hits

Blogg

Struts - Norges nasjonaldyr?

Vil anbefale alle å lese denne artikkelen.
En artikkel som setter ord på det mange føler, men ikke tør vedkjenne seg. Setter ord på en situasjon mange kjenner, men ikke tør snakke om. Setter ord på et problem mange av oss ser, men ikke tør adressere.

 

Hvorfor tør en ikke det? Fordi det er politisk ukorrekt. Det er ikke «lov». Den politiske venstresiden som for lenge siden har tatt patent på hva som er «korrekt» og tillatt å si har forbudt dette for lenge siden. Strutsementaliteten er god å ha i vanskelige spørsmål ? for dette er virkelig et utfordrende tema å snakke om. Det er lettere å lukke øynene for et problem, late som det ikke eksisterer, ignorere den gnagende følelsen av at noe ikke stemmer, noe må skje. Det har de fått lov til lenge.

 

Når da partier som Fremskrittspartiet stadig forsøker løse problemet, forsøker å løfte frem en debatt om hvordan en skal takle disse utfordringene blir de konfrontert med disse ubehagelighetene. Konfrontert med en virkelighet de ikke vil vedkjenne at eksisterer. Fordi de har ingen løsning, det er en vond erkjennelse.

 

Da er det viktig med slike artikler, viktig at enkeltmennesker tør å fortelle sin historie, sette ord på virkeligheten vi vet eksisterer, men ikke tør snakke om. Viktig med stemmer som tør reise seg.

 

Skolebesøk

Nå er jeg snart klar for å springe ut av kontoret, hute meg ned til flytoget og sette snuta utover mot Gardermoen. En tur jeg vanligvis ikke akkurat gleder meg til, all den tid jeg av og til føler jeg tilbringer mer til på Gardermoen/flytog/flyplass enn hjemme i leiligheta. Men denne gangen er det ikke fly som venter i neste etappe, men bil! Skal nemlig på skolebesøk på Nannestad videregående skole i dag, noe jeg virkelig ser frem til.


I komiteen jeg sitter i på Stortinget (kirke, utdannings- og forskningskomiteen) arbeider vi for tiden med evaluering av kunnskapsløftet. I den anledning er det en del diskusjons- og stridstema mellom regjeringspartiene og oss i opposisjon, samt andre saker hvor de berørte aktørene av endringene er litt i harnisk. En av disse sakene er foreslåtte endringer for linja Medier og kommunikasjon. Jeg gikk selv denne linja når jeg gikk på videregående, så det er nærmest som jeg må melde meg inhabil når det kommer til vurdering knyttet til om denne skal videreføres i nåværende form eller ikke. I meldingen legges det opp til at den skal kuttes ut fra slik den er i dag og migreres inn i ordinær studieforberedende løp.


Denne endringen svekker jo selvfølgelig litt av den egenarten linja i dag har, noe som lærerne naturlig nok ikke er over-happy for. Det forstår jeg! Nannestad videregående har en undervisningsmetode de føler er unik og som de ønsker å vise opp politikerne, både for å spre kunnskap om det, men naturlig nok også for å forsøke påvirke oss til å dele deres syn i denne saken. Litt påvirkning er jo lov! Her er deres beskrivelse av prosjektet:


«På Nannestad har vi brutt med det tradisjonelle mønsteret der en lærer står
alene i et klasserom. Hos oss er fagene integrert i en helhetlig prosess, i tråd
med måten man jobber på i næringslivet. Lærer jobber tverrfaglig, slik man vil
gjøre det i en bedrift, dette smitter over på elevene. Alt i alt har vi utviklet en
bransjestandardisert pedagogisk modell»


Og dette skal jeg innrømme at er som musikk i mine ører! Vi i Fremskrittspartiet arbeider for å knytte skolen og undervisningen mye tettere til næringslivet generelt sett og jeg er glad for anledningen til å se eksempel på hvordan dette kan gjøres. Det er viktig for elevenes motivasjon og læring at en får mulighet til å prøve ut sitt yrke/fag «in real life» og slik innhente førsteklasses og faglig oppdatert informasjon. Så dette blir spennende, skal forsøke ta bilder som jeg kan publisere 

Jeg - en bortskjemt drittunge?

I anledning av den pågående debatten om au pair-ordningen i Norge har jeg skrevet en kronikk som er publisert på NRK Ytring. Link til den finner du nederst.


Her er kronikken:
Debatten rundt au pair-ordningen har versert i flere medier de siste dagene. Den ene samfunnsdebattanten etter den andre har hevet seg på bølgen av fordømmelse og generalisering. Iveren etter å ta «rike vestkantfruer som ansetter billig hushjelp» har totalt overskygget selve saken og problemet.


Jeg er lite fan av debatter som går ut på å ta person fremfor sak, individer fremfor ordning. Flere kritiske stemmer har gjennom subjektive og til dels hysteriske angrep fjernet muligheten til å finne en løsning. Jeg er enig i at det er et problem at enkelte misbruker ordningen, og at vi bør ha en debatt om hvordan en skal beskytte disse jentene. Da er det synd at den billige retorikken til blant annet Simonsen, Holt, Yusuf og Sørbø fjerner muligheten for en konstruktiv debatt til fordel for unyanserte og stigmatiserende personangrep. De kritiserer nemlig ikke de som misbruker ordningen, de velger heller å gå til frontalangrep på alle de familiene som på generelt grunnlag bidrar til en ordning som både au pairer selv, familiene og barna i de fleste tilfeller opplever som positiv.


For noen dager siden valgte en anonym skribent å ødelegge debatten ytterligere ved å snakke om hvor grusomme barna i disse familiene blir. «Jeg tror at au pair-systemet har gjort mer skade enn gavn i det norske samfunnet. Det har bidratt til å skape et samfunn av bortskjemte folk (...) Selv om noen foreldre jobber for å holde ungene uavhengige, så skaper det å vokse opp med «hushjelp» en følelse av overlegenhet.»


Jeg er denne ungen. Ungen som har vokst opp med denne såkalte underbetalte «hushjelpen». Ungen som er blitt skadet for resten av livet gjennom å se på meg selv som overlegen andre. Det forundrer meg at enkelte føler seg så mentalt og sosialt overlegne at de tillater seg å rakke ned på så mange individer uten å ha et snev av innsikt i deres liv og valg.


Mine foreldre jobber på skift på oljeplattform i Nordsjøen. Siden de er borte samtidig en uke av gangen, så valgte de under min oppvekst å ansette au pair som skulle passe oss barna når de var på sjøen. Vi har hatt au pair fra både Russland, Spania, Romania, Filipinene, Litauen, Danmark og Tsjekkia ? et mangfold av ulike land, språk og kulturer som ble en del av vår oppvekst. De bodde hjemme med oss, ble en integrert del av familien og utallige tårer ble felt av min bror og meg hvert år når vår nye søster skulle dra.


«Hva slags voksen blir det barnet til, spør jeg ofte. Foreldre som prioriterer jobb eller sosialt liv framfor å skape barn som er trygge på seg selv», skrives det videre i kronikken. Vel ? jeg er stolt over å ha både mor og far som er i arbeid.  Hva er det egentlig artikkelforfatteren ønsker? At mor skal tilbake på kjøkkenbenken?


Min oppvekst ville jeg ikke vær foruten. I stedet for å ha foreldre som stresset med bringing til barnehage, jobb, henting, stress, overtid osv hadde jeg foreldre som var der. Som hadde overskudd, tid, og energi døgnet rundt når de var hjemme. Det gjorde at vi følte oss prioritert. Når de var borte hadde vi å føye oss etter au pairens regler. Det gjorde oss forståelsesfulle for andres kultur. Vi måtte lytte til en annen voksen enn foreldrene våre i perioder. Det gjorde oss selvstendige.


Den innsikten jeg har fått i språk og kultur på grunn av au pair-ordningen er verdifull. Det å få en fremmed person inn i hjemmet vårt, tilpasse oss deres kultur og væremåte, bli introdusert for nye religioner, skikker og mat ? det har gjort min bror og meg til åpne, selvstendige og forståelsesfulle. Det har gitt meg et innsyn i diversitet som jeg kanskje ellers aldri ville ha hatt. Det er nesten så jeg må si meg enig i at vi «au pair-barna» er bortskjemt. For det er vi virkelig. Jeg har blitt bortskjemt i den forstand at jeg har fått en forståelse for og innsikt i andre mennesker og kulturer som jeg kanskje aldri ville ha hatt ellers.

 

Her er saken på NRK Ytring.

Forby seksualisering av barn!

Debatten rundt forbud mot hijab eller nikab i skolen har igjen blusset opp. Kunnskapsministeren inntar en passiv holdning, fraskriver seg alt ansvar og skyver all beslutningsmyndighet over på skolene:

Dette finner jeg passivt, feigt og uansvarlig. Spørsmålet om å tillate bruk av et kulturelt symbol på kvinneundertrykkelse og seksualisering av barn i skolen er for viktig til å forsøke ties i hjel bare fordi Halvorsen finner spørsmålet krevende. Jeg har skrevet noen blogginnlegg om dette tidligere som du kan lese her: http://mettehanekamhaug.no/?s=hijab


Bruk av hijab og nikab forklares med at kvinner har et ansvar for å dekke seg til for å ikke dekke seksuell tenning hos menn. Hvordan forsvarer de da at jenter ned i 6år skal bli påtvunget dette kulturelt- og symbolsk prangende plagget? Det er jo selv flere muslimske land som nettopp har forbud mot barnehijab på grunn av dette.


Jeg og Fremskrittspartiet er ikke redd for å være tydelig i denne debatten.
Nei - det skal ikke være opp til skolene å åpne for seksualisering av små barn.
Nei - dette handler ikke om "forståelse" for andres religion.
Nei - dette strider ikke mot liberalisme og valgfrihet, for hvems valgfrihet er det egentlig det kjempes for her?

JA - vi ønsker et nasjonalt forbud mot bruk av hijab og nikab i grunnskolen i Norge.

Så enkelt kan det sies Kunnskapsminister Halvorsen, når skal du tørre ta et standpunkt?

Forby tigging nå!

Avisene forbereder oss nå på vårens storinnrykk av tiggere fra Romania. Det er lett å føle sympati med de stakkars menneskene som hutrer i gatekanten, med en plastkopp i hånda, bedende øyne og et slitt teppe over skuldrene. Vi får nærmest dårlig samvittighet for at vi har det godt, slenger oppi et par mynter og føler oss hakket bedre resten av dagen. Men hjelper vi egentlig disse menneskene slik? Er det ikke først og fremst vår egen samvittighet som blir bedre?

 

Da løsgjengerloven ble opphevet i 2005, var tigging noe som nesten utelukkende angikk norske borgere. Opphevelsen av tiggerforbudet ble begrunnet med at det var sosialpolitikken, og ikke kriminalpolitikken som skulle løse fattigdomsproblemene. Den argumentasjonen var lett å forstå.

 

Problemet er at tiggingen nå har fått en helt annen, mer aggressiv og mer komplisert karakter. Det er ikke lengre den slitne narkomane på «Plata» som ber om «penger til bussen» for sitt neste skudd som dominerer tiggerbildet. Tiggerne vi møter i dag er så mange. Og både vinningskriminalitet, lommetyveri og organisert kriminalitet har sitt utgangspunkt i tiggermiljøet. For ikke lenge siden så vi at grove tilfeller av menneskehandel, tvangsprostitusjon og kynisk utnyttelse av små jenter også var «naturlig» i dette miljøet.

 

Det er jo nettopp dette som er årsaken til at politiet og Fremskrittspartiet ønsker et forbud! Enkelte kritikere mot forbudet forsøker å spille på folks følelser, snakker om hvor synd det er på den stakkaren med koppen i hånda mens en naivt velger lukke øynene for realitetene. For realiteten er at pengene folk gir til tiggere går til å finansiere kyniske bakmenn som utnytter andre mennesker, til å sponse menneskehandel og prostitusjon og for å opprettholde mafialiknende virksomheter både her og i utlandet.

 

Jeg er også en av de som får en vond klump i magen i det jeg går forbi tiggerne. En av de som av og til må se bort ? ikke i avsky, men i forsøk på å overse. Ikke overse enkeltmenneskers skjebne, men overse bakmennenes utnyttelse av andres fattigdom og situasjon. Det er dype sosio-økonomiske problemer i tiggernes hjemland, og den løses ikke av en tier i koppen. Å tillate tigging blir det samme som å tillate menneskehandel, utnyttelse av enkeltmennesker og organisert kriminalitet. Det er ikke lengre bare en bjørnetjeneste, det er en naiv subsidiering av andre menneskers ønske om undertrykkelse. Og det nekter både Fremskrittspartiet og jeg å være en del av.

 

Still krav til elevene!

Fremskrittspartiet ønsker å ha en skolepolitikk som er basert på hva erfaring og forskning sier gir best læring. Symbolske eksperimenter og ideologiske tilnærminger som dessverre har preget skolepolitikken under SV-styret ønsker vi å stanse.

 

Vi har vært tydelig på hva vi ønsker fra skolen og lærerne i mange år. Vår politikk på dette området har vært fast, tydelig og klar; vi må ha faglige dyktige lærere med som viser god klasseledelse, som har autoritet og som stiller krav til elevene. SVs lekestue og misforståtte snillisme i form av aversjon mot prøver, karakterer og annet virker mot sin hensikt.

 

En kan si så mangt om reformene som har vært i norsk skole gjennom de siste tretti årene, og det samme kan vel sies om drivkreftene bak disse. Gudmund Hernes var statsråd for AP på sin tid og det er ikke ofte jeg velger sitere politikere fra den politiske leiren. Men han hadde et godt sitat; I Norge er det vanlig å peke på at prestasjonskrav kan føre til prestasjonsangst. Det glemmes lett at de også ofte fører til prestasjoner. Og det er noe jeg mener vi bør huske på og ta med oss når det kommer til utformingen av fremtidens skole.

 

Det kom nylig en dansk undersøkelse som atter en gang stadfester av FrPs politikk på skole er den rette veien å gå. Den understreket betydningen av lærerrollen og hva den skal inneholde. Spørsmålet er bare hvor mange slike en trenger før også regjeringspartiene får øynene opp for hva som gir bedre læring?

Er mentale lidelser tabu?

Litt av grunnen til at jeg valgte å starte denne bloggen var at jeg ønsket bidra til å gi spiseforstyrrelser et ansikt. Bidra til å spre informasjon om hva dette er, bidra til å fjerne tabuer og forhåpentligvis kunne bidra til å hindre andre i å havne i samme spor.

 

Mentale lidelser er fremdeles tabubelagt i samfunnet vårt, noen mer enn andre. Heldigvis er dette i endring, og folks kunnskap om og forståelse for hva mentale lidelser faktisk er øker. Noe av årsaken til dette er nok at stadig flere, både kjente og ukjente, har valgt å stå frem og være åpne om sin lidelse. Dette bidrar til å bygge ned fordommer, gi sykdommer et ansikt og ufarliggjøre en del av disse. Bra!

 

I den perioden jeg var sykemeldt på grunn av anoreksi søkte jeg etter relevant lektyre om temaet. Søkte desperat etter bøker og magasin, artikler og forskning, blogger og personlige historier fra andre som enten hadde erfaring med dette selv eller som hadde kunnskap på feltet. Jeg søkte trøst i å vite mer, både om de harde fakta rundt sykdommen og de erfaringsbaserte. Og jeg fant mye. Men en ting jeg fant lite av og som jeg opplevde et savn etter var de som ikke malte ting rosenrødt. De som ikke fremstod som perfekte eksempler på noen som hadde vært gjennom noe tøft, hadde reist seg og i dag hadde det bare bra - på alle plan. Det er ofte solskinnshistoriene som blir presentert. De som hadde slitt, men som nå levde livet. De som hadde hatt problemer, men nå var symptomfri.

 

For all del - jeg gleder meg selvfølgelig på deres vegne, det handler ikke om det. Men det handler om at jeg ofte satt igjen med en styrket følelse av mislykkethet etterpå. En følelse av at «alle andre klarer jo å bli helt frisk, hvorfor klarer ikke jeg?». Det bidro dermed til en ytterligere forsterkelse av tanken og følelsen av ikke å strekke til, ikke være bra nok. Derfor ønsker jeg å blogge her, nettopp for å vise at veien kanskje ikke alltid er en bein strekning. Vise at veien har noen fartsdumper her og der, ødelagte strekninger som krever omkjøring og kanskje en eller annen avsporing fra hovedveien.

 

Nettopp dette har jeg vært nødt til å minne meg selv på den siste tiden, de siste ukene. Ting har gått litt i stå med Adrian, med maten, med treningen, med de mentale prosessene jeg vet jeg må gjennom. Jeg sitter med følelsen av å ha satt ting litt på vent igjen, tenke «jeg skal bli frisk, jeg skal arbeide med dette, bare ikke nå, bare ikke helt enda». Føler meg som den evige «mandagsstarteren».. Men slikt lurer bare en selv, jeg vet at jeg ikke kan utsette det, jeg vet at i morgen dukker det opp en ny unnskyldning. Det at jeg sliter litt med å ta tak, bestemme meg og utvise den staheten også her som jeg er så flink til på andre områder i livet mitt - det sliter på selvtilliten, selvfølelsen. Jeg får dårlig samvittighet overfor venner og familie, Adrian og andre, dårlig samvittighet overfor meg selv og det at jeg ikke klarer være det mennesket jeg så ønsker å være. Men dette er kontraproduktivt, å rakke ned på meg selv bidrar ikke til å gjøre det bedre, men heller forsterker situasjonen. Jeg må minne meg selv på årsaken til bloggen - vise at veien ikke er lett for alle! Og erkjenne at det for meg kanskje tar litt lengre tid, er litt vanskelig, og akseptere det. Klare å akseptere mine feil og mangler, min «shortcoming» akkurat på dette området. Tenke at ting tar tid, og at det viktigste er at jeg beveger meg i rett retning. Og det gjør jeg, både fysisk og psykisk. Avstikkerne er av og til for mange og for lange, men jeg befinner meg fremdeles på veien som peker i riktig retning. Og det skal jeg fortsette med!

Mobbing - ikke så viktig?

De som er blitt mobbet i barndomsårene har vesentlig større risiko for å utvikle spilleavhengighet i senere alder, melder ny forskning.

Nok en gang ser vi at et samfunnsproblem stammer fra mobbing. Nok en gang ser vi eksempel på hvordan menneskeskjebner blir ødelagt av trakassering. Nok en gang blir alvorligheten av mobbing synlig.

Da er det for meg forbausende, provoserende, skuffende og rett og slett ufattelig trist at arbeidet for forebygging og bekjemping av mobbing fremdeles står på stedet hvil.

På sitt landsmøte i helgen adresserte SV de store løftene for hva de ønsket å gjøre med skolen. Lite snakket de om hvorfor de ikke har gjennomført detet de første åtte årene, men det er en annen sak. Mobbing var ikke en prioritet. Mobbing ble ikke nevnt. Hvordan klarer en å neglisjere dette ?

Et godt læringsmiljø og trivsel er avgjørende for barnas læring. En situasjon hvor barnet opplever vold, mobbing, trakassering, sjikane eller liknende skaper selvsagt ikke trygge rammer for læring. Vi i Fremskrittspartiet mener at å forebygge mobbing bør være en fanesak både for å sikre elevenes læring, men også for å unngå de mange tragiske skjebnene en ser på grunn av mobbing.

SVs "superløft" for skolen

SV har sittet i regjering i snart 8 år. I samtlige har de hatt statsrådene med utdanning som hovedansvar. Derfor blir det rimelig søkt da de nå tar til orde for store omveltninger i skolen som valgpropaganda.

På landsmøtet tok de til orde for tre fanesaker for skolen de ønsket å gjennomføre. Mysteriet om hvorfor de ikke har gjort noe de første åtte årene forblir uløst. De tre sakene var mer leksehjelp, skolemat og fysisk aktivitet. I og for seg gode saker.

Leksehjelp ble innført få år siden. Problemet er at det ikke stilles kompetansekrav til den som yter hjelpen, noe som gjennom forskning har vist seg å kunne spille svært negativt ut. I tillegg får ikke skolene selv bestemme hvilke trinn denne skal gis på slik at flere steder er tiltaket blitt satt inn på feil klasser.

Når det kommer til skolemat har jo dette vært en lovnad i mange mange år, noe som resulterte i en halv banan til enkelte skoleelever. Ikke helt det saliggjørende løftet for skolenorge med andre ord. Jeg er opptatt av hva som gir god læring. Rett ernæring gir bedre læring så ideen er jeg positiv til, men den halvhjertede gjennomføringen blir for meg mer en latterliggjøring av tiltaket enn noe annet.

Fysisk aktivitet har vært en hjertesak for Fremskrittspartiet de siste årene, og senest i fjor fremmet vi forslag om å innføre en time fysisk aktivitet hver dag. Og hvem stemte mot? Samtlige partier - inkludert SV. Var det forslaget i seg selv eller heller forslagsstillerne de var i mot montro? Politisk polemikk er tydeligvis viktigere enn helse- og læringstiltak for barn. Ikke en vellykket strategi fra SVs side, tatt i betraktning meningsmålingene hele denne regjeringsperioden.

Jeg er, i likhet med de fleste av dere, lei av politikere som slenger «du sa det», «dere gjorde det» og «vi sa det først». Men jeg må innrømme at det er svært vanskelig å la være når regjeringspartiene gang på gang (på gang på gang) stemmer mot våre forslag for å så fremme det samme i ettertid. Eller når de gjentatte ganger sier en ting og gjør noe annet. Eller verst - bedrar velgerne ved å fremsette påstander om hva de ønsker å gjøre for å i ettertid ikke gjennomføre en brøkdel av det engang.

Hykleri og dobbeltmoralisme

Jeg er lei av den dobbeltmoralismen enkelte forståsegpåere, feminister, kvinnelige motebladredaktører eller andre fremviser i debatt om kropp, ideal og utseende. Jeg er lei av å til stadighet se en offentlig mobbing av folk som Caroline Berg, Tone Damli Aaberget og andre sterke kvinner som «dessverre» også er gitt et fint utseende.

 

En har flere eksempler på følgende: ei tynn/slank jente publiserer et lettkledd bilde av seg selv. Feministene raser, hytter med neven, reiser den moralske pekefingeren, æresskjeller vedkommende og kaller dem et dårlig forbilde og gir dem skylden for sykdommer. «Usunt forbilde, ødelegger andres selvtillit». Deretter har du motreaksjonen, en overvektig/halvstor jente publiserer et lettkledd bilde av seg selv. Feministene jubler, klapper i henda og kappes om å skryte nok av denne tøffe jenta som skal være forbilde for alle. «Kjempebra forbilde, viser stolthet uansett kropp, alle skal med».

 

Er det bare jeg som ser den enorme dobbeltmoralismen her? I sin fremelskelse av de med vekt over gjennomsnittet begrunner de med at det viser at alle skal elske seg selv, alle er like mye verdt uansett kropp og utseende, det er innsiden som teller osv. Så hvorfor gjelder ikke dette for de slanke også? «Fotballfrue» publiserer bikinibilde på bloggen og blir slaktet - fordi hun er tynn. Hadde hun vært 30 kg tyngre hadde hun blitt hyllet og  blitt kalt tøff. Hvordan rimer dette med at de samme liksom dyrker budskapet om at alle skal være stolt av seg selv uansett kropp?

 

Aksept og toleranse for folks ulikheter og forskjeller må jo gjelde begge veier. I bunn og grunn sier de at sånne som meg som har litt for lite helst skal dekke meg helt til, gjemme meg, skjemmes, at jeg er et usunt forbilde. Mens de som har litt for mye gjerne skal posere lettkledd og spre det glade budskap om at kropp ikke har noe å si. Snakk om hykleri og dobbeltmoralisme.

 

Forkastelige anklager

De siste dagene har VG løftet debatten om bloggernes samfunnsansvar. Om at deres påvirkningskraft på unge jenter er så stor at en nærmest må regulere innholdet på bloggene. Dette direkte og alvorlige angrepet på ytringsfriheten er skremmende, og jeg håper at forslaget er mer en panisk og populistisk ytring i debattens hete, enn noe de faktisk mener staten bør involvere seg i.

Det som forbauser meg er det åpne spillerommet såkalte eksperter, psykologer, ernæringsrådgiver, moteredaktører og liknende nærmest har fått til å åpenlyst nesten ilegge enkelte bloggere skylden for psykiske lidelser, og spesielt spiseforstyrrelser.

Dette viser for meg en total manglende forståelse for hva denne sykdommen faktisk er og dens kompleksitet, OG en manglende respekt for alle de som lider av den. I mitt arbeid for å bli frisk har jeg vært i møte med svært mange som lider av samme sykdom, ung som gammel. Nesten utelukkende blir jeg presentert for de samme grunnene for utvikling av lidelsen; følelsen av å ikke strekke til, manglende kontroll over livsstituasjonen, oppstår på grunn av et behov for å kontrollere sine omgivelser og kropp med videre.

å påstå at dagens bloggere har skylden for at mennesker utvikler en psykisk lidelse som ofte bunner i disse elementene er for meg skammelig. Det er en skammelig enkel retorikk som ikke tjener til noe annet enn å svartmale bloggerne, og vi som lider av sykdommen opplever det som en total overforenkling av et sykdomsbilde vi ikke kjenner oss igjen i.

Jeg synes disse stemmene skal tenke seg to ganger om før de gjennom media henger ut enkeltbloggere og ilegger de ansvaret for en sykdom svært mange sliter med. Anbefaler dem heller å ha en mer konstruktiv tilnærming til problemet, se på forebygging og behandling, fremfor å bælme kampestein i glasshus.

Formynderstaten

Regjeringen er en samling kåte fjortisser. Men i stedet for å hige etter klassevenninna er det kun nye reguleringer, påbud, forbud og detaljstyring av folks liv som tilfredsstiller dem. Jeg gremmes.

Nå skal regjeringen forby reklame for «usunne» produkter (klikk for link). Dette forslaget er virkelig så hårreisende at jeg har vanskelig for å ta det seriøst. Har de virkelig ingen skrupler når det kommer til å detaljstyre samfunnet? De klamme hendene deres kjenner nok grepet om folket sakte, men sikkert glippe hen med tanke på valgprognosene, og i et krampaktig forsøk på å tilfredsstille maktsuget kommer dette forslaget.

Dette er et overgrep mot produsenter, markedsførere, tv-kanaler og andre markedsaktører. Det skulle ikke forundre meg om regjeringen ikke engang har vurdert hva et slikt tiltak faktisk vil resultere i for alle disse aktørene. ønsker vi et samfunn hvor staten regulerer innholdet på alle tv-kanalene? Vil vi tilbake til slik det var i Norge for 30 år siden, da kun staten fikk vise tv-programmer?

Jeg mener det er temmelig naivt å tro at folk slutter å kjøpe sjokolade, potetgull og liknende når de går forbi godishylla på Kiwi fordi de ikke har sett reklame for dette på tv. Vi har jo ikke alkoholreklame heller, men en øltørst 18-åring som skal på fest lørdagen går ikke forbi Tuborgen fordi han ikke har sett den på tv. Folk kjøper det de ønsker å spise - punktum.

Og en annen ting - hvem skal så definere hva som er sunt? Det samfunnet og myndighetene vurderer som sunt varierer jo nærmest fra uke til uke. Nøkkelhullmerkingen er jo et strålende eksempel på statens merking av Grandiosa som sunn. «Jejeje - hjemmelaga» kan altså dundre av gårde på tv, mens «fete og usunne» kjøtt- og matvarer ikke får lov. Eller er det LCHF som gjelder der Brelett-dama kan fortsette å sykle av gårde med plystringa si, mens reklamer for epler ikke er greit?

Hvis regjeringen vil gjøre noe med den økte utbredelsen av overvekt og livsstilssykdommer er det andre grep de kan ta. Som å stemme for Fremskrittspartiets forslag om mer fysisk aktivitet i skolen. Som å stemme for Fremskrittspartiets skattelettelser som gjør at flere har råd til kvalitetsmat. Som å stemme for Fremskrittspartiets fjerning av toll som gir nordmenn tilgang til billigere kvalitetskjøtt.

Julehylekoret

Hver jul slår gavehysteriet inn over oss. Like sikkert som at årets første snødag skaper kaos og utforkjøringer på veiene, skaper julen grunnlag for utallige avisartikler om kjøpepress og økt pengebruk.

Jeg irriterer meg over moralismen mediene ofte predikerer i denne sammenheng. Hvor de finner frem til kritiske røster som snakker nedlatende om denne «kjøpekulturen», om hvordan det ødelegger julens egentlige budskap, hvordan det får noen til å føle seg mindre verdige. Den moralske pekefingeren forlenges  i skikkelig Pinocchio-stil og er like stødig i retningen som kompassnåla på nordpolen.

Hva er det med folk som alltid skal finne grunner til å kritisere andres handlinger? Hvorfor skal en på død og liv snakke nedlatende om de som velger bruke penger på enn annen måte enn en selv? Selv om du ville prioritert annerledes gir ikke det deg retten til å absolutt skulle poengtere det.

Hva om de såkalte «bemidlede», de med mye penger gjorde det samme? Se for deg at de fikk boltre seg fritt på redaksjonell plass i avisene hvor de kritiserte alle de som ikke hadde råd til dyre gaver til seg og sine. Kritiserte de som ikke bruker tusenvis på gaver til seg og sine. DET hadde ikke gått upåaktet hen.

Det irriterer meg at enkelte grupper påberoper seg enerett på kritikk, patent på «god etikk» og som moralens voktere.  Selv er jeg en av de som ofte gir opplevelser, ideelle gaver gjennom Kirkens Nødhjelp, fadderbarn osv. Ikke i protest mot «forbrukersamfunnet», men fordi jeg ser verdien i det.

Likevel gidder jeg ikke å delta i det hysteriske hylekoret som finner sted hver jul. Koret som består av 100 solosangere som skal bli hørt - samtidig - i kampen om å gå lengst i kritikken. Det paradoksale er at disse folka gjerne bruker «det strider mot julens verdier» som argumentasjon. En smule spesielt all den tid jeg trodde kritikk og fordømmelse av andre mennesker heller ikke var «julens verdier».

Leselyst

Grunnleggende kunnskaper i lesing og skriving er svært viktig for senere studier, deltakelse i arbeidslivet og som samfunnsborger generelt. Da er det skremmende at nivået i Norge på langt nær er så høyt som det burde være, og de største taperne er guttene.

Alle vet at det å kunne lese er viktig. Alle vet at å stimulere til leselyst og gi en god leseopplæring er avgjørende for å sørge for gode lese- og skrivekunnskaper. En ser store forskjeller på gutter og jenter i skolen på dette området og forskjellene er økende. Er det fordi gutter bare er dårligere på å lese?

Nei - dette kommer av for dårlig kunnskaper om kjønnsmessige forskjeller i læringen og en undervisning som i for høy grad er tilpasset jentene. Samtidig kan en se av lesestoffet at mye av det er mer egnet til å vekke leselyst hos jentene enn guttene. Dette må vi endre. Vi har ikke råd til at halvparten av befolkningen sakker så akterut i leseferdigheter.

Ansvar for en god opplæring og undervisning ligger i skolen. Dessverre er det ikke alle som får god nok oppfølging her. Da er det viktig at også foreldre bidrar til å øke leselyst- og ferdigheter hos barna. Selv var jeg ekstremt heldig. Jeg har en mor som har tapetsert ene veggen i stua med bøker, og gikk således foran som et godt eksempel. Jeg har en far som abonnerte (og gjør det enda :P ) på Donald Duck som jeg kunne lese og bla i fra tidlig alder. Samtidig prioriterte mine foreldre å bruke tid på å lære meg å lese lenge før jeg begynte på skolen.

 

Mange barn opplever det å lære å lese som tungt og krevende, vi må gjøre det lysbetont! Det er mye foreldre kan gjøre for å vekke leselyst. En trenger ikke fylle stua med tunge litterære verker og Snorresagaen, en trenger ikke sitte timesvis med barna hver dag for å pugge gloser, verb og bøyinger. Men gå foran som et godt eksempel, les litt selv, ha litt bøker liggende, bruk gjerne tegneserier (Donald er kjent for å ha godt språk) og andre tekster for å vekke leselyst, inspirer og motiver til å lese. Vis gleden av å lese, fremfor å gjør det til noe som oppleves tungt og vanskelig.

Vi trenger barn, gutter og jenter, som kan lese og skrive også i fremtiden.

Lat ungdom?

«Slakter unges arbeidsmoral» er overskriften på DinePenger. 4 av 10 norske ledere mener dagens ungdom har for dårlig arbeidsmoral. En oppfatning og et utsagn hørt ved andre anledninger også. Stemmer denne virkelighetsoppfatningen?

Det er fristende å si et unyansert ja til dette. Min generasjon er født inn i et samfunn fullt av privilegier. Vi er født inn i et samfunn hvor arbeidsledigheten er lav, lønna er høy, velferdstilbudet er godt og valgmulighetene endeløse. Vi er blitt gitt en gavepakke ved fødselen av uten å gjøre en døyt for å fortjene denne.

Sølvskjea er for mange byttet ut med diamanter og putene under armene er kledd i egyptisk bomull. Vi er privilegerte. Men gjør det oss automatisk late og passive?

Jeg tror det handler om personlighet. Det har det alltid gjort og det vil det alltid gjøre. Noen mennesker vil alltid søke etter «the easy way out». De vil jobbe minst mulig og misbruke velferdssystemet. Vi er landet med de beste syke- og velferdsordningene og den «sykeste» befolkningen - sammenheng?

Men jaggu meg har vi den andre enden av skalaen også. Driftige, innovative og skapende enkeltmennesker som ønsker å drive dette samfunnet videre. Stadig flere tar høyere utdanning, mange går på anerkjente eliteskoler og universiteter, og vi får stadig flere unge grundere.

Et samfunn vil alltid bestå både av de som står på og driver samfunnet fremover, og av en gjeng «free-loadere» som nyter godene og henger seg på. Allerede på gruppearbeidene i barneskolen gjør slik gruppedynamikk seg gjeldende.

DinePenger vinkler det negativt, og legger vekten på hva 4 av 10 mener om unge arbeidssøkere. Jeg velger å se det positive: 6 av 10 næringslivsledere mener at unge gjør en like god jobb som eldre arbeidstakere.

Når det gjelder hvordan arbeidsmarkedet skal fungere har forøvrig offentlige myndigheter et stort ansvar. Vi i Fremskrittspartiet mener det alltid skal lønne seg å jobbe, og dagens system hvor skattebetalerne sponser pizzaspisende, play station-spillende ungdom gjennom trygdeytelser bidrar ikke positivt. Velferds- og trygdeytelser er til for de som trenger det, ikke for å sponse funksjonsfrisk ungdoms latskap.

Gode nok sykepleiere?

Enkelte sykepleiere under utdanning trenger hele ti forsøk for å bestå eksamen i legemiddelregning. Samtidig stryker nesten halvparten på matteeksamen ved enkelte utdanningsinstitusjoner. Er det studentene, utdanningen eller eksamen som er problemet?

Jeg tror det er en kombinasjon av de to førstnevnte. Vi må ikke komme i en situasjon hvor vi reduserer kravene til bestått eksamen for å «tilpasse» dem kunnskapsnivået til studentene. Det er ikke høye krav på eksamen som er problemet. Om noe så viser de siste ukenes høye tall for feilbehandling- og feilmedisinering i helsevesenet at kravene ikke har vært høye nok.

Nei - problemet er studentene og utdanningen. Det er nemlig ingen karakterkrav for å komme inn på sykepleierutdanningen i dag. Til tross for dårlige karakterer i viktige fag kommer alle inn. Problemet er da at store kunnskapshull i basiskunnskaper er svært vanskelig å tette på få år, særlig i kombinasjon med andre fag.

Samtidig er vi i Fremskrittspartiet skeptiske til å sette rigide karakterkrav da dette kan utelukke en stor gruppe flotte, engasjerte og dyktige omsorgspersoner i å få lov til å ta utdanningen. Jeg mener det er viktig å huske på at helsearbeidere ikke bare skal være matematikere og medisindoserere, men også medmennesker.

Derfor har vi i FrP tatt til orde for å opprette forkurs, slik man har på ingeniørstudiene. Dette gir de med svakere mattekarakterer en mulighet til ekstra undervisning og til å kvalifisere seg til utdanningen gjennom dette. Da stenger vi ikke ute noen fra muligheten til å ta studiet, samtidig som vi sikrer gode, kompetente sykepleiere.

Vi vil også understreke hvor viktig det er at utdanningsinstitusjonene viser vilje til å lære av hverandre. Ved Høgskolen i Nord-Trønderlag har de snudd trenden, og gått fra 50 til 20 prosent stryk. Suksessformelen er lengre tid til egenstudering, og utvidet undervisning i medikamentregning.

Innlegg i finansdebatten

President

Regjeringspartienes manglende evne til å forstå at heving av bunnfradraget og en økning i skattefrikortgrensa ikke er «skattelette for de aller rikeste» viser at Fremskrittspartiet har gjort rett i å ha utdanning og kunnskap som et av våre viktigste satsningsområder.

Fordi Fremskrittspartiet er opptatt av at dette landet skal ha en god og sikker fremtid. Denne fremtiden avgjøres ikke av om man bruker 5 - 10 eller 15 milliarder mer eller mindre over statsbudsjettet. Nei president - hvordan fremtiden blir er avhengig av vår evne til å henge med i den internasjonale konkurransen om de smarte hodene og de smarte løsningene. Det avhenger av vår evne til å henge med i den globale kunnskapsøkonomien som stiller  helt andre krav til teknologi- og kompetanseutvikling.

President - innbyggerne fortjener trygghet. Trygghet i det å vite at deres barn får en god skolegang. å vite at deres barn blir utrustet med grunnleggende ferdigheter og kunnskap til å utvikle seg og nå sitt potensial. Trygghet i å vite at de blir satt i stand til å bære dette samfunnet fremover.

Innbyggerne fortjener frihet. Frihet fra statens klamme hånd og stramme tøyler. Frihet til å velge hvilken skole de ønsker for sine barn gjennom fritt skolevalg, til at elevene får velge langt flere fag i ungdoms- og videregående skole selv slik at de kan videreutvikle sine evner, og å sørge for en langt bedre studiefinansiering slik at flere får frihet til å kunne velge å være heltidsstudent.

Og innbyggerne fortjener å få lov til å vise handlekraft president. Handlekraft til for eksempel å få lov til å starte en bedrift, til å skape noe. Dette uten å bli skattet og regulert i hjel av en regjering som er livredd for at disse gründerne faktisk skal lykkes og gud forby - tjene seg rike!

«Tro kan du gjør i kirka» sier de. Vel president, jeg velger å tro også utenfor Guds hus.

Velger å tro på enkelgmenneskets vilje og evne til å styre seg og sitt liv.

For det er ikke politikerne som skaper verdier - det er folket og derfor vil Fremskrittspartiet vise handlekraft gjennom å gi folket frihet og trygghet til å ta egne valg.

 

Innøvd propaganda

 

Jeg må innrømme at jeg begynner å bli mektig lei. Mektig lei av den innøvde, feilaktige og i noen tilfeller farlig nærme løgnaktige propagandaen til regjeringspartiene mot Fremskrittspartiets økonomiske politikk.

Vi sitter nå midt oppi finansdebatten på stortinget, og samtlige av talerne fra regjeringspartiene har angrepet FrPs skattepolitikk med «skattelette til de som har mest fra før». Gang på gang parerer vår finanspolitiske talsmann disse feilaktige påstandene med å vise til hva vi faktisk gjør i vårt budsjett. Likevel velger de ignorere dette, lukker ørene (og fornuft og forstand?) og fortsetter sine evinnelige angrep uten rot i virkeligheten.

For hva er det FrP gjør i skattepolitikken?

Jo - vi hever minstefradraget med 20 000 kroner, noe som gir 5600 kroner i lettelse per person. Er det de med 1 million i inntekt eller 200.000 i inntekt som merker dette best?

Vi hever skattefrikortgrensen fra 40 til 60.000 kroner. Er det millionærene eller ungdom og studenter som merker dette best?

Vi reduserer bilrelaterte avgifter. Er det direktøren eller alenemoren med 3 barn som må kjøres til barnehage, skole og fritidsaktiviteter som merker dette best?

Vi øker det både det årlige innskuddstaket og det totale sparebeløpet på BSU. Er det rikmannssønnen med 4 eiendommer eller studenter og førstegangsetablerende som merker dette best?

Vi foreslår skattefritt kollektiv- og treningskort. Er det bedriftslederen med privatsjåfør og treningsstudio på jobben eller den vanlige lønnsmottakeren som må ta buss/trikk til jobb hver dag som merker dette best?

Videre fjerner vi formueskatt på kun de minste beløpene, slik at eldre som har klart å nedbetale boligen slipper ekstra beskatning. Vi fjerner arveavgift slik at mine foreldre som har arbeidet hele sitt voksne liv, betalt store summer i inntektsskatt, formueskatt, eiendomsskatt med videre for lov å gi litt videre til meg og min bror uten at staten krever ekstra skatt her også.

Dette er ikke «skattelette for de rike». Dette er skatte- og avgiftslettelser som kommer de med minst til gode. Så hvorfor fortsetter regjeringen sin utdaterte, eldgamle og så til de grader motbeviste retorikk på dette området? Er det 1 - fordi de simpelthen ikke forstår hva disse lettelsene faktisk resulterer i, 2 - fordi de mener alenemødre, studenter, lavtlønnede, ungdom osv er rikinger som skal flås gjennom skatteseddelen eller 3 - de forstår, de vet, men de driter i det og forsøker bevisst spre løgner om vår politikk for å lure velgerne?

Fra tabu til kult?

Den siste tiden har jeg fulgt med på artikkelserien «med sjelen på utstilling» i Aftenposten. Innlegg som fokuserer på befolkningens mentale tilstand, på sykdomsutviklingen, på utfordringene. Dette synes jeg er veldig positivt, og et tydelig tegn på at mental helse blir tatt på alvor.

Tabuene rundt psykiske lidelser er kraftig redusert de siste årene. En ser at noen av dem kanskje henger igjen blant den eldre delen av befolkningen, mens blant yngre generasjonene er dette knapt en utfordring lengre. Ja, utviklingen har faktisk gått i den retning at en nærmest kan påstå at psykiske lidelser er gått fra tabu til kult, fra skamfullt til skryt, fra bortgjemt til fanesak.

En hører stadig flere som uttrykker at de er deppa, en slags ny folkesykdom. Det som før var værsjuk er nå blitt høstdepresjon, det som var følelsesmenneske er blitt bipolar og det som var aktiv er blitt ADHD. Kanskje vi i en iver etter å forstå og akseptere, diagnosere og klassifisere er gått over til en sykeliggjøring av oss selv? De sier at 1 av 3 vil «lide av depresjon» i løpet av livet, hvor ble det av «de fleste opplever motgang, sorg og utfordringer» i løpet av livet?

Jeg vil på ingen måte tilbake til tabulegging av psykiske lidelser, ei heller ta til orde for ikke å ta mennesker med psykiske lidelser på alvor. Jeg av alle vet jo hvor viktig det er å bli sett, få hjelp, at det ikke er flaut å ikke klare alt selv. Min bekymring er heller at denne normaliseringen av psykiske problemer, denne til tider misbruken av psykiske diagnoser er med på å svekke alvorligheten til og behandlingen av de virkelige krevende psykiske lidelsene. Dersom «alle» lider av depresjon, hvordan skal en da sørge for at de som virkelig har denne lidelsen blir tatt på alvor. Har vi overdiagnosert- og akseptert dette så mye at vi har vannet ut begrepene?

Endelig!

Endelig er jeg tilbake i bloggverdenen. Endelig kan jeg atter en gang pøse ut med politiske refleksjoner, mer eller mindre gjennomtygde argumenter og utspill, objektive politiske kommentarer i en hærlig miks med subjektive vurderinger og uttalelser. Alt usensurert, fritt fra både journalisters tolkninger, partiets retningslinjer og andres vedtatte sannheter. Min blogg - mine meninger!

Jeg var aktiv på bloggfronten den første perioden på stortinget, men etter at plattformen jeg blogget fra ble lagt ned gikk opprettelse av en ny helt i glemmeboka. Engasjementet på facebook og twitter har vært, og skal selvfølgelig være, tilstede hele tiden, men bloggarenaen tok jeg meg en pause fra. Vi politikere er jo ikke viden kjent for å verken være kortfattet, uengasjert eller mangle meninger om både stort og smått, så min trang til å uttrykke meg med mer enn 150 tegn på twitter er ikke blitt tilfredsstilt uten bloggen!

Lover ikke akkurat et bloggtempo på linje med de mer proffe «blogg-skriverne» der ute, ei heller kommer du til å finne spennende innlegg om dagens antrekk, høstens skomote, hudpleieprodukter for såre albuer eller de siste trendene innen hårpleie for bikkja. Men kan love å oppdatere bloggen nøyaktig i det tempo jeg finner fornuftig om saker jeg finner spennende. Verken mer eller mindre!

Nå kan det jo virke som jeg ønsker å utelukkende bruke arenaen til å spy ut alt som kan krype og gå av tanker og ideer i det politiske nerde-huet mitt. Og selv om jeg selvfølgelig skal gjøre det er det også en annen grunn til at jeg gjenopptar denne - nemlig ønske om mer aktiv dialog med deg! Jeg ønsker kommentarer og tilbakemeldinger, kjeft og ros, refleksjoner og innspill til nye tanker og ideer. Gleder meg til å høre fra dere!

Førjulskveld

Jeg må si det er fantastisk deilig å være hjemme i Molde nå til jul! Kjente og kjære omgivelser, familie og gamle kjente, barnerommet blir igjen tatt i bruk og barndommens minner titter frem.

Jeg må innrømme at jeg har et svært nostalgisk forhold til Molde. Jeg er født og oppvokst i denne byen, og har et svært nært forhold til den. Særlig hyggelig er det å ta seg en tur i sentrum disse dager, gå gjennom Storgata, hilse på alle de hyggelige menneskene, gå i de små, lokale butikkene ingen andre byer har og ta seg en kopp te på verdens beste bakeri - Fole Godt.

Noe som gjør det hyggelig å komme hjem i slike høytider er jo at "alle andre" også kommer hjem. Barndomsvenner som til daglig er spredt over hele Norge, i studier eller jobb, med nystartet egen familie eller alene, alle kommer nå hjem for å feire jul. Spennende å møte alle igjen, høre hva alle gjør på og oppdatere seg litt :)

Mine foreldre jobber på plattform i Nordsjøen, så de er borte annenhver jul. I år er det min mor som er hjemme. Det er godt å endelig få litt kvalitetstid med henne også (jeg er nemlig så heldig å ha verdens beste, mest tålmodige og snilleste mor). I dag har vi handlet inn siste rest av mat til julen, de siste små julegavene, levert rundt gaver, vasket og ryddet i huset og pyntet juletre. Så nå skal vi endelig senke skuldrene, benke oss i sofaen og kose oss med hyggelige julefilmer på tv.

Håper alle dere også har hatt en fin "oppkjøring" til den store dagen i morgen, og at dere er så heldig at dere har familie og venner rundt dere :) og kjenner dere noen som ikke har det - kanskje vi skal invitere dem til oss eller gi de en oppmerksomhet? Det er viktig for oss alle å føle oss sett, kanskje spesielt i en tid som denne. Ha en riktig fin førjulskveld!

Hjem til jul

Budsjett er banket, komiteene har hatt sine fagdebatter, julebord er overlevd og kontorene ryddet. Siste møtedag i Stortinget for året har nådd oss!

Om ikke lenge ringer det til votering her på huset, og etter det går Stortinget inn i sin juleferie. Det har vært en lang, spennende, krevende, interessant, tung og morsom høst for oss alle, og jeg tror nok de aller fleste ser frem til en rolig julefeiring sammen med sine kjære. (Vet det ble mange, og noen motstridende, adjektiv her, men det er jo sånn det er her på huset ;))

Selv setter jeg snuten oppover til Molde i morgen tidlig og skal være der hele juleferien. Det blir veldig godt å senke skuldrene og kjenne roen senke seg i hus og heim! Etter ukevis med møter til langt på kveld (finansdebatten varte til 2 på natten), mange jobbhelger på rad og mye jobbing med budsjett, representantforslag og media kjenner jeg at juleferien kommer beleilig.

Samtidig må jeg innrømme at jeg kjenner meg selv godt nok til å vite at "juleroen" nok ikke varer lenge, og at kriblingen etter å gjøre noe raskt nok vil komme! Derfor kommer jeg til å oppdatere og arbeide med bloggen også i julen. Kanskje også anstrenge meg for å bli flinkere til å ta bilder - noe litt mer spennende bilder enn inne fra kontoret?

Ellers har også jeg forberedt meg til julen. Alle gavene er handlet inn, hjemmekontor + ipad er med, 5 uleste bøker ligger i kofferten sammen med pysjen til lange innedager, kjoler til festdager og treningsklær til gode økter i jula! Altså ingenting som står mellom meg og en behagelig juleferie foreløpig J

Harlem Gospel Choir

Harlem Gospel Choir

I går var jeg så heldig å få lov til å være på konsert med Harlem Gospel Choir. Det var en fantastisk opplevelse, og jeg tror dette er første gangen jeg har ropt i en kirke!

Jeg skal innrømme at jeg ikke er den mest aktive kirkegjengeren, og har vel til gode å delta på vanlige gudstjenester hver søndag. Det er stort sett en gang i året jeg er i kirken og det er på julaften. Til gjengjeld er det en årlig tradisjon som aldri brytes! Men det må jeg si - hadde jeg tilhørt en menighet med sang, dans, liv og stemning som den jeg var vitne til i går tror jeg nok jeg hadde gått betraktelig oftere.

Det var et spesielt skue å se utviklingen blant publikum i går. Fra å være en forsamling stivbeinte, stillestående nordmenn som såvidt turde legge hendene sammen i det som kunne virke som en lydløs klapp, til å bli en kirke som bugnet av liv med dansende, klappende, jublende og hoiende mennesker var virkelig en opplevelse! Tusen takk til Harlem Gospel Choir for å ha vekket noe i meg, for å bevise at vi nordmenn kanskje ikke er så trauste likevel og til å virkelig gi meg julestemning ved å løfte taket med soloen "O Holy night"

Mitt innlegg under fagdebatten

Under kan du se video fra mitt hovedinnlegg under forrige ukes fagdebatt. Håper jeg fikk frem budskapet bra nok her og at det kom klart frem for Regjeringen.

 

Spesielt håper jeg de fikk med seg budskapet i mine siste ord:

"Regjeringen adresserer "et stramt budsjett" som årsak til manglende satsing på alle de områder vi mener er viktig å prioritere. Men president, uansett hvor stramt budsjett en legger opp til meine vi i FrP at en alltid skal finne rom for å sørge for enkeltmenneskets rett til å leve et liv uten vold, trakassering og mobbing".

Mobbing

Som jeg fortalte i tidligere innlegg hadde vi fagdebatt i Stortinget. Den varte i nesten seks timer sammenhengende, og var både spennende og underholdende!

årets tema var jo som nevnt matematikk, så jeg valgte å innlede mitt innlegg med et sitat av en dansk matematiker; "Der er noget fint og forstandigt ved tal. De véd, hvad de vil, og de gør, hvad de skal." Trakk deretter parallellen om at Regjeringen ikke kunne være særlig økonomisk orienterte, da de tilsynelatende ikke er sikker på hvor de vil, hvor veien fører eller hvor den endelige destinasjonen faktisk er.

Tonen under hele debatten var god og kollegial, vi slengte litt med leppa med et glimt i øyet og fikk noen gode konfrontasjoner både når det kom til Regjeringens nedlegging av forskningsfondet, fjerningen av gaveforsterkningsordningen og andre nedprioriteringer de foretar på budsjettet.

Det som derimot skuffet meg var at jeg var DEN ENESTE som nevnte mobbing. Etter at samtlige av komiteens medlemmer fra alle parti hadde vært oppe både en, to og tre ganger hver stod jeg fortsatt igjen som den eneste som snakket om dette viktige og alvorlige temaet. Det skremmer meg.

Det skremmer meg at kanskje et av de viktigste og mest alvorlige temaene galant ble oversett og ignorert av Regjeringen. Flere tusen barn blir mobbet i den norske skolen hver eneste dag. Flere tusen blir mobbet, trakassert, sjikanert og utsatt for vold og trusler. Flere tusen som får sin hverdag ødelagt, skolegang svekket og blir påført mentale arr for resten av livet. Og likevel evner komiteen med dette som ansvarsområde og ikke nevne det med et ord.

Men jeg er i alle fall stolt over at Fremskrittspartiet som eneste parti adresserte utfordringen, tok opp det faktum at regjeringen ikke har bevilget en krone til forebyggingen av mobbing og således bidrar til å holde kontinuerlig fokus på saken.

Anbefaler å se underliggende video som sterkt illustrerer hvor mye mobbing kan påvirke noen:

Artistgallaen

Over 22 millioner barn er helt alene her i verden. De er drevet fra sine hjem og sin familie, er ofre for krig og konflikt, har alle odds mot seg. På lørdag kan vi alle bidra til å gi disse et bedre liv.

Inntektene fra årets Artistgalla går til Flyktninghjelpen. De arbeider med å sørge for å dekke de mest grunnleggende behovene til de som trenger det aller mest - nemlig alle disse barnene som er alene og på flukt. De gir husly, mat, utdanning og juridisk bistand, og du kan hjelpe dem i dette arbeidet!

Selv skal jeg sitte i telefonpanelet på lørdag, og forhåpentligvis motta utallige telefoner fra mennesker som dere, engasjerte, omtenksomme mennesker som ønsker å gjøre en forskjell. Du kan ringe inn og melde deg som fadder, og kanskje også gi bort et fadderskap til noen til jul?

årsmøte i Møre og Romsdal FpU

Møteleder og avtroppende fylkesformann

Det er lite som er så motiverende som å være med på kurs og seminar i FpU-regi. Her møtes dyktig og engasjert ungdom for å diskutere nye politiske saker og ideer, blir kurset i vår politikk, går gjennom tale- og debatteknikk osv. Energiinnsprøytning!

Det er lett at vi politikerne på Stortinget blir fanget i en liten boble. En går dag ut og dag inn og tråkker oppi hverandre, er på kontoret og møtet fra 8 om morran til 8 om kvelden, diskuterer politikk oss i mellom, leser nasjonale saker, omgår bare kollegaer og blir kanskje litt ensporet til slutt. Da er det viktig å komme seg ut av huset, møte ungdommen, møte innbyggerne og rett og slett sørge for å fjerne skyggelappene litt.

I går møtte over tjue nye, engasjerte ungom opp på hotell Nobel i Molde. Ungdom som frivillig velger å bruke hele helgen sin på politisk arbeid og opplæring i politikk, fremfor fyll, fest, fanteri eller annet ungdom gjør på fritiden. Det vitner om et viktig og stort engasjement! Må si jeg stolt speider ut over forsamlingen med flott ungdom :) dette lover godt for partiet i årene fremover!

Bislett challenge

Klokka er 07:00. Traktordekk med fjøslukt skal veltes, tunge tau trekkes, slegger svinges og vannkanner bæres. Det er klart for Bislett Challenge!

 

Tre ganger i uken arrangeres Norges kuleste trening inne på Bislett stadion i Oslo. Selv begynte jeg å trene der når det startet opp for fem uker siden, og vi øker i antall deltakere for hver eneste gang. I dag var vi nesten tretti sporty mennesker som møtte opp!

En times trening før jobb en eller flere ganger i uken. Konseptet er stasjonstrening, hvor vi er to og to på hver øvelse som jobber i intervaller. Genial kombinasjon av styrke- og utholdenhetstrening. Vi backer hverandre opp, heier og pusher, gir hive-fives og feirer med gledesrop når vi (endelig) er ferdig.

Særlig nå som vi arbeider med budsjettet her på Stortinget er det lange møter, sene kvelder og mye energikrevende arbeid mentalt sett. For å ha energi til å gjennomføre arbeidsdagene er jeg avhengig av å holde meg i form og i fysisk aktivitet. En kjapp og tung time som denne er ypperlig - tar lite tid og er ekstremt effektiv!

Vi er virkelig i ferd med å bli en stor og hærlig gjeng som trener der, men det er fortsatt plass til flere. Vil anbefale flere å ta turen innom og teste det ut - du vil ikke angre!

Fagdebatten

Tidligere på denne bloggen la jeg ut et youtube-klipp fra min tale under finansdebatten. Det er en debatt hvor hele statsbudsjettet debatteres. Deretter, i den perioden vi er i nå, har hver fagkomité egen debatt om sitt fagområde - de såkalte fagdebattene. Vi i kirke, utdannings- og forskningskomiteen har vår i dag.

Jeg skal i første omgang holde en 5minutter, altså et slags hovedinnlegg som kan vare i inntil 5 minutter. Deretter har jeg underveis i debatten mulighet til å ta ordet to ganger til, en gang med en talertid på 3 minutter, og den siste på kun 1. Samtidig har vi ulike statsråder som kommer hvor det gis anledning til replikker. Vet ikke hva eller om jeg skal spørre om enda.

I tidligere innlegg har jeg snakket om det gode samarbeidet og arbeidsmiljøet i komiteen, på tvers av partiene. Vi har en svært god tone, og jeg ser frem til en spennende og konstruktiv debatt. Det første året jeg var med endte debatten med at nesten samtlige innlegg hadde henvisninger til Henrik Ibsen. En kreativ måte å formidle budskapet på! I år hadde Hadia Tajik en idé om nytt "tema" for debatten, nemlig at vi skal ha matematikk-henvisninger i innlegget. Kan bli utfordrende!

Anbefaler å følge med på debatten på http://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Stortinget-akkurat-na/Nett-TV/

Drapstrusler og sjikane

14 år gammel hadde jeg en drøm om å forandre verden. En drøm om å gjøre den bedre, om å skape et samfunn jeg mente var til det beste for enkeltmennesket. 14 år gammel meldte jeg meg inn i Fremskrittspartiet.

Jeg har alltid vært engasjert, og det var dette flammende engasjementet for tingenes tilstand og menneskene rundt meg som skapte lysten til å gå inn i politikken. å sitte stille på rumpa, klage over situasjonen og ikke forsøke gjøre noe med det har aldri vært min greie.

Flere år i ungdomspartiet, lokalpolitikken og utallige timer på stand, skolering og kursing, seminar og foredrag, debatter osv førte meg til drømmejobben - stortingsrepresentant. Her kunne jeg få mulighet til å bidra, til å gjøre en forskjell, til å kjempe for det jeg tror på. Jeg har brukt nesten halve livet på politikk, og jeg akter å bruke resten av det også.

Da er det synd at vi lever i et samfunn hvor "politiker" er et av de mest forhatte yrkene. Et samfunn hvor det er legitimt å slenge dritt og ytre negative personkarakteristikker om andre mennesker fordi de har valgt politikken som yrke. Et samfunn hvor en person som dag og ut dag inn har kjempet for det han tror på nå må gå ut i sykemelding pga drapstrusler og sjikane.

Er det dette som er toleranse? Jeg tror ikke de som har fremsatt disse truslene mot Tybring-Gjedde er politisk aktive selv. Til det har vi politikere for stor respekt for hverandre, fordi vi vet hvor mye det krever av en å inneha en slik jobb. Jeg tror dette er noen feige, anonyme og talentløse idioter som sitter på gutterommet og sprer eder og galle og ikke løfter en finger for å gjøre ting bedre. Og til dem har jeg bare en beskjed - enten kom dere ut, si hvem dere er og ta debatten åpent og ærlig, eller hold meningene for dere selv, bli på gutterommet og slutt å bruke internett.

AP - ansvarlighetspolitiet?

Arbeiderpartiet liker å ta eierskap til ting. Begreper, virkelighetsbeskrivelser, definisjoner, moral osv. Det å være "ansvarlig" er også noe de har patent på.

Når Fremskrittspartiet sier vi må ha en strengere asylpolitikk er det uansvarlig og innhumant.

Når AP flagger innstramminger og skryter av rekordutsendinger av asylsøkere er det flott.

Når Fremskrittspartiet sier vi må ha språktest av innvandrere er det uansvarlig og rasistisk.

Når AP ønsker språkkartlegging av innvandrere i barnehagen er det forebyggende.

Når Fremskrittspartiet foreslår skattelette for  de med lavest inntekt, økt minstefradrag, bedre ordning med BSU og økt skattefrikortgrense er vi "partiet for de rike".

Når AP høyner matmomsen, øker strøm- og bensinavgiftene og det generelle skattenivået er de "partiet for mannen i gata".

Unnskyld meg, men er det Røkke eller aleneforsørgeren som blir påvirket av at prisen på melk øker med 3 kroner, at strømutgiftene dobles og at halve inntekten går til staten?

Ansvarlighet er vel kanskje det ordet de bruker mest i budsjettsammenheng. Det er totaaaalt uansvarlig av FrP å overføre litt mindre til oljefondet og heller bruke litt mer her hjemme. De evner ikke å skille mellom drift og investering, noe som en til gangs merker i de merkelige prioriteringene de gjør.

For etter APs mening er det uansvarlig å investere i skolebygg, bedre veier, rassikring, flere pleie- og omsorgsplasser, bedre rusomsorg og styrke folks mulighet til å leve av inntekt slik som vi i FrP foreslår. Men å pøse milliarder inn i regnskogfond og bygge veier i Tyskland - ja det er ansvarlig!

Rørpost!

Klar til sending!

Stortinget kan vel ikke akkurat sies å være samfunnets mest moderne institusjon. Selv i denne tidsalder, hvor nesten all kommunikasjon og arbeid foregår digitalt (også her), insisteres det på at alt også skal gjøres på papir. Således fungerer den nye teknologien som et supplement fremfor en substitutt her på huset.

Men noe av det som, i mine øyne, gjør dette litt mer underholdende er rørpostsystemet! Når en skal sende inn skriftlige eller muntlige spørsmål til statsråden, representantforslag eller interpellasjoner skal dette sendes inn både digitalt og manuelt. Og siden representantene jo ikke kan påstås å være viden kjent for sine idrettslige prestasjoner kan en heller ikke forvente at vi skal Gå ned til ekspedisjonskontoret med dokumentet(en hel etasje ned for min del..)

Derfor har en rørpostsystemet. Her legger en det aktuelle dokumentet i en sylinder, taster inn koden til mottaker og sender den avgårde med lufttrykket (må aldeles ikke forveksles med flaskepostsystemet hvorav mottakeren av beskjeden ikke alltid er som planlagt ;)). Får nostalgiske tilbakeblikk til barndommen da vi fikk faxmaskin. Min venninne og jeg satt hjemme hver for oss hele dagen, tegnet obskure tegninger og skrev intetsigende beskjeder og faxet frem og tilbake. Husker enda sjokket min far fikk da den månedens telefonregning kom..

Det jeg poster her er forresten innspill til en interpellasjonsdebatt, skal skrive mer om den og dets innhold senere !

Uro, frykt og redsel

For noen uker siden hadde jeg gjesteinnlegget på HegnarKvinner om voldtekt. Velger å poste innlegget mitt her:

Uansett hvordan man velger å lese kriminalitetsstatistikkene for de siste årene, er det tydelig at Norge, og i særdeleshet Oslo, har et problem. Oslo har nemlig blitt Nordens voldtektshovedstad. En tittel som skaper uro, frykt og redsel hos tusenvis av unge kvinner og menn.

Nyhetsbildet de siste månedene har vært dystert. Hittil i år har 116 overfallsvoldtekter blitt anmeldt, 51 av disse bare i Oslo. 116 tilfeller av det forhenværende justisminister Storberget omtalte som "nestendrap"! Unge kvinner er blitt overfalt, truet og blir påført psykiske og fysiske sår for resten av livet, mens ansvarlige myndigheter står maktesløse og ser på.

I 2007 var det en liknende bølge med overfallsvoldtekter, og et voldtektsutvalg ble nedsatt for å finne frem til tiltak for å beskytte samfunnets innbyggere. 12 fremragende tiltak som Storberget uttalte som "gjennomførbare" ble lagt frem, og noen av oss turde håpe på bedring. På fire år er to av dem blitt gjennomført; bedre hjelp på mottakssenteret og forskning på hvem som voldtar. Begge deler er tiltak som settes inn etter en voldtekt. Forebyggende tiltak er imidlertid fraværende.

Fremskrittspartiet er opptatt av handling. Konkrete handlinger som vi vet er effektive, og som vi vet nytter. Bedre politidekning er et av dem. Regjeringen satte målet til 2 mann per 1000 innbygger. Situasjonen i dag er 1.6. Antall politi pr innbygger har altså gått ned de siste årene! Vi må få økte ressurser til politiet, slik at vi får ansatt flere, få mer synlig politi i gatene og få lettet på etterforskningskapasiteten. Politiet må få en tydeligere og sterkere ledelse.

Norge trenger en sterk justisminister, og en sterk politidirektør som har guts nok til å være på offensiven og ta kampen mot kriminalitet.

Vi vet at sjansen for å oppklare en sak er høyest rett etter at ugjerningen er begått. Jo lengre tid det går, desto mindre blir sannsynligheten for oppklaring. Biologiske spor er spesielt viktig i sedelighetssaker.

Rettsmedisinsk institutt i Oslo har monopol på DNA-analyser fra politiet, og politiet i Oslo fortviler over ventetid på opp til flere uker for å få resultater. Samtidig har GENA i Stavanger ledig kapasitet, og kunne gjort de samme analysene på tre dager, men blir nektet. Regjeringens aversjon mot private medfører at ofrenes saker blir utsatt, og i verste fall henlagt. Sosialistisk prinsipprytteri fører til at voldtektsmenn går fri.

Straffenivået har også betydning, og regjeringen må gi tydelige signaler til domstolene om at straffeutmålingen må økes. Myndighetenes fastsettelse av straff gjenspeiler samfunnets holdning til den kriminaliteten som begås. Det viser den viktige allmennpreventive delen bak strafferammene, og for grov sedelighetskriminalitet må den økes betraktelig. Samtidig ser en at det ofte er samme gjerningsmann som står bak flere av voldtektene. Prinsippet om innkapasitering, altså lange straffer som fysisk forhindrer personen i å begå nye kriminelle handlinger, er således et viktig moment å ha med under utformingen av straffer.

Fremskrittspartiet vil også avskaffe rabattsystemet regjeringen har oppretthold når det kommer til utmåling av straff. "Voldta tre - son for to"-prinsippet som gjelder under den rødgrønne regjeringen er for oss forkastelig. Kvantumsrabatten må fjernes og den kriminelle må dømmes for hver enkelt kriminell handling, med strafferamme opp til 30 år. Det har stor betydning for å forhindre gjentakelse, og viktigst - det har betydning for hensynet til ofrene. Det tredje og fjerde offeret har også rett til å føle at rettferdigheten har skjedd fyllest.

Folk skal ikke føle seg utrygge i vårt lille land. Fremskrittspartiet vil være nådeløs i kampen mot overfallsvoldtekter, mot feilslått snillisme og strafferabatter. Med Fremskrittspartiet ved makten vil voldsmennene bli sperret inne, og effektive forebyggende tiltak bli iverksatt umiddelbart.

Dobbeltmoralen lenge leve

"Det er bedre med to moraler enn en" er visst en gjengs tankegang blant regjeringspartiene.

I dagens Dagbladet sier Solheim at bistand må erstattes med næring og handel. Velkommen etter! Endelig ser det ut til at regjeringen har innsett at dens forfeilede og misforståtte symbolpolitikk med høye stat-til-stat overføringer har spilt fallitt.

FrP har i mange år kjørt knallhardt på den samme linja: nei til stat-til-stat overføringer til korrupte regimer og diktatorer, ja til humanitær katastrofehjelp, vaksinasjons- og matprogrammer og nødhjelp, og ikke minst - ja til handel!

Problemet er at regjeringen nok ikke følger opp Solheims erkjennelse. De velger nok fortsatt å subsidiere norske bønder med kontantoverføringer, stenge fattige land utenfor markedet gjennom skyhøye tollavgifter og videreføre den proteksjonistiske linja.

Av en sak på dagbladet.no fremgår det at 210 mrd kroner kastes bort HVERT åR i bistandskroner. Norge er en stor bidragsyter i denne potten. Og så har Regjeringen virkelig samvittighet til å kalle oss i FrP for uansvarlige fordi vi ønsker å bruke litt mer av disse pengene til å investere i sykehjemsplasser, skolebygg, god infrastruktur og rusbehandling her i Norge?

Ta elevene på alvor

Elevmedbestemmelse er viktig. Vi må vise elevene at deres meninger teller. Slik lærer de seg tidlig å ta ansvar!

Vi vet at læreren er den viktigste faktoren for elevenes motivasjon og læring. Da er det viktig at vi har dyktige, engasjerte lærere som faktisk stimulerer elevene til dette. Og da finner jeg det naturlig at elevenes oppfatning om læreren og undervisningen skal telle med i vurderingen.

Dette er jo mye av grunnen til at vi i FrP mener det må være lærer- og undervisningsevaluering på samtlige ungdoms- og videregående skoler. Elevene må vises tillit til at de faktisk er i stand til å vurdere egen læringssituasjon- og utbytte.

På Gjemnes har de, som eneste i landet, tatt med elevene på råd når nye lærere skal ansettes. De har selvfølgelig ikke vetorett og ansettelsesansvar, men får være med på prosessen ved intervjuer og gi sine meninger til skoleledelsen. Når skolen har fått til en sånn løsning så har jeg tillit til at de også faktisk lytter til elevenes innspill. Gjemnes er et prakteksempel på elevmedvirkning!

Sats på lærlinger!

Jeg har i flere tidligere innlegg på denne bloggen snakket om lærlinger. Tatt opp hvordan og hvorfor deres muligheter og rettigheter må bedres og styrkes.

Grunnen til at jeg har valgt å dedikere flere innlegg til dette temaet er at vi i Fremskrittspartiet mener en god fagutdanning er nødvendig for å møte arbeidsmarkedets behov for fremtiden. Vi trenger flere og dyktige fagarbeidere, og for å få til dette må vi heve statusen til yrkesfag, styrke kompetansen hos programfaglærerne gjennom en hospiteringsordning, sørge for mer relevant teori og praksis i utdanningsløpet - og ikke minst sørge for nok lærlingeplasser.

Det sistnevnte er en viktig faktor, da en vet at majoriteten av det alt for høye frafallet i VGS er på programfag, og fordi elevene ikke får mulighet til å fullføre utdanningen gjennom to år praksis. Derfor har vi valgt å satse betydelige midler i vårt alternative budsjett nettopp på dette formål!

Vi øker lærlingtilskuddet med 250 millioner kroner slik at flere bedrifter vil ønske og ha mulighet til å ta inn lærlinger. Slike ncentiv er viktig! Samtidig fjerner vi straffeskatten, arbeidsgiveravgiften, for den nette sum av 800 millioner kroner. Dette er ikke penger vi bruker mer enn regjeringen, men omprioriteringer fordi vi mener dette er viktig!

ANB la ut sak om dette, og den er fulgt opp av flere av landets lokal- og regionalaviser i dag http://www.siste.no/jobbmagasinet/article5823212.ece

Tankevekkere om Eskil Pedersens hatske angrep på FrP

Fra DNs leder:

"Hvor langt Pedersen egentlig gikk, er diskutabelt. Det er likevel all grunn for ham og andre til å trå ekstremt forsiktig.En implisitt påstand om sammenheng mellom Breiviks handlinger og «hatske holdninger» i Frp mangler empirisk grunnlag. Hvis Pedersen mener dette, må han vente å bli motsagt. I sin innvandrerskepsis er Frp mildere i form og innhold enn nesten alle andre høyrepopulistiske partier i Europa. Skulle det vært en slik klar sammenheng, burde en Breivik først ha dukket opp i Italia, Sveits, Nederland eller Danmark."

Fra Aftenposten meninger:

"Samtidig, dette er en kjent vinkling fra AUF, demoniseringen av Frp som fienden. Kristin Clemet spurte presist om når Pedersen skulle kritisere Islam Net, og andre ytterliggående miljøer. Selvsagt er det forskjell på et radikalt studentmiljø, og Stortingets nest største partigruppe, hvilket Pedersen svarte. Men det er også relevant å påpeke at AUFs politisk korrekte meningspoliti har jeg til gode å se utfordre andre enn høyresiden for sine meninger. Inntil videre ser jeg frem til å høre Eskil Pedersen rykke ut og be muslimske ledere, foreldre og medier ta ytringsansvar, om måten de omtaler jøder og Israel på bidrar til en gryende anti-semittisme blant norsk innvandrerungdom."

Også Aftenposten, hvorpå de poengeterer den typiske Arbeiderpartiretorikken, nemlig å kreve definisjonsmakt på hva som er rett/ansvarlig/hvordan ting er:

"I dagens Aftenposten avslører Pedersen sine illiberale impulser. For Pedersen hopper for ureflektert mellom kritikk av substansen i FrPs innvandringsskeptiske uttalelser, og dere blotte tilstedeværelse. "Jeg er i min fulle rett til å si at Siv Jensen aldri burde ha sagt [at Norge snikislamiseres] fordi det er en virkelighet som etter min mening ikke eksisterer...", skriver han, som om målestokken for hva andre bør si er hva Eskil Pedersen oppfatter som korrekt."

Realkapital fremfor finanskapital

Regjeringen viser gang på gang at de ikke evner å skille mellom driftsutgifter og investeringer. Dette viser den pågående finansdebatten til gangs (link til direktesendt fra salen)

Fremskrittspartiet bruker en brøkdel mer oljepenger enn regjeringen legger opp til. Det vil ikke si at vi "tapper landet" for penger, men at vi overfører litt mindre av overskuddet tilbake til oljefondet. Det viktigste er at en ikke kun ser på hvor mye penger som brukes, men hvordan de faktisk brukes!

I vårt budsjett velger vi å konvertere mer av oljepengene til realkapital i Norge enn finanskapital i utlandet. Det vil i praksis si at vi bruker mer på å investere i gode veier, jernbane, offentlige skolebygg og annen infrastruktur, i stedet for å kun investere i utenlandske aksjer. Dette er investeringer vi vil nyte godt at fremover!

Vi har større ambisjoner enn bare å administrere status quo i samfunnet. Vi vil tenke fremover, og gjøre prioriteringer som vil generere til høyere inntekt på lengre sikt. Penger brukt på skole og utdanning er ikke penger tapt, det er penger brukt til fremtidig inntektservervelse!

Alle landets bedrifter styrer etter to viktige, økonomiske prinsipper: langtidsbudsjettering og skille mellom driftsutgifter og investeringer. Da er det merkelig at landets viktigste budsjett kun har ettårig perspektiv, er blottet for forutsigbarhet og ser på krone brukt i utbetaling i form av dagpenger til arbeidsledige på samme måte som krone brukt på god vei eller flere studieplasser.

Snart jul!

Nedtellingen til jul kan snart begynne. ærlig talt begynte vel min allerede i mars engang, men snart kan den i alle fall offisielt begynne. Og jeg gleder meg!

Julen er noe av det beste jeg vet. En tid satt av til kos og hygge, god mat og drikke, familie og kjære, fri fra jobb, mas og stress( i alle fall for oss som ennå ikke har startet egen familie, men fortsatt får servert sprøstekt ribbe og pinnekjøtt av våre foreldre) og en høytid satt av til å vise de rundt oss at vi bryr oss.

Noe jeg er tilhenger av er litt utradisjonelle julegaver. Gaver som ikke nødvendigvis er de dyreste og mest fancy, men gaver som gir noe ekstra, noe annerledes.

Nå må jeg vel i all oppriktighetens navn(det er jo tross alt snart jul) innrømme at deler av dette kanskje stammer fra tidligere år da økonomien kunne være særdeles skral. Dette kombinert med et litt for dominant Onkel Skrue-gen har medført at jeg ofte har tydd til kreative løsninger som koster mindre. Mitt første år i dette sporet var da jeg var 14. Utstyrt med lite lommepenger (ryddet vel ikke rommet godt nok) valgte jeg å tilfredsstille forfatterspiren i meg og skrev en "krimroman". Denne trykket jeg opp, bandt sammen og gav til nesten samtlige familiemedlemmer i nær og fjern slekt til jul. Artig minne for dem, billig for meg!

De senere år har jeg opprettholdt tradisjonen. Riktignok ikke med å skrive en ny bok hver jul, men å gi litt andre typer gaver enn den dyreste klokka eller nyeste teknodingsen(ja, er klar over at jeg virker gammeldags ved å bruke det ordet, men jeg har virkelig liten kunnskap på fronten). For to år siden satte jeg i gang en liten "aksjon" internt i mitt lokallag av FrP hvor jeg oppfordret alle til å gi seg selv og familiens medlemmer et fadderbarn i julegave. Det vil jeg også i år oppfordre flere til å gjøre! Samtidig gir flere frivillige organisasjoner, som Plan, Kirkens Nødhjelp osv deg mulighet til å kjøpe mer symbolske gaver: http://www.givemefive.no/

 

Jeg vet at det nok for mange oppleves som litt tidlig å skrive om julen allerede, men siden jeg allerede har gått i rundt 9 mnd med "Jingle Bells" i hodet, så Disneys julefilmer i sommerferien og allerede har pyntet med juletre, lys, adventsfarger og sjokoladekalender både hjemme og på kontoret føler jeg det var på sin plass å i hvert fall nevne temaet.

 

Håper flere av dere tar en kikk på de litt mer alternative julegaver i år! En liten sum, en liten ekstragave kan være med på å gjøre enorme forskjeller for flere mennesker. Se på julen som en unik mulighet til å glede de som trenger det mest!

Kontordag

I dag klokken 10:00 hadde vi frist på inn- og utmeldinger + særmerknader til 5.utkastet til budsjett. Det førte til at det var et trøtt tryne med RedBull i hånda og matpakka i sekken som troppet inn på kontoret litt før syv idag for å dobbeltsjekke alt en siste gang. Merkverdig hvordan tall, statistikker og merknader fungerer som en oppkvikker tidlig på morgenen!

Etterpå var det å oppdatere seg på nyhetsbildet gjennom papiraviser, nettaviser, NTB og ANB (avisenes nyhetsbyrå). Sistnevnte hadde en veldig interessant sak i dag på mitt felt. Tok derfor kontakt med ansvarlig journalist, og kommer på med oppfølgingssak i morgen tidlig. Skal linke til denne når den kommer!

Ellers har dagen gått med på å gå gjennom mail, administrere noen reiseregninger (sjekk bildet, den bunken er ikke engang halvparten :| ), skrevet leserinnlegg, ringt inn på sak i bladet "I skolen" (krysser fingrene for oppfølger her angående hospiteringsordning for faglærere), kontaktet lokalavisen om eventuell budsjettsak som skal opp i Stortinget og arbeidet med st.meld 22 Motivasjon - Mestring - Muligheter. Denne saken er nå litt over halvveis i saksarbeidet og nærmer seg siste innspurt. Ser frem til debatten rundt denne meldingen og de politiske tiltakene som blir fremmet i denne sammenheng!

 

Videre kan jeg jo også nevne at jeg arbeider med to ulike representantforslag nå. Vil ikke helt avsløre hva de handler om enda, men gleder meg til å ferdigstille de og fremme de i salen. Dette er gode politiske forslag som jeg vet vil kunne gjøre en stor forskjell for svært mange mennesker i dette landet!

Møte med BIS

I dag har jeg hatt et spennende og informativt møte med to representanter fra BIS, studentforeningen til BI, nemlig fagansvarlig og studentpolitisk talsmann(kvinne).

BI har et svært godt faglig tilbud over store deler av landet, og er blant få i UH-sektoren som tilbyr utdanninger innen blant annet PR og kommunikasjon, markedsføring, aksjemegler, eiendomsmegler osv. Således er skolen et særdeles godt supplement til de offentlige utdanningsinstitusjonene.

Noe av utfordringen for studentene ved BI er skolepengene. Prisen på de ulike linjene varierer, men felles for alle er at de representerer en vesentlig kostnad for de som velger å ta utdanningen sin her. Jeg er ikke mot at skoler skal få lov til å ta skolepenger, da folk faktisk må få mulighet til å investere i sin egen utdanning og fremtid. Men jeg deler BIS sitt syn på deres følgende viktige kampsaker:

1. økt studielån, det må bli slutt på at studenter lever under fattigdomsgrensen.

2. Stipendandelen må økes til 50%

3. Skolepengene skal implementeres i studielånet, og således også gis grunnlag til omgjøring til stipend.

Samtidig synes jeg det er viktig å få bukt med fordommene knyttet til BI og deres studenter. Flere er nemlig av den oppfatning av at siden dette er en privat eid skole så er det kun "de rike" som går der, og at det er studenter med "pappa betaler"-holdning. Dette er faktisk det motsatte av realiteten. En gjennomgang av demografien til studentmassen viste faktisk at studentene ved Blindern i Oslo kom fra familier med høyere "sosial status" og med høyere gjennomsnittsinntekt enn de som gikk på BI. Med dette som bakgrunn kan en faktisk dra det motsatt og kanskje trekke slutningen om at de elevene som går på BI er av svakere økonomisk bakgrunn, men med desto større vilje til å satse på og investere i egen utdanning og fremtid.

En annen oppfatning er at studentene på BI er "faglig dårligere" enn de på andre utdanningsinstitusjoner. Dette fordi få av linjene krever et gitt karaktersnitt for å komme inn. Dette mener jeg er feil!  For ja, de aller fleste kommer inn på 1. året. Slik blir de gitt en sjanse til å stå på og vise at de duger. Til gjengjeld er 1.året på BI veldig tøft, det er mange fag en skal sette seg inn i og mestre, strykprosenten er høy og kravene høye for å kunne gå videre. Således må jeg si jeg støtter denne holdningen, der mange får en sjanse, men må jobbe knallhardt for å utnytte seg av denne.

Jeg fikk et svært godt inntrykk av BIS som studentorganisasjon og de representantene de har i sentralstyret. Ser derfor frem til et videre samarbeid med disse, og håper de for fremtiden vil bli flinkere til å lobbe inn mot oss Stortingspolitikere. Det er på tide at også deres stemme blir hørt under høringer rundt budsjett- eller studentpolitiskerelaterte saker i Stortinget.

Kveldsmøte, gjestekommentar og innspill til ny blogg!

Når jeg er rundt og reiser får jeg ofte spørsmål hvordan en "vanlig dag" ser ut. Jeg finner det ofte vanskelig å svare på dette, da det er svært få dager som er like, både i struktur, arbeid og saker. Men jeg tenkte å bli litt flinkere til å også blogge om de vanlige dagene, fremfor rent politiske innlegg.

I dag er det en litt lang dag på jobb da det er varslet kveldsmøte. Kveldsmøte vil si at Stortinget settes til vanlig tid klokken 10:00 og holder på til 16:00. Dersom sakens kart ikke er ferdigbehandlet har vi da pause mellom 4-6 og setter da møtet på nytt igjen klokken 18:00. Men vi har jo nok å henge fingrene i så det gjør ingenting!

På dager som dette, hvor jeg er på kontoret hele dagen, blir det mye skriftlig og administrativt arbeid. Sørger da for å gå gjennom og svarer på titalls mailer og invitasjoner, planlegger nye besøk fremover til ulike skoler/organisasjoner, eventuelt levere inn reiseregninger og papirarbeid. Samtidig oppdaterer jeg fanpage på facebook og twittrer gjennom hele dagen alt ettersom hva som er i mediene, samt svarer på en del telefonhenvendelser som ramler inn. Har også  hatt møte i komiteen idag med både avgivelse av sak og gjennomgang av fremdriftsplaner for de ulike sakene vi har til behandling i komiteen.

 

Litt mer politisk arbeid er jo også blitt gjort, da jeg har skrevet og sendt inn en gjestekommentar til HegnarKvinner hvor jeg har kommentert voldtektsbølgen. Innlegget finner du her. Setter pris på om dere ønsker å klikke inn og lese det, og eventuelt legger igjen en kommentar. Vært spennende å fått til en god og konstruktiv debatt om de tiltakene jeg skisserer i min kommentar!

Ellers har jeg også fått en liten smugtitt på det som skal bli min nye blogg! Denne bloggportalen skal nemlig legges ned og jeg skal flytte bloggen min over til en privat hjemmeside. Her kommer designen til å bli helt annerledes, det blir mer interaktive valg, flere bilder og menyer, videoer og klipp - samt at jeg skal forsøke å skrive flere korte innlegg. Det er jo ikke akkurat en hemmelighet for de som har hørt meg tale eller lest det jeg skriver at jeg har en tendens til å finne det utfordrende å fatte meg i korthet. "Bedre med litt for mye enn litt for lite" er slagordet her i gården. Dessverre er det ikke alle som deler dette synspunktet når det kommer til tekster, særlig siden mine nesten utelukkende baserer seg på rent politiske kommentarer til pågående saker i nyhetsbildet. Så jeg skal, som jeg skisserte innledningsvis, forsøke å komme med hyppigere og kortere oppdateringer i tillegg til de politiske innleggene, og på den måten håpe at flere ønsker å dukke innom og bruke tid på bloggen? :)

 

Vi holder fortsatt på med utformingen av den nye bloggen, så dersom dere har innspill til applikasjoner, funksjoner, menyvalg og liknende, samt kanskje også i forhold til det med flere "denne typen blogginnlegg", så kom gjerne med de - det setter jeg stor pris på!

Stopp mobbingen!

De siste to årene har jeg hatt et tett og godt samarbeid med Stopp Mobbingen, en organisasjon som ivaretar ofre for mobbing og deres pårørende. Det er trist å erkjenne at vi har behov for denne bevegelsen.

Mobbing er et stort problem på skolen, og har vært et stadig økende problem de siste 6 årene. Halvorsen erklærte kamp mot mobbing da hun tiltrådte som kunnskapsminister for to år siden. Det må være den mest beskjedne krigen noensinne kjempet.

Opplæringsloven er elevenes arbeidsmiljølov. Den er i sin utforming meget bra, og er ment til å beskytte alle aspekter i elevenes skolehverdag - inkludert et godt miljø uten mobbing. Dessverre hjelper det ikke med gode lover når ingen følger dem.

Hver dag begås det tusenvis av grove lovbrudd. Tusenvis av barn blir revet i fillebiter av mobbere uten at det får konsekvenser. Igjen står fortvilte foresatte, mobbere som ikke blir stoppet og elever med mentale arr kanskje for resten av livet.

Vi i Fremskrittspartiet mener det er på høy tid å ta tak i dette! Vi må innføre reelle sanksjonsmuligheter for brudd på opplæringsloven. Lærerne, skoleledelse og skoleeiere er pliktige til å ta tak og bidra til å løse opp i mobbekonflikter. Dette ansvaret må de begynne å ta på alvor, og sentrale myndigheter må sørge for konsekvenser dersom dette ikke tas!

Nei til statlig bestemt leggetid!

Regjeringen er stadig på jakt etter nye måter å detaljstyre folks hverdag på.

Det er ikke grenser for regjeringens utrolige kreativitet. Ikke når det kommer til å utforme gode, solide løsninger for et effektivt samfunn, men når det kommer til å finne på nye måter å styre folks liv og "valgmuligheter" på. Det være seg gjennom trille-barnevogn-grupper for menn, tvungen fødselspermisjon, tvungen sidemålsundervisning, og nå - fastsettelse av en statlig leggetid.

Bjarne Håkon Hansen var i sin tid svært positiv til å innskrenke skjenketidene til klokken to, ettersom "det er jo da de aller fleste normale mennesker er slitne og vil hjem og legge seg uansett". Han om det.

 å tvinge samtlige privateide utesteder å stoppe alkoholservering klokken 2 er ikke noe som vil føre til mindre bråk og vold - heller tvert imot! København har ubegrenset skjenketid, men likevel mindre vold, bråk OG overfallsvoldtekter enn Oslo. Hvor er da logikken i at kortere skjenketid vil hjelpe på disse problemene? Dette vitner heller om en ansvarsfraskrivelse. Regjeringen nekter å ta inn over seg at ressurssituasjonen til politiet er for dårlig, og skylder heller på at folk er ute "for lenge".

Ved å innskrenke skjenketidene vil flere være ute til "makstiden" regjeringen setter, og dermed vil flere dra fra utestedene samtidig. Masse mennesker vil strømme ut av utestedene kl to på natta, noe som fører til lengre køer til taxien hjem, trengsel i gatene og enda lengre kebabkø. Dette vil kunne generere mer bråk - ikke mindre!

Samtidig vil en slik innskrenking sannsynligvis øke forekomsten av nachspiel. Vi vet at de aller aller fleste voldtektene i dette landet begås hjemme, mellom bekjente/venner og på nachspiel. Dette vil forverre den allerede ikke helt forsvarlige drikkekulturen her til lands (drikke seg mest mulig dritings på vors slik at en slipper å kjøpe dyr øl ute, for så å fortsette drikkegildet på nach). Tiden tilbrakt på utested med proffe vakter og sosial kontroll blir mindre, og byttes ut med enda mer smuglersprit/hjemmebrent, flere hjemmefester og mindre kontroll.

Det er sikkert med de beste intensjoner regjeringen ønsker statlige leggetider. Men ordtaket "det er tanken som teller" gjelder ikke bestandig i politikken, og den naive formyndermentaliteten regjeringen gang på gang utviser er dessverre en trussel mot utelivet, en radikal inngripen i eiendomsretten og en trussel mot tryggheten til alle som faktisk synes det er litt ålreit å ta seg en øl etter klokken to lørdagsnatta.

Unge talenter

Flere ungdommer opplever at de ikke får nok utfordringer i skolehverdagen. De får ikke utviklet sitt fulle potensial. Særlig gjelder dette for arenaer utenfor skolehverdagen, som kunnskap om politikk, samfunn og dannelse.

Da er jeg glad for at vi har et program som Young Ambassadors. Dette er et supplement til den videregående utdanningen, med månedlige seminarer, besøk til viktige bedrifter og organisasjoner, og hver deltaker får sin egen mentor.

Intensjonen bak programmet er å gi engasjerte elever muligheten til å bli bedre. Det bidrar til en tidligere modning og bevisstgjøring både politikk, den generelle samfunnsdebatten og på den kulturelle arena.

Vi i Fremskrittspartiet er opptatt av at alle elever faktisk har muligheten til å utvikle sine ferdigheter, også de faglig sterke! Derfor er vi glade for at slike tilbud finnes, tilbud som drives av lokale og engasjerte ildsjeler, av ungdommer selv og at vi har et næringsliv som støtter dem!

I dag arrangerer de seminar om utdanning og karriereplanlegging, hvor jeg er invitert til å holde foredrag. Her skal jeg snakke om mine valg, både for utdanningen og i mitt arbeidsliv, hvordan veien til min jobb har vært og hvordan jeg eventuelt ser for meg en karriere videre. Dette gleder jeg meg veldig til. å få snakke om en karriere innenfor politikken er interessant i seg selv, men like nyttig for min del blir det å møte 20 spente, engasjerte og flinke elever på videregående. Dette blir spennende!

Utveksling for yrkesfag

Næringslivet forteller stadig om viktigheten av og behovet for flere med fagutdanning og praktisk kompetanse. Derfor er det viktig å heve statusen til yrkesfagene.

 Norge er en del av et internasjonalt konkurransesamfunn, og konkurransen blir stadig hardere. Vi er ikke lenger i konkurranse med nabogården om å dyrke den største poteten eller med nabobedriften å produsere flest lyspærer, men i konkurranse om teknologi- og kompetanseutvikling med land som Kina, India, Tyskland og Brasil. For å være med i den stadig økende internasjonale konkurransen, må Norge utvikle posisjonen sin i det internasjonale kunnskapssamfunnet.

 En viktig del av dette er å innhente internasjonal kompetanse og kunnskap gjennom utveksling. Primært er dette noe som gjøres i forbindelse med bachelor- og masterutdanninger, men også flere elever på VG2 studieforberedende velger et år i utlandet.

 Men når norsk  næringsliv er stadig mer eksport- og internasjonalrettet, er det også viktig at fagarbeiderne får mulighet til å erverve seg internasjonal erfaring.

 I dag har vi flere program som gjør det mulig for lærlinger å ta deler av fagbrevet i utlandet, blant annet gjennom EUs program for livslang læring, Leonardo da Vinci . Problemet, som blant annet NHO peker på er at regjeringen i sitt budsjett ikke satser på å la lærlinger delta her, og at kun halvparten av søkerne får muligheten. Noe av målet med dette programmet er jo å gjøre fag- og yrkesopplæringen mer attraktiv og relevant. Sett i lys av dagens frafallsproblematikk, særlig i yrkesopplæringen, burde jo dette være noe en valgte å satse mer på.

 Fremskrittspartiet er opptatt av at elever, både i yrkesopplæringen og i studieforberedende får muligheten til å delta i det internasjonale konkurransesamfunnet og får muligheten til utenlands uveksling for deler av sitt fagbrev og utdanning. Vi må derfor sørge for bedre budsjettrammer slik at flere av søkerne kan delta, samtidig som at rådgiverne rundt om i grunnskolene- og i de videregående skoler må gjøres oppmerksom på denne muligheten, og sørge for å informere elevene bedre om tilbudet.

Skolebesøk

I morgen skal jeg besøke Nordahl Grieg skole i Bergen for å snakke med elevene. Hovedtemaet er spiseforstyrrelser, men for meg handler dette om så mye mer.

 Forebyggende arbeid er på svært mange områder avgjørende for å sikre en god folkehelse, både fysisk og psykisk. Vi i Fremskrittspartiet mener vi må bli flinkere til å tenke forebyggende på både når det kommer til skole, helse, omsorg og rusbehandling. Bedre forebygging vil føre til store samfunnsøkonomiske besparelser, men aller viktigst er det at vi vil forbedre og redde menneskeliv.

 Dette blir mitt første foredrag på en skole etter jeg stod frem om spiseforstyrrelser. Det er med delte følelser jeg tenker på dette. Jeg er veldig spent, spent på reaksjonene som kommer, på spørsmålene som blir stilt. Selv om jeg har fortalt historien min en del ganger allerede, er det fortsatt krevende å fortelle den. Det krever energi og krefter å blottlegge sitt innerste, selv om en har gjort det tidligere.

 Samtidig mener jeg dette er viktig. Det er viktig å forebygge slike problem og det må en gjøre på mange plan. I budsjettet prioriterer vi å satse på blant annet skolehelsetjenesten, den er alt for dårlig i dag. Gjennom å reise rundt på skoler, håper jeg også at jeg kan være med å forebygge. Dersom jeg kan hjelpe et enkelt menneske med min historie kan jeg gjerne fortelle den om og om igjen til jeg blir blå.

 Jeg vil få frem noen av mytene rundt spiseforstyrrelser. At det for mange ikke handler om kropp, men kontroll, et desperat ønske om å føle mestring. Jeg vil forsøke få de med meg på å hive "janteloven" ut av samfunnet vårt en gang for alle. Vi SKAL tro vi er noe, det må bli slutt på at vi blir opplært til å ikke synes best om oss selv! Tro bra om andre - OG VåG å TRO På DEG SELV!

 Skal legge ut noen tanker og refleksjoner rundt foredraget i morgen etter jeg har holdt det. Noen innspill til ting jeg bør ha med?

Tiltak mot overfallsvoldtekter. Nå!

I går var jeg med i Debatten, der overfallsvoldtekter var tema. Oslo er i en tragisk situasjon nå, og vi må sette inn tiltak raskt.

Enkelte i panelet kom inn på at vi må drive holdingsarbeid, seksualopplysning og så videre. At Ola, Kari og Ali får lære sunne holdninger er jeg for. Men det vil ikke få ned antallet overfallsvoldtekter i dag.

For å få ned antall overfallsvoldtekter kreves det noen effektive strakstiltak: Flere, og mer synlig politi i gatene. Vi har 126 nyutdannede politistudenter uten jobb. La oss få dem inn i aktiv tjeneste så fort som mulig. Politiet må få mer ressurser, og de må prioritere kampen mot overfallsvoldtekt. Straffene må heves. å bli utsatt for en voldtekt er noe av det verste som kan skje et menneske. Da må også straffen gjenspeile det. Personer som begår mer enn to voldtekter bør få 30 år i fengsel. Med det vi vet om overfallsvoldtekter i dag vil det også være et effektivt tiltak å ha id-løse og kriminelle asylsøkere på lukkede asylmottak.

Jeg vil ikke bo i en by der jeg er redd for å gå ut på kvelden. Nå må vi ta byen tilbake, vi må få tryggheten tilbake.

P.S.

Jeg vil ønske justisminister Storberget god bedring. Han hadde sykdomsforfall fra Debatten i går. Håper han snart blir frisk.

Privatisere folks rettssikkerhet

Som en liten digresjon i forbindelse med voldtektsdebatten, må jeg få lov til å kommentere Sosialistisk Ungdoms (SU) svar på kvinners frykt for voldtekter.

For over ett år siden raste debatten om overfallsvoldtekter. Mye av det gikk på det samme som nå, ettersom ingenting er blitt gjort den gangen heller. Da innrømmet jeg overfor media at også jeg kjente på frykten for å gå hjem alene, frykten for å være ung kvinne i gatene i hovedstaden på kveldstid.

I en debatt fnyste SU av denne "liksom-frykten" jeg kjente på, hvorpå de parerte med at dersom jeg var så redd så kunne jeg jo bare melde meg på deres selvforsvarskurs. At et sosialistisk parti skulle ta til orde for å privatisere folks rettssikkerhet er for meg overraskende.

Videre mener jeg at det nettopp er slike utspill og holdninger som er med på å endre samfunnets oppfatning om jenters ansvar i slike sammenhenger - en endring til det verre. å kreve at jenter skal ha svart belte i judo for å kunne føle seg trygg på gaten, er en real fallitterklæring fra regjeringen. En erklæring om at de har gitt opp kampen med å trygge gatene, og heller legger ansvaret over på enkeltpersoner.

Det finner vi i Fremskrittspartiets oss rett og slett ikke i!

Ta tryggheten tilbake

De siste dagene har vi kunnet lese om den betydelige og skremmende økningen i antall overfallsvoldtekter i Oslo. Antallet i år er doblet sammenlignet med fjoråret, og frykten blant kvinner og menn øker.

 Oslo er blitt Skandinavias voldtektshovedstad nummer én. Polititettheten er betraktelig lavere her enn den er i de andre nordiske landene. Vi vet at noe av det mest effektive for å forebygge vold og overgrep, er mer og synlig politi i gatene. FrP mener dette bør være en hovedprioritet, og foreslo derfor i inneværende budsjettår en økning på 580 millioner til politiet, hvorav 130 skulle gå til Oslopolitiet.

 Da Siv Jensen utfordret statsministeren om politisituasjonen i dagens spørretime, viste han til antall utdannede politifolk. Men det hjelper  ikke hvor mange politifolk som utdannes når 2/3 av demstår uten jobb etter endt utdanning! Ikke fordi de ikke er kvalifiserte, men simpelthen fordi politiet ikke har nok ressurser til å ansette flere. Nettopp dette har vært situasjonen de siste årene, men det er lite vi kan gjøre når regjeringen ser en annen vei.

 Vi må ha mer politi, synlig politi i gatene og øke ressursene for å lette på det allerede sprengte etterforskningsapparatet politiet sliter med.

 Det er en menneskerett å kunne føle seg trygg til å kunne gå hjem på kvelden etter mørkets frembrudd. Dessverre er denne retten i dag sterkt truet, mye på grunn av regjeringens totale manglende vilje på å gjøre gatene trygge.

 FrP la i dag frem et representantforslag som går på straks å sette i gang føre effektive tiltak for å stoppe denne voldtektsbølgen. Bli med Fremskrittspartiet i kampen om å ta tryggheten tilbake!

Praktisk kompetanse må verdsettes!

Yrkeskompetansen i befolkningen er avgjørende for et samfunn i fortsatt utvikling. Da er det viktig at statusen til yrkesutdanningen heves.

 Dessverre er det i dag slik at yrkesfaglig kompetanse ofte blir sett på som "mindre viktig" enn akademisk utdanning. Det blir, etter min mening, helt feil. Vi er avhengige av flere yrkesarbeidere og deres betydning for samfunnsutviklingen må anerkjennes. Det nytter ikke å utdanne 100 byggingeniører dersom vi ikke har kompetente arbeidere til å faktisk utføre byggplanene.

 Rådgivningstjenesten i grunnskolen er mangelfull, og bidrar til å forsterke dette inntrykket. En ser ofte at det går automatikk i å anbefale teoristerke elever å velge studiespesialiserende, mens teorisvake elever blir anbefalt yrkesutdanning. Dette viser at rådgiverne ikke har innsett viktigheten og mulighetene som faktisk finnes innenfor yrkesutdanningene.

 Det er viktig å vise fra offentlig hold at en satser på yrkesutdanningen. Utstyret trenger en betydelig oppgradering, slik at det samsvarer med det som  benyttes i næringslivet i dag. Videre må en sørge for at de elever som begynner på et yrkesfaglig utdanningsløp får muligheten til å fullføre ved å tilrettelegge for flere læreplasser. Lærlingtilskuddet må økes!

Læreren er en av de viktigste faktorene for motivasjon og læring, og det er viktig at yrkesfaglærerne får muligheten til å vedlikeholde og oppdatere kunnskapen på fagfeltet sitt. Det var annerledes å jobbe som tv-repreatør på svart-hvitt kasseTVer for tretti år siden, enn å reparere en 52" flatscreen LCD-skjerm idag. De må gies muligheten til å hospitere, utplasseres, i arbeidslivet for å følge med i utviklingen slik at læringen i skolen samsvarer med det en møter etter endt skoleløp.

Samtidig er det viktig at næringslivet samarbeider med skolen. De må få større mulighet til å bidra til utformingen av selve yrkesutdanningen slik at elevenes kompetanse innenfor fagfeltet blir både bedre og attraktiv. Det bør også åpnes for at elevene i yrkesfaglig utdanning kan komme ut i praksis allerede fra første år, samtidig som at en praksisretter en større del av fellesfagene.

Lav IQ = dårlig lærer?

Den siste uken har det versert en debatt rundt en ny undersøkelse som viste fall i lærernes IQ de siste årene http://www.nettavisen.no/nyheter/article3250146.ece.

 Det kan diskuteres hvordan en best tester intelligens, men IQ er en indikator på et menneskes kognitive kapasitet. Med andre ord: ens evne til å tilegne seg ny kunnskap. En lærer har mange aktører og retningslinjer å forholde seg til; andre lærere, rektorer, ulike politiske styringssignaler, omlegging av læreplaner, faglig og didaktiv utvikling for å nevne noe. Dette fordrer en god evne til erverving og tilpasning til ny kunnskap og nye metoder.

 Slik ser vi at en relativt høy IQ er vesentlig for lærere. Flere har pekt på at årsaken til dette fallet er rekrutteringsgrunnlaget. Lave opptakskrav og lav lønn gjør det utfordrende å rekruttere de "beste hodene". Vi vet at læreren er den viktigste faktoren for elevens læring og motivasjon, og derfor er det viktig å sørge for at vi også får de dyktigste inn i yrket!

 Dette må gjøres blant annet ved å øke lærerutdanningen til å være et 5-årig masterprogram. Dette kombinert med høyere inntakskrav vil generere til høyere status og lønn, og slik kunne føre til bedre kvalifiserte søkere. Samtidig må læreren gis større makt og autonomi i og utenfor klasserommet slik at lærerens autoritet gjenreises.

Arbeidsmiljøet på Stortinget

 
Det er viktig for meg å fortelle om hvor godt arbeidsmiljøet her på Stortinget faktisk er.
 
"Politikerforakt" er et kjent ord som flere har tatt i sin munn, ofte med bakgrunn i folks oppgitthet over politikernes stadige krangling, uenigheter og diskusjoner. Det kan formelig virke som at Stortinget er en eneste stor slagmark med flere politiske leire, barrikader og våpen. Slik er det heldigvis ikke.
 
Alle 169 representantene her på huset er valgt inn på likeverdig grunnlag. Det være seg om du er 20 eller 60 år, mann eller kvinne, fra Molde eller Tromsø, fra FrP eller SV. Dette fordrer en enorm respekt for hverandre og forståelse for hverandres situasjon.
 
Det er ikke sjeldent jeg har sittet i en heftig diskusjon på radio eller tv, for å så ta taxi sammen med motdebattanten hjem. Eller at vi har hatt saftige innlegg mot en medrepresentant i salen, for å så spise lunsj sammen etterpå.
 
Dette mener jeg er noe av det mest karakteristiske og viktige med vårt demokrati, nemlig evnen til å se forbi politisk tilhørighet og politisk farge. Evnen til å se folkene, kolleger og representanter. Det skaper et godt og trygt arbeidsmiljø, og også en grobunn for et godt samarbeidsklima og demokrati!

Prioriteringer

"Vi strammer inn pengebruken og fører en fornuftig, økonomisk politikk" sier regjeringen, mens de øker oljepengebruken med 10 mrd kroner. Man fortsetter å bruke penger på en enorm offentlig sektor, byråkrati, uhjelp og så videre, men investerer ikke i helt nødvendig forskning og infrastruktur.

Vi kan ikke forvente å fullfinansiere alle gode formål, et budsjett handler om prioriteringer. Men en burde kunne forvente noenlunde fornuft.

Fradraget for kronisk syke fjernes, mens fradraget for LO-kontigenten økes. Egenandelene til medisin øker, mens private tilbud blir dyrere og mer utilgjengelig for alle.

Trafikktryggingstiltak økes minimalt. For å sette det i perspektiv: Hurtigruten får omtrent like mye i tilskudd som det samlet går til trafikktryggingstiltak.

Turistene gleder seg, bilistene gruer seg.

 Forskningsfondet fjernes, mens milliardene strømmer ut av landet til regnskogsfond og utenlandsk forskning.

Støtten til opplæring til utenlandsstudenter til blant annet Kina økes, men fortsatt finansieres ikke førsteåret av Lånekassen.  Det er altså bare barn med rike foreldre som skal få mulighet til å ta første år av studiet i eksempelvis USA, Kina eller Brasi.

 Kampen mot frafall styrkes med 20 millioner på landsbasis, litt mindre enn det de gir EKSTRA til Operaen i Oslo. Valgfag innføres, men uten at det følger med tilstrekkelige midler.

 Fremskrittspartiet har heller ikke penger til absolutt alle gode formål. Det må prioriteres.  Men FrP ville prioritert helt annerledes.

"Om att og om att..."

Jeg er lei av arbeiderpartiets mistolkning av Fremskrittspartiets skolepolitikk.
 
I debatter om skolepolitikk fremsetter AP en rekke påstander.  Dette var noe de senest gjorde under trontaledebatten i går.  Noe har de misforstått, noe er tolket i verste mening og noe kan regelrett kalles løgn. Dette gjør det umulig å føre en god debatt.
 
Ap sier vi vil privatisere. Det korrekte er at Fremskrittspartiet ønsker å konkurranseutsette driften av skolene, slik at både frivillige organisasjoner, det offentlige og private kan konkurrere om å levere best mulig tilbud.
 
Ap sier vi ønsker skoler hvor de rike kan kjøpe skoleplass. Det korrekte er at Fremskrittspartiet ønsker å fullfinansiere alle elevers skoleplasser, enten ved privat eller offentlig skole, slik at alle har muligheten til å velge. I dag finansieres de jo ulikt og regjeringen tvinger de private til å ta skolepenger!
 
Disse argumentene messer de om og om igjen, at vi vil privatisere skolene og at kun de rikeste skal kunne gå der. Dette har FrP  motbevist så mange ganger at jeg tar meg selv i å undre hvorfor AP fortsetter med denne argumentasjonen. Er det fordi de virkelig ikke forstår hva stykkprisfinansiering og full finansiell likebehandling av skoler betyr, eller er de rett og slett så kyniske at de viderefører sin feilaktige argumentasjon kun for å skremme velgerne?

Tårer av glede

Sjeldent blir jeg rammet av en så enorm glede at jeg tyr til tårene. Det gjorde jeg i dag.

I dag valgte jeg å stå frem i mediene om min sykdom. Valgte å stå frem med at jeg har slitt med anoreksi i over to år. Stå frem og avsløre det som for meg har vært min største hemmelighet og skam. Stå frem og fortelle om kampen mot sykdommen - kampen som jeg vant.

I hele dag har det ramlet inn med meldinger, mailer og telefoner fra kjente og ukjente over hele landet. Mennesker som har gitt meg ros for at jeg stod frem, skrytt over mitt valg og støttet meg fullt ut. Jeg er så rørt og takknemlig over dette at jeg finner ikke ord. Tusen takk for den oppmerksomheten dere har gitt.

Det er nettopp dette som gjør at jeg er stolt over å være en del av dette samfunnet, en del av et samfunn som bryr seg. At fremmede mennesker tar seg tid til å sende meg en melding eller mail for å vise støtte er for meg enormt stort, og viser den solidariteten vi har i det norske samfunnet. Et fellesskap ikke skapt av staten eller det offentlige, men et fellesskap vi enkeltindivider skaper sammen.

Jeg håper min historie kan bidra til å fjerne litt av tabuet og fordommene rundt denne sykdommen. Jeg håper at de som har spiseforstyrrelser ser at dette ikke er noe å skamme seg over og at det hjelper å snakke om det. Håper de ser at det er en vei ut av sykdommen, det går ann å bli frisk. Jeg håper at de som er pårørende ser at det nytter å bry seg, og jeg håper at de som er friske forstår at det er mer i denne sykdommen enn mytene tilsier.

 

http://www.tv2.no/underholdning/gkn/politiker-mette-hanekamhaug-jeg-har-slitt-med-anoreksi-i-to-aar-3592638.html

http://www.side2.no/underholdning/article3236489.ece

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10039023

Honnør til VG!

I tider hvor politikerne snakker svada, hvor regjeringen er handlingslammet og hvor ord synes viktigere enn handling reagerer folket. Regjeringens totale mangel på handlekraft har ført til at VG har startet kampanjen Bry Deg .

Jeg er utrolig glad for at kampanjen er satt i gang og at det manes til kamp mot et av våre største problemer i dag. Ikke bare i skolen, men i samfunnet generelt! Fremskrittspartiet har ført en kamp mot mobbing i flere år, og spesielt de to siste årene har vi forsøkt å presse Regjeringen til handling, men regjeringspolitikernes har arrogant nedsablet samtlige forslag til tiltak.

Jeg synes det er flott når media også er med på å presse Regjeringspartiene, for kanskje vil frykten for negativ omtale føre til at Regjeringen faktisk gjør noe. Jeg håper og tror denne kampanjen bidrar til å presse Regjeringen til å ta til fornuft og stemme for Fremskrittspartiets mange gode tiltak mot mobbing!

Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk venstreparti har flertall på Stortinget og de bør være sitt ansvar bevisst.

Forlanger handling!

De foreløpige rapportene fra tilsynet med elevenes læringsmiljø landet over viser at kun 1 av 99 skoler ikke har brudd. Hvor mange av de 98 skolene tror du vil oppleve konsekvenser?

Tilsynet har undersøkt om skolene etterlever elevenes rett til et godt fysisk og psykososialt miljø, og regulerer således klasse-/undervisningsrom, skolebygg, sanitære forhold og mobbing. Felt som er svært viktige at ivaretas slik at elevene skal trives og ha et godt læringsmiljø. At kun én skole ikke bryter reglene som skal sørge for at dette er bra for elevene, er bekymringsverdig.

Som jeg har skrevet om i flere tidligere blogginnlegg er mye av utfordringen i dag at det ikke foreligger sanksjoner ved brudd på loven. Dette tilsynet viser det FrP har visst om og tatt til orde for lenge og gjentatte ganger, nemlig at elevenes arbeidsmiljølov ikke respekteres. Flere saker er blitt forsøkt løftet frem av elever og foresatte, og forsøkt prøvd for retten for å kjempe for rettssikkerhet og rettferdighet. Ingen av sakene har ført frem.

Dette tilsynet er det eneste "tiltaket" Regjeringen har satt i gang iløpet av nesten to år, i arbeidet mot mobbing. Nå forventer vi i alle fall at rapporten tas tak i, avvikene belyses og rettes opp i. Ikke gjennom å bestille en ny utredning, ikke ved å føre tilsyn tre år til - men å sørge for at rettssikkerheten og rettighetene til disse elevene nå styrkes og ivaretas!

"Kvinnekamp"

Kvinner har i århundrer blitt utsatt for diskriminering i samfunnet. Etter flere tiårs viktig og tøff kamp, klarte sterke kvinner i Norge å kjempe seg til like muligheter og rettigheter. Da er det synd at misforstått sosialistfeminisme resulterer i å trykke kvinnene tilbake igjen.

Flere utdanningsinstitusjoner i Norge, som for eksempel Høgskolen i Oslo , har et system med kjønnspoeng. Det innebærer at kvinner som velger såkalte mannsdominerte studier får ekstra poeng. Dette skal bidra til likestilling. Det bør da også nevnes at menn som velger "kvinne-studier" ikke får det samme.

Unnskyld meg - men jeg er dritt lei av at venstresidens såkalte feminisme og kvinnekamp i større grad handler om å trykke menn ned enn å kjempe for like rettigheter! Likestillingskampen er blitt en kvinnekamp, hvor det formelig kan virke som at tankegangen er at "nå er det jaggu meg kvinnene sin tur", og at målet er at mennene nå skal få kjenne hvordan det er å være undertrykt.

Statlig kjønnsdiskriminering gjennom kjønnspoeng, kvotering og andre byråkratiske, urettferdige og stakkarsliggjørende systemer svekker oss kvinner. Det ynkeliggjør oss og sender signal om at kvinner ikke klarer å oppnå den jobben, den tittelen, de målene vi selv ønsker - at vi trenger en stat til å hjelpe oss!

Jeg vil ha meg frabedt å bli undertrykket av sosialistenes misforståtte "hjelp" og kvinnekamp!

Symboler foran menneskeliv

For å få det avklart først - jeg er glad for at regjeringen nå kanskje ser ut til å innse alvoret med mobbing og behovet for endring. Men jeg er regelrett forbannet over at deres behov for å hevde seg selv politisk, går ut over mange tusen barn og unge.

For over ett år siden fremmet Fremskrittspartiet forslag om innføring av et skoleombud. Dette skal ivareta hele Opplæringsloven, og fungere som en kanal for informasjon, støtte og juridisk bistand for elever i skolen og deres foresatte. Dette er et svært viktig tiltak i kampen mot mobbing. Dette stemte regjeringspartiene mot.

Nå varsler VG at Regjeringen "vil ha eget mobbeombud". Dette er noe Halvorsen også har nevnt et par ganger det siste halvåret. Dette oppslaget gir meg svært delte følelser.

Jeg er glad for at de kommer, som i mange andre saker, diltende etter FrP og fremmer mange av de samme tiltakene og forslagene som vi tidligere har fremmet. Jeg er imidlertid forvirret fordi jeg ikke skjønner hvorfor de stemte mot vårt forslag. Jeg blir forbannet da jeg innså at de stemte imot fordi politikk er viktigere enn praksis, fordi symboler er viktigere enn sanksjoner og fordi de mer opptatt av velgernes gunst fremfor enkeltskjebner og barns liv.

Regjeringen lokker ungdom ut i trygd

Kampen mot frafall i den videregående skolen er utrolig viktig. Da er det direkte tragisk at regjeringen velger å økonomisk belønne de som faller fra.
 
 
I dag var jeg i debatt om individstøtten en kan få gjennom NAV(ca 31minutt inn i sendingen). Dette er en kontantutbetaling på 6000 kroner som går til de som dropper ut av skolen og ikke er i arbeid.
 
 
Ungdom i skolen kan få borteboerstipend eller behovsprøvd stipend, men ingen av disse er i nærheten av dette beløpet. Det såkalte gratis-prinsippet som skal gjelde i videregående opplæring er ikke realiteten, da flere av de som går på yrkesfag selv må betale for det utstyret som kreves. å da økonomisk belønne og lokke 16-åringer til å slutte på skolen er totalt tåpelig.
 
 
Både elever og lærere reagerer på de signaleffektene av denne "støtten", og interne krefter i NAV er også mot denne. "Støtten" lokker effektivt de som allerede er skoletrøtte eller sliter med å fullføre utdanningen til å gi opp. Jeg nekter å godta at regjeringen velger å gi opp disse ungdommene, gi opp de som strever med å fullføre vgs eller få seg jobb.
 
 
Vi må heller bruke disse ressursene på å tilrettelegge skoleløpet bedre! Vi må bedre mulighetene til å kombinere skoledagen med mer praksis og arbeidserfaring, ha fleksible eksamensordninger og styrke praksisbrevordningen. 
 
 
Det er forkastelig å bruke skattepenger på å passivisere skoletrett ungdom  ved å betale dem for å ligge på sofaen, spille play station og spise pizza. Det offentlige skal ikke ta valgene for oss, men det burde i alle fall gjøre de kloke valgene lette å ta! Vi vet at statistikkene er dårlige når det kommer til å få folk bort  fra tiltak og tilbake til arbeidslivet, og denne tidlige klientifiseringen av ungdom er et kvantesprang i feil retning! 
 
 
Ordningen må opphøre så fort som mulig. Først og fremst for ungdommens skyld - skolertrett ungdom skal AKTIVISERES, ikke PASSIVISERES.

Opprettelse av et skoleombud

KrF la i dag frem forslag om innføring av mobbeombud i alle landets fylker. Jeg er glad for at KrF også er med i kampen mot mobbing, men jeg skulle ønske vi kunne få til et bredere forslag.

 

Kampen mot mobbing er viktig. Forebygging og bekjempelse av mobbing redder ikke bare mobbeofrene, men kan også få mobberen på rett kjøl, og forebygge en kriminell løpebane for mobberen. Uten mobbing får vi også et bedre læringsmiljø, og vi demmer opp for mobbing og trakassering i arbeidslivet og i samfunnet for øvrig.

 

Mye av dagens problem er at foreldre som opplever at deres barn blir mobbet synes det er vanskelig å ta tak i situasjonen. Mange vet ikke hvilke rettigheter de har, og vegrer seg for å ta kontakt med skolen på grunn av redsel for sanksjoner og konsekvenser overfor barnet. Derfor trenger vi en offentlig instans, gjerne en ombudsfunksjon, hvor foreldre kan henvende seg og få juridisk bistand i slike saker.

 

Opplæringsloven er elevenes arbeidsmiljølov og mange opplever dessverre stadig store og alvorlige brudd på denne, uten at det får konsekvenser for de som bryter den. FrP ønsker ikke opprette flere offentlige organer og byråkratiske ordninger for "syns skyld", men ønsker et ombud med sanksjonsmuligheter som skal sikre ivaretakelse av hele opplæringsloven, da også § 9a - elevenes psykososiale miljø.

 

Vi håper KrF ser nødvendigheten av at et slikt organ må kjempe for ivaretakelse av hele denne viktige loven, og under behandlingen av saken stemmer for FrPs forslag om et skoleombud.

Når systemet svikter...

I dag kunne jeg lese at Fredrikstad kommune har bevilget 2,3 millioner kroner til et prosjekt for å hjelpe elever med store atferdsvansker. Selv om jeg synes dette er et svært positivt tiltak, kan jeg ikke la være å spørre hvordan situasjonen er for elever hvor skolene ikke har mulighet å tilby samme hjelp.

Bak PISA-undersøkelsen og bedre resultater i skolen, skjuler det seg enkeltmennesker. Noen av disse er under barnevernets omsorg, lever med vold i hjemmet eller har lidelser som påvirker deres evne til å fungere sosialt på lik linje med sine medelever.

Disse blir gjerne utpekt som "problembarna", og i alt for mange tilfelle fortsetter de å bli ansett som et "problem" for samfunnet. For i realiteten er det faktisk slik at atferdsvansker uten oppfølging og hjelp ofte har sammenheng med kriminalitet. Slik jeg ser det er det ikke elevene som er problemet, men systemet. En lærer er ikke kvalifisert til å hjelpe en elev med store atferdsvansker. Disiplin i klasserommet er absolutt nødvendig, men langt ifra tilstrekkelig for ungdommer som sosialt belastet. Jeg frykter at det å gå gjennom hele barndommen og ungdomstiden å bli oppfattet som et "problem", fordi skole og barnehage ikke har ressurser til å gi fagkyndig hjelp, bare gjør vondt verre.

Det er litt skremmende å tenke på at i Norge, i all den tid hvor vi er opptatt av å ta vare på de svake, skyver fra oss de barna som trenger det mest. Når systemet svikter er det først og fremst eleven med atferdsvansker som er taperen. Ikke skolen, ikke kommunen, men enkeltmennesket.

Jeg håper derfor at Fredrikstad kommune sitt flotte initiativ blir et siktemål for flere kommuner og for utformingen av skolepolitikken på nasjonalt plan. Skolene må få tilgang på flere yrkesgrupper som sosialarbeidere, helsesøster, rådgiver og vernepleiere. Lærerne må avlastes den jobben det er å skulle ta seg av de elevene med store adferdsvansker, og disse elevene må få faglig kompetent oppfølging.

årets Romsdaling

I år har Romsdals Budstikke nominert meg til årets Romsdaling. Jeg må innrømme at dette vekker sterke følelser i meg.

Fikk melding av min mor idag morges om at jeg måtte sjekke ut avisen for der stod det gledelig lesning. En bedre start på dagen som dette får en sjeldent. Jeg føler meg litt overvelmet av følelser. Føler meg overekstatisk, lykkelig, varm, priviligert, heldig og stolt, samtidig som jeg føler meg litt ydmyk, at det virker surrealistisk, at det ikke kan stemme. Føler at jeg instinktivt senker hodet litt, ser ned i bakken, sparker litt i grusen og vil si at: trenger ikke stemme på meg, jeg fortjener den ikke, jeg er ingenting, jeg er bare en ussel liten stemme som prøver å bli hørt.

Jeg føler selv jeg er flink til å snakke fint om de rundt meg, gi komplimenter der jeg mener det er rett, rose folk for jobben de gjør. De gangene folk forsøker å "bortforklare" med; neeei, jeg er jo ikke så flink/det var jo ikke så bra, eller liknende blir jeg litt småirritert. Sier at de må ta til seg det positive kommentarene, tillate seg selv å være stolt over seg selv! Samtidig merker jeg at jeg ikke er den beste til å følge disse rådene selv.

Men jeg skal prøve nå: Jeg er stolt over å være nominert, jeg føler lykke over at jobben jeg gjør blir lagt merke til og føler meg enormt priviligert som i det hele tatt blir vurdert til en slik utmerkelse. At noen på denne måten viser at de ser og anerkjenner arbeidet jeg nedlegger hver dag for det jeg tror på og brenner for gir meg en enorm driv- og motivasjonskraft!

Der, nå har jeg sagt det. Innrømmet det. Og det føles godt =)

Ulikt verdisyn

Forståelse og respekt for andre mennesker er for meg grunnleggende verdier, også for de som av ulike årsaker har havnet litt utenfor. Jeg må innrømme at jeg får vondt inni meg når jeg opplever at ikke alle deler disse.

I går ble det i Molde kommunestyre vedtatt ekstra bevilgninger til Frelsesarmeens prosjekt "Jobben". Et viktig lavterskeltilbud hvor rusmisbrukere får anledning til å arbeide og tjene penger. Et tilbud som gir de verdighet, et tilbud som anerkjenner dem som likeverdige mennesker, et tilbud de involverte setter enormt stor pris på. Det er jeg glad for.

Det smerter meg likevel å høre saksbehandlingen og vedtaket. Samtlige i Molde kommunestyre stemte for dette, alle unntatt en representant fra SV. Han mente vi ikke skulle prioritere slikt. Det kan nevnes at samme person var for bevilgninger til et jazz- og kulturhus, for slikt skal man prioritere.

Jeg er opptatt av å vise forståelse for andre menneskers meninger og oppfatninger, og til tross for at jeg ikke alltid er enig med de prioriteringer og valg de tar ønsker jeg å respektere disse. Det er viktig å respektere andres valg, selv om de er ulike fra de du selv ville ha gjort. Men jeg må ærlig innrømme at denne filosofien er vanskelig å holde på i denne situasjonen, sinnet og frustrasjonen i meg blusser opp og jeg klarer ikke fatte og begripe hvordan noen kan mene at slike prioriteringer er rett.

Men igjen - jeg får heller bruke energien på å glede meg over at vedtaket ble gjort, Jobben-prosjektet for økt støtte og at alle brukerne av tilbudet får oppleve gleden over dette

Stoltenberg slår under beltestedet

I dagens VG er Stoltenberg intervjuet om Datalagringsarkivet. Det er stor splid i regjeringen i spørsmålet, og i et forsøk på å overskygge dette velger han å forsøke trekke FrP inn i ringen.

Fremskrittspartiet er enig med de instanser som påpeker den alvorlige inngripen Datalagringsarkivet er i folks personvern og privatliv, og er derfor mot implementeringen av dette.

Problemet for Stoltenberg er at han vet dette er en kamp han ikke kan vinne gjennom sportslighet. Han vet at vi har teknikken, kunnskapen og den politiske slagkraften på vår side. Derfor velger han å slå hardt og kraftig under beltestedet på FrP og andre politiske motstandere.

I intervjuet går han faktisk så langt at han sier at dersom vi stemmer mot et slikt direktiv er det VåRT ansvar at pedofile overgripere går løs. Ved spørsmål om dette ansvaret også ilegges de andre regjeringspartiene, som også er i mot, svarer han at "nei, der er vi enige om å være uenige".

å velge å spille politisk mynt i viktige saker er i seg selv lavmål. å legge skylden for overgrep mot barn på politiske motstandere er så skittent spill at jeg har ikke ord. Vi politikere må ikke bli så blind på meningsmålinger, velgerappell, politisk oppslutning osv at vi glemmer god, gammeldags folkeskikk og respekt for andre. Skjerpings!

Ambisjoner!

PISA-undersøkelsen viser en nedgang i antall elever på det øverste kunnskapsnivået. Vi har altså fått flere elever som klarer seg brukbart, men færre som hevde seg i toppen. Det er et problem!

 

Steve Jobs, grunderen av Apple, sa: Innovation distinguishes between leaders and followers. Fremskrittspartiet vil at Norge skal være en "leader". Vi kan ikke sitte her oppe og juble over at vi er gjennomsnittlig. Vi må satse på å bli best i klassen.

 

Dette krever en mentalitetsendring, både i samfunnet generelt og i skolen spesielt. Læreren spiller en hovedrolle her. Ingen betyr så mye for elevenes læring som læreren. Deres kompetanse og status må styrkes. De må være autoritetspersoner elevene ser opp til, og de må evne å dyrke frem talentene våre. Vi må ha en skole som gir elever mulighet til å utvikle seg. En undersøkelse publisert i høst viste at rundt 25% av elevene, både de som blir sett på som faglige dyktige og de som har større utfordringer i teoretiske fag, følte at de manglet krav i skolen. Skolen er altså ikke utfordrende nok.

 

Vi må gjøre det enklere å ta fag og eksamen på et høyere nivå, og vi må åpne opp for at skoler kan få dele opp klasser etter faglig nivå. I budsjettdebatten i dag er det tydelig at de rødgrønne er livredde for en nivådeling. Eller sagt på en annen måte: De rødgrønne vil ikke ha tilpasset undervisning, og de vil ikke satse på enerne.

 

Jeg synes det er skremmende at skolepolitikerne i landet er fornøyd med å være gjennomsnittlig. Som kunnskapssjefen i Abelia sa

- Kina og India har det travelt. De har minst like store ambisjoner som oss i den globale kunnskapsøkonomien, og de er mange flere enn oss. Vi har det egentlig mye mer travelt enn vi er klar over, dersom vi skal henge med i den globale konkurransen.

 

Det skal sies at det heldigvis er en større enighet omkring skolepolitikken nå enn tidligere. Nå er til og med SV tilhengere av å måle kunnskap. Det går fremover! Jeg håper derfor at de også etter hvert kan komme på bedre tanker og ikke være en bremsekloss i utdanningspolitikken. La oss få en enighet om å ha ambisjoner for fremtiden, og en god tilpasset opplæring for alle!

Liberale muslimer støtter FrP i hijabdebatten

Gårsdagens forslag fra FrP om å forby seksualisering av små barn i skolen ble sablet ned av samtlige politiske partier. Derfor er jeg glad for at nettverket for liberale muslimer (LIM) nå går ut og støtter vårt forslag.

Dette er ikke snakk om å gå inn og regulere hvordan folk kler seg, eller forby et spesielt klesplagg. Dette er snakk om å forby at jentebarn blir påtvunget å bære et politisk symbol på deres egen undertrykkelse. Flere sosialantropologer mener denne hadde sitt inntog gjennom fundamentalistenes inntreden under den iranske revolusjonen i -79. Hijaben har således blitt til et symbol på politiseringen av islam - ikke et uttrykk for religionen i seg selv.

- Hijaben er ikke et uskyldig skaut, som noen vil ha det til å være. Hensikten med å ikle jenter hijab er å kontrollere atferden deres, og ikke minst begrense deres utfoldelse i samfunnet. Det er en klar barneundertrykkende praksis som må motarbeides, sier LIM-leder Tina Shagufta Kornmo.

Og som Human Rights Service så bra uttrykte det: "Slik sett handler hijab ikke om et klesplagg, men om et symbol. Så er spørsmålet: Er det greit at barn er gjort til budbringer for et bestemt budskap?"

Bowling med Hasse Hope fra @Home

I dag publiserer VGTV en ny episode av @Home serien om sosiale medier. I dagens episode vil du se Hasse Hope intervjue Per Sandberg og meg om vår bruk av sosiale medier.

Som kanskje noen av dere vet har Per Sandberg nettopp gitt opp kampen om å være utenfor Facebook. Han er nå en aktiv deltaker og jeg er utrolig glad for at folk får en slik unik mulighet til å kommunisere med vår nestleder. Carl I. Hagen er også med i episoden, men jeg var ikke tilstede når han møtte Hasse Hope så hva de snakket om vet jeg ikke. Derimot la jeg merke til at Carl plutselig dukket opp på Twitter. Hadde Hasse Hope noe med det å gjøre kanskje? :)

Selv om @Home serien kanskje er mer komedie enn alvor, så synes jeg det er flott at VGTV setter fokus på sosiale medier generelt og denne gang hvordan politikere bruker den arenaen. Selv om nye kommunikasjonskanaler byr på en rekke utfordringer (tenker spesielt på personvern) så gir sosiale medier oss politikere mulighet til å kommunisere direkte med folket, uten medias filtrering og sensur. Samtidig er jeg veldig opptatt av å lytte til kommentarer og innspill fra hele folket. Slik er de sosiale mediene en unik mulighet til å la folk komme til med sine kommentarer og meninger i forhold til de forslag og saker vi faktisk arbeider med. Selv bruker jeg å lufte nye politiske ideer og forslag nettopp i disse fora for at folk skal få mulighet til å drøfte disse og komme med nyttige innspill til sakene. I forrige uke leste jeg på forskning.no at NRKs journalister var partiske til fordel for de rødgrønne partiene under TV-utspørringene ved stortingsvalget i 2005. Det understreker bare hvor viktig sosiale medier er og vil være i fremtiden.

Det tar selvfølgelig tid å bruke sosiale medier, men ikke så mye tid at jeg ikke får gjort jobben min som stortingsrepresentant. Jeg hadde aldri brukt sosiale medier hvis jeg ikke tjente noe på det. Da snakker jeg ikke om å tjene penger, men om verdifull dialog med folk flest som hjelper meg å gjøre en bedre jobb på Stortinget.

Sosiale medier erstatter ikke vanlig media som tv, radio, nettaviser og pappiraviser. Men hvis folk flest fortsetter å bruke sosiale medier, så skal jeg som stortingsrepresentant være til stede også der.

Nasjonalt hijabforbud i barneskolen

I dag fremmer jeg et forslag i Stortinget om totalforbud av hijab i barneskolen.

Jeg har full respekt for andre kulturer og religioner. Men barneskolen må være en arena der det kulturelle og religiøse legges igjen hjemme. Når man tvinger barna til å bruke hijab blir de lært opp i et kjønnsapartheid, som forkynner at kvinner er mindreverdige og må dekke seg til for ikke å vekke menns ukontrollerbare seksuelle lyster. å på denne måten gi kvinner skylden for voldtekt er i seg selv alvorlig. Enda verre er det når denne tankegangen går så vidt som vi i dag ser tendenser til, der små barn blir ikledd hijab for ikke å vekke menns begjær. Denne seksualiseringen av barn mener vi i Fremskrittspartiet ikke hører noensteds hjemme - verken i skolen eller generelt.

De sosialistiske partiene roper som regel høyt når man diskuterer kvinnefrigjøring. Men hvor er disse kvinneforkjemperne i saker som dette? Hvor mye ekstremisme tolererer sosialistene i Norge? De skjuler sin feighet rundt dette temaet ved å lukke øynene, fornekte situasjonen og heller gå med paroler 8.mars som "kvinners rett til å ligge øverst". Vi i FrP er opptatt av å kjempe for menneskerettigheter og likeverd, og er ikke redd for å tale også disse kvinnenes sak!

Kunnskapsminister Halvorsen har selv uttalt at barnehijab er uønsket i skolen og at det hemmer barns utvikling. Jeg tar det derfor som en selvfølge at SV støtter forslaget - for de kan vel ikke stemme mot et forslag som vil fremme barns utvikling?

Videoklipp: Hijab seksualiserer unge jenter

Forslaget omtalt i media:

Aftenposten: http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3935824.ece

VG: http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10012044

Nettavisen: http://www.nettavisen.no/nyheter/article3041504.ece

Dagbladet: http://www.dagbladet.no/2010/12/06/nyheter/frp/innenriks/mette_hanekamhaug/hijab/14591346/

TV2: http://www.tv2nyhetene.no/innenriks/politikk/frp-vil-ha-nasjonalt-hijabforbud-3358742.html

IKT-verktøy

Jeg er opptatt av å heve kvaliteten og resultatene i norsk skole. De tiltakene som skal gjennomføres for å gjøre dette må være forskningsbasert. Skolen skal ikke være en arena for å prøve ut nye, gøyale ting.

 

I dagens utgave av Aftenposten kunne en lese om "Fremtidens klasserom" hvor elevene lå henslengt på sofaer under timene og gjorde alt på data. Dette mener jeg er feil. Bruk av IKT-verktøy gjør det lettere å tilpasse undervisningen, opprette flere og større læringsnettverk og gir kompetanse i IKT samtidig som en arbeider med andre fag. Men IKT i skolen skal etter min mening være et verktøy for å oppnå best mulig læring, ikke noe mål i seg selv.  Forskning viser nemlig at det er tavleundervisning og en lærerstyrt undervisning som gir best læring(følg siste link til aktuell rapport).

 

Ja - det er mer populært å snakke om å bruke mer pc, la elevene jobbe mer i grupper, sitte på sofaen og løse matteoppgaver via internett. Men jeg er opptatt av hva som faktisk gir en god skole og best mulige faglige resultater. Jeg er positiv til skolesektorens åpenhet når det kommer til å ønske å implementere nye læringsmetoder, man må ikke glemme det faktiske målet - nemlig best mulig læring for elevene.

- Barn får ikke nok utfordringer

Alle trenger noe å strekke seg etter. Et mål, et krav, en forventning. Enten den stilt av oss selv eller andre. For å prestere og arbeide for å bli bedre trenger en incentiver og oppmuntring. Da er det skremmende at 25% av norske elever ikke får dette i skolen.

 Jeg har postet flere innlegg tidligere(se linker nederst)  om den dominerende "jantelovkulturen" i skolen, og hvordan denne er til hinder for elevenes utvikling. Både for de faglig sterke og de med større utfordringer i enkelte fag. Vi i Fremskrittspartiet er opptatt av å heve kvaliteten i skolen, både ved å heve de svakeste og de sterke. Som det en gang ble sagt: "Det er en pedagogisk villfarelse å tro at enere skaper tapere".

 

Det er presserende at vi blir kvitt denne likhetstankegangen i skolen en gang for alle. Vi er ikke like - vi er unike, og nå er det virkelig på tide at dette blir gjengs tankegang også i skoleverket. Alle elever må føle at de blir stilt krav til, alle skal de få mulighet til å nå sitt potensiale.

http://metteh.vgb.no/2010/11/02/lov-a-v%c3%a6re-flink-i-matte-ogsa/

http://metteh.vgb.no/2010/02/24/lov-a-lykkes/

Objektiv karaktersetting

Karakterene skal gjenspeile elevenes faktiske kunnskap og kompetanse innenfor hvert enkelt fag. Da er det viktig at karaktersettingen gjøres på et mest mulig objektiv og lik måte over hele landet.

Aftenposten kunne idag melde at flere politikere mener innsats bør telle med i karaktergivningen. Dette mener vi i Fremskrittspartiet blir feil. For hva er egentlig god innsats? Det er vanskelig å utforme nasjonale retningslinjer for hvilke indikatorer som skal inngå i en slik skjønnsmessig og subjektiv vurdering av den enkelte elevs innsats. Dermed vil en få en situasjon hvor praksisen vil variere og grunnlaget for karaktersettingen være ulik for elevene.

Samtidig er det viktig med elevenes ansvar for egen læring. Vi lærer alle på ulike måter, det være seg å aktivisere seg gjennom debatter i timen, følge med på undervisningen, studiegrupper ved siden av eller å lese på egenhånd. Det viktigste er dermed ikke hvor "synlig aktiv eller innsats" eleven har i timen, men at en faktisk tilegner seg stoffet.

Videre er dette viktig i en fremtidig jobbsøkingsprosess. En arbeidsgiver er interessert i at arbeidstakeren faktisk kan faget sitt. Tenk en situasjon hvor en elev egentlig er dårlig i matte, men har god innsats i faget kan læreren velge å gi eleven en 5er "på grunn av at er jo engasjert i timen". Dersom denne eleves egentlige kunnskap i faget egentlig står til en 2er blir dette å lure en eventuell arbeidsgiver/studiested for høyere utdanning da det viktigste her er at en faktisk kan den kunnskapen en skal kunne i faget. Det nytter ikke å studere til ingeniør med dårlige mattekunnskaper fordi en hadde "god muntlig innsats" i mattetimene.

Vi i Fremskrittspartiet er opptatt av at elevene skal bli vurdert på likt grunnlag. Karakterene skal settes slik at de gjenspeiler ens faktiske kunnskap og kompetanse i det aktuelle faget. å åpne for en subjektiv vurdering av hver enkelt elevs "innsats", som det sikkert er uenighet mellom lærerne om hva er, er feil vei å gå.

Skaff dere et liv!

Det florerer av feiginger, bedrevitere og mennesker med psykopatiske trekk på internett. Dette er noe flere bloggere har fått kjenne på kroppen.

Nettmobbing er et stadig økende problem, og flere av landets mest profilerte bloggere blir daglig utsatt for stygge, nedlatende kommentarer og regelrett persontrakassering. Det er rett og slett ikke måte på hvor tøff i trynet enkelte mennesker tillater seg å være der de sitter godt plantet bak pc-skjermen og et anonymt nick.

Jeg mener at når jeg selv stikker huet ut med politiske forslag, ideer og meninger så får jeg tåle ros og ris, kritikk og kommentarer - det skulle da bare mangle! Men når bloggere ned i 12-13-års alderen får nedlatende kommentarer om utseende, kropp, intelligens og så videre kjenner jeg harmen i meg våkne.

Samtidig reiser det seg et spørsmål i meg - hvem er egentlig disse menneskene? Hvem er disse personene som finner det meningsfullt å bruke tiden sin på å slenge dritt om andre? For meg vitner denne aktiviteten mer om personens totale mangel på et vanlig liv enn noe annet.

Jeg håper alle dere bloggere, det være seg blogger som Voe, Lars Tangen, fotballfrue, Tone, UlrikkeLunds og så videre, hever dere over disse kommentarene og ser det slik jeg ser det - dere har et liv. Dette i motsetning til nettmobberne, som kun lever for å rakke ned på andre.

Læreren er viktigst!

Læreren er den aller viktigste faktoren for elevenes læring og engasjement. Da har vi ikke råd til å ha underkvalifisert personell!

Vi i FrP er opptatt av å gjenreise lærerens status og autoritet - både i og utenfor klasserommet. Da er det viktig å gi lærerne den faglige ballasten de trenger for å kunne gjøre jobben sin ordentlig. Lærere som er trygge på faget sitt formidler kunnskapen med større selvtillit og gir ofte mer av seg selv i undervisningen. Dette gjør igjen at elevene får større respekt for læreren. FrP vil ha lærere som brenner for faget sitt!

Derfor vil vi ha på plass en 5-årig lærerutdanning hvor lærerne får tid til større faglig fordypning. Dette vil sikre elevene lærere som både har mer kunnskap og som er tryggere i undervisningssituasjonen.  Høyere krav til lærerens faglige kompetanse er nødvendig om vi skal heve statusen til læreryrkene - og nivået på norske elever.

http://www.frp.no/-+Rene+bingospillet+med+elever.d25-Tw7bS0r.ips

Mer praksis nå!

Enkelte politiske partier snakker om mer praksis inn i skolen for de teorisvake elevene. Vi i Fremskrittspartiet ønsker mer praktiske fag fordi praktiske fag er viktig.

Debatten rundt utdanning i Norge dreier seg i all hovedsak om forebygging av frafall, og en av løsningene det er bred politisk enighet om er å innføre flere praktiske fag i ungdomsskolen. Riktignok ønsker Regjeringen bare en prøveordning for enkelte utvalgte skoler (vi mener den bør innføres permanent for alle), men de er i alle fall på rett spor.

Problemet er at regjeringspartiene ofte snakker "nedlatende" om de praktiske fagene. De opphøyer den teoretiske kompetansen som den aller viktigste, mens de "teorisvake" elevene skal få tilbud om praktiske fag. Dette er en helt feil tilnærming!

Jeg mener praktisk kompetanse er like verdifull som teoretisk kompetanse, og de praktiske og utøvende fagenes egenverdi og viktighet må gjenreises!

Skolebesøk

Engasjement inspirerer. å reise rundt på skoler og besøke elever er en enorm energiinnsprøyting for meg, og gir meg verdifulle innspill, synspunkter og nye ideer!

I dag har jeg besøkt Horten vgs. En skole som virkelig har utrettet og fått til mye. Elevrådet har stor medvirkning på skolehverdagen, og elevrådslederen har et engasjement og en drivkraft for skolen og elevene som ytterst få. Det var en fornøyelse å bli vist rundt og fortalt om skolen av han og slik oppleve den lidenskapen han har for å forbedre elevenes hverdag. Samtidig virket lærerkollegialet fantastisk, og det var flott å høre så mange lovord om lærerne og rektor fra elevene.

 Skolen har også opprettet en eget forskningslinje (som klang godt i mine FrP-ører som virkelig ønsker en satsing på realfag) som jeg synes hørtes meget bra og interessant ut!

Under skolebesøket hadde jeg to skoletimer med elever fra medier og kommunikasjon, politikk og samfunn og noen fra idrettslinja. Første delen brukte jeg på å fortelle om "veien til Stortinget", samt hvordan det daglige arbeidet her er. Når jeg reiser rundt slik er det alltid viktig for meg å understreke den gode tonen mellom partiene, og fremheve hvor viktig det er å skille mellom person og politikk. Siste timen innledet jeg med skole og utdanningspolitikk, for å så ha debatt om hovedsaklig dette temaet. Her kom det mange bra innspill og kommentarer, samt gode utfordringer og problematiseringer til det jeg hadde sagt.

årsaken til at jeg finner slike skolebesøk inspirerende er at en ser at det er stort engasjement! De som sier ungdom ikke er engasjert og ikke opptatt av politikk har tydeligvis ikke vært på mange skoler rundt omkring. Her var det så mange innspill og tilbakemeldinger at vi ble langt ifra ferdig med debatten. Det er også litt av årsaken bak dette blogginnlegget. Jeg sa på slutten at jeg skulle opprette et eget innlegg om skolebesøket, slik at vi kunne fortsette den politiske debatten i kommentarfeltet på dette. Så nå legger jeg ut dette og ser frem til en god debatt under dette innlegget! Og til dere andre - sleng dere på i diskusjonen :)

Vikareksplosjon

Den aller viktigste faktoren for elevens læring og motivasjon er læreren. En god lærer er enormt viktig. Da er det tragisk at bruken av vikarer i skolen eskalerer.

Utdanningsnytt viste i dag til tall som viser at bruken av vikarer har økt kraftig i skolesektoren.  Jeg har selv arbeidet en kort periode som vikarlærer i barneskolen. De fleste vikarene, også jeg, er ufaglærte. Da blir undervisningen deretter.

Noe av årsaken til bruken av ufaglærte lærervikarer er nok at flere kommuner i dag sliter økonomisk, og ikke klarer å prioritere skolen. De største utgiftene til grunnskolene går til lærerlønningene, og ufaglært personell er "billigere i drift" enn faglærte.

Vi i Fremskrittspartiet mener læreren er den viktigste og mest avgjørende faktoren for elevenes læring. Derfor kan vi ikke akseptere at Regjeringens sulteforing av kommunene går ut over grunnskolen. Et nytt finansieringssystem må på plass.

                                                                                                                                                                                                                                                        

Hver skoleplass, hver skoleelev, må bli finansiert gjennom en statlig stykkprisordning og bli kombinert med fritt skolevalg. Da vil ikke trange kommunale budsjetter gå ut over kvaliteten i skolen og samtidig ivaretar man det personlige ansvar og den personlige frihet:  Familienes rett til fritt å velge utdanningsinstitusjon for sine barn.

Stopp mistenkeliggjøringen av foreldre!

Regjeringen har varslet flere innstramminger i dagens fraværsreglement, noe vi er enig i. Problemet er at flere av tiltakene rammer feil og er svært lite konstruktive.

Det første de gjorde var å redusere antall gyldige fraværsdager en kan stryke fra vitnemålet fra 14 til 10 dager. Således valgte de å straffe alle de elevene som er opptatt i politisk, organisatorisk eller frivillig arbeid gjennom å forsøke redusere slike aktiviteter.

Det nye nå er at samtlige fraværsdager i ungdomsskolen må dokumenteres gjennom legeerklæring. Samtlige av landets 12-16åringer skal nå altså sluses gjennom allmennlegekontorene for hvert minste tegn til kopper, influensa eller feber.

Dette er en helt feil prioritering av ressursene innenfor helse. Sykehuskøene øker hvert eneste år, flere opplever å måtte vente ukesvis for time hos fastlegen og helsevesenet er sulteforet av regjeringen. Da kan vi ikke pålegge legestanden enda mer ansvar og tidsbruk på denne ordningen.

Samtidig er dette en mistenkeliggjøring av foreldrene. Dette forslaget viser at en ikke stoler på foreldrenes dømmekraft overfor egne barn, at en mistenkeliggjør dem og fratar dem ansvaret for egne barn.

Jeg har sak på dette i på dagbladets nettsider nå, og det er gledelig at arbeiderpartimedlem Hadia Tajik er enig med meg om at dette tiltaket er meningsløst og rammer feil. Bare så synd at statsråd Halvorsen nok ikke er særlig opptatt av det.

Dette forslaget føyer seg bare inn i rekken av velmenende og håpløse tiltak fra Regjeringen, som dessverre gang på gang skyter milevis utenfor mål.

FrP støtter studentene -forskriftene må endres

Studielivet handler ikke bare om bøker, pugging, læring og eksamensnerver. Det handler også om å treffe nye mennesker, komme inn i nye miljøer og delta på sosiale arrangementer med medstudenter. Studentarrangementene står nå i fare.

Studiesteder og studentorganisasjoner over hele er flinke til å arrangere studentkvelder, konserter og kulturarrangement. Dette arbeidet er i stor grad selvfinansiert og basert på frivillighet fra studentene. Nå har justisministeren fremlagt et forslag som skal sette en effektiv stopper for denne frivilligheten.

Forskriftene til den nye vaktloven er ute på høring, og jeg håper justisministeren faktisk velger å høre på de innspill som kommer i denne prosessen. Forskriftene stiller nemlig adskillig strengere krav til vakthold ved arrangement, herunder også mindre arrangementer i studentregi. Der hvor studentforeningene og lignende tidligere har brukt frivillige, både andre studenter eller ansatte ved skolene, til vakthold stilles det nå krav til at vaktene må ha formell vekterkompetanse. Dette medfører en enorm økning i kostnadene, og vil kreve ressurser dagens studentorganisasjoner ikke har til rådighet.

Jeg vil oppfordre alle til å engasjere seg i denne saken. Frivillig arbeid i det sivile samfunn må oppmuntres, ikke motarbeides!

Jeg sendte skriftlig spørsmål til statsråden tirsdag om saken. I dette presiserte jeg de økonomiske belastningene loven vil gi studentene og at dette vil kunne føre til en rasering av studentmiljøene landet over. Videre ba jeg statsråden forklare hvorfor det var viktig at studiestedene ble innlemmet og rammet av loven, og om han kunne vise til alvorlige hendelser som har funnet sted på slike arrangement som ville vært unngått dersom vaktholdet var gjort av profesjonelle fremfor frivillige. Jeg venter i spenning på svar.

Lov å være flink i matte også!

NRK kunne i går opplyse om at svært få elever får oppfylt sin rett til tilpasset opplæring. Særlig gjelder dette de faglig sterke elevene.

Det er i dag mulig for elever i ungdomsskolen å ta fag på høyere nivå. Dette gjør det mulig for disse å få en raskere faglig utvikling og mulighet til å følge en studieprogresjon mer tilpasset sitt nivå. Dessverre er det mange skoler, både skoleeiere, ledelse, lærere, elevene selv og deres foresatte som ikke vet om denne muligheten. Det er for dårlig

Rugtvedt var samme dag ute og forsvarte alle de skolene i landet som ikke gir elevene muligheten med at de "sikkert valgte å prioritere andre ting". Si meg - hvilke andre rettigheter for elevene synes regjeringen at det er greit at skolene bortprioriterer?

Jeg tror også at noe av dette henger sammen med jantelovmentaliteten som gjennomsyrer hele vårt samfunn og skolesystem. Du får ikke lov til å være flinkere enn de andre, alle skal være like og alle skal være kommet like langt hele tiden - uavhengig av elevens subjektive mestring av faget. Se tidligere blogginnlegg om samme tema.

Samtidig som en ser at disse elevenes rettigheter ikke blir fulgt kan en lese om egne "eliteskoler" innenfor musikk og idrett. DER er det tydeligvis lov å være flink, der er det lov å gi de med et ekstra talent en tettere oppfølging og mulighet til å videre styrke og bedre sitt talent. Hvorfor er ikke dette greit i matte også?

I idretten er det naturlig at den raskeste får ekstra oppfølging, kanskje dra på treningssamlinger rundt om i Norge og utlandet for å ytterligere styrke de ferdighetene personen har knyttet til sitt talent. Er det noen av dere som ser for dere det samme bli gjort med en elev som har sitt talent for matte? At en elev som viser eksepsjonell forståelse for faget får ekstra oppfølging, mulighet til å få mer krevende oppgaver, gå videre enn det pensum legger opp til - nettopp for å stimulere til en videreutvikling av dette talentet? Nei - her får eleven beskjed om å vente på de andre, alle skal være kommet like langt, ingen skal være bedre enn andre. Man dreper enhver form for lærelyst og engasjement i faget og risikerer derfor at eleven rett og slett mister total interesse for faget. Dette mener jeg er helt feil, og viser at en grunnleggende sosialistisk likhetstankegang har vært for dominerende i norsk skolestruktur alt for lenge. Dette må endres!

Antimobbing

Mobbing er et stort samfunnsproblem. Skal vi få bukt med problemet må vi starte arbeidet allerede tidlig i skolen!

 

Fremskrittspartiet fremmet for rundt et år siden forslag i Stortinget om at samtlige skoler i Norge skal ha en antimobbeplan.

 

Skolene skal selv kunne bestemme om de ønsker et nasjonalt utarbeidet program, som for eksempel Olweus eller Zero, eller om de vil utforme et eget. årsaken til at FrP fremmet forslaget er at en slik plan vil tvinge skolens ledelse, ansatte og elever til å ta tak i problemet.

 

Regjeringen stemte selvfølgelig mot dette. En del av argumentasjonen var at vi ikke hadde dokumentasjon på at slike program faktisk fungerer. Men Dagbladet har nå publisert en undersøkelse som viser at antimobbeprogram fungerer, og at de gir positiv effekt på de skolene som har det.

 

 

Undersøkelsen viser det samme som vi i FrP sa for et år siden: Et antimobbeprogram bevisstgjør skolen om problemet, noe som igjen fører til forebygging. FrP forventer nå at Regjeringen faktisk ser at vi hadde rett for et år siden og at vi har rett i dag. Jeg håper regjeringen er villig til å snu, og gå inn for et så godt tiltak mot mobbing som vi kom med. Kampen mot mobbing er og bør være viktigere enn regjeringens prestisje i saken!

Slå et slag for proffboksing!

Fra trening - ser meget konsentrert ut her ja!

Selv om overskriften tenderer mot å likne en sak i Se og Hør finner jeg den betimelig å bruke i denne saken. Skrev i forrige innlegg om det å tillate proffboksing i Norge, og ønsket bare å følge opp med å linke til VGsak om samme tema.

http://www.vg.no/sport/boksing/artikkel.php?artid=10034335

Må forøvrig få legge til at innslaget nok ikke representerer et helt korrekt bilde av sporten og treningsformen, da jeg etter mine erfaringer ikke er videre kjent med at sporten utøves i høye heler! Da er vel heller dette bildet et bedre eksempel :)

Tulleforbud

å kaste seg ut av et fly tusen meter over bakken, sette utfor enorme fossefall i en liten kano eller å feste ski på beina og sette utfor stup er fullt lovlig. å tjene penger på  "the noble art of selv defence" derimot er ikke lov.

Logikken bak lovverk, reguleringer og påbud er ikke alltid like enkel å forstå seg på her til lands. Ofte er nok årsaken at det nettopp ikke finnes noen logisk begrunnelse. Mye av lovverket bærer preg av subjektive vurderinger og oppfatninger fra politiske synsere opp gjennom årene. Forbudet mot proffboksing må sies å være en direkte konsekvens av dette.

Cecilia Brækhus er verdensmester i proffboksing og er en formidabel idrettsutøver. Da er det synd at et rigid og stivbeint regelverk nekter henne å utøve sporten sin på et profesjonelt nivå i Norge. Vi i FrP mener dette forbudet er gammeldags og at det er på tide å oppheve dette!

I tillegg kan det jo nevnes at land som Iran, Nord-Korea og Cuba også har forbud - land som kanskje ikke er i "de vi finner det naturlig å sammenlikne oss med" kategorien. Det viser også litt av hvor dumt det rett og slett er at et demokratisk land som Norge skal nekte folk å utøve sporten sin, en sport som jo er internasjonalt anerkjent som en profesjonell idrett.

Min første landsmøtetale i FrP

Prøver ut litt ulike ting her nå i forbindelse med oppstarten av videoblogging. Har her funnet en landsmøtetale jeg holdt i fjor. Spennende, men også litt deprimerende å høre på talen da en merker at den samme godt kunne vært holdt også i dag - temaene er like aktuelle, ingen av utfordringene er løst og situasjonen er ikke bedret!

Leselyst

Meg i kjent posisjon i sofaen med ei bok! Bilde: Andreas Fadum, Se og Hør

Jeg elsker å lese bøker. Alt fra fagbøker, ungdomslitteratur, krim, romaner, selvbiografier, historier fra virkeligheten, mer dokumentariske faktabøker, "chic-lit" og novellesamlinger.

 Jeg er oppvokst i et hjem hvor halve stua er fylt med alle slags bøker, og har alltid vært glad i å lese. Leselysten ble nok særlig vekket gjennom lesningen av Roald Dahl, Jostein Gaarder og eventyrene til Asbjørnsen og Mo fra tidlig alder, og har siden vært en stor del av og glede i livet mitt.

 

å lese bøker har en positiv effekt på læringen av språket. En får et bedre ordforråd og formuleringsevne, og det kan bidra til å styrke rettsskrivingen. Samtidig stimulerer og styrker det fantasien. Derfor er det viktig å stimulere barna slik at de tidligst mulig blir interessert i å lese bøker. Det vil gi dem mange gleder.

 

Vi har i dag flere leselyst-prosjekter i skolen. Her får barna velge bøker som de skal lese, bøker med ulike tema og vanskelighetsgrad. At de gis denne valgmuligheten er utrolig viktig, lesing skal oppleves som lysbetont - ikke som tvang.

 

At barna selv kan velge vanskelighetsgrad gjør også at en får en form for nivådeling i klassen; hver elev får velge en bok som ligger på det nivået de selv er på i lesingen. Dette gjør at eleven får opplæring i lesing ut i fra eget ståsted. Vi i Fremskrittspartiet er svært opptatt av tilpasset opplæring, og slike bokprosjekt muliggjør nettopp dette. Regjeringspartiene er svært kritiske til vår modell der hver elev får opplæring tilpasset sitt nivå, og mener det 1: skaper forskjeller i klassen og 2: at dersom elevene får velge selv vil de velge et enklere og mer "behagelig" nivå enn de egentlig mestrer.

 

Vel, bokprosjektene i skolen har lært oss at 1: forskjellene blant de 20 elevene i klassen er der uansett om en velger tilpasset undervisning eller ikke. Forskjellene forsvinner ikke av at de velger å lukke øynene for dem. Videre viser bokprosjektene at 2: elevene liker å utfordre seg selv med tyngre bøker. De synes det er morsomt å konkurrere både med seg selv og hverandre og velger de tyngre utgavene.

 

Jeg finner ekstremt mye glede i bøker, og er takknemlig for den leselysten som mine foreldre stimulerte til og gav meg i mine tidligste år. Håper de fleste av dere, enten gjennom barndommen, skolen eller i voksen alder finner den samme gleden i litteraturen

Billige politiske poeng

I dag var det duket for årets tv-aksjon. En årlig nasjonal dugnad hvor Norges befolkning frivillig kan donere penger til veldedige organisasjoner, en aksjon som gir enkeltmennesket anledning til å bidra med det de selv ønsker.

Vi i Fremskrittspartiet har alltid vært opptatt av frivillighet og av at enkeltmennesket selv skal få bestemme hva de ønsker å bruke pengene på. Den årlige tv-aksjonen får rekordtall på innsamling hvert år og viser at givergleden er stor .

Vi kutter hvert år i stat-til-stat bistanden Norge gir. Dette er fordi vi ikke har samvittighet til å se milliarder pøses ut til korrupte regimer og diktatorer som vanstyrer landet og vanskjøtter befolkningen.  Samtidig mener vi det er viktig å opprettholde støtten til nødhjelp, internasjonale vaksinasjonsprogram og lokale hjelpeorganisasjoner som arbeider i de aktuelle landene.

årsaken er at vi ikke er opptatt av den symbolske, og ofte falske, selvtilfredsheten og kjøpte gode samvittigheten bistandsmidlene gir, men fordi vi er opptatt av å kanalisere midlene der det faktisk bidrar til forbedring for befolkningen.

Hadja Tajik var i dagens VG ute og kritiserte at jeg stilte opp for årets innsamlingsaksjon. Jeg synes det er svært synd at hun forsøker å score billige, politiske poeng i en så viktig sak, og støtter ikke hennes ønske om å dreie fokuset vekk fra det fantastiske arbeidet denne organisasjonen faktisk gjør.

Denne dagen skulle handle om håp, om frivillighet, om å hjelpe de som trenger det mest. Den skulle ikke handle om angrep på enkeltpersoner som ønsker å støtte opp om aksjonen.

Jeg må innrømme jeg synes det er trist at hun gikk ut på denne måten. Det er trist at hun kritiserer meg og FrPs innsats for aksjonen, i stedet for å heller være glad for at folket står samlet om å støtte den.

Anbefaler å lese intervjuet på vår hjemmeside også som forklarer vår politikk på området som viser at Tajik skyter totalt bak mål med sine anklager mot vår politikk.

Tullball fra VG

VG fremviser i dag en fantastisk manglende mattekunnskap, og forsterker derved sannheten i Fremskrittspartiets mantra om behovet for økt satsing på basiskunnskap i skolen.

VG har nemlig foretatt en undersøkelse blant landets rektorer hvor de har stilt en rekke spørsmål. Et av dem lød som følger: "Hvordan vil du vurdere Kristin Halvorsens innsats som kunnskapsminister?". Av statistikken kan en lese at litt over 30% av landets rektorer mente hun gjorde en god eller svært god jobb.

Den merkverdige, og nesten litt imponerende, manglende mattekunnskapen kommer til syne gjennom VGs fantastiske overskrift; "Digger Kristin", hvorpå ingressen kan fortelle at 4 av 5 rektorer synes Halvorsen gjør en god jobb.

Jeg er imponert over hvordan Norges største løssalgsavis VG klarer å gjøre 30% om til 80%. Etter nærmere gjennomlesning kan en se at de har tatt med kategorien "verken god eller dårlig" i utregningen. Altså har halvparten av landets rektorer oppgitt det sistnevnte svar, noe som kan tyde på at en enten ikke har noe forhold til kunnskapsministerens rolle og arbeid, ikke bryr seg, eller simpelthen mener hun er helt grei.

Men igjen, en kan nesten forstå avisens neglisjering av elementær matematikk. En overskrift med "landets rektorer mener Halvorsen gjør en helt grei/ok jobb" hadde liksom ikke vært like "juicy". Nei, at de "digger henne" selger bedre, så da får vi bare omdefinere svarene og tallenes verdi slik at de passer inn i den forhåndsbestemte overskriften og vinklingen på saken.

Sosialistporno

Skattelistene ble i natt offentliggjort. En liste kun ment for å tilfredsstille folks stadig forsterkede kikkermentalitet og ønske om innsyn i andres private sfære.

Respekten for enkeltmennesket og privatlivets fred blir stadig mindre. Både fra regjeringens side og i samfunnet generelt. Grensen for hvilken informasjon vi forlanger å vite om andre flyttes stadig. Forsiden på tabloidene som for ti år siden var "NN trives med ny kjæreste", må nå inneholde om de foretrekker kjøttkaker eller fiskepinner, mannens forhold til svigermor og seksuelle preferanser.

Offentliggjøringen av skattelistene er en av flere oppståtte tiltak for å tilfredsstille folkets påståtte behov for innsyn i og kunnskap om andres liv. Argumentene fra sosialistene er at alle skal vite "hvor mye hver enkelt bidrar til fellesskapet". Lurer på om de hadde brukt samme argumentasjon om det kom forslag om å offentliggjøre "hvor mye hver enkelt mottar fra fellesskapet" gjennom sosiale stønader også.

Samtidig er det for meg et paradoks at regjeringen er så ivrig etter å publisere disse listene. I hele skolesektoren er de mot åpenhet; de er mot at elevene skal kunne få måle seg opp mot kompetansemålene i barneskolen gjennom karakterer og de er mot at foreldrene skal kunne se hvordan skolen deres barn går på er i forhold til andre skoler. Men en statlig rangering av befolkningen etter hvor mye penger de har - ja det er viktig!

Felles verdier

FrP er kjent som et "protestparti". Det er mye i Norge vi vil forandre. Men: vi skal heller ikke glemme at det er mye i Norge som er kjempebra og viktig å bevare!

Vi lever i et likestilt samfunn. Et samfunn hvor menn og kvinner er like mye verdt, hvor vi har like muligheter og rettigheter. Et samfunn jeg er stolt av.

Det finnes mange minoritetsgrupper, både med norsk og annen etnisk bakgrunn, som dessverre ikke deler disse verdiene. Grupper som ønsker å opprettholde et sterkt skille mellom kjønnene, og som motsetter seg at barna deres skal ta opp i seg det felles norske verdisynet.

Flere medier kunne i går melde om en skole i Tromsø som hadde delt 300 elever inn etter kjønn i vanlig gym- og svømmeundervisning. Bakgrunnen var at foreldrene til én jente på skolen varslet at de ville ta henne ut av undervisningen fordi gutter og jenter var sammen i timene. Jeg mener en skal ha individuelle tilpasninger og sørge for et inkluderende miljø. Men å gå mot Opplæringslovens bestemmelser om at inndeling ikke skal skje etter kjønn, og foreta skiller som totalt strider mot vårt samfunns grunnleggende verdier om likeverd mellom kjønnene - det er ikke jeg for.

Det er viktig at barna i skolen vokser opp og får kunnskap om kjønnenes egen- og likeverd. Vi skal alle fungere sammen, både i skole- og næringslivssammenheng, og det er derfor viktig at vi lærer å være sammen. Også under fysisk aktivitet. Det er en grunn til at vi gikk bort fra kjønnsdelte skoler, og vi bør ikke la oss presse tilbake.

Høst

Til tross for mitt vanligvis sterke hatforhold til kulde, snø, frost (ja egentlig til alt under 25 grader og strålende sol) må jeg innrømme at det er fantastisk å gå til jobb for tiden med disse omgivelsene og skjønnheten rundt seg! Er virkelig en god start på dagen å ha det privelegiumet å nettopp få muligheten til å starte dagen på denne måten :) Skal være med å organisere og holde kurs internt i Møre og Romsdal FrP i helgen i Geiranger. Har vært der inne utallige ganger, men blir likevel bergtatt av stedets skjønnhet hver gang. Ser virkelig frem til å komme frem dit idag og oppleve stedet forkledt i høstens fantastiske fargekåpe :) Ha en riktig fin helg alle sammen!

Regjeringen Må ta ansvar!

Hvert år har vi tusenvis av skolebarn som ikke møter opp til skolestart. Verken lokale eller nasjonale myndigheter har oversikten over hvor mange dette gjelder, hvorfor de ikke møter og hvor de nå befinner seg. Det eksakte tallet er det ingen som kjenner til. Det finnes nemlig ingen kontrollrutiner eller registreringssystemer for dette.

Human Rights Service publiserte i 2009 en rapport om dette, De glemte barna,  hvor de etterlyste at nasjonale myndigheter tok ansvar for å følge opp. Ingenting skjedde -  verken da eller nå.

For to uker siden sendte jeg et skriftlig spørsmål til kunnskapsministeren om hvordan nasjonale myndigheter følger opp dette. Svaret vitnet om en total ansvarsfraskrivelse da responsen var at dette var et problem kommunene måtte ta tak i. Men tallene øker, og bare i Oslo kommune ser det ut til at det har vært en økning på hele 878% de siste 9 årene på antall barn som ikke møter til skolestart.

Alle barn i Norge har rett til en 10-årig grunnskole, og til denne retten er det også tilknyttet en opplæringsplikt. Det innebærer at alle foresatte har en plikt til å påse at barn får den nødvendige grunnskoleopplæringen i tråd med opplæringsloven. Oppfylles ikke denne kan de i følge nasjonal lovgivning straffeforfølges, og formelig foreligger det et nasjonalt ansvar for at denne retten blir opprettholdt.

Slik har vi altså en situasjon hvor flere tusen barn går glipp av sin grunnopplæring. En situasjon hvor lokale myndigheter ikke følger opp disse barna, og en situasjon hvor nasjonale myndigheter fraskriver seg alt ansvar.

Vi må få i stand en nasjonal oversikt over hvor mange barn dette faktisk gjelder, hvor disse befinner seg og hvorfor de ikke er registrert i grunnskoleopplæringen. Dette er helt avgjørende for barnas fremtid, og regjeringen kan ikke stille seg på sidelinjen, trekke på skuldrene, børste usynlig støv fra håndflatene og si "det er kommunens ansvar - ikke vårt!"

Venstresidens hyllest til markedsliberalisme

Det er gledelig og interessant å se venstresiden i norsk politikk hylle markedsliberalisme, privatisering og privat eiendomsrett.

Den politiske venstresiden har ikke latt sin hyllest av fredsprisvinner Liu Xiaobo hvile, og flere har formelig stått i kø for å uttale sin støtte til denne utdelingen. Ja, SVs Snorre Valen twitret om hvor viktig kampen Xiaobo førte for menneskerettighetene var og gratulerte han.

Valen skriver på Twitter at "Kampen for menneskerettigheter må ikke vike for markedshensyn" og jeg ble faktisk litt overrasket når jeg leste meldingen. Når du leser charteret som Xiaobo var undertegner av og de verdier han kjemper for vil du raskt kunne se at han hyller flere liberalistiske tanker og ideer. Han hyller markedskreftene og kjemper for privatisering. Han kjemper for menneskets rett til å slippe den nasjonale styringskåtheten og er en forsvarer av enkeltindividets rettigheter. Således representerer han verdier som står stikk i strid med nettopp SV som heller ønsker å stramme inn rundt denne friheten.

Det er derfor svært gledelig hvis den politiske venstresiden i Norge har innsett at kampen for menneskerettighetene er en kamp om mindre statlig styring og inngripen. At kampen for menneskerettighetene nettopp er en kamp for å øke markedets makt - og fjerne makt fra politikere som dessverre alt for ofte ikke lytter til sitt eget folk.

Halvorsens arroganse

I sin symbolske søken etter kunnskap og innspill har regjeringens folkelige fane blitt løftet høyt det siste året. Idèdugnaden skulle igangsettes, råd innhentes, nå skulle de begynne lytte til folk.

 

For det første er dette en heller ekkel innrømmelse av at dette var noe nytt for dem, og at de foregående fire år i regjering var et regelrett sololøp uten kontakt med folket. Jeg må innrømme at jeg får en flau smak i munnen over enkelte norske politikeres arroganse med hensyn til det å hente råd og innspill fra dem de er satt til å representere - det norske folk.

 

For det andre bør noen fortelle dem at det ikke er noen vits i å innhente råd og innspill når en velger å regelrett ignorere de innspill som faktisk kommer! Da arbeidsutvalget nedsatt av Kunnskapsdepartementet kom med sine faglige vurderinger av matteundervisningen og hvordan denne burde legges opp var det ikke engang snakk om å diskutere disse. Kristin Halvorsen valgte heller å blankt avfeie de konklusjoner utvalget var kommet frem til og sa at "det kommer ikke på tale". Makan til useriøs holdning fra en "kunnskapsminister" skal en lete lenge etter.

 

Jeg mener ikke at politikere rått skal sluke enhver ny rapport. Likevel må en i alle fall forvente at ministeren for kunnskap i Norge faktisk var interessert i et faglig utvalgs evaluering av matematikkundervisningen og deres innspill for å forbedre denne.

 

Jeg har tidligere postet innlegg om venstresidens prinsipprytteri hvor ideologi er viktigere enn fakta og resultater (privat=grisk?), og dette er nok et eksempel på dette. SVs totale redsel for forskjeller mellom mennesker, deres skylapper for personers ulikhet og unikhet skygger for de beste løsningene for læring. Vi i FrP er opptatt av en best mulig skole, med høyest mulig kvalitet og tilpasset opplæring for hver elev og støtter det faglige utvalgets vurderinger i forhold til nivådelt undervisning.

Tilpasset opplæring gir kvalitet og integrering

I dag løftet AP frem problemet med skjevfordeling av minoritetsspråklige elever mellom skolene i Oslo. Jeg skulle ønske vi i stedet løftet frem hvor stor innvirkning foreldrenes bakgrunn har med hensyn til elevens læring.

Dagens skole reproduserer sosiale forskjeller. Den viktigste forskjellen mellom elevene bestemmes ikke av hvor i landet du bor, hvilket språk du snakker hjemme, hvilket land foreldrene dine er fra. Den viktigste forskjellen er rett og slett foreldrenes "klassetilhørighet".

Da blir det for meg feil at AP velger å løfte frem hvor vi har flest minoritetsspråklige elever som et stort problem. Minoritetsspråklige gjør det faktisk ikke særlig dårligere enn norskspråklige elever på skolen. Samtidig viser flere statistikker at andelen minoritetselever på en skole ikke trenger å spille inn på elevenes faglige nivå. Derfor skal vi konsentrere oss om kvalitet og læring - ikke sette opp kunstige skiller mellom elevene basert på foreldrenes opprinnelsesland.

Utgangspunktet for debatten må være hvordan vi skal sørge for en god nok skole som gir hver elev mulighet til å nå sitt fulle, faglige potensial. Da er det ikke hvorvidt det er 10, 30 eller 50 prosent av elevene som er tospråklige som er hovedsaken , men hvor gode lærere vi har og hvordan vi legger opp undervisningen.

å skape et kunstig, oppkonstruert skille mellom elevene basert på deres språklige bakgrunn, og bruke dette som gjenstand for debatt viser regjeringens forsøk på å forkle det virkelige problemet - nemlig at den norske skolen ikke evner å gi hver elev tilpasset opplæring. Jeg ser derfor frem til den dagen regjeringen ikke snakker så mye om etnisitet og bakgrunn, men heller jobber konkret med hvordan en skal gi hver enkelt elev mulighet til å nå sitt potensial.

IPU

 Som dere sikkert skjønner er ikke jeg på Stortinget i dag, og går derfor glipp av den største stormen rundt budsjettfremleggelsen. Jeg lar imidlertid ikke mine bitre tårer falle av den grunn. Lite spennende ble presentert i budsjettet og overraskelsene var ikke mange. Fortsatt velger regjeringen å nedprioritere eldreomsorgen og de eldres verdighet, fortsatt nedprioriterer de viktige teknologiske utdanningsplasser som feks ved Høgskolen i ålesund, og fortsatt får ikke de studentene som ønsker erverve seg kunnskap gjennom studier i fremgangsrike kunnskapsøkonomier som Kina støtte til dette.

Det er spennende å være her på IPU-møte i Geneve, og mange viktige temaer blir diskutert. Morsomt å høre Cuba snakke om viktigheten av demokrati, folkets frie vilje og gjennomsiktighet i politiske prosesser og like interessant er det å høre Kina snakke om at forebygging av uro er å fjerne all rot til konflikt. Ser frem til en fortsatt spennende dag :)

(Bildet er av deltakerne i komiteen jeg sitter i, nemlig den som tar for seg sikre prosesser rundt valg, forebygging av vold i forbindelse med disse og synlighet i politiske prosesser rundt og i valget.)

God konklusjon fra KD-utvalg

http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/aktuelt/nyheter/2010/matematikk-for-alle-.html?id=616323

For fire måneder siden leverte en arbeidsgruppe nedsatt av Kunnskapsdepartementet en rapport som tok for seg fremtidens matematikkfag. Det var som å lese Fremskrittspartiets program.

Utvalget foreslår flere gode og nødvendige endringer av matteundervisningen i skolen. Mattekunnskapene blant norske elever er svake, og har vært synkende gjennom mange år. Den utviklingen må snus!

Over 70% av Norges BNP er kunnskapsdrevet, og denne andelen vil øke i takt med oljeinntektenes nedgang. Norge er en kunnskapsøkonomi, som møter stadig hardere konkurranse fra andre land. Vi er avhengige av humankapital. Kina har i dag 25 millioner studenter, og de har det travelt - Kina er verdens raskest voksende økonomi. Skal vi klare å holde følge i den internasjonale konkurransen må vi satse på kunnskap og kompetanse. Da nytter det ikke at norske elevers matematikkunnskaper ligger flere år etter kunnskapene til elever i sammenlignbare land.

Utvalget KD satte ned pekte blant annet på nivådeling som en av de viktigste faktorene for en god matematikkopplæring. Dette er noe vi i FrP har tatt til orde for lenge. En slik nivådeling vil sørge for at de som er sterke i faget får større utfordringer og således mulighet til å utvikle sine ferdigheter raskere og bedre enn i dag. Samtidig vil elevene som har problemer med faget få undervisning tilpasset sitt nivå. Nivådeling er til det beste for alle.

Elevenes rett til tilpasset opplæring blir i dag neglisjert  - nivådelt opplæring vil rette opp dette, og gi alle den opplæringen de har krav på.

Private = griske?

Prinsipiell og irrasjonell motstand mot private aktører er grunnleggende for den sosialistiske venstresiden i norsk politikk. Det er helt greit, jeg har aldri mistenkt dem for å la rasjonalitet og empiriske fakta overstyre "deres ideologiske integritet".

Samtidig klarer ikke denne bevisstheten om mine politiske motstandere alltid å forebygge irritasjon og frustrasjon over noen av de holdningene de uttrykker. Jeg synes at deres aversjon mot private aktører og tilbydere gjenspeiler en grunnleggende egoistisk tankegang. De gir regelrett blaffen i hva som er til det beste for kunden/mottakeren av tjenesten, og lar sitt prinsipprytteri og sin såkalte ideologi om at det offentlige alltid er best styre.

"Private skoler er for de rike", "private eiere av skoler skal ikke få tjene penger på våre barn", "private er griske personer og institusjoner som bare vil ha mer penger", "private skoler skaper større forskjeller". *spy*

I går var vi i møte med ledelsen på BI som fremla empiriske, korrekte og konkrete tall som viser at elevmassen på den private skolen BI i gjennomsnitt kommer fra en "lavere sosial klasse" enn de som studerer på Universitetet i Oslo. Mangfoldet blant studentene er høyere slik at en omgås flere med ulik bakgrunn enn seg selv. Til sist er det nesten 20% flere av studentene på BI som arbeider i tillegg til studiene enn de som går på NHH.

"Private skoler er for dem med rike foreldre" gjentar de. Om igjen og om igjen. De driter regelrett i tallene som viser det motsatte. De driter i at private skoler skaper et større og mer mangfoldig tilbud for studentene. De driter i at private institusjoner ofte bidrar til økt kvalitet også i de private.

Det viktigste er jo tross alt å få frem budskapet om at alle private aktører er griske og bare vil tjene penger på jobben sin. For regjeringens evige higen etter mer kontroll, mer makt, større inntekter til statskassa og flere statsråder med sorte biler er jo det totalt motsatte?

Strenge sanksjoner. Raskt!

http://www.siste.no/okonomi/arbeidsliv/article5323195.ece

I går tok kunnskapsminister Halvorsen til orde for å gå gjennom regelverket for å se på hva som skjer med lærere som mobber elever. Jeg er glad for at regjeringen omsider innser at dette er et problem.

FrP har lenge ment at situasjonen er uholdbar. Vi utfordret i fjor regjeringen på å sørge for at lærere som beviselig har mobbet elever skal avskjediges og miste retten til å undervise. Utfordringen ble aldri besvart og saken lagt død av kunnskapsministeren.

Elevundersøkelsen viste at det var tusenvis av barn som ble mobbet av læreren sin. Lærere som mobber elever er et enormt misbruk av det tillitsvervet en har som lærer. I de aller fleste tilfeller hvor slikt blir påvist i dag blir det enten forbigått i stillhet av rektoren eller læreren bytter klasse. Det er ikke bra nok!

"Ting tar tid" er et velkjent uttrykk i politikken. Vi i FrP tok saken, og utfordret regjeringen. Nå, først et år senere varsler kunnskapsministeren en gjennomgang av situasjonen.

Ekstra ille er det at vi antagelig må vente i flere år til før det skjer noe praktisk. Situasjonsrapporter skal utarbeides, det skal nedsettes utvalg for å se på mulige konsekvenser, etter enda et år kommer kanskje et konkret forslag som etter et års tid kan bli til et vedtak. Regjeringen, kunnskapsministeren og byråkratene har kanskje tid til å vente, men det har ikke mobbeofrene.

Innfør strengere sanksjoner overfor lærere som mobber elevene nå!

Feminisme, ikke ekshibisjonisme!

"Feminism refers to political, cultural, and economic movements seeking greater, equal, or, among a minority, superior rights and participation in society for women and girls."

Ut fra denne definisjonen vil jeg kalle meg feminist. Jeg er opptatt av at kvinner skal ha de samme rettighetene, pliktene og deltakelse i samfunnet som menn. Derfor gremmes jeg når såkalte feminister misbruker ordet til å poste halvnakne bilder av seg selv.

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10036542

Vi lever i et globalisert samfunn hvor tvangsekteskap, kjønnslemlestelse, æresdrap og innestenging av kvinner er et faktum. Dette skjer både i "det store utland" og her i Norge. Det er vanskelige saker å snakke om, og skjellsord og fordømmelse av de som tør å ta opp problemene er utbredt. Det er vel derfor så få taler disse kvinnenes sak

Her i Norge har en de siste ukene sett at feminismen, kvinners kamp for like rettigheter, i hovedsak dreier seg om å eksponere seg selv. Dreier seg om å "slåss for kvinners rett" til å publisere halvnakne bilder av seg selv på internett, allment tilgjengelig for evig tid. Unnskyld meg - men er dette likestillingskamp? Hvem nekter egentlig kvinner i dag å kle av seg på nett?

Jeg synes det ville vært mer verdig  om man tok tak i de tøffe temaene, og ikke forvekslet feminisme med eksibisjonisme.

Komitéreise

Jeg har nå reist av gårde på komitéreise til Canada og Boston. Her skal vi være i 10 dager for å lære hvordan skolesektoren er bygget opp, og forhåpentligvis få mange nyttige og gode innspill til løsninger og undervisningsmetoder vi kan dra nytte av her hjemme. Av denne grunn blir det ingen blogginnlegg fra meg disse dagene, men jeg kommer til å dele erfaringer og bilder fra denne turen med dere når jeg kommer hjem.

øvelse gjør mester

12-åringen skulle bli den neste Ronaldo, og trente i timesvis hver dag i visshet om at han måtte trene for å bli god. Hvorfor tenkes det ikke slik i skolen?

"øvelse gjør mester" er et uttrykk de fleste av oss har hørt. Vi vet at vi må øve skal vi bli flinke i noe. Barna som spiller i band, sparker fotball, danser eller spiller sjakk øver og øver, time etter time for å bli god. Dette fordi de vet at skal de bli den neste Angus Young, Ronaldo eller Magnus Carlsen krever det trening.

I skolen derimot er denne tanken dessverre blir svært redusert og tilnærmet eliminert de siste ti-tyve årene. Ut gikk øvelse, repetisjon og "pugg", og inn kom alternativ pedagogikk, lek og kreativitet.

For ikke lenge siden var jeg på et foredrag med professor ved NTNU, Hermundur Sigmundsson, som tok for seg dette aspektet med læring. Nemlig at læring krever målrettethet. http://www.forskning.no/artikler/2010/mai/250611

Det kan synes litt som om en del politikere kappes i å bli populære og kule, det er om å gjøre å gi flest fri- og lektimer - man vil være kulest i klassen, mene det de fleste mener, ikke risikere å bli upop. 

Jeg mener vi gjør barna en bjørnetjeneste.  Barna som ikke lærer elementære, grunnleggende kunnskaper kommer til å få store problemer.

Det er ikke kult å være 10 år gammel og måtte løse matteoppgaver fremfor å spille WOW. Og det er kjipt for en forelder å si nei til 13-åringens mas om tur til kjøpesenteret i stedet for å pugge engelske gloser. Men det er heller ikke kult for den 10-åringen å ende opp som 20-åring uten gode nok norskkunnskaper til å fylle ut søknadsskjema for dagpenger på NAV, og det er kjipt å sitte der som foreldre og ha 40-åringen boende i kjelleren fordi han ikke fikk seg jobb.

Jeg mener ikke at vi ikke skal ha plass til kreative og praktiske fag i skolen. Kunnskaper en erverver her er også utrolig viktige! Men vi må gå bort i fra den sterke aversjonen mot øvelse, repetisjon og ja - regelrett pugging som er kommet de siste årene. Skal vi få gjort noe med de fallende kunnskapene, gjort noe med de 20 % av 16-åringer som ikke kan lese og skrive, gjort noe med de dårlige realfagkunnskapene - ja da må vi ta inn over oss at "øvelse gjør mester" også gjelder i skolen!

Idealtid i skolen

http://fredrik.drevon.no/?x=entry:entry100910-093322

Fredrik Drevon har arbeidet i skoleverket i mange år, og har mange gode innspill på hva som fungerer og ikke fungerer i dag. Senest i dag hadde han en kronikk i VG hvor han belyste flere sider ved norsk skole som er med på å holde elevene tilbake.

En av episodene han her tok tak i lød velkjent i mine ører, nemlig at en elev måtte viske bort alle matteoppgavene han hadde gjort fordi "det ikke var lov å regne lengre i boken enn de andre elevene".

Dette er et prakteksempel på hva som er galt med norsk skole i dag. Det er ikke og skal ikke være lov å være flink! Denne eleven hadde fullført og klart alle matteoppgavene i kapittelet og valgte gå videre for ytterligere utfordringer. Da grep læreren inn og stoppet ham fordi alle elevene skal gjøre dette likt.

Prinsippet om idealtid og likhet er dominerende i skolen. Ingen skal være flinkere enn andre, ingen skal mestre faget bedre. Da er det bedre at alle er dårlig, at alle henger etter enn at de som mestrer et spesifikt fag skal få lov å bli enda flinkere.

Det var en grunn til at en gikk bort fra idealtid i gymmen, så hvorfor viderefører en denne praksisen i alle andre fag?

Samspill

http://universitas.no/magasin/55171/med-nebb-og-klor/

Det er alltid merkelig å lese portrettintervjuer med seg selv, å lese en tekst som skal gjenspeile deg som person, som skal gi andre et innblikk i hvordan en selv er .

Vi bærer alle med oss en oppfatning om hvordan vi er som mennesker, hvordan vi fremstår for verden rundt oss. Likevel opplever nok de fleste av oss at andre gjerne ser deg på en annen måte enn du selv gjør, både på godt og vondt.

En lærer jo ofte fra barnsben av at en skal være seg selv, at en ikke skal bry seg om hva andre sier om deg. Dette er for meg en sannhet og leveregel med visse modifikasjoner. For hvor går grensen for hvor mye en skal "være seg selv" i forhold til hvordan andre oppfatter deg?

Jeg tror det er viktig med en balansegang. å være sterk i troen på seg selv og sine verdier, men samtidig også være oppmerksom på hvordan ens oppførsel tolkes av de rundt deg. For livet handler jo om samspillet med andre mennesker, og derfor vil deres refleksjoner og oppfatninger om deg også være av interesse og betydning. Spesielt i mitt yrke som politiker, hvor det forventes at jeg også skal være en god representant for både partiet, hjemfylket og folket for øvrig.

Arbeiderpartiets "sannheter"

En ting skal Arbeiderpartiet ha, de er flinke til å skape egne, oppkonstruerte "sannheter" om samfunnet som gavner deres politiske syn.

Dagsavisen hadde lørdag et oppslag om at 75% av befolkningen visstnok ønsket høyere skatter og avgifter "for å sikre fremtidens velferd, helse og eldreomsorg". Arbeiderpartiets mantra om skattelette vs velferd er gjentatt så uendelig mange ganger at de faktisk tror de har klart å overbevise folket om at det er et valg, at det er enten eller. Men jeg tror ikke "folket" er så hjernevasket som AP liker å tro. Hvis man i stedet hadde spurt "ønsker du høyere skatter og avgifter for å sikre fremtidig stort offentlig byråkrati og skjemavelde, og hindre at hardtarbeidende nordmenn faktisk får nyte godt av sitt arbeid?" ville neppe "75 % av befolkningen" svart ja.

Det er ikke noen naturlig sammenheng mellom høye skatter og god velferd.  Senest i dag hadde min lokalavis oppslag som til ettertrykkelighet viser dette: http://www.rbnett.no/lokal/molde/article263159.ece. Her skal en altså både skru skattene drastisk opp og kutte betraktelig ned på eldreomsorgen.

Av hver krone som drives inn gjennom inntektsbeskatningen går hele 38 øre med på byråkratiet knyttet til selve innkrevningen. Nesten 40% av skatten din går slik med på å drifte de byråkratiske forordningene rundt denne ene skatten. Det er neppe "folket" fornyd med, selv om AP vil ha oss til å tro det.

Svakt fra statsråden!

Skolebyråden i Oslo krever at kunnskapsministeren kommer på banen i spørsmålet om disiplin og ro i klasserommet. Og hvem svarer på dette? Jo, en statssekretær som uttalte at selv om hun var enig i at dette var viktig så de ikke noe behov for noe ytterligere arbeid på feltet.

 

Dette vitner om en ansvarsfraskrivelse og likegyldighet fra kunnskapsministeren i saken.

å sende statssekretæren ut for å svare "enig i at dette er viktig" uten å følge opp med handling er rett og slett for dårlig.

 

Hver tredje elev i Norge klager på at bråk forstyrrer undervisningen. En rekke undersøkelser har vist at Norge er blant de landene som har størst problemer på feltet.

Bråk og manglende disiplin blant norske elever resulterer i at utallige undervisningstimer faller bort årlig. Konsentrasjon blant elevene blir dårlig, og resultatene deretter. Samtidig vet en at det er de elevene som i utgangspunktet stiller svakest i faget som dette går mest ut over.

 

Fremskrittspartiet mener at ro og disiplin i klasserommet er avgjørende for å skape et godt klasse- og læringsmiljø. Mener en alvor med å gjenreise lærerens autoritet og status krever dette også en offensiv satsing på disiplin i klasserommet.

 

Kunnskapsministeren har vært fraværende i denne debatten. Ikke særlig overraskende, da SV aldri har gått i bresjen for struktur og disiplin i skolehverdagen. Her må det rett og slett skjerping til. Statsråden må på banen!

Puss opp skolene!

Daglig må norske elever gå på skoler de blir syke av. Tall fra Barneombudet viser at 40 % av skolebyggene i Norge bryter Opplæringslova § 9a om elevenes arbeidsmiljø.

Dette er alvorlig. Hvordan skolebyggene ser ut forteller også elevene noe om hvordan samfunnet ser på skolen. Er skolen en rønne kan vi ikke forvente at elevene tar den på alvor. Vi i Fremskrittspartiet mener at en god skole er noe av det viktigste vi kan investere i. Derfor er det å pusse opp skolebyggene ett av våre ti punkter for en bedre skole.

Behovet for vedlikehold av norske skolebygg i kommunene beløper seg ifølge KS til 65 mrd. kroner. Før sommeren ba FrP regjeringen legge frem en plan for Stortinget for hvordan vedlikeholdsetterslepet i offentlig sektor kan hentes inn. Forslaget skal behandles i høst, og vi har store forventninger!

En undersøkelse Utdanningsforbundet og Norges Astma og Allergiforbund gjorde i fjor, viser at 30 prosent av de ansatte i skoler og barnehager plages av dårlig inneklima og at 20 prosent har helseplager som tretthet og hodepine hver eneste uke.

Tilsvarende undersøkelser for hvordan barna rammes, finnes dessverre ikke. Men vi vet at barns luftveier er langt mer sårbare enn voksnes. For bedre å kunne ivareta elevene, ønsker FrP å overføre kontrollen med arbeidsmiljøet deres til Arbeidstilsynet. 

Vi vet at det er bred politisk enighet om å ruste opp skolebygg. Nå er det på tide å trykke på gassen. Som en del av tiltakspakken mot finanskrisen, satte de rødgrønne av 15 mrd til skolebyggopprustning i 2009. Det monner ikke. For med regjeringens tempo, vil dagens førsteklassinger stå i sykehjemskø før det er orden på skolene.

SVs usving

Kristin Halvorsen innledet i dag Nasjonal Opplæringskonferanse i Trondheim ved å ta opp frafallsproblematikken i videregående opplæring, et tema det er tverrpolitisk oppmerksomhet om i disse dager.

Halvorsen presenterte noen tiltak for hvordan hun vil redusere frafallet, hvor nasjonale prøver, leksehjelp, arbeidslivsfag og kartleggingsprøver var de viktigste momentene. Det er interessant å se hvordan hun elegant hopper bukk over den enorme motstanden SV har vist mot nettopp disse tiltakene i all tid frem til i dag.

Ikke for det, jeg er sjeleglad for at Sosialistisk Venstreparti endelig har innsett at deres snillistiske og noe naive tilnærming til skolens innhold ikke fungerer. Jeg er positivt overrasket over Halvorsens evne til å innse, om enn ikke innrømme, at hun må forlate sin gamle politikk og heller begynne innføre tiltak vi på høyresiden har kjempet for hele tiden.

Da diskusjonen om nasjonale prøver kom i 00/01 var SV den største motstanderen. Partiet mente nasjonale prøver ville fremheve forskjeller mellom elever og skoler, at skolen ikke trengte mer testing og prøver og at vi måtte ha mer fokus på estetiske fag i stedet. Nå sier Halvorsen at oppfølgingen av resultatene fra de nasjonale prøvene nettopp er et av de viktigste punktene for å forebygge frafall.

Videre slår hun seg på brystet av stolthet over innføringen av et praktisk arbeidslivsfag i ungdomsskolen. Det hun unnlater å nevne er at dette er et prøveprosjekt kun noen få skoler får lov å være med på. Fremskrittspartiet ønsket innføre arbeidslivsfag som en permanent ordning til alle landets elever, men til det var ikke faget viktig nok for statsråden.

Deretter nevner Halvorsen innføringen av leksehjelp, et tiltak vi i Fremskrittspartiet også støttet. Informasjonen som her gjemmes innerst i skapet er at det ikke stilles noen form for kompetansekrav til leksehjelperne. Dette er underlig når vi vet fra forskningen at de positive konsekvensene av lekser kun oppnås dersom leksene både gis og følges opp på korrekt måte.

Til sist nevner hun obligatoriske kartleggingsprøver. Til å være et parti som alltid har vært motstander av måling og testing av elever, mot karakterer i skolen - ja faktisk uttalte SVs medlem i utdanningskomiteen så sent som i går at karakterer er "dumme" - er jeg direkte imponert over snuoperasjonen de nå har gjort!

Men jeg skal ikke sitte her og hovere. Jeg er bare glad for at også partiet SV har innsett at skolepolitikken deres trenger en ny retning. De har hatt kunnskapsministeren i fem år, lite er blitt gjort, mindre er forbedret. Vi kan nå bare håpe at Halvorsens ord her i dag er verdt mer enn papiret de er skrevet på (selv om det i og for seg er en del, vi har vel alle fått med oss de enorme summene statsrådene bruker på taleskrivere....) og at vi får se en endring i skolesektoren.

Fremskrittspartiets kunnskapsskole

Vi i Fremskrittspartiet er og har alltid vært opptatt av morgendagen. Vi er opptatt av å se fremover, og utformer politikken med tanke på de konsekvenser og endringer disse vil føre til i årene som kommer.

Skolepolitikken er en arena hvor dette kanskje er aller viktigst, nemlig det å evne å se hvordan de endringer vi gjør i dag vil påvirke fremtidens kunnskapsutvikling. Skal Norge klare henge med i den stadig økende internasjonale konkurransen fremover må satsingen på kunnskap, kompetanse og teknologiutvikling være førsteprioritet.

Allerede i dag kommer over 70% av den totale verdiskapningen i Norge av humankapitalen, og denne andelen vil øke. Skal vi klare opprettholde og videreutvikle dagens velstand og velferd er det avgjørende at vi gjør ting smartere og bedre - både i forhold til hvordan vi gjør det i dag og i forhold til andre land.

Da nytter det ikke med en skole som scorer under gjennomsnittet på internasjonale undersøkelser og kartlegging av kompetansenivå. Da nytter det ikke at snart 30% dropper ut av videregående opplæring, at 20% ikke kan lese og skrive godt nok og at vi har en skole som er mer opptatt av lek enn læring.

Senest i går uttalte Helga Pedersen at Arbeiderpartiet alltid hadde vært opptatt av skole, og at "vi kan ikke si at vi har lyktes når halvparten faller fra". Det er jeg helt enig i - de har ikke lykkes. Det sosialistiske eksperimentet og driften av skolen frem til i dag er preget av en ideologisk fyllekjøring og en reformtetthet ingen har sett maken til.

Fremskrittspartiet ønsker å sette skolepolitikken på dagsorden. Dette fordi det er et av de viktigste områdene i samfunnet, fordi det er her det ligger de største utfordringene og fordi vi har løsningen. Derfor presenterte vi i dag 10 punkter for en bedre skole.

10 punkter som tar tak i dagens utfordringer

10 punkter som sammen utgjør FrP-skolen

10 punkter som danner grunnlaget for fremtidens kunnskapsskole.

1. Prioritere basisfagene

2. øke lærerens status

3. Kartlegge faglig nivå tidligere og gi individuell oppfølging

4. Innføre lærerutdanning på masternivå

5. Innføre fritt skolevalg

6. Gi karakterer fra femte klasse

7. Pusse opp slitte skolebygg

8. Ansette rektorer på åremål

9. Slå hardt ned på mobbing

10. Gjenreise skoledisiplinen

Styrk norskundervisningen!

Tusenvis av forventningsfulle, ivrige og lærelystne 6-åringer rundt om i landet har nå inntatt skolebenken for første gang. Dessverre vil hele en av fem av de komme ut av skolesystemet 13 år senere med så dårlige lese- og skrivekunnskaper at de ikke er i stand til å fungere tilfredsstillende i næringslivet.

Norske elevers skrive- og lesekunnskaper er oppsiktsvekkende lave, og at hele 20% av den norske elevmassen ikke kan lese og skrive skikkelig er skremmende. Dette viser behovet for bedre kvalitet og flere undervisningstimer.

Når vi ser på resultatene elever oppnår i norsk virker det dessverre meningsløst at vi tvinger elevene til å lære to skriftspråk. Når elevene har problemer knyttet til å beherske et skriftsspråk blir det å bite seg selv i halen å insistere på at de skal påtvinges opplæring i et andre skriftspråk som de sannsynligvis ikke kommer til å benytte seg av senere. For det er en kjensgjerning at de fleste av oss kun benytter et skriftsspråk i hverdagen, både privat og i arbeidslivet, etter endt skolegang.

Noen ihuga nynorskentusiaster påstår at Fremskrittspartiets kamp for valgfrihet når det kommer til skriftspråkene vil svekke nynorskens posisjon i samfunnet. Men jeg tror ikke at nynorskens status akkurat blir styrket av å tvinge de som ønsker bokmål til å lære å bøye ein gut - guten - gutar - gutane.

Vi i Fremskrittspartiet vil på ingen måte fjerne nynorsk, vi ønsker simpelthen å åpne for at elevene kan velge enten bokmål eller nynorsk. At Ivar Aasen-dyrkerne tror at denne valgfriheten vil svekke det nynorske skriftspråket viser heller en manglende tro på skriftsspråkets attraktivitet enn noe annet.

Lese- og skrivekunnskapene til norske elever må styrkes, og det gjør vi gjennom bedre kvalitet i undervisningen, flere timer i grunnleggende basisfag og gjennom å gi dem muligheten til å konsentrere seg om å lære et skriftsspråk!

Er mennesket herre over naturen?

Når en våkner til et kraftig lysglimt som flærrer opp den mørkeblå himmelen, etterfulgt av  torden lydende som et desperat rop fra selveste underverdenen får det en til å tenke.

Jeg blir liggende i sengen mens jeg kjenner at hjertet hamrer fortere og hører at min egen pust blir raskere og høyere.

"Klimaforandringene vil føre til mer og mer ekstremvær" gjaller en velkjent, men uidentifiserbar mannlig stemme i hjernebarken. Jeg bikker på hodet og ser ut av vinduet, der en grå, regntung himmel dekorert med energiladninger kommer frem, og kjenner pulsen stige noen hakk til. Scenarier fra filmer som Armageddon, 2012, The Day After Tomorrow, Deep Impact og andre filmer som tar for seg jordens potensielle undergang infiltrerer tankene mine.

Frykt, skremselspropaganda og illevarslende scenarier. Dystre tall, katastrofer og død for oss alle. Klimahysterikernes situasjonsbeskrivelse er den som gjelder. De hamrer budskapet inn. Vi er blitt vant til uttrykk som "klimakatastrofe", "menneskeskapte klimaendringer" etc . De gjentatte gjentakelser er en metode udødeliggjort av Aps egen Martin Kolbergs "fagbevegelsen, fagbevegelsen, fagbevegelsen". "Klimaproblem klimaproblem klimaproblem" er budskapet fra klimahysterikerne. Repetisjon er en velkjent øvelse for sosialistene (det er jo tross alt begrenset hvor mye nytt tull de kan komme på, så da ser de vel seg nødt til å gjenta gammelt oppgulp i stedet).

Men denne oppvåkningen satte en støkk i meg. Fikk meg til å kjenne en liten smule av skrekkens bakverk som sosialistene og klimahysterikerne har eltet sammen. Og jeg forstod. Jeg forstod at mange er redde, at flere lar seg skremme.

Jeg vet vi har klimaforandringer. Det har vi alltid hatt, og flere vil vi få. Klima og vær har ikke vært det samme de siste millioner årene, og kommer heller ikke til å være det fremover. Fra istid til temperaturstigninger, fra lite vær til ekstremvær, fra regntid til tørke. Jordens klima har alltid gått i sykluser, påvirket av alt fra solens stråling, partikler i luften, jordens magnetfelt osv.

Synet av lynet fikk meg til å tenke. Tenke på de enorme kreftene i dette lysglimtet, dette lille sekundet av lys som likevel er så mektig og kraftfullt. Et lys så raskt at lyden av dens brutale flerring av himmelens mørke duk først kommer flere sekunder etterpå. Jeg har alltid vært fascinert av dette naturfenomenet, da det for meg er en synliggjøring av naturens sanne krefter.

Da blir det for meg rart at ansvaret for klimaendringene tilskrives mennesket. Mennesket - en ubetydelig liten del av en stor, sammensatt verden, for å ikke snakke om universet. Naturens enorme krefter viser seg til stadighet gjennom lyn, storm, tornadoer, tsunamier, jordskjelv og andre skremmende, men like fullt fascinerende fenomener. å påstå at mennesket er herre over disse tingene, at mennesker "styrer" dette været etter hvor flinke vi er til å kildesortere eller skru av lyset på badet etter oss fremstår for meg som et desperat forsøk på å skape en illusjon av kontroll.

Det forklarer de tidligere nevnte hysterikernes evinnelige forsøk på å legge all skyld på klimaendringer på mennesker. De er redde. De har kanskje også våknet en morgen av et hissig tordenskrall og kjent pulsen øke. Vi mennesker har alltid vært redd for det ukjente, for å miste kontrollen, redde for de tingene som skjer utenfor vår kontroll. I et forsøk på å gripe inn i denne redselen har de valgt å gjøre situasjonen håndgripelig gjennom å tilskrive ansvaret oss mennesker. For det er enklere å komme med formaninger til folket enn til himmelen. Det er enklere å skremme mannen i gata til å akseptere store livsstilsendringer enn å skremme havet til å roe seg ned. Det er enklere å gi folket skylden og bruke tiden på å tvinge folk til å reise mindre enn å faktisk ta inn over seg situasjonen og forandringene som vil komme. Og det er enklere å takle den kommende variasjonen i været når en har et fast holdepunkt å klamre seg til som årsak for variasjonene.

Klimaet er, slik det alltid har vært, i endring. I stedet for å la oss rive med av klimahysterikernes evinnelige forsøk på å skremme og regulere oss bør vi holde hodet kaldt. Vi må ikke innføre en masse veksthemmende frihetsinnskrenkninger. Vi må ikke ofre vår frihet på klimahysterikernes alter. Mennesket er ikke allmektig, og klarer ikke å styre naturkreftene. Vi kan kun tilpasse oss naturkreftene. Det er først når vi har innsett det at vi kan utforme en realistisk og fornuftig klimapolitikk.

Gi barna karakterer!

http://utdanningsnytt.no/templates/udf20____24522.aspx

For å kunne forbedre seg må en vite hvilke områder som trenger forbedring. Kunnskap om dette krever konkrete tilbakemeldinger fra de rundt deg.

Fremskrittspartiet er opptatt av å heve kvaliteten i skolen. Vi er opptatt av at  du skal få muligheten til å tilby dine barn den beste utdanningen, slik at de får det best mulige utgangspunktet for et spennende yrkesliv og karriere. For å oppnå dette må vi fjerne den sosialistiske misforståtte snillismen som dominerer i dag. Vi må gi elevene mulighet til å nå sitt fulle potensial.

For å klare dette kan vi ikke fortsette med tilbakemeldinger som "Per er snill i matte" og "Mia tegner fint" i grunnskolen. Elevene fortjener å få muligheten til å forbedre seg, og for å gjøre det må de vite hvilke områder de skal arbeide mer med. Vi trenger mer konkrete tilbakemeldinger i skolen, og det tidligere.

Jeg mener ikke at læreren skal kjefte på 8-åringen som ikke kan gangetabellen. Men jeg mener lærerne må være klare og tydelige. De må fortelle både eleven selv og de foresatte at "Per er kjempeflink i algebra, men må arbeide mer med geometri".

I Stavanger skal nå fem skoler sette i gang et prøveprosjekt med innføring av karakterer fra og med første klasse. Dette er jeg veldig positiv til. Fremskrittspartiet har gjentatte ganger tatt til orde for en innføring av karakterer tidligere, fra og med 5. trinn.

årsaken til dette er at karakterer tvinger lærerne til å foreta en konkret vurdering av elevens faktiske faglige kunnskaper, slik at eleven selv og de foresatte kan se hvordan eleven ligger ann i forhold til læringen. Dette gir elevene innsikt i hva de faktisk kan, det gir læreren mulighet til å gå grundig gjennom elevens oppnåelse av læreplan- og kompetansemålene, og det gir de foresatte en bedre mulighet til å følge sitt barns faglige utvikling. Vi forutsetter da også at det skal medfølge en skriftlig evaluering og forklaring av den gitte karakter.

Jeg er generelt veldig positivt innstilt til forsøksprosjekt i skolen. Dette fordi det er en arena hvor utgangspunktet er lite tilfredsstillende, potensialet enormt og gevinsten (en bedre skole og utdannelse for våre barn) uendelig. Jeg gleder meg til å følge dette!

Gi barna karakterer!

http://utdanningsnytt.no/templates/udf20____24522.aspx

For å kunne forbedre seg må en vite hvilke områder som trenger forbedring. Kunnskap om dette krever konkrete tilbakemeldinger fra de rundt deg.

Fremskrittspartiet er opptatt av å heve kvaliteten i skolen. Vi er opptatt av at  du skal få muligheten til å tilby dine barn den beste utdanningen, slik at de får det best mulige utgangspunktet for et spennende yrkesliv og karriere. For å oppnå dette må vi fjerne den sosialistiske misforståtte snillismen som dominerer i dag. Vi må gi elevene mulighet til å nå sitt fulle potensial.

For å klare dette kan vi ikke fortsette med tilbakemeldinger som "Per er snill i matte" og "Mia tegner fint" i grunnskolen. Elevene fortjener å få muligheten til å forbedre seg, og for å gjøre det må de vite hvilke områder de skal arbeide mer med. Vi trenger mer konkrete tilbakemeldinger i skolen, og det tidligere.

Jeg mener ikke at læreren skal kjefte på 8-åringen som ikke kan gangetabellen. Men jeg mener lærerne må være klare og tydelige. De må fortelle både eleven selv og de foresatte at "Per er kjempeflink i algebra, men må arbeide mer med geometri".

I Stavanger skal nå fem skoler sette i gang et prøveprosjekt med innføring av karakterer fra og med første klasse. Dette er jeg veldig positiv til. Fremskrittspartiet har gjentatte ganger tatt til orde for en innføring av karakterer tidligere, fra og med 5. trinn.

årsaken til dette er at karakterer tvinger lærerne til å foreta en konkret vurdering av elevens faktiske faglige kunnskaper, slik at eleven selv og de foresatte kan se hvordan eleven ligger ann i forhold til læringen. Dette gir elevene innsikt i hva de faktisk kan, det gir læreren mulighet til å gå grundig gjennom elevens oppnåelse av læreplan- og kompetansemålene, og det gir de foresatte en bedre mulighet til å følge sitt barns faglige utvikling. Vi forutsetter da også at det skal medfølge en skriftlig evaluering og forklaring av den gitte karakter.

Jeg er generelt veldig positivt innstilt til forsøksprosjekt i skolen. Dette fordi det er en arena hvor utgangspunktet er lite tilfredsstillende, potensialet enormt og gevinsten (en bedre skole og utdannelse for våre barn) uendelig. Jeg gleder meg til å følge dette!

Flere timer i grunnskolen

 

Grunnskoleelevers kunnskaper i basisfagene er i dag ikke tilfredsstillende. Fremskrittspartiet har derfor gjentatte ganger tatt til orde for å øke timetallet slik at en får mere tid til undervisning.

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/elevavisen/artikkel.php?artid=10026476

VG har i dag tatt opp denne saken og viser til at vi ønsker kortere ferie. Flere skolebarn i grunnskolen har i dag 9 uker sommerferie, mens osloelevene har ti. FrP mener en økning i kunnskap- og kompetansenivået i grunnskolen er viktig, og ser det ikke som noe problem å utvide skoleåret.

Hvor stor denne utvidelsen skal være ønsker ikke jeg å spesifisere, da jeg mener det her er viktig å la ulike faginstanser foreta en vurdering av hvor mye som er nødvendig for å få dekket det pedagogiske behovet i skolen. Det er i denne sammenhengen viktig å være klar på at en ikke ønsker en forkorting av sommerferien for å løse de "organisatoriske" problemene småbarnsfamilier måtte oppleve på grunn av ulik ferielengde for barn og foreldre. Skolen skal ikke være en oppbevaringsanstalt for skolebarn, men et sted å lære.

Norske elevers kunnskapsnivå i lesing og skriving, og i fag som matematikk og naturfag er rett og slett ikke bra nok. Derfor er jeg glad for at Høyre også ønsker å se på løsninger som kan gi flere undervisningstimer i disse fagene i skoleåret.

Utnytt mulighetene!

Fjernundervisning gir enorme muligheter for kompetansebygging!

Desentralisert skolestruktur har vært et viktig prinsipp i oppbyggingen av skole-Norge. Det er viktig å sørge for gode skoletilbud over hele landet og slik tilrettelegge for at flest mulig har tilgang til utdanning.

Men for meg er høy kvalitet på utdanningen et enda viktigere prinsipp. Ingenting veier tyngre for meg og Fremskrittspartiet enn nettopp det. Utfordringen blir da å kombinere disse uten at de går på bekostning av hverandre. I et land med så spredt bosetting som Norge må vi ha både kvantitet og kvalitet.

I går var jeg på et seminar om fjernundervisning, et svært spennende område som er i rask utvikling! Fjernundervisning representerer en unik mulighet til å bygge opp kompetansenettverk mellom elever og studenter, lærere og professorer, høgskoler og universitet på tvers av kommune-, fylkes- og landsgrenser.

Ved å bygge opp solide nettverk for fjernundervisning ved utdanningsinstitusjonene, særlig innenfor høyere utdanning, vil disse bli bedre, og flere vil få tilgang til kompetansebygging. Dette er allerede på full fart i andre land, og vi kan lære av andres erfaringer.

Dette vil også gi studentene et betydelig løft i kvaliteten på undervisningen. Ta for eksempel norskundervisningen i videregående opplæring. Her har vi en norsklærer som skal undervise i hele pensum; norrønt, nynorsk, grammatikk, Hamsun og diktanalyse. Fjernundervisning gjør det mulig å ha gjesteforelesere i ulike emner. Man kan ha en professor i New Zealand til å forelese om diktanalyse, en ekspert i norrønt kan sitte på Island, og kanskje får du selveste Odd Nordstoga i nynorsk.

Fjernundervisning vil kunne løfte lærernes faglige og pedagogiske kompetanse. Gjennom fjernundervisning får de langt større mulighet til å se og observere andre læreres fremgangsmetoder og innspill. Samtidig vil dette kunne føre til en større åpenhet rundt pedagogiske virkemidler og erfaringer, noe som flere har pekt på er nødvendig i det norske skolesystemet.

Studentboliger

http://www.dagbladet.no/2010/08/08/nyheter/studenter/boliger/ventelister/12874352/

Igjen er denne situasjonen tatt opp av media - og igjen har regjeringen sviktet studentene.

Debatten om mangelen på studentboliger har rast i hele sommer; samtlige lokale, regionale og nasjonale medier har grepet fatt i saken. Tusenvis av studenter står uten bolig og for mange er det bare en uke igjen til skolestart

Det kan virke som om hele regjeringsapparatet og de rødgrønne stortingspolitikerne har bevilget seg en lang og slapp sommerferie i år. Mens enkelte av oss har brukt den møtefrie perioden på  Stortinget til å lese nyheter, svare på epost, arbeide med politiske saker, snakke med media, og reise rundt i Norge på seminar og foredrag, har andre sikket sol eller kanskje nytt "1 euro-øl".

Ikke for det - jeg kritiserer ikke de som tar seg noen velfortjente uker med ferie. Men som rødgrønn stortingsrepresentant, med regjerende ansvar for landet forventes det faktisk at en kan ta tak i og løse utfordringer som oppstår, selv om det er juli måned.

Jeg forstår at en ikke kan reise tusenvis av studentboliger over natta. Derfor tok FrP allerede i fjor til orde for å øke byggingen av studentboliger nettopp fordi vi visste at denne situasjonen ville komme. Dette stemte regjeringen mot, og det er det dessverre lite en kan gjøre noe med nå. (Les mer om FrPs politikk på området her:

http://metteh.vgb.no/2010/07/21/flere-studenter-er-ikke-et-problem/)

Det regjeringen imidlertid kan gjøre er å sørge for å øke lån- og stipendutbetalingene. Dette vil sette studentene i en bedre økonomisk situasjon, og gjøre dem i bedre stand til å møte kostnadene i det private leiemarkedet.

Regjeringen har vært pinlig lite til stede i debatten om hvordan vi kan få løst studentenes problemer. Jeg møtte statsråd Aasland til debatt en gang, og siden var det tyst. Det skal legges til at det i denne debatten ble vektlagt av Aasland at regjeringen faktisk hadde bevilget noe til bygging av studentboliger og at dette var nok... Det vitner om en lite offensiv holdning hos de rødgrønne.

Alle har visst om underskuddet av studentboliger, men regjeringen har ikke villet bidra til å løse problemet. Dette er et stort problem for studentene, og jeg støtter derfor Nymoen fra NSO fullt ut i hennes kritikk av den nåværende situasjon. Nå som ferien er over forventer jeg at dette gripes fatt i av regjeringen.

Tro at du er noe!

Det ble foretatt en undersøkelse blant lærerstudentene i flere utdanningsinstitusjoner i Norge om hvilke mål de hadde for egne prestasjoner og resultat. Det store flertallet ville "ligge på gjennomsnittet".

Er det virkelig en slik kultur vi har her i Norge? En kultur hvor ens mål ikke er å være best, yte sitt ytterste, hevde seg blant konkurrentene og oppnå maksimalt gode resultat, men å være gjennomsnittlig?

Da jeg leste spørsmålsstillingen til undersøkelsen tok jeg det som en selvfølge at de aller fleste ville svare at målet var "å være best/en av de beste" i klassen. Dette har alltid vært et selvsagt mål for meg selv. Jeg har alltid vært opptatt av å yte mitt beste, arbeide hardt og oppnå de resultater som er mulig for meg å oppnå. At lærerstudentene bare har som mål å komme seg gjennom studiene med middelmådige resultat skremmer meg. å være lærer er et utrolig viktig yrke. Men noe må være galt i utdanningssystemet når middelmådighet er den dominerende mentaliteten hos lærerstudentene.

Hvordan skal det gå med et samfunn hvor alle bare vil være vanlige og gjennomsnittlige? Et samfunn der ingen vil være bedre enn andre, der ingen vil yte litt ekstra for å heve seg i konkurransen. Det er ikke slik vi driver samfunnet fremover! Det er ikke slik vi får dyrket frem de skarpe hjernene i skolen, utviklet ny og markedsledende teknologi eller et internasjonalt konkurransedyktig næringsliv.

Det ser ut som om vi beveger oss stadig mer mot et samfunn dominert av Aksel Sandemoses jantelov:

1. Du skal ikke tro du er noe.

2. Du skal ikke tro du er like meget som oss.

3. Du skal ikke tro du er klokere enn oss.

4. Du skal ikke innbille deg at du er bedre enn oss.

5. Du skal ikke tro du vet mer enn oss.

6. Du skal ikke tro du er mer enn oss.

7. Du skal ikke tro du duger til noe.

8. Du skal ikke le av oss.

9. Du skal ikke tro noen bryr seg om deg.

10. Du skal ikke tro du kan lære oss noe.

Det viser at det sosialistiske tankegodset  har angrepet samfunnets bærebjelke. Som termitter har venstrevridde politikere gnagd og gnagd, og svekket selve fundamentet for et livskraftig samfunn. Og når fundamentet for samfunnet er borte er det umulig å drive det fremover.

Ayn Rands bok "de som beveger verden" er anbefalt litteratur nå i sommer. En fantastisk roman hvor samfunnets pådrivere og motorer dyrkes og løftes - slik som de burde gjøres!

Jeg er skremt av utviklingen vi ser, og er redd for at skaden er uopprettelig dersom vi venter for lenge med å jage termittene bort og lappe på skadene.

Barnehagedekning umulig uten private

Regjeringspartiene er ikke videre kjent for å være rundhåndet når det kommer til private aktører som ønsker å tilby tjenester til folk. De rødgrønne ser vel helst at alle typer tjenester tilbys av det offentlige - uansett kvalitet.

Påstanden kan vekke motforestillinger og irritasjon hos noen, og jeg skal derfor moderere meg litt. De rødgrønne mener selvsagt det er greit at private tilbyr tjenester, det er når de private tilbyderne tjener penger på virksomheten at problemet oppstår.

Mange av oss husker en viss Halvorsen som med brask og bram lovet å gå av dersom hun ikke oppfylte løftet om full barnehagedekning innen en viss tidsperiode. At løftet ble brutt kom vel ikke som en overraskelse for noen. Ei heller at hun ufortrødent fortsatte i sin posisjon, men det er grunn til å tro at hennes kraftige roing i tiden som fulgte må ha gitt henne armer som Arnold Schwarzenegger.

Nå har vi omsider fått tilnærmet full barnehagedekning, et politisk mål regjeringen skryter av å ha oppnådd. Det de unnlater å ta med er at en stor andel av barnehageplassene er skapt av private. De private aktørene har også vært viktige for en høyning av kvaliteten og mangfoldet i tilbudet, samtidig som det har bidratt til betydelig flere kvinnelige førskolelærere og gründere i samfunnet.

Regjeringen har nå sendt ut et forslag på høring som innebærer en sterk regulering i uttak av verdier i private barnehager. Dette vil skape usikkerhet for de aktører som driver i dag og vil hindre nye aktører i å ville starte opp. Dette mener jeg er helt urimelig!

Tror regjeringen virkelig at noen driver barnehager av ren veldedighet? Selvsagt ønsker folk å tjene penger på det - det skulle da vitterlig bare mangle!

Dersom noen klarer å drive en velfungerende barnehage, ha et godt tilbud, tilby flere plasser i kommunen OG tjene penger på det synes jeg dette er helt fantastisk! Samtidig vil den generelle konkurransesituasjonen mellom barnehagene uansett begrense muligheten for å ta ut urimelige store verdier fra barnehagedriften.

Offentlig drift i stor skala, også kalt sosialisme, er utprøvd og forkastet. Historien har lært oss at privat næringsliv er det mest effektive. La oss derfor ha en politikk som legger til rette for private tilbydere fremfor å straffe de som faktisk evner å oppnå noe.

Flere jenter vil bli sykepleiere - og hva så?

http://www.dagsavisen.no/innenriks/article495872.ece

Sosialister, feminister og andre ikke-liberale grupperinger benytter enhver anledning til å kritisere og problematisere jenter og gutters valg av utdanning og yrker dersom disse valgene er "tradisjonelle". Men hvorfor er dette et problem?

Det er mange forslag og standpunkter fra rødgrønt hold hvor jeg kan forstå intensjonen, hvor jeg ser problemet og ønsket om å løse dette, selv om jeg er uenig i deres løsning. Men på dette området får jeg meg rett og slett ikke til å forstå hva som er det store problemet.

Vi lever i et fritt og likestilt samfunn. Et samfunn hvor kvinner og menn gjennom lovverket har de samme rettighetene, pliktene og mulighetene. Et samfunn der den oppvoksende generasjon lærer at vi kan bli det vi vil så lenge vi gjør en innsats for det, et samfunn der vi kan velge fritt mellom ulike utdannings- og yrkesmuligheter. Samtidig har vi et samfunn hvor den styrende "eliten" (les: venstresiden) applauderer valgfrihet samtidig som de kritiserer valgene som tas.

Ja, det er flere kvinner som søker seg til omsorgsyrker, og flere menn som ønsker å bli bilmekanikere. Og hva så? Jeg finner det håpløst at overformynderne skal kritisere folks karrierevalg med den begrunnelse at deres kjønn er overrepresentert i det aktuelle yrket! Det viktigste for meg er at vi kan velge selv. Om sykepleierutdanningen har 99% kvinner er jo ikke dette et problem så lenge de som er på studiet er motivert for jobben.

Det som for 40-50 år siden var feministenes kamp for likeverd er nå gått over i en kamp om en konstruert "likhet". Om at det skal være 50 % fordeling av kjønn i alle yrker og utdannelser, styrer og verv. Dersom jeg hadde vært den som i 1914 stod på barrikadene for å kjempe for kvinners stemmerett hadde jeg gremmet meg over dagens såkalte feminister. Gårsdagens feminister kjempet for at kvinnene skulle få de samme valgmulighetene, ikke for at staten skulle kritisere kvinners valg.

La kvinner og menn få velge den utdanningen og det yrket de selv ønsker uten at staten skal kritisere dette!

Ikke lov å tjene penger

Jeg er lei av venstresidens stadige og kjedsommelige messing om at "en skal ikke tjene penger på..." Fortsettelsen på denne setningen er alt fra helse, omsorg, utdanning, barnehager og så videre i det uendelige. Mitt spørsmål er derfor:

Hvorfor i huleste skal ikke folk få lov til å tjene penger på å yte en tjeneste?

Et av kronargumentene mot konkurranseutsetting i for eksempel eldreomsorgen er nettopp dette. Venstresiden fremstiller seg som moralens voktere og rekker den krokete, misunnelsesgrønne fingeren sin mot private aktører som ønsker å tilby denne omsorgen. De rødgrønne setter seg, sine verdier og sin egendefinerte moral over alle andres, og har påtatt seg rollen som moralsk overdommer. Men det er jo venstresiden som har dårlige moralske verdier! Jeg mener det er moralsk galt å nekte mennesker muligheten til å tjene egne penger!

Videre kan en jo stille spørsmålet om hvor dette skillet faktisk går. Hva med de offentlige ansatte hjelpepleierne og omsorgsarbeiderne? De tjener jo også penger på å tilby sine tjenester. Hvorfor er det greit å tjene penger for dem, men ikke for private aktører som sørger for et større og mer mangfoldig tilbud i helse- og omsorgssektoren? Vi så jo i avisoppslag senest i dag at Stoltenberg og co kun har fått på plass 25 plasser de siste fire årene - noe som langt i fra er nok. http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10035333

Og hva så om noen "tjener penger på bestemor" som sosialistene foraktlig uttrykker det, hvorpå de i neste øyeblikk snøfter av tanken på de kalde, private hendene i eldreomsorgen. For meg er det revnende likegyldig om hjemmet min bestemor bor på er eid og drevet av kommunen, staten eller private - så lenge hun får et godt tilbud og har det bra!

Dersom private foretak eller aktører klarer skape et godt tilbud, og yte service og omsorg så synes jeg det er bare flott jeg at de også tjener penger på det! Det er helt fantastisk at mennesker som står på, tar sjanser, bygger en bedrift og arbeider faktisk tjener penger på det - det skulle jo bare mangle!

Jeg er lei av venstresidens definisjon av hva som er rett og galt. Jeg er lei av at de fremhever seg selv som moralens voktere. Jeg er lei av at de hever seg over "vanlige folk" og liksom skal fortelle andre hva som er riktig å gjøre. Og jeg er lei av at de ugleser private aktører og foretak som virkelig ønsker skape og tilby gode velferdstjenester for folket!

null

Morgenstemning i Molde idet den etterlengtede solen dukker frem fra sitt skjulested bak de majestetiske fjellene og bekler den blå himmelen! Fuglene kvitrer omkapp og bringer med seg løftet om en varm og fantastisk finværsdag! På bildet ser du en av de nye gassfergene fylket har kjøpt inn - større kapasitet til passasjerer, mer miljøvennlig, billigere i drift og ikke minst mye stiligere design ;) Ha en strålende dag!

Flere studenter er ikke et problem!

økt antall kvalifiserte søkere og en økt studietilbøyelighet i befolkningen vil føre til en massiv økning i antall studenter i årene som kommer. Dette, som egentlig burde være bakgrunn for jubel, har regjeringen klart å gjøre til et problem.

Bra for Norge!

Situasjonen med "studentbølgen" er utelukkende positiv. Personene det gjelder får opparbeidet kunnskap og  kompetansenivået i befolkningen øker. Det er bra for Norge. Da er det synd at regjeringen ikke legger til rette for denne studentøkning.

De siste dagene har flere medier meldt om desperate situasjoner for studenter som ikke finner bosted til høsten. Vi har altfor få studentboliger, samtidig som stipendet er så lavt at de fleste studenter ikke har råd til å delta på det private eiendomsmarkedet.

I budsjettdebatten for i fjor tok vi i Fremskrittspartiet opp denne situasjonen og påpekte behovet for utbygging av flere studentboliger. I den sammenheng foreslo vi å øke bevilgningene til nettopp dette, men ble beklageligvis nedstemt av regjeringen.

FrP vil bygge flere studentboliger

Vi ønsker å bygge ut flere studentboliger. Dette både av sosiale årsaker - alle, uansett foreldrenes eller egen inntekt skal ha råd til å bo og studere, og fordi et rimelig botilbud til studentene gjør at de kan vie mer tid til studier fremfor jobb.

 Fjern kostnadstaket

Vi må fjerne kostnadstaket på 600.000 som foreligger i dag. Dette taket gjør det vanskelig å bygge ut i større byer og pressområder, og må derfor fjernes! Samtidig må vi liberalisere og avbyråkratisere det generelle regelverket rundt nyutbygginger (f.eks når det kommer til regulering av områder å bygge på, størrelse, utforming etc). Det vil føre til flere utbygginger, flere leiligheter, større tilbud og dermed bidra til å presse prisene på eiendoms- og leiemarkedet ned.

 Fjern frikortgrensen, øk lån og stipend

For å få heltidsstudenter må studentenes økonomiske situasjon styrkes! Da må vi øke stipend og studielånet til studentene, samt øke frikortgrensen. Det vil stille studentene i en betraktelig bedre økonomisk situasjon, og slik gjøre dem bedre i stand til å møte leiemarkedet! FrP vil jobbe for dette! http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.7217975

Mobilsikkerhet på Stortinget?

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10003841

Det var en noe forfjamset Mette som våknet til telefon litt over 7 i morges med en lettere hysterisk venninne på telefonen som lurte på om det gikk bra med meg og hvilke bilder som var offentliggjort. Lite visste jeg om at mine private bilder av julemiddagen og søskenbarna rundt middagsbordet på julaften skulle skape en slik furore.

I våres opplevde jeg store tekniske problem på min mobiltelefon, mailen hengte seg opp og ville bare sende mailer annenhver dag, telefonsamtaler koblet seg ut etter noen minutter, dekningen hoppet opp og ned etter dagsformen og selve mobilen hengte seg opp dersom en trykket for fort på knappene. Jeg leverte denne inn på teknisk seksjon på Stortinget og fikk utlevert ny, med beskjed om at den gamle ville slettes for alt innhold og nok ville bli destruert.

Jeg skal innrømme at jeg derfor ble sjokkert når jeg noen uker etter fikk telefon fra Andre O. Dahl som plutselig hadde fått alt innholdet på min gamle telefon poppendes opp på telefonen han da brukte. Innholdet hadde tydeligvis ikke blitt slettet, og den gamle telefonen blitt reparert og gitt til han.

Aviser selger gjennom forsider, og jeg har full forståelse for VGs ønske om å fremvise sine kreative evner ved å skape en forside som lover mer enn den holder. Av teksten der kan en jo få inntrykk av en ny Conradi-episode - noe som da ikke er tilfellet. De få bildene av privat karakter som fantes på den mobilen var fra familiemiddag på julaften, og det saftigste bildet var vel det herlige pinnekjøttet som ble fortært til middag. Til gjengjeld var jo også dette særdeles saftig og ;)

Det som bekymrer meg i denne situasjonen er trusselen mot sikkerheten denne episoden avdekker. En må forvente at sikkerheten på teknisk utstyr på Stortinget faktisk er ivaretatt på en god måte. Og jeg tenker i første omgang ikke på de private delene, som meldinger til venner og bilder - her bør enhver representant bruke sunn fornuft og ikke ha noe på mobilen som ikke tåler dagslys. 

Det jeg er bekymret over er det av partipolitisk sensitivt informasjon som faktisk befinner seg på disse mobilene. Alle representanters mobiltelefoner er koblet til det interne nettverket på Stortinget, og en har således tilgang til svært mye informasjon mellom representanter i de ulike partier og fraksjoner. Og det er det som er det alvorlige i denne situasjonen!

Så til alle dere som ble noe forledet av dagens fremside; beklager å måtte skuffe dere, men det var nok ingen spennende private bilder av interesse på mobilen. Og til dere som åpnet avisen og leste saken; her ser dere essensen i saken, nemlig at det utgjør en sikkerhetsmessig utfordring, og kanskje demokratisk problem, at partienes sikkerhet og interne informasjon ikke er beskyttet på en bedre måte. Som det fremgår av saken er dette ikke et engangstilfelle, og jeg håper nå at dette tas tak i og unngår at liknende skjer igjen.

Sosiale medier - et valgkampfenomen?

http://www.smp.no/nyheter/innenriks/article244422.ece

Valgkampen i fjor var sterkt preget av politikernes inntog i sosiale medier. Alle som kunne krype, gå og mene kunne delta i samfunnsdebatten og engasjere seg gjennom internett, noe vi som stilte til valg også gjorde.

Flere politikere  sa de var på sosiale medier fordi de syntes det var viktig å "være tilstede der folk er", og, "lytte til velgerne". Da er det litt rart at de samme politikerne ble helt borte fra de sosiale mediene så snart valgkampen var over. Er ikke folkets meninger viktige nå som det ikke er valg på en stund? Jeg ser for meg at de samme personene som har glimret med sitt fravær på sosiale medier etter valget kommer til å trappe aktiviteten betraktelig opp igjen til neste år. Elvis hadde visst ikke left the building likevel - han hadde bare en lang spisepause. Eller som en AP-politiker som ble konfrontert med dette sa: hun "hadde ikke godt nok datautstyr til å bruke internett..."

Jeg er opptatt av å være tilstede på sosiale medier, og bruker ofte flere timer daglig på å være på facebook(og nei - ikke for å sjekke statusoppdateringer som "har vaska gølvet i leiligheten", "nettopp skiftet bleie på lille tulla "), twitter og bloggen. Dette fordi jeg faktisk mener disse er viktige arenaer å være på! Velgerne er ikke en gjeng med sauer som en skal forsøke riste med bjella for annethvert år og tro det er bra nok. Vi politikere representere faktisk velgerne. De har stemt på oss nettopp for å sørge for at deres - velgernes - interesser skal ivaretas .En politiker er ikke valgt inn fordi folka i fylket ville at du som person skulle reise til Oslo og koke kaffe! Man er valgt inn for å sørge for at velgerens stemme og meninger blir hørt. Det kan virke som om mange politikere glemmer dette...

Samtidig ligger det jo også egoistiske motiver bak min aktivitet på sosiale medier. Det gir meg mulighet til å holde meg oppdatert på hva folk er opptatt av akkurat nå, hvilke saker som er aktuelle og hvilke problemstillinger en bør ta tak i. Samtidig er det et forum hvor en kan lufte nye politiske tanker og ideer for å høre hva andre mener, sette seg inn i andres synspunkter, skape debatt, dialog og diskusjon rundt nye tanker. Slik får en frem forskjeller, nyanser og kompromiss om hvilke politiske løsninger og retning dette landet faktisk skal ta.

Og det er viktig for meg som person, da det gir folk anledning til å komme med tilbakemeldinger på jobben jeg gjør. Gjennom å åpne for kommentarer og innspill blottlegger en også litt seg selv, og gir folk mulighet til å si rett ut hva de mener om deg og din innsats - til alles beskuelse. Jeg har på flere innlegg fått mange kommentarer, motinnlegg og kritikk, som jeg oppriktig talt er utrolig glad for og som bidrar til en frodig debatt. Disse innspillene er til nytte for meg som politiker. Da får jeg tåle at en del innlegg og kommentarer består av direkte personangrep og hets.

Disse grunnene gjorde at jeg begynte med, fortsatte med, holder på med OG kommer til å fortsette med sosiale medier. Så får de politikerne som mener dette er tull i mellomvalgår og viktig to mnd før valget fortsette med det. Folket gjennomskuer dem.

Svøm for livet

Debatten rundt svømmeopplæringen er høyaktuell  og viktig. å inneha ferdigheter som setter en i stand til å overleve et møte med dypt vann bør være grunnleggende i vårt samfunn.

Nå mener ikke jeg at alle skal kunne dykke etter perler på Bermuda eller "perse" i Butterfly, men jeg mener oppriktig talt at alle burde være svømme- og flytedyktige. Dessverre så hender det med jevne mellomrom at noen av oss må kunne svømme for eget eller andres liv. 

I læreplanmålene for 4.trinn er denne kunnskapen nedfelt som et mål, og i forskriftene er det forklart hva som menes ligger i en oppnåelse av målet. Men når landets rektorer ble spurt om dette sprikte svarene med nesten alt fra å dyppe tåa i bassenget til å svømme en nautisk mil. Det viser at forskriftene ikke er klare nok.

Videre har en ikke retningslinjer når det kommer til antall timer undervisning, og også her finner vi store variasjoner. Norges svømmeforbund har i samråd med eksperter kommet frem til at timetallet bør være på minst 40 timer for at opplæringen kan sees på som bra nok. Jeg mener vi bør følge deres anbefalinger og sette en nasjonal minimumsgrense på dette til alle landets grunnskoler.

Men da oppstår det en ny utfordring, nemlig tilgjengelighet til basseng. Mitt hjemfylke Møre og Romsdal er riktignok kjent for mange fjorder og mye sjø, men å kaste 10-åringene på sjøen utenfor Stadt vil nok motvirkearbeidet med forebygging av drukningsulykker. Jeg har friskt i minnet dagen selveste statsminister Stoltenberg tok til orde for å fylle landets bassenger: http://www.dagbladet.no/2009/10/13/nyheter/statsbudsjettet_2010/innenriks/politikk/skatt/8550092/  Jeg har enda friskere i minnet de fortvilte tilbakemeldingene jeg har fått fra småbarnsfamilier som ikke får svømmeopplæring fordi bassenget mangler vann. 

Personlig mener jeg at retningen samfunnet dreier i under denne regjeringen, nemlig at foreldre fratas en stadig større del av ansvaret for egne barn, er feil. Foreldrene har et grunnleggende ansvar for å utruste sine barn de ferdigheter, verdier, holdninger og evner en trenger for å fungere i dagens samfunn. Samtidig er svømmekunnskaper nedfelt som læreplanmål i skolen, noe som gir det offentlige et ansvar. Regjeringen må være sitt ansvar bevisst og sørge for at landets skoler er i stand til å tilby undervisning som er bra nok!

Lovlig diskriminering?

Det er i dag, og har vært over lengre tid, en pågående debatt om at mennesker med utenlandsk navn ikke får jobb i Norge. VGs serie Det nye Norge blant annet har hatt stor fokus på dette den siste tiden. Men hvorfor er det ingen som snakker om den andre diskrimineringen som finner sted - nemlig med bakgrunn i politisk uenighet?

http://e24.no/kommentar/e24-kommentar/article3712979.ece

Asle Toje regnes som en av Norges mest lovende unge akademikere. Han har en doktorgrad fra et høyt aktet internasjonalt universitet og har flere internasjonale publikasjoner å skilte med enn flere professorer i Norge. Han er publisert, lest og sitert i anerkjente internasjonale forskermiljøer og høster stor respekt og anerkjennelse.

Asle Toje får ikke jobb i Norge. Asle får ikke jobber han er overkvalifisert for på utdannings- og forskningsinstitusjoner i Norge, og opplever å bli forbigått av andre, mindre kvalifiserte søkere.

Hvorfor?

For det første har han åpent kritisert den norske bistandspolitikken. Og det er jo en vedtatt sannhet at den er verdens beste (som det meste i dette landet), og slikt skal en ikke kritisere og stille spørsmål ved.

For det andre har han arbeidet for Fremskrittspartiet tidligere. Og det er jo en vedtatt sannhet at FrPere er mindre intelligente og har mindre utdanning enn det enkelte mener er det "rette", og sannheter som alle vet skal en ikke utfordre eller begynne blande inn dumme ting som fakta eller fornuft i.

Jeg må oppriktig talt si at denne saken både provoserer og sjokkerer meg, samtidig som at jeg slukøret hengir meg til maktesløsheten en føler ved en så ubegrunnet og likevel så vanlig diskriminering.

Debatten om hvorfor søkere med utenlandsk navn ikke får jobber i Norge er viktig og bør fortsette. Men det er også debatten om hvorfor vi tillater diskriminering etter partiboka. Norge har rett og slett ikke råd til å stenge slike dyktige, intelligente og oppegående mennesker ute fra arbeidslivet generelt og i forskningsmiljøet spesielt!

Realfagene i glemmeboken?

Realfagene har vært en av bærebjelkene i oppbyggingen av det norske samfunnet. Bjelken er nå i ferd med å svikte og det kreves en radikal satsing for å holde den oppe.

 

Realfagene har alltid hatt stor betydning for oppbyggingen av norsk økonomi og velstand. Fra vikingtiden, hvor realfagskunnskap gav grunnlaget for byggingen av vikingeskipene og frem til vår tid går det en linje. Realfagskunnskapene har bidratt til å legge grunnlag for verftsindustrien og handelsflåten, prosessindustrien, havbruksnæringen og IKT-sektoren. Uten realfag ingen velstand, ingen velferd.

 

Vi må ta innover oss at oljeinntektene vil falle i årene fremover. Disse inntektene må erstattes dersom velferd og velstand skal kunne opprettholdes. Det er derfor bekymringsfullt at realfagene gjennom en årrekke har blitt svekket. Særlig foruroligende er det at kunnskapsnivået hos elevene som kommer ut fra grunnskole og videregående skole har blitt stadig lavere. Følgelig er det også blitt svært få primærsøkere til mange av realfagene i høyere utdanning. Denne utviklingen må snus.

 

Fremskrittspartiet fremmet 17. juni flere forslag for å gjøre dette, blant annet å opprette en spesialisert realfagsutdanning, arbeide for å implementere teknologi og design i matematikk og estetiske fag og åpne for at ingeniørutdanningene får pedagogiske tilvalgsfag. Samtidig ønsker vi å etablere fire realfagsskoler på videregående nivå i landet slik at elever med særlig interesse og kunnskap i realfag kan velge en mer spesialisert satsing på dette tidligere.

 

Tilgang på realfagskompetanse er et av de viktigste virkemidlene vi har, både regionalt og nasjonalt for utvikling og vekst. Vår fremtidige velstand avhenger av at vi får til en kraftfull satsing på realfagene.

Hospitering for yrkesfaglærere

Den teknologiske og faglige utviklingen i yrkeslivet drives frem av næringslivet. Denne utviklingen må lærerne i yrkesfag få være med på.

Yrkesopplæringen i videregående skole består av to år på skole og to år i lære. Slik får elevene først en teoretisk innføring i fagområdet på skolen. De to årene i bedrift skal lære elevene å omgjøre teori til praksis. Utfordringen i denne modellen er å sikre at disse fire årene blir et helhetlig opplæringsløp der eleven opplever sammenheng mellom det en lærer på skolen og det en opplever i utføringen av yrket.

Flesteparten av dagens programfaglærere er utdannede fagarbeidere med ekstrautdanning innenfor pedagogikk. Dette ser vi i Fremskrittspartiet som en stor fordel da lærerne slik innehar grunnleggende kunnskap om hvordan yrkeslivet innenfor fagfeltet faktisk er. Men både innenfor bygg- og anleggsbransjen, elektro- og mekaniske fag, helsefag og andre fag gjør de teknologiske fremskrittene at yrkene og yrkenes arbeidsmetoder forandres raskt.

Det er viktig at lærerne ikke faller utenfor denne kompetanseutviklingen mens de arbeider i skoleverket. En 20 år gammel elektrikerutdannelse vil ikke nødvendigvis gjøre en i stand til å fikse en 50tommers plasmaskjerm i dag. Lærerne må gis anledning til å følge med i utviklingen, og få ta del i den praktiske kompetanseutviklingen innenfor eget fag. Dette både for å sørge for at lærerne er faglig oppdaterte og engasjerte, og at elevene får oppdatert kunnskap i relevans med det de møter i arbeidslivet.

FAFO lanserte tidligere i år en rapport som viste klare fordeler og gode innspill til hvorfor en bør tilrettelegge for en hospiteringsordning, og hvordan dette vil bidra til å øke kvaliteten i skolen. Les denne her: http://www.fafo.no/pub/rapp/20160/20160.pdf

Mandag 14.juni fremmet jeg et representantforslag på vegne av Fremskrittspartiet om å etablere en hospiteringsordning for programfagslærere. Hospitering kan defineres som et tidsavgrenset opphold på en annen arbeidsplass, der formålet er at den som hospiterer skal oppdatere sin fagkompetanse eller lære seg noe nytt om arbeidsmåter og teknologi. På lik linje med næringslivet er Fremskrittspartiet av den oppfatning at å etablere en hospiteringsordning for yrkesfaglærere i bedrifter vil bidra til videreutvikling for den enkelte lærer, og dermed til en generell heving av kompetansenivået og kvaliteten i undervisningen. Samtidig vil dette gi næringslivet enda bedre kvalifiserte lærlinger som er oppdatert i forhold til utviklingen innenfor feltet.

Heroin som medisin?

http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=10001703

Etter min oppfatning er debatten om bruk av heroin i behandlingen av narkomane en svært viktig debatt som utfordrer tradisjonelle synspunkt og holdninger, og som hos meg skaper en vanskelig balansegang mellom fornuft og følelser.

En rekke europeiske land har begynt å ta i bruk heroin i behandlingen av tungt belastede opiatavhengige, blant annet Nederland, Sveits, Tyskland, Belgia, Spania og Danmark. Debatten dreier seg ikke om å dele ut gratis heroin på resept, men å inkludere heroin som en del av behandlingen.

Studier fra disse landene viser at en del av de avhengige oppnår gradvis bedre helse, bedre evne til å bo og økt sosial kontakt. I en studie i England, som ble publisert i tidsskriftet Lancet for et par uker siden (29. mai 2010), så man at pasientene som fikk heroin i stor grad ble værende i behandling og reduserte sitt forbruk av gateheroin kraftig. En tysk studie viser at blant deltagere som ble bedømt som "i stand til å arbeide" steg andelen i betalt arbeid fra 25 prosent til 43 prosent i løpet av to år i behandling med heroin.

Med andre ord - forsøksordninger og resultater fra andre land har vist flere positive effekter ved å inkludere heroin i behandlingen.

Samtidig føler jeg at en ved å bruke heroin i behandlingen på en måte gir opp disse menneskene. Jeg føler at å inkludere stoffet personen misbruker og ødelegges av i behandlingen for nettopp det samme stoffet kan virke som en erkjennelse over at personen aldri blir frisk.

Til syvende og sist er det aller viktigste for meg å sørge for at flest mulig mennesker lever et godt liv med god livskvalitet. Jeg mener at ingen av oss har rett, makt, myndighet eller krav på å definere hva dette er for andre enn oss selv. Heroinavhengige er ofte ikke de mest bemidlede, og vi vet at flere stjeler, tigger eller prostituerer seg for å finansiere forbruket. Vil det ikke være bedre at disse får muligheten til å inngå i et behandlingsopplegg hvor behovet for å nedgradere seg selv ytterligere (som ved gjennom prostitusjon) vil svekkes eller forsvinne?

Stoltenbergutvalgets flertall har foreslått å åpne for et tidsbegrenset forsøksprosjekt der behandling med heroin inkluderes i LAR (legemiddelassistert rehabilitering).

 Jeg er ikke prinsipiell motstander av et slikt forslag. Jeg er en realist og er opptatt av hva som fungerer - uavhengig av mine personlige følelser knyttet opp til moralske perspektiver. Dersom det viser seg at en slik behandling fører til færre overdoser, bedre livskvalitet for brukerne, flere i jobb og bedre helse - hvem er da jeg til å være mot bare fordi jeg føler det er feil?

Denne debatten er viktig, og jeg håper en kan debattere saken på de premisser som faktisk ligger til grunn og med utgangspunkt i hva som er best for brukerne. Således vil en prøveordning med streng oppfølging og overvåkning kunne gi oss gode indikasjoner på om dette er en ordning som bør innføres permanent.

"School of one"

http://schools.nyc.gov/Offices/mediarelations/NewsandSpeeches/2009-2010/schoolofone.htm

Ingen slår USA når det gjelder evnen til innovasjon og nytenking. Det gjelder også i skolesektoren. USA ligger foran i utvikling og utprøving av nye, alternative læringsmetoder i skolen, med den effekt at de stadig hever kompetansenivået i utdanningssektoren. "School of one" er et særdeles spennende prosjekt vi i Fremskrittspartiet mener er aktuelt også i Norge.

"School of one" kan minne mye om det en kunne se i tv-serien Blanke Ark som gikk på TVNorge for en tid tilbake, der mye dreide seg om tilpasset opplæring i praksis. Dette er jo et begrep som vi politikere stadig snakker om(i likhet med tidlig innsats) . Dessverre blir det ofte med prat - å omsette pratet til  reelle politiske forslag, slik at vi får gjennomført målet om tilpasset opplæring viser seg å være vanskelig.

Jeg mener vi må bli flinkere til å følge med på slike prosjekt og resultatene av det, og bli flinkere til å ta i bruk slike metoder her hjemme. Vi tenker for ensidig når det gjelder skolen. Vi er på en måte låst i det systemet vi har og evner ikke å se alternative måter å organisere undervisningen på.

Jeg anbefaler dere å trykke på linken og lese om dette prosjektet, da det er utrolig spennende! Prøveprosjekt som dette burde vi også i større grad ta i bruk, da jeg er sikker på at slike tiltak faktisk fungerer. Vi må rett og slett ta inn over oss at barna lærer på ulike måter og i ulikt tempo - og dette trenger ikke være negativt. Det er ikke snakk om å være faglig svak, det er snakk om at en trenger en annen type tilnærming til stoffet og det fortjener elevene at vi ser og tar hensyn til!

Forby bruk av hijab i skolen!

I februar i år publiserte jeg et innlegg om å forby bruk av hijab i skolen. Nå er debatten blusset opp igjen, da lederen i LIM, nettverket for likestilling, integrering og mangfold (LIM) støtter FrP i dette: http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10001226

Publiserer derfor igjen det samme innlegget som i februar her:

Skolen skal være en arena der alle elever, uansett kjønn, bakgrunn og etnisitet eller liknende, skal få en mulighet og rettferdig utgangspunkt. Her skal barna møtes, omgås og erverve faglige og sosiale ferdigheter, verdier og menneskesyn som de kommer til å bringe med seg resten av livet.

 

Elevene skal gjennom skolegangen få en objektiv og nøytral innføring i samfunnets strukturer, moral og verdier - en generell og bred innføring i den verden og det samfunnet en skal leve i. Naturlig nok er de norske verdiene en vesentlig del i denne dannelsesprosessen.

 

Jeg er stolt over de verdiene vi har i samfunnet, hvor likeverd og rettferdighet er noen av de viktigste fundamentene. Menneskets egen- og likeverd, og oppfattelsen av denne som en grunnleggende verdi, er avgjørende for samfunnets utvikling også fremover.

 

Hijab, burka og niqab er symbolske klesplagg som er med på å skille mellom vi og dem i skolegården. Unge jenter må få lov å møte jevnaldrende uten at foreldrene har markert barna religiøst eller kulturelt. Klesplaggene er med på å hindre integreringen, og jeg har vanskelig med å forstå hvordan foreldre ønsker at barna skal kles opp med slike symboler fra ung alder.

 

Hvordan skal skolen lære barna om likeverdighet, forståelse og respekt for menneskets egenverdi når de ser at enkelte barns egne foreldre ikke gjør det?

 

Jeg skal ikke blande meg inn i foreldres oppdragelse og videreføring av egne verdier til barna. Det er ikke opp til staten å gjøre. Det staten kan gjøre er å i alle fall sørge for at skolen blir en nøytral arena hvor objektivitet og kunnskap verdsettes - ikke kulturelle skikker.

 

Jeg vil ikke at mine barn skal gå på en skole hvor de allerede som seksåringer lærer at kvinner er mindre verdt i enkelte hus og hjem her i Norge. Jeg vil ikke at min fremtidige datter skal se sine medsøstre bli påtvunget et symbol som viser hennes underlegenhet menn, og jeg vil ikke at min fremtidige sønn skal lære at enkelte jenter blir oppdratt i underdanighet..

 

Stoltenberg har tatt til orde for at dette er opp til skolene å bestemme: http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=587049. Hvordan vil det da bli dersom noen skoler innfører forbud, mens andre tillater det? Vil bekledning i hijab påvirke det aktuelle barnets opplevelse og oppfatning av likestilling og likeverd i samfunnet også for fremtiden, og hvilke verdier vil dette gi deres medelever?

Tvangsflytt mobberen - ikke mobbeofferet!

Flere ganger har vi i Fremskrittspartiet tatt til orde for at det i grove mobbesaker i skolen skal være mobberen som må bytte skole - ikke mobbeofferet. Dette burde være en selvfølge, det er et grunnleggende rettferdighetsprinsipp at offeret ikke skal straffes ytterligere!

Dessverre har forslaget vårt om å gjøre det til hovedregel, at det er mobberen som skal flyttes, blitt nedstemt gang på gang i Stortinget. Sist vi fremmet det var i høst i fjor, hvorpå noe av begrunnelsen for at de stemte mot var at dette allerede var ivaretatt i dagens lovverk.

http://www.f-b.no/nyheter/10-aring-mobbet-og-slatt-i-svime-av-medelever-1.5345775

På denne linken finner en nok et eksempel på hvordan dagens system faktisk fungerer: " En spesialkonsulent i skoleetaten mener det ikke finnes dekning i loven for å overføre mobberen til en annen skole.

- Han legger vekt på at et skolebytte vil være svært uheldig for mobberen, og vi føler derfor at sønnen vår blir ofret for at mobberen skal få enda en sjanse, sier moren."

Dessverre er ikke dette eksempelet enestående - det finnes flere slike saker over hele landet. Jeg synes rett og slett det er skammelig at en setter hensynet til mobberen foran det faktiske offeret for mobbingen! Tenk hvordan barn som er blitt mobbet og trakassert gjennom flere år føler det når en til slutt blir tvunget til å bytte skole fordi skolens ledelse er bekymret for hvordan mobberen vil takle et slikt bytte. Og tenk de holdningene og verdiene vi lærer de andre barna i klassen får når de opplever at det er mobbeofferet som blir nedprioritert i en slik situasjon!

Dette er rett og slett uholdbart, og jeg forventer at når vi fremmer forslaget igjen neste sesjon, noe vi selvfølgelig akter å gjøre, har ikke regjeringspartiene samvittighet til å stemme ned dette nok en gang!

null


Nok et noe uvanlig syn ut av vinduene fra Stortingssalen i dag. Rød ungdom har demonstrasjon i dag og skal sperre oss inne på Stortinget. Det faktum at vi har rundt 10 ulike utganger gjør vel at jeg ikke er videre bekymret for å komme meg hjem i dag :) Må jo si at når jeg hørte de hadde planer om denne demonstrasjonen så jeg for meg en stor mengde ungdom som skulle dukke opp, men er vel ikke videre overrasket (eller skuffet) over at organisasjonen nok ikke har den store tilslutningsmassen ;)

Juks skal straffes

Hør debatten på Dagsnytt atten her: http://www.nrk.no/nett-tv/indeks/216442/ - spol ca 40 minutt ut i debatten.

Antall studenter som jukser på eksamen er høyt og stigende. Dette setter tiliten til det akademiske miljøet i fare og går ut over alle de hardtarbeidende og ærlige studentene. Derfor må juks på eksamen straffes strengere enn det gjøres i dag.

I dag får studentene fullt lån ved oppstart av studieåret, hvorav 40% omgjøres til stipend dersom en består alle eksamenene. Videre er det slik at dersom en student blir tatt for juks omgjøres ikke lånet til stipend for det faget. Når da studentene gjerne har fem eller flere fag det året blir ikke den økonomiske konsekvensen særlig stor. Vi ønsker å gjøre terskelen for å jukse høyere ved å ikke omgjøre noe av lånet til stipend det året.

NSO (Norsk studentorganisasjon) mener dette er for strengt, og at de sanksjoner en har i dag er tilstrekkelige. Men det er tydelig at dette ikke er tilfelle når andelen studenter som jukser er økende! Samtidig blir de ærlige studentene som av ulike årsaker stryker til eksamen i dag straffet på samme måte som de som velger å jukse, da også disse mister stipendandelen til det ene faget.

Jeg skal gi NSO rett i at FrPs forslag er strengt - og det skal det være. Juks skal ikke lønne seg!

Det er viktig at samfunnet, næringslivet og vitenskapelige miljøer både nasjonalt og internasjonalt har tiltro til det akademiske miljøet i Norge. Denne svekkes når det både mangler gode rutiner for å avdekke juks, og de som faktisk blir tatt for juks ikke blir straffet for det. En så viktig organisasjon som NSO synes jeg først og fremst skal ivareta interessene til de 95% hardtarbeidende og ærlige studentene. Jukserne fortjener ikke NOSs hjelp.

Jeg tror NSO tar feil når de sier at flertallet av de som jukser ofte ikke er klar over det selv på grunn av komplisert regelverk. Dersom du er smart nok til å ta høyere utdanning (særlig på master- og professornivå) er en også smart nok til å sette seg inn i eksamensreglementet på forhånd. Plagiat er å utgi noen annens arbeid eller ideer som dine egne, og en trenger ikke være rakettforsker for å forstå at plagiat og avskrift er umoralsk og betegnes som juks.

Når det er sagt: Det er sikkert på sin plass å se på hvordan eksamensreglementer er formulert, og hvordan utdanningsinstitusjonene informerer sine studenter om dette. Det er nok mye her som kan gjøres bedre.. Det er regjeringen som er ansvarlig for hvordan disse informasjonsprosedyrene er i dag, og jeg skal følge opp dette med ansvarlig statsråd.

Sommerdag


Fin utsikt fra stortingssalen i dag idet landet tar i mot dronningen av Nederland! Synes Oslo viser seg frem fra en av sine bedre sider, med fint vær, god temperatur og strålende sol :)

Nettet - de feiges arena

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10007588

Nettmobbing er et stadig økende problem, og unge jenter er de som er mest utsatt for denne typen trakassering. Det gjelder både slibrige kommentarer fra eldre menn, forfølgelse og regelrett mobbing fra klassekamerater og venninner.

Nettet og mobbingen er her den feiges arena. Feigingene skjuler seg bak fiktive navn og falske bilder og regelrett trakasserer og mobber andre - uten hemninger. Terskelen for å kalle andre stygge ting, spre løgner eller annet er mye lavere, og flere bruker anonymiteten som en unnskyldning for å gå alt for langt. å mobbe andre er feigt. å mobbe andre anonymt er feigt. Forskjellen er bare at de som mobber på nett er så klar over at de tråkker over en grense, at det de gjør er så skammelig og feil at de må gjemme seg når de gjør det.

Vi ser alle at vanlig folkeskikk og naturlige sperrer er enda lavere på internett enn i "den virkelige verden" Hvorfor det? Hvorfor finner noen det så naturlig å være ekstra stygg i ordbruken, slenge ekstra mye dritt om andre og bevisst gå inn for å såre andre medmennesker bare fordi det er på internettet? En stygg kommentar til ei jente på 13 år på Facebook oppleves nok som like sårende og skadelig som i skolegården. Det verste er jo også at de ordene som ytres på internett vil kunne ligge der tilgjengelig til evig tid.

Nettet er et fristed. Det betyr ikke at ikke regler skal gjelde. Vi har alle krav på personvern og at våre rettigheter ikke blir krenket. FrP legger vekt på at alle har krav på en privat sfære. At enkelte feiginger misbruker nettet til å legge ut personopplysninger om andre, bilder av andre, og krenker individets rettigheter er med på å undergrave friheten vår, og bidrar til å gi den fantastiske arenaen som internett er et dårlig rykte

Jeg ber om at alle dere som er aktive her på nett, leser og kommenterer på blogger og facebook, twitrer i vei og mener mye om masse - vær forsiktige. Ikke legg igjen folkeskikken og respekten for andre med en gang du logger på nett!

Antisemittisme i skolen

I mitt forrige blogginnlegg tok jeg opp problematikken knyttet til mobbing. Et element i denne debatten er den økende antisemittismen i Norge, også blant skolebarn.

http://www.tv2nyhetene.no/tabloid/norske-joeder-drapstrues-2508971.html

Dette er et problem vi må ta på alvor. Det er vanskelig å tro at barn i grunnskolen har inngående kunnskap om situasjonen i Midt-østen, og det er derfor å anta at den motstand de eventuelt uttrykker gjennom mobbing kommer av foreldre/lærere/voksenpersoner rundt dem.

Vi som samfunn må alltid være obs på hvilke signaler vi sender til den oppvoksende generasjon. Konflikten i Midt-østen er et sensitivt og komplisert tema som vekker mange følelser i folk. Da er det viktig ikke å forenkle situasjonen og, som jeg opplever veldig mange gjør, åpenlyst fordømme og legge all skyld på den ene parten/folkegruppen. Det er "akseptert" å fordømme Israel og jødene uten noe videre forklaring.

Sammenlignet med alle de konflikter som finnes rundt på kloden er det ikke tvil om at det overfokuseres på konflikten i Midtøsten. Norske media er i tillegg svært ensidige, og man opplever nær sagt en demonisering av Israel. Det er ganske sannsynlig at dette bidrar til antisemittisme

 

Når slike holdninger er så kraftige i et samfunn smitter dette også over på barna i skolen. En har en økende grad av antisemittisme i samfunnet, både her i Norge og i Europa for øvrig, noe som nå gjenspeiler seg av grov mobbing og trakassering av jødiske barn i norske skoler. Dette er ikke tålererbart!

Jeg mener grunnlaget for forståelse og aksept for andre menneskers kultur, levesett og religion kommer gjennom kunnskap, og mener derfor det er viktig å bygge denne opp også i skolen. Religion, livssyn og etikk er viktige fagområder i utdanningen. Jeg finner det derfor skremmende at elever i videregående opplæring aktivt kan velge bort opplæring i jødedommen i faget religion og etikk.

Opplæring i islam og kristendom er obligatorisk, mens jødedom kan velges vekk. Hvorfor har skoleverket lagt opp til en slik forskjellsbehandling av religionene? Med tanke på jødenes historie og den situasjonen Europa er i, med økende grad av antisemittisme i en rekke land kan jeg ikke se en eneste logisk eller rettferdig begrunnelse for dette. Dette er med på å skape og sende ut fordommer og forskjellsbehandling av religioner, og undergraver prinsippet om religionsfrihet!

Mobbing i skolen er fortsatt like høyt

http://www.utdanningsnytt.no/templates/udf20____23829.aspx

Elevundersøkelsen for 2010 viser at bråk og uro i timene har gått litt ned, mens antall barn som blir mobbet forblir uendret. Fortsatt er det nesten 8,5% av elevene som blir mobbet minst to eller tre ganger i måneden.

Dette tallet er alt for høyt. Vi kan ikke være kjent med at så mange barn og unge blir utsatt for jevnlig trakassering og mobbing i skolen. At antall som blir mobbet holder seg stabilt høyt viser oss at vi må igangsette tiltak Nå!

Mobbing er et samfunnsproblem, vi finner det i skolegården, i timene, på fritiden, på nett og på arbeidsplasser rundt om i hele landet. Det er en ukultur som både i dag og i fremtiden vil by på store utfordringer.

Forebygging av mobbing skjer fra barnsben av. Foreldrene er hovedansvarlige for hvilke holdninger og verdier ungene lærer fra de er små,  og i hvordan barna lærer å håndtere konflikter. Men når barna begynner på skolen har også læreren et selvstendig ansvar for barnas ve og vel i skolehverdagen. Dessverre har flere undersøkelser vist at flere lærere ser at det finnes mobbing blant elevene, men at de føler de mangler kompetanse og kunnskap til å vite hvordan de skal gripe inn for å stanse dette. Det gjør at flere lærere velger å ikke gripe inn.

Den nye lærerutdanningen settes i gang fra høsten av, og vi forventer at problematikken rundt mobbing, både avdekking, forhindring, forebygging og bekjempelse av det settes på dagsorden!

Fremskrittspartiet fremmet før jul forslag om at alle skoler i Norge skulle være pliktig til å ha et anti-mobbeprogram eller tiltaksplan mot mobbing ved sin skole. Dette nettopp for å bevisstgjøre elever og lærere om problemet og for å øke lærernes og skolelederens kunnskap om det. Dette ble nedstemt av regjeringen.

Jeg håper at denne elevundersøkelsen viser regjeringen at vidløftige og tidskrevende tiltak ikke er nok. I kampen mot mobbing viser regjeringen til at de har "satt ned utvalg", at de "skal drive tilsyn", at de "skal lage rapporter" osv. Jeg er enig i at dette er lurt, men vi må da vitterlig også klare å iverksette praktiske tiltak som hjelper dem som faktisk blir mobbet i dag!

Mobbing må slås hardt ned på! De som mobber må straffes, lærerne og skoleledelse må gis kunnskap om hvordan man skal forebygge og gripe tak i det, foreldrene må få faglig bistand i de situasjoner hvor barna er involvert og myndighetene må gjennom lovverket sørge for en bedre oppfølging av Opplæringsloven §9a - barnas rett til et godt psykososialt miljø!

Mobbing i skolen ligger stabilt høyt

http://www.utdanningsnytt.no/templates/udf20____23829.aspx

Elevundersøkelsen for 2010 viser at bråk og uro i timene har gått litt ned, mens antall barn som blir mobbet forblir uendret. Fortsatt er det nesten 8,5% av elevene som blir mobbet minst to eller tre ganger i måneden.

Dette tallet er alt for høyt. Vi kan ikke være kjent med at så mange barn og unge blir utsatt for jevnlig trakassering og mobbing i skolen. At antall som blir mobbet holder seg stabilt høyt viser oss at vi må igangsette tiltak Nå!

Mobbing er et samfunnsproblem, vi finner det i skolegården, i timene, på fritiden, på nett og på arbeidsplasser rundt om i hele landet. Det er en ukultur som både i dag og i fremtiden vil by på store utfordringer.

Forebygging av mobbing skjer fra barnsben av. Foreldrene er hovedansvarlige for hvilke holdninger og verdier ungene lærer fra de er små,  og i hvordan barna lærer å håndtere konflikter. Men når barna begynner på skolen har også læreren et selvstendig ansvar for barnas ve og vel i skolehverdagen. Dessverre har flere undersøkelser vist at flere lærere ser at det finnes mobbing blant elevene, men at de føler de mangler kompetanse og kunnskap til å vite hvordan de skal gripe inn for å stanse dette. Det gjør at flere lærere velger å ikke gripe inn.

Den nye lærerutdanningen settes i gang fra høsten av, og vi forventer at problematikken rundt mobbing, både avdekking, forhindring, forebygging og bekjempelse av det settes på dagsorden!

Fremskrittspartiet fremmet før jul forslag om at alle skoler i Norge skulle være pliktig til å ha et anti-mobbeprogram eller tiltaksplan mot mobbing ved sin skole. Dette nettopp for å bevisstgjøre elever og lærere om problemet og for å øke lærernes og skolelederens kunnskap om det. Dette ble nedstemt av regjeringen.

Jeg håper at denne elevundersøkelsen viser regjeringen at vidløftige og tidskrevende tiltak ikke er nok. I kampen mot mobbing viser regjeringen til at de har "satt ned utvalg", at de "skal drive tilsyn", at de "skal lage rapporter" osv. Jeg er enig i at dette er lurt, men vi må da vitterlig også klare å iverksette praktiske tiltak som hjelper dem som faktisk blir mobbet i dag!

Mobbing må slås hardt ned på! De som mobber må straffes, lærerne og skoleledelse må gis kunnskap om hvordan man skal forebygge og gripe tak i det, foreldrene må få faglig bistand i de situasjoner hvor barna er involvert og myndighetene må gjennom lovverket sørge for en bedre oppfølging av Opplæringsloven §9a - barnas rett til et godt psykososialt miljø!

Gi barna mål!

http://www.utdanningsnytt.no/templates/udf20____23765.aspx`

Nederst i denne artikkelen kan en lese at kunnskapsministeren mener det er viktig å kartlegge elevenes lese, skrive- og regnekunnskaper i overgangen fra ungdomsskolen til videregående. Er dette det de legger i tidlig innsats?

Brennpunkt kom i forrige uke med sjokkerende tall og brutalt ærlige statistikker som viste hvordan det stod til med norske elever. Det var totalt nedslående. 1 av 5 elever har så dårlige lese- og skrivekunnskaper at de har problemer med å forstå en tekst - når de er 15 år gamle!

Vi har altså en elevmasse som begynner på videregående opplæring i dag hvor 20% ikke har nok grunnleggende kompetanse i lesing til at de i det hele tatt vil forstå innholdet i lærebøkene i andre fag som samfunnsfag, naturfag, religion osv. å begynne å teste ferdighetene på dette stadiet for å så sette inn tiltak blir som å sette plaster på et kulehull - desperat overlapping av langt tidligere skapte og mer dyptgående problemer.

Vi må begynne kartlegge fra dag en i skolen. Fra og med seks-åringene tropper inn skoledøren med lyst og vilje, motivasjon og læreglød skal deres faglige nivå sjekkes og tiltak og tilrettelagt undervisning igangsettes umiddelbart. Vi lærer alle på forskjellige måter og i ulikt tempo. Det er enorme forskjeller på de 6-åringene som begynner i skolen, noen leser og skriver nesten flytende, andre vet ikke hvordan en skriver en stor A. Noen lærer å lese gjennom å skrive av bokstaver fra tavla og sette de sammen, andre trenger koble bokstaver, former og bilder. Da kan vi ikke forvente at disse skal indoktrineres og stues i et klasserom og følge samme undervisningstempo og lærekurve!

Kartlegging av elevenes faglige utgangspunkt må skje med en gang, og deres rett til et tilrettelagt opplæringsløp skal ivaretas. Vi må tilrettelegge for faglig differensiert undervisning slik at elevene får undervisning tilpasset deres faglige modenhet og nivå - ikke dato for fødsel.

Det er viktig at disse gruppene er dynamiske og følger elevenes progresjon. Slik bringer en også enda et element inn i skolen - nemlig å gi elevene noe å strekke seg etter. Gi de muligheten til å strekke seg etter mål, arbeide for å oppnå noe. Alle vi mennesker trenger dette i hverdagen, enten vi er studenter, arbeidstakere, bedriftsleder, lærere eller politikere. Vi trenger noe å strekke oss etter, trenger mål og mening bak arbeidet vårt. La oss også gi barna den samme muligheten!

Uansvarlig av regjeringen

Politidistrikter underbemannes, volden øker, politiet er mindre synlig i samfunnet og har stadig færre folk til å etterforske og bekjempe kriminalitet. Samtidig har vi en situasjon hvor majoriteten av nyutdannede politifolk vil være arbeidsledige til høsten.

GALSKAP!

Storberget har flagget fanen om økt rekruttering til politiutdanningen høyt. En av hans store skrytesaker har nettopp vært å øke kapasiteten på Politihøgskolen. Da er det en skam at det ikke sørges for at disse har mulighet til å komme ut i jobb ved studieslutt. Storberget og regjeringen har frekkhetens nådegave når de skryter av å utdanne så mange dyktige politifolk, som havner direkte ut i arbeidsledighet.

Hvilke studier og hvor mange som tas opp til disse styres i stor grad av det offentlige, som igjen gjør sine endelige beslutninger basert både på studenters interesse og samfunnets behov. Jeg tror få stiller spørsmålstegn ved at flere skulle stimuleres til å velge politiutdanningen, men håper de fleste stiller spørsmål ved at staten deretter ikke tar ansvar, men sender disse rett fra skolebenken og inn i trygdekøen på nærmeste NAV-kontor!

Vi har behov for flere politifolk: synlige politifolk ute i gatene for forebygging av kriminalitet, og flere etterforskere for å drive med etterforskning av organisert kriminalitet og andre viktige oppgaver. Det er ikke manglende behov for politi som har skapt denne situasjonen, det er manglende ressurser og ineffektiv organisering. Politidistriktene og lokalsamfunnene rundt om i landet, og for ikke å snakke om Oslo politidistrikt og deres utfordringer, trenger desperat flere ansatte, men har ikke økonomiske ressurser til å ansette flere.

Slik har regjeringen skapt en situasjon hvor vi har hundrevis av nyutdannede politifolk som står uten jobb, politidistriktene er underbemannet og det sikkert blir en fin liten økning i trygdekøen på NAV til høsten.

Dette er en totalt uansvarlig politikk fra regjeringen og Storberget, og vi i Fremskrittspartiet forventer at situasjonen rettes opp i snarest!

Voldelige elever

 Tallene på antall voldsepisoder i skolen øker, situasjonen forverrer seg og utviklingen blir stadig mer skremmende. Volden i skolen, blant ungdom og generelt i samfunnet øker. Den skjer hyppigere og blir av mer alvorlig karakter.

http://www.dagbladet.no/2010/05/07/nyheter/skole/innenriks/utdanning/skolepolitikk/11620123/

Denne saken fra dagbladet viser en nær dobling av vold mot lærere på skolen i Oslo. De som utøver volden er mellom 13 og 16 år. Det skremmer meg.

Spørsmålet om hvordan en skal stanse og snu denne utviklingen må sees i sammenheng med hvordan trenden faktisk har oppstått. Og det er der utfordringen ligger - å finne årsaken.

Jeg tror ikke en kan finne en spesifikk grunn til dette problemet, det er sammensatt og har nok flere grunner. Mitt perspektiv fokuseres mest på skolen, hvilke konsekvenser denne økningen får for kvaliteten i skolen og den videre utviklingen av fremtidens studenter og arbeidstakere.

Jeg tør ikke en gang tenke på hvordan læringsmiljøet i en klasse blir totalt ødelagt og svekket når hovedutfordringen til læreren ikke er å lære elevene algebra, men å unngå å bli angrepet av elevene!

Et steg i riktig retning er å opprette et eget klasse og/eller skoletilbud for de elevene med atferdsvansker. Er du 13 år og banker læreren din - ja da har du store utfordringer knyttet til oppførsel og bør således fjernes fra det ordinære skoletilbudet. Da bør eleven heller få anledning til å være i en egen klasse/egen skole hvor de ansatte har kompetanse for hvordan en takler slike utfordringer og faglig helsepersonell følger de opp på en annen måte. Slik får lærerne i det ordinære skoletilbudet konsentrert seg om jobben sin, nemlig kunnskapsformidling, resten av elevene i klassen får et trygt og godt læringsmiljø og eleven med problemet selv får bedre faglig oppfølging og hjelp med sitt problem. Dette er politikk FrP har tatt til orde for flere ganger - dessverre uten videre gjennomslag.

Problemet med denne utviklingen er jo at ingen stanser den! Toleransen for slik oppførsel og den stilletiende aksepten en har sett de siste årene med økende vold i klasserommet er jo å gjøre disse barna en enorm bjørnetjeneste som kan få store konsekvenser. Både fordi eleven går glipp av mye verdifull skolegang og kunnskap, og fordi de som utagerer på en slik måte uten å bli stanset har mye større fare for å ende opp i en kriminell løpebane senere.

Ro og disiplin er en mangelvare i dagens skole. Vi i Fremskrittspartiet har gjentatte ganger tatt til orde for at dette er et område som må forbedres, men vi taler for døve ører. I høst var jeg på skolepolitisk konferanse arrangert av KS og en av foredragsholderne la her vekt på denne utfordringen. Hun fortalte at hun som nyutdannet lærer tredte inn som lærer i grunnskolen og fikk totalt sjokk - i skolens ganger pågikk det navnekalling, banning, småkrangling og tendenser til vold blant elevene. Lærerne som arbeidet der fra før lukket øyne og øre og gikk gjennom gangene uten å stanse denne oppførselen.

Jeg mener også lærerne har et ansvar for å ta tak i slik oppførsel på skolen og irettesette barna fra en tidlig alder. Det må være nulltoleranse for dårlig oppførsel og tas tak i umiddelbart. Vi kan ikke lukke øynene for slik atferd fra tidlig alder da problemet da vil kunne videreutvikle og forverre seg!

Barn trenger grensesetting. Noen får dette hjemme, andre ikke. Skolen er en arena som skal lære elevene både grunnleggende ferdigheter som lesing, skriving, regning og faglig kunnskap, men har også et dannelsesaspekt bak seg. Ofte kan foreldrene være uvitende om sitt barns oppførsel; de kan gjerne være veloppdragne englebarn hjemme og utagere på en uakseptabel måte på skolen. Lærerne må umiddelbart slå ned på dårlig oppførsel og bør ha plikt til å rapportere denne til foreldrene.

Tidlig innsats gjelder ikke bare på det faglige nivå - det gjelder også på å forebygge senere voldelig atferd!

Inspirerende ungdom!

De to siste dagene har jeg vært på en engasjerende, inspirerende, krevende og spennende prosess. Jeg har nemlig vært med i juryen som skulle kåre årets ungdomsbedrift, en konkurranse i regi av Ungt Entreprenørskap Norge!

Først av alt vil jeg bare gratulere vinnerne av konkurransen, nemlig DataDong! http://www.ue.no/pls/apex32/f?p=16000:1003:48532451474133:::1003:P1003_HID_ID:10808

Dette var en velfortjent seier gutter, ser frem til dagen jeg ser produktene deres i butikken!

Etter å ha tilbragt to dager blant landets ungdomsbedrifter sitter jeg igjen med mange følelser og opplevelser. Og må si en ting - de har gitt meg en enorm inspirasjon! Jeg skulle ønske medlemmer fra andre partier i utdanningskomiteen tok seg bryet med å møte opp her og virkelig så med egne øyne hva som rører seg blant ungdommen i Norge. For dette lover bra!

De har en enorm skapervilje- og glede og har vist en unik kreativitet når det kommer til å utvikle nye produkt, trender, markedsføring og innovasjoner. Maken til engasjement skal en lete lenge etter.

Jeg må virkelig berømme Ungt Entreprenørskap for å satse på mye på fremtidens ungdom. Som jeg har nevnt i flere tidligere innlegg er det innovasjon og kompetanse vi i Norge skal leve av i fremtiden. Vi er del av en tøff, internasjonal konkurranse og må konkurrere på nettopp kunnskap. Humankapitalen står i dag for over 70% av verdiskapningen vår, det er vi folket, våre hjerner som er fremtiden!

Og nettopp et utvalg av dette så vi på denne messen. At UE legger så mye arbeid og ressurser i å både vekke, stimulere og videreføre en slik skaperglede hos ungdommen kommer til å gi resultater.

Samtidig må alle de lærerne involvert i prosjektene virkelig berømmes. Prosjektene fra UE settes til live og drives daglig og årlig av engasjerte, dyktige lærere på de involverte skolene. Gjennom å lese rapporter fra elevbedriftene ser jeg at samtlige fremhever en engasjert. dyktig og inspirerende lærer som en svært viktig samarbeidspartnes! Lærerne er og blir avgjørende for elevers motivasjon., og det nytter ikke med gode prosjekter uten gode lærere til å bringe de til live. Så denne messen viste virkelig skolenorge. både elver og lærere, fra sitt beste! Vi har store utfordringer i dagens skolenorge, og flere nedslående resultater og trender vi må ta tak i, snu og tørre sette fokus på. Men samtidig er det viktig å se, berømme og løfte frem de gode eksemplene - noe dette virkelig var!

Undersøkelser viser at over halvparten av befolkningen kan tenke seg å starte noe eget, starte, eie, drive en egen bedrift, noe eget. De samme undersøkelsene viser at det er ungdom som er de mest ivrige og at denne lysten tenderer til å dabbe av ettersom vi blir eldre. Jeg synes det er viktig å  bevare denne lysten! Noe av grunnen til at den forsvinner er nok møtet med systemet; det enorme og ugjennomtrengelige byråkratiet, den tidvis ekstremt urettferdige skatteleggingen og det store skjemaveldet det offentlige pålegger. Ved å endre og forenkle dette ville nok færre drømmer blitt knust og flere tatt steget. Og tro meg - jeg har så godt inntrykk og så stor tro på flere av ideene jeg har sett disse dagene til å tro at de ville ha lykkes også utenom kun ungdomsbedrifter!

For de av dem som kanskje titter innom bloggen; takk for at dere var på denne messen og viste dere frem. Takk for inspirasjonen dere gir meg som politiker til å virkelig kjempe for å gi dere muligheten til å fortsette slike prosjekt i skolen og nytt pågangsmot for FrP for å forenkle deres mulighet til å realisere deres drømmer!

Ja - vi vil fortsatt avvikle Lånekassa!

I et tidligere blogginnlegg snakket jeg om Fremskrittspartiets forslag om å legge ned Lånekassen. Dette har vekket sjokk og harme hos ganske mange, noe jeg kunne se etter de 240 kommentarene blogginnlegget fikk!

 

Det jeg leser av kommentarene er at mange fremstiller forslaget som at vi ønsker å frata studentene muligheten til å få studielån med de gunstige betingelsene vi har i dag. Ja, noen sosialister har til og med vært frekke nok til å påstå at vi ønsker å frata studenter muligheten til å i det hele tatt ta opp lån! Dette samtidig som at jeg både i innlegget og i utallige kommentarer forklarte at vi ønsker en statlig garantiordning som skal legge til grunn nøyaktig de samme vilkårene, godene og utbetalingene som vi har i dag. Det offentliges finansiering av studielånsordningen skal altså fortsette - det vi ønsker å endre er hvem som tilbyr tjenesten med den faktiske utbetalingen.

 

Dagens Lånekasse representerer en byråkratisk, monopolistisk institusjon. Fremskrittspartiet er et markedsliberalistisk parti og er mot statlige monopolordninger - rett og slett fordi vi ønsker tilbud skal være styrt av brukerne, ikke forvalterne.

 

Dette betyr ikke at jeg mener Lånekassen er noen dårlig institusjon! Senest i dag var jeg i møte med adm.dir i Lånekassen, og det han fortalte om Lånekassens utvikling, og hvordan de hadde forbedret og fornyet seg var imponerende. Hvis alle offentlige institusjoner kan vise like stor vilje til omstilling og modernisering som Lånekassa - ja da har vi kommet langt!

Men: Mitt viktigste ankepunkt er nettopp at det er et offentlig monopol. Den er offentlig finansiert og offentlig drevet. Vi ønsker selvfølgelig at norske studenters studier skal være offentlig finansiert på lik linje som i dag, men vi ønsker å se på mulighetene for å la private banker stå for drift og organisering av ordningen. Vi tror på markedskreftene, på konkurranse og valgfrihet.

 

Er det virkelig for noen helt utenkelig at det er mulig å få til privat drift og forvaltning av denne statlige garantien? Når det offentlige finansierer tilbudet, må det være slik at det offentlige også skal administrerer, organisere og utføre det?

 

 

Argumentasjonen fra de statstro, ortodokse Lånekasse-tilhengerne får meg til å tenke på sko... Forklaringen på det er en tale som Tor Mikkel Wara holdt på FrPs landsmøte i 1988. Der dro han paralleller til hva som hadde skjedd om sko hadde vært en rettighet, og at staten hadde monopol på å produsere, distribuere og selge sko til alle. Skoene ville være av sørgerlig dårlig kvalitet, de måtte ha planlagt et-to-kanskje tre år frem i tid hvor mange sko de måtte produsere, og plutselig risikerte man en over- eller underproduksjon av sko. Liberalistiske røster ville foreslå å konkurranseutsette produksjon og salg av sko, slippe løs dette "fæle markedet" venstresiden" er så redd for. Men denne venstresiden ville ha nektet, de ville tviholdt på det statlige monopolet. Grunnene?

Vel, det første og mest åpenbare er jo det moralske aspektet ved at noen faktisk ville tjene penger på å selge sko. Sko er en livsnødvendighet og det ville således være forkastelig dersom noen tjente penger på dette!

For det andre ville en da få en situasjon hvor de som bodde i distriktene ikke ville få tilgang på sko. Private ville jo bare tilby sko der det var flest folk, altså i byene.

For det tredje er de private kun ute etter å tjene penger og etter billige løsninger for å få profitt. De ville derfor bare produsere sko av dårlig kvalitet og selge for skyhøye summer! Staten måtte derfor opprettholde monopolet for å sørge for god nok kvalitet til lave nok priser.

 

For det fjerne ville de private kun fokusere på å selge til de rike, de med kjøpekraft, og det ville derfor ikke være mulig å få råd til sko for vanlige folk med vanlig lønn.

Og for det femte vil de private, i sin stadige higen etter profitt, kun produsere sko for massene, i gjennomsnittlige størrelser. Vi ville kun produsert i de to-tre mest vanlige størrelsene for å selge flest mulig sko! Derfor må staten sørge for produksjon slik at vi er sikre på at det blir produsert sko til alle - også de med liten eller stor størrelse.

De fleste av oss ser håpløsheten og galskapen i en slik argumentasjon. Dessverre er det færre av oss som ser hvordan sosialistene benytter seg av denne samme argumentasjonen på alle felt hvor vi tar til orde for konkurranseutsetting!

 

 

Statlige skoprodusenter forsvar da muren falt i 1989, og sosialistregimene ble frigjort. De private klarer utmerket godt å sørge for å produsere sko i flere størrelser, i flere prisklasser - ja attpå til med ulike fasonger å velge mellom. Jeg tror også de private, de brukerstyrte, klarer å sørge for at studentene får gode studielån og gunstige ordninger.

Frihet for grasrota

Jeg hørte i dag et ekstremt inspirerende innlegg av lederen i "Americans for Prosperity in USA", Tim Phillips. Hans tale på landsmøtet vårt rørte mitt idealistiske FrP-hjerte.

 

Tim Phillips under sitt foredrag til landsmøtet

 

Phillips snakket om viktigheten av grasrota, viktigheten av folkebevegelser. Hvordan enkeltmenneskers stemme kan påvirke de politiske krefter som styrer i landet. Hvordan summen av enkeltmenneskers drømmer, tanker, ideer og meninger kommer sammen i kampen for frihet. Frihet fra statlig regulering og byråkrati, fra høye skatter og overformynderi - frihet til å ta egne valg og bestemme over egne liv.

I et møte i stortinget for en tid tilbake siterte jeg noen kloke ord fra Mahatma Ghandi. De samme ordene valgte Phillips å sitere i dag. Nemlig; først ler de av deg, så ignorerer de deg, så angriper de deg - og så vinner du.

At han valgte å dra frem dette sitatet viser hvor riktig hans budskap var for oss i Fremskrittspartiet. Nemlig opplevelsen av å representere den minstes stemme. Representere mannen i gata. Representere enkeltmenneskets kamp mot overformynderiet og staten.

Phillips fortalte en historie fra sin barndom som rørte meg. Hans mor arbeidet nattskift og hadde lange arbeidsdager. Hun kom hjem utslitt med smerter i kropp og ben. Da pleide han å stå klar med en bøtte med varmt vann til henne, og de ble sittende og snakke en stund om alt og ingenting, om verden og deres liv. Hennes ord forble i hans minne, og det er virkelig ord som illustrerer hele Fremskrittspartiets grunnsjel;

"It does not matter where you come from, it does not matter what your background is or where you went to school - it is where you end up that matters".

Vi har alle idealer og drømmer, mål og visjoner, tanker og ideer om hva vi ønsker gjøre med livet vårt og hvor vi ønsker å ende opp. Og vi kan alle nå dem. Den amerikanske drømmen lever i de fleste av oss, drømmen om å starte på scratch og bygge seg opp på egenhånd. Den muligheten har vi i Norge. Det er opp til hver enkelt av oss å kjempe for å nå våre drømmer. Det eneste som står mellom deg og drømmen er innsats, vilje og motet til å fullføre!

Phillips' ord inspirerer meg. Han og organisasjonen han representerer driver en folkekampanje i USA, et opprør mot det bestående. Som jeg var inne på i et tidligere innlegg; det er de som utfordrer det bestående som driver verden videre. Det er ved å stille spørsmål ved det etablerte, tørre utfordre vedtatte sannheter (APs; skattelette eller velferd. Tidligere: er jorden flat eller rund) at en driver samfunnet fremover. Vi i Fremskrittspartiet er ikke blant dem som godtar sannheter som "jorden er flat", sannheter "alle vet" og ingen stiller spørsmål ved. Vi stiller spørsmål ved det etablerte, utfordrer makta. Og vi er blitt latterliggjort, vi er blitt ignorert og vi blir forsøkt angrepet fra alle hold. Og nå skal vi vinne.

Hjernevask i skolen

Skole og utdanning er et av de viktigste i hele samfunnet vårt og et område som alltid vil være gjenstand for politisk debatt, uenighet og forbedringspotensial.

Et tema som i mange år har vært fraværende i denne debatten ble i går løftet frem av Fremskrittspartiets Sylvi Listhaug: Den radikale sosialistpropagandaen som finnes i så mange skolebøker.   http://www.dagbladet.no/2010/04/23/nyheter/innenriks/politikk/11405834/

Hva nytter det med flere lærere, tidlig innsats og andre tiltak regjeringen snakker om når undervisningsmaterialet er dominert av venstrevridd, sosialistisk propaganda og vranglære?

Listhaug har gått gjennom noe av pensumet som læres til elevene i grunnskolen, og noen av funnene hennes er sjokkerende. Ved nærmere gjennomgang viser det seg at lærebøkene til dagens unge langt i fra gir objektiv, nøytral informasjon og fakta. Snarere er de ofte en gjengivelse av forfatternes personlige meninger og oppfatninger om samfunnet. Listhaug trekker frem ti eksempler på det jeg vil påstå er grove overforenklinger og i noen tilfeller regelrett feilinformasjon som er en del av skoleelevenes pensum.

Som dere kan lese av artikkelen er et av de følgende:

"En grunn til Kinas suksess er at landet tiltrekker seg internasjonale investeringer. Landet er med i en merkelig konkurranse. Sammen med andre fattige land konkurrerer det på en måte om å være dårligst. Fattige land som arbeidere lavest lønn, får ofte oppdrag fra internasjonale bedrifter".

Her sier de altså at internasjonal konkurranse mellom land er skadelig, og fremstiller situasjonen så ensidig at en vanskelig kan tro noe annet enn at de ønsker fremme egen agenda og personlig mening i saken. Hvordan skal fattige land komme seg ut av dette om ikke de får mulighet til å tiltrekke seg utenlandske investeringer, eller stimulere til vekst i eget land? Det var jo nettopp ved  å innføre markedsøkonomi i Kina de løftet flere millioner mennesker ut av fattigdom, dette sammen med økt satsing på utdanning og kompetanse.

Jeg er ikke mot at lærebøker problematiserer og drøfter positive og negative effekter med dagens trender og utfordringer - tvert i mot! Det jeg er i mot er det ensidige og svært politisk fargete synet som presenteres, uten noe form for problematisering!

Samtidig har en ulike hjelpemiddel lærerne kan ta i bruk i undervisningen på enkelte fagområder. Jeg kom over et av de; http://www.skolenettet.no/moduler/templates/Module_Article.aspx?id=16282&epslanguage=NO

Også her dominerer ensidighet og propaganda.

Et eksempel er: "Er vi alle ansvarlige for utviklinga? Ikke egentlig? Dersom du er europeisk, så trenger du  dobbelt så stort areal som den gjennomsnittlige verdensborgeren. Om du er amerikaner bruker du fi re ganger mer. Kommer du fra Bangladesh så bruker du bare en tredjedel. Dette forteller oss at fordelingen av godene og forbruket er helt ute av balanse. De 20 % rikeste i verden forbruker mellom 50 og 70 % av de fl este naturressurser. Formuen til verdens 225 rikeste individer er like stor som den årlige inntekten til de 47 % fattigste av jordas befolkning. Eller 2,5 milliarder mennesker. Mange tror at jorda ikke produserer nok til å fø befolkningen. Dette er feil. Skjev fordeling av maten er den viktigste årsaken til at det fi nnes 800 millioner underernærte mennesker i verden i dag."

Makan til ensidig, svart-hvitt syn skal en lete lenge etter! Hva med det politiske systemet i u-landene, har det ingen effekt eller innvirkning på hvordan ressursene fordeles i landet? Hva med de utallige tilfellene på Afrikanske land hvor bistandspengene flommer inn, statsoverhodene lever i en luksus vi knapt kan forestille oss, men befolkningen lever i fattigdom og nød? I denne teksten legges skylden for all fattigdom i verden på de vestlige landene og markedskreftene - de kreftene som faktisk har ført til den velstanden de vestlige landene har! Denne tendensen er dominerende i alt for mye læremateriell.

Jeg kjenner jeg blir mektig provosert av dette. Hvordan skal vi klare få en bedre skole, bedre utdanning og bedre kunnskap om samfunnet og verden når vi har skolebøker som driver med politisk propaganda og hjernevask fremfor nøytral og objektiv kunnskapsformidling?

I sin tale til landsmøtet i går oppfordret Sylvi Listhaug foreldre og foresatte til å følge med hva barna faktisk lærer på skolen. Vi kan ikke stilletiende sitte og se på at barna indoktrineres med sosialistiske ideer fra historiens skraphaug. 

Den norske skolen reproduserer ikke bare sosiale forskjeller, men også politiske holdninger og oppfatninger! Vi må være mer kritisk til hva vi faktisk lærer den oppvoksende generasjon og være opptatt av at de får et nøytralt og objektivt syn på verden. På den måten får vi oppegående, smarte samfunnsborgere som tar sine egne valg og standpunkter senere.

Sivs landsmøtetale

Siv Jensen under sin tale til landsmøtet

Landsmøtets første dag er nå overstått, og har vært starten på det som kommer til å bli et svært vellykket landsmøte. Troppene står samlet, stemningen er god og partileder Siv Jensen åpnet med en flammende og engasjerende tale!

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10004096

Som en kan lese av denne vgartikkelen er Fremskrittspartiet klar til kamp. Vi har ligget stabilt på 25% på målingene i lang tid, og aviser kunne i dag melde fremgang på målingene både for Høyre og Fremskrittspartiet samtidig. Dette viser at vi ikke stjeler velgere fra hverandre, men at tidligere sympatisører med regjeringen er på vei over til den rette siden. Dette viser at Fremskrittspartiet og Høyre er et reelt alternativ til dagens regjering. Og dette viser at folket er klare for forandring.

Siv sin tale i dag viste med ettertrykkelighet hvilket fokus vi som parti har. Onde tunger på venstresiden i norsk politikk liker å kalle oss "sytepartiet" når vi velger trekke frem enkeltmenneskers skjebne i Norge. Kritiserer oss for å fokusere på de som rammes av regjeringens politikk. Kritiserer oss for å snakke om det som ikke er så bra. For vi har det jo så godt i Norge.

Jeg er stolt jeg over å være en del av et parti som ikke nøyer ser med at de fleste har det bra. Jeg er stolt over å tilhøre et parti som snakker enkeltmenneskets sak og vil sloss til siste stund for de som lider under dagens regime. Et parti som ikke hviler på laurbærene før alle har det bra - ikke bare de fleste.

http://www.dagbladet.no/2010/04/23/nyheter/frp/politikk/11419525/

Siv tok i dag opp viktige tema som helsekøer, NAVsystemet, manglende integrering og dårlig infrastruktur. Over 200.000 mennesker står i dag i helsekø. For enkelte partier er dette tall på papiret. For oss er det over 200.000 enkeltskjebner som rammes, mennesker som står i kø for å få behandlingen de har krav på og mennesker som står utenfor arbeidslivet i mye lengre tid enn det som ville vært nødvendig.

Og nettopp derfor er det vi kommer til å fortsette å snakke om enkeltmennesket, fortsette å snakke om de som ikke har det bra. Fordi det er slik vi kan gjøre situasjonen for disse bedre!

Samferdsel er et viktig tema og et politisk område vi i Fremskrittspartiet er opptatt av. En yrkessjåfør hadde fortalt om sin arbeidshverdag, hvor han måtte kjøre på dårlige, trafikkfaglige og humpete veier hver eneste dag. Med manglende midtdeler og autovern, hullete veier og mye tungtransport har disse en av de mest utsatte arbeidsplassene i Norge hadde han et treffende poeng -  hvor er arbeidstilsynet når det gjelder denne arbeidsgruppen?

For de av dere som ikke har lest den kommer her en anbefaling; les Ayn Rand sin bok De som beveger verden. En fabelaktig og fremtidsrettet bok, hvorav et av dens hovedbudskap ble gjenfortalt gjennom dagens tale. Vi må ikke glemme hvem som beveger verden. Det er ikke politikere som sitter på Stortinget, for fremtiden vedtas ikke - den skapes!. Det er  enkeltmenneskene som beveger verden. De som hver dag går på jobb, tjener penger, driver bedrifter, skaper arbeidsplasser, tenker nye tanker - de som tør utfordre det etablerte og tør tenke nye tanker. Det er de som beveger verden og samfunnet, og derfor er jeg stolt over å tilhøre partiet som er enkeltmenneskets siste skanse, stolt over å tilhøre partiet som ikke nøyer seg med at de fleste har det bra. Ja stolt over å tilhøre partiet som aldri vil slutte å tale enkeltmenneskets sak.

Ja - vi vil avvikle Lånekassa!

Et spørsmål flere elever og studenter stiller meg, er "ønsker dere å fjerne Lånekassa?" Og ja - det vil vi!

De fleste av oss som har vært studenter og vært i kontakt med denne byråkratiske, statlige institusjonen har opplevd lang saksbehandlingstid, dårlig oppfølging og service, at det er umulig å oppnå personlig kontakt osv. Dette er i alle fall de opplevelsene jeg husker fra mine dager som ufrivillig "kunde".

Dagens Lånekasse representerer en byråkratisk, monopolistisk institusjon. Uansett hvor dårlig service Lånekassa yter, studentene kan ikke velge noe annet. Derfor trenger heller ikke Lånekassa å skjerpe seg når det kommer kritikk. De trenger ikke gjøre noe - de har kundene sine uansett. Staten har monopolet. Staten vet best.

FrP ønsker å erstatte Lånekassen med en statlig garantiordning for hver enkelt student. Denne innebærer at studentene har nøyaktig de samme rettighetene, de samme fordelene, de samme godene og samme vilkårene som de har i dag. Forskjellen er at vi åpner for at private banker skal få mulighet til å tilby disse tjenestene. Vi konkurranseutsetter Lånekassen.

På den måten skapes konkurranse mellom bankene om å lokke studentene til å hente ut sin garanti hos dem. Konkurranse fører til at bankene kanskje må strekke seg litt ekstra for å få studenten som kunde; tilby bedre lånerente, lengre tilbakebetalingstid, bedre rente på en eventuell sparekonto en har ved siden av eller annet. Samtidig vil servicen og behandlingstiden bli betraktelig høyere, da bankene vet at de må yte service for å beholde nettopp deg som kunde.

å konkurranseutsette tilbudet om stipend vil overføre makten fra et inngrodd, statlig monopol og over til forbrukeren, nemlig studenten!

Skjerpings!

http://universitas.no/nyhet/54621/stoltenberg-mister-oppslutning/

Vi trenger en regjering og studenter som tar utdanning på alvor. Universitas og andre kunne i mars vise til nye målinger som viser at Arbeiderpartiets oppslutning blant studentene har sunket kraftig den siste tiden. At dette kommer som noen overraskelse finner jeg underlig - det er ikke rart  studentenes oppslutning rundt et parti som stadig kommer med tomme ord og brutte løfter går ned.

Regjeringen har, som alle politikere fra politiske parti, gjentatte ganger sagt at satsing på utdanning og kunnskap er viktig. Like fullt blir studentene nedprioritert gang på gang i budsjettene, løfter blir brutt og vi har ennå til gode å se studentenes situasjon bli forbedret. Dette er skuffende og bekymringsverdig.

Jeg er opptatt av fremtiden. Jeg er opptatt av hvordan Norge som nasjon skal klare å hevde seg i den stadig mer utfordrende og globaliserte konkurransen vi står overfor. Vi er ikke lenger et industrisamfunn hvor halvparten av landets befolkning monterer enkeltdeler langs samlebåndet, mens resten dyrker poteter og korn. Vi er i full fart på vei inn i et internasjonalt kunnskapssamfunn hvor vi konkurrerer med land som India, Kina, Japan, USA og Tyskland når det gjelder teknologi, innovasjon og kompetanse. Da nytter det ikke å nedprioritere landets studenter!

Det er jo nettopp vi som er unge i dag som skal drive dette samfunnet videre. Det er vi som skal styre, drive og bo i samfunnet om 20-30 år. Grunnlaget for hvordan dette samfunnet vil se ut og være danner vi i dag, og nettopp derfor mener jeg at vi må satse - I DAG!

Det nytter ikke å sitte på baken og se på utviklingen som skyter fart i andre land. Det nytter ikke å sitte å si at utdanning er viktig, samtidig som studenter blir hindret fra studier i utlandet pga for dårlige studielånsordninger,   og det er for lav basisfinansiering til høgskoler og universiteter. Det nytter ikke å ha en regjering som er mer opptatt av at flere kvinner bør bli asfaltleggere enn at utdanningen i Norge blir bedre. Det nytter ikke å ha et skolevesen hvor flinke elever ikke får stimulanse og satsingen på realfag er pinlig lav.

Dette innlegget er et oppgitt stønn - oppgitthet over regjeringens manglende evne til å se hvilke grep som må tas for å henge med i utviklingen! Det er også et uttrykk for oppgitthet over dagens ungdom og studenter, for hvor er dere i debatten? Vi som er unge i dag må si i fra nå før det er for sent. Vi må være med å utvikle og legge grunnlaget for det fremtidssamfunnet vi faktisk ønsker å være en del av. Vi kan ikke sitte der som 60-åringer og klage over utviklingen, vi må være med å forme denne i dag.

Vi unge må ta grep selv. Norske studenter må jobbe mer, bli mer effektive, og sette høyere krav til seg selv. Studielånet må heves, men samtidig må vi også innse at vi ikke kan ha råd til alt vi har lyst på i studietiden. Vi må finne oss i å bo litt trangt, og at vi kanskje ikke får råd til så mange utenlandsferier som de som er ute i arbeidslivet. Det viktigste for studentene er at studielånet gir en reell mulighet til fullstidsstudier og at alle, uavhengig av sosial bakgrunn, har råd til å studere, og at kvaliteten på studiene og læremiljøet er høyt. Kvaliteten må heves! Her har de rødgrønne sviktet.

Lovfesting av rettigheter

http://www.utdanningsnytt.no/templates/udf20____23324.aspx
Det første jeg tenkte da jeg leste denne saken i dag er at dette er jo gammelt nytt. Dette kom frem allerede i budsjettprosessen i fjor og har vært oppe i flere debatter og spørretimer i Stortinget. Vi i Fremskrittspartiet støtter ideen om at kommunene og skolene skal tilby leksehjelp for de elevene som ønsker det. Lekser er et viktig hjelpemiddel i skolen, særlig når leksearbeidet følges opp på en ordentlig måte. 

Det jeg tar meg selv i å reflektere over er regjeringens iver etter å lovfeste og garantere alt mulig. Lovfesting av rettigheter er viktig i den forstand at vi kan være mer trygge på at flere får rettigheten de har krav på, samtidig som det er enklere å bringe saken videre dersom en ikke får det man har krav på. Således blir innbyggernes rettigheter forsterket.

Samtidig bringer disse tankene meg over på to ting; ligger det noen farer i denne iveren etter å lovfeste flere og flere rettigheter, og hvordan skal en avveie hvilke rettigheter som "bare" skal vedtas og hvilke som skal lovfestes?

Fremskrittspartiet har i alle år kjempet for at alle eldre i landet skal ha lovfestet rett til pleie/omsorgsplass. Nettopp fordi dette bør være en grunnleggende rett for alle landets eldre, og fordi denne retten er den som ofte brytes, ignoreres og neglisjeres av kommuner og andre - og som etter min mening er et av de "groveste" bruddene vi faktisk har. Flere står uten nettverk og ressurser rundt seg, og blir slik stilt på sidelinjen, med manglende rettigheter og ingen til å kjempe for dem. Denne lovfestingen støttes ikke av regjeringen.

Leksehjelp for barn i barneskolen er viktig. Men majoriteten av barna i skolen har også foreldre, nettverk rundt seg, ressurspersoner - mennesker som kan kjempe for at de skal få hjelp og oppfølging på skolen. Du har enorme apparat rundt skolen, barna i skolen og rundt barna generelt som arbeider for at alle individene skal ivaretas. Er dette en svakere gruppe enn våre eldre og syke? Hvorfor mener regjeringen at en lovfesting av frivillig ekstrahjelp til leksearbeid etter skoletid er viktigere enn å lovfeste at alle våre eldre, syke og pleietrengende skal ha rett til en verdig eldreomsorg?

å lovfeste godt vær til påske

Kampen mot frafall i videregående skole er i full gang, og samtlige politiske partier er opptatt av dette problemet. Regjeringen har nå lansert to ideer for hvordan en kan få bukt med dette; avgiftsbelegging av alle bedrifter + lovfestet rett til læreplass.

Regjeringens løsning på alle samfunnsproblemer synes å være å lovfeste, garantere, kvotere og regulere - vi i Fremskrittspartiet har tro på å stimulere. Et av forslagene regjeringen har tatt til orde for er nemlig å ilegge samtlige bedrifter en ekstraskatt/straffeavgift som alle skal betale, hvorav de som tar inn lærlinger skal få tilbake den innbetalte summen. Med andre ord - de rødgrønne vil innføre ekstra avgifter for alle de bedrifter som ikke evner/ønsker/innehar nok kompetanse til å ta inn lærlinger.

Dette mener vi er helt feil vei å gå. Den store majoriteten av bedrifter i Norge er små og mellomstore. De aller fleste har fem eller færre ansatte. å tvinge disse til å ta inn lærlinger fremstår for meg som drepen for næringslivet her i landet. Det er forbausende hvor stor kreativitet regjeringen har når det gjelder å pønske ut nye måter å skattelegge landets bedrifter og arbeidsplasser på.  Slik forsøker de effektivt å ta livet at ethvert privat initiativ til innovasjon og nyskapning.

Vi i Fremskrittspartiet tror på å stimulere: det skal lønne seg å ta inn lærlinger. For det første må lærlingtilskuddet økes, slik at det faktisk dekker de reelle kostnadene ved å ta inn en lærling. Slik vil flere bedrifter bli i stand til å ta inn lærlinger. For det andre bør vi kunne opprette en tilskuddsordning, hvor bedrifter som ønsker å omgjøre seg til en lærebedrift får et starttilskudd til dette fra staten. For det tredje vil vår generelle politikk for næringslivet, med avbyråkratisering, lavere skatter og avgifter og avskaffelse av skjemaveldet gjøre det mer attraktivt å starte bedrift, og det blir enklere å få bedriften til å lønne seg. Dermed vil det også bli flere arbeidsplasser i samfunnet generelt sett, noe som igjen vil stimulere til flere læreplasser.

Når det kommer til lærling-"garantien" de rødgrønne nå lanserer, så er den en oppvisning i innholdsløshet. Det blir som overskriften impliserer; nemlig å lovfeste godt vær til påske. Høres veldig bra ut, veldig populært blant folket - null realpolitisk verdi. Regjeringen kan ikke bare vedta at det plutselig skal dukke opp tusenvis av nye arbeidsplasser i landet. De har sittet med makten de siste fem årene og har gjennom disse innført fire såkalte "garantier" - ingen av dem er oppfylt. Tre av disse, ungdoms-, tiltaks- og oppfølgingsgarantien går direkte på å sikre ungdoms deltakelse i enten utdannings eller arbeidslivet, og den beste oppfyllelsesprosenten er på 60%. Det er ingenting som heter 60% garanti!

Regjeringen kan vedta så mange garantier som de bare vil, men det er ikke Halvorsen som bestemmer om bilverkstedet i Molde har plass til lærlinger eller ikke.

Det første argumentet mot dette er det prinsipielle: Staten skal ikke kunne pålegge og instruere hvem private næringslivsaktører og bedrifter velger å ansette i sin bedrift! Videre har en jo flere bedrifter som verken har økonomiske forutsetninger eller tilstrekkelig kompetanse på området til å følge opp lærlingen. Det er ikke bare å plassere ungdommen ut. Som lærlinger skal de jo også få faglig oppfølging og utvikling i disse årene. På sikt vil dette svekke kvaliteten på den utdannelsen lærlingen faktisk sitter igjen med i fagbrevet. Etter mitt syn vil ikke dette akkurat heve statusen og kvaliteten på dagens yrkesfag.

Et annet moment er at en garantert læreplass vil umyndiggjøre lærlingene. Elevene blir i en slik situasjon passivisert og fraskrevet ethvert eget ansvar for arbeidsinnsats på skolen og ervervelse av kunnskap på området de skal ut i arbeid med. FrP vil stimulere til at elevene faktisk tar ansvar, arbeider for å oppnå gode karakterer, har lavt frafall og er opptatt av å få kunnskap på feltet de skal arbeide med. Ved å garantere alle - uansett resultater, fravær og innsats - arbeidsplass etter to år vil stimuleringen heller gå andre veien.

Lovfestingen fratar samtidig elevene treningen i prosessen rundt jobbsøking, samtidig som det vil fjerne motivasjonen til å arbeide hardt for å oppnå gode resultater for å få en god læreplass. Vi har jo også elever som etter to år på skolebenken ikke har bestått i flere fag, har skyhøyt fravær eller likende. Det kan vel ikke være et mål at alle disse har rett til å oppnå et kompetansebrev de ikke er kvalifisert til? Målet må jo være at alle kvalifiserte søkere skal få læreplass!

Videre ser jeg for meg at arbeidsmiljøet på en plass hvor både lærlingen selv og bedriftens ansatte vet at de er blitt påtvunget å ha lærlingen der kanskje ikke akkurat blir verdens beste.

Det er viktig å sikre flere læreplasser i Norge, da vi vet at flere dropper ut av yrkesfag det andre året nettopp fordi de ikke får dette. Men vi kan ikke her tillate oss en imaginær "quick-fix" slik regjeringen nå legger opp til. Det vil svekke statusen til yrkesfagene, svekke kvaliteten på yrkesopplæringen og overkjøre det private markedet. Samtidig vitner disse tiltakene om en total ansvarsfraskrivelse fra regjeringen. Allerede på 90-tallet inngikk staten og private en samfunnskontrakt med forpliktelse om å ta inn lærlinger. Det private har oppfylt denne og tatt sin del av ansvaret - det har ikke det offentlige! Det offentlige tar inn langt færre lærlinger enn de skulle, og har sakket totalt akterut. Vi må fornye samfunnskontrakten, og det offentlige må gjøre en langt bedre jobb enn i dag.

Jeg er lei av at regjeringens politikk alltid skal basere seg på å "ta" alle de andre, legge skyld og ansvar over på private og å lure ungdom til å tro at ting blir bedre ved å vedta en innholdsløs "garanti" på ting. Regjeringen må våkne opp, slutte med ansvarsfraskrivelsene og forsøke å se på hva som vil fungere.

Slutt med å straffe private bedrifter og næringsliv, stimuler heller! Her ser vi en av de klare ideologiske skillelinjene mellom høyre- og venstresiden i norsk politikk. Tvang eller stimulans? Tvang eller frihet? Jeg håper dette skillet også kommer tydelig frem for dere lesere.

Statusen til læreryrket

Læreryrket og dets status har vært oppe til debatt flere ganger de siste årene. Rekruttering av flere til læreryrket er en stor utfordring, og er noe som må økes i tiden fremover skal vi klare fylle gapet etter de mange som går av med pensjon de nærmeste årene.

 

Lønn blir ofte sett på som en avgjørende faktor, og som en kan lese av artikkelen http://www.utdanningsnytt.no/templates/udf20____23151.aspx har flere påpekt at dette er en viktig motivasjonsfaktor for å gå inn i læreryrket. Men samtidig viser flere forskningsresultater fra de siste årene at ungdom i stadig større grad velger utdanning og yrke etter interesser og mulighet for selvutvikling/realisering. Det er altså et helt sett av motivasjonsfaktorer som må være på plass.

 

Utdanning, og kvaliteten på denne er det viktigste området i samfunnet vårt- og for den videre utviklingen av det. Læreren er den absolutte viktigste faktoren når det kommer til læring og motivasjon for elevene. Det betyr at læreren innehar en av de viktigste og mest fundamentale jobbene i dagens samfunn. Læreren innehar en nøkkelrolle i arbeidet med å få Norge til å bli et ledende kunnskapssamfunn.  Med dette i tankene er det rart ikke læreryrkets status er høyere.

 

Læreryrket i Norge blir ikke sett på som et høystatusyrke. I Finland derimot er læreryrket svært vel ansett og regnet som høystatus. Lærerne i Finland er forholdsvis godt lønnet, men minst like viktig er det nok at lærerens viktige rolle er anerkjent. I Finland har lærerne autoritet i klasserommet. De er sterke ledere, og bråk og disiplinproblemer slås effektivt ned på. I tillegg er utdanningen lengre og løsningene i skolen bedre. Jeg tror dette er veien å gå også her.

 

Vi må ha obligatorisk 5-årig masterutdanning på lærerstudiet. Slik får en mer tid til faglig profesjonalisering, samtidig som det gir rom for viktige fag som klasseledelse og konflikthåndtering. Dette er viktig for å bygge opp en lærers selvtillitt slik at vedkommende blir en autoritetsperson i klasserommet. For jeg tror det er her gjenreisningen av lærerens status i samfunnet begynner - i klasserommet blant elevene.

 

En heving av kompetansekravet og utvidelse av utdanningen vil også generere høyere lønn til yrket. Videre vet en at lønningene i privat sektor generelt er høyere enn i privat, og således vil Fremskrittspartiet ønsket om konkurranseutsetting også i skolesektoren bidra til å øke lønningene til lærerne både for de ansatt i det offentlige så vel som i det private.

Lærerutdanningen må også ha en skikkethetsvurdering. Jeg kjenner ikke til noen høyskoler med lærerutdanning som har dette. Jeg har spurt flere, hvorpå svaret ofte lyder at; vi foretar jo evalueringer av dette underveis. Men ingen har klare regler, målinger eller rutiner for hvordan en persons skikkethet for yrket vurderes, og hva en eventuelt skal gjøre når hvor dette åpenbart ikke er tilfelle. Disse personene skal ha ansvaret for undervisningen av våre barn - da skal det også stilles klare krav til de som skal utføre denne jobben.

 

Videre må vi fjerne samfunnets oppfatning om at lærerne er en vernet yrkesgruppe. Første skritt for å gjøre dette er å sørge for at den faktisk ikke er det! De aller fleste av oss har vært borte i lærere som absolutt burde vært i et annet yrke. Likevel er det tilnærmet umulig å fjerne dårlige lærere fra stillingene. De få som ikke fungerer i jobben og som en "aldri" blir kvitt er med på å ødelegge for det store flertallet av lærere som gjør en god jobb. Vi må fjerne den misforståtte kollegialiteten i lærerkorpset, og få et system som synliggjør den enkelte lærers prestasjoner. 

 

En måte å gjøre dette på er at skoleledelsen bedre følger opp de faglige resultatene læreren oppnår i sine klasser. Eksamensresultater, prøver og liknende gir en pekepinn på det faglige utbytte elevene faktisk har av undervisningen, og vil også vise om læreren fungerer godt og tilstrekkelig i sin rolle som kunnskapsformidler.

 

De som velger læreryrket vil jeg si at har en genuin interesse av å gi av seg selv. De får inspirasjon av å lære bort, se utvikling hos sine elever, arbeide med mennesker. Det å kunne stå opp hver dag, gå på jobb og se at ditt arbeid betyr noe er utrolig viktig. Slik sett må nettopp lærerrollen være en enorm glede og inspirasjon, og også en av grunnene til at jeg selv (skal jeg nå innrømme) alltid har sett på yrket som forlokkende. Da jeg var liten og alle sprang rundt og skulle bli politi og brannmann; ja da skulle jeg bli lærer. Fordi jeg ser de fantastiske sidene ved yrket og hvor mye det må gi i hverdagen.

 

Men da må også statusen og autoriteten til lærerne, både i klasserommet og i samfunnet for øvrig, heves!

30% av bygningsmassen i Norske skoler er for dårlig - kunnskapsministeren er fornøyd

http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=593998

Nye undersøkelser viser at hele 30% av den totale bygningsmassen for norske skoler er for dårlig, hvorpå hele 18% av disse ikke engang er godkjente for bruk. Kunnskapsministerens kommentar er at det er bra at flere er blitt godkjente enn tidligere.

Senest i januar stilte jeg spørsmål til Halvorsen vedrørende HMS-krav for skolebygg i den muntlige spørretimen. Her satte jeg fokus på de ulike kravene og reglene som gjelder for private og offentlige skolebygg (referatet kan forøvrig leser på http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Referater/Stortinget/2009-2010/100113/ordinarsporretime/1/)

I dag er det slik at det er lokale organ som driver tilsyn og godkjenning av offentlige skolebygg. Ofte er det kommunen selv som bærer dette ansvaret. Slik står kommunen for ansvaret for å både drive skolene, vedlikeholde de, drive tilsynet med de og eventuelt godkjenne de for bruk. Når vi da i tider som dette, med svært trang kommuneøkonomi og et kommunenorge dominert av nedskjæringer, fører dette i flere tilfeller til at en enten godkjenner bygg som ikke skulle vært godkjent - eller tillater bruk av bygg som ikke er det.

Ofte ser en eksempler på klasserom med dårlige stoler, ødelagte pulter, manglende luft- og ventilasjonsanlegg, og en har sett klasserom i bruk med skadelig muggråte i vegger og farlig luftfuktighet. Flere klasserom har til og med fått påvist for høye elementer av astma- og allergifremkallende stoffer i luften. Likevel er disse i bruk, da kommunen eller andre lokale organer avgjør hva som skal skje i tilfeller hvor slikt er avdekket. Ofte får de beskjed om at "dette må de rette opp, vi kommer og sjekker igjen om et år eller to". Dermed driver skolene undervisning for elever i helseskadelige klasserom på dispansasjon.

Men med private skoler derimot er det annerledes. Her er det et nasjonalt kontrollorgan som foretar tilsyn. Dersom et eller flere rom ikke tilfredsstiller de nasjonale HMS-krav blir det stengt på dagen, ofte hele skolen. De får ikke drive en eneste undervisningstime før problemet er rettet opp.

En slik enorm forskjellsbehandling er dessverre ikke uvanlig i skolesystemet, både når det kommer til finansiering, tilskudd, krav til kompetansemålene(se saken om Stenerskolen denne uken) eller byggene undervisningen drives i.

"Men også dette er en problemstilling som jeg er opptatt av å se på. Så jeg vil gjerne få lov til å komme tilbake til om vi også skal gjøre endringer i forhold til å følge opp de skolene som kommuner eller fylker er eiere av." var Halvorsens svar til meg når jeg spurte om denne forskjellsbehandlingen. Det er mye vår kjære kunnskapsminister sier hun er opptatt av, men jeg har til gode å se og oppleve at statsråden og regjeringen kommer tilbake med noe de har sagt de skal gjøre.

Moraliserende regjering

Rent subjektivt kjenner jeg prostitusjon provoserer meg. Jeg kjenner at tanken på å selge seg selv som en vare vekker et sinne i meg. Vekker en aggresjon og frustrasjon over at noen velger å gjøre noe slik mot seg selv og sin kropp. Jeg kan tenne på alle plugger i diskusjoner om hvor avskyelig jeg synes sexkjøp er, at det viser en holdning blant menn jeg finner skremmende og umenneskelig.

Likevel var og er jeg mot kriminalisering av sexkjøp. Fordi jeg mener at politikken og ideologien i dette landet ikke skal styres etter hva jeg subjektivt mener er rett og galt. Politikken skal ikke føres av styringskåte politikere som mener de vet hvilke valg som er best og rett, eller av mennesker som mener det du gjør mot deg og din kropp er "moralsk feil". Politikere er verken dårligere eller bedre enn andre til å avgjøre hva som er rett for deg.

Som liberalist har jeg enorm respekt for andre menneskers valg og beslutninger. Ofte kan disse være stikk i strid med mine oppfatninger, mine verdier. De kan kollidere totalt med hva mitt grunnsyn og mine følelser forteller meg, og det kan til tider være svært utfordrende å akseptere noe du ikke forstår. Men aksept for andres meninger, valg og holdninger må veie tyngst, også de gangene du ikke forstår dem.

Under debatten om kriminalisering av sexkjøp uttalte flere at dette ville kunne føre til negative konsekvenser for de prostituerte. At det ville føre markedet under jorden, gjøre det mer usikkert. De styrende myndighetene valgte ignorere disse truslene. "Ute av syne, ute av sinn" er det noe som heter...

Loven skulle rydde gatene, få bort dette problemet fra Oslos gater. Det fungerte delvis. En liten stund. Nå er det igjen like mange prostituerte i gatene - samtidig som at innemarkedet har økt. Således har loven ført med seg en forverring av situasjonen både for jentene og med tanke på synligheten ute i gatene. Slik går det når politikerne velger ignorere råd, innspill og kommentarer fra de som sitter med inngående kunnskap om temaet, hever seg over de prostituerte selv sine råd og bekymringer, holder på sitt "moralske" perspektiv på hva som er rett og galt og styrer etter dette. Fordi en ikke klarer akseptere det en ikke klarer forstå.

Nå er politiet i ferd med å rulle opp noe en nesten kan kalle en voldtektsbølge av flere prostituerte. http://www.dagbladet.no/2010/03/11/nyheter/innenriks/sexkjopsloven/voldtekt/prostitusjon/10803500/ De frykter flere mørketall. Dette kan være en direkte konsekvens av den feilslåtte kriminaliseringen av prostitusjon som Regjeringen tok til orde for og gjennomførte for ikke lenge siden. Hva velger de gjøre nå? Vil de reversere/se på loven og dens konsekvenser, eller vil de nekte stige ned fra sin stolte, moralske pidestall?

Kvinnediskriminering satt i system

Jeg er ingen feminist - jeg er humanist. Jeg er opptatt av mennesket og menneskets egenverd. Jeg er opptatt av at alle i Norge, uavhengig av kjønn, bakgrunn, alder eller opprinnelse, skal få de samme pliktene, mulighetene og rettighetene. Disse verdiene og oppfatningene utgjør ryggraden i Fremskrittspartiets politikk, og er en av årsakene til den stoltheten jeg føler av å være en del av dette partiet.

 

Dessverre har vi flere krefter her i landet som mener det motsatte. Som mener vi har enkelte grupper svake mennesker i samfunnet vårt som trenger hjelp. Som mener noen av oss stiller dårligere ut enn andre. Mener at kvinner er dårligere og mindre kompetente enn menn, og at vi er avhengige av kvotering, særordninger eller økonomiske incentiver for å nå dit vi ønsker. Disse "kreftene" er dagens sittende regjering.

 

I dagens utgave av Dagsavisen: http://www.dagsavisen.no/innenriks/article474085.ece tar statsråd Aasland til orde for et økonomisk system som skal premiere dem som ansetter kvinner i universitets- og høyskolesektoren. Dette fordi vi har for få kvinner i høyere stillinger her. Bare en dag etter selveste kvinnedagen - feiringen av sterke kvinner som har drevet frem likeverd mellom kjønnene - tar altså statsråden til orde for et systematisk diskriminerende økonomisk system. Det er et gufs fra fortiden.

 

Over halvparten av dem i høyere utdanning i dag er kvinner, og andelen er økende. Og å da tro at de kjønnsforskjeller vi har blant professorer og andre ved universitet og høgskoler ikke naturlig vil forandre seg de neste årene uten politisk diskriminering er en tankegang jeg ikke føler meg hjemme i. Jeg mener vi alle, både kvinner og menn, har mulighet til å nå våre mål så lenge vi arbeider hardt nok for det. Og for statsråd Aasland å tro at de eldre mennene ansatt i dag klarer å holde disse unge, flotte, dyktige, smarte kvinnene som i dag er i høyere utdanning unna høye stillinger i fremtiden er temmelig naivt, og vitner om en alt for dårlig tro på disse kvinnene.

 

Vi i Fremskrittspartiet er opptatt av mennesket og dets kompetanse - ikke kjønnet. Vi vet at disse kvinnene vil nå toppen dersom de ønsker det, og nekter å nedvurdere deres evner ved å tro at det må økonomiske incentiver til  å hjelpe dem opp og frem. Det klarer de fint selv!

FAFOs forskningsrapport på frafall i vgs

FAFO-forsker Gudmund Hernes presenterte i dag sin forskningsrapport vedrørende frafallet i videregående skole. Rapporten tar for seg svært mange viktige og ulike områder rundt temaet, og løfter relevante problemstillinger. Flere av disse som blir løftet her vil være sentrale når det kommer til diskusjonen rundt utdanningslinja som vi sitter med i komiteen nå. Jeg vil derfor senere, når saken er avgitt i komiteen og ikke lengre underlagt taushetsplikt, kommentere grundigere de ulike tiltak som skisseres fra ulike parti.

Men en ting ønsker jeg gjerne å kommentere, og det er nettopp det som i denne saken http://www.utdanningsnytt.no/templates/udf20____22981.aspx er belyst som et viktig punkt, nemlig tilgang til lærlingplass. Dagens statistikker viser klart at frafallet er størst på yrkesfaglige studieretninger i videregående. Ofte skjer dette etter 2. skoleår da eleven ikke får lærlingplass. Dette er en utfordring vi må ta tak i!

Vi har i Norge i dag rundt 34.500 lærlinger, hvorav det samlede kommunenorge, fylkeskommunene og de etater underlagt KS kun har rundt 1800 lærlinger. Med unntak av forsvaret er samtlige offentlige instanser og arbeidsplasser dårligst i klassen når det kommer til å ta inn lærlinger. Jeg registrerer at i frafallsdebatten tar regjeringspartiene til orde for at det er viktig at alle får tilbud om læreplass. Men da må det offentlige selv ta grep! Tenk hvor stor del den offentlige sektoren utgjør i sysselsettingen i dag. Denne andelen burde også gjenspeiles i antallet lærlingeplasser, da det offentlige må gjøre sitt ansvar bevisst på viktigheten av tilstrekkelig med læreplasser.

I valgkampen lovte regjeringspartiene å lovfeste retten til lærlingplass. Det mener vi i FrP er feil vei å gå. Vi kan ikke påtvinge private bedrifter til å ta inn lærlinger i form av en lovfestet rett. For det første, de lovfestingene og såkalte "garantiene" regjeringen så ivrig innfører (ungdomsgaranti osv) fører jo aldri til en 100% oppfølging av dette uansett (den beste oppfyllingsprosenten på en av disse berømte garantiene var vel rundt 60%). Således trenger ikke næringslivet være for redd for å måtte oppfylle kravet. Likevel er dette et viktig prinsippielt punkt; staten kan ikke ilegge private selvstendige bedrifter i å ta ansette en spesifikk type arbeidskraft.

Vi i FrP mener vi må bruke gulerot fremfor pisk, det skal lønne seg for bedrifter å ta inn lærlinger. Lærlingtilskuddet bedriftene får i dag er alt for lavt, og dekker på langt nær de reelle kostnadene knyttet til det å ha en eller flere lærlinger ansatt. Derfor burde dette økes! Samtidig må se på muligheten for et starttilskudd for de bedrifter som ønsker å omgjøre seg til lærebedrifter slik at flere bedrifter velger å ta det grepet å bli det.

Videre - er det virkelig sånn at alle - absolutt alle - elever i videregående har rett på en slik arbeidsplass? Hva om du har elever som har enormt med fravær, stryk i samtlige fag og null kompetanse innenfor de aktuelle yrkesfagene tilknyttet et eventuelt fagbrev - skal disse lovfestes arbeidsplass likevel?

Bekjempelsen av frafall i den videregående skolen er et av de mest presserende og aktuelle problemstillingene i skolenorge i dag, og jeg kommer til å ha fokus på dette fremover. Denne probkemstillingen er så kompleks og innehar så mange nivåer at en rett og slett må se på de ulike komponentene både hver for seg og som et felles.

Anbefaler også å lese gjennom FAFOs rapport, da det er flere forslag til konkrete tiltak i denne som er verdt å sees på og vurderes.

IT representerer fremtiden

http://www.vg.no/teknologi/artikkel.php?artid=593869

IT inngår i 90% av dagens arbeidsplasser og oppgaver. Det dominerer vår hverdag, og IT-løsninger står for stadig større del av arbeidsmarkedet. Norge er internasjonalt ledende når det kommer til bruk av dette i hverdagen og i vår kommunikasjon, særlig når det kommer til å ta i bruk tekniske løsninger som netthandel, nettbank, kommunikasjonsløsninger og så videre.

Dette setter også større krav til kompetanse innenfor området. Søkningen til realfag er synkende blant dagens elever, og undersøkelser viser at kompetansen innenfor matte, fysikk, naturfag og kjemi er dalende. Det burde tenne noen varsellamper.

Vi er på rask vei inn i et kompetansesamfunn. Vi er ikke lengre et industrisamfunn hvor halve befolkningen arbeider langs samlebånd for å montere enkeltdeler, mens resten dyrker grønnsaker og driver landbruk. Samtidig sørger globaliseringen for at konkurransen blir stadig større og internasjonal. Slik konkurrerer vi ikke lengre bare med naboen om å dyrke størst poteter, vi konkurrerer med Japan, Kina, USA og Tyskland om ny teknologi og økt kompetanse på stadig flere områder.

Vi kan aldri konkurrere med Kina på kvantitet og pris - vi må konkurrere på kvalitet. Dette har vi store muligheter på, vi har både folkene, ressursene og potensialet, alt vi trenger er politikken og viljen til å utnytte dette!

Da eSkills denne uken åpnet teltet i Spikersuppa i Oslo inviterte de flere klasser fra ungdomstrinnet nettopp for å åpne øynene for denne verdenen, for å vise alt det spennende som finnes i IT-bransjen, hvilke muligheter vi som både nasjon og enkeltmenneske har på dette feltet. Jeg ble i denne forbindelse bedt om å holde et innlegg for hvordan vi politikere kan tilrettelegge for økt interesse og utnyttelse av potensialet på dette området. Invitasjonen takket jeg gladelig ja til.

Vi må øke interessen for nettopp realfag, vise ungdommen at realfag ikke bare er tunge, kjedelige og teoretiske fag, men vise at det er uante og enorme muligheter innenfor feltet. Jeg ønsket å åpne øynene deres for hvor spennende det er å nettopp få være med på denne utviklingen.

Jeg la i mitt innlegg vekt på at det nytter ikke å vente til vi er 50 år for å så klage over hvordan samfunnet er utformet, hva som mangler eller oppleves feil. Vi må gjøre noe med det i dag - for det er nå vi gjør de politiske valgene som er med på å forme den fremtiden vi som er ung i dag skal leve i, drive og trives med.

Norge er som sagt på god vei inn i et internasjonal konkurranse i innovasjon og teknologiutvikling. En konkurranse vi klart har mulighet til å stille sterkt i. Og vi vil jo være best! Det er ikke bare antall OL gull som burde feires og fokuseres på. Senest i fjor vant en norsk gutt sølv i WorldSkills, en internasjonal yrkesfaglig konkurranse hvor han vant med sitt arbeid i telekommunikasjon. Slikt bør også feires, legges merke til, brukes som forbilde!

Hva er den ene tingen vi er avhengig av i dag, som gjør livet komfortabel, som inngår i hverdagen vår på en så naturlig og viktig måte at vi ikke engang legger merke til det som et gode? Jo - det er strøm, elektrisitet. Denne oppfinnelsen ble skapt av "nerdene", de riktig flinke i fysikk og kjemi, talentene i matte og interesse for teknologi. Det er de som har drevet utviklingen fremover, skapt ny teknologi. Hvorfor blir ikke også disse betraktet som helter på lik linje med de som klarer å gå fort på ski?

Forby bruk av hijab i skolen!

Skolen skal være en arena der alle elever, uansett kjønn, bakgrunn og etnisitet eller liknende, skal få en mulighet og rettferdig utgangspunkt. Her skal barna møtes, omgås og erverve faglige og sosiale ferdigheter, verdier og menneskesyn som de kommer til å bringe med seg resten av livet.

 

Elevene skal gjennom skolegangen få en objektiv og nøytral innføring i samfunnets strukturer, moral og verdier - en generell og bred innføring i den verden og det samfunnet en skal leve i. Naturlig nok er de norske verdiene en vesentlig del i denne dannelsesprosessen.

 

Jeg er stolt over de verdiene vi har i samfunnet, hvor likeverd og rettferdighet er noen av de viktigste fundamentene. Menneskets egen- og likeverd, og oppfattelsen av denne som en grunnleggende verdi, er avgjørende for samfunnets utvikling også fremover.

 

Hijab, burka og niqab er symbolske klesplagg som er med på å skille mellom vi og dem i skolegården. Unge jenter må få lov å møte jevnaldrende uten at foreldrene har markert barna religiøst eller kulturelt. Klesplaggene er med på å hindre integreringen, og jeg har vanskelig med å forstå hvordan foreldre ønsker at barna skal kles opp med slike symboler fra ung alder.

 

Hvordan skal skolen lære barna om likeverdighet, forståelse og respekt for menneskets egenverdi når de ser at enkelte barns egne foreldre ikke gjør det?

 

Jeg skal ikke blande meg inn i foreldres oppdragelse og videreføring av egne verdier til barna. Det er ikke opp til staten å gjøre. Det staten kan gjøre er å i alle fall sørge for at skolen blir en nøytral arena hvor objektivitet og kunnskap verdsettes - ikke kulturelle skikker.

 

Jeg vil ikke at mine barn skal gå på en skole hvor de allerede som seksåringer lærer at kvinner er mindre verdt i enkelte hus og hjem her i Norge. Jeg vil ikke at min fremtidige datter skal se sine medsøstre bli påtvunget et symbol som viser hennes underlegenhet menn, og jeg vil ikke at min fremtidige sønn skal lære at enkelte jenter blir oppdratt i underdanighet..

 

Stoltenberg har tatt til orde for at dette er opp til skolene å bestemme: http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=587049. Hvordan vil det da bli dersom noen skoler innfører forbud, mens andre tillater det? Vil bekledning i hijab påvirke det aktuelle barnets opplevelse og oppfatning av likestilling og likeverd i samfunnet også for fremtiden, og hvilke verdier vil dette gi deres medelever?

Oppdatering 08.06.2010: Lederen i LIM, nettverket for likestilling, integrering og mangfold (LIM) støtter FrP om å forby bruk av hijab i skolen: http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10001226

Lov å lykkes

Et leserinnlegg jeg har skrevet som har stått på trykk i diverse medier den siste uken:

- Lov å lykkes

Vi er i disse dager midt inne i OL-hysteriet. Langrenn, hopp, Northug, Bjørgen og resten av gjengen dominerer tv-ruta, og utallige nordmenn har benket seg på sofaen for å få med seg alle resultater.

Nordmenn går av hengslene under vinter-OL. Vi jubler hver gang nok en gullmedalje er sikret, får tårer i øynene idet stolte norske idrettsutøvere får medaljen rundt halsen, reiser oss fra sofaen under nasjonalsangen og brøler i frustrasjon de gangene finnene presterer å hoppe en meter lengre i storbakken.

Det er lov å være god i idrett. Vi ser på vinnerne som forbilder og tar del i deres gleder når de når sine mål. Jeg nekter å tro at Petter Northug ble bedt om å slakke ned tempo og gå saktere i skiløypa som 10-åring slik at alle skulle komme i mål på likt.

I skolen er det annerledes. Her skal alle være like, alle skal ha kommet like langt i pensum, ha samme progresjon og læringskurve. Lille Per og Kari som er flinke i matte blir bedt om å ikke regne så fort frem i matteboka fordi hele klassen må komme like langt.

Norge skal i fremtiden konkurrere om å bli en ledende kunnskapsnasjon. Vi kan ikke konkurrere på pris og kvantitet, vi må konkurrere på kvalitet, innovasjon og teknologiutvikling. Da kan vi ikke klamre oss fast i en skole hvor vi holder de gode nede i prinsippet om likhet. For vi er ikke like - vi er unike.

Alle elever har rett på tilpasset opplæring, også de som er faglig sterke. De elevene som ligger under gjennomsnittet i faget blir ikke dårligere fordi bedre elever får flere og mer utfordrende oppgaver!

Vi må gå fra enhetsskolen til enerskolen. En skole hvor alle elever får en opplæring tilpasset sine individuelle evner, og en skole der det er lov å være flink. For å vinne i internasjonale konkurranser som OL må det være lov for Northug og gutta å gå litt raskere enn oss andre. For å vinne en internasjonal konkurranse om innovasjon og ny teknologi må det være lov å skape en kultur der alle elever når sitt fulle potensial.

Syk

Beklager at har vært stille på denne bloggen, men vært bortreist i tre dager. Vanskelig å holde seg oppdatert på alle mediene da samtidig som at en skal forsøke kommentere de siste hendelsene. Nå er jeg altså blitt syk, og ligger med feber og alt som hører med... Lover komme sterkere tilbake når sjuken er over :)

Driver nå og skal teste ut mobilb


Driver nå og skal teste ut mobilblogging. Jeg dro nemlig til Berlin i går og skal forsøke blogge litt herfra - må jo forsøke å holde oppdateringene og aktiviteten oppe her! Legger her ved et bilde fra fredagen da fraksjonen besøkte Karmøy :)

Regjeringens "innhente råd"-prosjekt

Regjeringen og Stoltenberg har løftet en sak spesielt høyt de siste månedene. En stor, viktig flaggsak som visstnok er deres store mantra forrige høst og nå i vår. En sak som liksom skal virke som så stort og inviterende, virke som en stor gest de gjør for folket.

De skal nemlig ut og lytte, motta innspill fra folket, skape en felles dugnad og idéinnsamling for hvordan en kan løse flere utfordringer samfunnet står overfor.

La meg bare først presisere, selvfølgelig høres dette bra ut. Flotte ord om et flott tiltak - det kunne ikke passet bedre inn i en takk-for-maten tale ved julebordet som "god jul og godt nyttår" gjør. Det utrolige er bare hvordan Regjeringen evner å fremstille dette som noe nytt og stort - fremstille det som at dette er en enorm velgjøring fra deres side til folket?

I budsjettbehandlingen var det rundt 500 ulike interesseorganisasjoner og faglige instanser inne på høring, hvorav en enorm majoritet uttrykke misnøye/skepsis og hadde forslagsendringer i budsjettet. Bare i min komité fremkom det utallige innspill til nødvendige endringer som måtte gjøres for å sikre et godt utdanningstilbud i høgskole- og universitetssektoren. Samtlige instanser påpekte at basisbevilgningene til forskning var for lave.

Til tross for alle disse innspillene ble rundt 1% av statsbudsjettet endret. Altså etter å ha hentet innspill og råd (som de så fint kaller det) fra 500 organisasjoner hvorav samtlige i alle fall hadde et eller flere ankepunkter resulterte det i en endring av 1%. Basisbevilgningene til forskningsinstitusjoner ble forøvrig ikke økt.

å hente inn råd og innspill fra faglige instanser, ulike organisasjoner og enkeltmennesker er noe vi i Fremskrittspartiet har gjort i alle år, dette er jo ikke noe nytt. Forskjellen er vel at vi har gjort dette med den største selvfølge, mens Regjeringen mener dette er en så stor gest at det må flagges så til de grader som det gjøres nå.

Og det er jo ikke noe nytt som kommer nå, de signalene næringslivet spiller inn til Stoltenberg. Det er ikke noe nytt at næringslivet advarer mot økt byråkrati og skjemavelde, advarer mot de alvorlige konsekvenser formueskatten og arveavgiften får for små og mellomstore bedrifter, eller påpeker at en ønsker mindre statlig inngripen. Det er bare en ting som gjenstår her, og det er handling.

Det kommer også Regjeringens utfordring. Når de nå blir ferdig med denne "idéiinnhentings-dugnaden" sin, hva da? Hva skjer når nesten samtlige organisasjoner og næringsliv spiller inn ønske om og behov for politiske endringer som er i strid med Regjeringens egen ideologi og egen politiske retning?

Videre ser en jo at flere av de store prosjektene og utfordringene Regjeringen har tatt tak på i sin styringstid har alvorlige feil, konsekvenser og utfordringer. Hvem vil påstå at NAV-reformen har gått smertefritt for alle de enkeltskjebnene som har lidd under den manglende politiske kontrollen på sammenslåingen? Hvem vil påstå at Samhandlingsreformen er godt planlagt når den nå kanskje er i fare for å bli utsatt? Og trenger vi i det hele tatt å nevne månelandingen på Mongstad?

Jeg har forståelse for Regjeringens behov for og ønske om å slå seg på brystet og flagge dugnadsfanen høyt i denne saken. For hva ellers kan de flagge med?

Folket i arbeid - uten utdanning?

Statsminister Stoltenberg holdt i dag en redegjørelse for samarbeid for arbeid. Flere av opposisjonspolitikerne benyttet anledningen til å påpeke statsministerens fravær de siste månedene, og ønsket å minne ham om at Regjeringen svarer til Stortinget - ikke omvendt. En viktig presisering, spesielt i disse tider hvor den utøvende makten også har flertallet i den lovgivende.

 

Det var en veldig grei redegjørelse i den forstand at lite (les; ingenting) nytt fremkom. Det var de samme fine ordene om fellesskapet, offentlig sektor og hvor viktig egentlig alt sammen er.

 

Jeg bet meg merke i at Statsministeren i sitt innlegg måtte gi ros til den svært veldrevne og omstillingsdyktige offentlige sektoren vi har i Norge i dag. Lurer fortsatt på om det var NAV han siktet til?

 

Videre må jeg si meg veldig skuffet over særlig et element... når en skal redegjøre for utfordringene samfunnet står overfor når det kommer til å få folk i arbeid, ha lav arbeidsledighet og større yrkesdeltakelse ville det for meg falt naturlig å legge vesentlig vekt på skole- og utdanningssystemet i landet. Noe Statsministeren brukte kanskje et par minutter på. Det er skuffende at landets leder bruker så lite tid på noe så viktig som et godt og velfungerende utdanningssystem!

 

Til hans forsvar skal det jo sies at han i alle fall nevnte ordet frafall i sin redegjørelse. Han innrømte det samme som vi i FrP er opptatt av, nemlig at videregående utdanning ofte (ikke alltid!) er nøkkelen for mange til videre deltakelse i arbeidsliv og/eller høyere utdanning. Man ser da at dagens (og da hele regjeringens politikk de siste årene) har spilt fallitt, siden en av tre ikke fullfører vgs. Løsningen skisserte han temmelig fort; arbeide for en tettere oppfølging og en bedre yrkesopplæring.

 

Hva en tettere oppfølging faktisk vil si ble vel ikke nevnt med et ord. Hvordan har oppfølgingen av hver elev vært de siste fem årene med regjeringens politikk? Hvilke politiske meninger og saker må de nå snu i for å klare å reversere trenden med frafall her i landet? Og hva er en bedre yrkesopplæring?

 

Som sagt, meget nyttig å få med seg disse konstruktive og konkrete redegjørelsene fra Stoltenberg.

Profesjonalisering av politikk

Fredag tok Aftenpostens A-magasinet for seg problemstillingen rundt profesjonaliseringen av politikken; http://www.aftenposten.no/amagasinet/article3512073.ece. De trakk opp forandringer politikken har vært gjennom og stilte spørsmålstegn ved om det var en heldig utvikling.

 

Jeg mener vi bør ha en nasjonalforsamling som avspeiler folket. For 50 år siden var stortingsrepresentantene dominert av hvite menn i 50-åra, hvorav majoriteten kanskje hadde sittet i kommunestyret, fylkestinget og holdt i ordførerklubba et par år først. Slik er det ikke lengre. Nå har vi representanter fra begynnelsen av 20 åra til slutten av 60 åra. Vi har menn og kvinner i alle aldre, fra alle fylker, mennesker fra alle samfunnslag, med ulik yrkesbakgrunn og utdannelse. Slik utgjør nasjonalforsamlingen en god blanding mennesker som avspeiler befolkningen. Denne utviklingen mener jeg har vært viktig.

 

Når det kommer til profesjonaliseringen er dette et tveegget sverd. Media, og dermed også politikken blir stadig mer personfokusert, noe som gjør politikken til en arena for markante politikere og profiler. Jeg husker VG eller Dagbladet rett før valgkampen satte i gang i fjor, hele forsiden og to sider i avisen var dekket av bilde av Erna, og saken dreide seg om at hun hadde slanket seg og så freshere ut. Mediene har bidratt til å omgjøre politikken fra en arena hvor kun politiske saker og utfordringer diskuteres, til en arena hvor politikerne ofte er gjenstand for debatten. "Jens mot Jensen" preget valgkampen, "Jern-Erna fosser frem" osv.

 

økt personfokusering fra media,  i debatter og generelt over den politiske arena stiller også mer krav til politikerne. Det stiller krav om mer profesjonalitet. I tillegg til å vite alt om politikk og være politisk nytenkende skal man OGSå kunne kommunisere godt utad, profilere seg som person og opptre på ulike forventede måter for omverdenen.

 

Samtidig tror ikke jeg at vi egentlig er vitne til en økt profesjonalisering av politikerne - de representerer fortsatt det brede lag av befolkningen. Det vi ser er en profesjonalisering av det politiske apparatet rundt. Rådgiverne, ansatte, veiledere, statssekretærer osv - alle er ansatt for å ta seg av de stadig økende utfordringene politikerne står overfor.

Jeg har aldri sett på politikk som en karrierevei. Jeg har ikke vært den med 10-20-30 års planer for utdanning og hvilken jobb jeg ville ha. Politikk har vært min store lidenskap, min hobby, det som alltid har vært ved siden av jobb, utdanning og fritid - fordi jeg elsker politikk og det politikken bringer med seg. å få muligheten til å arbeide med sin lidenskap på heltid er et privilegium jeg bærer med ydmykhet. For meg er politikk en lidenskap, noe jeg brenner for, mer enn en karrierevei.

 

Dette tror (og håper) jeg gjelder de aller fleste representanter. Få gikk i sin tid inn i politikken for å komme inn på Stortinget. Vi engasjerte oss fordi vi trodde på noe, fordi vi ønsket å forbedre samfunnet, og vi meldte oss inn i Fremskrittspartiet fordi vi ønsket å bedre hverdagen til folk flest.

Individuell vurdering av elevene

Det er gjennom lov pålagt at elevene skal få tilbakemeldinger for deres innsats og faglige kompetanse. Utfordringen en alt for ofte ser er at disse tilbakemeldingene er difuse og uklare.

"I could do better if I was told exactly what I could do better" lyder det, og er en setning som absolutt er moden for å bakes inn i barneskolen. Elevene er avhengig av å få konkrete og direkte tilbakemeldinger for å vite hva de faktisk må arbeide videre med. Tilbakemeldingene en har i barneskolen i dag bærer ofte preg av en misforstått snillisme, hvor en skryter alle elevene opp i skyene nesten uavhengig av hvor bra/dårlig de har gjort det.

Misforstå meg ikke - positive tilbakemeldinger er også ekstremt viktig for å opprettholde elevens motivasjon og lærelyst. En skal ikke kritisere og kun påpeke negative aspekter hos et 8 år gammelt barn. En må ha en balansegang hvor en fremhever det du har gjort rett samtidig som at eleven får klar tilbakemelding for hva en kan arbeide mer med.

"Kjempeflott, du mestrer brøkregning veldig bra, men må arbeide mer med algebra". Det finnes en balansegang, en må bare være flinkere til å bruke den.

Tidlig innsats er et uttalt mål for regjeringen, og en god tilbakemeldingskultur mener jeg er avgjørende for å få til dette. En må fokusere på å gi korrekte tilbakemeldinger til elevene og deres foresatte slik at en faktisk får innblikk i hvor en må arbeide ekstra.

Finland er i toppen i de fleste internasjonale undersøkelser i skolen, og tidlig innsats er nettopp en av de fokusområdene de har hatt. Her legger de vekt på å gi elevene konstruktive og korrekte tilbakemeldinger kontinuerlig gjennom skoleåret. Hvorfor kan vi ikke gjøre det samme i Norge?

Ofte ser en at selv om en elev sliter med det samme i år etter år i barneskolen blir ikke dette fanget opp. Læreren merker jo at eleven sliter i faget, men velger heller å si at "Per er jo så rolig og snill" på konferansetimene fremfor å fortelle at han virkelig må arbeide med stavingen fremover. Denne manglende tilbakemeldingen gjør at Pers problemer med staving aldri blir tatt tak i - verken av lærer eller foresatte - og skaper en situasjon hvor han kommer skeivt ut på dette feltet i forhold til de andre. Innen han da er kommet på ungdomsskolen er han så langt bak når det kommer til skriving at han knapt står i norsk og engelsk. Først da fanges det opp - på grunn av dårlige eller manglende karakterer i faget.

Slike situasjoner skal fanges opp og taes tak i allerede i de første trinnene på barneskolen slik at innen Per er kommet til ungdomsskolen ligger han kanskje på nivå med de andre elevene.

Elevenes tilbakemelding på dette tiltaket (som de hadde i Karmøy kommune) har vært udelt positivt. De har uttalt at de nå vet mye mer tydelig hva de har å jobbe med, samtidig som at de foresatte vet mer om hva de bør fokusere på på hjemmebane. Slik får elevene vite hvilke fagområder de mestrer og hvor de kan bli bedre. En slik tilnærming gir alle mulighet til å bli flinkere.

Fremskrittspartiet er for innføring av karakter i orden og oppførsel fra 3. klasse. Dette henger sammen med utfordringene vi nettopp diskuterer i dag, frafall i vgs og tidlig innsats. Dersom en setter evaluering og tilbakemelding inn i et nasjonalt system som jo karaktersetting er vil en også få en evaluering som er mer presis og korrekt (fremfor den flytende Per er snill-kommentaren). Slik kan en tidligere avdekke de elevene som har spesielle utfordringer knyttet til dette området og det blir enklere å sette inn tiltak tidligere for å korrigere for dette. Dette vil også styrke arbeidet med forebygging da det er enklere å snu negativ atferd hos et barn på 10 år enn det er å ta tak i personen når vedkommende er 18 år og har innarbeidet atferden gjennom mange år.

Ekstern skoleevaluering

Fredag besøkte Fremskrittspartiets fraksjon + nyansatt rådgiver Karmøy. Her skulle vi møte med blant annet skolesjefen, representanter fra kommunen, rektor på høgskolen, rektor hos en forsterket skole og Hydro Aluminium.

Karmøyd har gjort en rekke gode grep innenfor skolesektoren - mange grep som er sammenfallende nettopp med hva vi i Fremskrittspartiet bør gjøres i større skala.

Kan nevne først at de har en utfordring når det kommer til skolestrukturen, da de har 23 barneskoler i en kommune på underkant av 40.000 innbyggere. Skolestruktur er et stadig tilbakevendende tema, og vi i Fremskrittspartiet har alltid vært opptatt av å bevare en desentralisert skolestruktur - til en viss grad. Det positive med en slik struktur er at en sørger for at barna kan gå på en skole nær hjemmet, og slik gjøre det lettere for elever, foreldre og skole å være i tett dialog. Samtidig ser en at en slik struktur er svært økonomisk krevende og en har mange tilfeller rundt i landet hvor hele skolen kun har et titalls elever. I begynnelsen av mars skal jeg på et seminar på Nesna som nettopp tar for seg denne problemstillingen - hvor går grensen mellom faglig forsvarlig skolestruktur og grendeskoler? Når blir de så små at det går ut over kvaliteten? Dette spørsmålet er jeg opptatt av, særlig i en tid hvor vi ser at stadig flere kommuner foretar skolesamenslåinger nettopp på grunn av en dårlig kommuneøkonomi.

Men et flott tiltak de har satt i gang her er ekstern skoleevaluering. Et eksternt team er involvert inn i kommunen for å evaluere skolene som er her, både når det kommer til undervisningen som blir gitt, hvordan lærerne og rektorene følger Opplæringsloven og de aktuelle forskrifter, hvordan elevene trives og ikke minst hvordan foreldrene evaluerer kontakten med skolen. Dette er et svært interessant tiltak som jeg mener alle landets kommuner burde satt i gang. Det er viktig å tørre innta et kritisk blikk på arbeidet som blir gjort for å avdekke eventuelle forbedringspotensial. En kan ikke forbedre noe dersom en ikke vet hva som er feilen!

Utfordringen med en slik evaluering er å følge den opp. En ser jo ofte at utredninger, rapporter og evalueringer blir gjort og rapporter skrevet - uten at noen faktisk følger opp de utfordringene som her blir skissert. Dette er jo noen en til stadighet ser fra de sentrale myndigheter, hvor Regjeringen setter i gang flere utredningsarbeider og evalueringer for å vise at de har gjort noe, hvorav selve oppfølgingen er manglende.

En slik evaluering av skolene er i dag lovpålagt av kommunen. Samtidig følger det ingen retningslinjer for hvordan evalueringen skal utformes og gjennomføres, ei heller hvordan den skal følges opp. Og her er også en utfordring - hvordan skal en gi klare nok nasjonale retningslinjer for en slik evaluering samtidig som at en gir skolene handlingsrom til å tilpasse den lokale utfordringer?

Torsdag i Orkdal

Holder foredrag om utfordringene i norsk skole. Har en tendens til å bli en smule engasjert!

 

Det har vært litt stille på bloggsiden disse dagene da jeg har vært på farten konstant! Har forsøkt meg på mobilblogging, men ser ut til at det kanskje er en feil på siden. Har fulgt instruksjonene til punkt og prikke(såvidt jeg vet), men innleggene har ikke kommet frem her. Skal forsøke å få det fikset slik at jeg også kan blogge mens jeg er på farten :) Må legge til at jeg har en egen fanpage på fb hvor jeg kommer med oppdateringer kontinuerlig i alle fall.

Torsdagen tok jeg morgenflyet opp til Trondheim hvor jeg skulle tilbringe en hel dag i Meldal og Orkdal. En meget spennende og innholdsrik dag hvor jeg fikk muligheten til å møte og prate med mange ulike mennesker!

Dagen begynte med et skolebesøk på Meldal vgs hvor vi hadde stand i kantinen. Her møtte FpU og FrP opp mannssterke og vi fikk god anledning til å snakke med flere av elevene her. Dette er en ren yrkesfagskole, så jeg synes det var veldig interessant å prate med elevene og høre hvordan de opplevde skolehverdagen. Jeg fikk høre mye positivt om skolen og fikk følelsen av at trivselen er svært høy her. Snakket også med rektor som påpekte at de hadde tradisjon for å skåre høyt på Elevundersøkelsen fra år til år. Det er bra! Snakket med en del av elevene om anonym retting av prøver og det å gi elevene muligheten til å evaluere undervisningen og læreren. Dette fikk jeg svært gode tilbakemeldinger på - elevene er opptatt av rettfedighet i skolen! Begge disse temaene har jeg blogget om tidligere, så det er bare å bla seg bakover om du ønsker lese mer om hva Fremskrittspartiet mener om det :)

Etterpå dro vi til Orkdal vgs hvor jeg hadde to skoletimer med flere av elevene, i temaet samfunnsfag. Her snakket jeg litt om valgkampen og politikk generelt, men også en del om skole- og utdanningspolitikk. Dette var partipolitiske nøytrale innlegg, og mer en orientering om skole- og utdanningssystemet vi har i dag.

Etterpå bar det avsted til lunsj sammen med ordføreren i Orkdal som hadde mye å fortelle om stedet. Industrien står sterkt i dette området, og det var interessant å høre om alle fremtidsplanene de har.

Deretter var det stiftelsesmøte for Orkdal FpU hvor vi nedsatte et interimstyre, før det var duket for åpent møte. Dette var annonsert bra av Orkdal FrP på forhånd, og det møtte opp en stor forsamling. Jeg må si jeg synes det er svært positivt og energigivende at så mange mennesker bruker en torsdags ettermiddag/kveld på å komme å høre om Fremskrittspartiets politikk. Det kaller jeg engasjement! Det var et klart flertall av mennesker innad i egne partirekker, men også noen "utenfra" som var kommet for å høre på. Temaet var utfordringene i skolesektoren i Norge i dag.

To av tilhørerne fikk jeg også anledning til å snakke med etterpå, noe som var svært givende. Dette var to mennesker med lang faglig og mangfolding bakgrunn som hadde startet opp et prosjekt hvor de tok seg av ungdommer som ville/hadde falt ut av videregående opplæring. Prosjektet het Ungdom i vekst og har pågått i snart seks år. Disse hadde fokus på en praktisk tilnærming hvor ungdommene fikk gå rett ut i bedrifter og arbeide opp mot næringslivet istedet for å begynne rett på videregående opplæring. å høre disse to snakke om forebygging og det å hjelpe ungdom var utrolig inspirerende. Det er mye fantastisk arbeid som gjøres av frivillige og lokale aktører rundt om i dette landet, noe som gir meg håp og inspirasjon for hvordan vi kan bre dette til å gjelde elever i hele landet. Jeg gleder meg til å høre mer om prosjektet og deres tanker i forhold til denne problematikken fremover!

Gi dårlige rektorer sparken!

http://www.dagsavisen.no/innenriks/article468216.ece

Lederen for FUG - foreldreutvalget for grunnopplæringen - var i dag ute i Dagsavisen med forholdsvis harde utsagn i forbindelse med å sparke dårlige rektorer. Hun la vekt på de manglende sanksjonsmulighetene en har i dag i forhold til de skoler som år etter år presterer dårlig.

Hennes uttalelser er å kaste en brannfakkel inn i grotten og hun kommer til å møte motstand. Jeg støtter henne hundre prosent.

å være rektor i dag er en vernet tittel. Får du den jobben mister du den aldri om du selv ikke vil. I verste fall kan du bli omplassert som skoleleder på en annen skole. Jeg tok en telefon til en tilfeldig kommune i Norge og snakket med skolesjefen der og spurte hvordan lovverket var i forbindelse med å gi en rektor sparken. Personen ble perpleks, og måtte litt stotrende innrømme at det ante han ikke da han på 42 år ikke hadde møtt på den problemstillingen.

Jeg nekter å tro at samtlige rektorer i den kommunen de siste 42 årene har vært glansbilder og ikke gjort noe som skulle tilsvare at deres arbeid stod i faresonen.

De fleste yrker i samfunnet vårt er basert på at du må gjøre en god jobb. Se for deg at du arbeider som markedsfører i en privat bedrift. Her leverer du dårlige resultater, du hanker ikke inn noen nye kunder, markedskampanjene går rett i dass og salgstallene synker for hvert år. Fortsetter du i jobben da? Nei - du får sparken!

Se for deg at du arbeider som rektor i en offentlig skole. Skolen leverer stadig dårlige resultater, elevene mistrives, mobbing er et stort og økende problem og karaktersnittet synker for hvert år. Fortsetter du i jobben da? Ja - ingen rektorer får sparken!

Ansatte i skoleverket skal ikke ha en verna tittel, vi må stille krav. Vi kan ikke akseptere at de menneskene som har en av samfunnets viktigste jobber, som lærere og rektorer, ikke gjør en god nok jobb. Det er fremtiden vår det er snakk om, fremtiden til våre barn, fremtiden for hodene som skal drive samfunnet vårt om 20-30 år. Vi har ikke råd til å gamble med våre barns fremtid på denne måten.

Et forslag er å ansette rektorer på åremål i kommunene. På denne måten vil personens innsats og resultater jevnlig komme opp til vurdering og det vil være enklere å måle utviklingen på skolen og elevenes fremgang. Slik opphever en også "livstidsansettelsen" rektorer ofte har og stillingen vil automatisk få mer fokus på gode resultater. Samtidig vil det være enklere å bytte ut de rektorene som ikke presterer.

Skole og utdanning er det viktigste området i vårt samfunn og det viktigste elementet i vår videre utvikling. Da må vi stille krav til de som arbeider i skolevesenet. De som gjør en god jobb skal motiveres til å bli værende og videreutvikle seg, de som gjør en dårlig jobb skal motiveres til å bli bedre, og de som ikke er egnet til jobben skal motiveres ut av skolen!

Halvorsen ønsker å gjøre norsk skole "kulere"

Kristin Halvorsen var i går ute i nettavisen og fortalte om sine planer for å gjøre skolen kulere. Hun tok til orde for mer bruk av blogg, facebook og liknende i undervisningen for å oppnå nettopp dette målet. Dette reagerte jeg på: http://www.nettavisen.no/nyheter/article2825920.ece

Fremskrittspartiet er svært positive til å benytte oss av nye, moderne virkemidler i undervisningen. Det er viktig å tilrettelegge undervisningen og de verktøy en bruker til dagens samfunn og slik gjøre undervisningen mer relevant for elevene. Men å argumentere for nye metoder fordi det er "kulere" føler jeg kanskje er mer et forsøk på å tekkes elevenes gunst enn faktisk et forsøk på å heve kvaliteten.

Vi i Fremskrittspartiet mener ikke at den norske skolens største utfordring er at den ikke er kul nok. Vi mener utfordringen er at den ikke er bra nok. Da må vi gjennom en pedagogisk tilnærming forsøke finne nye metoder for undervisning og læring som vil kunne bedre denne situasjonen. SV har alltid vært kjent for ønsket om en lekeskole, fjerne alle karakterer, fjerne vurderingen av elevene, lek fremfor læring, facebook fordi det er kult, fjerne lekser osv. Vi i FrP mener ikke dette er veien å gå for en bedre skole, vi vil ha fokus på læring.

Utdanningstilbudet i Hustad fengsel

Fredag forrige uke besøkte jeg Hustad fengsel utenfor Molde, noe jeg også skrev et lengre innlegg om i denne bloggen. Regionsavisen Romsdals Budstikke tok tak i dette besøket og publiserte i deres nett- og papirutgave i dag informasjon om besøket: http://www.rbnett.no/article/20100209/NYHETER03/702099997.

Jeg synes det er bra at avisa tok tak i dette aspektet, nemlig det gode utdanningstilbudet dette fengselet har. Skole og utdanning er et av de viktigste forebyggende faktorene en har i samfunnet, og som rehabiliteringsinstitusjon er fengselet en egnet arena for å bidra til en styrking av dette. Samtidig synes jeg det er sjokkerende at den norske skolen ikke klarer gjennomføre et like godt, skreddersydd tilbud til sine elever. Dette fengselet er mønsteret på den skolen Fremskrittspartiet ønsker, en skole hvor hver elev blir sett, hvor hver elevs evner og potensial blir kartlagt og fulgt opp. En skole som tilrettelegges og tilpasses eleven, ikke omvendt!

å høre om utdanningstilbudet her var en inspirasjon, for det vises hvordan en faktisk kan tilrettelegge skolen i praksis.

SV vil fjerne leksene

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/elevavisen/artikkel.php?artid=589152

For noen uker siden fremkom det en rapport om at lekser kunne bidra til å øke sosiale forskjeller i skolen. årsaken til dette er at de elevene med ressurssterke foreldre oftere får leksehjelp hjemme, og at de således også blir flinkere på skolen. De får altså et godt læringsutbytte av disse leksene og hever de faglig.

Problemet er at noen foreldre ikke hjelper sine barn med leksene, da gjerne de foreldrene som selv har lav eller ingen utdanning. Dette gjør at disse elevene ikke får samme læringsutbytte som de kunne ha fått.

Samtidig er hovedfunnene i rapporten at lekser kan kun ha minimal virkning dersom de blir gitt feil og fulgt opp på en mangelfull måte av læreren. Således er det læreren som til syvende og sist har nøkkelrollen for hvilken læringseffekt elevene får fra hjemmeleksene.

Lekser er et kjent verktøy og har vært en del av det norske skolesystemet lengre. Dette er en måte å lære elevene i tidlig alder å arbeide faglig individuelt, og går fra å være passivt mottakere av informasjon til å aktivt gå inn for å tilegne seg stoffet. Fremskrittspartiet er positive til dette, og mener effektene en kan få ut av dette arbeidet kan være svært gunstig. Ikke kritiser pilens effekt fordi skytteren bommer på målet.

Vi må ikke gjøre dette til en debatt vedrørende lekser eller ikke, da lekser er en fin anledning for individuelt arbeid for eleven, samt en god mulighet for å ha foreldrene knyttet nærmere til skolen. Vi skal, som Erna også har påpekt i dag, ikke undervurdere hjemmets og foreldrenes kraft når det kommer til læringssituasjonen, men heller utnytte denne på best mulig måte.

Samtidig må jeg få lov til å si at Hagens argumentasjon for å fjerne lekser ikke baserer seg på pedagogiske årsaker eller ankepunkter (den debatten hadde vært mer gunstig for skolen), men heller at det øker forskjellene på elevene. Dersom lekser gjør flinke elever flinkere kan vi jo ikke fjerne dette fordi de faglig svake ikke får den samme effekten! Vi kan ikke fjerne et verktøy i skolen som gir positivt læringsutbytte, fordi andre ikke har det samme. Vi i Fremskrittspartiet er opptatt av tilpasset opplæring, og understreker at alle elever har krav på dette - også de faglig sterke. å ta til orde for å fjerne et virkemidler som gjør faglig sterke elever gode, fordi andre ikke blir det faller på sin egen urimelighet. Da må en heller se på ulike tiltak og virkemidler en kan ta i bruk for at også de faglig svake elevene skal få det samme utbyttet.

Leksehjelp er et slikt tiltak, noe Fremskrittspartiet var positive til. Samtidig er det meget spesielt at samtidig som at rapporten dukker opp som viser at leksers effekt baseres på måten det  blir gitt og fulgt opp på - så opplyser Regjeringen at det ikke skal stilles kompetansekrav til de som utøver leksehjelpen. Slik faller jo forslaget i koll og en eventuell gunstig effekt av et slik prosjekt blir eliminert. Vi i FrP er opptatt av å innføre ordninger som ikke er symbolske, men faktisk fungerer - og mener at leksehjelpen i skolen skal utføres av kompetent, pedagogisk personell.

Vi ønsker å tilrettelegge for studenter

På helgens årsmøte vedtok et samlet Møre og Romsdal Fremskrittsparti å arbeide for at ordningen med ungdomskort for kollektivtransporten i fylket også skal innlemme studenter. http://www.smp.no/article/20100208/NYHETER/100209881/1002/NYHETER

Norge har folket, potensialet og ressursene til å bli en internasjonalt ledende kunnskapsnasjon - vi mangler bare politikken. Vi må satse på kvalitet, kompetanse og innovasjon, og da trenger vi de smarte hodene og at folk velger høyere utdanning.

Da er det uholdbart at studentene her i landet lever under fattigdomsgrensa. Dette gjør at studentene heller må stå i kassa på Esso'n enn å sitte i lesesalen, noe vi i Fremskrittspartiet er mot. Det skal lønne seg å ta en utdanning, og nasjonen må vise at vi satser på studentene og ungdommen med å gi de bedre økonomiske rammevilkår.

Studentene her i Møre og Romsdal får utbetalt like liten som i resten av landet. Samtidig bor de i et fylke med store transportkostnader på grunn av avstander, ferge, buss, hurtigbåt osv. Dette medfører enorme ekstrakostnader til et allerede for trang budsjett. Derfor ønsker vi å arbeide for at studentene skal få ta del i den gunstige ordningen vi har for elevene i fylket med rimeligere priser gjennom ungdomskortet.

Se en av forslagsstillerne av resolusjonen på årsmøtet blogge om det her: http://torrissen.blogspot.com/

Politisk skapt energikrise

 

 

Byråd for helse og eldreomsorg i Oslo, opprinnelig fra Møre og Romsdal

Møre og Romsdal og store deler av Midt-Norge står i dag overfor en enorm energikrise. Strømmen her er betraktelig dyrere enn på østlandet, noe som skader næringslivet, industrien og enkeltmenneskene. Konkurransevilkårene til næringslivet er betydelig svekket, og som et av Norges største eksportfylker medfører dette enorme utfordringer.

 

Sylvi Listhaug er sittende byråd for helse og eldreomsorg i Oslo, og opprinnelig fra dette fylket. Hun var tilstede på årsmøtet vårt og tok til orde for en av flere løsninger på denne utfordringen: http://smp.no/article/20100206/NYHETER/100209906/1002

Vi har et stort potensiale for utbygging av gasskraft, utnytting av vannkraft og annen kraftproduksjon. Men på grunn av rigide reguleringer blir samtlige av disse hindret, noe som har skapt den krisen vi står overfor. Fremskrittspartiet mener vi må utnytte det kraftpotensialet vi har og krever en snarlig løsning på problemet i vår region.

07-Feb-10

Marit er formann i FpUs fylkeslag og holder nå tale på fylkesårsmøtet!

Marit hadde et godt innlegg vedrørende bosetting i distriktene. Selv er hun fra Surnadal, ikke akkurat verdens navle og et sted det er enkelt å få ungdom til å flytte tilbake til. Bosetting i distriktene handler ikke om å tvinge mennesker til å bo utenfor byene, prise opp alt i byene slik at flere blir tvunget til å søke ut, tvinge avgiftene på bil og transportmiddel opp for å gjøre folk avhengig av kollektiv - uten at et slikt foreligger på mindre steder, eller å subsidiere et landbruk som legges ned fortere i Norge enn du rekker å rope "landbrukssubsidier".

Hun tok til orde for tilrettelegging for bosetting, at en skal liberalisere og myke opp de utallige reguleringene, påbud og forbud, restriksjoner og politisk detaljstyring av arealforvaltning, drift av bruk og konsesjonslovgivning. Legge til rette for at folk faktisk kan bosette seg i distriktene om de vil! Veldig bra innlegg :)

Politisk debatt på årsmøtet

Sitter som nevnt tidligere på Møre og Romsdal Fremskrittspartis årsmøte denne helgen, en årlig event som vi alle gleder oss til. Og etter en fantastisk frokostbuffèt på Rica Seilet i Molde er vi klare til politisk debatt alle mann!

Fremskrittspartiet er kjent for å ha stor takhøyde internt i partiet. Her er det ingen problem å lufte nye politiske tanker og ideer, tørre tale saker flertallet er i mot og tørre tenke nytt. Det er en partikultur jeg virkelig er stolt over å være en del av!

I den generelle politiske debatten tar vi alle opp de sakene som er viktige for oss, enten lokale enkeltsaker, generelle politiske saker, ideologiske prinsipper eller annet vi ønsker få frem. Som stortingsrepresentant har jeg 8 minutter taletid som jeg skal nytte godt :) Skal prate om to svært viktige saker for meg; skole og utdanning og justis.

Innnen skole kommer jeg til å trekke opp det jeg mener er det viktigste fokuset vi må ha i skoledebatten, de viktigste prinsippene vi må sette for å danne en av verdens beste skoler. Deretter skal jeg sette fokus på viktigheten av en fullfinansiering av fagskolene - vi kan ikke akseptere den totale raseringen av fagskoletilbudet dette fylket nå står overfor!

Videre vil jeg, i lys av den dramatiske situasjonen i ålesund (http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/more_og_romsdal/1.6950795), diskutere viktigheten med en god justispolitikk. Overfallsvoldtekter har økt med 131% de siste fem årene på landsbasis, en utvikling som er svært skremmende og som synliggjøres gjennom unntakstilstanden det nå er her i fylket. En kan ikke akseptere dette, en kan ikke akseptere at kvinner må utstyre seg med forsvarsspray og svart belte i karate for å tørre å gå ute i gatene. Her må gjøres klare tak! Fremskrittspartiet vil ha et eget avsnitt for vold og sedelighet, mer synlig politi, økt belysning i parker og bakgater, statlig finansiering av voldtektsmottak, strengere straffer og sørge for at dersom voldtekten begås av en innvandrer som venter på behandling av sin asylsøknad/på midlertidig oppholdstillatelse skal denne personen nektes opphold og sendes ut av landet.

Liv og lære..

http://www.dagbladet.no/2010/02/06/nyheter/innenriks/politikk/privatfly/10274336/

Det er langt mellom liv og lære innad i ulike regjeringspartier... Stadig opplever vi at vi enkeltmennesker i dette landet får ansvaret for å endre vår livsstil og våre vaner i tråd med de retningslinjer regjeringen ilegger oss. De sitter på sin pidestall og vifter med sin formanende pekefinger for hva vi skal gjøre og ikke gjøre. Ta kollektiv - ikke kjør bil, begrens sydenturene til en gang i året, fly mindre og ta mer tog, kjøp mindre nye materielle goder osv. Det er ikke måte på hvor mange reguleringer og direktiver regjeringen gir oss vanlige borgere for å kutte ned våre utslipp. Et desperat ønske om å detaljstyre og bestemme over våre liv, og regulere vår atferd i tråd med hva de mener vi skal gjøre, mene og tro.

Samtidig følger de ingen av disse rådene selv. De kjører rundt i sine sorte ministerbiler mellom møter i lokaler som ligger i gangavstand, de tar fly flere ganger i uken, og miljøvernministeren ville bruke 400.000 kroner av VåRE skattepenger på å leie privatfly. Stoltenberg selv ønsket ikke ta et av de titalls flyavgangene til København, men leide seg likegodt et eget privatfly for å komme seg til klimaforhandlingene i København.

Lurer på - hvor mye Co2 tror dere ble sluppet ut i det hundrevis av statsledere fra hele verden brukte privatfly, biler og annet for å komme seg til København? En konferanse mange av oss registrerte det kom særs lite konstruktivt ut av?

Nok et eksempel på hva som dominerer klima- og miljødebatten i Norge. Symboler fremfor handling, ord fremfor tiltak, prosenter fremfor fornuft...

Sloss for minoritetskvinners rettigheter i Norge

Anbefaler å lese følgende blogginnlegg: #comments">http://soheilakalani.vgb.no/2010/01/10/hijab-frihet-og-8-mars/#comments. Jeg oppfordrer dere til å lytte til hennes stemme, lytt til hennes erfaringer og oppfatninger om det som skjer her i Norge. Dette er unge jenter og kvinner som flykter fra totalitære og undertrykkende regimer, flykter fra vold, krig og elendighet og flykter fra et samfunn for kvinners rettigheter og frihet ikke respekteres. De flykter til Norge i håp om et nytt liv, et liv i et samfunn hvor menn og kvinner er likeverdige, et samfunn hvor vi alle er frie mennesker og ingen skal lide under ulike religioners undertrykkelse eller fundamentalisme. Denne rettigheten må vi kjempe for å ivareta - retten til å leve som et fritt menneske i et fritt demokrati.

Aksjon mot ytringsfrihet

Ytringsfrihet er en av de grunnleggende prinsippene for et åpent demokratisk samfunn. Forståelse og respekt bygges på åpenhet for andres meninger og tro, og toleranse overfor hverandres ytringer. Av og til kan disse være noe du selv er enig i, av og til kan det være ytringer du finner sårende eller er uenig i. Likefullt skal man ha respekt for disse, og vise forståelse for andres ønske om ytring av disse motstridende holdningene enn deg.

Et demokrati forutsetter at en viser åpenhet, er rund i kantene, viser forståelse fremfor sinne, viser respekt for andres oppfatning fremfor å irritere seg over dem, vise overbærenhet for ytringer i strid med dine - og ikke være hårsår og legge mer i andres ytringer enn det som er nødvendig.

Natt til i dag stengte 1000 taxisjåfører av et område i Oslo sentrum i protest mot denne friheten, i protest mot det viktigste prinsippet i det frie samfunnet vi lever i. Det forbauser meg at asylsøkere og flyktninger som kommer til Norge for å unnslippe krig, etterfølgelse og totalitære regimer, protesterer mot de grunnleggende demokratiske prinsippene som ligger til grunn for det frie samfunnet de har vært så heldige å få komme til og ta del i.

Blokkaden kunne fått store konsekvenser. Brannbiler, ambulanser og politi ble hindret, en ambulanse ble påvirket av dette og ambulansepersonellet måtte ta bena fatt for å komme frem til et menneske som trengte hjelp. Dette er ikke tolererbart, de kunne satt liv og helse i fare for de mennesker rundt seg. Og dette for å protestere mot en blyant-tegning skriblet ned av en mann for en god stund siden??

(http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=597883)

Molde - Norges vakreste by

Utsikten en lørdags formiddag i Molde

Denne helgen er det duket for en innholdsrik, spennende og sosial helg sammen med den flotte gjengen i Møre og Romsdal Fremskrittsparti. årsmøtet er nå i gang, med 150 engasjerte politikere som er klare for en konstruktiv og politisk helg. Her skal vi evaluere og gå gjennom valgkampen, årsberetning for fylket og stortinget, ha generell politisk debatt, vedta politisk viktige resolusjoner og gjøre valg for det neste året. Skal blogge underveis i møtet i helgen :)

Fylkesårsmøtet finner sted i Molde, min fødeby og kanskje en av Norges flotteste byer. Vi innledet møte med en hilsningstale fra vår kjære Høyre-ordfører i byen, Jan Petter Hammerø. En ildsjel som representerer byen vår på en god måte. Under sin tale viste han frem en flott skrytevideo av Molde, som både viste den flotte naturen rundt omkring oss, gav et innblikk i de tilbud byen har og fremviste det flotte næringslivet vi har her. Kjente det banke i mitt lille patriotiske hjertet i det tallenes klare tale dukket frem, 222 flotte fjelltopper, en av norges største industri- og næringslivsbyer og en høgskole med vitenskapelig status innen logistikk. En by i vekst =)

Naturfengsel - fengsel eller fritidsklubb?

Jeg har i dag vært på besøk i Hustad fengsel utenfor Molde. Dette var et svært interessant og informativt møte, og jeg fikk et godt innblikk i både dets nåværende situasjon og fremtidige utfordringer.

Fengselet har i dag til sammen 44 plasser på åpen og lukket soning, med både kapasitet og potensial til fremtidig utvidelse. Kriminalomsorgen er et viktig satsingsområde for de som arbeider her, og spesielt mot de 32 plassene på åpen soning arbeider en aktivt med forsøk på alternativ soning. De satte i fjor i gang et prosjekt med "naturfengselet".

Vi i Fremskrittspartiet er opptatt av å ivareta de prinsipper som ligger bak hele vårt rettssystem, årsaken til at vi i det hele tatt har straffer. Det er for å ivareta hensynet til offeret, for å skremme andre fra å begå den samme handlingen og for å hindre personen i å gjøre kriminelle handlinger igjen. Disse er det svært viktig å ivareta, da det danner grunnlaget for vår rettsstat. Derfor er Fremskrittspartiet opptatt av at en straff nettopp skal være det: en straff en må sone og gjennomføre for å gjøre opp for din ugjerning.

I tillegg har vi prinsippet om inkapasitering for gjengangsforbrytere, altså å fysisk frarøve de muligheten til å begå ny kriminalitet. Vi har eksempler på kriminelle som begår hundrevis av lovbrudd, da ofte innbrudd og annen type vinningsforbrytelser, og farter ut og inn fra fengsel flere ganger i året.

Fremskrittspartiet har tatt til orde for strengere straffer flere ganger, noe som forklares på en ypperlig måte gjennom nettopp å sørge for en ivaretakelse av de prinsipper som ligger til grunn for straff. Hensynet til offeret skal ivaretas. For meg finnes det ingen rettferdighet i at mennesker som begår seksuelle overgrep mot barn eller voksne og ødelegger mennesket kanskje fysisk og psykisk for resten av livet, blir idømt 1 års fengsel - med helgepermisjon. Og skal en oppnå det allmennprevantive hensynet og skremme andre fra å begå den samme kriminelle handlingen må en ha strenge nok straffer. Samtidig ser vi at å gi kvantumsrabatt ved flere kriminelle handlinger og sette vanekriminelle inne i et par uker ikke har effekt - den kriminelle må dømmes for hver handling han har begått. Men dette betyr ikke at en kan fylle selve soningen med noe som også vil ivareta et annet viktig prinsipp - nemlig å "rehabilitere" personen slik at han ikke begår en ny kriminell handling når han slipper ut igjen i samfunnet.

Prosjektet med naturfengselet kan vekke negative assosiasjoner hos noen av oss, da det kan høres mer ut som navnet på en fritidsklubb enn en soningsanstalt for kriminelle. Men etter et nærmere innsyn i hva dette prosjektet går ut på ser jeg også positive fordeler med det.

Først og fremst var dette snakk om at fengselet arrangerte 12 turer utenfor fengselet på et år, alle på mellom tre og syv timer. I tillegg var det i forkant en nøye seleksjon av hvem som fikk lov å være med, og de fleste fikk kun anledning til å være med på en tur i året. Dette er således ikke snakk om at de innsatte skal flyge ut på morsomme speiderturer flere ganger i uken.

For å være med måtte de innsatte selv flere uker i forveien gjøre all organisatorisk og administrativ planlegging for turen. Samtidig må turene ha faglig innhold, som opplæring i båtvett, navigering etter kart og kompass osv. De innsatte får altså innblikk i grunnleggende og nyttige ferdigheter. Etter endt tur måtte de presentere dagens aktiviteter og teori for alle de innsatte som ikke fikk anledning til å delta, i tillegg til å rydde, pakke, rengjøre og stelle med alt utstyret brukt på turen.

Det jeg finner positivt med dette er læringsaspektet. Både den direkte lærdommen de får gjennom teorien presentert under turen, men også den indirekte treningen dette medfører. å lære mennesker med ulike bakgrunner, kanskje som kommer fra et hjem i rus, med vold, en fortid som flerårig mobbeoffer eller andre opplevelser - lære disse å samarbeide. Gi dem muligheten til å arbeide med et prosjekt sammen med andre, fra begynnelse til slutt. Gi dem ansvar - noe de kanskje aldri før har opplevd, følelsen av mestring når de klarer å gjennomføre opplegget.

Dette går ikke på å gjøre soningen mer morsom og spennende for fangene, det er ikke poenget. Vi i Fremskrittspartiet har alltid vært klar på at hensynet til offeret skal veie tyngst. Straffen og frihetsberøvelsen skal derfor ivaretas på en tilstrekkelig måte, og det skal kjennes at en er i fengsel! De skal ikke sendes til noen sommercamp, men virkelig kjenne frihetsberøvelsen på kroppen og slik sone sin straff.

Men vi klarer å ta to tanker i hodet samtidig, og et annet viktig prinsipp bak straff er å hindre den kriminelle i å gjøre flere forbrytelser. Dessverre er gjengangsforbrytelser et problem, og tilbakefallsprosenten i Norske fengsel er for stor. For samfunnet som helhet er dette et problem, og vi må derfor se på hvorfor flere havner rett ut i ny kriminalitet etter løslatelse. å lære de innsatte grunnleggende ferdigheter som dette vil kanskje kunne gjøre de bedre rustet til å takle det "vanlige" livet igjen når de kommer ut av fengsel. Det vil kunne bidra til at de holder seg på matta - og det er jo det vi ønsker å oppnå med fengselsstraffen. Hvordan dette skal gjøres er usikkert, og jeg er spent på å se de resultater de kan vise til etterhvert. Er tilbakefallsprosenten redusert, fungerer slike tilbud?

Demokratiets største fiende er likgyldighet

Rundt halv seks i dag morges befant jeg meg på flytoget fra Oslo S til Gardermoen. Nå vil jeg først benytte anledningen til å understreke at jeg ikke har til vane å lytte til andres samtaler, og prøver stort sett å la andre få snakke uforstyrret og privat. Likevel var det noe spesielt i dag som gjorde at jeg fanget opp hva de to jentene foran meg snakket om.

Jeg er nemlig portrettert i denne månedens utgave av Det Nye, da de har intervjuet tre ulike jenter om en spesiell dag i livet. Min var da min første arbeidsdag på Stortinget. De to jentene som satt foran meg var vel rundt min alder og jeg la merke til at hun ene satt og leste nettopp i dette bladet. I det hun bladde over til siden hvor jeg var intervjuet klarte jeg ikke dy meg - og kikket derfor litt ekstra opp fra min egen lektyre for å fange opp hva de eventuelt ville kommentere med dette.

Og det som ble kommentert skremte og skuffet meg.. Leseren av bladet spurte hvem dette var, hvorpå hun andre svarte at "jo det var hun yngste stortingsrepresentanten, hun Hanekamhaug" (har bitt meg merke i at folk av en eller annen grunn har merket seg det etternavnet - mon tro hvorfor? :p ). Og den videre samtalen løper omtrent som følger; "tenk hvor kjipt det må være å ha en jobb når du må vente til du er rundt 50 før du får gjort noe/får gjennomslag".

å høre dette føltes nesten som en liten neve i magen. Er det dette inntrykket dagens ungdom har av demokratiet vårt? Er det rart valgdeltakelsen hos ungdom er lav - og synkende - når noen (flere for alt jeg vet) oppfatter demokratiet vårt på en slik måte?

Demokratiets største fiende er likegyldighet, og jeg har forståelse for de ungdom i dagens samfunn som ikke finner det vits å interessere eller engasjere seg i politikk. Spesielt om det er slik de ser den for seg! Vi har i dag et mye mer representativt Storting, noe jeg er utolig glad for. Vi trenger politikere fra alle aldre, kjønn, opprinnelse og yrkes/utdanningsbakgrunn. Vi trenger et mangfold, et utdrag fra befolkningen som best representerer alle sosiale lag. Og det er viktig å få frem at vi alle - alle 169 innvalgte stortingsrepresentanter - er valgt inn på et likeverdig grunnlag og har en like sterk stemme i landets nasjonalforsamling.

Litt av skylden for deres oppfatning legger jeg også litt på medienes fremstilling av alle våre yngre politikere. Rett etter valget opplevde jeg en pågang av mediene, hvorav samtlige stilte spørsmålet; tror du at du vil bli tatt alvorlig som stortingets yngste? Slik konstruerte de gjennom sine spørsmål en situasjon hvor alder hadde innvirkning på ens stemme innad i Stortinget, i partiet, i det politiske arbeidet. Ved å ha fokus på det spørsmålet skapte de inntrykk av at dette var noe som kom til å bli et stort problem.

Det er viktig for meg å understreke at alle 169 representanter på Stortinget er innvalgt på samme grunnlag, de er innvalgt for å representere et parti, et fylke og folket - i kraft av sin politiske bakgrunn, engasjement og verdier. Alles stemme teller like mye i Stortingssalen, og i komitèarbeidet vektlegges dine faglige evner og ditt arbeid - ikke din alder eller kjønn.

Jeg ser på det som en fordel å være ung på Stortinget, spesielt i utdanningskomiteen der jeg sitter. Jeg har mye å komme med, og sitter inne med god kunnskap om hvordan dagens skolesystem faktisk fungerer og kjennes på kroppen. Jeg var student i fjor - jeg vet hva det vil si å få et stipend som ligger under fattigdomsgrensa. Jeg gikk på vgs for få år siden - jeg vet hvor viktig det er med fritt skolevalg, anonym retting av prøver og mer praksisretting av yrkesfag. En ting er å være 60 år og lese om skolesystemet i dag - en annen ting er å være 22 år og midt oppi det selv. Jeg håper de to jentene på flytoget leser dette, og ser at vi ungdom har noe å komme med, vi har noe å bidra med! Det er ikke bare 50-åringer som skal styre dette landet - det er oss. Vi som er ung må aldri betvile at også vi har en viktig stemme, og den må vi tørre å bruke.

Kaos på Gardermoen

Her sitter jeg på flytoget til Gardermoen tidlig en morgen. Klokken står fortsatt på 05-tallet og tempoet er bedagelig. Alt går liksom en smule saktere i disse morgentimer. Jeg pleier vanligvis å komme planlagt 'i siste liten' når jeg flyr hjemover da jeg kun har håndbagasje og skal innrømme at ikke like stas å henge ekstra på flyplassen når en er her så ofte. Men akkurat i dag hadde jeg bedre tid enn vanlig og så for meg å slappe av med en kopp varm, hærlig te og påfyll av friske nyheter i avisene.

Som du ser på bildet ble jeg møtt med en litt annen virkelighet her! Køen var lang og begynte lenge før "hovedkøen" med båndene ved sikkerhetskontrollen. Så her var det bare å smøre seg med tolmodighet og benytte stillstanden i køen til å skrive blogginnlegg :p

Strafferabatt for manglende språkkunnskaper

Norge er jo ikke videre kjent for å ha høye straffer. Senest et par dager siden kom det frem på nyhetene at gjennomsnittsstraffen for overgrep mot barn er lavere enn overgrep mot voksne. Videre slipper en ofte ut etter 2/3 soning, samtidig som at en får kvantumsrabatt dersom en har begått flere lovbrudd. Dette er kjent for de fleste - og momenter vi i Fremskrittspartiet til stadighet gjentar og kjemper mot.

En ny type rabattordning kom frem i dagens VGNett, nemlig at en får strafferabatt dersom en ikke snakker norsk. Dette er jo da begrunnet med at de stakkars kriminelle, ofte gjengangskriminelle og organisert kriminalitet i vinningsforbrytelser, ikke snakker norsk og at det da blir en ekstra stor påkjenning å sitte i et norsk fengsel.

Dette er bare helt utrolig. Hensynet til den kriminelle veier alltid høyest, alltid er det snakk om de stakkars kriminelle som har det så vondt, stakkars kriminelle som må sone straffen sin. Hvorfor snakker vi ikke om de stakkars barna som ble utsatt for seksuelle overgrep og ble mentalt ødelagt for resten av livet? Hvorfor snakker vi ikke om stakkars Olga Olsen på 82 år som ble brutalt ranet og slått ned i sitt hjem? Og hvorfor snakker vi ikke om alle de enkeltmenneskene som har blitt frastjålet private eiendeler - eiendeler de kanskje hadde spart opp til over flere år?

Det er på tide at noen snakker ofrenes sak - og det gjør vi i Fremskrittspartiet. Regjeringens snillisme i kriminalitetspolitikken har skapt grobunn for en radikal økning. Bare overfallsvoldtekter har økt med 131% de siste fem årene, og vinningskriminaliteten er dramatisk høy. Vi i befolkningen må slutte å akseptere dette og kreve en forandring. Og den er det Fremskrittspartiet som har oppskriften på.

Saksordfører

Jeg har tidligere i denne bloggen forklart prinsippet bak det å være saksordfører for en sak. Kort fortalt handler det om at en er ansvarlig for å sette fremdriften for en sak, skrive fellesmerknader og lede an debatten om saken når den føres for Stortinget. Jeg fikk tildelt min første saksordfører-sak før jul, nemlig på den viktige saken 8:9: forsterket innsats mot mobbing i skolen. Jeg ble veldig takknemlig for at fikk muligheten til å lede ann i en så utrolig viktig sak.

I dag skal debatten rundt innstillingen fra komiteen føres i Stortingssalen. Som saksordfører skal jeg holde hovedinnlegget på 5 minutter som skal innlede denne debatten. Dette gleder jeg meg veldig til, og sitter nå i skrivende stund og forbereder innlegget mitt. Fikk skrevet et utkast til det i går, men må prøve lese gjennom en gang og se hvor lang tid jeg bruker på det. Gleder meg i alle fall, og håper på en god, konstruktiv debatt om temaet.

Jeg er så utrolig glad for at dette temaet fortsatt er på dagsorden, og jeg og Fremskrittspartiet skal gjøre alt i vår makt for å sørge for at det fortsatt er det. Dette problemet er en av mange store utfordringer vi har i dagens skoleverk, men også senere i arbeidslivet! En ser at mobbing på arbeidsplassen er økende og skaper et dårlig arbeidsmiljø, som kanskje fører til at flere mistrives og sykemeldes. Så midt i denne store sykelønnsdebatten som foregår nå burde kanskje også dette perspektivet bringes inn?

Dersom en fortsetter dagens situasjon hvor 50.000 barn blir mobbet hver eneste dag - og tallet er økende, er det ikke noen overraskelse at dette forplanter seg videre i arbeidslivet. Dersom mobbing er en "naturlig" del av barnas hverdag og atferd i skolen og ingen stopper den vil de også bringe med seg dette videre inn i arbeidslivet. Derfor gjelder det å forebygge, forhindre og bekjempe mobbing tidligst mulig. Slik ser en at debatten i dag med mobbing i skolen ikke bare gjelder for å forbedre skolen - men forbedre samfunnet som helhet.

Trening på tur

Skal en ha energi til lange dager med mye møter, informasjon, stillesitting og mye mentalt arbeid må en sørge for å holde seg i god form. En god mental helse påvirkes og styrkes gjennom en god fysisk helse også mener jeg. Det er i en slik jobb enkelt å havne i en litt negativ spiral hvor en jobber mye, og har et arbeid som krever mye av deg - og slik virker altoppslukende. Dersom en da spiser veldig usunt og unngår fysisk aktivitet blir energien lavere og følelsen selvforsterkende. Derfor er det viktig for meg å også sette av tid til fysisk aktivitet i hverdagen for å gi meg energi og styrkes til å takle arbeidet bedre. Da var det fint å oppdage at hotellet vi bodde på hadde et fint og velutstyrt treningsrom slik at jeg fikk en liten økt før møtene i dag :)

 

Møte med Rogier Huizenga

Vi er på dag 2 i Geneve og har en litt dypere innføring i utvalgte deler av IPU. Første foredraget ble holdt av en ved navn Tchelnokov som snakket om forholdet og samarbeidet med WTO. Etterpå fikk vi en meget interessant og viktig innføring av Rogier i hvordan de arbeider med menneskerettigheter for og blant parlamenter og parlamentsmedlemmer innad i IPU.

Ankomst Geneve

Reiste i dag tidlig til Geneve med IPU-delegasjonen. Er og
besøker hovedkontoret nå for å få en innføring særlig om bakgrunnen for samarbeidet til unionen, informasjon om samlingen i Thailand i slutten av mars og om noen av de viktigste områdene de arbeider med. På bildet ser du representantene Hadija og Truls fra Arbeiderpartiet.

Vold mot lærere

Dagbladet har de to siste dagene hatt stort fokus på de store utfordringene vi har i den norske skolen når det kommer til bråk og uro i klasserommet. Flere lærere melder om vold og trusler fra elever, og bråket i klasserommene eskalerer. Situasjonen forverrer seg stadig og er en økende trend. Fremskrittspartiet har vært opptatt av denne problemstillingen lenge, og så tidlig varsellampene om at dette kom til å forverre seg. Derfor valgte vi allerede for flere år siden å fremme en nasjonal tiltakspakke for å forebygge bråk og uro i den norske skolen. Følger du denne linken finner du både bakgrunnen for hvorfor vi valgte fremme disse forslagene, samt hvilke konkrete tiltak vi mener må til for å få bukt med dette problemet.

Jeg er glad for at Dagbladet har gitt denne saken så mye oppmerksomhet de siste dagene. Likevel kommer dette for sent. Vi i Fremskrittspartiet har vært oppmerksom på utfordringen tidligere og ytret ønske om å ta tak i det flere ganger. Nå har problemet eskalert ytterligere og gjør situasjonen enda mer utfordrende.

Voldtekt kvinners feil?

En vekter gikk i ålesund i går ut med at jenter er naive som tror de kan gå trygt ute i gatene. Dette har jeg reagert kraftig på, og deltok i går i nyhetssendingen på Radio Norge, samt debatt mot vedkommende i NRK Møre og Romsdal. Den hører du her, fra 17:20.

Jeg har dessverre ikke tid nå, da jeg er på farten til et møte med Kirkerådet, men skal forsøke få tid til å blogge litt rundt dette temaet senere i dag.

Foredrag i Kristiansand

I dag har jeg holdt foredrag på BI i Kristiansand. Det var
en utrolig hyggelig opplevelse! Både rektor ved skolen, administrasjonen og studentene tok godt i mot meg og jeg fikk et meget positivt inntrykk. Studentforbundet hadde arrangert alt denne dagen, og det var flere spennende foredragsholdere tilstede. Håper de fikk rekruttert flere studenter til ulike verv - det er viktig å engasjere seg også i saker utenom forelesning og pensum. Jeg tror det er viktig, både for å knytte flere kontakter med medstudenter og aktører utenfor skolen, men også for å få bryne seg på organisatoriske og administrative oppgaver. Håper flere melder seg! Når jeg holder foredrag er jeg opptatt av at tilhørerne skal kunne komme med tilbakemeldinger og spørsmål underveis. Slik får en et mer aktivt og involverende foredrag, samtidig som at tilhørerne får mulighet til å forme det litt slik de ønsker. Men min erfaring er at det ofte kan være en utfordring å få folk i gang, få publikum til å løsne litt og tørre ta ordet. Spesielt i begynnelsen av foredraget. Denne utfordringen møtte jeg også her, men valgte flere ganger å oppfordre til spørsmål. Og etterhvert - som det ofte gjør - begynte det å løsne og spørsmål kom inn. Strålende! :) snakket en del om hvordan jeg kom inn i politikken og veien frem til stortingsplassen. Videre snakket jeg litt om hvordan det daglige arbeidet utarter seg og hvordan det politiske arbeidet faktisk er. Den siste delen av foredraget valgte jeg holde om viktigheten av skole og utdanning i fremtiden. Hvordan skal Norge møte fremtidens kompetansebehov og hvordan skal vi klare bli en ledende kunnskapsnasjon. Oppfordret på slutten alle om å komme med innspill/tilbakemeldinger og tips i fremtiden dersom det er noe de brenner inne med. Håper de vet at jeg virkelig mener det og håper de tar kontakt!

Sanksjoner når brudd på Opplæringsloven

Utdanningsforbundet har nå tatt til orde for at det må innføres tvangsmulkt til de skoleeiere/kommuner som bryter med Opplæringsloven. Dette er en utvikling i riktig retning! Vi i Fremskrittspartiet har tatt til orde for nødvendigheten av dette flere ganger tidligere. Det har vært noe vi har vært svært opptatt av, både i forrige periode og i denne. Selv har jeg tatt opp temaet i spørretimen med Halvorsen og gjennom skriftlig spørsmål til statsråden. årsaken er at en i dag ser at flere skoler bryter med viktige element i Opplæringsloven - uten at det per dags dato får noen konsekvenser. Det har medført en situasjon hvor flere skoler har brutt denne viktige "arbeidsmiljøloven" for elevene i den norske skolen. Særlig viktig er bestemmelsene vedrørende elevenes psykososiale miljø (mobbing), krav om tilpasset opplæring, HMS-krav og andre. At Utdanningsforbundet nå stiller samme krav som vi i FrP har gjort over lengre tid er gledelig lesning, og vi får håpe direktoratet nå følger opp dette!

Mobilblogging

Hei. Holder nå på å lære meg hvordan jeg skal blogge via mobilen. På denne måten blir det enklere å blogge mer korte og hyppigere meldinger i løpet av dagen - og forhåpentligvis gjøre meg bedre å oppdatere. testing testing.

"Må vi akseptere større forskjeller i norsk skole?"

Tittelen på dette innlegget er tittelen på foredraget Espen Andersen holdt på Ringer i vann-konferansen i går. Et utrolig inspirerende, interessant og utfordrende foredrag, anbefaler å kikke inn på bloggen hans som jeg har linket til.

Han innledet sitt foredrag med å si at å undertrykke flinke elevers evner er like ille som å ignorere de som er svake. Et meget godt poeng som dessverre nok ikke samsvarer med den allmenne oppfatningen i skolevesenet i dag. Det kan gjennom både politiske debatter og blant skolens aktører virke som at tilpasset opplæring kun gjelder de mindre faglig dyktig elevene, de som sliter i et fag som trenger ekstra undervisning. Men retten til tilpasset opplæring gjelder alle elever, også de som er flinke i et fag! Dersom et barn er mye faglig sterkere i feks matte, ja da skal det barnet få ekstra oppgaver, mer utfordrende stoff og undervisningen tilpasset dette barnets evner! Vi i Fremskrittspartiet er ikke opptatt av at alle elevene skal være like slik en ser i dag. Dersom en elev er foran de andre i et fag i dag blir han holdt tilbake, bedt om å vente, får beskjed om at "så langt er vi ikke kommet enda, du må vente til hele klassen forstår". Fordi det skal jo ikke være forskjell på folk...

Fremskrittspartiet er opptatt av at alle har rett til å få utviklet sitt fulle potensial. Målet er ikke at alle skal være like, målet er at alle skal få utnytte sine evner.

For ikke lenge siden var det en debatt rundt at Harvard-elever på en mnd kunne tilegne seg informasjonen og kunnskapen en norsk legestudent bruker et halvt år på. Debatten raset rundt denne opplysningen, og flere fremstod nesten som provoserte over dette faktumet. En spesielt hissig debattant skrev et litt lengre innlegg om at det var umulig å lese så mye på så kort tid, det gikk ikke ann å lære så mye så fort og at i så fall, om noen klarte det, måtte de ha en total mangel på sosial intelligens. For det går jo ikke ann å være både smart og sosialt oppegående. Andersen tok gjennom dette eksempelet tak i to viktige problemstillinger gjeldende i dag, både generelt for samfunnet og spesielt i skoleverket; nemlig oppfatningen om at det går jo ikke ann å være flink/smart, og i så fall; kan en da ha sosial intelligens om er det?

Jeg kjenner jeg blir provosert over mennesker som sier at det ikke går ann å være så smart. Bare fordi en selv ikke befinner seg i den situasjon at dette fremstår som overkommelig så nekter en å innse at det er mulig for andre. Og dersom det faktisk blir bevist at vedkommende er i stand til det - ja da må en forklare det gjennom at den personen er dum på andre områder. Hvorfor er det så vanskelig for oss mennesker å akseptere at noen faktisk er veldig flink på noen områder? Hvorfor nekter vi å innse at det faktisk er noen mennesker som klarer å tilegne seg stoff og kunnskap på en helt annen måte enn det vi selv evner å gjøre? Og hvorfor tilfører vi denne fornektelsen inn i skolevesenet og slik nekter de elevene som faktisk har disse evnene å blomstre? Vi har i dag flere elever i ungdomsskolen som er langt foran i pensum og ønsker ta vgs-eksamen i ungdomsskolen. De har mulighet til å fullføre grunnutdanningen på kortere enn normert tid - men skolen er ikke lagt opp til at disse får denne muligheten. Opplæringsloven §2-1 gir faktisk åpning for dette, men de elever og foresatte som ønsker benytte seg av denne bestemmelsen møter ofte motstand både fra lærer, rektor og skoleeier. Se nærmere om bestemmelsen her. Fordi vi skal være like. Fordi ingen skal være bedre enn andre. Janteloven lever i beste velgående, og det hindrer at landets humankapital ikke får utviklet sitt fulle potensial. Over 70% av vår BMI kommer nettopp fra humankapital, ikke olje og gass. Fremskrittspartiet mener vi skal bli en ledende kunnskapsnasjon, og da nytter det ikke å holde alle de smarte hodene nede.

Samfunnet og skolen må innse at vi er ikke like - vi er unike. Og vi må alle få muligheten til å utvikle vårt potensial, være gode i det vi er gode på. Jeg anbefaler dere å lese bloggen til Espen Andersen og se pp-presentasjonen fra foredraget som han har lagt ut der. Se spesielt på en av de siste slides'ene under Strategiske råd hvor han kommer med flere gode innspill for hvordan vi kan reorganisere og revurdere gjengse vaner og tankemønstre i skolen i dag.

Tilbakemelding for lærerne

Forrige uke deltok jeg på Skoletinget i regi av KS, hvor både utdanningsforbundet, kommunal administrasjon, skolesjefer, rektorer og politikere på utdanningsfeltet var samlet og hadde ulike innspill i debatten om hvordan skape en god skole. Nesten samtlige instanser tok til orde for en ting de mente var noe av det viktigste å få på plass i skolen, den samme tingen Halvorsen senest i går tok til orde for i Ringer i vann-konferansen. Nemlig å skape en tilbakemeldingskultur. Lærerne trenger tilbakemeldinger. Som Kristin sa i går: "alle mennesker trenger tilbakemeldinger, for å vite hva de gjør bra og hva som kan forbedres." Alle de ulike instansene innenfor skolesektoren tok til orde for hvor absolutt nødvendig det var at lærerne får tilbakemelding på jobben de gjør i skolen - fra rektor/skoleledelse.

Da spør jeg meg - hvorfor er det ikke like viktig at de får tilbakemelding på jobben de gjør fra elevene? Det er jo tross alt elevene som opplever undervisningen, som kjenner hvor skoen trykker. Det er elevene som skal dra nytte og kunnskap fra undervisningen, og som blir skadelidende dersom undervisningen ikke funker for den enkelte. Det er eleven som er opptatt av at undervisningen skal være best mulig - så hvorfor er det ikke fokus på at det er disse som skal gi tilbakemeldinger?

Vi i Fremskrittspartiet er opptatt av å ha en best mulig skole med best mulig lærere. Og vi er enige med utdanningsforbundet, lærerne, rektorene og skoleeiere - lærerne trenger tilbakemeldinger. Men da må også de kommer fra de som opplever læreren fra dag til dag i underisningssituasjonen. På en skole med 50 ansatte lærere er det vanskelig for rektor å gi personlig tilbakemelding til hver enkelt lærer for hvordan undervisningen er og oppleves for elevene. FrP har stor tiltro til elevene, og mener det er viktig å faktisk lytte til hva de har å si. Vi kan ikke forvente at de skal oppføre seg voksent og modent dersom vi behandler de som umodne småbarn. En skal ha respekt for andres oppfatninger og meninger, også - eller spesielt - elevene sine!

Jeg var selv heldig og hadde en klasseforstander på vgs som åpnet for en evaluering av han og hans undervisning. Vi hadde stor respekt for han og likte han godt, og våget derfor også å være ærlige i våre tilbakemeldinger. Han viste på sin side stor forståelse og respekt for de resultater som fremkom her, og forsøkte etter beste evne å eventuelt endre på de få elementene vi hadde å utsette på undervisningen. Det var en vinn-vinn situasjon! Vi fikk en undervisning vi likte bedre og han fikk utviklet seg som lærer og fikk en bedre følelse av at vi elevene faktisk fikk et godt utbytte av hans timer. Dette bør være en absolutt selvfølge i skolen i dag, både videregående og ungdomsskolen!

Ringer i vann - Halvorsen

I går var jeg på en konferanse kalt Ringer i vann. Det er en konferanse som samles hvert år med møtende deltakere fra hele kommune-norge som er involvert i skole og utdanning. Vi fra Fremskrittspartiet var de eneste som var representert på denne viktige konferansen fra utdanningskomiteen, noe jeg var veldig overrasket over. En skulle tro at en slik konferanse ville trekke mer oppmerksomhet.

Samtidig er jeg veldig glad for at min kollega Bente Thoresen og jeg fikk anledning til å delta her, for dette var en utrolig spennende og lærerik dag, med flere spennende foredrag. Dagen startet med et musikkinnslag av Jørgen Dahl Moe som var med på MGDjr - og det var helt nydelig og fantastisk. Jeg beundrer virkelig de menneskene som kan uttrykke og fortelle så mye gjennom bare en nydelig stemme. Så kom åpningsinnlegget av Kristin Halvorsen som skulle snakke om regjeringens skolepolitikk for de neste årene. Jeg skal innrømme at det kom veldig mye av det samme som vi har hørt veldig mange ganger før; viktigheten av tidlig innsats, gode lærere er viktig, mer praksis i ungdomsskolen. Dessverre lite om hvordan en vil utforme denne tidlige innsatsen, hvordan en skal heve kompetansen og statusen til læreryrke og hvorfor de kun ønsker et prøveprosjekt med praksisfag i ungdomsskolen - og ikke et permanent et slik vi i FrP ønsker. Jeg er enig i veldig mye av det Kristin tar til orde for, nettopp fordi også SV begynner se de enorme utfordringene skolesektoret står overfor og har begynt å lytte til de løsningene vi har tatt til orde for i så mange år. Men beklageligvis finner jeg meg undrende for hvordan de faktisk skal gjennomføre dette, og når de konkrete tiltakene skal komme på bordet.

Ta praktisk arbeidslivsfag. Regjeringen har begynt å prate meget varmt om nødvendigheten av mer praksis i ungdomsskolen, at skolen kjennes for teoritung for mange. Det er utrolig bra at de sier, det har vi sagt i mange år! Så utrolig flott at vi nå er enige om problemet. Men løsningen gjenstår det å finne enighet om. Vi i Fremskrittspartiet mener at alle skoler må ha tilbud om et praktisk valgfag i ungdomsskolen. Da jeg gikk på ungdomsskolen hadde vi det, men det ble fjernet rett etter ved innføringen av Kunnskapsløftet. Dagens ungdom kan kun velge mellom fordypning i norsk, matte eller 2. fremmedspråk - ikke særlig gode valgmuligheter for de som allerede synes skolen er for teoritung eller har lese/skrive-vansker. Da er det skuffende at Regjeringen, til tross for tidligere gode resultater, kun ønsker et prøveprosjekt. Det medfører at kun noen skoler tar dette i bruk, og slik får kun noen elever dette tilbudet. Det burde gjelde for alle!

Voldtekter

Var i dag i papirutgaven til Dagbladet i forbindelse med den enorme økningen i antall overfallsvoldteker de siste årene. Også nettavisen tok tak i saken. Bare de siste fem årene har antall overfallsforbrytelser økt med 131%, noe som er en svært skremmende utvikling. Dette er et stort og voksende problem som krever at en tar tak i det snarest mulig. Vi i Fremskrittspartiet mener det er helt uholdbart at vi har en samfunn hvor unge jenter og kvinner er redd for å gå på byen eller gå i gatene på kveldstid på grunn av overhengende frykt for voldtekt. Jeg registrerer at det fra regjeringspartiene i denne saken kommer frem en ansvarsfraskrivelse i det de nekter å innse at vi har et problem, og heller viser til at det begås flere voldtekter i nære relasjoner. Voldtekt er et generelt samfunnsproblem, og utviklingen er økende i begge disse type voldtektene. Her må det et stort og viktig fokus til, både på forebygging, økte straffer for voldtektsforbrytelser og en bedre ivaretaking av offeret.

BSU

BSU - boligsparing for ungdom - er et godt tiltak for å gjøre det enklere for oss ungdom å investere i bolig. Det hjelper oss med gunstig sparerente, skattefradrag og "tvungen" sparing, og er viktig for at flere av oss skal få muligheten til å kunne spare opp en god sum til førstegangskjøp. Dette er spesielt viktig for de i en etableringsfase og som ikke har for god inntekt og startkapital fra før. Fremskrittspartiet mener dette er en god ordning, men det gjør dessverre ikke SV og AP. De mener den er for "de rike" og vil dermed ikke utvide ordningen! Unnskyld meg, men det er jo nettopp de som ikke har ræva full av penger/feit lønnskonto/rike foreldre som har nytte av en slik ordning. Der en har mulighet til å spare over flere år med gunstige rammebetingelser. At de argumenterer mot å gjøre den enda bedre fordi det kun er de rike som bruker den faller rett og slett på sin egen uvitenhet og urimelighet.

KS Skoletinget

KS holder i dag og i morgen en konferanse kalt Skoletinget. Konferansens hovedtema er ledelse i kommunesektoren sett i forhold til skoleeierrollen. Her deltar både representanter fra lokale kommunestyrer, ansatte i kommunale administrasjoner, skoleeiere og -ledere, samt flere av oss politikerne på nasjonalt plan. Det er flere spennnende tema på denne konferansen, og utvikling av grunnopplæringen er i fokus med ulike tilnærminger. Se programmet her.

Jeg var så heldig å få delta på noen av foredragene i dag, noe jeg synes var veldig spennende. Flere gode moment ble nevnt av foredragsholderne, og flere hadde fokus på noe som er veldig viktig: å gi lærerne tilbakemeldinger. At også lærerne trenger å få gode, konstruktive tilbakemeldinger på sitt arbeid. Dette er jo viktig både for at de skal få ros for det som fungerer, og for at de skal få muligheten til å forbedre andre elementer. Dette er jo noe som er viktig for oss alle i hverdagen. Selv er jeg avhengig av å få tilbakemeldinger fra de rundt meg; både for det jeg gjør rett og for de sidene jeg må arbeide mer med. Det er slik en blir bedre, og slik en sørger for konstant utvikling.

Dessverre fikk jeg ikke muligheten til å delta på hele konferansen, da jeg nå klokken 17:00 skal i møte med Mørebenken for å diskutere de tema og problemstillinger vi ble presentert for i hjemfylket i starten av året. Etterpå skal vi i møte med Hydro Sunndalen for å høre om deres utfordringer og informasjon om situasjonen de befinner seg i. Viktig å få med seg!

I morgen har jeg hele dagen til rådighet til KS Skoletinget, noe jeg er glad for. Flere gode, konstruktive tema er på dagsorden, og seg ser særs frem til informasjon vedrørende fagutdanningen og entrepenørskap i skolen. Dette gleder jeg meg veldig til å vite mer om :)

Yrkestilhørighet og partivalg

Les dette leserinnlegget:
Hvorfor en sykepleier stemmer FrP

Det er et kjent faktum at det innad i visse yrkesgrupper er en stor majoritet som stemmer på enkelte partier. Blant journalister for eksempel ser en av FrP har under 1% oppslutning, mens regjeringspartiene har godt over 70%. Hvorvidt denne "skeivfordelingen" i politisk sympati i forhold til resten av befolkningen spiller noen rolle eller har innvirkning på medienes dagsorden og fremstilling av de ulike partiene er et diskusjonstema, men det skal jeg ligge her. Samtidig ser en også at andre yrkesgrupper, som for eksempel lærere og de ansatt i helsevesenet, ofte har sympati med venstresiden i politikken og at Fremskrittspartiet har lav oppslutning. Hvorfor det er slik er veldig vanskelig å vite, og derfor er jeg glad for at Bente Rognstad i det overstående leserinnlegget fikk frem dette innlegget. Jeg tror ikke det er det politiske som ligger til grunn. Fremskrittspartiet er opptatt av å skape verdens beste skole, og er en av de få som virkelig anerkjenner lærerens viktige rolle i skolen og som ønsker gjenreise lærerens autoritet og styrke dens status. Vi er opptatt av at de skal få tilbakemeldinger på sitt arbeid, samt gi de og skoleledelse større spillerom når det kommer til utforming av skolehverdagen og tilnærming til nasjonale retningslinjer for pensum og innhold. Så hvorfor har vi lavere oppslutning blant disse yrkene? Kanskje skal vi ta litt selvkritikk også, kanskje er vi ikke flinke nok til å formidle den gode politikken vi har på disse områdene. Kanskje er vi ikke flinke nok til å få frem de gode løsningene som vil gjøre arbeidshverdagen til lærerne mer dynamisk, mer ufordrende og givende? Eller ligger det i at noen føler at dersom man arbeider som det eller det - så må en stemme riktig parti også? Hører partitilhørighet sammen med yrke eller utdanning, er vi forprogrammert med en forståelse for dette allerede fra tidlig av, fordi det er sånn?
Eller er det en kombinasjon :)

Fremtidens energiutfordringer




















I dag deltok jeg på frokostmøte på Civita, noe som var veldig interessant og lærerikt. Med i panelet var Helge Lund, Nicolai Astrup og Dag Harald Claes. Sammen holdt de hvert sitt hovedinnlegg om hvordan energisituasjonen ville komme til å utvikle seg de neste tiårene, og hvordan samfunnet skal kunne klare å løse denne, da sett i et klimaperspektiv.

Helge Lund påpekte i sitt innlegg at en ikke kan løse det ene problemet (energimangel og klimautfordringene) på bekostning av det andre - vi må løse de begge. Han uttalte skuffelse over strandingene av klimatoppmøtet i København, da ingen rammebetingelser for fremtidige investeringer ble lagt. Det medfører en betydelig økt risiko og usikkerhet for flere store aktører innen industrisektoret i dag.

Jeg skal ikke bruke dette innlegget til å skrive veldig mye personlig synsing, da jeg mener hele debatten er preget av for mye synsing og for lite konstruktivitet og reelle faktaopplysninger fra før av i den offentlige debatten. Lund karakteriserte deler av klimadebatten som slagordenes kamp, og den bærer nok stor preg av det. Derfor ønsker jeg å skrive ned noen av de konkrete faktaopplysningene som kom frem under detta temaet. Les de, forstå de, sett deg inn i det og forstå konsekvensene av det. Kanskje får vi en litt mer opplyst og jordnær debatt fra et reellt utgangspunkt - da det gjelder hvordan en skal løse energikrisen og klimautfordringene i fremtiden som kommer.

- Energietterspørselen vil øke med rundt 45% de neste tiårene

- Gjennomsnittlig faller norsk oljeproduksjon med 7,5% årlig på eksisterende oljefelt.
Bare for å kompensere for dette bortfallet må vi produsere 45 millioner fat daglig (det produseres 85 millioner på verdensbasis)

- En kommer ikke bort fra det faktum av petroleum er en effektiv energibærer
Om drifte en bil: trenger 3.8 mål produktivt areal med hvete (bio), eller
5 sekunders produksjon på et oljefelt


- Mangelen på energi er det som hindrer mye av utviklingen av velferd og modernisering i mange land - selvfølgelig vil de arbeide for økt tilgang på billig energi

- Om Norge hadde økt eksport av gass til Europa og erstattet kullkraft ville Co2utslippene blitt kuttet med 90 millioner tonn årlig (det dobbelte av de totale årlige utslippene i Norge)

- Norsk olje- og gassutvinning er verdens mest energieffektive og miljøvennlige:
1 fat olje i Norge har utslipp på 7 kg Co2. I Vest-Afrika er har 1 fat olje utslipp på 40kg

- for å dekke dagens strømforbruk i Norge må vi bygge 330.000 vindmøller (den ene vi har bygd nå kostet rundt 400 millioner)

Dette er bare noen av tallene og informasjonen som kom frem under dagens møte. Jeg synes det er viktig å ha en nyansert og balansert debatt når det kommer til energi og klima, og med det hører også tilstrekkelig kunnskap og informasjon. Det blir for lett å kaste fra seg tall og prosenter, rope høylytt ja eller nei til energiprosjekter e.l uten å egentlig forstå og se sammenhengen. Flere protesterer mot gassutvinning fordi det forurenser. Men når kull i flere land er alternativet, ser de ikke da hva som er best?

Stine Sofies Stiftelse







Stine Sofies Stiftelse ble grunnlagt etter de tragiske barnedrapene i Baneheia våren 2000, der to jenter på 8 og 10 år ble voldtatt og drept. Stifelsen har snart eksistert i ti år og dette er således et markeringsår for dem. De sørger for et konstant fokus og trykk på viktige saker som bekjempelse av vold mot barn, -en barndom uten vold-. De arbeider aktivt inn mot myndigheter, politi, skoler, barnehager og andre fagområder og bidrar selv med en svært god og sammensatt fagkompetanse. De arbeider med flere store prosjekter, både med informasjonsarbeid mot nybakte foreldre, forskningsprosjekter, veileder til pårørende i voldssituasjoner, juridisk bistand i saker og driver med omfattende foredragsvirksomhet.
Les mer på deres hjemmeside.

I forbindelse med markeringen av deres ti år lange eksistens deltok jeg i dag på deres presentasjon av sitt manifest for 2010. Her stiller de fire konkrete krav hvor de presiserer de forventningene de har til Storting og Regjering for å følge opp og oppnå kravene. Dette er gode, spesifikke krav som vil kunne føre til en vesentlig forbedring av situasjonen med vold i nære relasjoner. De vil både forebygge, hjelpe til å avdekke og sørge for rettferdighet.

De fire konkrete kravene er:
1. Alle barn skal lære hva vold og overgrep er.
En utrolig viktig og god målsetting. Vi er ofte redde for at barna våre skal få innsikt i livets brutaliteter, og flere av oss ønsker skåne barna lengst mulig fra å vite om de "onde" tingene i samfunnet vårt. Problemet med en slik fortielse av eksisterende problem er at de barna som faktisk blir utsatt for vold i hjemmet opplever et tabu omkring dette. Det ingen snakker om skjer ikke. Dersom verken barna eller voksenpersonene; andres foreldre eller lærere, ikke snakker om problemet, hvordan skal da barnet vite at det en opplever hjemme er galt? De foreslår at kunnskap om forebygging, avdekking og ivaretakelse av barn utsatt for vold og overgrep skal inngå i grunnutdanningen av førskolelærere og lærere. Det kan hjelpe til med å både øke bevisstheten rundt problemet hos lærerne, og gjøre det enklere for de å prate med elevene om det. Slike tema er vanskelig å snakke om, og enda vanskeligere dersom en føler en ikke har tilstrekkelig kunnskap om det!

2. Voldsforebyggende tiltak må iverksettes.
En av grunnleggerne, Ada Sofie Austegard, sa avslutningsvis i dag: "Det er bedre å bygge barn enn å reparere voksne." Det sier alt.. og den setningen traff meg rett i hjertet

3. Rettssikkerheten til barn må styrkes.
Her kom de med flere viktige og gode innspill til hvordan dette kan gjøres, blant annet å gi barn som blir drept av foresatte rett til Bistandsadvokat. I dag har nemlig ikke drepte barn denne retten, da det heter seg at Bistandsadvokaten skal ha et klientforhold med personen han bistår. De påpekte samtidig at dersom et to mnd gammelt barn blir ristet av foreldrene som gir varige, alvorlige skader får barnet en Bistandsadvokat. Men er klientforholdet til en sterkt funksjonshemmet to måneder gammel baby?

4. Voldsutsatte barn og pårørende skal ivaretas
8 år gamle Stine Sofie ble tatt livet av i Baneheia i 2000. Morderen ble pågrepet og straks fikk han lest opp alle sine rettigheter, hvordan rettsapparatet skulle behandle saken, hva han eventuelt kunne gjøre med en domfellelse og rettsgangen. Moren Ada stod alene. Hun fikk ingen informasjon om sine rettigheter, om hva hun kunne gjøre juridisk. Hun fikk en brosjyre med informasjon hvor det stod at spiseforstyrrelser, søvnvansker og depresjon faktisk var vanlig i situasjonen hun var i. Offer og pårørende i en slik situasjon må ha lett og oversiktelig tilgang på nødvendig informasjon!

Samtidig fortalte de en ganske oppsiktsvekkende historie. Ei ung jente våknet mitt på natta av at en voksen, fremmed mann forsøkte å føre penisen sin inn i henne. Forsøket på overgrep ble avverget av moren som oppdaget det og grep inn, hvorpå denne mannen stakk av. Han ble pågrepet av politiet raskt etter - og fikk samme dag tilbud om psykolog-hjelp, oppfølging av psykolog. Den lille jenta måtte vente i 8 mnd før hun også fikk det...

Mye godt arbeid er blitt gjort de siste årene på dette feltet, og politiet i Norge har hatt stor fokus på å løse opp i slike situasjoner. Det er satt inn store ressurser og fått flere gode resultater. Men vi har fortsatt en vei å gå. Derfor berømmer jeg SSS for det enormt gode arbeidet de legger ned, hver eneste dag, for å kjempe for en barndom uten vold. Klikk inn på hjemmesiden deres, les om prosjektene, sett dere inn i situasjonen og tør å spre åpenhet om problemet. 5 barn ristes til døde av foreldrene sine hvert år, 5-7 barn får alvorlige fysiske skader etter samme behandling. Vi må tørre å si i fra.


Knut Storberget var innom for å motta SSS sitt Manifest 2010






Lekser forsterker sosiale forskjeller

Denne uken ble det publisert en ny forskning som viser at lekser bidrar til å forsterke trenden vi allerede har i det norske samfunnet, nemlig at skolen reproduserer sosiale forskjeller. De store taperne når det kommer til lekser er de elevene som har ressurssvak bakgrunn og får mye lekser. Det viser at dagens leksesystem tar for lite hensyn til at barna har ulike oppvekstvilkår.

Fremskrittspartiet var positive til leksehjelpen regjeringen foreslo å innføre, og som nå er ute til høring. Forslaget lyder at skolene er pliktig i å tilby gratis leksehjelp fra 1. - 4. trinn, og at deltakelsen skal være frivillig. Her ser vi flere utfordringer.

1. Den nye forskningen viser jo at lekser har minimal eller ingen effekt dersom de blir gitt feil eller ikke fulgt opp på en tilstrekkelig måte. Opplegget med leksehjelp stiller ingen kompetansekrav til de som skal gjennomføre denne. Slik ser en at de negative resultatene fra forskningen kan komme til å gjenta seg, da det ikke stilles pedagogiske- eller andre kompetansekrav til de som skal gi og følge opp leksene. SLik risikerer vi altså at leksehjelpen vil dreie seg mer om tilsyn enn læring.

2. Loven legger opp til at skolene selv skal organisere tilbudet, og flere har tatt til orde for at dette kan gjøres gjennom SFO. I dag ser vi at det ofte er de elevene som har ressurssterke eller bemidlede foreldre som er i SFO, mens de barna med foreldre med mindre inntekt kanskje ikke har råd til å benytte seg av tilbudet. Dette vil føre til en forsterking av problemet vi har i dag, der de med ressurssvake foreldre blir hengende etter på skolen.

3. Forskningen viser også at det er utfordringer knyttet til det med leksegivning. Fremskrittspartiet ønsker å ha lengre skoledager med mer faglig innhold og fokus på basisfagene. Hvorvidt det vil være behov for lekser med en slik skole må en jo se på når en har fått dette på plass. Her og nå handler det om at lekser er et viktig supplement i skolen, dersom det blir brukt riktig. Lekser mener har flere gode formål; det lærer elevene å arbeide selvstendig med faget, og en blir mer en aktiv deltaker i læringen fremfor kun en passiv mottaker av informasjon. Men en ser jo gjennom denne undersøkelsen at de med ressurssvak bakgrunn er taperne når det kommer til lekser, og da er jo formålet med lekser forfeilet. Vi var positive til leksehjelp nettopp fordi vi da får de positive elementene vi faktisk har med lekser, samtidig som at alle elever - uansett bakgrunn - får utbytte av den. Men da er det også viktig at det stilles kompetansekrav til de som gjennomfører denne hjelpen.

NDLA bryter loven

NDLA - Nasjonal digital læringsarena er en felles plattform for utvikling av digitale læremidler i den videregående skolen. Denne arenaen mottar offentlig støtte for nettopp dette tiltaket. Dette har tidligere vært omstridt, da denne plattformen ligger i konkurranse med andre, private aktører som arbeider med de samme områdene, nemlig utvikling av digitale enheter generelt i samfunnet. SLik kommer denne plattformen i konkurranse med aktører som arbeider med utvikling av samme type produkt. Dette blir nå fastslått som ulovlig av en ekspert på konkurranserett på oppdrag fra Forleggerforeningen

Ferdig gjennomført :)

Nå er både den muntlige og ordinære spørretimen unnagjort. Gikk meget greit, er en utrolig spennende arena å ta del i! En flott mulighet til å få svar på ulike problemstillinger innenfor den norske skolen, og følte fikk belyst flere og vidtspennende aspekter vedrørende grunnskoleutdanningen i dag. Satte fokus på kompetansekrav i forhold til de som skal utføre den nå snart valgfrie leksehjelpen i barneskolen, samt utfordringene knyttet til det at flere vil gjøre dette til en del av SFO. Videre utfordret jeg regjeringen på lærertetthet, hvor blant annet fagbladet Utdanning har vist til den store spliden mellom regjeringspartiene i spørsmålet. I den ordinære la jeg fokus på brudd i Opplæringsloven, et lovverk som er svært viktig for å ivareta og sørge for elevers rettigheter i skolehverdagen. La her særs vekt på brudd på Helse, miljø og sikkerhet, da særlig med tanke på inneklima. Her blir de offentlige og private skolene grovt feilbehandlet; private skoler har nasjonale HMS-krav, og dersom de ikke tilfredsstiller disse blir de fra første dag nektet å ta i bruk bygget. De offentlige skolene har lokalt offentlig tilsyn, og dersom de ikke tilfredsstiller kravene får de ofte en frist på et par års tid for å rette det opp igjen.. Vi i Fremskrittspartiet mener kravene til et godt inneklima er særdeles viktig, og at de offentlige skolene ikke skal slippe billigere unna med dette. Alle elever har rett på godt HMS i skolen, ikke bare de som går på private!

Klipp fra salen og disse to spørretimene vil bli lagt ut på stortingets internettside enten i løpet av dagen eller i morgen. Jeg kommer da til å legge ut de sekvensene hvor jeg stiller spørsmål, med svarene selvsagt, her på bloggen :)

Muntlig spørretime

I dag skal jeg ha hovedspørsmålet i den muntlige spørretimen!

Hver onsdag er det noe som heter spørretimen her på Stortinget (noe jeg tror også jeg har skrevet litt om i et tidligere innlegg) hvor vi representantene får mulighet til å stille statsrådene spørsmål. Denne er delt inn i to; den muntlige og den ordinære.

Den muntlige spørretimen blir på folkemunne kalt den spontane, og er den som finner sted først. årsaken til navnet er at statsrådene her ikke aner hvilke spørsmål som kommer. Det blir på mandag samme uke varslet hvilke tre statsråder(eller statsministeren) som vil møte til denne, og således er det fagpolitikerne for det aktuelle feltet som har hovedansvaret for debatten. Siden vi er det største opposisjonspartiet får vi altså første hovedspørsmål til en av disse, samt to oppfølgingsspørsmål. Og denne uken er det altså jeg som skal holde første hovedspørsmål - for første gang! Det gleder jeg meg veldig til, samtidig som jeg kjenner sommerfuglene i magen. En unik mulighet til å spørre statsråden og få et ærlig, genuint svar av henne personlig tilbake, fremfor å holde ferdige spørsmål med ferdig, utarbeidede svar fra ansatte rådgivere. Skal forsøke få tak i klippet fra spørretimen i etterkant og legge inn her :)

Etter en time er den muntlige over og vi går inn i den ordinære. Her er det sendt inn spørsmål på forhånd, og den statsråden som har mottatt spørsmål skal (er de på reise, opptatt andre steder blir spørsmålet utsatt) svare på dette. Jeg har her sendt inn spørsmål tidligere som skal besvares i dag, angående sanksjonsmuligheter for brudd på Opplæringsloven, og også her har vi første spørsmålet! Det starter da med at jeg går opp og leser ordrett det spørsmålet som er sendt inn, mens Halvorsen så får svare på dette. Deretter har jeg to oppfølgingsspørsmål, hvorpå hun har to oppfølgingssvar.

Så blir litt action her på huset i dag, og den første for flere ting! Gleder meg veldig, og spent på hvordan det vil utarte seg. Er det en ting jeg har lært er det at det bare er å kaste seg på djupt vann så lærer en å svømme :)

Lærernes betydning for læringen

Som en forlengelse av mitt tidligere innlegg til Dybdahl ønsker jeg å linke til kommentaren til Thomas Nordahl som er professor i pedagogikk.

Han legger vekt på det faktum at all forskning viser at lærerens rolle er den viktigste for elevenes motivasjon, og at tv-kameraene kun gir en kortvarig effekt på elevenes atferd. Det tror jeg i stor grad han har rett i. Forskning viser at lærerens atferd, kompetanse og oppførsel i klasserommet spiller en avgjørende rolle i forhold til elevenes motivasjon og læringslyst på skolen. Det er på tide at vi anerkjenner denne delen av skolen! Jeg føler en ofte undervurderer lærerens enorme og viktige betydning for læringen. Vi i Fremskrittspartiet ser at lærerens rolle er eksemt viktig, og en har flere eksempler på hvordan gode lærere klarer å motivere og inspirere utallige med elever. Dette må samfunnsdebatten nå også se, og bringe dette momentet videre inn i drøftelsen for kvalitets- og kompetanseheving i skolen. Lærerens status og autoritet må gjenreises og heves, lærerutdanningen må utvides til 5-år og ha flere fag som klasseledelse og konflikthåndtering.

Interpellasjonsdebatt

I morgen har vi interpellasjonsdebatt på Stortinget. Denne skiller seg fra andre fagdebatter da den ikke ender med et formelt vedtak. Slik er det mer som en politisk idémyldring, workshop, hvor en har friske og konstruktive debatter om et viktig tema. Rett før jul hadde vi for eksempel om mobbing. På denne måten får en mulighet til å utfordre de andre partiene med nye ideer, får markert sitt partis standpunkt - og viktig; legge fokus på en sak som er viktig for deg og ditt parti.

En annen positiv ting med dette er at en i denne debatten kan fremlegge gode forslag på tiltak uten at regjeringen ser seg nødt til å stemme mot. Slik får vi lagt fokus på de gode og konkrete løsningene uten at de blir lagt døde av posisjonen. På denne måten får de tid og anledning til å drøfte disse med egne partigrupper, og da forhåpentligvis enten fremme forslaget selv eller uttale seg positive til forslaget som et fellesforslag senere. Så på den måten er interpellasjonsdebattene et godt verktøy for oss i oppsosisjonen da ikke ender i endelig vedtak og binding for partiene.

Nå i morgen skal det handle om (om du trykker på linken kommer du rett på interpellantens spørsmål) innovasjon og entrepenørskap i skolen, og for hvordan regjeringen vil tilrettelegge for mer av dette. Direkte går jo spørsmålet på samarbeidet mellom Ullern vgs og OCC, noe jeg har skrevet om på et tidligere innlegg her på bloggen. Ordvekslingen mellom Skei Grande og Halvorsen kommer til å dreie seg konkret om dette.

Jeg skal holde en 5-minutter i morgen, og kommer til å fokusere på hvor positivt dette samarbeidet her er sett i lys av mer praksis inn i videregående opplæring. Slik vil jeg legge fokus på frafallet i videregående skole, og hvordan mer praksis, innovasjon og variert undervisning vil kunne bidra til dette. Skal legge ut linken til innlegget i morgen :)

Elevråd fra Horten

I dag var et elevråd fra en videregående skole fra Horten på besøk her på Stortinget i forbindelse med en fagdag. De hadde først omvisning av Anita Olsen, en av våre ansatte, før jeg møtte de i Stortingssalen for å fortelle litt om arbeidet på huset. Fortalte mest om hvordan det politiske arbeidet ble gjort i forhold til komitéarbeid og liknende. De var flinke til å stille spørsmål, interessante og reflekterte! Spurte blant annet om noe sikkert mange lurer på; om jeg var blitt møtt med negative holdninger/hersketeknikker eller følte jeg ble tatt på alvor av de andre politikerne.

Og jeg kan med hånden på hjertet si at jeg aldri har opplevd at noen av mine kolleger(stortingsrepresentanter fra alle parti) har sett ned på meg eller ikke respektert det jeg sier på grunn av kjønn eller alder. Det har aldri forekommet, og jeg tror ikke det kommer til å skje heller. Alle stortingsrepresentantene har en lik forståelse og gjensidig respekt for hverandre, uavhengig av kjønn, alder eller hvor i landet du kommer fra. Vi er alle valgt inn på likeverdig grunnlag for å representere et fylke og et parti. Denne holdningen er plantet i alle, i alle fall slik jeg har opplevd det, noe som er utrolig positivt! Og samtidig merker jeg jo at alder er ingen hindring, tvert i mot! Alderen er kun en av mange faktorer som gjør oss politikerne forskjellig, noe som skaper en god, konstruktiv og innholdsrik debatt med flere perspektiver. Det er viktig at vi på politiske arena snakker med stemmer fra alle aldre og samfunnslag, for å slik komme frem til politikk som representerer det beste for befolkningen. Og jeg ser på min alder som en stor fordel i nettopp den komiteen jeg sitter i. Med all respekt å melde, livserfaring er ekstremt viktig å ha og erfaring er en viktig egenskap. Samtidig mener jeg det er forskjell på det å være 65 år i dag og lese om det videregående systemet, og det å være 22 år og vært i det selv for noen få år siden.

Var i alle fall spennende å møte dem, og håper de også synes de fikk noe ut av spørsmålsrunden :)

Facebook

Ville bare også nevne her at har en fanpage på Facebook hvor jeg legger opp til politiske debatter og diskusjoner. Sleng deg på, spennende at flere er med! Bare søk på navnet mitt på søkemotoren - der finner du fanpagen som er åpen for alle :)

Kommentar til Geir Dybdahl

I debattsidene til dagens VG har Geir Dybdahl, hovedtillitsvalgt i Utdanningsforbundet Karmøy, en kommentar i forbindelse med tv-serien "Klasse 10 B" som vises på NRK. Han mener slike serier fratar elevene ansvaret med å lære, og mener lærerne tillegges for stor betydning i de resultater som kommer av et program.

Geir tar opp en viktig problemstilling, og i noen grad er jeg enig med han; det at elevene er på riksdekkende tv virker nok inn på motivasjonen. Få vil nok betvile det faktum at dersom en vet at dine prestasjoner blir målt og vurdert på tv vil en nok legge ned litt ekstra innsats i skolen. Samtidig bør en også vite at det at elevene møter opp mer nå pga tv ikke utelukkende gir bedre faglige resultater, og en skal være forsiktig med å tilskrive all fremgang eller endring i elevenes resultater tv-mediet.

Jeg mener det er rett av Geir å ta opp debatten, men er samtidig redd for at hans innspill kan bidra til å undergrave lærerens viktige rolle i en læringssituasjon. Vi i Fremskrittspartiet mener at å ha en god og faglig dyktig lærer, kombinert med gode evner til å tilpasse undervisningen til elevene, ofte kan være avgjørende i forhold til hvor mye elevene lærer. Både innsats, motivasjon og faglig utvikling hos elevene kan i flere tilfeller spores tilbake til hvor god læreren var til å formidle. Lærerne er nøkkelen i skolen og må ikke fratas sitt yrkes viktighet som kunnskapsformidler. Det er jo nettopp av denne årsaken vi i Fremskrittspartiet ønsker mer fokus på selve lærerutdanningen, innholdet i den og fagene en skal gjennom. Nettopp fordi vi mener viktige fag som klasseledelse og konflikthåndtering, sammen med det rent faglige, er viktige for at en lærer skal kunne gjøre jobben sin på en best mulig måte.

Dubdahl tar i en setning opp et annet tema vi finner viktig, nemlig de sosiale faktorene som viser seg som skiller mellom elevenes faglige prestasjoner. Foreldrenes utdanningsbakgrunn spiller ofte en stor rolle, og tall viser at vi i stor grad i Norge i dag har en skole som reproduserer sosiale forskjeller. Det er et problem, og en direkte konsekvens av enhetstankegangen vi har i skoleverket i dag. De som passer inn i det statskonstruerte gjennomsnittet, både eleven og dens foreldre, vil fungere fint og komme greit gjennom utdanningsforløpet. De som på den andre siden ikke passer inn her, men kanskje hadde nytt godt av andre undervisningsmetoder og annen type læring i ulike fag ender opp som taperne i skolesammenheng. Det sosialistiske tankegodset om at alle skal være like hindrer de enkelte elevene til å blomstre og nå sitt fulle potensial, og fører som sagt til situasjonen en har i dag; en skole som reproduserer sosiale forskjeller, svake elever som ikke får oppfølging, faglig sterke elever som ikke får utvikle seg til det bedre og rike, ressurssterke foreldre som kjøper skoleplasser til barna sine(Jens Stoltenberg gikk blant annet på Stenerskolen).

Fremskrittspartiets mantra er at vi er ikke like - vi er unike. Dette skal i aller høyeste grad gjelde i skolevesenet. Vi må gå fra enhetsskolen til enerskolen, der det er lov å være flink - men også lov å få ekstra hjelp! Det gjør at vi er avhengige av dyktige, engasjerte og faglig sterke lærere som skal få lov til å gjøre jobben sin, nemlig arbeide som kunnskapsformidlere.

Jeg er som sagt til en viss grad enig med Geir Dybdahls kommentar om at tv-kameraene kan ha effekt på elevenes motivasjon, spesielt når det kommer til det å møte opp på skolen. Men vi skal i denne debatten være forsiktig med å undergrave lærerens autoritet og funksjon i klasserommet, men heller anerkjenne deres viktige rolle i kunnskapsformidlingen og engasjeringen av elevene.

Gratulerer Lisa-Mari

I dag leste jeg nyheten om at Moldejenta Lisa-Mari Moen Jünge har fått jobb som sportsanker i TV2. Ville bare si gratulerer så mye til deg Lisa! Hun gikk medier og kommunikasjon på Romsdal på året under meg, og er ei meget dyktig jente. Kommer til å gjøre en knakende god jobb som sportsanker og det gjør godt å få litt mer Moldenser-dialekt på tven. Lykke til Lisa!

Fagskoletilbudet

Fagskoletilbudet i Norge er viktig. De er et godt supplement til høyere utdanning, og fungerer som en forlengelse av videregående opplæring. Samtidig tilbyr fagskolene faglig påfyll for de som allerede er ute i jobb og ønsker en oppdatering av kunnskapen innenfor faget.

Problemet vi nå står overfor er at finansieringen av disse er blitt underlagt fylkeskommunene, uten at de nødvendige midlene har ført med. Som så mange ganger før ser vi at stadig flere oppgaver legges til kommunen eller fylkene, uten at tilstrekkelige midler for å opprettholde tilbudet følger med. Dette gjør at vi får en situasjon, som i mitt hjemfylke Møre og Romsdal, hvor en blir nødt til å kutte ned på tilbudet.

Kostnadsnøkkelen som nå blir endret til 2011 gjør at mitt fylke kommer enda dårligere ut og at fagskoletilbudet vil kunne ende med å bli rasert innen kort tid. Dette mener vi i Fremskrittspartiet er helt uholdtbart, vi trenger et mangfold av tilbud i undervisningssektoren - også praktiske fag! Det er en sak vi har engasjert oss i både på nasjonal og regionalt plan, og jeg var senest ute for to dager siden for å løfte denne saken.

I går sendte jeg avgårde skriftlig spørsmål til den aktuelle statsråden om hvorvidt regjeringen var villig til å se på finansieringen om igjen, med sikte på å rette opp den skjevfordelingen blant annet vårt fylke opplever. Jeg viser her til at fagskolene i Møre og Romsdal vil støte på enorme utfordringer i nær fremtid, hvor jeg sier at en opprettholdelse av dagens finansieringsplaner
fra statlig hold vil kunne medføre en rasering av fagskoletilbudet. årsaken er jo at satsen på stykkprisen per elev er lavere enn de reelle kostnadene og at fylket derfor ser seg nødt til å måtte skjære ned på tilbudet. Vi i Fremskrittspartiet mener det norske arbeidsmarkedet har et stort behov for yrkesrettet utdanning, og at flere av fagskolene i Norge tilbyr utdanninger som du ikke finner, eller som det er knapphet på, ved andre offentlige utdanningsinstitusjoner. Studenter ved disse fagskolene kommer raskt ut i arbeid og flere av de bidrar til innovasjon og entrepenørskap gjennom å starte nye og levedyktige bedrifter.

Særlig ser vi jo at i Møre og Romsdal er fagskolene et viktig supplement til næringslivet. særlig innen maritim- og oljerelatert næring. Fylket ønsker jo å hindre fraflytting blant fylkets ungdommer, og da må en også tilby et variert spekter med utdanning som er relevant for de næringer som er aktuelle for fylket. En nedbygging og rasering av fagskoletilbudet vil bidra til enorme utfordringer i forhold til kompetanseutvikling og rekruttering av disse næringene, både i fylket vårt og for resten av landet.

Jeg er veldig spent på svaret jeg får fra ministeren på dette spørsmålet, og håper spørsmålet bidrar til å vekke oppmerksomheten om de skjevhetene og den underfinansieringen vi har i dag. Kanskje en på den måten vil gjøre regjeringspartiene obs på de fatale konsekvensene deres omlegging av finansieringen fra 2011 vil kunne medføre, og forhåpentligvis si seg villige til å gå inn og endre på denne.
Dette bildet er tatt fra en av simulatorene Høgskolen i ålesund har hvor de trener opp båtførere og kapteiner, både for nyutdannede og for de som må lære seg nye systemer/båter.

Belønner utenlandske kriminelle med pensjon

Vi står i de kommende årene overfor enorme problemer når det kommer til pensjonsutbetalinger. Den berømmelige eldrebølgen alle snakker om nærmer seg sakte, men sikkert og trygdeutbetalingene øker. Vi har problemer med å finne en velferdsmodell som gjør at ytelsene kan holdes på samme nivå fremover som i dag. Stadig flere pensjonerer seg tidligere, og stadig flere gjør krav på pensjon. Eskaleringen vil føre til at dagens pensjonssystem kanskje ikke er bærekraftig og endringer må gjøres, omstruktureringer komme.

Og samtidig åpner vi for at utenlandske kriminelle i norske fengsler får pensjon? Hvor er egentlig logikken i dette? Jeg tar meg selv i å stadig bli overrasket av regjeringens ablegøyer. En skulle tro en til slutt ble immun og ikke sjokkert over noe, da en blir vant til tåpelige utspill, latterlig høye og nye avgifter, og lover og regler som ikke hører hjemme noensteds. Men likevel har de en unik evne til å overraske gang på gang! å åpne for at alle utenlandske kriminelle som soner en dom i norge på over 1 år skal få opparbeidet fulle pensjonsrettigheter er for meg rett og slett latterlig! Vi kan ikke ha et system som oppfordrer til kriminalitet, som gir de kriminelle bedre rettigheter enn vanlige, lovlydige borgere. Når dette i tillegg er kriminelle som ikke engang er fra Norge, fremstår det for meg som totalt urimelig at de raskere skal opparbeide seg rettigheter til slike tjenester og ytelser. Nå må vi slutte med denne misforståtte snillismen og belønningen av kriminelle, og la alvoret i situasjonen gå inn over oss. Vi vil i fremtiden ha store problemer knyttet til pensjonsutbetalinger og folketrygden, problemer som krever at en på tvers av partier samarbeider for å finne gode, bærekraftige løsninger. Da kan vi ikke samtidig gjøre nye tolkninger av en lov for å åpne for slike krumspring!

Intervju i Dagsavisen

Oppfordrer alle til å kjøpe Dagsavisen i dag - lørdag 02.01.10. Her snakker jeg om Fremskrittspartiets politikk når det kommer til forskning og utvikling, og hvordan Norge skal bli en ledende kunnskapsnasjon de neste årene! Skal skrive mer om dette her senere :)

Innslag på tv2 nyhetene

I går hadde jeg min debut på tv2-nyhetene. Vi fikk ikke mye tid, men fikk frem flere av de tiltakene vi i Fremskrittspartiet mener er viktig i denne kampen. Et av de tiltakene vi mener gjøres er å innføre sanksjoner for brudd på Opplæringsloven. Det er ikke holdbart at dette ikke finnes i dag, og det må på plass umiddelbart! Dette er elevenes arbeidsmiljølov, loven som skal sikre at våre barn har en god og trygg skolehverdag. Da kan vi ikke tolerere at det gjennom undersøkelser er 90% av skolene som bryter med en eller flere regler i Opplæringsloven - uten at dette medfører konsekvenser! Ofte er det de samme skolene som bryter den samme loven, gjentatte ganger. Det må på plass - Nå!

Regjeringen inviterer til debatt

Stoltenberg tok i sin nyttårstale til orde for åpenhet og dialog mellom høringsinstanser og det offentlige. Han sa at de i løpet av året skulle invitere til bred debatt slik at de kunne få lagt alle innspill og ideer på bordet. Dette høres ut som en fantastisk god idè, og jeg er svært enig i at slike grep simpelthen må gjøres. Nå mener jeg ikke dette er noen storslagen gest fra regjeringen, rett og slett fordi jeg mener dette bør være en selvfølge at en gjør.

Samtidig tar jeg meg i å tenke tilbake på høringsrundene i forhold til budsjettet. Etter regjeringen har fremlagt forslag til budsjett går alle opposisjonspartiene gjennom det, kommer med innspill om endringer og nye forslag, omprioriteringer osv. Alle disse blir selvfølgelig klubbet ned på sekundet av regjeringen - uansett hvor gode de er. Dialog mellom politiske partier er således ikke prioritert. Føler det er en undergraving av demokratiet og en overkjøring av 49% av innbyggerne i Norge som stemte på noe annet enn regjeringens politikk, og flertallsregimet Stoltenberg kjører hardt på bør en gjøre med forsiktighet.

For det andre har hver fagkomité åpne høringer hvor mange ulike høringsinstanser kommer inn i perioden en arbeider med å justere det fremlagte budsjettet og uttrykker sin mening. I denne runden påpekte alle forskningsmiljø- og instanser at det er blitt gitt for lite til grunnforskningen/basisstøtten, eller frie midler til universitetene og høgskolene. Alle studentorganisasjoner påpekte den ekstremt lave studiestøtten, mens andre igjen påpekte den svake satsingen på å forebygge frafall. Ingen av disse innspillene ble tatt hensyn til at regjeringen. De endret ikke budsjettet for å sørge for at studentene fikk komme seg over fattigdomsgrensa. De endret ikke budsjettet for å gi forskningsmiljøene mer handlingsrom og universitetene bedre undervisningslokaler eller annet. De endret ikke budsjettet for å vri satsingen mot frafall i vgs i den retningen elevene selv mente var viktig.

Så at regjeringen inviterer til dialog er utrolig bra. Men det forutsetter også at de legger guarden ned, innser at andre har nye og ulike syn på problemstillinger og er åpen for at også andre kan ha rett.

Lærerens rolle

Læreren spiller en viktig rolle i kampen mot mobbing. Det er disse som er nærmest elevene, som følger tett med på deres hverdag og følger deres daglige utvikling. Gjennom opplæringsloven har de et ansvar for å sørge for at elevene har den arbeidshverdagen de har krav på, da med fravær av trakassering og mobbing.

13.000 elever oppgir at de blir mobbet av læreren sin. Dette er et totalt uakseptabelt høyt tall, og er for meg skremmende. En lærer blir sett opp til, respektert og gitt tillitt til at mange barn. Det er disse som er med på å oppdra, skape og danne våre barn, de har ansvaret for å gi de kunnskap om samfunnet og i ulike teoretiske fag. De blir gitt en stor tillitt - som er svært grov å faktisk bryte. Med en lærer som mobber kan dette være totalt knusende for et lite barn i ung alder, og bidra til å ødelegge dette barnets fremtid. Vi i Fremskrittspartiet mener at dersom en lærer påviselig - rettssikkerheten her er ekstremt viktig - mobber en elev skal personen miste sin rett til å undervise. Ut med første overtramp. årsaken er at en slik handling representerer et så grovt tillittsbrudd at det må vises gjennom lovgivningen.

Læreren spiller en viktig rolle i norsk skole. Det er etter oss i Fremskrittspartiets oppfatning at den store majoriteten gjør en fabelaktig jobb. De fleste er dyktige, faglige kompetente, dyktige mennesker som er genuint opptatt av å arbeide for å lære vår oppvoksende generasjon på best mulig måte. Da er det sterkt beklagelig at noen enkelte lærere skal ødelegge for alle. Derfor tror jeg at også lærerne vil være enig i forslaget vårt om å miste retten til å undervise.

Når det kommer til mobbing mellom elever mener jeg også her at den store majoriteten er opptatt av problemstillingen og ønsker å sørge for at sine elever har en best mulig skolehverdag. Problemet tror jeg er ikke at de ikke ønsker å stoppe mobbingen, men at ikke alle har kompetansen til å vite hvordan en skal gjøre det! å stanse en mobbesituasjon i klassen, hvor gjerne flere enn to stykker er involvert, kan være uhåndgripelig, vanskelig å oppdage og utfordrende å vite hvordan en skal gå frem for å ikke gjøre problemet verre. Som TV2 skrev mangler flere lærere kunnskap om hvordan en skal løse en slik situasjon. Dette må straks implementeres i lærerutdanningen, og i videre- og etterutdanningen. Samtidig mener FRP at fag som klasseledelse og konflikthåndtering er ekstremt viktig å få på plass i lærerutdanningen. Ved å gjøre en lærer trygg på sin posisjon, fremgangsmetode i fagene og hvordan håndtere ulike konflikter eller mobbing, vil det gjøre disse i bedre i stand til å løse opp i situasjoner. Samtidig vil en tryggere lærer også vises for elevene, noe som vil kunne føre til en bedre klassesituasjon som helhet.

Mobbingproblematikkens status quo

Et tema som jeg har vært mye inne på i ulike innlegg her i bloggen er mobbing. Dette er et tema jeg er svært opptatt av, og et tema jeg ikke kommer til å snakke mindre om i året som kommer. Dette er virkelig en av de viktigste sakene for meg og Fremskrittspartiet, nemlig å kjempe for at de 50.000 barna som gruer seg til å gå på skolen hver dag skal slippe denne enorme psykiske påkjenningen. Vi snakker ikke om erting, tulling eller barnslig lek. Vi snakker om grov trakassering av medelever og det å påføre andre barn psykiske og fysiske skader som i flere tilfeller fører til langvarige helseproblem, mentale skader eller i verste fall selvmord. Samfunnet må få øynene opp for hva som faktisk skjer i den norske skolen, og innse at vi nå må ta tak i det!

Antallet barn som blir trakassert og sakte, men sikkert revet i fillebiter gjennom en skolehverdag full av mobbing er det samme nå som det var for rundt 8 år siden. Det betyr at kampen mot mobbing har vært mislykket. Det betyr at myndighetene, politikerne, lærere, rektorer, foreldre og ungdommen selv har sviktet i kampen om å kjempe for barns rett til en god og trygg hverdag. Det må vi nå snu!

Elerorganisasjonen gikk på tv2-nyhetene i dag ut med et krav om en halvering av antallet barn som blir mobbet på et år. Dette er en ambisiøs og viktig utfordring som vi i Fremskrittspartiet stiller oss bak. Jeg er utrolig glad for at EO er på samme side som oss i denne saken, og bidrar i kampen om å legge press på regjeringen for å få det nødvendige fokuset på denne viktige saken.

Tapasaften




I dag har vi hatt en hyggelig kveld her i Molde. Mine foreldre, min bror og jeg inviterte min gode venninne Tonje og hennes familie til tapas og kortspill. Med var også en venn av min bror, samt min gode venn Anders. En virkelig koselig kveld! Satt oss ned med middagsbordet klokken 6, og ble sittende i flere timer og bare spise, slappe av og snakke. Etterpå ble det spilt kortspillet games, som endte i full krig og høylytt stemning rundt bordet. Og Tonje og jeg vant selvfølgelig ;)

Rådgivningstjenesten

Elevorganisasjonen har også tidligere vært ute og reagert på regjeringens manglende satsing på dette området, og peker korrekt nok på at 58 millioner er for lite og feilprioritert. De legger vekt på viktigheten av å styrke rådgivningstjenesten, noe vi i Fremskrittspartiet er enig i. Dessverre ser vi i dag at de som er rådgivere i skolen i flere tilfeller ikke har noen spesiell kompetanse på dette feltet, men egentlig bare vanlige lærere som er blitt satt i stillingen. Det gjør at elevene ikke får den nødvendige og viktige rådgivningen de trenger, og kan velge opp med å velge feil retning på den videregående opplæringen. Dette er en medvirkende årsak til at flere dropper ut - fordi de har valgt feil linje. Rådgivningstjenesten må styrkes slik at elevene får kompetente mennesker som kan rådgi de i hvilken retning de bør gå.

Regjeringen innser endelig at frafall i vgs er et problem

Kristin Halvorsen kommenterte på VGnett i går en ny rapport fra NTNU som viser at det er en stor samfunnsøkonomisk gevist ved å redusere frafallet i videregående skole. Jeg synes det er trist at kunnskapsministeren først tar tak i denne problemstillingen når det er det økonomiske perspektivet som blir presentert. Men det er gledelig at regjeringen nå ser alvorligheten i disse store tallene. Det er helt uakseptabelt at Norge i dag har et skolevesen som gjør at en tredjedel av elevene ikke fullfører videregående opplæring.

årsaken til denne høye frafallsprosenten er omfattende og vidtspennende. En finner ofte mange ulike årsaker til hvorfor enkeltindivider dropper ut av videregående, og det er vanskelig å komme med en enkel resept på hvordan en kan løse dette.

Det første en må gjøre er å innse at den norske skolen oppleves som for teoritung for mange. Skolehverdagen er preget av mange, teoritunge fag hvor undervisningen ofte er tilpasset den gjennomsnittlige eleven. De som sliter med teoretiske fag får liten oppfølging, og det er gjennom flere rapporter vist at godt over halvparten av de norske skolene bryter med kravet om tilpasset opplæring. Midtlyng-utvalget utarbeidet en rapport som viste at rundt 25% av elevene i skolen trenger ekstra oppfølging eller tilpasning i fagene - kun 7% får det. Dette arbeidet er viktig allerede fra 1. klasse, og det sier seg selv at når de fleste skolene svikter i dette arbeidet, mye på grunn av manglende ressurser, er det en stor andel elever som stiller dårligere i det senere løp i utdanningen.

Dette viser at regjeringen kamp mot frafall i vgs er viktig - men for sen. Denne kampen må begynne allerede fra 1. klasse hvor en må følge opp hver enkelt elev fra et tidligst mulig stadium.

Halvorsen viser i artikkelen til to løsninger; prøveprosjekt med et praktisk arbeidslivsfag og lærlinggaranti.

Da jeg gikk på ungdomsskolen hadde vi praktisk prosjektarbeid som valgfag, liknende strukturen på prøvefaget regjeringen nå ønsker gjennomført. Dette hadde gode resultater og gode tilbakemeldinger fra de elevene involvert. Fremskrittspartiet er opptatt av å tilpasse skolehverdagen til elevene, og en vet at flere praktiske fag for de som ønsker det er viktig. Vi mener det ikke er behov for en prøveordning på et praksisfag tilnærmet likt det vi hadde for noen år siden, vi mener det må innføres permanent fra og med i dag. Vi må tilrettelegge for at flere elever kan velge praktiske fag!

Samtidig er det viktig å åpne for flere forsterkede skoler med alternativt tilbud. Her i min hjemby Molde har vi en slik skole, som tar inn elever som sliter med den teoretiske, gjennomsnittlige læringsmetoden ungdomsskolen har i dag. Her får de undervisning med mye mer praktisk tilnærming, lærere som har mer spesialkompetanse for hvordan takle elever med lærevansker eller atferdsproblem og får muligheten til å forme sin egen lærehverdag. Regjeringen er mot slike skoler fordi de mener dette skaper klasseskiller, a- og b skoler. Selv har jeg en meget god venninne som gikk på nettopp denne skolen, som sa at hun følte seg dum og utenfor i den vanlige skolen - fordi hun ikke passet inn i det statskonstruerte gjennomsnittet. På den forsterkede skolen derimot møtte hun lærerne som forstod henne, møtte et personell som var opptatt av en annen type tilnærming til pensum. Elevene her har nøyaktig de samme eksamene og får det samme vitnemålet som de i den "vanlige" ungdomsskolen, og stiller likt med de andre. Og de gjør det utrolig bra! De som kommer hit med "ikke karakter" i nesten alle fag, går plutselig ut av skolen med bestått i alle fag - og med gode karaktersnitt! Jeg mener det er feil av regjeringen å stemple elever som går på slike skoler som dumme bare fordi de ikke passer inn i gjennomsnittet. Fremskrittspartiet ser hver elev, og har forståelse for at vi alle lærer forskjellig. Det skal vi ha respekt for - og legge tilrette for at kan gjøres.

Videre tar Halvorsen til orde for lærlinggaranti. For det første er det jo i tidligere oppslag i avisene denne uken vist at samtlige garantier for ungdom og arbeid de har innført er spilt fallitt, hvorav den beste oppfyllingen på de såkalte garantien deres er 60%. Og hvordan skal de i så fall oppfylle denne, tvinge private bedrifter til å ta inn lærlinger? Fremskrittspartiet mener det er feil at staten skal påtvinge næringslivet til å ta til seg arbeidskraft, feil både overfor bedriften og lærlingen selv. Det staten skal gjøre er å stimulere bedriftene til å ta inn lærlinger, ikke tvinge dem! Vi må øke lærlingetilskuddet slik at det blir mer attraktivt å ta inn lærlinger. Samtidig må vi se på muligheten for et større starttilskudd for de bedrifter som ønsker omgjøre seg til lærerbedrifter. Gulerot fremfor pisk!

Samtidig er den helhetlige politikken viktig i denne sammenhengen. En redusering av byråkratiet og lavere skatter og avgifter vil gjøre det enklere for flere bedrifter til å både starte opp, klare seg og oppnå suksess. Ved å fjerne det enorme skjemaveldet norske bedrifter har i dag vil en gjøre det enklere for flere å starte bedrift - og slik også få flere læreplasser.

I tillegg peker flere lærebedrifter på at lærlingene kan for lite når de kommer ut i praksis, da de ikke har fått nok opplæring i praktiske fag i de to årene i vgs først. Vi mener teorien på yrkesfaglig utdanning må reduseres, samtidig som at teoretiske fag gjøres mer praktiske.

Næringslivet må knyttes nærmere og tidligere inn i skolen. Flere bedrifter har tatt til orde for et ønske om å involveres tidlig på grunnkurs i yrkesfag slik at opplæringen blir mer rettet mot den reelle arbeidssituasjonen. Det ønsker vi å la de gjøre. Samtidig ønsker vi at det i videre- og etterutdanningen av lærere skal legges mer vekt på "arbeidsutveksling" i næringslivet slik at de holdes oppdatert på dette planet, samtidig som at fagdidaktikk (praksisretting av fag) må vektlegges mer.

Som jeg nevnte tidligere i innlegget - å redusere frafallet i videregående skole er en kompleks problemstilling med flere elementer. Det er flere grep som må gjøres for å forbedre denne situasjonen, det er ikke et tiltak alene som vil løse det som helhet. Men det som er sikkert er at det er Fremskrittspartiets helhetlige politikk som vil kunne løse det. Halvorsen presenterer regjeringens to løsninger på problemet; prøveprosjekt med praktisk valgfag for noen heldige skoler, og å påtvinge bedrifter å ta inn flere lærlinger. Dette er for vagt! De må nå innse at frafallet i vgs er et stort samfunnsproblem - og et stadig økende et. Dette er et av de store utfordringene vi står overfor! Vi er mer og mer på vei inn i et kunnskapssamfunn, et samfunn som bygger på ny teknologiutvikling, kompetanse og utdannelse. Da kan vi ikke sitte stille og se på at over 30% av ungdommen ikke fullfører grunnutdanningen.

Jul i Molde :)

Julen er kommet og freden er i ferd med å senke seg. Både i byen, i gatene og her hjemme i heimen. Mamma og pappa rydder, dekker på, ordner maten til i kveld og arbeider for å skape en flott jul her hjemme. Min bror og jeg sitter for øyeblikket på sofaen, hører på julemusikk, spiser sjokolade og slapper av og nyter roen. Fantastisk :)

Hadde jo gledet meg til å gå i kirken i dag, noe jeg gjør hvert år. Jeg har på julaften gjennom årene pleid å gå i kirken klokken 11. Fikk med min beste venninne Cathrine for tre år siden, min daværende samboer Daniel året etter, og i fjor endte jeg opp med å måtte gå alene. I år skulle jeg dra sammen med min barndomsvenninne og en av mine beste venner Tonje. Men litt før den skulle begynne, mens vi var på vei ned, fikk vi vite at gudstjenesten ikke begynte før klokken 2!

Tidlig ute som vi var bestemte vi oss for å ta ei lita styrkeøkt på Progym sammen. Vi har nemlig betalt for trening disse to ukene i julen, og tenkte at når en først har betalt må en benytte seg av tilbudet også. Fin måte å tvinge rumpa opp av sofaen på :p Ble en lett og god rygg-økt i dag, og gjorde skikkelig godt! Nå blir det ekstra deilig å slappe av på sofaen med god mat og drikke utover kvelden :)


Etterpå bestemte vi oss for å nyte den flotte naturen og det nydelige været vi har i dag her i Molde i dag. Vi bor jo begge andre steder nå, jeg i Oslo og hun i Trondheim, så da setter en ekstra stor pris på å komme hjem for å nyte naturen her. Storslagen, med sine lange, blikkstille fjorder, høye fjell og fantastiske konturer mot himmelen.


Julebaksten ble gjennomført i går også, med noen svært vellykkede, deilige muffins, og en mindre vellykket ostekake. Ostekaken ble veldig god, men ser ærlig talt ut som et togvrak. Skulle stivne geletoppen på verandaen og gjorde dette på en plastkledd form. Men plasten hadde visst fått hull, slik at geleen hadde fordelt seg i to tynne, ødelagte lag på begge sider av den. Måtte skrape av alt og bare slenge det i biter oppå kaka. Men til tross for sitt mer maltrakterte utseende ble smaken god og kokken fornøyd :)

Jobben-prosjektet

Norge er verdens beste land å bo i, sier FN. Regjeringspartiene klager over at Fremskrittspartiet syter og maler fanden på veggen når vi setter fokus på de som ikke har det bra i landet vårt. De mener vi bare er opptatt av det negative. Men jeg er stolt over å sette fokus på det som kan bli bedre, fokus på de svakeste i samfunnet som ikke mener Norge er verdens beste land å bo i. Fokus på de som trenger det.

Spesielt i juletider blir vi mennesker flinkere til å se litt rundt oss. Flinkere til å stoppe opp i det evinnelige jaget og stresset i den populære tidsklemma, stoppe opp og løfte blikket litt lengre enn vår egen nesetipp. Vi gir mer til Frelsesarmeen og tiggerne som sitter i gata, vi tenker mer på de som ikke har noen og kjenner en lettere melankolsk stemning i det vi føler empati med de rundt oss som kanskje ikke er like heldig stilt. Det synes jeg er flott at vi gjør. Egentlig skulle vi hatt disse i tankene våre året rundt, men jeg har forståelse for at få gjør det. En har mye annet å tenke på også, dessverre.

Men en skal bruke julen for det den er verdt. Bruke den ledige tiden en har til å også sende en tanke på de som ikke har det like godt som en selv, gi litt ekstra, spre litt ekstra glede. For det monner, og det er viktig.

Molde kommune har dårlig økonomi. I likhet med over halvparten av landets kommuner gikk vi med underskudd dette året, og må kutte store summer til neste år. Kommunenes lovpålagte oppgaver, skole og eldreomsorg, representerer de største utgiftene og kommer således til å kjenne solide kutt i året som kommer. Dette fordi stadig flere oppgaver blir gitt kommunene - uten at nødvendige bevilgninger og ressurser kommer med.

På tross av den dårlige økonomien har Molde kommune vedtatt bygging og drift av et stort badeland + et jazz og teaterhus. Fordi dette er særdeles viktig for vår by. Samtidig valgte flertallet, mot Fremskrittspartiet, Krf og Venstres stemmer, å stemme mot å la Frelsesarmeen få fortsette med jobben-prosjektet sitt i byen. Et prosjekt som sørger for et lavterskeltilbud for de aller svakeste. Et prosjekt som gir verdigheten tilbake til de som har falt utenfor. Et prosjekt som hjelper mennesker. Dette fordi vi ikke har råd.. Det koster kommunen 250.000, jeg tør ikke engang nevne hvor mange millioner jazzhuset og badelandet koster. Nå skal en være forsiktig med å dra sammenlikninger, men jeg kan snakke ut fra meg selv og mine verdier. For meg er det viktigere å gi de narkomane mulighet til å tjene egne penger, enn at jeg får skli på en vannsklie. For meg er det viktigere å gi verdigheten tilbake til de svakeste i samfunnet, enn at jeg får en mykere stol å sitte på under teaterforestillingen. For meg er omtanke for mine medmennesker, forståelse for deres situasjon og ønsket om å gjøre hverdagen bedre for disse viktigere enn mine egne forlystelser på badeland eller kulturhus.

Det er mine verdier, det er Fremskrittspartiets verdier. Kommuneøkonomi handler om prioriteringer, og vi var klare på hva vi mente var viktig å prioritere. Dessverre, og overraskende, var ikke Høyre, Arbeiderpartiet, Sosialistisk venstreparti og Senterpartiet enige... Det er triste nytt nå når vi går inn i julen.

Lars Tangen

Lars Tangen er en fantastisk flott person med en mye lest blogg. Han kan nå bli kåret til årets blogger på geysir.no. Avstemmingen er dessverre over, men jeg krysser fingrene og håper på det beste! Han er en sterk person, og har til tross sin unge alder vært gjennom utrolig mye - noe som har gitt han en modenhet og refleksjonsevne få forunt. Som medlem i Molde Fremskrittspartiets Ungdom, FpU, gjør han også en god jobb politisk. Gjennom alt han har opplevd og vært gjennom har han også en unik evne til å sette seg inn i andres situasjon og har en genuin interesse i å gjøre livet lettere og bedre for andre. I valgkampen var han med meg rundt og backet meg opp, både politisk og personlig. Takk Lars, og skal krysse fingrene for deg i avstemmingen om årets blogger på geysir!


Her er vi i full gang under valgkampen med å pakke frokostposer som vi delte ut til fergekøen Molde-Vestnes. Tok tid å pakke hundrevis av poser til utdeling, samtlige skulle pakkes ut, åpnes og fylles med fire ulike brosjyrer, en karamell, et drops, en bolle og et eple =)

Spennende skoleprosjekt

Jeg synes det er utrolig spennende og interessant å gjøre prosjekt med skoleklasser/skoler for å teste ut nye pedagogiske fremgangsmåter eller læringsmetoder. Jeg fulgte serien blanke ark med stor interesse, og ønsker også se denne serien:
http://www.nrk.no/nyheter/kultur/1.6919934

Det er viktig å tørre å prøve ut nye alternative læringsmetoder. Ikke som gambling med barnas læring, men for å prøve ut nye måter å gjøre ting på. En må tørre tenke nye tanker også i skoleverket og tilpasse både læringsmetodene og selve informasjonen på en annen måte.

Julekos :)

Er utrolig godt å være hjemme for julen nå :) Dagene flyger avsted, med baking, innkjøp av julegaver, utdeling av julegaver, familiebesøk, lesing, julefilmer osv. Utrolig deilig å være hjemme i Molde igjen og treffe familier og venner.

I dag fikk jeg endelig en hel dag sammen med min beste venninne Cathrine :) Begynte dagen først da med et intervju med Romsdals Budstikke i forhold til romjulsutgavene og fokus på saker fra året som har gått. Deretter møtte jeg Cathrine for å gå rundt på Moldetorget, gjøre et par siste småinnkjøp og suge inn julestemningen. Møtte Ruth og Lise på Rød bare Blå, sammen med Sebastian! Han er sønnen til Ruth, og jeg har ikke sett han siden han var et par mnd gammel. Blitt en skikkelig storsjarmør allerede, Ruth kommer til å ha problemer med å holde damene unna om noen år ;) Brukte halve tiden på å pakke oss inn som åmer og gjemme oss for Cathrine under teppet.



Søndagen møttes jentegjengen til nydelig tapas. Vi har 9 stykker, "mediegjengen". Det er vi jentene som gikk i klasse sammen på Romsdal vgs, medier og kommunikasjon i tre år. Verdens hærligste, mest fantastiske gjeng. Maken til flotte jenter skal du lete lenge etter :) Alle hadde med seg en eller to retter hver til tapasen som vi lagde sammen. Fylte hele kjøkkenbordet med 10-12 ulike tapasretter, sauser og snacks, hjemmelaget rullekake, sjokoladekjeks og brownie-sjokoladebiter. Et fantastisk syn :) Deretter satt vi og småspiste og så Polarekspressen mens vi lot julens glade humør og stemning stige inn over oss :) Takk for en fantastisk kveld jenter!

åpning av tunnel




















Lørdagen var jeg på åpningen av Atlanterhavstunnelen på nordmøre her i Møre og Romsdal. Denne knytter sammen Kristiansund og Averøya, og er et viktig bidrag i jobben med å knytte hele fylket vårt sammen. Fergefrie strekninger er det viktig å få i størst mulig deler av fylket, slik at folk, arbeidskraft og næringsliv får større mobilitet og fleksibilitet. Kjempeflott! Dessverre kom ikke nok midler fra det offentlige for å dekke prosjektet, så det har bompenger =/ åpningen var en kald, men svært hyggelig affære, og startet med å ta fergen en siste gang over til Averøya. Flere hadde møtt opp på kaia i Kristiansund for å vinke farvel, korpset spilte og kanonene ble avfyrt! En flott og stor dag for nordmøre :)

Uten vann, mat eller toalett i 19 timer

Jeg må innrømme at jeg finner det meget spesielt at politiet kan kaste en person på glattcelle uten mat, drikke eller mulighet for å gå på toalettet i 19 hele timer! Det fremkommer heldigvis av saken at det kom som en følge av en kommunikasjonssvikt i politiet, ikke at dette hadde blitt gjort med vilje. Men jeg stiller spørsmål med de eksisterende rutiner når noe slik faktisk har mulighet for å skje. Jeg har full forståelse for at det kan oppstå problemer i papirarbeid, at noen rutiner av og til svikter og at feil kan oppstå. Men dette er et direkte overgrep mot et individ, og er slik ikke kun en rutinesvikt, men en grov feil som gikk ut over et enkeltmenneske.
http://www.dagbladet.no/2009/12/22/nyheter/innenriks/politiet/varetekt/9634048/

Gradering av karakterene

Det kom i dag pressemelding fra kunnskapsdepartementet at endringen om å fjerne lærernes mulighet til å gi + og - på karakterer skal gjøres om (se http://www.udir.no/)

Det er gode nyheter for landets elever! Forslaget om å fjerne denne muligheten kom som et sjokk på de fleste av oss, og var i det hele tatt et tåpelig forslag som egentlig skulle tre i kraft neste år. Spørsmålet i denne saken er frem har bestemt hva, og hvem sørget for å reversere dette? Endringen var ikke oppe i Stortinget, og nå flagger jo kunnskapsministeren om at dette ikke skal gjøres likevel. Men hvem var det som kom på endringen fra begynnelsen av, hvem igangsatte initiativet med å fjerne graderingen av karakterene? Var det et forslag fra kunnskapsministeren og regjeringen som de håpet skulle forbigå i stillhet, eller var det utdanningsdirektoratet som selv igangsatte denne endringen uten å ha politisk flertall eller ønske om det?

Diverse
























Forlot i dag kontoret mitt før jul, og måtte bare ta et bilde av pulten før jeg dro! Hatt julestemning de siste dagene, med både julestjerne, snøkule og koselige julekort :)


















Bilde fra Nobelkonserten! Var ikke lov å ta bilde under konserten, så måtte ta et bilde før det hele begynte :)





















Fra et kveldsmøte på Stortinget. Jeg synes det er er riktig så trivelig med disse kveldsmøtene. Er en spesiell følelse å sitte i møter til 10, 11 eller 12 på natten når det er bekmørkt ute!

Siste møte i Stortinget




















I dag var det siste møte i Stortinget. Fagdebattene er over, budsjettet ferdig og freden er i ferd med å senke seg på huset. Julelunsjen mandagen skapte lystig stemning. Her fikk vi medisterkaker, juleribbe, skinke og tilbehør. Vi fikk nydelig julesang fra et kor, og en underholdende tale fra Stortingspresidenten Andersen. Skal innrømme at julestemningen endelig ble satt i høygir i det vi avsluttet en hyggelig julelunsj med å synge Deilig er jorden :)

Siste møtet i dag gikk greit for seg. Varte kun to timer, noe en kan tro skyldes at vi alle gleder oss til å komme hjem til kjente og kjære. Fremskrittspartiet var som sagt på i VG i dag angående anonym retting av prøver. I forbindelse med saken skal jeg i dag delta i debatt i Dagsnytt18, noe jeg ser veldig frem til. En viktig sak for elevene her i landet, og bra at den blir satt på dagsorden! :)

Anonym retting av prøver

Oppfordrer alle til å lese dagens VG, hvor vi i Fremskrittspartiet hat sak på anonym retting av prøver. I gårsdagens VG kom det nemlig frem at det til dels er store avvik mellom karakterene elevene får som standpunkt og på eksamen. Sistnevnte blir rettet av en ekstern sensor og de blir rettet anonymt. I lovverket står det at karakterene skal settes utelukkende etter de faglige prestasjonene eleven har, andre skjønnsmessige vurderinger ligger innbakt i orden og oppførselskarakteren. Likevel forteller avvikene oss at trynefaktor, eller "snillhetsgraden" til læreren, spiller inn på karakterene elevene får.

Jeg har forståelse for at det for en lærer kan være vanskelig å forholde seg helt anonym og objektiv i en undervisnings- og rettingssituasjon. Vi mennesker er bygget opp slik at vi lar våre subjektive meninger og holdninger farge våre handlinger. Jeg er helt sikker på at de fleste lærere har kompetanse nok og er opptatt av å gi konstruktive og rettferdige tilbakemeldinger og karakterer til elevene. Problemet blir når de, enten bevisst eller ubevisst, forskjellsbehandler elever på grunn av trynefaktor. Hvor godt en rett og slett liker personen, eller hvilken forforståelse en har av elevens kommende prestasjoner. Det kan være med på å farge den karakteren læreren gir. Jeg tror at anonym retting av prøver også er til fordel for lærerne, da det eliminerer den usikkerheten også de har til seg selv og egen retting.

Det er viktig for elevene å vite at karakteren en har fått er objektiv og korrekt. Elevene har rett til å vite at karakteren du har fått utelukkende er basert på dine faglige kunnskaper og prestasjoner, og ikke ha åpning for å spekulere på om læreren liker deg eller ikke. Det har elevene fortjent! Trynefaktor skal ikke spille en rolle under vurderingen av elevene!

Samtidig skaper denne forskjellen på "snille og slemme lærere" ulike konkurransefortrinn for elevene ved skolene. Er en klasse så uheldig å ha en lærer som er streng på karakterene kan det være vanskeligere for dem å oppnå godt nok karaktersnitt for å komme inn på den vgs-skolen eller høgskolen de ønsker inn på senere. Konkurransesituasjonen mellom elever for å komme inn på studier blir forskjøvet når lærere på ulike skoler setter karakterer på ulike grunnlag. Jeg tror at en anonymisering av prøver også vil gjøre det enklere for læreren å sette karakterer utelukkende på bakgrunn av faglig kunnskap, noe som også vil minske noe av forskjellene på lærere som er "snille eller strenge" med karakterene.

Rent administrativt trenger ikke en anonym retting av prøver være vanskelig. Jeg hadde selv anonym retting i et av fagene mine på Romsdal vgs, naturfag. Her sendte læreren ut en liste med nr hvor vi skrev navnene våre bak et tall, ulikt for hver gang, og skrev kun det nummeret på vår prøvebesvarelse. Arket ble oppbevart utilgjengelig for læreren til dagen prøvene skulle deles ut, først da ble tallene og elevene koblet sammen. Det skapte en trygghet for begge parter. Både for læreren som da med sikkerhet kunne vite at karakterene utelukkende var satt etter faglig prestasjon, og for oss elever som var sikker på at tilbakemeldingene og karakterene vi fikk var objektive. En enkel, smart og ekstremt rettferdig måte å gjøre det på.

Mine idoler

En lærer noe nytt om seg selv hele tiden. Det er viktig å reflektere over de hendelser som opptrer i livet ditt og hvordan du håndterer disse, slik at du kan trekke lærdom av dette og forbedre enkelte av tingene til senere. Dette for å utvikle deg bedre som person, både i jobbsammenheng og på det private planet.

Samtidig kan en "lære" noe nytt om seg selv ved å lese sladdermagasiner. De er jo kjent for sin kreativitet når det kommer til å danne litt egne virkelighetsperspektiver og for å fremstille saker litt mer slik de ønsker. De fleste av oss tar ikke det som står i bladet seriøst, ei heller kan jeg si at jeg velger å bruke pengene mine på det. De gangene jeg titter i bladet er vel de gangene en sitter på venterom et sted og valget står mellom det og Allers. Allers blir for øvrig lest først.

Jeg lærte for eksempel noe nytt om meg selv i dag, da jeg ble gjort oppmerksom på at et visst sladderblad hadde skrevet at Charlotte Thorstvedt var mitt idol. Plan arrangerte nemlig artistgallaen forrige fredag, hvor jeg stilte som frivillig for å ta i mot telefoner og registrere nye faddere. Der var også Charlotte som jeg hilste på, hvorpå jeg fikk spørsmålet om hun var en god programleder. "Ja" sa jeg, jeg synes hun gjør en god jobb som programleder. Og jeg må da rett og slett skryte av den fantastiske sladderpressen som klarer tolke det svaret dithen at hun er mitt idol. Men for all del, har de ikke mer interessante ting å skrive om unner jeg de det oppslaget :)

Når det kommer til hvem som faktisk er noen av mine idoler er det interessant å snakke om. Som politiker synes jeg det er viktig å være ydmyk i forhold til andre politikere og respektere deres synspunkter og ståsted. Jeg er opptatt av å trekke lærdom og kunnskap fra andres erfaringer. En blir aldri helt utlært, og det er viktig å søke kunnskap og informasjon både gjennom egne handlinger, men også ved å være lydhør overfor andre. Jeg har alltid respektert og beundret de menneskene som sloss for sine meninger, sloss mot urettferdighet og sloss til tross for stor motgang fra andre. Jeg har enorm respekt for Carl I. Hagen, en person som hadde som største drøm å forbedre samfunnet, kjempe for enkeltmenneskets rettigheter og med omsorg for de dårligst stilte i vårt samfunn. En person som er blitt utskjelt, blitt ilagt nedsettende og stygge karakteristikker, blitt kastet egg og tomat på og blitt dømt av politikere og en samlet presse. En person som til tross for dette fortsatte å kjempe, bygget opp et parti fra 0.1% oppslutning til over 20% og stå for sine meninger - fordi han mente det var rett. Siv Jensen er også en kvinne som har bein i nesa og kjemper for å gjøre samfunnet bedre og mer rettferdig. Andre sterke personer som har kjempet for saker til det bedre for samfunnet, til tross motgang fra andre, Er Margaret Thatcher, Ronald Reagan og Anders Vogh Rasmussen.

Videre må jeg si at kvinner som Nyamko Sabuni og Ayyan Hirsi Ali er store forbilder og idoler for meg. Sabuni er iintegrasjons- og likestillingsminister i Sverige. Hun har tatt opp og belyse viktige og kontroversielle saker som ellers er tabu å diskutere i samfunnet, nemlig tvangsekteskap, æresdrap og omskjæring. Nyamko er ei tøff dame som til tross for dødstrusler og kritikk fra andre politikere tør å tale ikke-vestlige kvinners sak og kjempe for deres rettigheter i Sverige. Hirsi Ali flyktet fra et arrangert ekteskap til Nederland i 1992, og har vært medlem av parlamentet her. Hun er en forkjemper for islamske kvinners frihet og rettigheter, og vært en frittalende politiker som har ytret seg kritisk til Nederlandske myndigheter for å ikke tørre ta tak i problematikken. Ayaan lagde filmen Submission sammen med Theo van Gogh med fokus på undertrykking av kvinner i islam. Han ble drept og på liket hans var det festet en drapstrussel mot henne. Likevel nekter hun å stoppe sin kamp for minoritetskvinners rettigheter, og har utmerket seg som en uredd og modig representant for millioner av umyndiggjorte muslimske kvinner over hele verden.

Disse mennesker er mine idoler. Disse menneskene har står eller har stått på barrierene og kjempet for det de tror på. De har møtt motstand, både i form av politiske motstandere, ukritisk presse, og noen så mye som drapstrusler og annet. Grunnen til at de har gjort det er at de tror på det de gjør, tror på det de sier.

Sladderpressen skal få lov å skrive det de vil. Deres enkle fremstilling av virkeligheten og forsøk på å fremstille mennesker som annet enn de er får ligge på deres kappe. Vi har en fri presse i landet og det respekterer jeg :) Men en lærer som sagt noe nytt hver dag, og gjennom mitt liv, både som elev, student og politiker har jeg lært det viktigste - å stole på meg selv, mine verdier og Fremskrittspartiet

Tidsbrukutvalget

For et år siden ble det utsatt et utvalg som skulle vurdere den totale tidsbruken i grunnskolen i dag. Det ble kalt Tidsbrukutvalget, og de overleverte i dag sin rapport til kunnskapsministeren.
http://www.skolenettet.no/templates/News.aspx?id=62567&epslanguage=NO

Utvalget pekte på at lærerne i dag må gjøre svært mange oppdager som ikke er undervisningsrelatert, og at dette tar for stor del av den totale tiden læreren har på skolen. Dette være seg arbeid med å få ro og orden i timene, administrasjon, byråkratiske arbeidsoppgaver osv. Samtidig peker de på at lærerne selv ønsker å få anledning til å bruke mer tid på sin primæroppgave; å undervise. Fremskrittspartiet har satt fokus på denne problemstillingen tidligere, nemlig at læreren i dag har alt for mange oppgaver. De skal ofte fungere både som sosialarbeider, miljøarbeider, vernepleier, sekretær, rådgiver etc. Deres hovedoppgave som kunnskapsformidler kan ende opp med å drukne i alt det andre.

Tidsbrukutvalget foreslår 93 ulike tiltak for å løse opp denne utfordringen, blant annet at andre yrkesgrupper skal kunne komme inn og avlaste lærerne på oppgaver som ikke har med undervisning å gjøre.

Dette er i samsvar med hva Fremskrittspartiet nettopp har foreslått tidligere. Flere ganger har vi tatt til orde for at flere og andre yrkesgrupper må inn i skolen og avlaste lærerne, spesielt når det kommer til kontor- og papirarbeid. Svaret er ikke flere lærere, slik regjeringen tar til orde for, men flere voksenpersoner med ulik ekspertise inn i skolen.

For eksempel er dette viktig når det kommer til mobbing og uro i skolen. For å løse opp i denne problematikken vil en også trenge ekspertise utenfra skolen for å bistå lærere og skoleledelse for å løse opp i problemene. å forebygge, forhindre eller løse opp i problemer med mobbing er ikke i dag en del av lærerutdanningen, og få rektorer har rektorutdannelse enda, slik at flere ofte ikke vet hvordan en skal ta fatt i slike utfordringer.

Læreren er ekstremt viktig i det norske skoleverket. Vi har mange gode, flotte og engasjerte lærere som er en enorm ressurs for hele den norske skolen og våre elever. Disse er det viktig å ta vare på og sørge for at får et godt arbeidsmiljø hvor de får mulighet til å faktisk gjøre det de er utdannet til - kunnskapsformidling. Lærerne må slippe å ha ansvaret for mange av de oppgavene de har i dag, som administrasjon og kontorarbeid, og få muligheten til å arbeide med det de brenner for og ønsket å gjøre med utdannelsen sin.

Fremtidens superskole

I morgen skal flere av Fremskrittspartiets stortingsrepresentanter besøke Ullern videregående skole. Dette er en skole som er plassert mitt i et forsknings- og utviklingsmiljø da skolen er en integrert del av OCC - Oslo Cancer Cluster. OCC består av medlemmer fra små bioteknologibedrifter til store legemiddelfirma, Radiumhospitalet og Universitetet i Oslo. Samarbeidet er blitt kalt innovasjonsparken, og er laget slik at elevene aktivt skal delta i forskningsmiljøet i OCC. Slik får de ta del i andre læringsmetoder og en helt annen type skolehverdag. Videre får de som går yrkesfag, som helse- og elektrofag, praksisplasser hos firmaet og får slik et unikt innblikk og en unik kompetanse på sitt felt. Videre skal forskere og ledere innenfor de ulike feltene underviser i flere av de teoretiske fagene elevene har.


Fremskrittspartiet er opptatt av at flere deler av utdanningsløpet skal knyttes mot næringslivet. Slik kan elevene få god arbeidserfaring, samt et viktig innblikk i hvordan næringslivet faktisk fungerer utenfor skolen. Videre nyter de godt av god kompetanse og eksterne foredragsholdere som er med på å løfte kvaliteten på undervisningen. Samtidig er praksisdelen sentral - noe vi nettopp har tatt til orde for flere ganger. Det er viktig med mer praksis på yrkesfag, både for å gjøre elevene mer kompetente på den praktiske utføringen av sitt studium, og for å gjøre undervisningen mer interessant og lærerik som vil kunne redusere frafallsprosenten i videregående opplæring.

Gleder meg veldig til å besøke ledelsen ved skolen og høre om deres erfaringer med sammenslåingen så langt. Samarbeidet skal ferdigstilles i 2013, men arbeidet er allerede i gang. Blir spennende å høre hvordan de skal løse og legge opp den vanlige skolehverdagen, og hvordan de ser for seg å kombinere den teoretiske undervisningen med den praktiske tilnærmingen!

Lærere gjorde hærverk på skolen

http://www.dagbladet.no/2009/12/14/nyheter/innenriks/skadeverk/ungdomsskole/julebord/9507500/
I dag tidlig kom denne saken opp på Dagbladet. Det fortalte historien om lærere som drakk seg full under et julebord og endte opp med å knuse glass og kaste ut møbler fra et av byggene på skolen. Dette er hærverk på offentlig bygg + kunne kommet i skade for å skade tilfeldig forbipasserende. Likevel valgte skoleledelsen å ikke føre noen sanksjoner overfor læreren og ikke politianmelde hendelsen.

Lærere skal fungere som rollemodeller for elevene. Gjennom som oppførsel, verdiger og fremtreden skal de vise seg som gode eksempler. Lærere er også mennesker, det har jeg full forståelse for, og alle mennesker gjør feil. Men i de tilfeller feilen faktisk skjer er det skoleleders ansvar å statuere et eksempel gjennom sanksjoner på at slik ikke tillates på den skolen - verken av elever eller lærerne. Vi har flere eksempler på situasjoner hvor elever har begått hærverk på skoler hvor det har resultert i automatisk politianmeldelse. Da er det synd at det samme ikke gjelder for lærere. Det lærer våre barn en ulikhet for loven, hvor to tenåringer som begår hærverk automatisk blir straffet og må betale erstatning, mens medlemmer av skolens kollegium forblir ustraffet.

Det at bygget var flyttet ut fra gjør ingen forskjell. Det er fortsatt offentlig eiendom og en del av en skole, og skal således ikke utsettes for hærverk. Det at politiet i situasjonen på en måte forsøker "le det hele bort" eller bagatallisere det med å foreslå gjensitting for lærerne blir for meg feil. Husk at barna på denne skolen får med seg dette, og ser at fyll, knusing av ruter og kasting av møbler ikke medfører konsekvenser. Det synes jeg er et skummelt eksempel å vise barn fra 12-13 årsalderen.

Jeg mener ikke at lærerne skal straffes hardt for dette, og mener ei heller overdrive situasjonen. Fremskrittspartiet tar ikke til orde for å gå drastisk til verks med å miste jobben eller liknende. Det er ikke det dette er snakk om. Det det er snakk om er at det skal være likhet for loven, og at sanksjoner fra skoleledelsen i dette tilfellet hadde bidratt til å også statuere et eksempel for de ungdommene på skolen om at slikt gjør en ikke. Samtidig er det veldig viktig for oss i FrP at loven skal gjelde likt for alle. Vi har som sagt mange eksempler på tilfeller hvor elever har begått samme type hærverk og blitt anmeldt. Dersom sanksjoner for slik oppførsel skal variere fra hvem det er begått av er dette en skummel vei å gå. Likhet for loven er viktig, og det er også det å være gode forbilder og rollemodeller for barna som vokser opp i samfunnet vårt i dag.

Fremskrittspartiets kommentar til saken:
http://www.dagbladet.no/2009/12/14/nyheter/innenriks/herverk/skole/utdanning/9511676/

Regjeringens svik av studentene

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=599096
I valgkampen gikk sittende kunnskapsminister Bård Vegard Solhjell ut og proklamerte at han var personlig garantist for 11 mnd studiestøtte. Alle de tre regjeringspartiene tok til orde for innføring av dette. Studenter over det ganske land jublet, og turde endelig håpe på en utvikling i stipendet som ville føre de over fattigdomsgrensa. For når landet har en flertallsregjering der alle partiene lover det samme, da må det jo bli gjennomført?

Men den gang ei. De fagre løftene i valgkampen viste seg å være for god til å være sann. Viste seg å bare være en del av en strategi som kun gikk på å få flest mulig stemmer, ikke føre en god politikk. En strategi som baserte seg på å skape falske forhåpninger hos velgerne, for å så knuse de igjen rett etter makten var sikret. Er det rart flere og flere opplever politikerforakt?

Investering i utdanning er en investering i fremtidig verdiskapning. Det har Fremskrittspartiet alltid ment. Da tar vi det som en selvfølge at en også skal satse på best mulig vilkår for studentene. Vi er verdens rikeste land, og kan ikke være bekjent med at studenter lever under fattigdomsgrensa. Studenter blir tvunget til å jobbe bak kassa på 7eleven fremfor å sitte i lesesalen, noe som gjør at humankapitalen vi er så avhengig av svekkes. Fremskrittspartiet har i vårt budsjett økt avsettingen til stipend med 115 millioner, og ønsker en tilsvarende oppjustering for hvert av de fire budsjettårene. Slik kan en sørge for å få studentene over fattigdomsgrensa og styrke deres reelle kjøpekraft!

Regjeringen har rent flertall. De fører nøyaktig den politikken de mener er best og fornuftig. Samtlige lovde 11 mnd studiefinansiering. Hva gikk galt? Dette er jo ikke første gang. Under valgkampen i 2005 gikk Kristin Halvorsen ut og sa at alle barn skulle ha barnehageplass innen 2008, om ikke skulle hun gå av som partileder! Garantien ble ikke oppfylt, men gikk hun av? Det mest skremmende for meg... er at når vi kommer til neste valg, har mange velgere glemt dette. Og kanskje nok en gang vil tro på regjeringspartienes fagre løfter. Vi får håpe det ikke er tilfellet...

Arbeiderpartiets dobbeltmoral

Arbeiderpartiet liker å opptre som moralens vokter. De retter sin korrekte pekefinger mot folket og forsvarer sin tyngende skattepolitikk med at det er for et felles beste. Alle skal bidra til felleskassa. Høye skatter og avgifter må til for å finansiere velferdsstaten, sier de. De slår hardt ned på de som forsøker lure seg unna, og fører en skattepolitikk som skal flå de rike. Spesielt de menneskene som har brukt hele livet på å skaffe seg en god utdanning, satset alt de eier på å skape noe for å så lykkes med å skape en vellykket bedrift skal tas. I misunnelsens ånd er de opptatt av at de rike skal tas.

Dette har de klart å overbevise folket om er riktig. Deres konstante preken om hvor viktig det er å skattelegge befolkningen til det ytterste for å bidra til felleskassa har skapt en forståelse i samfunnet av at slik skal det være. Saken med Jagland viser at det bare ikke gjelder dem selv. Alle andre skal betale, alle andre skal flås. Men de selv, med over to millioner i årsinntekt, de skal ikke betale.

Episoden med Jagland er intet mindre enn et hån mot vanlige skattebetalere, og viser Arbeiderpartiets egentlige moral. Det viser at de preker om moraler og verdier de ikke tror på selv. Det er skremmende, men dessverre ikke overraskende.

Will Smith

Will Smith skal være konferansier under kveldens konsert og var også tilstede under prisutdelingen. Må sies at han faktisk var enda høyere, kjekkere og flottere i virkeligheten - og det skal en del til! Smith er en fantastisk skuespiller, og gjennom sin rolle i I am Legend hvor han bar filmes historie og handling nærmest alene viste han for alvor sine kvaliteter som skuespiller. Videre synes jeg hans film Enemy of the State er en utrolig god film som tar for seg et skremmende scenario, som dessverre ikke er alt for langt fra noe som kan bli virkelighet.



I korte trekk er det en litt "storebror ser deg" film som tar for seg utfordringene knyttet til mer omfattende overvåkning av mennesker i et samfunn. Det fokuseres på overvåkningsteknologien som finnes, og hvordan denne stadig videreutvikles og brukes til å overvåke vanlige mennesker. Ofte uten at en selv tenker over det. Det tar for seg en situasjon som blir mer og mer virkelig og aktuell, nemlig at vi mennesker stadig må finne oss i en større overvåkning av oss selv og vårt privatliv. Dette fordi verden vi lever i er blitt mer urolig og trusselen om vold og terror blir stadig økende.




I en slik tid synes jeg vi skal minnes noe flere store ledere har sagt gjennom tidene, om at den som er villig til å bytte sin frihet mot trygghet risikerer å miste begge dele. Og i det ligger et viktig poeng; hvor mye overgrep mot ens egen frihet skal vi tolerere i sikkerhetens navn? Dette er en høyst aktuell debatt i dag, bare tenk på den pågående debatten om datalagringsarkivet for eksempel.



I alle fall er Will Smith en fabelaktig skuespiller :)

Talen

Selve innholdet i talen var for meg overraskende. Og svært positivt overraskende! Han kunne valgt å kjøre en trygg og sikker linje, en linje ydmyk for skeptikernes kritiske tunger i forbindelse med tildelingen av prisen til han. Han kunne kjørt på med store ord som change, hope and peace og kommet unna med det. Men det gjorde han ikke. Han holdt en tale ulik hans forgjengere og valgte å kjøre en tale som utfordret folks oppfatning.


Krig er ikke svart-hvitt. Det handler ikke om å være for eller i mot krig. Det handler om å evne til å se realiteten i dagens situasjon, ha et dogmatisk syn på hva som faktisk skjer og gjøre sine handlinger ut i fra hva som passer best ut i fra det. En kan ikke bare sitte vente på at fred kommer av seg selv, en trenger kjempe for å få og bevare den. Som President Obama sa; vi vant ikke 2. verdenskrig ved å håpe på fred. Vi måtte kjempe for den.


"...that war is sometimes necessary, and war is at some level an expression of human feelings. Concretely, we must direct our effort to the task that President Kennedy called for long ago. "Let us focus," he said, "on a more practical, more attainable peace, based not on a sudden revolution in human nature but on a gradual evolution in human institutions."


Jeg hadde sett for meg en litt ydmyk President, som kun dager før mottakelsen av fredsprisen har beordret 30.000 nye amerikanske tropper til Afghanistan. Men han overrasket meg. Han inntok korrekt rollen som Commander in Chief og snakket om et lands rett til å forsvare seg og hvordan en av og til må bruke krig som virkemiddel for å oppnå fred. En presentasjon av den virkeligheten vi faktisk lever i i dag. Aktivister "mot krig", som for eksempel SV, sier vi må ha dialog i stedet, snakke terroristene fra å bombe andre og uskyldige mennesker. Jeg beundrer dem for deres evne til å tenke positivt, men det nytter ikke å ha et så naivt verdensbilde når en skal styre landet. En kan ikke tro at å ta flyet ned til Afghanistan og be de stoppe terror faktisk vil føre til at de gjør det. " Freedom don't come free" synger Toby Keith og legger vekt på at vi som frie mennesker i et fritt land må sette pris på de soldatene som er ute og kjemper for å opprettholde denne friheten vi er så priviligert å ha.


Videre la President Obama vekt på en viktig ting, et moment Fremskrittspartiet har vært opptatt av lenge i sin utenrikspolitikk. Nemlig det sosiale og menneskelige ansvaret vi har for de rundt oss, også de i andre land. Vi kan ikke bare lukke øynene for den brutaliteten og de alvorlige krenkelser på menneskes verdighet og rettigheter rundt om i verden. Vi har som medmennesker plikt til å gripe inn når andres rettigheter blir brutt! Denne linjen deler også President Obama, som gjennom sin tale formulerte det slik:

"The same principle applies to those who violate international law by brutalizing their own people. When there is genocide in Darfur; systematic rape in Congo; or repression in Burma ? there must be consequences."


President Barack Obama











President Barack Obama er en fantastisk taler og retoriker. Måten han gjennom sitt språk og sine formuleringer maler levende bilder i din bevissthet er beundringsverdig. Han ordlegger seg på en enkel måte som alle forstår, samtidig som at det fremstår som komplisert og intelligent i våre ører. Det er ikke rart denne mannen vant valget i USA.

Jeg fulgte nøye med på valgkampen i USA, og synes det er svært interessant å studere hvordan taktikkene er der fremfor her, samt sammenlikne strategien til de politiske lederne med de politiske strategiene her hjemme. President Obama vant overlegent på flere viktige arenaer, som spesielt sosiale medier. Han dominerte fullstendig når det kom til bruk av internett og slik mobilisering av velgere over store avstander. Han sakte nærmest en folkebevegelse alle kunne føle seg en del av gjennom å delta via internett. Slik gav han millioner mennesker mulighet til å bidra til det han fremmet som forandring, en deltakelse som førte til enorm entusiasme og oppslutning.

å sitte i samme rommet som han holdt sin tale var en fantastisk opplevelse. Han har en tilstedeværelse som er fantastisk, hans aura fyller rommet og en blir bergtatt av hans stemme og altoppslukende måte å kommunisere sitt budskap. Uten tvil verdens mektigste mann - med grunn.

Toby Keith

Toby Keith er en av tidenes største, beste og kuleste countryartister. Han er helt fantastisk og hans musikk bragte liv og stemning og uforglemmelige minner til mitt USA-besøk i sommer. I går var han på prisutdelingen, og jeg var så heldig å få snakke med han, hilse på han og i et kort sekund ha armen hans rundt meg. Fantastisk!

Obamas tale

"The same principle applies to those who violate international law by brutalizing their own people. When there is genocide in Darfur; systematic rape in Congo; or repression in Burma ? there must be consequences." Barack Obama, 10. desember

Innlegg i fagdebatten

I fagdebatten hadde jeg forberedt et innlegg på 10 minutter som ble holdt i begynnelsen. Skal legge ut det også! Men videre underveis i debatten holdt alle representantene i komiteen innlegg, samt innlegg fra andre representanter fra andre komiteer. Etter et par timer i debatten måtte jeg opp og holde et 3 minuttersinnlegg. Hadde ikke forberedt dette på forhånd, men måtte bare ta tak i det flere av de andre representantene hadde sagt i sine!


Første replikk i gårsdagens fagdebatt

Gårsdagens fagdebatt varte i 6 timer, og var meget innholdsrik, spennende og til tider svært humoristisk =) Noen av innleggene har åpning for replikker, slik at vi fra andre parti kan spørre taleren om noe i forbindelse med innlegget han/hun nettopp har holdt. Anne Tingelstad (SP) holdt i går et innlegg hvor hun snakket en del om frafallet i vgs, og jeg måtte derfor stille spørsmål! Spurte om hvorfor forslaget fra Fremskrittspartiet om å redusere teoriandelen på yrkesfag i forrige periode ble nedstemt, og hvorfor regjeringen ikke ønsket støtte vår øremerking av 3 millioner til Ungt Entrepenørskap. Fikk vel egentlig ikke godt svar på det.

Ringte nå medieteket her på Stortinget. De skulle kopiere ut replikkordvekslingen med Tingelstad, Halvorsen(jeg hadde replikk på henne og), samt mine innlegg. Tenkte skulle se om kunne legge de ut her på bloggen :)

Skolen svikter de sterke elevene

Hvert fjerne år gjennomføres noe som kalles TIMSS-undersøkelsen. Det er et internasjonalt forskningsprosjekt om matematikk og naturfag i grunnskolen som gjennomføres i mange land. Den undersøkler og sammenlikner kompetansen til elever som har valgt fordypning i matematikk og fysikk siste år i videregående opplæring.

Den nyeste undersøkelsen viste at matematikkunnskapene til norske elever er stadig fallende. Til tross for at regjeringen har lovet å satse på skolen, konkluderer rapporten med at elever med fordypning i matematikk og fysikk gjør det dårligere nå enn på 90-tallet.

Mye av grunnen til dette er at vi ikke har lykkes med å gi de flinke elevene, som blant annet ønsker å satse på realfag, nok utfordringer. Jeg mener mentaliteten i det norske samfunnet er litt av grunnen, da vi virker livredde for å fremheve de som er flinke! I dag er det viktigst at alle skal være like, ingen skal være flinkere enn andre.

Samtidig ser vi at det er stikk motsatt i idretten. Her er det helt ok å dyrke frem talentene. De taes tak i fra tidlig alder, sendes på egne treningsleire, settes på toppede lag og blir utfordret for å nå sitt fulle potensial. Ingen stopper fotballspilleren på laget som er bedre enn de andre, ber han sitte på benken et par kamper, kanskje trene litt mindre på skuddene slik at han ikke skal være så mye bedre enn de andre. Nei her ønsker vi gi barna muligheten til å bli så god som de kan bli. Så hvorfor er det helt motsatt i skolen?

Vi i Fremskrittspartiet er opptatt av at alle skal få nå sitt fulle potensial. Alle elever er flinke på noe, og alle har krav på tilrettelagt undervisning. Undersøkelser fra 2007 og 2008 viste at 25% av elevmassen i den norske skolen trenger tilrettelagt undervisning, 7% får det! Den viktigste loven for skolebarn er Opplæringsloven, elevers "arbeidsmiljølov". Men denne loven bryter skoler hver eneste dag - og det får aldri konsekvenser.

Alle har krav på tilrettelagt undervisning, også de flinke elevene! Vi må ha mer faglig differensiering slik at de faglige sterke elevene får ekstra utfordringer, og slik at de faglig svake elevene kan få ekstra hjelp og annen type tilnærming til stoffet.

Jeg mener det er på tide å innse at den naive likhetstankegangen til den sosisalistiske skolen er spilt falitt, den er over og forbi. Vi er ikke like - vi er unike!

Fagdebatten

I dag er det den store fagdebatten for oss i kirke, utdannings- og forskningskomiteen. Gleder meg veldig, da blir en spennende dag med mange utfordringer. Fagdebatten går ut på at alle fagkomiteene skal ha debatt i Stortingssalen vedrørende de budsjettrammer som ligger under deres ansvarsområde. Dette foregår hele denne uken og neste, og i dag er det KUF og utenriks som skal diskutere sine budsjetter. Jeg skal holde et ti minutters innlegg, som blir mitt første på den lengden! Ellers er det å ta replikker på de andre, svare på andres påstander og utfordre kunnskapsministeren på de områder i budsjettet jeg mener er feil. I mitt innlegg skal jeg først gå inn på det prinsippielle med fritt skolevalg og valgfrihet innenfor skolesektoren, en av kjernesakene til Fremskrittspartiet; nemlig økonomisk likestilling av offentlige og private skoler (går til angrep på regjeringens politikk hvor kun de rike, som Stoltenberg selv, kan betale seg inn på privatskoler, mens alle andre må nøye seg med å bli plassert på den nærmeste, offentlige skolen). Videre skal jeg gå inn på foreldre og elevers rett til å bestemme selv må styrkes, mer praksis inn i skolen, tilpasset opplæring, kampen mot mobbing og frafall i vgs og mindre teori på yrkesfag. Dette er saker som er viktige for Fremskrittspartiet, da det er saker som vil ivareta hver elev mye bedre enn i dag og vil sørge for at elever og foreldre får større bestemmelsesrett over egen skolehverdag. Jeg kan legge ut manuset for talen her etterpå :)

Går bort fra gradering av karakterer

http://www.udir.no/Artikler/_Vurdering/Karaktersetting-i-underveisvurdering

Utdanningsdirektoratet har nå varslet at det ikke skal kunne gies 5+, 5/4 osv i vurderinger, men kun hele tall. Dette har vært reglene for vitnemålskarakterer lenge og er således ingen forandring. Jeg har full forståelse for, og mener det er fornuftig, å kun ha hele karakterer på vitnemålet.
Samtidig kommer det frem av udir at dette også skal gjelde enkeltprøver. Det mener jeg er feil. Enkeltprøver er veiledende og gode pekepinner for elever for hvordan en ligger ann i løpet av året. En ser om en til stadighet får svake eller sterke karakterer, og slik også hvordan en ligger ann i forhold til standpunktkarakteren. Om karakteren er svak vet en at en må prestere bedre på neste prøve for å opprettholde karakteren til standpunktet. Jeg vet at for meg var dette viktige indikatorer underveis for å vite hvordan jeg lå ann i de enkelte fagene.
Da er det også viktig at læreren grunngir ( i de fagene dette er naturlig, som for eksempel norsk) hvorfor karakteren er svak/sterk slik at en kan forbedre dette til neste gang. Ved å "utvide" karakterskalaen til å også inkludere lærerens signal om hvor god karakteren er, ved - eller +, kan læreren gi en mer konkret tilbakemelding på elevens prestasjoner.


Fotojuks fra NRK

http://www.vg.no/musikk/grand-prix/artikkel.php?artid=582926
Når det kommer til debatten om hvilke type journalistikk dette er, og om det er motefotografri eller presse skal ikke jeg kommentere eller legge meg borti. Ei heller vil jeg blande meg inn i diskusjonen om hvilke journalister som kan manipulere hvor mye.

Det jeg reagerer på i denne debatten er at NRK rett ut sier og legger ord på det mange tenker i dag. At skjønnhet selger. En må ha utseendet for å selge et produkt. I fjor tok jeg forbrukeratferd ved Handelshøyskolen BI og leste der om en undersøkelse hvor fire mennesker deltok i et eksperiment. To gutter og to jenter, hvorav den ene jenten og gutten var meget pen, mens de andre var mindre pen. De skulle selge den samme parfymen på det samme stedet på et kjøpesenter. Den pene gutten og den pene jenten solgte solid mest...

Er det slik at skjønnhet selger, og hva er da skjønnhet? Lene Alexandra øyen var en av de som NRK har manipulert, fjernet "rynker", ujevnheter og porer. Egentlig bare fjernet alt særpreg, naturlige variasjoner og liv i ansiktet og skapt et falsk porselensansikt. Dette for å gjøre deltakerne fine nok til å promotere programmet deres. Mener de flere vil se Grand Prix om det er penere mennesker som synger der?? Og unnskyld meg, men jeg mener et menneske er pent på grunn av dets særpreg, rynkene som forteller om livet en har hatt, de kanskje litt skjeve smilehullene som skiller nettopp ditt smil fra andres, de små smilerynkene under øynene som avslører mye latter og glede i livet ditt.

Mange skylder på at samfunnet bare har blitt sånn, blitt mer overfladisk, mer upersonlig, mer kald. Men det er jo vårt ansvar å forandre det, hindre utviklingen. En skal ikke bare alltid akseptere at "slik er det"!

Regjeringen slår sprekker.

De siste ukene har vært preget av stor politisk uro mellom regjeringspartiene, noe som også gjenspeiles på målingene.
http://www.dagbladet.no/2009/12/07/nyheter/innenriks/politikk/meningsmalinger/arbeiderpartiet /9386858/
Den fiktive tryggheten og stabiliteten de tidligere har forsøkt fremstille er begynt å slå sprekker, og det merker folk. Under valgkampen så vi at både de rødgrønne og media stod sterke og samlet for å mane opp alle ulikhetene og konstruere problemer mellom partiene på borgerlig side. De stod samlet for å bekjempe en felles fiende og trussel for deres egen makt. Lite tenkte de på de enorme forskjellene innad i sin egen regjering. Både media og regjeringen lukket naivt øynene for problemene i regjeringen og utsatte de store debattene. Media ved å, ulikt mediekulturen i andre demokratiske land, fokusere på å ta opposisjonen i et land, fremfor å fungere som kritisk presse mot den styrende. En spesiell situasjon flere utenlandske observatører av valget har merket seg med skepsis. De store sakene kommer neste år. De store sakene hvor regjeringen er dypt uenig og vil slite med å komme frem til løsninger hvor alle tre partene er fornøyde. Både den forrige perioden og i denne har det vært liknende saker hvor regjeringspartiene har vært uenige og splittet. Biodisel er bare et av mange eksempler. Og hver gang det har skjedd har folk ventet i spenning for å se om regjeringen holder og SV svelger kameler, eller om den bryter opp. Hittil har SV svelget flere kameler enn den arabiske prinsessen fikk i medgift i eventyrene jeg leste som barn. Det ville ikke overraske meg om det vil skje flere ganger. Flere har spådd om smertegrensen deres og spekulert i når SV vil bryte. Er det makten eller prinsippene som er viktig? Er det å kjøre sorte biler i regjering eller kjempe for saker viktige for partiet? Hittil er det makten og bilene som har vunnet slaget. Det gjenstår å se hvem som vinner neste runde når forvaltningsplanen skal opp. Flere store og viktige saker vil komme, på et tidspunkt hvor den rødgrønne koalisjonen allerede er begynt å få sprekker. Politisk tror jeg året 2010 blir meget spennende!

Noen av de som bidro

Det må jo innrømmes at jeg nesten hver fredag er å finne på sofaen benket foran tven for å se X-faktor , Senkveld og Golden Goal, så benyttet anledningen til å ta et bilde av Charlotte!



















Og som det politiske dyret som jeg er synes jeg alltid det er spennende og hyggelig å møte andre politikere (eller tidligere politikere)


















Vi møtte opp meget tidlig denne kvelden. Allerede 18:30 var vi på plass, og 19:00 var sminke og hår ferdiggjort. Dermed var det to timer og førti minutter før sendingen startet! Men ventetiden var bare hyggelig, med god mat, godt selskap og en flott stemning blant folkene. Christina Vukiecevic var også blant de tidlige fremmøtte så benyttet anledningen til å forsøke å uttale navnet hennes korrekt. Og det må jeg bare si; for ei flott, hyggelig og tøff dame dette er. Hatten av!


Bloggmesteren Ida Wulff



Bloggeren Ida Wulf var stilte også opp denne kvelden! Hun satt sammen med oss i panelet en god stund for å blogge underveis om hva som skjedde i gallaen, samt holde leserne oppdatert over hvor mange faddere Plan fikk inn. Jeg skal innrømme at jeg ikke har lest bloggen hennes tidligere. Dette kommer ikke av at jeg ikke finner den interessant, men at jeg selv er meget dårlig til å lese blogger rett og slett! Jeg har egentlig ingen blogger jeg leser og følger med på, men er heller den som sporadisk titter innom andres blogger i kjedsomme stunder. Må kanskje bli flinkere?


Artistgallaen


Tok jo noen bilder herfra, så må jo ha med disse og! Jeg reise sammen med Anette Trettebergstuen oppover til tv2s studio i Nydalen. Hun sitter på sin andre periode på stortinget, og er fraksjonsleder for arbeids- og sosialkomiteen for Arbeiderpartiet. Inger Lise Hansen er 2. nestleder i KrF, og alle vi tre reiste til Nepal sammen. Disse stilte også opp denne kvelden. Det var flere politikere der, blant annet Knut Arild Hareide, også fra KrF. En virkelig flott og sympatisk person jeg har stor respekt for.

Lenge siden sist innlegg!

Hei! Beklager så mye, men nå har det vært flere dager siden forrige innlegg. Jeg pleier være mye flinkere med å oppdatere bloggen min, så dette skal (forhåpentligvis) ikke gjenta seg! Denne uken har det vært veldig mye som har skjedd på privaten, og det har gjort at jeg ikke har har fått tid og anledning, eller prioritert, å blogge så mye som til vanlig. Men nå har jeg planer om å fortsette der jeg slapp igjen.


I går hadde Plan sin Artistgalla på tv2. En kveld spekket med mye god underholdning, mange bra artister med god musikk, gode programledere, sterke tvinnslag og interessante intervjuer og mennesker. Det var duket for fest, ettertanke og medmenneskelighet, og derfor etter min mening en perfekt kveld nå som tiden raskt smyger seg nærmere julaften.


Som en kan lese tidligere på denne bloggen, faktisk helt i starten, fikk jeg den ære å få lov til å reise sammen med Plan til Nepal i juni i år. Dette var en sterk tur med mange inntrykk og opplevelser som enda er med meg hver eneste dag. Jeg tror vi alle har godt av en slik tur, eller bli konfrontert og vist med slike menneskeskjebner en her møter. Vi trenger alle et "tupp i ræva" av og til for å våkne for det som skjer rundt oss. På grunn av at jeg var med her ble jeg invitert til Nyhetsmorgen sammen med Kristin Clemet på nyhetskanalen tidligere på dagen for å snakke om hvordan det er å være fadder, samt hvordan jeg opplevde Plans arbeid i Nepal. Senere på kvelden deltok jeg på telefonpanelet for å ta i mot innringere som ønsket å bli faddere. Jeg har gledet meg til denne kvelden utrolig lenge!

Her er panelet vi satt i! Vi var til enhver tid 19 stk som satt her, mens noen byttet på. Sendingen varte fra 21:40 - 24:00 og tiden bare fløy! Nesten utelukkende glade, flotte mennesker som ringte inn for å melde seg som fadder :)

Drepte faren sin

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=577622 Denne historien er tragisk. Dessverre er den ikke enestående i sitt tilfelle. Gang på gang har vi opplevd tragedier internt i familien eller som har rammet andre utenforstående. Gang på gang har vi sett at individer ber om psykisk hjelp, men blir nektet. Gang på gang ser vi skjebner er redd for enten seg selv eller andre, men opplever å ikke bli hørt av myndighetene. Og av og til ender historiene i slike utfall.

Regjeringens satsing på psykiatrien er for liten. Vi har i dag flere tikkende bomber som går rundt i samfunnet uten å få hjelp, flere mennesker som kan være en skade både for seg selv eller andre som vi ikke tar vare på. Fordi vi ikke har råd. Vi har tidenes mest ekspansive budsjett. Regjeringen sprenger alle rammer og hopper elegant over hinderet med ordet "handlingsregel" skrevet på og spurter av gårde etter å sette rekord på 100-metern i pengebruk. Problemet er at det går til de feile tingene. Problemet er at de har valgt å ikke satse på psykiatrien for å redde disse skjebnene! I vårt alternative budsjett valgte vi øke denne posten med 150 000 000 mer enn regjeringen, fordi vi mener det er et viktig område! En må foreta en satsing på dette området, vi har rett og slett ikke råd til at flere slike historier dukker opp.

Spørsmål til statsråden

Vi er nå midt inne i finansdebatten hvor en skal diskutere regjeringens forslag til budsjett. Som tidligere nevnt i innlegg, og som dere sikkert har sett i mediene, er det biodisel som har fått det store fokuset i år. Likevel måtte jeg benytte anledningen til å stille spørsmål til kunnskapsministeren om et tema viktig for meg, nemlig mer praksis inn i skolen. Kristin Halvorsen hadde et 5 minutters innlegg, og brukte de første fire minuttene og 30 sekundene på å snakke om finanskrisen og budsjettets rammevilkår. Det siste halve minuttet avså kunnskapsministeren til -nettopp- kunnskap og skolen. Her nevnte hun frafall i skolen, og hvor stort problem dette her.

Mitt spørsmål gjaldt nettopp frafall i videregående skole. Vi i FrP mener noe av årsaken til det store frafallet er at skolen er alt for teoritung, og at det er for lite praksis i flere av fagene. Vi må ha mer praksis for de skoleleie og teorisvake elevene, de som velger det selv altså, og dette må inn allerede på ungdomstrinnet. Regjeringen har i budsjettet lagt opp til en prøveordning hvor skoler kan prøve ut en innføring av praktisk arbeidslivsfag. Da jeg gikk på ungdomsskolen hadde vi praktisk prosjektarbeid, noe som ble tatt ut for noen år siden. Dette fungerte med stor suksess. Vi mener derfor at vi må gjeninnføre dette faget. Det er bare tull å gå inn for et prøveprosjekt, så lang evalueringsprosess og så eventuelt om flere år innføre det, når vi allerede vet at det vil fungere og flere ungdomsskoler skriker etter å få det gjeninnført!

Dette tok jeg opp i mitt spørsmål og spurte om følgende: "erkjenner statsråden nå at en trenger mer praksis inn i ungdomsskolen, og i så fall hvorfor ønsker statsråden et langt prøveprosjekt - en lang evalueringsprosess - og flere års ventetid for flere elever, i stedet for en permanent innføring av faget når en vet tiltaket vil hjelpe?"

Svaret på det konkrete spørsmålet? "Bra du tar det opp, veldig viktig sak. Viktig med mer praksis, derfor vi ønsker prøveprosjektet"

Ville dere ment at dette var et godt svar på spørsmålet??

Finansdebatten

I dag er det den store finansdebatten! Den begynner nå klokken 10:00 og vil nok vare til rundt 24:00. Spennende! Jeg skal innrømme jeg synes slike dager, det var den samme lengden på trontaledebatten, er interessant! Er en spesiell følelse å sitte i salen klokken elleve på kvelden og fortsatt debattere viktige politiske saker i budsjettet.

Den store saken i dag er jo biodisel. Hva blir vedtatt? Kommer Arbeiderpartiet og Stoltenberg til å trumfe gjennom et forslag flertallet er mot? Vil stortinget vedta noe stortinget er mot? Og hva viser denne saken egentlig om vårt demokrati? En stor dag med mange spørsmål som vil bli avklart. Debatten kan følges på stortinget.no's nett-tv! :) skal forsøke oppdatere underveis her!

Spørretimen på nett!

En kan følge spørretimen direkte via nett-tv på: http://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Stortinget-akkurat-na/Nett-TV/.
Som beskrevet i tidligere innlegg har vi to ulike spørretimer; den muntlige(spontane) og den ordinære. Den første timen av møtet, fra 10:00 - 11:00 er den muntlige. I dag møter: Nærings- og handelsminister Trond Giske, Fornyings-, kirke- og arbeidsminister Rigmor Aasrud og Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken. I den ordinære stiller de statsrådene som har mottatt skriftlige spørsmål, hvorav jeg forrige uke sendte inn et til Kristin Halvorsen. Gleder meg til å starte og delta i debatten i dag fra Stortingets talerstol! Skal innrømme at den fortsatt er litt fryktinngytende å stille seg bak og tale fra. Jeg har fortsatt i bakhodet at dette faktisk er landets mektigste talerstol, her representerer man partiet, fylket sitt og folket når en prater. Det er en stor følelse, en jeg synes en skal ta vare på, anerkjenne og faktisk holde litt på og! Viktig at ikke alt bare blir en rutine her, slik jeg ser det er for mange av statsrådene og erfarne stortingsrepresentanter. Med erfaring kommer rutine, det skjønner jeg. Men respekten for dette arena og dets talerstol skal en ikke miste!

Møte med ANSA

Nå klokken 9 skal vi som sitter i KUF-komiteen for Fremskrittspartiet ha et møte med ANSA, Studentsamskipnaden for norske studenter i utlandet. ( http://www.ansa.no/) Det er mye i forbindelse med budsjettet, da de tidligere har pekt på en underfinansiering fra regjeringens side. Jeg mener at å sørge for et godt tilbud og en mulighet for norske studenter for å kunne ta hele eller deler av utdanningen sin i utlandet er en viktig prioritering. Og det av flere årsaker. For det første vil det gi våre studenter og fremtidige arbeidskraft en mer internasjonal kompetanse. For det andre er det flere utdanninger som ikke tilbys i Norge som en må til utlandet for å ta. For det tredje er det mer økonomisk gunstig at studenter tar hele eller deler av utdanningen ute.
Samtidig ser en nå at prognosene til Regjeringen for antall nye studenter (som nesten samtlige forskningsmiljø har sagt er ukorrekt) er meget høyt. Selv om disse tallene nok er litt for overambisiøse vet en at antall studenter vil øke betraktelig i de kommende årene. Universitet og høyskoler har i dag ikke kapasitet eller finansiering til å ta i mot denne gruppen. å bedre tilrettelegge for studier i utlandet vil kunne lette litt på dette.

Gleder meg i alle fall til møtet, blir interessant å høre mer om deres betraktninger på det fremlagte budsjettet, samt hvordan en kan forbedre dette.

Arbeiderpartiets rolle i biodiselsaken

Jeg har tidligere skrevet innlegg om biodiselsaken som skal opp i salen torsdag. Må innrømme at ser mer og mer frem til denne dagen nå, og er meget spent på resultatet. Det interessante er tallene som kommer frem i følgende artikkel;
http://www.vg.no/nyheter/utenriks/klimatrusselen/artikkel.php?artid=588211
Hva vil Jens gjøre nå? Arbeiderpartiet har jo i alle år vært mer opptatt av å være partiet for alle, altså aldri si noe noen kan være uenige i, og pakke alle politiske saker så godt inn at egentlig ingen skjønner hva de mener. En kan mene det en vil, men det er kun Fremskrittspartiet som virkelig har baller nok til å stå for det vi mener, og kjemper for de sakene vi vet er rett for folket og samfunnet. Arbeiderpartiet liker å beskylde oss for å snu kappen etter vinden. De bruker samme taktikken som jeg bruker i Settlers og Risk, nemlig å sette søkelyset på andre personer som ligger godt ann slik at de blir angrepet, mens jeg sakte men sikkert sniker meg opp på poengskalaen og vinner uten konkurranse. AP gjør det samme, de beskylder FrP for å snu kappen etter vinden og setter det negative søkelyset på oss, slik at de selv kan fortsette med populismen sin i ro og mak. Men ikke denne gang, nå ser folket det. Nå har vi en situasjon for Arbeiderpartiet og Stoltenberg faktisk står alene i et standpunkt. Noe de i og for seg ikke brydde seg nevneverdig om tidligere og hadde planer om å la saken forbigå og bli vedtatt i stillhet (noe liknende slik de gjorde i andre betente saker før årets valgkamp..) uten at noen trengte vite om det. Så det blir spennende å se hva AP gjør i denne saken. Vil de stemme for avgiftsøkningen selv om de vet folket er mot? Og vil SV og SP bli tvunget til å gjøre det samme under regjeringspisken? Hva blir egentlig vedtatt?

Spørsmål i spørretimen

Hver onsdag har vi noe som kalles spørretimen på Stortinget. Det er Stortingets mulighet til å stille spørsmål til de ulike statsrådene for å få klarhet i viktige saker. Denne delen er delt inn i to; den ordinære og spontanspørretimen. Den spontane spørretimen er lagt opp slik at en to dager før får vite hvilke tre statsråder (eller bare statsministeren) som dukker opp, og kan formulere aktuelle spørsmål til statsråden knyttet til sitt fagfelt. Her er det åpning både for hovedspørsmål og oppfølgingsspørsmål fra andre. I den ordinære spørretimen må en sende inn sitt spørsmål til statsråden innen 14:00 torsdagen uken før. De statsrådene må da, i prinsippet, møte i Stortinget denne dagen og svare på de spørsmål som er blitt sendt inn. Da leser avsenderen av spørsmålet det opp først, før statsråden får en viss tid til rådighet for å svare. Deretter får spørsmålsstilleren to oppfølgingsspørsmål, på forholdsvis 2 og 1 minutt, i et replikkordskifte med statsråden.

Beklager om denne fremstillingen var litt tung, men prøvde presentere det på en grei måte!
Den sistnevne, den ordinære spørretimen, skal jeg delta i nå på onsdag! Sendte inn spørsmål forrige torsdag og gleder meg til å få anledning til å stille dette - og høre svarene fra statsråden i morgen! Jeg skal etter spørretimen logge meg inn her og skrive inn både spørsmålet og svaret!

Kategorier

Trenger litt hjelp her. Ser at på høyresiden i bloggen kategoriseres alle innlegg etter mnd. Er det ønskelig, og i så fall hvordan, at jeg også organiserer innleggene etter kategorier? Altså som feks politisk, fritid osv?

Avgift på biodisel

I vår la Kristin Halvorsen og SV frem et forslag på å innføre avgift på biodisel. Nå protesterer partiet mot eget forslag. Argumentet for innføringen et halvt år siden var at også biler på biodisel slet på veier, argumentet nå er at ikke all biodisel er miljøvennlig.

Må si det er et spennende Storting vi har. Ikke bare har vi en posisjon, regjeringen, og en opposisjon, men også innad i regjeringen har vi en opposisjon som protesterer og skriker opp mot egne forslag og vedtak. Spennende!

Dette viser jo også hvordan demokratiet fungerer. Selv om et flertall på stortinget er mot avgiften, kan det se ut til at den blir innført likevel. Fordi Arbeiderpartiet vil. En interessant betraktning å ta med seg. Parlamentarismen av 1884 la til grunn at det folkevalgte organet, Stortinget, skulle ha den lovgivende makt. Regjeringen har kun den utøvende. Likevel har vi nå en situasjon hvor regjeringen overstyrer stortinget - folket. Torsdag skal avstemmingen over innføringen av avgiften skje. Det blir spennende å se hva som skjer; enten om SV bryter med egne oppfatninger og politiske standpunkt og stemmer for innføringen(som jo ikke vil være overraskende når en ser på deres tidligere historie for politiske saker i regjeringen), eller om de velger å stemme for egen overbevisning og gå mot forslaget. Det sistnevnte vil da føre til et enorm nederlag for Arbeiderpartiet, hvorav makten Stoltenberg og Skjøtt-Pedersen opplever at de har vil svikte. Gleder meg til torsdag!

Toby Keith!


http://www.dagbladet.no/2009/11/22/kultur/musikk/musikkanmeldelser/konsert/toby_keith/9155155/

Toby Keith er en av tidenes beste og største countryartister. Han er helt fabelaktig, og har utrolig mange gode hits! Jeg digger han så enormt, og gleden var derfor stor da tiden endelig var inne for min første konsert med helten! Lørdagen var det fullt i Spectrum i det han entret scenen, og sammen med min beste venninne Cathrine, hennes samboer Stein og min venninne Hilde var jeg klar for tidenes show. Og han leverte! Den ene hitsen etter den andre kom rullende ut og stemningen var helt enorm. Fikk kraftige flashback fra en av mine beste kvelder, da jeg tilbragte 4. juli i Nashville, Tennesse i år. Var et praktfullt og nesten rørende syn å se ut over en arena dekket av rutaskjorter og cowboyhatt. Fantastisk! Konserten varte dessverre alt for kort, skulle vart i flere timer! Han er jo tilbake allerede i desember på Nobelpriskonserten, men dit har jeg dessverre ikke billetter =/ Men Toby er kongen, ingen over - få ved siden!

Meg og min beste venninne Cathrine :)


Elever fra Sykkylven

På barnas spørretime i dag, som jeg har skrevet om i et tidligere innlegg, var det også elever fra Møre og Romsdal, nærmere bestemt Sykkylven. De hadde meget gode, gjennomarbeidede spørsmål! Utfordret Kristin om hva hun ønsket å gjøre i de tilfeller hvor elever hadde mobbet andre, altså hvilke konsekvenser mobbing skulle ha for de som mobber. De spurte også hvilke tiltak statsråden ville sette i gang for å forhindre mobbing. Kjempedyktige elever! Det krever virkelig mot å stå der i Lagtingssalen og utfordre en statsråd i en sak som er viktig for deg. Jeg vet jo bare med meg selv, hvor nervøs jeg var på onsdagen når jeg gjorde det samme! Det står det virkelig respekt av. Håper alle elevene som var der i dag virkelig fortsetter den viktige kampen og engasjementet de har for saken, og at Halvorsen tar til seg det disse elevene mente var viktig og ønsket å få gjort.


Asiatisk godis =)


Jeg er en person som er meget merkelig i matveien... Får mange spørsmål da jeg spiser mye rart. Eller, egentlig spiser jeg alt. Altspisende. Det er ikke noe jeg ikke liker. Asiatisk mat har jeg alltid elsket, og oppdaget for noen uker siden, til min store glede, at det ligger en asiatisk butikk ikke langt fra meg! Dro dit og hamstret inn masse godsaker! Tørket sjøgress, tang, fritert fiskefilet, tørket ansjos, vannmelonkjerner, dim sum og dumplings. Hærlig :D

TV2

Jeg har nå vært i intervju med TV2 angående Fremskrittspartiets oppfatning av Halvorsens "svar" fra barnas spørretime. Som jeg poengerte tidligere var det mange flotte ord, og hun sa til stadighet "dette er viktig", "dette skal vi se på" "viktig å arbeide med", samtidig som at elevene etterlyste og ønsket konkrete forslag og tiltak gang på gang. Ikke en gang fikk de et konkret tiltak de faktisk ønsket gjennomført! Jeg sa min oppriktige mening, samt la vekt på de konkrete forslag vi ønsker skal gjennomføres. Det er jo en klar forskjell, vi har flere gode, konkrete tiltak for hvordan vi ønsker løse problemet - de bare snakker i fine ord og vendinger om hvor viktig dette problemet er. Håper og tror at folk vil merke forskjellen!

Jeg fikk også anledning til å fremme FrPs politikk i forhold til lærere som mobber elever. Jeg synes dette er grusomt, det er 13.000 barns om oppgir at de blir mobbet av læreren. Mobbing og trakassering av barn er en grov krenkelse og overgrep mot barnet. FrP ønsker at dersom en lærer har mobbet en eller flere elever, og det er dokumentert at dette faktisk har skjedd, skal læreren ut av skolen, samt bli fradømt retten til å undervise. Ja, vi er klar og tydelig også her, for en slik situasjon krever mer enn fine ord!

Barnas spørretime

For tredje år på rad arrangerte Stortinget barnas spørretime. Her har barne- og ungdomsskoleelever fra hele landet blitt trukket ut for å komme og delta på en spørretime med statsrådene. Kjempepositivt prosjekt som bidrar til å spre informasjon og kunnskap om det demokratiske system og politikken som helhet.

Kristin Halvorsen var første personen til pers og fikk spørsmål fra flere elever. Både noen som stilte seg opp for å stille enkeltspørsmål, og andre som representerte hele klasser og skoler og hadde med seg insendte spørsmål derfra.

Det jeg merket var at mye av fokuset fra barna var hvilke konsekvenser mobbing skal ha for den som mobber. Flere av de la vekt på at i dag får det ingen konsekvenser og de utfordret Halvorsen på dette. Det var jo tydelig at verken hun eller regjeringen ikke har noen konkrete forslag for hvordan dette skal løses! Hun kom ikke med noen forslag, noen løsninger, bare pratet om hvor viktig det var å forebygge mobbing. Det eneste litt konkrete hun nevnte var at hun hadde sett på ordningen de hadde i sverige med skoleombud, og ønsket å se videre på dette. I Mai i år fremmet vi nettopp dette forslaget, om å innføre skoleombud. OG REGJERINGEN STEMTE MOT. Skal dette være nok en sak SV stemmer for og i mot i hytt og gevær og det egentlig er umulig å forstå hva de mener? Forslaget om skoleombud er igjen oppe i KUF-komiteen, hvorpå jeg er saksordfører for denne viktige saken. Når da Halvorsen bringer opp skoleombud som det eneste forslaget til tiltak, samt lovte barn fra hele landet å se på det og at hun var positivt - ja da forventer jeg nå at dette forslaget går gjennom!

Nytt på nytt

I dag skal jeg altså være med på nytt på nytt på NRK. Kommer aldri i verden til å tørre se på det. Må innrømme at ikke takler se/høre meg selv på tv og radio. Aviser går fint, da det er enklere å lese andres ord og fremstilling. Men det andre, klarer det ikke. En er sin egen største kritiker har jeg hørt, og det stemmer meget godt i mitt tilfelle! Eneste jeg tenker når jeg ser/hører meg selv er hva jeg sier feil, hva jeg kunne gjort annerledes og ergrer meg over ting jeg burde/burde ikke ha gjort. Blir helt gal av det! Er jo spennende å få lov til å være med på slike programmer, og etter dagens oppslag i dagbladet:
http://www.dagbladet.no/2009/11/20/kultur/tv/tv_og_medier/nrk/nytt_pa_nytt/9100937/
ser jeg at det ikke var bare jeg som hadde noen små betenkeligheter ved å stille opp! Er jo en skremmende situasjon å sitte der sammen med tre hysterisk gode komikere, tvkameraer og en full publikumssal og få beskjeden: "vær morsoom...Nå!" Nå er jo ikke jeg akkurat en anerkjent komiker fra før, kanskje ikke en gang en person med snev av humoristiske gen i seg, så å skulle sitte på tv og være der - ikke akkurat drømmesituasjonen. Men skal ikke klage, hyggelig å bli spurt og få lov til å være med, så får vi håpe jeg ikke blir for kjedelig/rar/umorsom/lite underholdende :p

Besøk

Mamma kommer på besøk til Oslo i dag, noe som blir veldig koselig. Hun tar nemlig fag på BI, og er nede for å delta på seminar knyttet til dette. Hun ankom akkurat Oslo, og jeg skal forsøke rekke møte henne før komitémøtet slik at hun kan legge fra seg tingene på kontoret mitt. Jeg skal på tvinnspilling fra 15:45 - 20:00 i dag, men har arrangert middag mellom mamma, Oskar Grimstad (stortingsrepresentant for M&R) og Erik (stortingsgruppens trainee, også fra norges fineste fylke). Skal møte de etter tvinnspillingen :)

Er jo alltid hyggelig å få besøk av familier og kjente, og gleder meg til å vise henne leiligheten!

1. utkast til budsjett

Nå har jeg skrevet og meldt inn alle FrPs merknader til budsjettet. Dette er 1. utkastet hvor alle skal melde inn sine merknader i forhold til de fellesmerknader ordførerene har meldt inn. Disse skal vi gå gjennom på dagens komitémøte slik at hvert parti kan melde fra i fellesskap hvilke fellesmerknader en eventuelt ønsker melde seg ut av, og hvor en senere ønsker å komme med ytterligere merknader fra eget parti. Er en omfattende og krevende prosess dette med budsjettet, mye å få oversikt over! Men merker nå at jo flere ganger jeg leser over budsjettet, jo flere merknader jeg skriver og jo mer jeg vrir hjernen min i arbeidet med å implementere og synliggjøre vår politikk på best mulig måte - jo mer får en også oversikt. Er virkelig fantastisk og merkverdig at budsjettarbeid er så interessant og spennende, hadde jeg aldri forestilt meg!

Håper også at en på komitémøte kan få regjeringen til å se fornuften i flere av de verbalforslagene vi stiller, samt bevilgningsforslager i vårt budsjett, og kanskje få samlet støtte for noen av forslagene. Det hadde vært fantastisk!

USA advares!

Kina advarer nå USA mot å videreføre sin proteksjonistiske politikk. Må innrømme jeg synes det er en interessant vending verdens stormakter inntar, når kommunistlandet Kina kritiserer USA for å ikke være nok markedsliberalistiske. Og det verste av alt - jeg er enig med Kina!

Nedleggelser av skoler

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/elevavisen/artikkel.php?artid=598983

101 skoler er blitt lagt ned under regjeringens periode. Ofte kommer nedleggelser av grendeskoler som følge av en dårlig kommuneøkonomi. I år var det første gang et samlet kommune-Norge hadde netto driftsunderskudd, og verre skal det bli. Kommunene sultefores, samtidig som vi har en regjering som bruker overføringer til kommune som fanesak. En dårlig kommuneøkonomi fører med dagens system til nedskjæringer i to områder; eldreomsorg og skole. To områder som etter min mening kanskje er de viktigste i vårt samfunn.

Grendeskoler er jeg positiv til. Barn begynner på skolen allerede som 6-åringer, og fortjener å ha et skoletilbud ikke langt fra hjemmet. Dette for å slippe for lang skolevei, og heller bruke mer tid på skolebenken enn på bussen frem og tilbake. Likevel må en huske å bringe læringsutbytte og kompetanse inn i debatten; nemlig om det er nok elever til å opprettholde et tilfredsstillende kompetansenivå på skolen.

Problematikken rundt nedleggelser er komplisert, men en løsning en hører om flere steder er at foreldrene selv ønsker gå sammen og drive skolen videre i de tilfellene kommunen ser seg nødt til å legge ned. Dette mener vi i FrP er et utrolig positivt utfall! Slik får foreldrene opprettholdt et godt skoletilbud i nærmiljøet til barna, samt sørget for en god undervisning tilpasset sine barn! Dessverre er det slik i dag, som på flere andre områder, at ideologi går foran fornuft for enkelte partier (*host* regjeringen) og de ønsker stanse disse konstellasjonene. Disse foreldrene er jo private, og bare ordet "privat" kan jo skremme livet av enhver hardbarket sosialist. Jeg mener det viktigste er å opprettholde et godt skoletilbud, og om foreldrene synes at å drive en nærmiljøskole videre er fornuftig - ja da tror også jeg det! Selvfølgelig skal det stille skrav til både innhold og kompetanse, men åpningen må være der!

Vold i skolen... igjen

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/elevavisen/artikkel.php?artid=598900

Det en i den siste tiden har sett er at stadig flere hendelser kommer frem i lyset. Dette tror jeg er en konsekvens av to ting; at volden i skolen faktisk øker, og fordi fokuset på problemet er større. Det har i det siste ukene vært et stort og viktig press i forhold til mobbing, noe som har ført til flere store avsløringer om vold mellom elever og fra lærer, og om episoder hvor skoleledelse ikke har tatt ansvar på egen skole...

Det jeg undres over i slike situasjoner er hva som får en ungdom til å reagere på denne måten. Hva får en 16 år gammel gutt til å gjøre noe sånt som dette, til å utagere noe så voldsomt mot en annen elev? Det er vanskelig å si, det kan være en vanskelig oppvekst, atferdsvansker, at eleven er blitt mobbet tidligere, at det svartnet, at medeleven han angrep har gjort noe galt, eller at personen rett og slett ønsket skade den andre. Hvordan skal en vite foranledningen, og i så fall; hvordan skal en ta den i betraktning når en skal finne sanksjoner mot eleven? Hva er balansegangen her, rett og slett.

Ta et tankeeksperiment. Hva om denne 16-åringen som gikk til angrep er blitt mobbet over lengre tid. Han er blitt utsatt for vold og trakassering over flere år, hatt en handlingslammet skoleledelse og lidd under et umenneskelig psykisk press over flere år. En slik opplevelse som mobbing er, som har ført til store psykiske skader på denne gutten, noen kanskje livsvarige. Da vil en kunne forstå at det plutselig sa stopp, at all den sinne, ydmykelse og frustrasjon bygget opp i denne gutten plutselig fikk sitt utløp. Men forsvarer det likevel handlingen? Vil den bakgrunnen rette opp skadene han gjorde på sin medelev..?

Dette er veldig vanskelige spørsmål, og kan ofte fremstå som uangripelige. Når jeg da opplever å skulle sitte som politiker å bestemme hva som skal skje, finner jeg det vanskelig å finne fasiten. For er det noen fasit på slike spørsmål?

Situasjonsbeskrivelse

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=598633

Vi har hatt fire år med den røde regjeringen, og folket valgte å gjenvelge disse for fire nye år. "Alle skal med" fra Arbeiderpartiet klang så godt i ørene på oss alle, og flere valgte å tro på de fagre ord og løfter som så enkelt ble skissert og formulert i festtaler. Samtidig er det dystert når en går nærmere inn på ulike områder i samfunnet og ser hvordan situasjonen er.

Politiet er underbemannet og har for lite ressurser, og har ikke midler til å etterforske ran, vold eller i noen tilfeller voldtekt. Kriminalomsorgen(se linken over) blir nedprioritert. Over 250.000 mennesker står i helsekø og venter på å få behandlingen de behøver for å komme tilbake i arbeid, flere med smerter og ubehag. Over 4000 mennesker står i rusbehandlingskø, mennesker som står med lua i hånda og ber samfunnet om hjelp til å komme ut av rushelvette. Istedet blir de møtt med stengte dører og beskjed om å vente et år. Flere dør av overdose i køen...Mobbing er et økende problem i samfunnet, både i skole og i arbeidslivet. 40.000 barn gruer seg for å gå på skolen, mens deres foreldre sitter hjemme med en klump i magen, vel vitende om at deres barn blir revet i filler og sakte, men sikkert brutt ned av den som mobber. Lærere er i noen tilfeller de som står for mobbingen, et grovt overgrep fra en voksen til et barn, i andre tilfeller står de stilletiende og ser på at barnet blir mobbet. I andre igjen sender de bekymringsmelding til en skoleleder som velger å overse problemet, han vil ikke være kjent med at mobbing foregår på hans skole. 1-2 ungdom tar livet sitt hvert år på grunn av dette. Ungdom er også de som er mest utsatt i trafikken. Vi har skyhøye avgifter på kjøp av bil, eie av bil, bensin, bomstasjoner og vegavgift, noe som tvinger ungdom til å kjøpe billige, gamle og trafikkfarlige biler. Slik at når ungdom kræsjer er det større sjanse for at vi også omkommer. Samtidig er vi et samfunn som er avhengig av høyere utdanning og forskning, men reduserer på overføringene for frie midler til forskning og bryter galant løftet om 11 mnds studiestøtte... Når en da tenker på de flere tusen eldre menneskene her i Norge som blir stuet i ganger og korridorer på sykehjem og sykehus, eldre mennesker som ikke blir møtt med den verdighet og omsorg de trenger. Bestemødre og fedre som knapt kan gå og ta vare på seg selv, men får ikke plass på sukehjem fordi kommunen ikke har råd.

Ofte når vi i Fremskrittspartiet fokuserer på disse områdene, velger å legge vekt på utfordringene vi har i samfunnet blir vi kalt for syterne. De som aldri er fornøyde, at vi fokuserer på det negative istedet for det positive. At vi er bortskjemte og bør heller tenke på det positive. Men vet du hva? Jeg er stolt over å tilhøre partiet som faktisk sloss for disse menneskene!! Jeg er stolt over at FrP ikke nøyer seg med at mange har det bra, vi vil at alle skal ha det bra! Jeg blir provosert når velstående, sunne og friske AP-mennesker sier vi bare syter og at vi har det jo så godt i Norge, samtidig som jeg vet at 40.000 barn blir utsatt for grov mobbing, hets og plaging hver uke på skolen. Det er så utrolig enkelt for dem å si at alt er bra! Som et kjent sitat "du skal ikke inderlig vel tåle den urett, som ikke skjer deg selv"! (vet ikke om helt korrekt, men slik jeg husker det). Vi kan ikke legge oss tilbake, slappe av og si; jaja, de fleste av oss har det jo bra. Det nekter vi i FrP å gjøre, og det kommer vi aldri til å gjøre heller!


Nulltoleranse for lærere som mobber

http://www.dagsavisen.no/innenriks/article451765.ece

Har et oppslag i dag i Dagsavisen, vedrørende lærere som mobber. Et svært viktig og kontroversielt tema! Dette er et av de temaene som er tabu i vårt samfunn. Et tema en ikke prater om, men som en heller lar ligge i skyggesiden og ulme uten at noen tar tak i det. Professor ved Senter for Atferdsforskning sa at det kan vitne om en misforstått kollegialitet, hvor lærerne heller slår ring om hverandre i en situasjon der en lærer blir mistenkt for å mobbe elever. Samtidig har jeg i går vært i kontakt med flere kommuner, hvorav ingen egentlig kunne gi noe konkret svar på hvordan en lærer får sparken. Det kan virke som en nærmest vernet yrkesgruppe!

Tenk om du arbeider i en vanlig bedrift og stjeler fra sjefen. Blir du tatt mister du jobben.
Tenk om du arbeider som lærer og trakasserer og mobber en elev. Blir du tatt får du kanskje en munlig beskjed av rektor. Fortsetter du og blir tatt igjen får du skriftlig beskjed om å stoppe. Fortsetter du å ødelegge dette lille barnet får du skriftlig advarsel. Driter du i denne og fortsetter forsøke ødelegge dette menneskelivet foran deg kan rektor (som ikke alltid gjør det) sende en melding til rådmannen. Han overlater saken til personalavdelingen i kommunen. De skal sette i gang dialog mellom lærer, personal, rektor osv, og ofte ender det hele med at læreren blir omplassert, enten ny skole, som rådgiver eller liknende... Plutselig har det gått flere år, læreren stoppet aldri og barnet ble ødelagt for livet...

Vil vi virkelig ha det slik? Jeg tror at sikkert 95% av lærerne i dagens skoleverk er flinke, dyktige, faglig kompetente og opptatt av å gjøre en best mulig jobb. Derfor tror jeg også de støtter vår politkk på dette området, nemlig at lærere som mobber og trakasserer små barn ikke hører hjemme i den norske skolen!

Disiplin i skolen

http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3368050.ece

Byråden Torger ødegaard tar til orde for å gjeninnføre respekten for læreren. Virkelig på tide, velkommen skal det være! Det er på tide å gjenreise lærerens autoritet i klasserommet. Bråk og uro er et enormt problem i den norske skolen, og ødelegger mye av elevenes læring. Et viktig virkemiddel i kampen for å forebygge og forhindre det er nettopp gjennom læreren. Lærerne i dag må lære seg hvordan en oppnår autoritet og respekt fra elevene. Dette er viktig å implementere i lærerutdanningen, blant annet med fag som klasseledelse!

Jeg tror også ro og disiplin i klasserommet kan være med på å forebygge mobbing blant elevene. Samholdet mellom elevene blir godt og en har gjensidig tillit for voksenpersonen i undervisningssituasjonen. Samtidig vil en god klasselederer være klar og tydelig i kampen mot mobbing, ikke være redd for å ta tak i mobbeproblem i klassen og slå hardt ned på tilfeller om de oppstår. En viktig voksenperson som er tydelig i dette spørsmålet bidrar også til at elevenes holdning overfor hverandre og temaet mobbing blir klargjort!

Provosert

Jeg vet at jeg i denne bloggen har snakket mye om vold og voldtekt mot kvinner, og at mye nok blir å gjenta meg selv. Men jeg kan ikke noe for det, dette er en sak som er så alvorlig og så viktig at den må repeteres! I alle fall når en ser at tilstanden forverres, flere blir voldtatt og ingenting blir gjort med det! Det er komplisert, hvordan skal en forebygge og hindre voldteker? Jeg tror mye av arbeidet må komme gjennom holdningsskapende arbeid, men hvor lang tid vil det ta og hvor lenge er vi villige til å vente?

http://www.dagbladet.no/2009/11/12/nyheter/innenriks/drosje/voldtekt/9000864/
Ordene fra artikkelen: " Når en lettkledd, beruset kvinne setter seg alene inn i en taxi, har hun i utgangspunktet syndet allerede" innrømmer jeg lett at provoserer meg. Så til de grader. Jeg kjenner jeg blir sint inne i meg, har lyst til å bare hyle til disse menneskene, hyle, rope, kjefte, trygle og be, alt på en gang. Som et desperat forsøk på å få de til å forandre mening. Innse selv at deres holdninger er helt gale, at de ikke hører hjemme i et sivilisert samfunn. Og så ingen misforstår her; med "deres holdninger" her prater jeg ikke om innvandrere, jeg prater om gruppen menn som faktisk voldtar! En må huske på at det er mange flere voldtekter som begås "i hjemmet" enn på gaten, og her er det en klar overvekt av etnisk norske overgrepsmenn. Dette innlegget har ingenting med kultur eller bakgrunn å gjøre. Dette innlegget er en desperasjon over at vi har så mange menn i det norske samfunn som er i stand til å voldta og misbruke en kvinne på det groveste. Som er i stand til å krenke en kvinnes egenverdi og menneskeverdt gjennom grov voldtekt! Det er frustrerende og skremmende...

Uansvarlig

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=592262
"FrP er uansvarlige i pengepolitikken"
"FrP vil bruke opp oljeformuen vår på under 10 år"
"Med FrP i makten blir det en stor fest, mens vi våkner blakke og i bakrus dagen etter"
"FrPs økonomiske politikk vil gjøre renten skyhøy og folk vil gå til grunne"

Disse påstandene ble fremsatt utallige ganger under valgkampen, du hørte de sikkert du og. Ordet uansvarlig er særlig et ord Stoltenberg liker å bruke om oss. På den måten slipper han å argumentere faglig mot våre spesifikke forslag, men heller avskriver hele oss gjennom en herskefull måte. Slik elsker han simpelthen å male et skremmebilde av oss slik at han lettere kan krisitere det selvskapte bildet, fremfor de politiske saker vi faktisk kjemper for. Politiske eksperter og kommentarorer over hele landet har slengt seg på i Stoltenbergs bøtteballett, og som ivrige disipler hengt seg på skyllebølgen over FrP. De gangene vi forsvarte oss med å vise til SSBs(statsansatte økonomer) beregninger på vårt statsbudsjett som viste at pengebruken IKKE ville være rentedrivende, avfeide de oss med et hånlig snøft og fortsatte sin evige repetisjon av hvor uansvarlige vi var og hvor mye penger vi ville bruke. Ser nå endelig frem til en valgkamp hvor hele regjeringspartienes grunnlag for å slakte FrP og kommentatorenes mulighet til å fremstille oss som latterlige underdogs er borte!

Høringsdag 2

I dag skal vi ha andre høringsdag, noe jeg ser frem til! Den første delen skal handle om studiefinansiering og studentvelferd, hvorav både samskipnadsrådet, ANSA, unge funksjonshemmede og norges handikapforbund skal fremme sitt synspunkt. Denne bolken blir svært interessant, da en får et innblikk i flere instansers synspunkt på regjeringens fremlagt budsjett, og dets eventuelle mangler og krav til forbedringer. Andre som skal innom i dag er UNIO, Fellesorganisasjonen, musikernes fellesorganisasjon og nettverk for private høyskoler. Sistnevnte blir nok også særs interessant, da de nok vil gripe fatt i den enorme skjevfordelingen regjeringens budsjett legger opp til mellom private og offentlige høyskoler!

Den siste bolken vil norsk leirskoleforening, landslaget for nærmiljøskolen, norges naturvernformund, friluftsrådenes landsforbund og ungt entrepenørskap snakke i. Leirskole er noe vi i Fremskrittspartiet flere ganger har tatt til orde for å forsvare viktigheten av. I dag heter det jo seg at norsk skole skal være gratis og at alle barneskoleelever skal på et leirskoleopphold. Problemet er at støtten skolene/kommunene får til denne aktiviteten er alt for lav slik at en må kreve inn foreldrebetaling, noe som medfører en situasjon hvor noen barn ikke får blitt med. Dette mener vi er helt feil. Leirskoleopplæring har en viktig funksjon i skolen, både for at elevene skal tilegne seg kunnskap på ulike felt, og for å styrke det sosiale samholdet i den enkelte klasse!

Men ser frem til høringen, blir interessant :)

Debatt på Ikveld

Min debut i tvdebatt, skummelt! Skal innrømme nervene var i høyspenn, men bestemte meg tidlig på kvelden; jeg skulle ikke pugge og lese på tall, ferdigtygde argumenter og få tak i statistikker. Jeg skulle heller forberede meg med å virkelig tenke over og sette meg inn i de historiene bak, de menneskelige aspektene. årsaken til det er at dette ville også bidra med å dra debatten inn på hva dette egentlig handler om - ikke en eller annen liste på internett, men faktisk reelle menneskeskjebner. Klarer ikke se gjennom og høre på debatten, fortsatt alt for merkelig å se seg selv på tv! Klarer ikke få med meg budskapet, blir heller opptatt av å vri meg i stolen av "eh"-lyder, stamming, dårlige formuleringer og så videre. Slik går det når en aldri blir fornøyd med det en gjør!

Debatten kan du se her:
http://www1.nrk.no/nett-tv/indeks/190158

Mobberegister

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/elevavisen/artikkel.php?artid=587725
Stopp mobbingen har på sine internettsider gjort det mulig for foreldre å legge ut navnet på skoler de mener har brutt reglene, da spesielt med fokus på Opplæringsloven §9a. Denne går ut på å sikre og ivareta elevenes psykososiale miljø. Problemet med dagens situasjon er at rundt 40.000 barn blir mobbet hver uke. Denne organisasjonen består av tre foreldre som selv har opplevd at deres barn har blitt mobbet. Felles for disse og flere andre foreldre er at når de tar opp problemet med skolene er flere blitt møtt med skepsis og motarbeidelse av skolen. En ser at flere rektorer og skoleledelsen generelt velger å lukke øynene for mobbing som pågår på egen skole, og unnlater å ta tak i problemet. Flere foreldre har sloss en fortvilt kamp mot skolens ledelse i flere år for å få de til å ta tak i problemet og hjelpe barnet deres. Denne listen er på ingen måte intendert for å henge ut skoler eller enkeltpersonen. Ei heller er den beregnet som eneste tiltak mot mobbing. Dette er ment som et av flere incentiver som må settes i gang for å tvinge flere skoler til å tørre å ta fatt på et alvorlig problem! Listen inneholder ikke skoler som har mobbing på sin skole, mobbing foregår på alle skoler i dag. Listen er ment for foreldre som er i en fortvilt situasjon, foreldre som over flere år har vært tilskuere til sitt barn som er blit mobbet, trakassert og brutt ned psykisk uten at skolen har brydd seg. Foreldre som til slutt har måtte gå til det desperate skritt å flytte for at barnet skulle få mulighet til å gå på en annen skole for å slippe lidelsen det er å bli mobbet. Foreldre som ikke ønsker dette skal skje mot andre barn, og derfor ønsker dele denne informasjonen med andre.

Det er blitt mye rabalder rundt dette, og det er forståelig. Det blir det alltid i det en forsøker røske opp i tabuer og skyggesider av vårt samfunn! Mobbing er blitt et tema en skyver under en stol. Et tema som inngår i store politiske festtaler, mens ingen konkrete handlinger blir gjort. ALLE barn i Norge fortjener å gå på skolen uten å gru seg og uten å bli påført alvorlige psykiske lidelser på grunn av at enkelte skoler og skoleledelser heller velger å ignorere problemet!

Jeg synes stoppmobbingen.no gjør en fabelaktig jobb med å sette fokus på et så viktig tema. Og det at flere går ut og kritiserer de og reagerer viser bare at det er et tema som vekker følelser, og at det er ting som tidligere er blitt mørkelagt som trenger å komme inn i dagens lys!

Leste forresten dette i en annen blogg, og syntest det var godt sagt:
"Så i stedet for å klage på at "min skole" stemples som mobbeskole bør en heller bruke krefter og energi på å få bukt med elendigheten"

God stemning!


I dag tilbragte jeg hele dagen med Møre og Romsdals telt på Aker Brygge. Her fikk vi smake på god bacalao, spekemat fra Tinde og masse god fisk! Oskar Sylte stilte selvfølgelig med gratis smaksprøver på Ananas og Pærebrus. Det var masse folk innom teltet og stemningen var strålende! Dette lover godt før den store kampen i morgen :)


Ellers er jeg litt småsliten i dag, så rundt halv fire dro jeg og Tonje, som bor med meg denne helgen, og kjøpte inn smågodt og brus. Så nå ligger vi på sofaen og spiser og slapper av for å lade batteriene til i kveld. Må legge til at butikken Lucky Lips, som du ser på bildet, har utrolig mye godt!

Aker Brygge lørdag

Tatt fra reiseliv.no:
Lørdag fra 11:00 - 16:00 skal Møre og Romsdal fylke vise seg frem på sitt beste i et stort telt på Aker Brygge! Her skal D' Sound holde intimkonsert, bli vist filmer, arrangement fra scenen, Gaute G Grav underholder og du får smake på alle våre lokale spesialiteter!! Blant annet fisk, spekemat og ost - og selvfølgelig pærebrus og ananasbrus som kun produseres i Molde. Anbefaler alle å ta seg en tur innom, her blir det mye folk, god stemning og masse god mat du får smake på :)
I tillegg arrangerer Stopp Mobbingen antimobbedag lørdag, og vil være tilstede på teltet for å dele ut info, snakke med folk og få fokus på budskapet sitt :)

Kom kom :)

Cupfinalen


Følg hele cupfinalen, med showet både fredagskveld og hele lørdagen fra morgen til langt på natt! Her er link til lokalavisen som har både radio- og tvsendinger, samt friske nyheter kontinuerlig. Om du følger med på den direkte videooverføringen, link på siden, kan du også se intervju med meg og Else-May i løpet av kvelden.



Det er virkelig vanskelig å tippe resultatet for kampen på søndag. Det er mye nerver i spenn, mye prestige, hardt arbeid og ønsker bak den. Blir virkelig spennende!

Fotballkamp Molde-ålesund

Onsdag måtte vi prøvespille kampen Molde-ålesund:
http://fotball.vgtv.no/?id=36700&index=1

Det gikk som en kan se på klippet ikke så veldig bra, men det setter på ingen måte en demper på mine forvetninger for helgen! :) En kan vel egentlig etter å ha sett dette klippet konstatere med at valget med å bli politiker fremfor fotballproff nok var det rette :p

Travel dag

07:45 i dag troppet jeg opp på arbeidet til mannen til mitt søskenbarn. Jeg bodde nemlig hos mitt søskenbarn tidligere, leide 1. etasjen i huset deres, og en del av posten min kommer fortsatt til den gamle adressen. Siden billettene til MFK-teltet var kommet dit måtte jeg bare hente den! Deretter gikk jeg til SAShotellet på Holbergsplass hvor jeg skulle være med i et intervju for lokalradioen 1FM i Molderegionen. Var bare en koselig liten del av morgensendingen, da de sender fra cupfinalen hele helgen! Deretter bar det videre til Stortinget hvor jeg hadde en halvtime på å gå gjennom hundre mail og 5 kg post fra hyllene og den jeg allerede hadde hentet. For i dag fikk jeg nemlig besøk av Gunhild fra lokallaget Molde FrP med sine tre barn som jeg skulle ta med rundt på omvisning. Var kjempehyggelig :) Tok de med rundt i alle rom verdt å se, fortalte litt om bygningen, maleriene som henger her, historien bak parlamentarismen osv. Måtte da også ta de inn i salen for å vise plassen min, samt hvordan avstemmingssystemet fungerer. De fikk også se en svipptur innom kontoret mitt, til tross for at det er temmelig rotete om dagen :p Nå står jeg klar for å dra avsted til Youngstorget hvor jeg og APs 1. kandidat og representant fra Møre og Romsdal, Else-May Botten, skal bli intervjuet til lokaltv. Deretter skal jeg i møte med Erik Syring for å få vite mer om et spennende prosjekt han driver innenfor skolesektoren. Spennende :)

Den interparlamentariske union

Stortinget deltar på mange internasjonale samarbeidsfora hvor ulike stortingsrepresentanter representerer Norge. Eksempler på disse er FN, EU, Nordisk Råd osv. Et av disse er IPU, interparlamentariske union. Her sitter det fire stortingsrepresentanter, hvorav jeg er personlig vara for representanten fra FrP. Organisasjonen er den ledende globale interparlamentariske organisasjonen og har 153 medlemsparlament. Dette er en viktig arena for global dialog mellom parlamenter. Organisasjonen arbeider for fred og samarbeid mellom verdens folk, og for utbredelse av demokrati. De arbeider for å forsvare og fremme menneskerettighetene og styrke demokratiske institusjoner og engasjere andre parlamentarikere til handling. Med andre ord et svært viktig og interessant utvalg! Jeg ble utrolig glad når jeg ble valgt som vara til denne, da det er en unik mulighet til å gjøre noe også på globalt plan!

Den første langturen er allerede i mars, og jeg håper virkelig jeg får anledning til å reise på denne. Et av temaene er blant annet ungdommens deltakelse i demokrati og demokratiutviklingen, et tema jeg mener er kjempeviktig for den fremtidige demokratiutviklingen i mange land. Om en reiser på slike turer forventes det at en holder innlegg for de andre medlemslandene om Norges syn på utfordringen, samt deltar i debatter og diskusjoner rundt temaet. Utrolig spennende! Her gjelder det å krysse fingrene for at jeg får mulighet til å delta :)

Vi hadde det første møtet i dag, konstituerende bare, hvor vi valgte leder og nestleder. Det er først neste møte vi skal bestemme hvem som får mulighet til å reise i mars. Venter i spenning :)