fremdeles finnes samfunnsengasjerte mennesker. Det jeg ikke liker er feige, anonyme og uempatiske mennesker som lirer av seg de verst tenkelige (eller egentlig utenkelige) karakteristikkene av andre mennesker.

 

Hva feiler disse menneskene?
Netthets er diskutert opp og ned i mente i mediene. Det er bra netthets er p dagsorden, men tematikkens alvorlighet blir dessverre svekket av overdrevent fokus. Balanse er et ord mediene later til ha mistet fra sitt vokabular. Like fullt, og ironisk nok, hiver jeg meg p den blgen jeg ogs. Om enn bare gjennom en appell til disse nettrollene.

 

For hva feiler det egentlig folk? Hva i all verden er det som fr enkelte til omtale medmennesker p en slik mte? Hetsende og rasistiske kommentarer sier mer om avsenderen enn mottakeren. Uavhengig av politisk ststed eller hva du mtte mene - er du s patetisk at du tyr til rasistiske personangrep har du allerede tapt. Arbeiderpartiet har mer enn nok politiske standpunkter (eller mangel p sdan...) vi kan ta partiet p, s la n for guds skyld vre angripe personene.

 

Jeg synes synd p nettrollene
Jeg hper en av de som har skrevet kommentarene til Hadia og Mani leser dette innlegget. En av de stakkarslige, ensomme sjelene som sitter alene p gutterommet, klr seg i rumpa og ikke har noe vettugt bruke tiden sin p. En av dem som finner glede i trkke p andre slik at han selv, om enn bare for et lite sekund, kan fle seg strre enn han vet han er. En av dem som str utenfor vennegjengen, og som i stedet for sprre om bli med p leken gr og banker naboen.

Jeg synes synd p deg. Jeg synes synd p deg som brer p et innestengt raseri og frustrasjon over egen situasjon. Det m vre tungt bre p et tunggrudd, innbitt raseri du er skyld i selv. Jeg synes synd p deg som forsker forkle din egen usikkerhet ved forske dominere andre. Hadia og Mani er dyktige og sterke politikere som tr st opp for meningene sine. Det er ikke du. Du pakker meningene dine inn i forkledte hatutsagn i et desperat forsk p dekke over mangel p egne meninger. Jeg tror egentlig ikke du er rasistisk. Jeg tror bare du mangler vokabular og intelligens nok til uttrykke din frustrasjon p andre mter.

Samtidig liker du vel oppmerksomheten. Mediene skriver om deg, bloggere som meg snakker til deg og du fler du gjr en forskjell. Ja kanskje gjr du det - du styrker folks sympatier med menneskene du s innbilt hater. Good work.

Sosialistisk skolepolitikk privatiserer utdanningen

Fokus p hyere utdanning og gode karakterer er hyere enn aldri fr. Standardisert undervisning, manglende tilrettelegging og lav undervisningskvalitet har frt til en tredobling i kjp av privatundervisning.

 

Helligere enn bibelen i Norge er Janteloven. Srlig gjenspeiles dette i det norske skolevesenet. Til tross for noen gode borgerlige r er det fremdeles mange sosialist-skapte dinosaurer i skoleverket igjen.

I dag deler vi klassene inn i alder og lukker ynene for ulikheter for faglig utgangspunkt, lringsprogresjon og mten lre faget p. Faglig differensiert undervisning ville tilrettelagt lringstempo- og metode til den enkelte elev. Det er ikke ofte jeg siterer fotballtrenere, men Nils Arne Eggen sa det godt: Det er en pedagogisk villfarelse at enere skaper tapere. Muligheten til dele elevene inn etter faglige ferdigheter nskes ikke av sosialistene. rsaken er strre skille mellom elevene. Ja gud forby skulle elever gis mulighet til n sitt faglige potensial. Det skal ikke vre lov vre god. Da er det lettere holde de gode nede enn fokusere p lfte de svakeste.
Les tidligere innlegg om dette her

 

Standardisert undervisning er et klassisk eksempel p one size fits no one. Tradisjon tro er det skjedd lite revolusjonerende hva gjelder undervisningsmetodene i Norge. Vi scorer middelmdig p internasjonale underskelser og er fornyd med det. Massekommunikasjonen fra lrer til elevene er viderefrt. Elevene blir bedt om analysere andres tekster fremfor kreativt utforme egne.

 

Bruken av digitale lremidler har kt og de siste rene har endret undervisningsmetodene til en viss grad. Problemet er at fremgangsmetoden for lre et gitt pensum er fremdeles den samme. Kvaliteten er ikke blitt bedre fordi vi bytter ut lysbilder med power point. Evnen til tenke nytt i bruken av nye virkemidler har vrt for drlig og skolen er for redd til tenke nytt.

 

Resultatet av dette er at flere ikke fr ndvendig faglig pfyll i skolen. Stadig flere foreldre kjper derfor privatundervisning til sine barn. Sosialistenes aversjon mot alt privat driver de inn i et desperat forsk p svartmale situasjonen. De forsker fremstille det som at det kun er de rike og beste som kjper undervisning. Det er feil. Elevmassen er like variert p det markedet som i skolen generelt. Elever som ikke fr tilstrekkelige utfordringer og oppflging, med srlige evner eller store utfordringer - flere ser fordelen av privatundervisning.

 

Advokat vil akseptere vold mot barn

Jeg er liberalist. Det innebrer at jeg har en urokkelig tro p og respekt for enkeltmenneskets egenart og verdi. Krenkelse, vold og overgrep er aldri akseptabelt. Norsk advokat er uenig i dette.

 

Jeg er mektig lei og blir oppriktig provosert over hvordan snillistiske, naive og liksom "forstelsesfulle" mennesker med jevne mellomrom tar til orde for forst. Vi m forst hvorfor  enkelte velger kjnnslemleste sine barn. Vi m forst hvorfor tvangsekteskap og overgrep mot tretten r gamle jenter er ok. Og vi m forst at fysisk vold mot barn er greit. Det er jo tross alt kulturen deres.

Helt rlig - jeg driter i hvilken religion du sverger til. Om du tilber Gud, Allah eller spaghetti-guden er likegyldig for meg.
Jeg gir blaffen i om du er mrk, bleik eller lilla i huden,
og jeg er mer opptatt av hvordan du tilpasser deg samfunnet du lever i i dag enn hvor du kommer fra.

Det er du - og kun du - som er ansvarlig for dine handlinger.

Som liberalist er jeg tilhenger av valgfrihet og respekt for enkeltmenneskets frihet til egne valg. Men med den valgfriheten kommer ogs ansvar. 
Sentralt i den liberalistiske tankegangen er regelen om at min frihet slutter der din begynner.
Krenkelse av andre individer er aldri ok. Uansett hvilken patetisk og ansvarsfraskrivende argumentasjon du brukervil jeg aldri vise aksept eller forstelse for vold og overgrep.

Advokat Arild Humlen mener vi ikke skal straffe utlendinger som utver vold mot egne barn. Hvilke signal vil noe snt sende? Dersom en faktisk nsker forhindre vold mot barn er jo ikke tillate det veien g! Likhet for loven er et grunnleggende prinsipp i en velfungerende velferdsstat. vike p disse prinsippene og pne for diskriminering gjennom lovverket vil undergrave det rettssystemet vrt er tuftet p. Det er en skremmende og lite nsket vei g.

I tillegg kan en jo sprre seg hvordan integrering skal foreg. Er det Norge som skal vike p vre prinsipper og tilpasse oss andre skikker, eller er det innvandrere som kommer som skal tilpasse seg vrt lovverk?

Et ye for et ye?

Et barn ble voldtatt. En voksen mann forgrep seg p en fire r gammel gutt. En uvirkelig hendelse som rokker ved ens tro p menneskeheten.

I gr kunne vi lese den sjokkerende nyheten om at en mann i 30-rene hadde voldtatt et barn. Mannen har arbeidet i barnehager i revis. Er dette hans frste offer? Hvordan kan slike mennesker f en snn jobb? Hvorfor har ingen oppdaget noe tidligere? Sprsmlene er mange, fortvilelsen stor og vantro gr over i sinne. Hendelsen skremmer meg

Nyheten spredte seg raskt og kommentarfeltene fyltes opp med hatske, forbannede og aggressive meninger. Flere uttrykte frustrasjon og fortvilelse, mens andre tok til orde for brutale avstraffelser og gjenytelser. Slike hendelser lokker ofte frem det verste i oss. Det vekker et kollektivt sinne som forsterkes gjennom at vi samles om en felles fiende. Det gamle bildet av en folkemengde med fakler og hygafler dukker opp og illustrerer flokk-mentaliteten i oss. Reaksjonene skremmer meg.

Selv kjente jeg ogs sinne nr jeg leste saken. Fra sjokk til vantro, frustrasjon til sinne. Forbannet p personen som hadde begtt handlingene, forbannet p den brutale verdenen som igjen viser sitt sanne ansikt, forbannet over systemsvikten som gjorde dette mulig. Tanker om at overgriperen m brenne, m lide, m straffes dukker fort opp og skyggelegger verdier jeg egentlig holder kjrt. Flelsene skremmer meg.

I slike situasjoner fler jeg det er viktig holde p vre verdier. Det er viktig holde hodet kaldt og ikke reagere impulsivt. Hele vrt samfunn er tuftet p respekt for menneskelivet. Respekt for og anerkjennelsen av verdien i et menneske. Uansett hvor grusomme handlinger en person begr har en i kraft av vre menneske en verdi. Vrt rettssystem har ikke ddsstraff nettopp fordi menneskelivet er ukrenkelig. Straff er viktig: bde for forhindre personen i gjre det samme igjen, for skremme andre fra beg samme handling og for (prve) skape en slags rettferdighet overfor handlingen som er begtt. Signaleffekten i straff er derfor viktig. miste den skremmer meg.

Individets ukrenkelige verdi m ikke svekkes. Dersom vi pner for gjre unntak i rettssystemet, innfre ddsstraff eller umenneskelige avstraffelser av kriminelle firer vi p egen moral. forske straffe en bestialsk handling er ikke verdt g p akkord med egne verdier. Dersom vi avviker fra prinsipper og verdier hele vrt samfunn er tuftet p mister de sin verdi. Sakte, men sikkert kan dette svekke den moralske, kollektive holdningen om verdien av et menneskelig. Det er en situasjon som br skremme oss alle.

 

Kjrligheten seiret

I dag mtte inngrodde og gammeldagse holdninger vike.
Tanken om at fordmmelse av andres kjrlighet til hverandre er ok ble nedstemt.
Skitne holdninger om at ens egne verdier skal ptvinges andre fordunstet.
Argumentasjon basert i eventyr skrevet av eldre, hvite menn for tusener av r siden ble sltt.

Kirkemtet stemte i dag for at homofile skal f gifte seg i kirken.
En selvflgelighet for de fleste av oss. Et lite skritt for samfunnet, men et kvantesprang for kirken.

I dagens samfunn hvor vre verdier, moral og livssyn trues er det viktig holde fast ved disse. Vi lever i en verden som daglig opplever terror, tortur og drap. En verden hvor ledere og diktatorer skylder sine groteske handlinger p uskyldig religion, tradisjon og tro. En verden i uro m kjempe for bevare grunnmuren i samfunnet. Fundamentet vi er tuftet p. Og for meg er en av de viktigste verdiene respekten for enkeltmenneskers valg. Respekt for individets rett til styre sine egne liv, ta sine egne valg og skape sin egen lykke. Kirkens innrmmelse av at dette ogs innebrer homofilt ekteskap er en viktig faktor. Ikke fordi kirken og kristen tro i seg selv er viktig for meg, men fordi det sttter opp under den norske kulturarv og tradisjon.

Er diskriminering ok?

Rasisme og diskriminering er greit i Norge. S lenge det er nordmenn som diskrimineres.

Se for deg at du gr p gata og ser en plakat med priser hos en frisr. Innehaveren av butikken er en oppegende, samfunnsbevisst smbarnsmor som driver salongen alene. Plakaten ramser opp prisene for klipping, vasking, farging. Videre skiller prisene p dame, herre, barn og etnisitet. Nordmenn betaler 100 kroner, mens innvandrere har en egen pris p 200 kr.

"Mange av de norske som klipper seg med meg bor i de kommunale blokkene og er ufretrygdede" sier damen for forklare prisforskjellene.

Det ville blitt ramaskrik.
Nasjonale medier ville ropt ut om rasisme og diskriminering.
Sosialistpartiene ville sammenliknet eieren med Hitler.
Antirasistisk ungdom ville gjenskapt krystallnatta og ramponert salongen hennes.
VG ville kjrt en "VG avslrer"-serie hvor de avdekket de livsfarlige rasistmiljene i Norge.
Dagbladet ville forskt finne ut om hun noen gang hadde snakket med en vararepresentant for FrP i ei lita bygd som de kunne skrive om.
Talspersoner fra muslimske miljer hadde sttt frem med trer i ynene og sagt at slik rasisme opplever de hver dag.

Hvor er disse n?
Hvor er de kritiske rstene, de som kjemper mot diskriminering, for likestilling?
Hvor er deres stemmer n som en frisrsalong i Moss velger diskriminere innvandrere og nordmenn?
http://www.nettavisen.no/nyheter/frisr-gir-halv-pris-til-innvandrere/3423209598.html

Prisdiskrimineringen er ogs nedlatende ovenfor innvandrere. Den store majoriteten av innvandrere som kommer til Norge er oppegende, smarte, arbeidsdyktige mennesker som fr seg utdanning og jobb, bidrar til verdiskapning og har samme inntekt som resten av oss. Synes de det er greit at denne frisren mener innvandrere er svake, mindre ressurssterke mennesker som trenger almisser?

Alle kjenner apen


Fotograf: Morten Andens
 

Hva ser du? spr han nysgjerrig, psykiateren. Jeg stirrer p fotografiet som viser s lite, men betyr s mye. Et bilde blottet for effekter og bakgrunnssty, og som kun viser ett enkelt dyr. En skjebne.

Det er hans private bilde som p ferden fra fotografen til hans private hjem har et mellomstopp innom Villa Sult. Jeg svarer ikke. Ikke fordi jeg ikke fler noe, men fordi jeg fler for mye. En blge av emosjoner skyller brutalt over meg. I stedet for surfe p blgen lar jeg den rive meg opp av bakken og kaste meg ukontrollerbart rundt som en tnne.

Det er ikke likt meg la blgen vinne. Jeg er (for, sier psykiateren) flink til stenge flelsene inne og har som regel aldri problem med surfe elegant p blgene som kommer mot meg. Selv nr tsunamier melder sin ankomst lar jeg meg sjelden affisere. Men denne gangen er det annerledes. Her og n. Det fles som et brutalt slag i magen, en knyttet neve av sinne, sorg og frustrasjon som kanaliserer all sin kraft rett i mellomgulvet. Jeg nrmest higer etter pusten og tar et lite, men merkbart skritt bakover.

Bildet fascinerer meg. I ettertid har jeg bedt venner beskrive bildet med tre ord. Med sm variasjoner er det ord som sorg, ensomhet, sinne, grt og forlatt som kommer. Jeg fler de samme flelsene selv. Kjenner et desperat sug etter tre inn i bildet og legge armene mine rundt apen. Ikke si noe. Ikke ytre noen trstende ord. Bare holde fast og ikke slippe. Jeg kan formelig kjenne hans trer, fle innbilte, men likefult kraftige trer demme opp i meg. Ikke fordi jeg synes synd p ham, eller syns synd p meg selv. Men fordi jeg fler en samhrighet, et fellesskap, et bnd.

Det er en flelse jeg kjenner p, kanskje den sterkeste av dem alle, nr jeg ser bildet. En flelse jeg enda ikke har hrt andre nevne. En flelse s gjenkjennbar, s sterk, s dominerende at den nesten overskygger de andre. Flelsen av skam.  Den vonde, altomgripende flelsen av skamfullhet. Forsket p gjre seg selv s liten at ingen ser deg. Ingen skal legge merke til deg. Du vet de ser deg, mler deg, dmmer deg. Du klarer ikke slippe unna de stirrende blikkene som ser tvers gjennom deg. Du har ikke gjort noe galt, men likevel er du redd for hva de ser. For at de skal se deg. Nr du selv ikke klarer elske det som er p innsiden, hvordan kan du da forvente at andre skal klare det? Du blir skamfull, skamfull for at du er du, skamfull for at du er til. Det er den strste smerten av dem alle. Apen har ikke gjort noe galt. Dens indre stemme skriker etter bli forsttt og elsket, skriker etter bli sett ? samtidig som den gjr alt den kan for at ingen skal se. Skammen av vre til.

Jeg forstr han. I et rom fullt av mennesker fler en seg alene. I en kropp som ikke er din og som vil deg vondt. Blikk som ser P deg, men ikke ser DEG. Alle kjenner apen, men apen kjenner ingen sies det. Ingen vil vre apen.

Oslo - en kommuniststat?

Ideen bak kommunisme og diktatur er god. Styreformen er effektiv, manglende behov for samarbeid gir mer forutsigbarhet og det er lettere tenke langsiktig. Problemet er ikke at makten er plassert ett sted - problemet er at den er plassert med feil personer.

Miljpartiet de Grnne kaller seg politisk uavhengige. De tilhrer verken venstre- eller hyresiden i norsk politikk. I starten ble jeg irritert over deres manglende mot til  innrmme at de var sosialister. For all del - hadde jeg tilhrt venstresiden hadde jeg vrt flau selv. Likevel mener jeg at en m trre st for meningene sine.

Etter MDG kom i posisjon derimot har jeg ftt en ny forstelse for situasjonen. Partiet kan ikke plassere seg p venstresiden i norsk politikk da de simpelthen ikke tilhrer det samme politiske systemet. Demokrati er tuftet p maktfordelingsprinsippet, p ideen om like rettigheter. Jeg er stolt over vr kultur som ser p mennesker som likeverdige og p politikerne er en del av folket - ikke hevet over. MDGs politikk ledet av troppsfrer Raymond Johansen tilhrer dessverre ikke denne filosofien.  

Per Kristiansen trenger ikke lete langt etter inspirasjon til sin femte bok. Det holder beskrive situasjonen i Oslo etter lokalvalget. Nybegynnerfeil er lov. Systematiske overtramp som avdekker en dobbeltmoralsk og elitistisk tenkning derimot er ikke greit. basere politikken p ideen om to sett lovverk; ett for folket og ett for seg selv, er for meg grunnleggende feil. Det strider mot hva samfunnet vrt er tuftet p og illustrerer en selvforherligelse som ikke hrer hjemme.

Oslo skal vre bilfritt og folk skal tvinges til ta kollektiv. Selv skal de bli kjrt i taxi.
Parkeringsplassene skal fjernes fra sentrum. Selv skal de ha faste plasser i innendrs garasjeanlegg.
RV skulle henge ut rikingene p bussafari - bor selv i praktvilla.
Smbarnsfamilier som skal i skytteltrafikk mellom to arbeidsplasser, barnehage og skole skal bl konomisk, mens fiffen p vestkanten og MDG selv skal sponses med el-sykler.  

I begynnelsen fant jeg det hele underholdende. Plasser popcorn-btta i fanget, len deg tilbake og enjoy the show. Selvskading er en lett form for underholdning. Men veien var dessverre kort fra humor til pariodisk, og n til skremmende. Tanken p makten disse elitistiske kommunistholdningene har ftt er urovekkende.

Som Churchill sa: Demokrati er den verste styringsformen som finnes, bortsett fra alle de andre som er blitt prvd opp gjennom tidene. Problemet er  ikke diktatur som prinsipp, problemet er menneskene som skal forvalte styreformen. Maktkonsentrasjon er uheldig nr den konsentreres rundt politikere som oppriktig talt mener de er viktigere og bedre enn andre, at de fortjener mer enn vanlige folk. Det ser vi n tendenser til i Oslo.

Grnderne Norge er avhengig av!



Dette er et gjesteinnlegg fra en av mine beste venninner, Liv-Runi Antonsen. Hun er en dyktig grnder som viser pgangsmot, st-p-vilje og leder ann den nye generasjonen risikovillige og hardtarbeidende grndere: 

 

Tiden er inne!

Arbeidslivet er i endring. For oss som gr med en grnderspire i magen, har det aldri vrt et bedre tidspunkt starte p enn n.

Under Oslo Innovation Week i fjor presenterte nringsminister Monica Mland og finansminister Siv Jensen Norges frste grnderplan. I tillegg uttalte arbeidsminister Anniken Hauglie i januar at hun nsker  endre regelverket for mottak av dagpenger, slik at flere kan f mulighet til motta dagpenger under oppstarten av egen virksomhet. 

Dette er gode nyheter for folk som gr med en drm om starte for seg selv, men som frem til n ikke har turt ta steget. Jeg er en av de som har valgt hoppe i det, selv om statistikken for lykkes som kvinnelig grnder historisk sett ikke er p min side.
 

Hvorfor mislykkes kvinnelige grndere?

1 av 4 av alle bedrifter som startes opp gr konkurs innen fem r. Jeg er p ingen mte feminist, men finner det interessant at blant de selskapene som overlever er det f som eies av kvinner. Hvorfor skal ikke vi kunne lykkes nr menn kan?

Jeg tror det ligger mye sannhet i begrunnelsen til Anita Krohn Traaseth i Dagbladet i fjor:

- Det er gjerne frre kvinner som har lyst til satse stort. Kvinner oppretter ofte mange sm enkeltmannsforetak. Der er det ikke veldig store ambisjoner om vokse eller ta bedriften ut av landet. Gjr det!
 

En m trre feile!

Jeg skal innrmme at jeg lenge har vrt i samme spor selv. Jeg har hatt et enkeltmannsforetak registrert siden 2005. Ung og full av pgangsmot skulle jeg lage websider for sm og mellomstore bedrifter i Midt-Norge. Jeg gikk i omtrent alle feller jeg kunne g i, og etter ca. ni mneder kastet jeg inn hndkledet. Det ble aldri noe mer ut av det firmaet, selv om jeg fortsatt str oppfrt som eier den dag i dag. 

Jeg inns at noen av faktorene for lykkes er kunnskap om fagfeltet og evnen til st p og jobbe lange dager. Du m forst at du ikke bare jobber med faget ditt, du er ogs din egen markedsfrer, selger og konom. I tillegg br du ha et stort nettverk som kan pne noen drer for deg i oppstarten nr du trenger det mest. Alt dette manglet jeg. 
 

Fra stabil jobb til usikker inntekt

De siste elleve rene har jeg jobbet med ke kunnskapen jeg manglet som ivrig 21-ring. Til slutt kom jeg til et punkt hvor jeg bare mtte hoppe i det. Det er skikkelig skummelt, men nr en frst er i lufta er det ingen vei tilbake. I det minste hopper jeg ikke alene. Jeg har en medgrnder i min beste venninne Liv Maren Mhre Vold, noe jeg setter stor pris p. Vi har alltid jobbet med samme fagfelt, men p hver vr side av bordet. Hun som journalist og pressefotograf, meg som kommunikasjonsrdgiver, studiofotograf og ansvarlig for sosiale medier for bde sm firmaer og store selskap. 

DigiKo gir meg nye muligheter i et landskap preget av usikkerhet og masseoppsigelser. N kan jeg forme min egen hverdag samtidig som jeg fr jobbe med det jeg liker aller best; historiefortelling. Vi har et stort nettverk som sttter oss, og med Liv Marens bakgrunn bde som journalist og politiker er det mange i Lillehammer-regionen som nsker oss velkommen. De nsker at vi skal lykkes, de tror p forretningsideen vr og heier oss frem. Det betyr utrolig mye for oss. 
 

Sosialt entreprenrskap som kjerneverdi

Regjeringens grnderplan definerer sosialt entreprenrskap p flgende mte: 

"Sosiale entreprenrer forsker lse sosiale utfordringer og samfunnsproblemer p nye og innovative mter. Sosiale entreprenrer benytter forretningsmetoder for skape verdi og i noen tilfeller for skalere deres sosiale innsats. I denne gruppen inngr bde levebrdsforetak og grndere med vekstambisjoner."

Dette er noe vi i DigiKo brenner sterkt for, og noe som er en av vre kjerneverdier. Liv Maren ble diagnostisert med Multippel Sklerose som 25-ring. Redusert bevegelighet og stresset journalistyrket frte med seg gjorde henne sykere og bidro til at hun forlot journalistyrket. Etter lengre tids sykemelding har hun innsett at hun savner vre kreativ, men ogs at hun aldri vil kunne komme tilbake i en fulltidsjobb igjen. 
 

nsker hjelpe andre

Som Liv Marens venninne og sjef kjenner jeg hennes kapasitet og leveringsevne. Jeg vet at om hun fr en powernap nr hodet er "fritert", s kan hun fortsette der hun slapp en snau time senere og levere glimrende resultater. Slik fr hun mulighet til jobbe s mye hun kan - noe som ser ut til ligge p rundt 50%. Vi har tett dialog med bde oppflgingsenheten Frisk og NAV og sammen vil vi finne en balanse til det beste for alle parter. 

I likhet med Liv Maren er det mange mennesker som faller utenfor. Mennesker som har en restarbeidsevne de ikke fr benyttet fordi de ikke passer inn i A4-boksen arbeidslivet er bygget p. Flinke folk som nsker  jobbe, men som trenger litt oppflging med tilpasning av arbeidstid eller lignende. Min drm er kunne hjelpe flere mennesker p denne mten. Vi skal levere topp kvalitet i alle ledd, og leveransen til vre kunder skal mte til deres forventning og mer til. Gode resultater vil generere kt kundebase, som igjen gir oss mulighet til vokse og skape flere arbeidsplasser. Arbeidsplasser som skal fylles av faglig sterke, kreative og arbeidsomme mennesker - uavhengig om de passer inn i a4-boksen eller ikke. Jeg hper jeg kan inspirere andre bedrifter til vurdere en slik tilnrming, slik at vi sammen bidrar til et kollektivt lft for f mennesker som gjerne vil jobbe inn igjen i arbeid, men som trenger noen tilpasninger for klare det.
 

Hva ligger i fremtiden for DigiKo?

Er det mulig lykkes som ung grnder og kvinne i dag? Absolutt! Det krever at en er risikovillig, jobber hardt, ofrer mye, og at en leverer hver gang. I tillegg er det en kjensgjerning at som kvinne i trettirene med samboer dukker det opp forventninger til familie. vre gravid i ni mneder med pflgende barseltid harmonerer drlig med en grndertilvrelse med jobb dgnet rundt. Her m en ofre noe for vinne noe annet.

"Fremtidens arbeidsplasser blir skapt av mennesker som tr ta en sjanse, og som satser p egne evner og ideer" sa regjeringen i Grnderplanen. Jeg er enig i tankegangen og hper at vi kan se flere slike initiativ fra regjeringen fremover. Jeg vet at DigiKo kommer til lykkes, bare vi jobber hardt nok og nettverket vrt fortsetter heie p oss. Jeg hper at nringslivet i Lillehammer og omegn tr satse p to unge grnderkvinner som har unik erfaring med og kunnskap om hvordan best fortelle vre kunders historier p morgendagens plattformer.

Liv-Runi Antonsen
Daglig leder i DigiKo AS
 

DigiKo er et foto- og kommunikasjonsbyr etablert p Lillehammer i januar 2016. Kjernevirksomheten ligger innen foto, tekst, rdgivning i- og drift av sosiale medier, arrangementservice og digital kommunikasjon. Via samarbeidspartnere tilbyr ogs DigiKo webdesign, logodesign og trykkmateriell. For mer informasjon, se www.digiko.no eller www.facebook.no/digikoAS.

 

 

Sykdom p salg

En av fire nordmenn er overvektig og tallet er kende. 1000 mennesker utvikler diabetes type 2 hver mned. Barnefedmen ker og hjerte-kar-sykdommer blir stadig mer utbredt. Butikkene selger sukkerbomber til spottpris, fysisk aktivitet i skolen nedprioriteres og helseministeren sier at det m vre lov kose seg.
 

I gr startet en vanvittig priskrig p smgodt i dagligvarebutikkene. Med en kilopris p 29kr vekket butikkene hamstre-genet i oss raskere enn en verdensutslettende orkan ville klart. Mann og kvinne, gammel og ung hev vi oss hysterisk rundt for sikre oss billige sukkerbomber. Samtidig danset insulinpumpe-produsentene i en euforisk gledesrus til banken. Prisbevisst som jeg er (gjerrig som mine foreldre kaller det) kritiserer jeg ikke billigere matvarepriser og konkurranse mellom butikkene. Likevel synes jeg det er trist at nr fersken endelig kom p tilbud var det Haribo sin versjon av den.

 

Det er bedre bygge barn enn reparere voksne.
Mye av dagens helseutfordringer, og sledes konomiske belastning p helsevesenet, er et resultat av fedme og en usunn livsstil. Andelen overvektige ker raskere i Norge enn i USA, og dagens 15-ringer mer mindre aktive enn vre besteforeldre. Gode vaner etableres tidlig og grunnlaget for en sunn livsstil dannes under oppveksten. Fortjener ikke barna vre bli gitt best mulig forutsetning for et langt og friskt liv?

Som stortingsrepresentant fremmet jeg forslag om daglig fysisk aktivitet i skolen. Ikke gym med tester og prestasjonskrav, men for fremme bevegelsesglede- og lyst, bedre lring- og lringsmilj og bygge gode vaner for fremtiden. Samtlige politiske partier stemte mot. Er politikerne virkelig s ignorante at de ikke evner se hvorfor investering i helsen til dagens barn er viktig? Det vil forebygge store kostnader for fremtiden ? bde samfunnskonomisk og for det enkelte mennesket.

 

Sukker = kos?
Helseminister Bent Hie har adressert kende overvekt og livsstilssykdommer som problem tidligere. Derfor forbauser det meg at han mter priskrigen med legitimere kosen. Har han lekt for mye med Arbeiderpartiet og adoptert to moraler er bedre enn en-mentaliteten? Samtidig lurer jeg p hvorfor ikke flere utfordrer den vedtatte sannheten om at sukker = kos. Hvem har bestemt at en m utsette kroppen for kraftig belastning p insulinnivene, tilfre transfett og tomme kalorier for kose seg?

 

Personlig ansvar
Jeg mener p ingen mte at politikerne skal nekte butikker priskrig. Ei heller br politikerne blande seg inn i hvilke varer de konkurrerer om. Derimot har vi forbrukerne ansvar. Ansvar for ha et mer langsiktig perspektiv p hvordan vi kan pvirke prisene gjennom vrt handlemnster. I stedet for hamstre vingummi og sjokolade i vill jubelrus over billige priser s kan vi kreve priskrig p frukt, fisk, potet eller kylling? Vi kan ikke klandre butikkene for at de tilfredsstiller vre behov og nsker. Det er vi som sitter med pengene og vi som kjper tilbudsvarene, ingen tvinger oss.

Skal vi klare snu samfunnsutviklingen m vi ta ansvar selv. Vi ? du og jeg. Er du villig til ta ansvar eller er de 100kr du sparte p sjokkis viktigere?

7 magre r - 7 fete?

For 7 r siden holdt jeg min frste landsmtetale.
------->  https://www.youtube.com/watch?v=X3sRFvfaoLg
Den er trist hre p. Den er trist fordi den like s gjerne kunne vrt holdt i dag.
Lite har skjedd siden talen ble holdt og problemet er langt fra lst.

Jeg skulle nske vi hadde kommet lengre. Jeg skulle nske at budskapet fra 2009 hadde ndd frem da. Hadia Tajik var nylig i mediene og snakket om situasjonen for innvandrerkvinner. Hadia adresserte mange av de utfordringene jeg snakket om for syv r siden. Hvorfor gjorde ikke hennes parti, hennes regjering noe de fem rene de styrte landet? Dette er ikke en situasjon som har oppsttt n.
Men igjen - bedre sent enn aldri og jeg er glad AP endelig har pnet ynene for hvilke utfordringer vi har med tanke p integrering.

Diskriminering, undertrykkelse og drlig behandling av kvinner er mer utbredt i enkelte kulturer og land enn andre. Det er et faktum. Hvorfor skal det vre politisk ukorrekt si det? Jeg tror manglende utvikling i integreringspolitikken bunner i vr frykt for bli stemplet. Debatten er svart-hvitt og polarisert, inntar du et standpunkt hster du sinte stemmer, stygge kommentarer. Det er lettere la vre.

Fremskrittspartiets ungdom hare slagordet: Tr der andre tier.
For meg er det fremdeles retningen som vises i mitt politiske kompass. For meg handler politikk om st for det jeg tror p. Kjempefor endringer jeg mener er riktige. Politikk er om visjonen om et bedre samfunn, en arena for pvirkning og utforming av fremtidens hverdag. Ikke bare for meg, men for vre kommende generasjoner. Det gjr at jeg ikke lar meg tie. Jeg nekter la politisk korrekte forstsegpere og samfunnsdebattanter tie meg til stillhet fordi temaene er ubehagelige snakke om. Det vre seg innvandring, integrering, stripping, sexkjpsloven eller annet.

Parolene for kvinnedagen er mer reflekterte n enn de var for syv r siden. Ting har blitt bedre. FrP i regjering de siste to rene har gitt hyere takhyde i integreringsdebatten. Sledes har vi ftt en mer konstruktiv debatt. Problemer blir ikke lengre brstet under teppet, men bragt frem i lyset for diskusjon. Det er sunt. Det er sunt fordi vi utfordrer etablerte fordommer og satte handlingsmnster. Det er det som gir endring - det er det som gir bedring.

Selv om noen ihuga, blodrte Ottar-feminister har klart lure inn "Oslo som strippefri by" synes jeg flere av rets paroler viser fremgang. La oss hpe at oppgulpet om stripping markerer det siste fra den kanten noen sinne p kvinnedagen. VI har hatt sju magre r nr det gjelder styrking av innvandrerkvinners rettigheter. La oss n ha sju fete.

Er etnisitet relevant?

Med jevne mellomrom gr antirasister og feministers demonstrativt gjennom avisen en tilfeldig dag. Antall innvandrere/kvinner avbildet i avisen sammenliknes opp mot norske menn. Er menn hyere representert brukes det som eksempel p hvor drlig stilt Norge er med integrering og likestilling. Handlingen er like kjedelig som den er intetsigende og repetitiv, men en drlig historie kan vel ikke fortelles for ofte?

For noen dager siden leste jeg saken om en 19 r gammel gutt som ble knivstukket. Jeg ble skremt. Jeg ble opprrt. En ung tenring hadde blitt knivstukket! Lurer p om det gr bra med han? Mange tanker rundt en grusom handling.

Dagen etter delte en venninne av meg samme saken p facebook. Hun etterlyste etnisiteten p knivstikkeren. 19-ringen som ble knivstukket hadde utenlandsk navn, s hun antok at det var en nordmann som hadde begtt gjerningen. Det faktum at journalisten ikke hadde sagt noe om den kriminelles etniske bakgrunn var samtidig en klar indikasjon p at den kriminelle var norsk.

Hvorfor er knivstikkerens eller offerets bakgrunn relevant? Er det knivstikkingen som er nyheten eller hvem som gjorde det? Da jeg leste saken streifet det meg ikke lure p den kriminelles etniske bakgrunn. At tenringen hadde utenlandsk navn registrerte jeg ikke. Det er jeg glad for. Glad fordi det viste at etnisitet overhodet ikke er relevant for meg. At andres forutinntatthet og fordommer, det vre seg mot norske, utenlandske eller journalister, ikke er like sterke hos meg.

Jeg pstr ikke at jeg ikke har fordommer, det har vi alle. Vrt perseptuelle tankekart plasserer mennesker, handlinger, observasjoner og erfaringer inn i skjema og bokser. Fordommer og generaliseringer slik at vi lettere klarer tolke, systematisere og forst de fenomener vi observerer. Forskjellen ligger i hvor observant vi er over dem og hvordan vi systematisk utfordrer vre egne stigma.

For meg handler ikke likestilling eller fravr for rasisme (i mangel p bedre ord) at vi skal telle personer i aviser hvor mlet er en 50/50 fordeling. For meg er det nr en leser en nyhetssak, registrerer handlingen og reagerer p den. Og det uten blande inn kjnn, etnisitet eller andre uvesentlige faktorer.

For smart for yrkesfag?

- Du som har s gode karakterer m jo velge allmennfag.
Lrerens vennlige yne smilte overbrende til meg over brillekanten. Formaningen kom med de beste intensjoner og avdekket et alvorlig problem i skolesystemet vrt.

Det er snart femten r siden (herregud jeg begynner bli gammel?) jeg med den strste selvflge ble servert rdet om allmennfag. Ikke fordi lreren min hadde vonde hensikter. Ikke fordi han ville frarde meg begynne p drmmelinja. Men fordi det hersker en etablert sannhet i skolesystemet. En sannhet s innarbeidet at en ikke engang stiller sprsmlstegn ved det:
Skoleflink = allmenn, skolesvak = yrkesfag.

Senest to dager siden kunne vi lese om en som ble frardet byggfag fordi han var for smart.

 

Yrkesfaglig og teoretisk kompetanse blir ikke sett p som likeverdige. Teoretisk kompetanse og akademisk bakgrunn blir fremdeles sett p som mer verdifullt. Det ha fem rs skolegang gir hyere status enn femrig yrkeserfaring. FOlk snakker nedlatende om de som bare har fagbrev, og nrmest fnyser av de uten generell studiekompetanse. "Hvor er ambisjonene, mlene, evnene til disse menneskene?" tenker de, mens de selvtilfreds sender varme tanker til det flotte arket i skuffen hjemme med tittelen bachelor p.

 

Stadig flere velger hyere utdanning, en bra og ndvendig trend. Arbeidslivet er i utvikling og behovet for hykompetent arbeidskraft er kende. Der en fr trengte 10 arbeidere langs samlebndet trenger vi n en ingenir for styre automatiserte prosesser. Skiftet i arbeidslivet gir seg sledes tilkjenne gjennom endrede behov for type arbeidskraft. Men vi m ikke g i fellen og tro at vi ikke lengre trenger fagarbeidere. Vi har ingenirer som tegner nye veitraser, arkitekter som tegner hus og prosessmekanikere som overvker oljeboringen. Likevel trenger vi vegarbeidere til asfaltere, snekkere til bygge husene og oljearbeidere til bore etter oljen. Behovet for menneskelige ressurser vil ikke forsvinne.

 

Vi skal vre stolte over yrkesarbeidene vre. Vi skal vre stolte over den arbeidsomme, dyktige og faglig kompetente arbeidskraften vi har. Ikke alle individer er eller vil vre akademiske suksesser. Ikke alle er egnet til plante rva p skolebenken i 21 (!!) r for en mastergrad, og ikke alle finner sin lidenskap i stvete bker p universitetets lesesal. Og bra er det! For det er ikke inflasjon av professorgrader et samfunn trenger, det er diversitet. Det er ulikhet. Et homogent samfunn er ikke tjenlig for noen.

 

Jeg mener ikke det er negativt at flere velger hyere utdanning. Jeg mener det er negativt at hyere utdanning har hyere status enn yrkesfag. Samfunnets stigmatisering av de uten hyere utdanning er nedlatende. Dyktige ungdom med en lidenskap for bli snekker, rrlegger eller annet m ikke bli hindret i flge sine drmmer fordi det ikke er like populrt som advokat eller lege. Alle yrker i samfunnet er like viktige, alle yrker fyller en funksjon. Rdgivere ved landets skoler m vkne, lrere m vre objektive og samfunnet forvrig m slutte snakke ned yrkesfag.

Feminisme = ekshibisjonisme?

Innlegget under er en repost. En repost av et innlegg jeg skrev i september i 2010. Jeg lfter det opp fordi det viser hvor latterlig lite vi har utviklet oss p seks r. Vi har ikke forbedret oss en tddel. Ikke beveget oss en millimeter. Fremdeles hrer vi hylene til enkelte feminister om deres rett til nakenhet. Rett til flashe bde pupper, rumpe og lr. Som Aulie gjorde, i likhet med et titalls andre bde fr og etter henne.

"Feminism refers to political, cultural, and economic movements seeking greater, equal, or, among a minority, superior rights and participation in society for women and girls."

Ut fra denne definisjonen vil jeg kalle meg feminist. Jeg er opptatt av at kvinner skal ha de samme rettighetene, pliktene og deltakelse i samfunnet som menn. Derfor gremmes jeg nr skalte feminister misbruker ordet til poste halvnakne bilder av seg selv.

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10036542

Vi lever i et globalisert samfunn hvor tvangsekteskap, kjnnslemlestelse, resdrap og innestenging av kvinner er et faktum. Dette skjer bde i "det store utland" og her i Norge. Det er vanskelige saker snakke om, og skjellsord og fordmmelse av de som tr ta opp problemene er utbredt. Det er vel derfor s f taler disse kvinnenes sak

Her i Norge har en de siste ukene sett at feminismen, kvinners kamp for like rettigheter, i hovedsak dreier seg om eksponere seg selv. Dreier seg om "slss for kvinners rett" til publisere halvnakne bilder av seg selv p internett, allment tilgjengelig for evig tid. Unnskyld meg - men er dette likestillingskamp? Hvem nekter egentlig kvinner i dag kle av seg p nett?

Jeg synes det ville vrt mer verdig  om man tok tak i de tffe temaene, og ikke forvekslet feminisme med ekshibisjonisme.

Statlig likplyndring

I dyreriket gr rovdyrene etter det svakeste byttet. Den halte gasellen bakerst i flokken, den nyfdte kalven som vil gjre minst motstand. Selv om majoriteten av vre handlinger styres ubevisst av vre primitive instinkter hadde jeg hpet at vi p dette omrdet hadde utviklet oss mer.

 

Sosialistene snakker om mye til mer. Alle skal med, alle skal f. Godhetsrytterne strler seg i glansen av den ureflekterte hyllesten fra menigheten. Kritiske rster som etterspr realistiske lsninger blir ndelst festet p ntidens kors (tabloidenes forside...) og brutalt tiet ned. "k skattene", lyder den rytmiske og gjentakende messingen. Om og om igjen.

 

Hvem skal betale disse skattene? Er det de ekle rikingene de elsker hate? De kvalmingene med Tesla, fin klokke og sykkel til 50.000kr som de bruker opp og ned Holmenkollen i helgene? Det hadde i alle fall vrt litt mer rettferdig  angripe de som kan kjempe tilbake. Men det nsker ikke Arbeiderpartiet. Upvirket av evolusjonens introduksjon av tanker, refleksjon og bevissthet om rett og galt og lar de urinstinktet styre. I likhet med rovdyrene velger de det svakeste byttet - dende/dde mennesker og deres stakkars prrende.

 

Likplyndring er ikke et nytt  fenomen. Den umenneskelige handlingen har eksistert i rtusener, spesielt i kulturer hvor en gravla mennesker sammen med betydelige verdier. N fyller vi riktignok ikke kister med gullbarrer lengre, men flere etterlater verdier i form av eiendom, likvide midler og annen form for realkapital. Det er disse verdiene Arbeiderpartiet er ute etter. Prrende, familie, barn og slekt - sorry folkens, men staten skal ha sitt, igjen!

 

Hvorfor er likplyndring greit bare fordi det er staten som str for plyndringen? Det er samme grunn til at jeg er mot ddsstraff - ta et annet menneskeliv er i mine yne ikke greit. Det er ikke mer greit dersom staten gjr det heller. 

 

Vi betaler skatt av pengene vi tjener. Du betaler avgifter for pengene du bruker.. Pengene du investerer i bolig betaler du eiendomsskatt av. Er du s heldig ha god lnn og klarer spare betaler du formueskatt. Og s skal du jaggu meg betale skatt av de stakkars kronene du har klart holde p nr du dr og?

 

Grdigheten kan formelig ingen ende ta. Jeg hper virkelig ikke arbeiderpartiet kommer til makten og setter statlig likplyndring i system. 

Misunnelseskulturen lenge leve

Jeg betaler min skatt med glede jeg, sier hun i en lystig tone ifrt et selvtilfreds, politisk korrekt smil. Jeg kan nesten se personen klatre et par trinn oppover den selvopplevde status-stigen. Selv blir jeg stende.

Jeg betaler skatt jeg og. Med glede blir vel ta litt hardt i, men jeg ser p skatter og avgifter som en naturlig del av et demokratisk samfunn. Et samfunn jeg nsker delta i. Samtidig jeg lar meg provosere av den polariserende og formanende argumentasjonen som de skatte-elskende sosialistene er s glad i bruke. Der fokuset er snakke ned rikingene fremfor bidra selv.

En venn av meg er en rik drittsekk. En som tror han er noe. En som kjpte seg en Tesla som har s frekt kjrer rundt med. Bor i en overpriset leilighet hvor bare spisebordet koster mer enn alle mine mbler til sammen. Han kjper champis p byen og kjper en dyr klokke. Klokka trengte han ikke engang, men det var bare fordi han hadde lyst p en ny.

Den samme vennen kom fra en familie med lite penger. Han flyttet p hybel nr han var 15. Mens vennene festet i helgene arbeidet han doble skift p bensinstasjonen. Gjennom 5-rig masterstudie arbeidet han p avlastingssenter for ungdommer, var stttekontakt og som var frivillig trener for et smguttelag. Med A i alle fag fikk han en god jobb. Han er den frste p kontoret og den siste som drar. Han er dyktig, har hy lnn og str p dgnet rundt. Han har 5 fadderbarn gjennom Plan og gir tusenvis av kroner til humanitre organisasjoner hvert r.

Venninnen min som betalte sin skatt med glede er tilkallingsvikar i barnehagen. Etter halvveis sove seg gjennom videregende skole og ha to start (og rask slutt..) p folkehgskoler tok hun et par frir (dagpenger). Hun er veldig politisk engasjert. Store ord om bidrag til fellesskapet, gratis barnehage, skattelegge rikingene og rettferdighet. Rettferdighet gjennom at de som har rd til det skal betale mer. Jeg har lyst rope betale dagpengene dine mener du?, men lar det ligge. (*)

Vi er alle sosialdemokrater sa John Lyng. Selv om erkjennelsen er noe tung svelge for en frihetselskende sjel som meg m jeg innrmme at det stemmer. Selvflgelig nsker jeg velferdsordninger. Selvflgelig mener jeg at en skal betale skatt. Det jeg finner provoserende er hvordan det norske samfunnet knuger p Jantelovens misunnelseskultur. Det er politisk korrekt svartmale de rike. Sosialistene snakker om at alt skal vre gratis, staten skal betale alt, staten ordner opp. Regninga? Jo ? de rike. De m bidra de ogs!

Stordalen, Thon og andre velstende mennesker betaler mer i skatt p ett r enn disse politisk korrekte, selvtilfredse, venstrevendte feministene gjr til sammen hele livet. Bidra til felleskassa? Ja selvflgelig! Men da m en jaggu meg evne se andres bidrag ogs, fremfor la de grnne misunnelseslappene de liker ikle seg med styre debatten. Kan de ikke heller bruke energien p feie for egen dr frst og arbeide for hvordan DE SELV kan bidra mer, fremfor vre p heksejakt p naboen med bedre bil?

(*) Og fr noen kverulerende nettroll p heksejakt velger henge seg opp i den formuleringen fremfor diskutere temaet; nei jeg er ikke mot dagpengeordningen og nei jeg mener ikke noe negativt om mennesker som har behov for ordningen.

Avskaffelse av tidsklemma

Der var det plutselig gått fem dager siden sist innlegg. Føler jeg knapt har rukket å trykke «publiser innlegg»-knappen og lagt ned skjermen siden da. Godt tegn på innholdsrike dager, dårlig tegn for bloggens posisjon på prioriteringslisten!

Det klisjéfylte begrepet «tidsklemma» er vel på topp 10-lista over mest brukte ord i Norge anno 2015. Det med grunn. Hverdagene går liksom ikke helt rundt. Skole og jobb, venner og familie, hobbyer og trening, vasking, sosiale medier og gudene vet hva. Samfunnets utvikling har bragt med seg flere aktiviteter og forpliktelser. Dessverre har ikke antall timer i døgnet hengt med i utviklingen.

Jeg finner det merkelig at følelsen av mangel på tid er så stor. Majoriteten av innovative løsninger og ny teknologi har jo det motsatte mål for øyet – nemlig å være tidsbesparende. Tekniske hjelpemidler forenkler og effektiviserer de fleste aktiviteter og prosesser i samfunnet, både på jobb og i fritiden. Vi har gått fra vask og gjenbruk av tøybleier til engangsbleier i søpla, fra å håndvaske gulv til selvstyrende roboter, skrivemaskin med rettetast til autocorrect på iphone og fra hjemmetørket lutefisk til kebab på hjørnet. Likevel er tid blitt vår største ressursmangel.

Som pragmatisk politiker tenker jeg at vi kan vedta oss bort fra problemet. La oss enes om å utvide døgnet. Noen timer er nok, vi trenger ikke overdrive. La oss starte med for eksempel 27 timer. Det er et fint tall. Da får vi tid til å gjøre mer, samtidig som at tre ekstra timer ikke sliter oss helt ut. Og med det fratrer jeg den digitale arenaen med lovnad om å bruke de ekstra timene jeg nå har fått til å produsere et smule mer vettugt blogginnlegg til helgen!

Sl et Slag for Salgbar Sex

De siste dagene har debatten om Jaquesson, lgn, 8.mars-paroler og suging av mannlige kjnnsorgan dominert mediebildet. st p sidelinjen og observere utviklingen i debatten har vrt en smule underholdende.

For si det frst: Jeg er for fjerne sexkjpsloven. Min kropp, mitt valg. Staten har ingenting med blande seg borti hva jeg bruker kroppen min til for ha inntekt. Om jeg bruker den til vaske gulv, undervise iet klasserom, skrive en bok eller legge leppene rundt en penis er ravende likegyldig. S lenge jeg arbeider av fri vilje, betaler skatt og ikke skader noen er det mitt valg.

Meg i debatt om saken: http://www.dagbladet.no/2013/09/05/nyheter/valg13/politikk/innenriks/sexkjopsloven/29095215/
Tidligere blogginnlegg: http://hanekamhaug.blogg.no/1367920156_hvem_eier_kroppen_min.html

Jaquesson tatt med buksa nede
Det er interessant flge utviklingen i debatten. Den startet med det som(for meg) er den virkelige saken, nemlig at Kari Jaquesson ly. Dama ble tatt i direkte, soleklar lgn. Ikke bare ved selv spre lgnen isosiale medier, men hun gjentok lgnen til mediene etterp. Hun forstod at hunhadde trampet i klaveret med kommentaren i mtet.Hun forstod at det kunne fremstilles verre enn det hun mente nr hun sa det.Selv er jegoppvokst med mantraet " tenke fr du snakker er som trke seg i rva fr du driter". Sledes kjenner jeg til flelsen av ha uttrykt meg noe uheldig jeg og...Men det er da en kryper til korset og innrmmer feilen. lyve om det blir bare dumt.

En nasjon krenkede individer
Deretter startet debatten om den stakkar jenta som ble krenket. Som gikk derifra. Vi er en nasjon med krenkede mennesker, alle som en. Alt blir tolket i verste mening og jeg mistenker flere i "misforst" med vilje. Jeg antarat jenta forstod godt at Jaquesson ikke oppriktig oppfordret henne til g og suge ti menn. Jeg sier ikke at vi skal tolerere trakassering, grov hets osv, menfolk m davitterlig tle litt opphetede debatter. Vi kan ikke pakke oss inn i bobleplast og sveve rundt p rosa ulldotter hele livet heller.

Menn skal ogs f lov til selge sex!
Tilsistender debatten med likestilling. Kvinnefrigjring. " fjerne sexkjpsloven er kvinnefiendtlig". Hvorfor det? fjerne sexkjpsloven betyr ikke at barekvinner skal f lov selge seksuelle tjenester. Menn skal ogs f lov. Alle skal med! Disse venstrevridde, hodelapp-pregede rdstrmpene som ikke evner ha en objektiv, saklig debatt om sexkjpsloven og prostitusjon draralltid likestillingskortet inn i debatten. Det har da vitterlig ingenting med saken gjre. Alle mennesker, kvinner som menn, har rett til bestemme over sin egen kropp. Det som ER kvinnefiendtlig er nettopp denne gruppen kvinner som automatisk tenker p "svake, stakkarslige kvinner som blir offer for en industri". Som snakker ned kvinner ved pst at viikke evner ta egne valg, ikke mestrer eget liv. De mener at kvinner er mye svakere enn menn, slik at dersom prostitusjon blir lovlig er det bare vi svake kvinner som vil lide. Reality check er ndvendig.

Proteintilskudd = kokain?

Jeg begynner bli mektig provosert over sneversynte og ubegrunnede formaninger fra skalte ernringseksperter nr det kommer til proteinpulver. Med jevnlige mellomrom dukker de opp som paddehatter og slr alarm om tenringer som trener, spiser sunt og supplerer med viktige makronringsstoffer.

Mten flere av de (selvutnevnte) ekspertene omtaler proteinpulver p gjr at en likes gjerne kunne byttet ut ordet proteinpulver med kokain. Uttalelsene ville vrt mer korrekte da. Fra pst at proteinpulver er inngangen til doping til i dagsl alarm over bruken overbyr de hverandre i kampen om holde liv i en utdatert myte. Mlet er ikke folkeopplysning og helse, mlet er skape tabloide overskrifter i mediene med feilaktige pstander. Nyanser og fakta er for tapere.

Det skremmer meg at dagens kostholdsrdgivere, eksperter, forbrukerrdet og andre meningsbrere innenfor kosthold har et s lite oppdatert og sneversynt syn p proteinpulver. Argumentasjonen har ikke dekning i forskning, men baserer seg p veletablerte myter som de s aktivt arbeider for opprettholde. Ikke rart flere nordmenn synes det er vanskelig vite hva som er sunt og ikke innenfor kosthold og trening.

Men det er ikke kunnskapslsheten jeg er bekymret over. Det er ikke deres fastholdelse til myter fremfor fakta, tabloid skremselspropaganda fremfor folkeopplysning som skremmer meg. Det som skremmer meg er hva forteller dette oss om dagens samfunn?

Nesten 2/4 av dagens tenringer er overvektige. Stadig flere tenringer utvikler diabetes type 2. Dagens 15-ringer er mer inaktive enn 70-ringer. Ungdom fr i seg flerdobbelt mengder anbefalt sukker. Flere baserer kostholdet p junk og ferdigprosessert mat... Ingen reagerer.

En god del ungdom er opptatt av bygge en sterk fysikk. De trener styrketrening flere ganger i uken, er aktive og dedikerte, har et sunt kosthold og er opptatt av at kroppen skal f i seg nok nring. For vre sikker p at de fr i seg nok av kroppens byggesteiner, proteiner, velger flere supplere kostholdet med en proteinshake etter trening - DET sjokkerer! Da vkner kostholdsekspertenes ramaskrik av bekymring over bruken av kokain. Eller, jeg mener proteinpulver.

Hva sier dette egentlig om samfunnet vrt? Hva sier det om vre tanker (eller mangel p sdan?) og dets utvikling?
At halvparten av barna er overvektige, inaktive og fr flerdoblet sjansen for utvikle livsstilssykdommer i en tidligere alder er helt i orden. At en stor del av 16-18-ringer drikker seg drita hver helg og at rundt 50% av ungdom har prvd ryke hasj spiller ingen rolle. Det reageres ikke engang! Det er blitt s vanlig, s allment, s akseptert at vi ikke lar oss sjokkere. I stedet bruker vi energi p vre sjokkerte over tenringer som heller tar en treningskt enn ei fyllekule i helga, som bytter ut kebaben med kyllingfilet og som erstatter cola med proteinpulver?

Det blir for dumt. Rett og slett.

Barnehage for voksne?

Svrt mange barn lrer grunnleggende sprklige og sosiale ferdigheter i barnehagen. I takt med kende innvandring og tilhrende integreringsutfordringer ker viktigheten av barnehagens rolle. Da kan vi ikke ansatte personale som ikke snakker norsk.

Regjeringen vil kreve norskkunnskaper blant ansatte i barnehagen. Det skulle da vitterlig bare mangle. For meg er det mer overraskende at kravet ikke ligger der allerede. De med ansvar for ansettelser har ogs ansvar for srge for at rette personer fr jobben. Skere som ikke behersker norsk burde soleklart heller ikke blitt ansatt.

Har vi barnehager for sysselsette voksne eller for ta vare p barn?

Motstanderne av stille krav til norskkunnskaper argumenterer med at det er en bra mte integrere innvandrere p. Jeg er enig i at noe av det viktigste vi gjr i integreringsarbeidet er f innvandrere ut i arbeidslivet og til lre sprket. Samtidig kan ikke dette g p bekostning av jobben de er ment til fylle.

Yrker hvor sprkkunnskaper og grunnleggende opplring i kultur, normer, skikker og sosial adapsjon i samfunnet er ikke akkurat den arenaen hvor det er fornuftig plassere integrering foran kvalitet. Staten tilbyr norskkurs, jobbtreningskurs, CV-hjelp og finne aktuelle jobber. Alts ivaretar vi voksne mennesker som kommer til Norge p en god mte. Jeg hper regjeringen srger for innfre sprkkrav til barnehageansattenr saken skal behandles i vr!

Bra initiativ fra AUF!

- Denne biffen gikk ut p dato i gr, kan jeg ta den med meg? spr jeg dama bak kassa. Den vakuum-pakkede indrefileten har allerede gitt lfter til den romlende magen min om stifte snarlig bekjentskap.- Nei beklager, den skal kastes, svarer hun mens hun hiver den mre biffen retti sppelkassa.

Hver dag kaster bortskjemte og samvittighetslse nordmenn tonnevis av mat. Fullt spiselig kjtt, grnnsaker og brdvarer slenges ukritisk p dynga, og fornyde kjper vi koseplse p Statoil p veien hjem. Bruk-og-kast-mentaliteten gjennomsyrer samfunnet, ogs nr det kommer til mat. Rester etter middagen? Antydning til brunt p bananen? Over en halv dag gammelt brd? sj- i spla med det.

Jeg finner det forkastelig (no pun intended). Jeg finner folks nonchalante holdning til kasting av mat frasttende. Virkelig. Jeg var p dater'n med en kar for noen r siden hvor vi skulle lage middag. Han skar et nystekt rundstykke i to og kastet toppen rett i spla. Jeg liker bunnen best. En kan trygt si at det var slutten p den datingen.

Jeg bor p Tyen. Nrt stengetid var jeg innom butikken og kom i snakk med en ansatt som fylte fire sppelsekker med brd og bakevarer. Mindre enn 10 meter fra utgangsdren var innsamlingssentralen til flyktninger i Syria. Innsamling av mat og klr til sultende mennesker. Jeg spurte henne om sekkene skulle dit. Det skulle de ikke. De skulle i sppelcontaineren. Med hengels. Hengels slik at ingen (gud forby) sultne mennesker skal f tak i dem...

Det gjorde vondt. Det gjorde rett og slett fysisk vondt inni meg. Dette skjer hver dag. Og majoriteten av befolkningen bryr seg ikke en gang! Jeg bermmer AUF for ta opp debatten. AUF tar til orde for innfre gebyr for butikker som kaster mat. Jeg sttter intensjonen, men mener det er andre, mer effektive tiltak en br gjre. Forskjellen mellom AUF og meg er ikke mlet, men midlet. For mens deres ryggmargsrefleks er pisk og gebyr, er min gulrot. Fordi jeg hper og tror butikkene ikke kaster mat av vond vilje. De kaster mat p grunn av elendig lovverk. Dagens lovgivning tvinger butikkene til kaste mat. De fr ikke lov til gi bort matvarer som er gtt ut p dato (selv om de er holdbare i lang tid etterp) eller ta vare p brd til dagen etter. De ansatte fr ikke lov ta det med hjem selv engang.

Det m en lovendring til. Det m en samfunnsdebatt til. Reduksjon i matavfallet krever at alle, myndigheter, butikker og deg og meg faktisk gidder bry seg. Jeg hper AUF sitt utspill bidrar til lfte debatten og tvinge myndighetene til ta grep!

(For ordens skyld: Kiwi er en av kundene hos Geelmuyden Kiese. Jeg arbeider ikke med denne kunden. Jeg har aldri diskutertforholdet mellom selskapet og kunden,eller arbeidet medkunden med noen av mine kolleger.Dette innlegget baserer seg utelukkende p mine egne, personlige meninger om AUF sitt forslag.)

Venstre jubler over masseoppsigelser

Mindretallsregjering krever samarbeid. Det krever kompromiss. Det krever at ens partnere m f gjennomslag for enkeltsaker slik at vi ftt gjennomfrt de store, viktige endringene. Dessverre begynner en av og til lure p hvor mye samarbeidet koster.

Venstre nsker fremst som miljpartiet. Det grnne alibiet. I likhet med MDG rir de ukritisk p den trendy folkeblgen som konkurrerer i overby hverandre med tilfeldig valgte prosentkutt i Co2 innenlands uten ofre en tanke p globale utslipp. Det er viktigere redusere utslipp innenlands ved stanset nrmest all form for strmproduksjon (stearinlys er unektelig romantisk, dog noe upraktisk), selv om det ikke engang er piss i havet i global sammenheng. De bruker store ord om redde verden og fremmer symbolforslag for tekkes folket. At nesten ingen av forslagene har reell effekt p miljet er en ubetydelig bagatell.

I fjor kjempet Venstre for poseavgiften. Trineposen. For all del, det var helt greit for min del. At vi i FrP fikk gjennomslag for mer penger til synlig politi i gatene, strre overfringer til sykehusene og en styrket rusomsorg var verdt at Venstre fikk lov til cashe inn en krone per pose. Pick your battles, sier jeg bare. Heldigvis gikk det bare noen mneder fr de selv inns hvor latterlig forslaget var og det ble ikke innfrt likevel.

I r var det flyseteavgift. Reiselivsbransjen er bekymret. Turistindustrien i harnisk. Enkeltmennesker fortviler. Miljeksperter viser til null effekt p miljet. Men det spiller ingen rolle - Venstre m jo kjempe for miljsaker... Greit nok, samarbeidsvennlig og rundhndet som jeg er synes jeg prisen var verdt det siden FrP fikk gjennomslag for tidenes jernbanesatsing, kte midler til vaksinasjons- og bistandsprogram verden over, kt stipend, bedre BSU-ordning og endelig redusere ranet av vre besteforeldre.

Det jeg ikke synes er greit er Venstrelederens arrogante jubel over at tusen mennesker mister jobben. Det siste ret har tusenvis av nordmenn mistet jobbene sine. Flere bransjer er i utfordrende tider og tusenvis av mennesker str uten arbeid. Ungdomsledigheten er stor og kende og vi m st sammen for lse utfordringene. Da fremstr det for meg svrt arrogant at Skei Grande synes det er bra at en hel flyplass og dens nrmilj kan miste majoriteten av dens aktivitet og nringsgrunnlag. Respekt og forstelse for andres livssituasjon er for meg viktigere enn sl seg p brystet med ha klart innfre straffeskatt for de som nsker /m fly.

Fra el-sykler til ekte ledelse

De siste mnedene har vist oss at Norge trenger mer enn tomme lfter og fagre ord fra politikerne. Samfunnet vrt er i krevende tider med store utfordringer som ker behovet for tydelig ledelse. Oppslutningen rundt FrP og Hyre ker som en direkte konsekvens av dette.

Jovisst er det gy stemme p Miljpartiet de Grnne i lokalvalget. Partiet som hittil har prioritert sponsing av elektriske sykler til bohemene p Lkka, dyrere kollektivtransport til folket og lagt ned flere behandlingsplasser i rusomsorgen. Politikken de frer var ikke s viktig, stemme grnt er politisk korrekt og krevde ikke nrmere ettertanke. Fdt og oppvokst i et samfunn med overflod har gjort at vi slapp prioritere eller reflektere. Alt ordner seg, staten fikser det. De gode tidene gav oss ulighet til gi litt blaffen i store, politiske sprsml. Rundt 40 prosent av befolkningen orket ikke bruke stemmeretten engang.

N endres spillereglene. Stadig flere innser at kanskje ikke alt ordner seg likevel. Kanskje er det ikke en selvflge vre fdt med en slvskei i kjeften, gullhr i bakenden(forsker holde sprket pent her) og det f alt gratis. Den naive tanken om formynderstaten som skal varte oss opp fra vugge til grav er i ferd med svinne hen, og en innser at gildet m finansieres av noen.

Et land i endring har behov for en ledelse som vet hvor vi vil og som evner styre skuta i den retningen. Det gjr at oppslutningen til regjeringspartiene vil fortsette ke. Dynamikken til Hyre og FrP er viktig og det er stor enighet om politikken. S kan Hyre og Solberg fremst som de samlende, de mer politisk korrekte, mens FrP har ballene til fronte politikken ogs p de tffe omrdene.

Jeg utfordrer Fugelli!

Per Fugelli mener vi m forst pedofile mennesker. Vi skalmtepedofile overgripere med god vilje. Voksne mennesker som kontrollerer og har sex med sm jenter p 11 r er ikke moralsk primitive. De bare ser p barn p en annen mte enn oss.

Jeg nsker ikke skrive et langt innlegg om saken. Litt fordi jeg vet at et lengre innlegg kan generere mange og hatefulle kommentarer. Litt fordi jeg ikke nsker bidra til en debatt om et tema som ofte vekker til live nettroll og userise debatter. Men ogs litt fordi jeg kjenner at oppgitthet, frustrasjon og regelrett sinne fyller meg til randen. Jeg sitter her i sofaen og kjenner jeg spenner hver en muskel i kroppen, s hardt at jeg nesten dirrer, av ren og pur aggresjon.

For hvor mener Fugelli at grensen for forstelse skal g? Hvor mange groteske overgrep og mishandlingen av andre mennesker og barn skal en godta i forstelsen navn, hvor mange uskyldige barn skal ofres p snillismens alter? Ska mennesker som Fugelli, som velger gjre seg selv som en slags moralens vokter, definere hvilke handlinger som er riktige eller gale? Allmenne menneskerettigheter skal beskytte oss mot overgrep, srlig voksne menneskers fysiske og psykiske overgrep. Uavhengig av kultur, religion, etnisitet eller seksuell tiltrekning finnes det ingen unnskyldning for pfre barn fysiske og psykiske skader for livet.

Men jeg har ett sprsml til vr venn Fugelli. En klar utfordring som jeg hper han har mot nok til svare rlig p - forsvarer han pedofile overgripere her i Norge og? Mener han voksne, norske, pedofile overgripere i norske fengsler skal bli mtt med forstelse og god vilje? Eller gjelder det bare menn fra andre kulturer?

Musikkens makt

Det er merkelig hvordan musikk kan vre den mest effektive smertelindringen for kropp og sjel. Musikkens makt og rytmens nrmest ustanselige infiltrering av kroppens pulserende uro. En kropp hvor rastlsheten ufrivillig slipper taket, hvor flyktige tanker som kontrollerte et overfylt hode sakte, men sikkert blir drevet bort.En kropp hvis tilstand varkaotisk og oppjaget som gjennom enkle toner, en enkel stemmefaller inn i en stoisk ro. En ubeskrivelig og behagelig ro... Nr skal leger bytte ut resepten p lykkepiller medSpotify og hodetelefoner?

https://www.youtube.com/watch?v=mllXxyHTzfg

En farlig avhengighet?

P f r har digitale lsninger revolusjonert livene vre. Nye og ofte uhndgripelige tjenester integreres s raskti hverdagen vr at de frreste legger merke til det. Adapsjonsmnsteret og ikke minst tempoet fascinerer meg. Vil tempoet ke ytterligere og har den teknologiske utviklingen noen ende?

Vi mennesker er vanedyr. Vi liker hatrygge og vante rutiner. Det skaper forutsigbarhet og for mange en etterlengtet pause i en hektisk hverdag. Likevel er det forbausende se hvordan vi med kende tempo tar i bruk og innarbeider teknologiske lsningeri allerede eksisterende handlingsmnster. Teknologiske fremskritt har alltid vrt gjeldende i menneskets evolusjon, men integrasjonen av den er raskere og kende.Innovasjon har muliggjort enorme fremskritt innenfor helse, utdanning, infrastruktur og mer. Jeg tror utviklingen vil fortsette- p godt og vondt.

Integrasjonen av teknologi gjr oss mer avhengig av den. Nye lsninger smyger seg ubemerket inn i hverdagen vr og tar over for gamle handlingsmnster.Flere tjenester er blitt som luft- du merker ikke hvor avhengig du er av den fr du mister den. S hva skjer dersom noe bryter sammen? Hvor avhengige, og dermed srbare, har vi gjort oss av teknologi?

For all del, jeg er ikke en av skeptikerne som nsker oss tilbake til hest og kjerre, barkebrd til frokost og halve befolkningen i skauen for hugge skog. Likevel er det verdt tenke over utfordringene utviklingen bringer med seg. Jo strre del av vr hverdag som domineres av teknologiske lsninger, jo mer avhengig blir vi. Store deler av verden opplever krig, vpnede konflikter, grove brudd p menneskerettigheter og kende grad av terror. Millioner av mennesker kan rammes ved et tastetrykk. Makt over nettet og teknologisk infrastruktur er nrmest ensbetydende med makt over hele byer, land, kontinenter... Teknologiens utviklingspotensial har vel knaptnoen ende. Enden vil i s tilfelle vre menneskestyrt gjennom et bevisst valg.Et valg jeg tror f nsker.

Ende eller ei- fascinasjonen og nysgjerrigheten for hva som kommer er strst. S fr en heller forske ha et bevisst forhold til de medflgende utfordringene som kommer.

Tvangssubsidiering av etisk versting

Jeg str opp sndag morgen, trkker oppi de deilige ulltflene jeg fikk til jul, ordner en kopp te samtidig som jeg mekker sammen noe frokost og slenger meg ned i sofakroken med laptopen p fanget. Datoen er 31.januar og det er p tide betale NRK-lisensen.

Den brutale regningen p over tusen kroner dumper ned i postkassa to ganger i ret. Du vet at regningen kommer, men likevel fles det som et overraskende slag i trynet hver gang. Tusen kroner en heller kunne brukt p mat for resten av uka, nye vinterklr til barna, flybilletter hjem til familien en helg eller 10 pils med kompisgjengen. Tusen kroner som staten tvinger deg til betale for en tjeneste du aldri har bedt om og kanskje aldri bruker.

Argumentasjonen for denne avleggse tvangsmulkten fra staten er opprettholdelse av et kvalitetstilbud. Alle andre kanaler er jo utelukkende tabloide og fordummende. Vi trenger en statlig dreven kanal som skal srge for opprettholde en intellektuell standard i befolkningen. Folket er i forfall og NRK skal redde oss fra den kommersielle forpestingen som de andre kanalene sprer over oss. Uskyldige og tankelse sauer som vi er har vi behov for en kvalitetsmessig motvekt. Vi forstr det bare ikke selv. Enda godt at NRK bringer kvalitet som Der ingen skulle tru at nokon kunne bu og Hurtigruta minutt for minutt for opprettholde den mentale standarden i befolkningen...

Det er flere faktorer som viser hvordan den vikarierende og til en viss grad latterligere argumentasjonen slr beina under seg selv. En klar selvmotsigelse er hvordan dens kvalitet skal redde oss fra samfunnets moralske undergang. Dersom det er s drlig stilt med oss ? hvorfor s evinnelig tro p at folket faktisk kommer til se p kanalen? Til tross for tvangsbetaling er det ingen som fysisk tvinger oss til se p NRK. Da er jo selve misjonen til kanalen forfeilet. Helliger midlet mlet i denne sammenheng?

Videre er det noe betenkelig at kvalitetsalibiet vrt, selveste statskanalen, er verst i klassen for brudd p pressens etiske regelverk. NRK har flest dommer i PFU av alle kanaler. Gang p gang er de dmt for bryte etiske regler for bransjen, for manglende kritisk journalistikk, for bevisst svartmaling av andre kanaler, drlig kildebruk og regelrett drlig journalistisk integritet og hndverk. Og likevel skal vi subsidiere driften av kanalen?

Verdi-hierarki i helsevesenet

Mennesker dr i behandlingsk. Psykisk helse likestilles fremdeles ikke med fysisk helse. Hvor mange tragedier m til?

Vi mennesker definerer selv hvilket samfunn vi nsker leve i. Bde gjennom vre daglige handlinger, vre meningsytringer og ikke minst politiske valg uttrykker vi vre verdier og holdninger. For en liten stund siden stod en ung jente frem og ba om hjelp. Det gjorde meg fortvilet, lei meg, sint og provosert p samme tid. Hvilket samfunn lever vi i der mennesker m trygle om f livsndvendig hjelp?

Jeg vet at helsevesenet, politikerne, behandlere osv m gjre beintffe valg hver dag. Det er mange viktige saker som krever oppmerksomhet og finansiering. Det lage et "verdi-hierarki" er umulig. Det vil alltid vre noen som blir skadelidende.

Samtidig mener jeg at saken med denne jenta viser en skremmende, men reell situasjon. Fysisk og psykisk helse FREMDELES sees fremdeles ikke p som to sider av samme sak, og ofte ikke like viktig.Psykisk helse er umulig mle, lett skjule. Det er ofte et skjult problem som er lett overse og ignorere. Det er mer behagelig late som det ikke eksisterer enn ta tak i det.

Anoreksi er verdens mest ddelige, psykiske lidelse. Vi har sett det utallige mange ganger tidligere. Vi s det rundt nyttr. Vi ser det fremdeles. Likevel er det hundrevis - ja kanskje tusenvis av mennesker, unge som gamle, kvinner som menn som ikke blir tatt p alvor, som ikke fr behandling, som ikke fr hjelp. De lever daglig i et ubeskrivelig helvette som de som ikke har vrt gjennom det selv kan forst. Jenta som er omtalt i saken jeg linket til i innledningen str lua i hnda og trygler om hjelp. Trygler om bli hrt, om f livet tilbake. Bak henne str hundrevis i samme situasjon uten stemme.

Hva sier situasjonen om helsevesenet, om budsjettprioriteringer, om samfunnet,nr syke mennesker m ty til medier for f behandlingen de trenger? Det er ikke snakk om "ei jente som er litt deppa og trenger noen snakke med". Det er snakk om en alvorlig undervektig, syk person, fanget i sitt eget hode og kropp, som hver dag brer risikoen for at kroppen gir opp, hodet kollapser, hjertet stopper.

Jeg vil ikke det ska g partipolitikk i dette. Samtlige politiske parti nsker kte bevilgninger til helsesektoren. Det finnes ikke en eneste politiker p stortinget, verken fra FrP, Venstre eller SV (MDG er vanskelig si noe om, hvem vet egentlig hva de mener om noe?) som er mot et godt helsevesen. Som ikke nsker hjelpe. Men hvordan kan vi forbedre situasjonen? Hva kreves for sikre at de som virkelig trenger det fr hjelp?

Moralismens pekefinger slr til igjen

Flere jenter enn gutter liker kle seg i kjole. Flere gutter enn jenter liker leke at de er supermann. Hvorfor er det et problem?

Debatten om kjnnsroller blusser opp med jevne mellomrom. Senest i dag kunne vi lese om en barnehage som kutter ut karneval fordi jentene ville ha p seg kjole:
- Vi nsker ha verdier som inkludering, medvirkning og kreativitet. Da passer det ikke inn i vre verdier ha et arrangement der det er viktig passe inn i ulike kjnnsroller.

Kjnnsdebatten preges av hyrstede meningsytrere som snakker varmt om medvirkning og rett til selvstendige valg. Paradokset er at det er de samme som er de sterkeste kritikerne av de valgene som tas. Moralistene opphever sine egne verdier til vre bedre enn andres og retter sin formanende pekefinger mot det politisk ukorrekte. Den svenske blgen av den trendy meningen om at kjnn ikke eksisterer, det skal ikke hete hun og han ? men hen ? ruller ogs over til oss. De har konstruert et bilde av samfunnet slik de mener det br vre og fordmmer penlyst de valg som ikke passer inn.

Jeg forstr intensjonen; de nsker ikke at etablerte kjnnsroller skal diktere valgene vi tar. Problemet er fremgangsmten, nemlig fordmme og overstyre valgene de ikke liker. Dersom en jente vil kle seg ut som snekker hylles hun. Moralistene jubler og bruker det som en seier for valgfriheten, symbolet p likestilling. Men venninnen som elsker Frost og nsker kle seg i kjole lftes frem som et eksempel p et svakt offer for samfunnets kommersialisering og forsterking av kjnnsroller.

Hadde gruppen elitistiske og politiske korrekte mennesker virkelig vrt opptatt av frie valg ville de bejublet begge jentene ? selv om ikke prinsessevalget passet inn i deres fiktive drmmeverden. Samlingen venstreradikale rdstrmper har gitt seg selv definisjonsmakt for hva som er de rette valgene. Men det anta at barns selvstendige valg kun kommer av at de er svake offer for samfunnets satte kjnnsroller er et uttrykk for manglende tro p ens egen evne til oppdra selvstendige sterke barn.

Det vil alltid vre ulike former for press i et samfunn. Press som i ulik grad pvirker valg vi tar. forby smjenter i kle seg i kjoler er en kortsiktig og lite gjennomtenkt taktikk. Vi br heller fokusere p oppdra vre barn med evnen til ta selvstendige valg. Ha fokus p lre barna respekt for andre, selvsikkerhet og selvstendighet. Nr min fremtidige datter kommer til meg fr et karneval og forteller hva hun vil g som - prinsesse, snekker, Batman eller en bever - s spiller det ingen rolle s lenge valget er hennes eget.

Den spede begynnelse

En ny blogg. Akkurat det Norge trenger. 500.000 bloggere er ikke nok, vi trenger definitivt en til. En noe famlende, forelpig vinglete blogger som ikke helt klarer bestemme seg hvor i terrenget hun skal bevege seg.

Botox, bikini og babyer dominerer blogglista. Feilsltte resyltane-injiseringer, oppskriften til sprettrumpa, bleieguide og tarmskylling er trendy. Det selger. Bloggene har etablert seg som en arena for utlevelse av vre guilty pleasures. Lettbeint underholdning og luker for avkobling i en ellers hektisk og stressende hverdag. En arena hvor bloggerne kan leve ut sine lett narsissistiske behov for dele sine tanker, flelser og opplevelser, og hvor leserne finner underholdning i le av de samme eskapadene. Et noe grotesk, men like fullt velfungerende samspill mellom mennesker som gir nsket stimuli og underholdning i hverdagen.

S kommer jeg da. Og skal starte en blogg. Ikke har jeg botox, ikke drikker jeg raw-food-smoothies og ikke har jeg bleieutslett. Til tross for at styrketrening er en stor lidenskap kommer jeg ikke til servere oppskriften p drmmerumpa heller (m finne den selv frst). Som 1. vara til Stortinget, tidligere fulltidspolitiker og n konsulent hos Geelmuyden Kiese er ikke merkelappen samfunnspolitisk blogg s veldig ufortjent. Med tanke p at Paradise Hotel og Hollywoodfruer har flere seere enn tv2-nyhetene grenser det til naivitet tro at denne bloggen er srlig konkurransedyktig p bloggmarkedet.

S hvorfor opprette blogg? Vel ? egoist som jeg er fler jeg behov for uttrykke meg. Et uforklarlig behov til tre inn p arenaen hvor jeg kan uttrykke glede og sorg, frustrasjon og engasjement, kommentarer og synspunkter. En arena hvor jeg kan tillate meg kommentere saker og hendelser som engasjerer og (ofte?) provoserer. Et sted hvor jeg ? ikke politikeren, ikke konsulenten, ikke vararepresentanten, men Mette - kan uttrykke egne meninger. Jeg har aldri vrt kjent for pakke meningene mine i glanspapir og slyfer. Tkeprisvinneren Jonas G. Stre tar seg fint av den oppgaven.

Balansen mellom politikk og person, nyheter og uinteressante personlige hendelser har ingen fasit. Retningen til bloggen er klar ? den gr fremover. Veien blir til mens en gr sies det, s derfor begynner jeg bare g. S fr vi se hvor det ender!

APs forkjrlighet for FrPs politikk

Det er nesten s jeg ikke klarer hisse meg opp lengre. Engasjere meg. Bry meg. Om det som kommer fra Arbeiderpartiet av tpelige utspill og lavpannet svartmaling.

I forbindelse med Skeive Dager presterte Aps Trettebergstuen pst at vi ville rive ned rettighetene til homofile. Dette til tross for at vi ikke foreslr en eneste endring av dagens praksis. Hvordan denne nedrivingen dermed skal g til er for meg forunderlig.

Senest i dag er AUFs Eskil Pedersen ute og bruker store deler talen sin til partiet p snakke om FrPs politikk. Vel og bra det ? jeg har full forstelse for at han finner det mer interessant og viktig snakke om vre lsninger. Jeg ville gjort det samme dersom jeg hadde representert hans parti. Samtidig er det jo ikke enkelt snakke om egne politiske lsninger nr en ikke har dem.

Fr ble jeg sint av dette. Ble skikkelig provosert og irritert nr arbeiderpartiets representanter til stadighet valgte misforst vre politiske lsninger ved presentere dem som noe de ikke er. Snakke om fatale konsekvenser av politiske lsninger de penbart ikke har forsttt hva innebar. Dette samtidig som de spredde sin enorme propaganda om hvor grusomt samfunnet ville bli dersom vi kommer til makta. Ja - ikke bare grusomt, men nrmest rasert hvor alt vi kjenner til i dag ville blitt brutalt forandret og fjernet over natten. Bra at de har s stor tro p vr handlekraft.

Men n? Orker ikke mer. Prioriterer rett og slett ikke energi p reagere p denne latterlige taktikken som viser en enorm undervurdering av landets velgere. Tror de virkelig at folk er s lite oppegende og kunnskapslse at de tror p disse oppgulpene AP kommer med?Det tror ikke jeg, jeg tror at folk klarer tenke selv!

Dumme barn?

Stadig flere skolebarn mottar i dag spesialundervisning. Noen mener kanskje det er et tegn p dumme barn, jeg mener det er et tegn p dumme systemer. Et tegn p at vi har en skole som i den ordinre undervisningen ikke evner n alle elever.


I flge loven har en elev krav p spesialundervisning dersom en ikke fr et tilfredsstillende utbytte av opplringen. Den enorme kningen i antall som mottar spesialundervisning de siste rene er et klart tegn p at den norske skolen er alt for drlig til gi elevene den tilpassede opplringen de har krav p. Elever har rett til en tilpasset undervisning, men skolene evner ikke flge opp.


Dette er et problem. Det er et problem fordi det koster skolene og kommunen enorme ressurser, som en igjen ser gr ut over den generelle undervisningen. Det er et problem fordi det avdekker en symptomfeil i skolen, nemlig at likhetstankegangen hindrer barnas utvikling.


Lreren er den viktigste faktoren for elevens lring og skal vre i stand til tilpasse undervisningen til den enkelte. Da er det et problem at vi har 9000 ufaglrte som underviser. Samtidig trenger vi flere voksenpersoner inn i skolen, bde lrere, miljarbeidere, vernepleiere osv.


Vi m pne for organisere skolehverdagen p en bedre mte. Ved pne for strre bruk av faglig differensiert undervisning vil flere elever f undervisning tilpasset sitt niv uten mtte tas ut av ordinr undervisning.


Alle barn fortjener bli sett og fulgt opp slik at de kan n sitt fulle potensial. Det mlet nr vi ikke gjennom sortere ut enda flere til spesialundervisning. Det nr vi gjennom flere pedagoger i skolen, fleksibel og lokalt tilpasset organisering av undervisningen og tillit til lrere og skoleledelse. Det skolen og elevene trenger mindre av er rdgrnn sentralstyring og likhetstankegang ? vi er ikke like, vi er unike.

Norge - et land med amber?

Det er p tide med en debatt om hva statens oppgave er. En debatt som utfordrer litt av den inngrodde holdningen vi nordmenn har om at staten brer ansvaret.


Jeg blir skremt over utviklingen hvor vi kontinuerlig utvider statens ansvarsomrde og mandat. Ukritisk utvider vi tanken om hva politikerne faktisk skal styre og kontrollere, og stadignye omrder i samfunnet og vrt atferdsmnster ledes bort fra enkeltindividet og over p det kollektive.


Det nyeste n er forbudet mot reklame for usunn mat rettet mot mennesker under 16 r. Smak litt p den (no phun intended). P den ene siden har vi den konkrete utfordringen for hvordan dette faktisk skal gjennomfres i praksis. Hvem bestemmer hva som er sunn og usunn mat? Her finnes det utallige kostholds- og livsstilsguruer som predikerer at enten lavkarbo, hyfett, steinalder, middelhavet ? u name it ? er veien g, er det sunne. Hvem har rett? Og videre, hvem avgjr om reklamen er rettet mot 15- eller 17ringer? Den dansende Stratoskua har etter min erfaring like mye appell til en 10-ring som mine foreldre, er denne da tillatt eller ikke?


P den andre siden frer dette meg til nsket om en debatt, er det egentlig statens ansvar regulere vrt kjpsmnster? Det at staten skal gripe inn p det private konsummarkedet og regulere hva slags reklame som er lov om hvilke produkter vitner for meg om en ekstrem, ja nrmest kommunistisk form for id.


Det er ingenting ved en reklame som tvinger oss til noe. Vi er selvstendige forbrukere som m evne ta egne valg uten at staten skal regulere hva og hvem vi skal la oss pvirke av eller ikke. Hvordan skal det g med utviklingen av den enkeltes rasjonelle sans og selvstendighet nr det er staten som skal ta valgene for oss?


Den sosialistiske regjeringen Stoltenberg ser tydeligvis p oss velgere, folk flest, med forakt. Vi behandles som amber, uten evne til fatte egne beslutninger for liv, helse og atferd. Og ingen reagerer?

To moraler bedre enn en?

I revis har arbeiderpartiet angrepet FrPs nske om pne for flere deltidsansatte. Brutalisering av arbeidslivet har de kalt det. En brutalisering de tydeligvis nsker velkommen, nr de n tar til orde for flere deltidsansatte: http://e24.no/jobb/regjeringen-vil-ha-flere-i-deltidsjobb/20376721


Jeg m innrmme at jeg har litt delte flelser knyttet til dette forslaget.


P en side er jeg glad for at AP tilsynelatende har innsett fornuften i pne for flere deltidsansatte og at de ser fordelene med dette.
Jeg er glad for at dette kanskje kan fre til en endring, glad for at en oppmykning av arbeidsmiljloven kan skje
og glad for at dette viser at FrPs politikk nok en gang ligger foran de andres.


P den andre siden er jeg litt sur. Eller nei- egentlig er jeg eitrende forbanna. Forbanna over at AP underbygger og legitimerer politikerforakten. For rlig talt kjenner jeg den selv snn de holder p.
Nok en gang viser de at deres motstand mot vre forslag ikke bunner i annet enn forakt mot oss- ikke forslaget.
Nok en gang viser de at de snur kappa etter vinden, nok en gang viser de at for dem er symboler viktigere enn handling, politisk spill viktigere enn en god samfunnsutvikling.
Og nok en gang er de med p bygge opp under rsaken til at folk ikke lengre stoler p politikere eller politikken.


Hva i all verden er det som gjr at nr FrP foreslr det s er det en brutalisering av arbeidslivet, mens nr de selv tar til orde for det s er det fornuftig?
Det er faktisk ikke slik at to moraler er bedre enn en, og en slik dobbeltmoral som regjeringen her fremviser skal en lete lenge etter!

Latskapen lenge leve

Det sies at frihet er som luft - det er frst nr den blir borte at en merker hvor viktig den er.

Under mitt besk i Kina for noen r siden havnet jeg i kup med to asiatiske menn p toget fra Shanghai til Beijing. De var interesserte i hre om Norge og vi kom inn p demokrati og valg. De lyttet forbauset og stumme mens jeg forklarte systemet om nominasjonsprosesser i partier, valgsystemet og hele ideen om at vanlige mennesker kunne stemme p hvilke politikere som skulle styre landet. I det jeg var ferdig oppstod det en pause, hvorp den ene etter hvert uttalte; it sounds like paradise.

Det gav meg en vekker. Det gav meg et nytt syn p systemet vrt og situasjonen vi befinner oss i. Og jeg inns samtidig hvor utrolig bortskjemte vi er.

Vi tar demokratiet for gitt.
Vi tar det som en selvflge.
Vi glemmer helt vre forfedres kamp for frihet, selvstendighet og selvrderett, enkeltmenneskers kamp for allmenn stemmerett, kampen for parlamentarismen.
Vi blirfdt med slvskje i kjeften og blir dullet med fra vugge til grav. Tanken om at staten skal ordne opp, at vi selv aldri har ansvar for vre handlinger ? ja tanken om en barnevaktstat blir innprentet med morsmelka og fortsettes videre gjennom gin&tonicen i voksen alder. Tenk ? staten skal srge for at pappa er nok hjemme med barna, staten skal srge for barnepass gjennom SFO, staten skal passe p at banken ikke gir deg ln til leilighet, staten skal betale deg full lnn nr du har egenmeldingdager p mandag etter ei tung helg, og ja staten skal srge for at du ikke drikker for mye gin ved hjelp av enorme avgifter.

Vi tar gratisprinsippet for gitt.
Vi tar det som en selvflge.
Vi glemmer begrepet there?s no such thing as a free lunch og at det er hardtarbeidende, verdiskapende mennesker som faktisk betaler for gildet gjennom stadig kende skatter og avgifter.
Vi blir formet for passe inn i et sosialdemokratisk system hvor fellesskapet er viktigere enn enkeltindividet, hvor systemet er viktigere enn menneskene i det. Men det er ikke alle som passer inn, eller vil passe inn, i den a4-malen sosialdemokratiet forsker skvise oss alle inn i. One size fits all sies det, vel ? jeg mener at one size fits no one.

Dette stimulerer til latskap. Det tilrettelegger for mennesker som ikke gidder lfte en finger for skape noe, gjre noe, bidra med noe. Det tilrettelegger for den situasjonen vi ser i dag hvor stadig flere, srlig unge, faller utenfor arbeidslivet og begynner Nave. Problemet med Nave hadde jo aldri eksistert hadde ikke staten lagt opp til at det er mulig. All den tid en gjennom misforsttt naivitet og snillisme har systemer som gjr at det lnner seg sitte p rva og kreve fremfor jobbe, vil stadig flere havne utenfor og utnytter systemet.

Slutt og syt ? begynn og yt. DET burde vre mantraet. Vi lever i et internasjonalt konkurransesamfunn, og skal vi henge med i den globale kunnskapskonomien i de fremtidige rene kan vi ikke fortsette flaske opp bortskjemte, bedagelige nordmenn som forventer at staten betaler lnna de dagene skallebanken er for hy etter vodka-inntaket, eller de dagene man er syk under ski- og fotball-VM. Vi m slutte bare kreve vr rett, vi m i mye sterkere grad begynne gjre vr plikt!

Selvmord - for ubehagelig snakke om?

En av Fremskrittspartiets tidligere hvdinger er John Alvheim. Han var en mann som hver eneste dag stod p for rettferdighet for enkeltmennesket og kjempet den svakes kamp.

John Alvheim gikk dessverre bort i 2005, og for re hans arbeid og viderefre arven opprettet Fremskrittspartiets John Ingolf Alvheims respris til noen som "har gjort eller gjr en ekstraordinr innsats for bedre livskvaliteten til sine medmennesker."

Hvert r er det knyttet stor spenning til hvem fr den, og utdelingen er alltid et flelsesladet og viktig hydepunkt under vre landsmtemiddager. rets prisvinner var LEVE - en organisasjon som arbeider for og med etterlatte etter selvmord.

De har det ofte tyngre enn etterlatte fra "vanlige" ulykker, men mye p grunn av tabuene knyttet rundt dette blir det lite pratet om. Vi m trre snakke om det ubehagelige!

Nrmere 600 mennesker valgte ta sitt eget liv i 2011.
600 enkeltmennesker som fant livet for tungt til fortsette.
600 individer som ikke lengre s noen utvei.
600 dtre og snner, mdre og fedre, ssken og venner valgte ikke lengre vre en del av oss, vrt liv, vrt fellesskap.

Det er 600 for mange.

Tabuer hindrer dialog og lsninger. Vi klarer ikke forebygge hendelser som vi nrmest ignorerer at finnes og skjer. Organisasjoner som LEVE gjr en formidabel innsats i forebygging og sorgbehanding og bidrar til sette selvmord p dagsorden. Derfor er jeg glad for og stolt over at de i r fikk tildelt resprisen, med en strre sum penger, for vise stttet til deres viktige arbeid.

Voteringen er i gang!



Et lite flatterende, dog beskrivende bilde fra min tale til landsmtet. Jeg fremstod nok som en smule hissig, men det er mest fordi jeg virkelig brenner for hindre at de nye forslagene knyttet til helgdagsskolen ikke skal vedtas! S n begynner voteringen, er spent p resultatet!



Programdebatt!

Alle politiske partier har et partiprogram. Et program som trekker opp retningslinjene for hva partiet skal mene p de fleste samfunnsomrder og for hva vi nsker for fremtiden. Vrt program er til behandling n as we speak.

F, om enn noen, lever vel under den illusjon at samtlige medlemmer i et politisk parti er hundre prosent enig i absolutt alt. Srlig vi som er medlemmer i et liberalistisk frihetselskende parti som bestr av mange sterke individer m tle at det ogs er uenighet om visse politiske saker.

I Frp er det uenighet om bl.a. fiskeripolitikk, helse, skole, sykelnnsordningen, religionsundervisning, samferdsel og s videre. Den saken jeg personlig har engasjert meg i er i skolepolitikken.

Det et noen som nsker at vi skal innfre heldagsskolen. En politikk og et nske vi kun deler med Sosialistisk Venstreparti! Jeg ser intensjonen bak forslaget, da dagens skole langt i fra er tilfredsstillende. Frafallet fra videregende utdanning er enorm, 1 av 5 gutter gr ut av grunnutdanningen uten kunne lese og skrive, og tilpasset opplring er for mange mer en myte enn realitet. Men lsningen er IKKE flere timer.

I dagens skole har vi 9000 ufaglrte lrere. Nr vi vet at lreren er den viktigste faktoren for elevenes lring og motivasjon er ikke dette bra nok. Vi kan ikke ke timetallet n og skape behov for enda flere ufaglrte! Frst m vi srge for nok lrere p allerede eksisterende antall timer!

Frp br vre opptatt av kvalitet foran kvantitet. Tall, symboler og meningslse lfter om flere timer uten innhold blir for meg feil, og jeg hper at dette ikke blir vedtatt!

Jeg skal holde innlegg i debatten om ikke lenge, og kommer til gjre det jeg kan for hindre at Frp skal g inn for heldagsskolen. Og det er jo dette som er politikk, det er dette som er spennende - kampen for srge for at partiprogrammet som skal gjennomfres til hsten er best mulig!

Siv i storform!



Siv Jensen er Lederen med stor L. Siv Jensen er dama med baller strre enn traktoregg, Og dama som tr der andre tier. Partilederens tale innleder alltid landsmtet og er ofte et hydepunkt. Srlig var dette gjeldende i r. Siv var i storform og snakket i 45 minutter om de fantastiske gode lsningene vi skal srge for f gjennomfrt i Norge for fremtiden.

Hun satte fokus p de mange tilfeller vi har p at ulike systemer og statlige forordninger fungerer mot sin hensikt. Tilfeller hvor de faktisk jobber mot enkeltmennesket, og ikke for. Systemer som gjr unge mennesker til Navere, som setter flere hundre tusen mennesker i sykehusker, systemer som gjr at vi stadig fr flere skoletapere, som gjennom avgifter setter enkeltmennesker ute av stand til leve av egen inntekt og systemer som klientifiserer befolkningen.

Fremskrittspartiet str fast p vre prinsipper og vr ideologi. Vi fyller frti r i r, og dessverre har vi samme prinsipper og nsker for samfunnsendringer n som da. Jeg sier dessverre fordi de endringene som var ndvendige da fremdeles er ndvendige! Utviklingen har ikke bedret seg og derfor har vi fremdeles, om ikke mer n enn noensinne, behov for et sterkt Fremskrittsparti!

Landsmte!



Hvert r samles flere hundre ivrige, engasjerte og spenstige mennesker for diskutere politikk og program, avholde valg og lese rapporter, krangle og diskutere, le og juble, danne nettverk og pleie vennskap, spise god mat og ha godt drikke i glasset. Det er tid for landsmte! Landsmtet er ofte hydepunktet for flere av oss, da det er dette som er partiets hyeste organ. Det er her vi skal diskutere hva som faktisk skal st i partiprogrammet vrt og hva vi skal mene. I r er det jo ekstra spesielt siden vi skal inn i regjering og styre landet vrt fra hsten av. Da er arbeidet vi gjr med partiprogrammet srlig viktig, da det vil stake ut kursen og legge fringer for samfunnsutviklingen fremover! Jeg skal forske holde dere oppdatert under landsmtet og blogge litt bde fra foran og bak kulissene!

Medietrening!

I dag er det duket for prver og testing, rangering og konkurranse, utsprring og appell ? det er nemlig klart for medietrening!

Fremskrittspartiet er opptatt av at vi som er kandidater har god og tverrfaglig kunnskap, bde om egen politikk og om samfunnet for vrig. Derfor har vi satt av en hel dag som gr p opplring i viktige samfunnsomrder som helse, justis, eldreomsorg og finanspolitikk. Jeg synes dette er ekstremt spennende og morsomt, da det er viktig at en som politiker har inngende innsikt i disse temaene.

Videre skal vi ogs ha medietrening. Her skal vi sprres ut bde p radio og tv, og p disse sekvensene fr vi virkelig kjrt oss! Ikke noe kjre mor her i grden, her er mlet sette oss totalt ut og srge for at kunnskapsnivet bde p det faglige og det rent kommunikative er p plass.

Ti sist skal vi holde en appell som skal ha tema frihet. Vi har ikke ftt vite lengde eller noe mer spesifikt p innhold s vi har rimelig stor frihet (no pun intended) til velge dette. Jeg skal innrmme at jeg ikke har skrevet appellen min enn, s den blir nok skrevet ned i hui og hast i 10minutterspausen fr den skal holdes. Ekstra press? Ja. Mer realistisk? Absolutt!

Jeg er jo en svrt konkurransedrevet person, og behovet for prestere kombinert med at vi blir mlt opp mot hverandre gjr jo at jeg elsker slike dager! Nerd som jeg er elsker jeg lre og ser derfor alltid frem til slike fagseminar, og nr vi i tillegg fr bryne oss mot hverandre etterp er dette gull :D

Landsmtet vrt (som jeg kommer til blogge om og fra) er til helgen s dette blir en fin oppkjring og motivasjonsboost fr det hele settes i gang. Gleder meg!

Demokrati med "best fr"-dato?

I r hadde jeg den re og det privilegium at jeg fikk holde min 2. tale p nasjonaldagen, denne gangen p Skla.


Hovedtemaet for min tale gikk mye p Bjrnstjerne Bjrnson, bde p grunn av hans engasjement p vegne av markeringen av nasjonaldagen, sangen med videre, men ogs p grunn av hans sterke tilhrighet til og rtter fra regionen hvor jeg er fra, Molde og Romsdalen.


Men jeg valgte ogs adressere et annet tema, et tema jeg mener det er viktig ikke glemme bort. Nemlig viktigheten av fortsatt kjempe for demokratiet vrt, viktigheten av engasjement, av ville noe. Jeg bruker ofte et sitat fra Thatcher om dette, nemlig: jeg er i politikken p grunn av konflikten mellom det gode og onde, og fordi jeg tror p at det gode vil triumfere. Et sitat jeg ogs valgte bruke i talen, nettopp fordi det sier noe om hvorfor en m engasjere seg.


Demokrati er ingen selvflge, demokrati kommer ikke gratis- demokrati er ferskvare! All den tid vi lever i et samfunn hvor flere bruker stemmeretten sin p Grandiosavalget og idol enn ved politiske valg, ja da har vi et problem!


Demokratiets strste trussel er ikke ndvendigvis motstanderne mot det- det er likegyldigheten overfor det.

Vi skal vre stolte over Grunnloven vr, en grunnlov som var svrt moderne og forut for sin tid. En grunnlov som ivaretar noen av de viktigste verdiene vi har i vrt samfunn, nemlig ytirngsfrihet, trosfrihet, demokrati og menneskeverd. Samtidig lever vi i en verden hvor en til stadighet ser at disse verdiene er truet. En verden der folks frihet, likeverd og rettigheter, folks ukrenkelige egenverdi, daglig blir utfordret, satt p prve og trampet p. Da kan vi ikke ta den friheten vi holder s hellig for gitt.


Jeg synes det er trist og et varselstegn at valgdeltakelsen er synkende, og vi m alle, politikere som velgere, unge som voksne bidra til ke denne til hsten!

Taleskriving

Som politiker skal en vre ganske allsidig da arbeidet innebefattes av svrt mange ulike type oppgaver. En av dem er rett og slett det snakke.

N styrer jo vi politikere mye av dagen selv og tar avgjrelsen om hva vi skal takke ja til og stille opp p. Noen er p bedriftsbesk og liknende kontinuerlig, andre er mer typen som burer seg inne p kontoret, drukner i merknader og ser dagslys hver skuddr, mens andre igjen reiser mye rundt og snakker i ulike forsamlinger om ulike tema. Jeg tilhrer sistnevnte.

Det ikke noe videre godt bevart hemmelighet at munndiareen definitivt ofte er tilstede hos meg, og den gir seg ogs til utlp i hvordan jeg prioriterer tiden. Jeg reiser svrt mye rundt p skoler og bedrifter, samlinger, rsmter, fagseminar osv. Ofte holder jeg innlegg, p alt fra 10 minutter hilsningstale til timers foredrag om ulike tema. Og jeg elsker det, jeg elsker mte nye mennesker og f mulighet til spre det glade budskap (i frykt for virke som et forkynnende medlem av Jehovas vitne her).

Men det kan ogs vre vanskelig hele tiden skulle skrive disse talene, foredragene, innledningene til debatter og liknende. Jeg skriver alt selv og det fordrer derfor at en bruker litt tid! Det er en spennende velse i multitasking det en dag skrive 40 minutters foredrag om studentpolitikken til frp, en ti minutters innledningstale til fagskolenes landsmte og en hyllest av Grunnloven til 17.mai-talen ? alt p en gang. Sitter med sistnevnte n ? blir bra!

Det sies jo at det st foran en forsamling er den strste frykten mennesket har, rangert fr dd! Vanesak, vingssak eller naturlig?

Hurra for valgkamp...

I revis har vre forslag om skatte- og avgiftslettelser for folk flest blitt sablet ned, slaktet og latterliggjort. I revis har vi mttet hre p Stoltenbergs evinnelige mantra om skattelette ELLER velferd og pstander om at skatteletter gr ut over velferdssamfunnet.


Men hva skjer n? Stoltenberg&co pstr plutselig at de n skal srge for skattelettelser. Desperasjonen kan luktes lengre enn en nygjdslet mark p bgda, og jeg nekter tro at noen lar seg lure av dette. Tro kan du gjr i kirka, sa min mor, og det er vel strre sannsynlighet for at det sitter en hvithret, skjeggete mann der oppe p en sky enn at det er realisme bak dette utspillet.


Og hvordan skal en egentlig tolke dette? Har de tte rene med gjentatte angrep p vre skatteletter vrt ren og skjr lgn? Enten mener regjeringen faktisk at skattelettelser gir mindre velferd, men at dette er rett vei g likevel ? eller s har de bevisst forskt lure folket med uriktig skremselspropaganda mot vre forslag for n fremme det selv. Hva tror du?

penhet og forbilder



Torsdag publiserte VGTV et intervju med meg hvor jeg snakket om mine utfordringer knyttet til mat. Det var et srdeles krevende intervju gjre, et intervju jeg bde har gledet og gruet meg til skulle publiseres.


Jeg beklager at det har vrt stille p bloggfronten fra meg denne uken, men det kommer at det massive trykket som oppstod i kjlvannet av dette intervjuet. N som det er i ferd med roe seg skal jeg bli flinkere p bloggfronten igjen!


Intervjuet var som sagt krevende. Krevende ? men samtidig befriende gjre. Jeg har bevisst valgt ikke blogge om dette temaet p grunn av to ting; det ene fordi jeg nsket at dette intervjuet skulle st for seg selv, og den andre er at jeg ikke nsker for mye fokus p saken.


Jeg har valgt vre pen om mine utfordringer knyttet til mat for en grunn, og en grunn alene; at jeg har hp om og tro p at det vil kunne hjelpe andre. At de flere tusen gutter og jenter, menn og kvinner som sliter med samme type utfordringer vil kunne fle litt mindre skam, fle seg litt mindre alene og trre be om hjelp tidligere. Jeg unner ingen det (unnskyld uttrykket) helvettet denne sykdommen bringer deg gjennom og vil gjre alt jeg kan for hjelpe andre. bryte ned tabuer rundt psykiske lidelser er noe av det viktigste vi kan gjre for folkehelsen p dette omrdet, og det nsker jeg bidra til. En av de strste utfordringene knyttet til spiseforstyrrelser er nettopp skamflelsen, skammen over at en har blitt syk, skammen over fle seg mislykket. Dette m vi bekjempe!


Tidligere har jeg ftt slengt mot meg at jeg skal jo liksom vre et forbilde, da adressert i at jeg mtte skjerpe meg og slutte slite med dette. At forbilder jo skal g foran med et godt eksempel. Men jeg mener jeg har rett til st rakrygget, jeg mener at jeg likevel kan vre et godt forbilde. Nettopp fordi jeg ikke er perfekt, nettopp fordi jeg tr vre pen om problemer svrt mange har. Det er jo mye p grunn av behovet for perfeksjonisme, mangelen p rom for menneskelighet ,mangel p rom for feile som nettopp skaper grobunn for at stadig flere utvikler slike problem. Jeg er lei av glansbilde-fasaden som liksom skal dominere nyhetsbildet og offentlige personer. Politikere, kjendiser, bloggere, tv-folk og andre er ogs mennesker, og det br da jaggu meg vre rom for vise det ogs.


Men ? jeg nsker ikke skrive mer om dette temaet her p bloggen. Mye av rsaken er at jeg ikke nsker at det skal vre det som kjennetegner eller forbindes med meg.
Ja ? sykdommen har vrt en del av min fortid og jeg har fremdeles utfordringer, men jeg nekter la det definere meg.
Mette ? jeg ? mennesket ? jeg er s ufattelig mye mer enn sykdommen og det hper jeg ogs andre ser.


Intervjuet: http://www.vgtv.no/#!/video/64125/intervjuet-mette-hanekamhaug

Hvem eier kroppen min?

Debatten om sexkjp raser etter at en prostituert valgte g ut med sin historie. En debatt preget av bde flelser og forakt, forstelse og fordommer. En debatt vi gjentatte ganger har erfart er tilnrmet umulig holde p et konstruktivt niv med en pragmatisk tilnrming.

Kjp og salg av sex er forkastelig. Jeg finner det skittent og kvalmt, og mener det representerer et menneskesyn jeg ikke vil vre kjent med. Hadde jeg hrt om noen jeg kjenner som hadde kjpt sex hadde jeg hatt problemer med se vedkommende i ynene etterp. kjpe en kvinne for egen nytelse er foraktelig. Likevel vil jeg kjempe for folks rett til gjre det.

Som FrPer og liberalist er jeg forkjemper for folks frie valg. Enkeltmenneskets valgfrihet og selvstendighet fra en styringskt stat er for meg et viktig prinsipp. Jeg sier ikke at jeg forstr ditt valg ? men jeg respekterer det og vil kjempe for din rett til foreta dette. Og det er derfor hstens valg blir et verdivalg, verdien av folks frihet til velge selv.

Her kommer den ideologiske tilnrmingen til syne, nettopp gjennom ta stilling til hvem som eier min kropp. Dersom jeg som voksent og oppegende menneske nsker la et annet menneske betale meg for ha sex med meg, hvorfor skal jeg bli nektet det? Hvis du tenker over det ? hvor er logikken i at en stat, politikere, andre vilt fremmede mennesker skal bestemme over DIN kropp, ditt sexliv?

Hvem vi velger ha sex med, hvor og om den ene velger gi en rose, ring eller penger i etterkant av samleiet er vel utelukkende en sak mellom to voksne mennesker og har absolutt ingenting med politikk og politikere gjre.

I den grad de forsker forsvare forbudet saklig tyr de ofte til argumentasjon om menneskehandel og trafficking. Men ved forby kjp av sex tvinger de sexmarkedet til g underground, noe som gjr det vanskeligere kontrollere for politiet. Det skaper grobunn bde for mer vold mot kvinnene, kyniske bakmenn og organisert kriminalitet, noe ogs de prostituertes egen interesseorganisasjon ppeker.

Jeg synes vi skal lytte til de prostituerte selv i denne debatten. La oss lytte til de som forteller om et lyssky marked tvunget under jorden som har skapt usikre forhold. La oss stige ned fra den fordmte pidestallen enkelte befinner seg p og snakke med disse kvinnene som likeverdige. La oss ikke lytte til de selverklrte feministene som kjemper mot kvinners rett til bestemme over eget liv og kropp!

Et argument som absolutt burde klinge bra i den sosialistiske leiren er jo skatteinntektene dette kan generere dersom en fr sexkjp inn i ordnede former. De lever og nder jo vanligvis for alltid finne frem til nye og kreative mter pumpe folks lommebker p ? her er en utappet skattekilde!

Legaliser sexkjp, respekter andres valg selv om du ikke forstr dem, og la voksne mennesker f bestemme over eget sexliv.