hits

Blogg

Struts - Norges nasjonaldyr?

Vil anbefale alle lese denne artikkelen.
En artikkel som setter ord p det mange fler, men ikke tr vedkjenne seg. Setter ord p en situasjon mange kjenner, men ikke tr snakke om. Setter ord p et problem mange av oss ser, men ikke tr adressere.

Hvorfor tr en ikke det? Fordi det er politisk ukorrekt. Det er ikke lov. Den politiske venstresiden som for lenge siden har tatt patent p hva som er korrekt og tillatt si har forbudt dette for lenge siden. Strutsementaliteten er god ha i vanskelige sprsml ? for dette er virkelig et utfordrende tema snakke om. Det er lettere lukke ynene for et problem, late som det ikke eksisterer, ignorere den gnagende flelsen av at noe ikke stemmer, noe m skje. Det har de ftt lov til lenge.

Nr da partier som Fremskrittspartiet stadig forsker lse problemet, forsker lfte frem en debatt om hvordan en skal takle disse utfordringene blir de konfrontert med disse ubehagelighetene. Konfrontert med en virkelighet de ikke vil vedkjenne at eksisterer. Fordi de har ingen lsning, det er en vond erkjennelse.

Da er det viktig med slike artikler, viktig at enkeltmennesker tr fortelle sin historie, sette ord p virkeligheten vi vet eksisterer, men ikke tr snakke om. Viktig med stemmer som tr reise seg.

Skolebesk

N er jeg snart klar for springe ut av kontoret, hute meg ned til flytoget og sette snuta utover mot Gardermoen. En tur jeg vanligvis ikke akkurat gleder meg til, all den tid jeg av og til fler jeg tilbringer mer til p Gardermoen/flytog/flyplass enn hjemme i leiligheta. Men denne gangen er det ikke fly som venter i neste etappe, men bil! Skal nemlig p skolebesk p Nannestad videregende skole i dag, noe jeg virkelig ser frem til.


I komiteen jeg sitter i p Stortinget (kirke, utdannings- og forskningskomiteen) arbeider vi for tiden med evaluering av kunnskapslftet. I den anledning er det en del diskusjons- og stridstema mellom regjeringspartiene og oss i opposisjon, samt andre saker hvor de berrte aktrene av endringene er litt i harnisk. En av disse sakene er foresltte endringer for linja Medier og kommunikasjon. Jeg gikk selv denne linja nr jeg gikk p videregende, s det er nrmest som jeg m melde meg inhabil nr det kommer til vurdering knyttet til om denne skal viderefres i nvrende form eller ikke. I meldingen legges det opp til at den skal kuttes ut fra slik den er i dag og migreres inn i ordinr studieforberedende lp.


Denne endringen svekker jo selvflgelig litt av den egenarten linja i dag har, noe som lrerne naturlig nok ikke er over-happy for. Det forstr jeg! Nannestad videregende har en undervisningsmetode de fler er unik og som de nsker vise opp politikerne, bde for spre kunnskap om det, men naturlig nok ogs for forske pvirke oss til dele deres syn i denne saken. Litt pvirkning er jo lov! Her er deres beskrivelse av prosjektet:


P Nannestad har vi brutt med det tradisjonelle mnsteret der en lrer str
alene i et klasserom. Hos oss er fagene integrert i en helhetlig prosess, i trd
med mten man jobber p i nringslivet. Lrer jobber tverrfaglig, slik man vil
gjre det i en bedrift, dette smitter over p elevene. Alt i alt har vi utviklet en
bransjestandardisert pedagogisk modell


Og dette skal jeg innrmme at er som musikk i mine rer! Vi i Fremskrittspartiet arbeider for knytte skolen og undervisningen mye tettere til nringslivet generelt sett og jeg er glad for anledningen til se eksempel p hvordan dette kan gjres. Det er viktig for elevenes motivasjon og lring at en fr mulighet til prve ut sitt yrke/fag in real life og slik innhente frsteklasses og faglig oppdatert informasjon. S dette blir spennende, skal forske ta bilder som jeg kan publisere 

Jeg - en bortskjemt drittunge?

I anledning av den pgende debatten om au pair-ordningen i Norge har jeg skrevet en kronikk som er publisert p NRK Ytring. Link til den finner du nederst.


Her er kronikken:
Debatten rundt au pair-ordningen har versert i flere medier de siste dagene. Den ene samfunnsdebattanten etter den andre har hevet seg p blgen av fordmmelse og generalisering. Iveren etter ta rike vestkantfruer som ansetter billig hushjelp har totalt overskygget selve saken og problemet.


Jeg er lite fan av debatter som gr ut p ta person fremfor sak, individer fremfor ordning. Flere kritiske stemmer har gjennom subjektive og til dels hysteriske angrep fjernet muligheten til finne en lsning. Jeg er enig i at det er et problem at enkelte misbruker ordningen, og at vi br ha en debatt om hvordan en skal beskytte disse jentene. Da er det synd at den billige retorikken til blant annet Simonsen, Holt, Yusuf og Srb fjerner muligheten for en konstruktiv debatt til fordel for unyanserte og stigmatiserende personangrep. De kritiserer nemlig ikke de som misbruker ordningen, de velger heller g til frontalangrep p alle de familiene som p generelt grunnlag bidrar til en ordning som bde au pairer selv, familiene og barna i de fleste tilfeller opplever som positiv.


For noen dager siden valgte en anonym skribent delegge debatten ytterligere ved snakke om hvor grusomme barna i disse familiene blir. Jeg tror at au pair-systemet har gjort mer skade enn gavn i det norske samfunnet. Det har bidratt til skape et samfunn av bortskjemte folk (...) Selv om noen foreldre jobber for holde ungene uavhengige, s skaper det vokse opp med hushjelp en flelse av overlegenhet.


Jeg er denne ungen. Ungen som har vokst opp med denne skalte underbetalte hushjelpen. Ungen som er blitt skadet for resten av livet gjennom se p meg selv som overlegen andre. Det forundrer meg at enkelte fler seg s mentalt og sosialt overlegne at de tillater seg rakke ned p s mange individer uten ha et snev av innsikt i deres liv og valg.


Mine foreldre jobber p skift p oljeplattform i Nordsjen. Siden de er borte samtidig en uke av gangen, s valgte de under min oppvekst ansette au pair som skulle passe oss barna nr de var p sjen. Vi har hatt au pair fra bde Russland, Spania, Romania, Filipinene, Litauen, Danmark og Tsjekkia ? et mangfold av ulike land, sprk og kulturer som ble en del av vr oppvekst. De bodde hjemme med oss, ble en integrert del av familien og utallige trer ble felt av min bror og meg hvert r nr vr nye sster skulle dra.


Hva slags voksen blir det barnet til, spr jeg ofte. Foreldre som prioriterer jobb eller sosialt liv framfor skape barn som er trygge p seg selv, skrives det videre i kronikken. Vel ? jeg er stolt over ha bde mor og far som er i arbeid. Hva er det egentlig artikkelforfatteren nsker? At mor skal tilbake p kjkkenbenken?


Min oppvekst ville jeg ikke vr foruten. I stedet for ha foreldre som stresset med bringing til barnehage, jobb, henting, stress, overtid osv hadde jeg foreldre som var der. Som hadde overskudd, tid, og energi dgnet rundt nr de var hjemme. Det gjorde at vi flte oss prioritert. Nr de var borte hadde vi fye oss etter au pairens regler. Det gjorde oss forstelsesfulle for andres kultur. Vi mtte lytte til en annen voksen enn foreldrene vre i perioder. Det gjorde oss selvstendige.


Den innsikten jeg har ftt i sprk og kultur p grunn av au pair-ordningen er verdifull. Det f en fremmed person inn i hjemmet vrt, tilpasse oss deres kultur og vremte, bli introdusert for nye religioner, skikker og mat ? det har gjort min bror og meg til pne, selvstendige og forstelsesfulle. Det har gitt meg et innsyn i diversitet som jeg kanskje ellers aldri ville ha hatt. Det er nesten s jeg m si meg enig i at vi au pair-barna er bortskjemt. For det er vi virkelig. Jeg har blitt bortskjemt i den forstand at jeg har ftt en forstelse for og innsikt i andre mennesker og kulturer som jeg kanskje aldri ville ha hatt ellers.

Her er saken p NRK Ytring.

Forby seksualisering av barn!

Debatten rundt forbud mot hijab eller nikab i skolen har igjen blusset opp. Kunnskapsministeren inntar en passiv holdning, fraskriver seg alt ansvar og skyver all beslutningsmyndighet over p skolene:

Dette finner jeg passivt, feigt og uansvarlig. Sprsmlet om tillate bruk av et kulturelt symbol p kvinneundertrykkelse og seksualisering av barn i skolen er for viktig til forske ties i hjel bare fordi Halvorsen finner sprsmlet krevende. Jeg har skrevet noen blogginnlegg om dette tidligere som du kan lese her: http://mettehanekamhaug.no/?s=hijab


Bruk av hijab og nikab forklares med at kvinner har et ansvar for dekke seg til for ikke dekke seksuell tenning hos menn. Hvordan forsvarer de da at jenter ned i 6r skal bli ptvunget dette kulturelt- og symbolsk prangende plagget? Det er jo selv flere muslimske land som nettopp har forbud mot barnehijab p grunn av dette.


Jeg og Fremskrittspartiet er ikke redd for vre tydelig i denne debatten.
Nei - det skal ikke vre opp til skolene pne for seksualisering av sm barn.
Nei - dette handler ikke om "forstelse" for andres religion.
Nei - dette strider ikke mot liberalisme og valgfrihet, for hvems valgfrihet er det egentlig det kjempes for her?

JA - vi nsker et nasjonalt forbud mot bruk av hijab og nikab i grunnskolen i Norge.

S enkelt kan det sies Kunnskapsminister Halvorsen, nr skal du trre ta et standpunkt?

Forby tigging n!

Avisene forbereder oss n p vrens storinnrykk av tiggere fra Romania. Det er lett fle sympati med de stakkars menneskene som hutrer i gatekanten, med en plastkopp i hnda, bedende yne og et slitt teppe over skuldrene. Vi fr nrmest drlig samvittighet for at vi har det godt, slenger oppi et par mynter og fler oss hakket bedre resten av dagen. Men hjelper vi egentlig disse menneskene slik? Er det ikke frst og fremst vr egen samvittighet som blir bedre?

Da lsgjengerloven ble opphevet i 2005, var tigging noe som nesten utelukkende angikk norske borgere. Opphevelsen av tiggerforbudet ble begrunnet med at det var sosialpolitikken, og ikke kriminalpolitikken som skulle lse fattigdomsproblemene. Den argumentasjonen var lett forst.

Problemet er at tiggingen n har ftt en helt annen, mer aggressiv og mer komplisert karakter. Det er ikke lengre den slitne narkomane p Plata som ber om penger til bussen for sitt neste skudd som dominerer tiggerbildet. Tiggerne vi mter i dag er s mange. Og bde vinningskriminalitet, lommetyveri og organisert kriminalitet har sitt utgangspunkt i tiggermiljet. For ikke lenge siden s vi at grove tilfeller av menneskehandel, tvangsprostitusjon og kynisk utnyttelse av sm jenter ogs var naturlig i dette miljet.

Det er jo nettopp dette som er rsaken til at politiet og Fremskrittspartiet nsker et forbud! Enkelte kritikere mot forbudet forsker spille p folks flelser, snakker om hvor synd det er p den stakkaren med koppen i hnda mens en naivt velger lukke ynene for realitetene. For realiteten er at pengene folk gir til tiggere gr til finansiere kyniske bakmenn som utnytter andre mennesker, til sponse menneskehandel og prostitusjon og for opprettholde mafialiknende virksomheter bde her og i utlandet.

Jeg er ogs en av de som fr en vond klump i magen i det jeg gr forbi tiggerne. En av de som av og til m se bort ? ikke i avsky, men i forsk p overse. Ikke overse enkeltmenneskers skjebne, men overse bakmennenes utnyttelse av andres fattigdom og situasjon. Det er dype sosio-konomiske problemer i tiggernes hjemland, og den lses ikke av en tier i koppen. tillate tigging blir det samme som tillate menneskehandel, utnyttelse av enkeltmennesker og organisert kriminalitet. Det er ikke lengre bare en bjrnetjeneste, det er en naiv subsidiering av andre menneskers nske om undertrykkelse. Og det nekter bde Fremskrittspartiet og jeg vre en del av.

Still krav til elevene!

Fremskrittspartiet nsker ha en skolepolitikk som er basert p hva erfaring og forskning sier gir best lring. Symbolske eksperimenter og ideologiske tilnrminger som dessverre har preget skolepolitikken under SV-styret nsker vi stanse.

 

Vi har vrt tydelig p hva vi nsker fra skolen og lrerne i mange r. Vr politikk p dette omrdet har vrt fast, tydelig og klar; vi m ha faglige dyktige lrere med som viser god klasseledelse, som har autoritet og som stiller krav til elevene. SVs lekestue og misforsttte snillisme i form av aversjon mot prver, karakterer og annet virker mot sin hensikt.

 

En kan si s mangt om reformene som har vrt i norsk skole gjennom de siste tretti rene, og det samme kan vel sies om drivkreftene bak disse. Gudmund Hernes var statsrd for AP p sin tid og det er ikke ofte jeg velger sitere politikere fra den politiske leiren. Men han hadde et godt sitat; I Norge er det vanlig peke p at prestasjonskrav kan fre til prestasjonsangst. Det glemmes lett at de ogs ofte frer til prestasjoner. Og det er noe jeg mener vi br huske p og ta med oss nr det kommer til utformingen av fremtidens skole.

 

Det kom nylig en dansk underskelse som atter en gang stadfester av FrPs politikk p skole er den rette veien g. Den understreket betydningen av lrerrollen og hva den skal inneholde. Sprsmlet er bare hvor mange slike en trenger fr ogs regjeringspartiene fr ynene opp for hva som gir bedre lring?

Er mentale lidelser tabu?

Litt av grunnen til at jeg valgte starte denne bloggen var at jeg nsket bidra til gi spiseforstyrrelser et ansikt. Bidra til spre informasjon om hva dette er, bidra til fjerne tabuer og forhpentligvis kunne bidra til hindre andre i havne i samme spor.

 

Mentale lidelser er fremdeles tabubelagt i samfunnet vrt, noen mer enn andre. Heldigvis er dette i endring, og folks kunnskap om og forstelse for hva mentale lidelser faktisk er ker. Noe av rsaken til dette er nok at stadig flere, bde kjente og ukjente, har valgt st frem og vre pne om sin lidelse. Dette bidrar til bygge ned fordommer, gi sykdommer et ansikt og ufarliggjre en del av disse. Bra!

 

I den perioden jeg var sykemeldt p grunn av anoreksi skte jeg etter relevant lektyre om temaet. Skte desperat etter bker og magasin, artikler og forskning, blogger og personlige historier fra andre som enten hadde erfaring med dette selv eller som hadde kunnskap p feltet. Jeg skte trst i vite mer, bde om de harde fakta rundt sykdommen og de erfaringsbaserte. Og jeg fant mye. Men en ting jeg fant lite av og som jeg opplevde et savn etter var de som ikke malte ting rosenrdt. De som ikke fremstod som perfekte eksempler p noen som hadde vrt gjennom noe tft, hadde reist seg og i dag hadde det bare bra - p alle plan. Det er ofte solskinnshistoriene som blir presentert. De som hadde slitt, men som n levde livet. De som hadde hatt problemer, men n var symptomfri.

 

For all del - jeg gleder meg selvflgelig p deres vegne, det handler ikke om det. Men det handler om at jeg ofte satt igjen med en styrket flelse av mislykkethet etterp. En flelse av at alle andre klarer jo bli helt frisk, hvorfor klarer ikke jeg?. Det bidro dermed til en ytterligere forsterkelse av tanken og flelsen av ikke strekke til, ikke vre bra nok. Derfor nsker jeg blogge her, nettopp for vise at veien kanskje ikke alltid er en bein strekning. Vise at veien har noen fartsdumper her og der, delagte strekninger som krever omkjring og kanskje en eller annen avsporing fra hovedveien.

 

Nettopp dette har jeg vrt ndt til minne meg selv p den siste tiden, de siste ukene. Ting har gtt litt i st med Adrian, med maten, med treningen, med de mentale prosessene jeg vet jeg m gjennom. Jeg sitter med flelsen av ha satt ting litt p vent igjen, tenke jeg skal bli frisk, jeg skal arbeide med dette, bare ikke n, bare ikke helt enda. Fler meg som den evige mandagsstarteren.. Men slikt lurer bare en selv, jeg vet at jeg ikke kan utsette det, jeg vet at i morgen dukker det opp en ny unnskyldning. Det at jeg sliter litt med ta tak, bestemme meg og utvise den staheten ogs her som jeg er s flink til p andre omrder i livet mitt - det sliter p selvtilliten, selvflelsen. Jeg fr drlig samvittighet overfor venner og familie, Adrian og andre, drlig samvittighet overfor meg selv og det at jeg ikke klarer vre det mennesket jeg s nsker vre. Men dette er kontraproduktivt, rakke ned p meg selv bidrar ikke til gjre det bedre, men heller forsterker situasjonen. Jeg m minne meg selv p rsaken til bloggen - vise at veien ikke er lett for alle! Og erkjenne at det for meg kanskje tar litt lengre tid, er litt vanskelig, og akseptere det. Klare akseptere mine feil og mangler, min shortcoming akkurat p dette omrdet. Tenke at ting tar tid, og at det viktigste er at jeg beveger meg i rett retning. Og det gjr jeg, bde fysisk og psykisk. Avstikkerne er av og til for mange og for lange, men jeg befinner meg fremdeles p veien som peker i riktig retning. Og det skal jeg fortsette med!

Mobbing - ikke s viktig?

De som er blitt mobbet i barndomsrene har vesentlig strre risiko for utvikle spilleavhengighet i senere alder, melder ny forskning.

Nok en gang ser vi at et samfunnsproblem stammer fra mobbing. Nok en gang ser vi eksempel p hvordan menneskeskjebner blir delagt av trakassering. Nok en gang blir alvorligheten av mobbing synlig.

Da er det for meg forbausende, provoserende, skuffende og rett og slett ufattelig trist at arbeidet for forebygging og bekjemping av mobbing fremdeles str p stedet hvil.

P sitt landsmte i helgen adresserte SV de store lftene for hva de nsket gjre med skolen. Lite snakket de om hvorfor de ikke har gjennomfrt detet de frste tte rene, men det er en annen sak. Mobbing var ikke en prioritet. Mobbing ble ikke nevnt. Hvordan klarer en neglisjere dette ?

Et godt lringsmilj og trivsel er avgjrende for barnas lring. En situasjon hvor barnet opplever vold, mobbing, trakassering, sjikane eller liknende skaper selvsagt ikke trygge rammer for lring. Vi i Fremskrittspartiet mener at forebygge mobbing br vre en fanesak bde for sikre elevenes lring, men ogs for unng de mange tragiske skjebnene en ser p grunn av mobbing.

SVs "superlft" for skolen

SV har sittet i regjering i snart 8 r. I samtlige har de hatt statsrdene med utdanning som hovedansvar. Derfor blir det rimelig skt da de n tar til orde for store omveltninger i skolen som valgpropaganda.

P landsmtet tok de til orde for tre fanesaker for skolen de nsket gjennomfre. Mysteriet om hvorfor de ikke har gjort noe de frste tte rene forblir ulst. De tre sakene var mer leksehjelp, skolemat og fysisk aktivitet. I og for seg gode saker.

Leksehjelp ble innfrt f r siden. Problemet er at det ikke stilles kompetansekrav til den som yter hjelpen, noe som gjennom forskning har vist seg kunne spille svrt negativt ut. I tillegg fr ikke skolene selv bestemme hvilke trinn denne skal gis p slik at flere steder er tiltaket blitt satt inn p feil klasser.

Nr det kommer til skolemat har jo dette vrt en lovnad i mange mange r, noe som resulterte i en halv banan til enkelte skoleelever. Ikke helt det saliggjrende lftet for skolenorge med andre ord. Jeg er opptatt av hva som gir god lring. Rett ernring gir bedre lring s ideen er jeg positiv til, men den halvhjertede gjennomfringen blir for meg mer en latterliggjring av tiltaket enn noe annet.

Fysisk aktivitet har vrt en hjertesak for Fremskrittspartiet de siste rene, og senest i fjor fremmet vi forslag om innfre en time fysisk aktivitet hver dag. Og hvem stemte mot? Samtlige partier - inkludert SV. Var det forslaget i seg selv eller heller forslagsstillerne de var i mot montro? Politisk polemikk er tydeligvis viktigere enn helse- og lringstiltak for barn. Ikke en vellykket strategi fra SVs side, tatt i betraktning meningsmlingene hele denne regjeringsperioden.

Jeg er, i likhet med de fleste av dere, lei av politikere som slenger du sa det, dere gjorde det og vi sa det frst. Men jeg m innrmme at det er svrt vanskelig la vre nr regjeringspartiene gang p gang (p gang p gang) stemmer mot vre forslag for s fremme det samme i ettertid. Eller nr de gjentatte ganger sier en ting og gjr noe annet. Eller verst - bedrar velgerne ved fremsette pstander om hva de nsker gjre for i ettertid ikke gjennomfre en brkdel av det engang.

Hykleri og dobbeltmoralisme

Jeg er lei av den dobbeltmoralismen enkelte forstsegpere, feminister, kvinnelige motebladredaktrer eller andre fremviser i debatt om kropp, ideal og utseende. Jeg er lei av til stadighet se en offentlig mobbing av folk som Caroline Berg, Tone Damli Aaberget og andre sterke kvinner som dessverre ogs er gitt et fint utseende.

En har flere eksempler p flgende: ei tynn/slank jente publiserer et lettkledd bilde av seg selv. Feministene raser, hytter med neven, reiser den moralske pekefingeren, resskjeller vedkommende og kaller dem et drlig forbilde og gir dem skylden for sykdommer. Usunt forbilde, delegger andres selvtillit. Deretter har du motreaksjonen, en overvektig/halvstor jente publiserer et lettkledd bilde av seg selv. Feministene jubler, klapper i henda og kappes om skryte nok av denne tffe jenta som skal vre forbilde for alle. Kjempebra forbilde, viser stolthet uansett kropp, alle skal med.

Er det bare jeg som ser den enorme dobbeltmoralismen her? I sin fremelskelse av demed vekt over gjennomsnittetbegrunner de med at det viser at alle skal elske seg selv, alle er like mye verdt uansett kropp og utseende, det er innsiden som teller osv. S hvorfor gjelder ikke dette for de slanke ogs? Fotballfrue publiserer bikinibilde p bloggen og blir slaktet - fordi hun er tynn. Hadde hun vrt 30 kg tyngre hadde hun blitt hyllet og blitt kalt tff. Hvordan rimer dette med at de samme liksom dyrker budskapet om at alle skal vre stolt av seg selv uansett kropp?

Aksept og toleranse for folks ulikheter og forskjeller m jo gjelde begge veier. I bunn og grunn sier de at snne som meg som har litt for lite helst skal dekke meg helt til, gjemme meg, skjemmes, at jeg er et usunt forbilde. Mens de som har litt for mye gjerne skal posere lettkledd og spre det glade budskap om at kropp ikke har noe si. Snakk om hykleri ogdobbeltmoralisme.

Forkastelige anklager

De siste dagene har VG lftet debatten om bloggernes samfunnsansvar. Om at deres pvirkningskraft p unge jenter er s stor at en nrmest m regulere innholdet p bloggene. Dette direkte og alvorlige angrepet p ytringsfriheten er skremmende, og jeg hperatforslaget er mer en panisk og populistisk ytring i debattens hete, enn noe de faktisk mener staten br involvere seg i.

Det som forbauser meg er detpne spillerommet skalte eksperter, psykologer, ernringsrdgiver,moteredaktrer og liknende nrmest har ftt til penlyst nesten ilegge enkelte bloggere skylden for psykiske lidelser, og spesielt spiseforstyrrelser.

Dette viser for meg en total manglende forstelse for hva denne sykdommen faktisk er og dens kompleksitet, OG en manglende respekt for alle de som lider av den. I mitt arbeid for bli frisk har jeg vrt i mte med svrt mange som lider av samme sykdom, ung som gammel. Nesten utelukkende blir jeg presentert for de samme grunnene for utvikling av lidelsen; flelsen av ikke strekke til, manglende kontroll over livsstituasjonen, oppstr p grunn av et behov for kontrollere sine omgivelser og kropp med videre.

pst at dagens bloggere har skylden for at mennesker utvikler en psykisk lidelse som ofte bunner i disse elementene er for meg skammelig. Det er en skammelig enkel retorikk som ikke tjener til noe annet enn svartmale bloggerne, og vi som lider av sykdommen opplever det som en total overforenkling av et sykdomsbilde vi ikke kjenner oss igjen i.

Jeg synes disse stemmene skal tenke seg to ganger om fr de gjennom media henger ut enkeltbloggere og ilegger de ansvaret for en sykdom svrt mange sliter med. Anbefaler dem heller ha en mer konstruktiv tilnrming til problemet, se p forebygging og behandling, fremfor blme kampestein i glasshus.

Formynderstaten

Regjeringen er en samling kte fjortisser. Men i stedet for hige etter klassevenninna er det kun nye reguleringer, pbud, forbud og detaljstyring av folks liv som tilfredsstiller dem. Jeg gremmes.

N skal regjeringen forby reklame for usunne produkter(klikk for link). Dette forslaget er virkelig s hrreisende at jeg har vanskelig for ta det serist. Har de virkelig ingen skrupler nr det kommer til detaljstyre samfunnet? De klamme hendene deres kjenner nok grepet om folket sakte, men sikkert glippe hen med tanke p valgprognosene, og i et krampaktig forsk p tilfredsstille maktsuget kommer dette forslaget.

Dette er et overgrep mot produsenter, markedsfrere, tv-kanaler og andre markedsaktrer. Det skulle ikke forundre meg om regjeringen ikke engang har vurdert hva et slikt tiltak faktisk vil resultere i for alle disse aktrene. nsker vi et samfunn hvor staten regulerer innholdet p alle tv-kanalene? Vil vi tilbake til slik det var i Norge for 30 r siden, da kun staten fikk vise tv-programmer?

Jeg mener det er temmelig naivt tro at folk slutter kjpe sjokolade, potetgull og liknende nr de gr forbi godishylla p Kiwi fordi de ikke har sett reklame for dette p tv. Vi har jo ikke alkoholreklame heller, men en ltrst 18-ring som skal p fest lrdagen gr ikke forbi Tuborgen fordi han ikke har sett den p tv. Folk kjper det de nsker spise - punktum.

Og en annen ting - hvem skal s definere hva som er sunt? Det samfunnet og myndighetene vurderer som sunt varierer jo nrmest fra uke til uke. Nkkelhullmerkingen er jo et strlende eksempel p statens merking av Grandiosa som sunn. Jejeje - hjemmelaga kan alts dundre av grde p tv, mens fete og usunne kjtt- og matvarer ikke fr lov. Eller er det LCHF som gjelder der Brelett-dama kan fortsette sykle av grde med plystringa si, mens reklamer for epler ikke er greit?

Hvis regjeringen vil gjre noe med den kte utbredelsen av overvekt og livsstilssykdommer er det andre grep de kan ta. Som stemme for Fremskrittspartiets forslag om mer fysisk aktivitet i skolen. Som stemme for Fremskrittspartiets skattelettelser som gjr at flere har rd til kvalitetsmat. Som stemme for Fremskrittspartiets fjerning av toll som gir nordmenn tilgang til billigere kvalitetskjtt.

Julehylekoret

Hver jul slr gavehysteriet inn over oss. Like sikkert som at rets frste sndag skaper kaos og utforkjringer p veiene, skaper julen grunnlag for utallige avisartikler om kjpepress og kt pengebruk.

Jeg irriterer meg over moralismen mediene ofte predikerer i denne sammenheng. Hvor de finner frem til kritiske rster som snakker nedlatende om denne kjpekulturen, om hvordan det delegger julens egentlige budskap, hvordan det fr noen til fle seg mindre verdige. Den moralske pekefingeren forlenges i skikkelig Pinocchio-stil og er like stdig i retningen som kompassnla p nordpolen.

Hva er det med folk som alltid skal finne grunner til kritisere andres handlinger? Hvorfor skal en p dd og liv snakke nedlatende om de som velger bruke penger p enn annen mte enn en selv? Selv om du ville prioritert annerledes gir ikke det deg retten til absolutt skulle poengtere det.

Hva om de skalte bemidlede, de med mye penger gjorde det samme? Se for deg at de fikk boltre seg fritt p redaksjonell plass i avisene hvor de kritiserte alle de som ikke hadde rd til dyre gaver til seg og sine. Kritiserte de som ikke bruker tusenvis p gaver til seg og sine. DET hadde ikke gtt upaktet hen.

Det irriterer meg at enkelte grupper pberoper seg enerett p kritikk, patent p god etikk og som moralens voktere. Selv er jeg en av de som ofte gir opplevelser, ideelle gaver gjennom Kirkens Ndhjelp, fadderbarn osv. Ikke i protest mot forbrukersamfunnet, men fordi jeg ser verdien i det.

Likevel gidder jeg ikke delta i det hysteriske hylekoret som finner sted hver jul. Koret som bestr av 100 solosangere som skal bli hrt - samtidig - i kampen om g lengst i kritikken. Det paradoksale er at disse folka gjerne bruker det strider mot julens verdier som argumentasjon. En smule spesielt all den tid jeg trodde kritikk og fordmmelse av andre mennesker heller ikke var julens verdier.

Leselyst

Grunnleggende kunnskaper i lesing og skriving er svrt viktig for senere studier, deltakelse i arbeidslivet og som samfunnsborger generelt. Da er det skremmende at nivet i Norge p langt nr er s hyt som det burde vre, og de strste taperne er guttene.

Alle vet at det kunne lese er viktig. Alle vet at stimulere til leselyst og gi en god leseopplring er avgjrende for srge for gode lese- og skrivekunnskaper. En ser store forskjeller p gutter og jenter i skolen p dette omrdet og forskjellene er kende. Er det fordi gutter bare er drligere p lese?

Nei - dette kommer av for drlig kunnskaper om kjnnsmessige forskjeller i lringen og en undervisning som i for hy grad er tilpasset jentene. Samtidig kan en se av lesestoffet at mye av det er mer egnet til vekke leselyst hos jentene enn guttene. Dette m vi endre. Vi har ikke rd til at halvparten av befolkningen sakker s akterut i leseferdigheter.

Ansvar for en god opplring og undervisning ligger i skolen. Dessverre er det ikke alle som fr god nok oppflging her. Da er det viktig at ogs foreldre bidrar til ke leselyst- og ferdigheter hos barna. Selv var jeg ekstremt heldig. Jeg har en mor som har tapetsert ene veggen i stua med bker, og gikk sledes foran som et godt eksempel. Jeg har en far som abonnerte (og gjr det enda :P ) p Donald Duck som jeg kunne lese og bla i fra tidlig alder. Samtidig prioriterte mine foreldre bruke tid p lre meg lese lenge fr jeg begynte p skolen.

 

Mange barn opplever det lre lese som tungt og krevende, vi m gjre det lysbetont! Det er mye foreldre kan gjre for vekke leselyst. En trenger ikke fylle stua med tunge litterre verker og Snorresagaen, en trenger ikke sitte timesvis med barna hver dag for pugge gloser, verb og byinger.Men g foran som et godt eksempel, les litt selv, ha litt bker liggende, bruk gjerne tegneserier (Donald er kjent for ha godt sprk) og andre tekster for vekke leselyst, inspirer og motiver til lese. Vis gleden av lese, fremfor gjr det til noe som oppleves tungt og vanskelig.

Vi trenger barn, gutter og jenter, som kan lese og skrive ogs i fremtiden.

Lat ungdom?

Slakter unges arbeidsmoral er overskriften p DinePenger. 4 av 10 norske ledere mener dagens ungdom har for drlig arbeidsmoral. En oppfatning og et utsagn hrt ved andre anledninger ogs. Stemmer denne virkelighetsoppfatningen?

Det er fristende si et unyansert ja til dette. Min generasjon er fdt inn i et samfunn fullt av privilegier. Vi er fdt inn i et samfunn hvor arbeidsledigheten er lav, lnna er hy, velferdstilbudet er godt og valgmulighetene endelse. Vi er blitt gitt en gavepakke ved fdselen av uten gjre en dyt for fortjene denne.

Slvskjea er for mange byttet ut med diamanter og putene under armene er kledd i egyptisk bomull. Vi er privilegerte. Men gjr det oss automatisk late og passive?

Jeg tror det handler om personlighet. Det har det alltid gjort og det vil det alltid gjre. Noen mennesker vil alltid ske etter the easy way out. De vil jobbe minst mulig og misbruke velferdssystemet. Vi er landet med de beste syke- og velferdsordningene og den sykeste befolkningen - sammenheng?

Men jaggu meg har vi den andre enden av skalaen ogs. Driftige, innovative og skapende enkeltmennesker som nsker drive dette samfunnet videre. Stadig flere tar hyere utdanning, mange gr p anerkjente eliteskoler og universiteter, og vi fr stadig flere unge grundere.

Et samfunn vil alltid best bde av de som str p og driver samfunnet fremover, og av en gjeng free-loadere som nyter godene og henger seg p. Allerede p gruppearbeidene i barneskolen gjr slik gruppedynamikk seg gjeldende.

DinePenger vinkler det negativt, og legger vekten p hva 4 av 10 mener om unge arbeidsskere. Jeg velger se det positive: 6 av 10 nringslivsledere mener at unge gjr en like god jobb som eldre arbeidstakere.

Nr det gjelder hvordan arbeidsmarkedet skal fungere har forvrig offentlige myndigheter et stort ansvar. Vi i Fremskrittspartiet mener det alltid skal lnne seg jobbe, og dagens system hvor skattebetalerne sponser pizzaspisende, play station-spillende ungdom gjennom trygdeytelser bidrar ikke positivt. Velferds- og trygdeytelser er til for de som trenger det, ikke for sponse funksjonsfrisk ungdoms latskap.

Gode nok sykepleiere?

Enkelte sykepleiere under utdanning trenger hele ti forsk for best eksamen i legemiddelregning. Samtidig stryker nesten halvparten p matteeksamen ved enkelte utdanningsinstitusjoner. Er det studentene, utdanningen eller eksamen som er problemet?

Jeg tror det er en kombinasjon av de to frstnevnte. Vi m ikke komme i en situasjon hvor vi reduserer kravene til besttt eksamen for tilpasse dem kunnskapsnivet til studentene. Det er ikke hye krav p eksamen som er problemet. Om noe sviser de siste ukenes hye tall for feilbehandling- og feilmedisinering i helsevesenet at kravene ikke har vrt hye nok.

Nei - problemet er studentene og utdanningen. Det er nemlig ingen karakterkrav for komme inn p sykepleierutdanningen i dag. Til tross for drlige karakterer i viktige fag kommer alle inn.Problemet er da atstore kunnskapshull i basiskunnskaper er svrt vanskelig tette p f r, srlig i kombinasjon med andre fag.

Samtidig er vi i Fremskrittspartiet skeptiske til sette rigide karakterkrav da dette kan utelukke en stor gruppe flotte, engasjerte og dyktige omsorgspersoner i f lov til ta utdanningen. Jeg mener det er viktig huske p at helsearbeidere ikke bare skal vre matematikere og medisindoserere, men ogs medmennesker.

Derfor har vi i FrP tatt til orde for opprette forkurs, slik man har p ingenirstudiene. Dette gir de med svakere mattekarakterer en mulighet til ekstra undervisning og til kvalifisere seg til utdanningen gjennom dette. Da stenger vi ikke ute noen fra muligheten til ta studiet, samtidig som vi sikrer gode, kompetente sykepleiere.

Vi vil ogs understreke hvor viktig det er at utdanningsinstitusjonene viser vilje til lre av hverandre. Ved Hgskolen i Nord-Trnderlag har de snudd trenden, og gtt fra 50 til 20 prosent stryk. Suksessformelen er lengre tid til egenstudering, og utvidet undervisning i medikamentregning.

Innlegg i finansdebatten

President

Regjeringspartienes manglende evne til forst at heving av bunnfradraget og en kning i skattefrikortgrensa ikke er skattelette for de aller rikeste viser at Fremskrittspartiet har gjort rett i ha utdanning og kunnskap som et av vre viktigste satsningsomrder.

Fordi Fremskrittspartiet er opptatt av at dette landet skal ha en god og sikker fremtid. Denne fremtiden avgjres ikke av om man bruker 5 - 10 eller 15 milliarder mer eller mindre over statsbudsjettet. Nei president - hvordan fremtiden blir er avhengig av vr evne til henge med i den internasjonale konkurransen om de smarte hodene og de smarte lsningene. Det avhenger av vr evne til henge med i den globale kunnskapskonomien som stiller helt andre krav til teknologi- og kompetanseutvikling.

President - innbyggerne fortjener trygghet. Trygghet i det vite at deres barn fr en god skolegang. vite at deres barn blir utrustet med grunnleggende ferdigheter og kunnskap til utvikle seg og n sitt potensial. Trygghet i vite at de blir satt i stand til bre dette samfunnet fremover.

Innbyggerne fortjener frihet. Frihet fra statens klamme hnd og stramme tyler. Frihet til velge hvilken skole de nsker for sine barn gjennom fritt skolevalg, til at elevene fr velge langt flere fag i ungdoms- og videregende skole selv slik at de kan videreutvikle sine evner, og srge for en langt bedre studiefinansiering slik at flere fr frihet til kunne velge vre heltidsstudent.

Og innbyggerne fortjener f lov til vise handlekraft president. Handlekraft til for eksempel f lov til starte en bedrift, til skape noe. Dette uten bli skattet og regulert i hjel av en regjering som er livredd for at disse grnderne faktisk skal lykkes og gud forby - tjene seg rike!

Tro kan du gjr i kirka sier de. Vel president, jeg velger tro ogs utenfor Guds hus.

Velger tro p enkelgmenneskets vilje og evne til styre seg og sitt liv.

For det er ikke politikerne som skaper verdier - det er folket og derfor vil Fremskrittspartiet vise handlekraft gjennom gi folket frihet og trygghet til ta egne valg.

Innvd propaganda

 

Jeg m innrmme at jeg begynner bli mektig lei. Mektig lei av den innvde, feilaktige og i noen tilfeller farlig nrme lgnaktige propagandaen til regjeringspartiene mot Fremskrittspartiets konomiske politikk.

Vi sitter n midt oppi finansdebatten p stortinget, og samtlige av talerne fra regjeringspartiene har angrepet FrPs skattepolitikk med skattelette til de som har mest fra fr. Gang p gang parerer vr finanspolitiske talsmann disse feilaktige pstandene med vise til hva vi faktisk gjr i vrt budsjett. Likevel velger de ignorere dette, lukker rene (og fornuft og forstand?) og fortsetter sine evinnelige angrep uten rot i virkeligheten.

For hva er det FrP gjr i skattepolitikken?

Jo - vi hever minstefradraget med 20 000 kroner, noe som gir 5600 kroner i lettelse per person. Er det de med 1 million i inntekt eller 200.000 i inntekt som merker dette best?

Vi hever skattefrikortgrensen fra 40 til 60.000 kroner. Er det millionrene eller ungdom og studenter som merker dette best?

Vi reduserer bilrelaterte avgifter. Er det direktren eller alenemoren med 3 barn som m kjres til barnehage, skole og fritidsaktiviteter som merker dette best?

Vi ker det bde det rlige innskuddstaket og det totale sparebelpet p BSU. Er det rikmannssnnen med 4 eiendommer eller studenter og frstegangsetablerende som merker dette best?

Vi foreslr skattefritt kollektiv- og treningskort. Er det bedriftslederen med privatsjfr og treningsstudio p jobben eller den vanlige lnnsmottakeren som m ta buss/trikk til jobb hver dag som merker dette best?

Videre fjerner vi formueskatt p kun de minste belpene, slik at eldre som har klart nedbetale boligen slipper ekstra beskatning. Vi fjerner arveavgift slik at mine foreldre som har arbeidet hele sitt voksne liv, betalt store summer i inntektsskatt, formueskatt, eiendomsskatt med videre for lov gi litt videre til meg og min bror uten at staten krever ekstra skatt her ogs.

Dette er ikke skattelette for de rike. Dette er skatte- og avgiftslettelser som kommer de med minst til gode. S hvorfor fortsetter regjeringen sin utdaterte, eldgamle og s til de grader motbeviste retorikk p dette omrdet? Er det 1 - fordi de simpelthen ikke forstr hva disse lettelsene faktisk resulterer i, 2 - fordi de mener alenemdre, studenter, lavtlnnede, ungdom osv er rikinger som skal fls gjennom skatteseddelen eller 3 - de forstr, de vet, men de driter i det og forsker bevisst spre lgner om vr politikk for lure velgerne?

Fra tabu til kult?

Den siste tiden har jeg fulgt med p artikkelserien med sjelen p utstilling i Aftenposten. Innlegg som fokuserer p befolkningens mentale tilstand, p sykdomsutviklingen, p utfordringene. Dette synes jeg er veldig positivt, og et tydelig tegn p at mental helse blir tatt p alvor.

Tabuene rundt psykiske lidelser er kraftig redusert de siste rene. En ser at noen av dem kanskjehenger igjen blant den eldre delen av befolkningen, mens blant yngre generasjonene er dette knapt en utfordring lengre. Ja, utviklingen har faktisk gtt i den retning at en nrmest kan pst at psykiske lidelser er gtt fra tabu til kult, fra skamfullt til skryt, fra bortgjemt til fanesak.

En hrer stadig flere som uttrykker at de er deppa, en slags ny folkesykdom. Det som fr var vrsjuk er n blitt hstdepresjon, det som var flelsesmenneske er blitt bipolar og det som var aktiv er blitt ADHD. Kanskje vi i en iver etter forst og akseptere, diagnosere og klassifisere er gtt over til en sykeliggjring av oss selv? De sier at 1 av 3 vil lide av depresjon i lpet av livet, hvor ble det av de fleste opplever motgang, sorg og utfordringer i lpet av livet?

Jeg vil p ingen mte tilbake til tabulegging av psykiske lidelser, ei heller ta til orde for ikke ta mennesker med psykiske lidelser p alvor. Jeg av alle vet jo hvor viktig det er bli sett, f hjelp, at det ikke er flaut ikke klare alt selv. Min bekymring er heller at denne normaliseringen av psykiske problemer, denne til tider misbruken av psykiske diagnoser er med p svekke alvorligheten til og behandlingen av de virkelige krevende psykiske lidelsene. Dersom alle lider av depresjon, hvordan skal en da srge for at de som virkelig har denne lidelsen blir tatt p alvor. Har vi overdiagnosert- og akseptert dette s mye at vi har vannet ut begrepene?

Endelig!

Endelig er jeg tilbake i bloggverdenen. Endelig kan jeg atter en gang pse ut med politiske refleksjoner, mer eller mindre gjennomtygde argumenter og utspill, objektive politiske kommentarer i en hrlig miks med subjektive vurderinger og uttalelser. Alt usensurert, fritt fra bde journalisters tolkninger, partiets retningslinjer og andres vedtatte sannheter. Min blogg - mine meninger!

Jeg var aktiv p bloggfronten den frste perioden p stortinget, men etter at plattformen jeg blogget fra ble lagt ned gikk opprettelse av en ny helt i glemmeboka. Engasjementet p facebook og twitter har vrt, og skal selvflgelig vre, tilstede hele tiden, men bloggarenaen tok jeg meg en pause fra. Vi politikere er jo ikke viden kjent for verken vre kortfattet, uengasjert eller mangle meninger om bde stort og smtt, s min trang til uttrykke meg med mer enn 150 tegn p twitter er ikke blitt tilfredsstilt uten bloggen!

Lover ikke akkurat et bloggtempo p linje med de mer proffe blogg-skriverne der ute, ei heller kommer du til finne spennende innlegg om dagens antrekk, hstens skomote, hudpleieprodukter for sre albuer eller de siste trendene innen hrpleie for bikkja. Men kan love oppdatere bloggen nyaktig i det tempo jeg finner fornuftig om saker jeg finner spennende. Verken mer eller mindre!

N kan det jo virke som jeg nsker utelukkende bruke arenaen til spy ut alt som kan krype og g av tanker og ideer i det politiske nerde-huet mitt. Og selv om jeg selvflgelig skal gjre det er det ogs en annen grunn til at jeg gjenopptar denne - nemlig nske om mer aktiv dialog med deg! Jeg nsker kommentarer og tilbakemeldinger, kjeft og ros, refleksjoner og innspill til nye tanker og ideer. Gleder meg til hre fra dere!

Frjulskveld

Jeg m si det er fantastisk deilig vre hjemme i Molde n til jul! Kjente og kjre omgivelser, familie og gamle kjente, barnerommet blir igjen tatt i bruk og barndommens minner titter frem.

Jeg m innrmme at jeg har et svrt nostalgisk forhold til Molde. Jeg er fdt og oppvokst i denne byen, og har et svrt nrt forhold til den. Srlig hyggelig er det ta seg en tur i sentrum disse dager, g gjennom Storgata, hilse p alle de hyggelige menneskene, g i de sm, lokale butikkene ingen andre byer har og ta seg en kopp te p verdens beste bakeri - Fole Godt.

Noe som gjr det hyggelig komme hjem i slike hytider er jo at "alle andre" ogs kommer hjem. Barndomsvenner som til daglig er spredt over hele Norge, i studier eller jobb, med nystartet egen familie eller alene, alle kommer n hjem for feire jul. Spennende mte alle igjen, hre hva alle gjr p og oppdatere seg litt :)

Mine foreldre jobber p plattform i Nordsjen, s de er borte annenhver jul. I r er det min mor som er hjemme. Det er godt endelig f litt kvalitetstid med henne ogs (jeg er nemlig s heldig ha verdens beste, mest tlmodige og snilleste mor). I dag har vi handlet inn siste rest av mat til julen, de siste sm julegavene, levert rundt gaver, vasket og ryddet i huset og pyntet juletre. S n skal vi endelig senke skuldrene, benke oss i sofaen og kose oss med hyggelige julefilmer p tv.

Hper alle dere ogs har hatt en fin "oppkjring" til den store dagen i morgen, og at dere er s heldig at dere har familie og venner rundt dere :) og kjenner dere noen som ikke har det - kanskje vi skal invitere dem til oss eller gi de en oppmerksomhet? Det er viktig for oss alle fle oss sett, kanskje spesielt i en tid som denne. Ha en riktig fin frjulskveld!

Hjem til jul

Budsjett er banket, komiteene har hatt sine fagdebatter, julebord er overlevd og kontorene ryddet. Siste mtedag i Stortinget for ret har ndd oss!

Om ikke lenge ringer det til votering her p huset, og etter det gr Stortinget inn i sin juleferie. Det har vrt en lang, spennende, krevende, interessant, tung og morsom hst for oss alle, og jeg tror nok de aller fleste ser frem til en rolig julefeiring sammen med sine kjre. (Vet det ble mange, og noen motstridende, adjektiv her, men det er jo snn det er her p huset ;))

Selv setter jeg snuten oppover til Molde i morgen tidlig og skal vre der hele juleferien. Det blir veldig godt senke skuldrene og kjenne roen senke seg i hus og heim! Etter ukevis med mter til langt p kveld (finansdebatten varte til 2 p natten), mange jobbhelger p rad og mye jobbing med budsjett, representantforslag og media kjenner jeg at juleferien kommer beleilig.

Samtidig m jeg innrmme at jeg kjenner meg selv godt nok til vite at "juleroen" nok ikke varer lenge, og at kriblingen etter gjre noe raskt nok vil komme! Derfor kommer jeg til oppdatere og arbeide med bloggen ogs i julen. Kanskje ogs anstrenge meg for bli flinkere til ta bilder - noe litt mer spennende bilder enn inne fra kontoret?

Ellers har ogs jeg forberedt meg til julen. Alle gavene er handlet inn, hjemmekontor + ipad er med, 5 uleste bker ligger i kofferten sammen med pysjen til lange innedager, kjoler til festdager og treningsklr til gode kter i jula! Alts ingenting som str mellom meg og en behagelig juleferie forelpig J

Harlem Gospel Choir

Harlem Gospel Choir

I gr var jeg s heldig f lov til vre p konsert med Harlem Gospel Choir. Det var en fantastisk opplevelse, og jeg tror dette er frste gangen jeg har ropt i en kirke!

Jeg skal innrmme at jeg ikke er den mest aktive kirkegjengeren, og har vel til gode delta p vanlige gudstjenester hver sndag. Det er stort sett en gang i ret jeg er i kirken og det er p julaften. Til gjengjeld er det en rlig tradisjon som aldri brytes! Men det m jeg si - hadde jeg tilhrt en menighet med sang, dans, liv og stemning som den jeg var vitne til i gr tror jeg nok jeg hadde gtt betraktelig oftere.

Det var et spesielt skue se utviklingen blant publikum i gr. Fra vre en forsamling stivbeinte, stillestende nordmenn som svidt turde legge hendene sammen i det som kunne virke som en lydls klapp, til bli en kirke som bugnet av liv med dansende, klappende, jublende og hoiende mennesker var virkeligen opplevelse! Tusen takk til Harlem Gospel Choir for ha vekket noe i meg, for bevise at vi nordmenn kanskje ikke er s trauste likevel og til virkelig gi meg julestemning ved lfte taket med soloen "O Holy night"

Mitt innlegg under fagdebatten

Under kan du se video fra mitt hovedinnlegg under forrige ukes fagdebatt. Hper jeg fikk frem budskapet bra nok her og at det kom klart frem for Regjeringen.

Spesielt hper jeg de fikk med seg budskapet i mine siste ord:

"Regjeringen adresserer "et stramt budsjett" som rsak til manglende satsing p alle de omrder vi mener er viktig prioritere. Men president, uansett hvor stramt budsjett en legger opp til meine vi i FrP at en alltid skal finne rom for srge for enkeltmenneskets rett til leve et liv uten vold, trakassering og mobbing".

Mobbing

Som jeg fortalte i tidligere innlegg hadde vi fagdebatt i Stortinget. Den varte i nesten seks timer sammenhengende, og var bde spennende og underholdende!

rets tema var jo som nevnt matematikk, s jeg valgte innlede mitt innlegg med et sitat av en dansk matematiker; "Der er noget fint og forstandigt ved tal. De vd, hvad de vil, og de gr, hvad de skal." Trakk deretter parallellen om at Regjeringen ikke kunne vre srlig konomisk orienterte, da de tilsynelatende ikke er sikker p hvor de vil, hvor veien frer eller hvor den endelige destinasjonen faktisk er.

Tonen under hele debatten var god og kollegial, vi slengte litt med leppa med et glimt i yet og fikk noen gode konfrontasjoner bde nr det kom til Regjeringens nedlegging av forskningsfondet, fjerningen av gaveforsterkningsordningen og andre nedprioriteringer de foretar p budsjettet.

Det som derimot skuffet meg var at jeg var DEN ENESTE som nevnte mobbing. Etter at samtlige av komiteens medlemmer fra alle parti hadde vrt oppe bde en, to og tre ganger hver stod jeg fortsatt igjen som den eneste som snakket om dette viktige og alvorlige temaet. Det skremmer meg.

Det skremmer meg at kanskje et av de viktigste og mest alvorlige temaene galant ble oversett og ignorert av Regjeringen. Flere tusen barn blir mobbet i den norske skolen hver eneste dag. Flere tusen blir mobbet, trakassert, sjikanert og utsatt for vold og trusler. Flere tusen som fr sin hverdag delagt, skolegang svekket og blir pfrt mentale arr for resten av livet. Og likevel evner komiteen med dette som ansvarsomrde og ikke nevne det med et ord.

Men jeg er i alle fall stolt over at Fremskrittspartiet som eneste parti adresserte utfordringen, tok opp det faktum at regjeringen ikke har bevilget en krone til forebyggingen av mobbing og sledes bidrar til holde kontinuerlig fokus p saken.

Anbefaler se underliggende video som sterkt illustrerer hvor mye mobbing kan pvirke noen:

Artistgallaen

Over 22 millioner barn er helt alene her i verden. De er drevet fra sine hjem og sin familie, er ofre for krig og konflikt, har alle odds mot seg. P lrdag kan vi alle bidra til gi disse et bedre liv.

Inntektene fra rets Artistgalla gr til Flyktninghjelpen. De arbeider med srge for dekke de mest grunnleggende behovene til de som trenger det aller mest - nemlig alle disse barnene som er alene og p flukt. De gir husly, mat, utdanning og juridisk bistand, og du kan hjelpe dem i dette arbeidet!

Selv skal jeg sitte i telefonpanelet p lrdag, og forhpentligvis motta utallige telefoner fra mennesker som dere, engasjerte, omtenksomme mennesker som nsker gjre en forskjell. Du kan ringe inn og melde deg som fadder, og kanskje ogs gi bort et fadderskap til noen til jul?

rsmte i Mre og Romsdal FpU

Mteleder og avtroppende fylkesformann

Det er lite som er s motiverende som vre med p kurs og seminar i FpU-regi. Her mtes dyktig og engasjert ungdom for diskutere nye politiske saker og ideer, blir kurset i vr politikk, gr gjennom tale- og debatteknikk osv. Energiinnsprytning!

Det er lett at vi politikerne p Stortinget blir fanget i en liten boble. En gr dag ut og dag inn og trkker oppi hverandre, er p kontoret og mtet fra 8 om morran til 8 om kvelden, diskuterer politikk oss i mellom, leser nasjonale saker, omgr bare kollegaer og blir kanskje litt ensporet til slutt. Da er det viktig komme seg ut av huset, mte ungdommen, mte innbyggerne og rett og slett srge for fjerne skyggelappene litt.

I gr mtte over tjue nye, engasjerte ungom opp p hotell Nobel i Molde. Ungdom som frivillig velger bruke hele helgen sin p politisk arbeid og opplring i politikk, fremfor fyll, fest, fanteri eller annet ungdom gjr p fritiden. Det vitner om et viktig og stort engasjement! M si jeg stolt speider ut over forsamlingen med flott ungdom :) dette lover godt for partiet i rene fremover!

Bislett challenge

Klokka er 07:00. Traktordekk med fjslukt skal veltes, tunge tau trekkes, slegger svinges og vannkanner bres. Det er klart for Bislett Challenge!

Tre ganger i uken arrangeres Norges kuleste trening inne p Bislett stadion i Oslo. Selv begynte jeg trene der nr det startet opp for fem uker siden, og vi ker i antall deltakere for hver eneste gang. I dag var vi nesten tretti sporty mennesker som mtte opp!

En times trening fr jobb en eller flere ganger i uken. Konseptet er stasjonstrening, hvor vi er to og to p hver velse som jobber i intervaller. Genial kombinasjon av styrke- og utholdenhetstrening. Vi backer hverandre opp, heier og pusher, gir hive-fives og feirer med gledesrop nr vi (endelig) er ferdig.

Srlig n som vi arbeider med budsjettet her p Stortinget er det lange mter, sene kvelder og mye energikrevende arbeid mentalt sett. For ha energi til gjennomfre arbeidsdagene er jeg avhengig av holde meg i form og i fysisk aktivitet. En kjapp og tung time som denne er ypperlig - tar lite tid og er ekstremt effektiv!

Vi er virkelig i ferd med bli en stor og hrlig gjeng som trener der, men det er fortsatt plass til flere. Vil anbefale flere ta turen innom og teste det ut - du vil ikke angre!

Fagdebatten

Tidligere p denne bloggen la jeg ut et youtube-klipp fra min tale under finansdebatten. Det er en debatt hvor hele statsbudsjettet debatteres. Deretter, i den perioden vi er i n, har hver fagkomit egen debatt om sitt fagomrde - de skalte fagdebattene. Vi i kirke, utdannings- og forskningskomiteen har vr i dag.

Jeg skali frste omgangholde en 5minutter, alts et slags hovedinnlegg som kan vare i inntil 5 minutter. Deretter har jeg underveis i debatten mulighet til ta ordet to ganger til, en gang med en talertid p 3 minutter, og den siste p kun 1. Samtidig har vi ulike statsrder som kommer hvor det gis anledning til replikker. Vet ikke hva eller om jeg skal sprre om enda.

I tidligere innlegg har jeg snakket om det gode samarbeidet og arbeidsmiljet i komiteen, p tvers av partiene. Vi har en svrt god tone, og jeg ser frem til en spennende ogkonstruktiv debatt. Det frste ret jeg var med endte debatten med at nesten samtlige innlegg hadde henvisninger til Henrik Ibsen. En kreativ mte formidle budskapet p! I r hadde Hadia Tajik en id om nytt "tema" for debatten, nemlig at vi skal ha matematikk-henvisninger i innlegget. Kan bli utfordrende!

Anbefaler flge med p debatten p http://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Stortinget-akkurat-na/Nett-TV/

Drapstrusler og sjikane

14 r gammel hadde jeg en drm om forandre verden. En drm om gjre den bedre, om skape et samfunn jeg mente var til det beste for enkeltmennesket. 14 r gammel meldte jeg meg inn i Fremskrittspartiet.

Jeg har alltid vrt engasjert, og det var dette flammende engasjementet for tingenes tilstand ogmenneskene rundtmeg som skapte lysten til g inn i politikken. sitte stille p rumpa, klage oversituasjonen og ikke forske gjre noe med det har aldri vrt min greie.

Flere r i ungdomspartiet, lokalpolitikken og utallige timer p stand, skolering og kursing, seminar og foredrag, debatter osv frte meg til drmmejobben - stortingsrepresentant. Her kunne jeg f mulighet til bidra, til gjre en forskjell, til kjempe for det jeg tror p. Jeg har brukt nesten halve livet p politikk, og jeg akter bruke resten av det ogs.

Da er det synd at vi lever i et samfunn hvor "politiker" er et av de mest forhatte yrkene. Et samfunn hvor det er legitimt slenge dritt og ytrenegative personkarakteristikker om andre mennesker fordi de har valgt politikken som yrke. Et samfunn hvor en person som dag og ut dag inn har kjempet for det han tror p n m g ut i sykemelding pga drapstrusler og sjikane.

Er det dette som er toleranse? Jeg tror ikke de som har fremsatt disse truslene mot Tybring-Gjedde er politisk aktive selv. Til det har vi politikere for stor respekt for hverandre, fordi vi vet hvor mye det krever av en inneha en slik jobb. Jeg tror dette er noen feige, anonyme og talentlse idioter som sitter p gutterommet og sprer eder og galle og ikke lfter en finger for gjre ting bedre. Og til dem har jeg bare en beskjed - enten kom dere ut, si hvem dere er og ta debatten pent og rlig, eller hold meningene for dere selv, bli p gutterommet og slutt bruke internett.

AP - ansvarlighetspolitiet?

Arbeiderpartiet liker ta eierskap til ting. Begreper, virkelighetsbeskrivelser, definisjoner, moral osv. Det vre "ansvarlig" er ogs noe de har patent p.

Nr Fremskrittspartiet sier vi m ha en strengere asylpolitikk er det uansvarlig og innhumant.

Nr AP flagger innstramminger og skryter av rekordutsendinger av asylskere er det flott.

Nr Fremskrittspartiet sier vi m ha sprktest av innvandrere er det uansvarlig og rasistisk.

Nr AP nsker sprkkartlegging av innvandrere i barnehagen er det forebyggende.

Nr Fremskrittspartiet foreslr skattelette for de med lavest inntekt, kt minstefradrag, bedre ordning med BSU og kt skattefrikortgrense er vi "partiet for de rike".

Nr AP hyner matmomsen, ker strm- og bensinavgiftene og det generelle skattenivet er de "partiet for mannen i gata".

Unnskyld meg, men er det Rkke eller aleneforsrgeren som blir pvirket av at prisen p melk ker med 3 kroner, at strmutgiftene dobles og at halve inntekten gr til staten?

Ansvarlighet er vel kanskje det ordet de bruker mest i budsjettsammenheng. Det er totaaaalt uansvarlig av FrP overfre litt mindre til oljefondet og heller bruke litt mer her hjemme. De evner ikke skille mellom drift og investering, noe som en til gangs merker i de merkelige prioriteringene de gjr.

For etter APs mening erdet uansvarlig investere i skolebygg, bedre veier, rassikring, flere pleie- og omsorgsplasser, bedre rusomsorg og styrke folks mulighet til leve av inntekt slik som vi i FrP foreslr. Men pse milliarder inn i regnskogfond og bygge veier i Tyskland - ja det er ansvarlig!

Rrpost!

Klar til sending!

Stortinget kan vel ikke akkurat sies vre samfunnets mest moderne institusjon. Selv i denne tidsalder, hvor nesten all kommunikasjon og arbeid foregr digitalt (ogs her), insisteres det p at alt ogs skal gjres p papir. Sledes fungerer den nye teknologien som et supplement fremfor en substitutt her p huset.

Men noe av det som, i mine yne, gjr dette litt mer underholdende er rrpostsystemet! Nr en skal sende inn skriftlige eller muntlige sprsml til statsrden, representantforslageller interpellasjoner skal dette sendes inn bde digitalt og manuelt. Og siden representantene jo ikke kan psts vre viden kjent for sine idrettslige prestasjoner kan en hellerikke forvente at vi skal G ned til ekspedisjonskontoret med dokumentet(en hel etasje ned for min del..)

Derfor har en rrpostsystemet. Her legger en det aktuelle dokumentet i en sylinder, taster inn koden til mottaker og sender den avgrde med lufttrykket (m aldeles ikke forveksles med flaskepostsystemet hvoravmottakeren av beskjeden ikkealltider somplanlagt ;)). Fr nostalgiske tilbakeblikk til barndommen da vi fikk faxmaskin. Min venninne og jeg satt hjemme hver for oss hele dagen, tegnet obskure tegninger og skrev intetsigende beskjeder og faxet frem og tilbake. Husker enda sjokket min far fikk da den mnedens telefonregning kom..

Det jeg poster her er forresten innspill til en interpellasjonsdebatt, skal skrive mer om den og dets innhold senere !

Uro, frykt og redsel

For noen uker siden hadde jeg gjesteinnlegget p HegnarKvinner om voldtekt. Velger poste innlegget mitt her:

Uansett hvordan man velger lese kriminalitetsstatistikkene for de siste rene, er det tydelig at Norge, og i srdeleshet Oslo, har et problem. Oslo har nemlig blitt Nordens voldtektshovedstad. En tittel som skaper uro, frykt og redsel hos tusenvis av unge kvinner og menn.

Nyhetsbildet de siste mnedene har vrt dystert. Hittil i r har 116 overfallsvoldtekter blitt anmeldt, 51 av disse bare i Oslo. 116 tilfeller av det forhenvrende justisminister Storberget omtalte som "nestendrap"! Unge kvinner er blitt overfalt, truet og blir pfrt psykiske og fysiske sr for resten av livet, mens ansvarlige myndigheter str makteslse og ser p.

I 2007 var det en liknende blge med overfallsvoldtekter, og et voldtektsutvalg ble nedsatt for finne frem til tiltak for beskytte samfunnets innbyggere. 12 fremragende tiltak som Storberget uttalte som "gjennomfrbare" ble lagt frem, og noen av oss turde hpe p bedring. P fire r er to av dem blitt gjennomfrt; bedre hjelp p mottakssenteret og forskning p hvem som voldtar. Begge deler er tiltak som settes inn etter en voldtekt. Forebyggende tiltak er imidlertid fravrende.

Fremskrittspartiet er opptatt av handling. Konkrete handlinger som vi vet er effektive, og som vi vet nytter. Bedre politidekning er et av dem. Regjeringen satte mlet til 2 mann per 1000 innbygger. Situasjonen i dag er 1.6. Antall politi pr innbygger har alts gtt ned de siste rene! Vi m f kte ressurser til politiet, slik at vi fr ansatt flere, f mer synlig politi i gatene og f lettet p etterforskningskapasiteten. Politiet m f en tydeligere og sterkere ledelse.

Norge trenger en sterk justisminister, og en sterk politidirektr som har guts nok til vre p offensiven og ta kampen mot kriminalitet.

Vi vet at sjansen for oppklare en sak er hyest rett etter at ugjerningen er begtt. Jo lengre tid det gr, desto mindre blir sannsynligheten for oppklaring. Biologiske spor er spesielt viktig i sedelighetssaker.

Rettsmedisinsk institutt i Oslo har monopol p DNA-analyser fra politiet, og politiet i Oslo fortviler over ventetid p opp til flere uker for f resultater. Samtidig har GENA i Stavanger ledig kapasitet, og kunne gjort de samme analysene p tre dager, men blir nektet. Regjeringens aversjon mot private medfrer at ofrenes saker blir utsatt, og i verste fall henlagt. Sosialistisk prinsipprytteri frer til at voldtektsmenn gr fri.

Straffenivet har ogs betydning, og regjeringen m gi tydelige signaler til domstolene om at straffeutmlingen m kes. Myndighetenes fastsettelse av straff gjenspeiler samfunnets holdning til den kriminaliteten som begs. Det viser den viktige allmennpreventive delen bak strafferammene, og for grov sedelighetskriminalitet m den kes betraktelig. Samtidig ser en at det ofte er samme gjerningsmann som str bak flere av voldtektene. Prinsippet om innkapasitering, alts lange straffer som fysisk forhindrer personen i beg nye kriminelle handlinger, er sledes et viktig moment ha med under utformingen av straffer.

Fremskrittspartiet vil ogs avskaffe rabattsystemet regjeringen har oppretthold nr det kommer til utmling av straff. "Voldta tre - son for to"-prinsippet som gjelder under den rdgrnne regjeringen er for oss forkastelig. Kvantumsrabatten m fjernes og den kriminelle m dmmes for hver enkelt kriminell handling, med strafferamme opp til 30 r. Det har stor betydning for forhindre gjentakelse, og viktigst - det har betydning for hensynet til ofrene. Det tredje og fjerde offeret har ogs rett til fle at rettferdigheten har skjedd fyllest.

Folk skal ikke fle seg utrygge i vrt lille land. Fremskrittspartiet vil vre ndels i kampen mot overfallsvoldtekter, mot feilsltt snillisme og strafferabatter. Med Fremskrittspartiet ved makten vil voldsmennene bli sperret inne, og effektive forebyggende tiltak bli iverksatt umiddelbart.

Dobbeltmoralen lenge leve

"Det er bedre med to moraler enn en" er visst en gjengs tankegang blant regjeringspartiene.

I dagens Dagbladet sier Solheim at bistand m erstattes med nring og handel. Velkommen etter! Endelig ser det ut til at regjeringen har innsett at dens forfeilede og misforsttte symbolpolitikk med hye stat-til-stat overfringer har spilt fallitt.

FrP har i mange r kjrt knallhardt p den samme linja: nei til stat-til-stat overfringer til korrupte regimer og diktatorer, ja til humanitr katastrofehjelp, vaksinasjons- og matprogrammer og ndhjelp, og ikke minst - ja til handel!

Problemet er at regjeringen nok ikke flger opp Solheims erkjennelse. De velger nok fortsatt subsidiere norske bnder med kontantoverfringer, stenge fattige land utenfor markedet gjennom skyhye tollavgifter og viderefre den proteksjonistiske linja.

Av en sak pdagbladet.nofremgr det at 210 mrd kroner kastes bort HVERT R i bistandskroner. Norge er en stor bidragsyter i denne potten. Og s har Regjeringen virkelig samvittighet til kalle oss i FrP for uansvarlige fordi vi nsker bruke litt mer av disse pengene til investere i sykehjemsplasser, skolebygg, god infrastruktur og rusbehandling her i Norge?

Ta elevene p alvor

Elevmedbestemmelse er viktig. Vi m vise elevene at deres meninger teller. Slik lrer de seg tidlig ta ansvar!

Vi vet at lreren er den viktigste faktoren for elevenes motivasjon og lring. Da er det viktig at vi har dyktige, engasjerte lrere som faktisk stimulerer elevene til dette. Og da finner jeg det naturlig at elevenes oppfatning om lreren og undervisningen skal telle med i vurderingen.

Dette er jo mye av grunnen til at vi i FrP mener det m vre lrer- og undervisningsevaluering p samtlige ungdoms- og videregende skoler. Elevene m vises tillit til at de faktisk er i stand til vurdere egen lringssituasjon- og utbytte.

P Gjemnes har de, som eneste i landet, tatt med elevene p rd nr nye lrere skal ansettes. De har selvflgelig ikke vetorett og ansettelsesansvar, men fr vre med p prosessen ved intervjuer og gi sine meninger til skoleledelsen. Nr skolen har ftt til en snn lsning s har jeg tillit til at de ogs faktisk lytter til elevenes innspill. Gjemnes er et prakteksempel p elevmedvirkning!

Sats p lrlinger!

Jeg har i flere tidligere innlegg p denne bloggen snakket om lrlinger. Tatt opp hvordan og hvorfor deres muligheter og rettigheter m bedres og styrkes.

Grunnen til at jeg har valgt dedikere flere innlegg til dette temaet er at vi i Fremskrittspartiet mener en god fagutdanning er ndvendig for mte arbeidsmarkedets behov for fremtiden. Vi trenger flere og dyktige fagarbeidere, og for f til dette m vi heve statusen til yrkesfag, styrke kompetansen hos programfaglrerne gjennom en hospiteringsordning, srge for mer relevant teori og praksis i utdanningslpet - og ikke minst srge for nok lrlingeplasser.

Det sistnevnte er en viktig faktor, da en vet at majoriteten av det alt for hye frafallet i VGS er p programfag, og fordi elevene ikke fr mulighet til fullfre utdanningen gjennom to r praksis. Derfor har vi valgt satse betydelige midler i vrt alternative budsjett nettopp p dette forml!

Vi ker lrlingtilskuddet med 250 millioner kroner slik at flere bedrifter vil nske og ha mulighet til ta inn lrlinger. Slike ncentiv er viktig! Samtidig fjerner vi straffeskatten, arbeidsgiveravgiften, for den nette sum av 800 millioner kroner. Dette er ikke penger vi bruker mer enn regjeringen, men omprioriteringer fordi vi mener dette er viktig!

ANB la ut sak om dette, og den er fulgt opp av flere av landets lokal- og regionalaviser i dag http://www.siste.no/jobbmagasinet/article5823212.ece

Tankevekkere om Eskil Pedersens hatske angrep p FrP

Fra DNs leder:

"Hvor langt Pedersen egentlig gikk, er diskutabelt. Det er likevel all grunn for ham og andre til tr ekstremt forsiktig.En implisitt pstand om sammenheng mellom Breiviks handlinger og hatske holdninger i Frp mangler empirisk grunnlag. Hvis Pedersen mener dette, m han vente bli motsagt. I sin innvandrerskepsis er Frp mildere i form og innhold enn nesten alle andre hyrepopulistiske partier i Europa. Skulle det vrt en slik klar sammenheng, burde en Breivik frst ha dukket opp i Italia, Sveits, Nederland eller Danmark."

Fra Aftenposten meninger:

"Samtidig, dette er en kjent vinkling fra AUF, demoniseringen av Frp som fienden. Kristin Clemet spurte presist om nr Pedersen skulle kritisere Islam Net, og andre ytterliggende miljer. Selvsagt er det forskjell p et radikalt studentmilj, og Stortingets nest strste partigruppe, hvilket Pedersen svarte. Men det er ogs relevant ppeke at AUFs politisk korrekte meningspoliti har jeg til gode se utfordre andre enn hyresiden for sine meninger.Inntil videre ser jeg frem til hre Eskil Pedersen rykke ut og be muslimske ledere, foreldre og medier ta ytringsansvar, om mten de omtaler jder og Israel p bidrar til en gryende anti-semittisme blant norsk innvandrerungdom."

Ogs Aftenposten, hvorp de poengeterer den typiske Arbeiderpartiretorikken, nemlig kreve definisjonsmakt p hva som er rett/ansvarlig/hvordan ting er:

"I dagens Aftenposten avslrer Pedersen sine illiberale impulser. For Pedersen hopper for ureflektert mellom kritikk av substansen i FrPs innvandringsskeptiske uttalelser, og dere blotte tilstedevrelse. "Jeg er i min fulle rett til si at Siv Jensen aldri burde ha sagt [at Norge snikislamiseres] fordi det er en virkelighet som etter min mening ikke eksisterer...", skriver han, som om mlestokken for hva andre br si er hva Eskil Pedersen oppfatter som korrekt."

Realkapital fremfor finanskapital

Regjeringen viser gang p gang at de ikke evner skille mellom driftsutgifter og investeringer. Dette viser den pgende finansdebatten til gangs (link til direktesendt fra salen)

Fremskrittspartiet bruker en brkdel mer oljepenger enn regjeringen legger opp til. Det vil ikke si at vi "tapper landet" for penger, men at vi overfrer litt mindre av overskuddet tilbake til oljefondet. Det viktigste er at en ikke kun ser p hvor mye penger som brukes, men hvordan de faktisk brukes!

I vrt budsjett velger vi konvertere mer av oljepengene til realkapital i Norge enn finanskapital i utlandet. Det vil i praksis si at vi bruker mer p investere i gode veier, jernbane, offentlige skolebygg og annen infrastruktur, i stedet for kun investere i utenlandske aksjer. Dette er investeringer vi vil nyte godt at fremover!

Vi har strre ambisjoner enn bare administrere status quo i samfunnet. Vi vil tenke fremover, og gjre prioriteringer som vil generere til hyere inntekt p lengre sikt. Penger brukt p skole og utdanning er ikke penger tapt, det er pengerbrukt til fremtidig inntektservervelse!

Alle landets bedrifter styrer etter to viktige, konomiske prinsipper: langtidsbudsjettering og skille mellom driftsutgifter og investeringer. Da er det merkelig at landets viktigste budsjett kun har ettrig perspektiv,er blottet for forutsigbarhet og ser p krone brukt i utbetaling i form av dagpenger til arbeidsledige p samme mte som krone brukt p god vei eller flere studieplasser.

Snart jul!

Nedtellingen til jul kan snart begynne. rlig talt begynte vel min allerede i mars engang, men snart kan den i alle fall offisielt begynne. Og jeg gleder meg!

Julen er noe av det beste jeg vet. En tid satt av til kos og hygge, god mat og drikke, familie og kjre, fri fra jobb, mas og stress( i alle fall for oss som enn ikke har startet egen familie, men fortsatt fr servert sprstekt ribbe og pinnekjtt av vre foreldre) og en hytid satt av til vise de rundt oss at vi bryr oss.

Noe jeg er tilhenger av er litt utradisjonelle julegaver. Gaver som ikke ndvendigvis er de dyreste og mest fancy, men gaver som gir noe ekstra, noe annerledes.

N m jeg vel i all oppriktighetens navn(det er jo tross alt snart jul) innrmme at deler av dette kanskje stammer fra tidligere r da konomien kunne vre srdeles skral. Dette kombinert med et litt for dominant Onkel Skrue-genhar medfrt at jeg ofte har tydd til kreative lsninger som koster mindre. Mitt frste r i dette sporet var da jeg var 14. Utstyrt med lite lommepenger (ryddet vel ikke rommet godt nok) valgte jeg tilfredsstille forfatterspiren i meg og skrev en "krimroman". Denne trykket jeg opp, bandt sammen og gav til nesten samtlige familiemedlemmer i nr og fjern slekt til jul. Artig minne for dem, billig for meg!

De senere r har jeg opprettholdt tradisjonen. Riktignok ikke med skrive en ny bok hver jul, men gi litt andre typer gaver enn den dyreste klokka eller nyeste teknodingsen(ja, er klar over at jeg virker gammeldags ved bruke det ordet, men jeg har virkelig liten kunnskap p fronten). For to r siden satte jeg i gang en liten "aksjon" internt i mitt lokallag av FrP hvor jeg oppfordret alle til gi seg selv og familiens medlemmer et fadderbarn i julegave. Det vil jeg ogs i r oppfordre flere til gjre! Samtidig gir flere frivillige organisasjoner, som Plan, Kirkens Ndhjelp osv deg mulighet til kjpe mer symbolske gaver: http://www.givemefive.no/

Jeg vet at det nok for mange oppleves som litt tidlig skrive om julen allerede, men siden jeg allerede har gtt i rundt 9 mnd med "Jingle Bells" i hodet, s Disneys julefilmer i sommerferien og allerede har pyntet med juletre, lys, adventsfarger og sjokoladekalender bde hjemme og p kontoret fler jeg det var p sin plass i hvert fall nevne temaet.

Hper flere av dere tar en kikk p de litt mer alternative julegaver i r! En liten sum, en liten ekstragave kan vre med p gjre enorme forskjeller for flere mennesker. Se p julen som en unik mulighet til glede de som trenger det mest!

Kontordag

I dag klokken 10:00 hadde vi frist p inn- og utmeldinger + srmerknader til 5.utkastet til budsjett. Det frte til at det var et trtt tryne med RedBull i hnda og matpakka i sekken som troppet inn p kontoret litt fr syv idag for dobbeltsjekke alt en siste gang. Merkverdig hvordan tall, statistikker og merknader fungerer som en oppkvikker tidlig p morgenen!

Etterp var det oppdatere seg p nyhetsbildet gjennom papiraviser, nettaviser, NTB og ANB (avisenes nyhetsbyr). Sistnevnte hadde en veldig interessant sak i dag p mitt felt. Tok derfor kontakt med ansvarlig journalist, og kommer p med oppflgingssak i morgen tidlig. Skal linke til denne nr den kommer!

Ellers har dagen gtt med p g gjennom mail, administrere noen reiseregninger (sjekk bildet, den bunken er ikke engang halvparten :| ), skrevet leserinnlegg, ringt inn p sak i bladet "I skolen" (krysser fingrene for oppflger her angende hospiteringsordning for faglrere), kontaktet lokalavisen om eventuell budsjettsak som skal opp i Stortinget og arbeidet med st.meld 22 Motivasjon - Mestring - Muligheter. Denne saken er n litt over halvveis i saksarbeidet og nrmer seg siste innspurt. Ser frem til debatten rundt denne meldingen og de politiske tiltakene som blir fremmet i denne sammenheng!

Videre kan jeg jo ogs nevne at jeg arbeider med to ulike representantforslag n. Vil ikke helt avslre hva de handler om enda, men gleder meg til ferdigstille de og fremme de i salen. Dette er gode politiske forslag som jeg vet vil kunne gjre en stor forskjell for svrt mange mennesker i dette landet!

Mte med BIS

I dag har jeg hatt et spennende og informativt mte med to representanter fra BIS, studentforeningen til BI, nemlig fagansvarlig og studentpolitisk talsmann(kvinne).

BI har et svrt godt faglig tilbud over store deler av landet, og er blant f iUH-sektoren som tilbyr utdanninger innen blant annet PR og kommunikasjon, markedsfring, aksjemegler, eiendomsmegler osv. Sledes er skolen et srdeles godt supplement til de offentlige utdanningsinstitusjonene.

Noe av utfordringen for studentene ved BI er skolepengene. Prisen p de ulike linjene varierer, men felles for alle er at de representerer en vesentlig kostnad for de som velger ta utdanningen sin her. Jeg er ikke mot atskoler skal f lov til ta skolepenger, da folk faktisk m f mulighet til investere i sin egen utdanning og fremtid. Men jeg deler BIS sitt syn p deres flgende viktige kampsaker:

1. kt studieln, det m bli slutt p at studenter lever under fattigdomsgrensen.

2. Stipendandelen m kes til 50%

3. Skolepengene skal implementeres i studielnet, og sledes ogs gis grunnlag til omgjring til stipend.

Samtidig synes jeg det er viktig f bukt med fordommene knyttet til BI og deres studenter. Flere er nemlig av den oppfatning av at siden dette er en privat eid skole s er det kun "de rike" som gr der, og at det er studenter med "pappa betaler"-holdning. Dette er faktisk det motsatte av realiteten. En gjennomgang av demografien til studentmassen viste faktisk at studentene ved Blindern i Oslo kom fra familier med hyere "sosial status" og med hyere gjennomsnittsinntekt enn de som gikk p BI. Med dette som bakgrunn kan en faktisk dra det motsatt og kanskje trekke slutningen om at de elevene som gr p BI er av svakere konomisk bakgrunn, men med desto strre vilje til satse p og investere i egen utdanning og fremtid.

En annen oppfatning er at studentene p BI er "faglig drligere" enn de p andre utdanningsinstitusjoner. Dette fordi f av linjene krever et gitt karaktersnitt for komme inn. Dette mener jeg er feil! For ja, de aller fleste kommer inn p 1. ret. Slikblir de gitt en sjanse til st p og vise at de duger. Til gjengjeld er 1.ret p BI veldig tft, det er mange fag en skal sette seg inn i og mestre, strykprosenten er hy og kravene hye for kunne g videre. Sledes m jeg si jeg sttter denne holdningen, der mange fr en sjanse, men m jobbe knallhardt for utnytte seg av denne.

Jeg fikk et svrt godt inntrykk av BIS som studentorganisasjon og de representantene de har i sentralstyret. Ser derfor frem til etvidere samarbeid meddisse, og hper defor fremtiden vil bli flinkere til lobbe inn mot oss Stortingspolitikere.Det er p tide at ogs deres stemme blir hrt under hringer rundt budsjett- eller studentpolitiskerelaterte saker i Stortinget.

Kveldsmte, gjestekommentar og innspill til ny blogg!

Nr jeg er rundt og reiser fr jeg ofte sprsml hvordan en "vanlig dag" ser ut. Jeg finner det ofte vanskelig svare p dette, da det er svrt f dager som er like, bde i struktur, arbeid og saker. Men jeg tenkte bli litt flinkere til ogs blogge om de vanlige dagene, fremfor rent politiske innlegg.

I dag er det en litt lang dag p jobb da det er varslet kveldsmte. Kveldsmte vil si at Stortinget settes til vanlig tid klokken 10:00 og holder p til 16:00. Dersom sakens kart ikke er ferdigbehandlet har vi da pause mellom 4-6 og setter da mtet p nytt igjen klokken 18:00. Men vi har jo nok henge fingrene i s det gjr ingenting!

P dager som dette, hvor jeg er p kontoret hele dagen, blir det mye skriftlig og administrativt arbeid. Srger da for g gjennom og svarer p titalls mailer og invitasjoner, planlegger nye besk fremover til ulike skoler/organisasjoner, eventuelt levere inn reiseregninger og papirarbeid. Samtidig oppdaterer jeg fanpage p facebook og twittrer gjennom hele dagen alt ettersom hva som er i mediene, samt svarer p en del telefonhenvendelser som ramler inn. Har ogs hatt mte i komiteen idag med bde avgivelse av sak og gjennomgang av fremdriftsplaner for de ulike sakene vi har til behandling i komiteen.

Litt mer politisk arbeid er jo ogs blitt gjort, da jeg har skrevet og sendt inn en gjestekommentar til HegnarKvinner hvor jeg har kommentert voldtektsblgen. Innlegget finner du her.Setter pris p om dere nsker klikke inn og lese det, og eventuelt legger igjen en kommentar. Vrt spennende ftt til en god og konstruktiv debatt om de tiltakene jeg skisserer i min kommentar!

Ellers har jeg ogs ftt en liten smugtitt p det som skal bli min nye blogg! Denne bloggportalen skal nemlig legges ned og jeg skal flytte bloggen min over til en privat hjemmeside. Her kommer designen til bli helt annerledes, det blir mer interaktive valg, flere bilder og menyer, videoer og klipp - samt at jeg skal forske skrive flere korte innlegg. Det er jo ikke akkurat en hemmelighet for de som har hrt meg tale eller lest det jeg skriver at jeg har en tendens til finne det utfordrende fatte meg i korthet. "Bedre med litt for mye enn litt for lite" er slagordet her i grden. Dessverre er det ikke alle som deler dette synspunktet nr det kommer til tekster, srlig siden mine nesten utelukkende baserer seg p rent politiske kommentarer til pgende saker i nyhetsbildet. S jeg skal, som jeg skisserte innledningsvis, forske komme med hyppigere og kortere oppdateringer i tillegg til de politiske innleggene, og p den mten hpe at flere nsker dukke innom og bruke tid p bloggen? :)

Vi holder fortsatt p med utformingen av den nye bloggen, s dersom dere har innspill til applikasjoner, funksjoner, menyvalg og liknende, samt kanskje ogs i forhold til det med flere "denne typen blogginnlegg", s kom gjerne med de - det setter jeg stor pris p!

Stopp mobbingen!

De siste to rene har jeg hatt et tett og godt samarbeid med Stopp Mobbingen, en organisasjon som ivaretar ofre for mobbing og deres prrende. Det er trist erkjenne at vi har behov for denne bevegelsen.

Mobbing er et stort problem p skolen, og har vrt et stadig kende problem de siste 6 rene. Halvorsen erklrte kamp mot mobbing da hun tiltrdte som kunnskapsminister for to r siden. Det m vre den mest beskjedne krigen noensinne kjempet.

Opplringsloven er elevenes arbeidsmiljlov. Den er i sin utforming meget bra, og er ment til beskytte alle aspekter i elevenes skolehverdag - inkludert et godt milj uten mobbing. Dessverre hjelper det ikke med gode lover nr ingen flger dem.

Hver dag begs det tusenvis av grove lovbrudd. Tusenvis av barn blir revet i fillebiter av mobbere uten at det fr konsekvenser. Igjen str fortvilte foresatte, mobbere som ikke blir stoppet og elever med mentale arr kanskje for resten av livet.

Vi i Fremskrittspartiet mener det er p hy tid ta tak i dette! Vi m innfre reelle sanksjonsmuligheter for brudd p opplringsloven. Lrerne, skoleledelse og skoleeiere er pliktige til ta tak og bidra til lse opp i mobbekonflikter. Dette ansvaret m de begynne ta p alvor, og sentrale myndigheter m srge for konsekvenser dersom dette ikke tas!

Nei til statlig bestemt leggetid!

Regjeringen er stadig p jakt etter nye mter detaljstyre folks hverdag p.

Det er ikke grenser for regjeringens utrolige kreativitet. Ikke nr det kommer til utforme gode, solide lsninger for et effektivt samfunn, men nr det kommer til finne p nye mter styre folks liv og "valgmuligheter" p. Det vre seg gjennom trille-barnevogn-grupper for menn, tvungen fdselspermisjon, tvungen sidemlsundervisning, og n - fastsettelse av en statlig leggetid.

Bjarne Hkon Hansen var i sin tid svrt positiv til innskrenke skjenketidene til klokken to, ettersom "det er jo da de aller fleste normale mennesker er slitne og vil hjem og legge seg uansett". Han om det.

tvinge samtlige privateide utesteder stoppe alkoholservering klokken 2 er ikke noe som vil fre til mindre brk og vold - heller tvert imot! Kbenhavn har ubegrenset skjenketid, men likevel mindre vold, brk OG overfallsvoldtekter enn Oslo. Hvor er da logikken i at kortere skjenketid vil hjelpe p disse problemene? Dette vitner heller om en ansvarsfraskrivelse. Regjeringen nekter ta inn over seg at ressurssituasjonen til politiet er for drlig, og skylder heller p at folk er ute "for lenge".

Ved innskrenke skjenketidene vil flere vre ute til "makstiden" regjeringen setter, og dermed vil flere dra fra utestedene samtidig. Masse mennesker vil strmme ut av utestedene kl to p natta, noe som frer til lengre ker til taxien hjem, trengsel i gatene og enda lengre kebabk. Dette vil kunne generere mer brk - ikke mindre!

Samtidig vil en slik innskrenking sannsynligvis ke forekomsten av nachspiel. Vi vet at de aller aller fleste voldtektene i dette landet begs hjemme, mellom bekjente/venner og p nachspiel. Dette vil forverre den allerede ikke helt forsvarlige drikkekulturen her til lands (drikke seg mest mulig dritings p vors slik at en slipper kjpe dyr l ute, for s fortsette drikkegildet p nach). Tiden tilbrakt p utested med proffe vakter og sosial kontroll blir mindre, og byttes ut med enda mer smuglersprit/hjemmebrent, flere hjemmefester og mindre kontroll.

Det er sikkert med de beste intensjoner regjeringen nsker statlige leggetider. Men ordtaket "det er tanken som teller" gjelder ikke bestandig i politikken, og den naive formyndermentaliteten regjeringen gang p gang utviser er dessverre en trussel mot utelivet, en radikal inngripen i eiendomsretten og en trussel mot tryggheten til alle som faktisk synes det er litt lreit ta seg en l etter klokken to lrdagsnatta.

Unge talenter

Flere ungdommer opplever at de ikke fr nok utfordringer i skolehverdagen. De fr ikke utviklet sitt fulle potensial. Srlig gjelder dette for arenaer utenfor skolehverdagen, som kunnskap om politikk, samfunn og dannelse.

Da er jeg glad for at vi har et program som Young Ambassadors. Dette er et supplement til den videregende utdanningen, med mnedlige seminarer, besk til viktige bedrifter og organisasjoner, og hver deltaker fr sin egen mentor.

Intensjonen bak programmet er gi engasjerte elever muligheten til bli bedre. Det bidrar til en tidligere modning og bevisstgjring bde politikk, den generelle samfunnsdebatten og p den kulturelle arena.

Vi i Fremskrittspartiet er opptatt av at alle elever faktisk har muligheten til utvikle sine ferdigheter, ogs de faglig sterke! Derfor er vi glade for at slike tilbud finnes, tilbud som drives av lokale og engasjerte ildsjeler, av ungdommer selv og at vi har et nringsliv som sttter dem!

I dag arrangerer de seminar om utdanning og karriereplanlegging, hvor jeg er invitert til holde foredrag. Her skal jeg snakke om mine valg, bde for utdanningen og i mitt arbeidsliv, hvordan veien til min jobb har vrt og hvordan jeg eventuelt ser for meg en karriere videre. Dette gleder jeg meg veldig til. f snakke om en karriere innenfor politikken er interessant i seg selv, men like nyttig for min del blir det mte 20 spente, engasjerte og flinke elever p videregende. Dette blir spennende!

Utveksling for yrkesfag

Nringslivet forteller stadig om viktigheten av og behovet for flere med fagutdanning og praktisk kompetanse. Derfor er det viktig heve statusen til yrkesfagene.

Norge er en del av et internasjonalt konkurransesamfunn, og konkurransen blir stadig hardere. Vi er ikke lenger i konkurranse med nabogrden om dyrke den strste poteten eller med nabobedriften produsere flest lysprer, men i konkurranse om teknologi- og kompetanseutvikling med land som Kina, India, Tyskland og Brasil. For vre med i den stadig kende internasjonale konkurransen, m Norge utvikle posisjonen sin i det internasjonale kunnskapssamfunnet.

En viktig del av dette er innhente internasjonal kompetanse og kunnskap gjennom utveksling. Primrt er dette noe som gjres i forbindelse med bachelor- og masterutdanninger, men ogs flere elever p VG2 studieforberedende velger et r i utlandet.

Men nr norsk nringsliv er stadig mer eksport- og internasjonalrettet, er det ogs viktig at fagarbeiderne fr mulighet til erverve seg internasjonal erfaring.

I dag har vi flere program som gjr det mulig for lrlinger ta deler av fagbrevet i utlandet, blant annet gjennom EUs program for livslang lring, Leonardo da Vinci. Problemet, som blant annet NHO peker p er at regjeringen i sitt budsjett ikke satser p la lrlinger delta her, og at kun halvparten av skerne fr muligheten. Noe av mlet med dette programmet er jo gjre fag- og yrkesopplringen mer attraktiv og relevant. Sett i lys av dagens frafallsproblematikk, srlig i yrkesopplringen, burde jo dette vre noe en valgte satse mer p.

Fremskrittspartiet er opptatt av at elever, bde i yrkesopplringen og i studieforberedende fr muligheten til delta i det internasjonale konkurransesamfunnet og fr muligheten til utenlands uveksling for deler av sitt fagbrev og utdanning. Vi m derfor srge for bedre budsjettrammer slik at flere av skerne kan delta, samtidig som at rdgiverne rundt om i grunnskolene- og i de videregende skoler m gjres oppmerksom p denne muligheten, og srge for informere elevene bedre om tilbudet.

Skolebesk

I morgen skal jeg beske Nordahl Grieg skole i Bergen for snakke med elevene. Hovedtemaet er spiseforstyrrelser, men for meg handler dette om s mye mer.

Forebyggende arbeid er p svrt mange omrder avgjrende for sikre en god folkehelse, bde fysisk og psykisk. Vi i Fremskrittspartiet mener vi m bli flinkere til tenke forebyggende p bde nr det kommer til skole, helse, omsorg og rusbehandling. Bedre forebygging vil fre til store samfunnskonomiske besparelser, men aller viktigst er det at vi vil forbedre og redde menneskeliv.

Dette blir mitt frste foredrag p en skole etter jeg stod frem om spiseforstyrrelser. Det er med delte flelser jeg tenker p dette. Jeg er veldig spent, spent p reaksjonene som kommer, p sprsmlene som blir stilt. Selv om jeg har fortalt historien min en del ganger allerede, er det fortsatt krevende fortelle den. Det krever energi og krefter blottlegge sitt innerste, selv om en har gjort det tidligere.

Samtidig mener jeg dette er viktig. Det er viktig forebygge slike problem og det m en gjre p mange plan. I budsjettet prioriterer vi satse p blant annet skolehelsetjenesten, den er alt for drlig i dag. Gjennom reise rundt p skoler, hper jeg ogs at jeg kan vre med forebygge. Dersom jeg kan hjelpe et enkelt menneske med min historie kan jeg gjerne fortelle den om og om igjen til jeg blir bl.

Jeg vil f frem noen av mytene rundt spiseforstyrrelser. At det for mange ikke handler om kropp, men kontroll, et desperat nske om fle mestring. Jeg vil forske f de med meg p hive "janteloven" ut av samfunnet vrt en gang for alle. Vi SKAL tro vi er noe, det m bli slutt p at vi blir opplrt til ikke synes best om oss selv! Tro bra om andre - OG VG TRO P DEG SELV!

Skal legge ut noen tanker og refleksjoner rundt foredraget i morgen etter jeg har holdt det. Noen innspill til ting jeg br ha med?

Tiltak mot overfallsvoldtekter. N!

I gr var jeg med i Debatten, der overfallsvoldtekter var tema. Oslo er i en tragisk situasjon n, og vi m sette inn tiltak raskt.

Enkelte i panelet kom inn p at vi m drive holdingsarbeid, seksualopplysning og s videre. At Ola, Kari og Ali fr lre sunne holdninger er jeg for. Men det vil ikke f ned antallet overfallsvoldtekter i dag.

For f ned antall overfallsvoldtekter kreves det noen effektive strakstiltak: Flere, og mer synlig politi i gatene. Vi har 126 nyutdannede politistudenter uten jobb. La oss f dem inn i aktiv tjeneste s fort som mulig. Politiet m f mer ressurser, og de m prioritere kampen mot overfallsvoldtekt. Straffene m heves. bli utsatt for en voldtekt er noe av det verste som kan skje et menneske. Da m ogs straffen gjenspeile det. Personer som begr mer enn to voldtekter br f 30 r i fengsel. Med det vi vet om overfallsvoldtekter i dag vil det ogs vre et effektivt tiltak ha id-lse og kriminelle asylskere p lukkede asylmottak.

Jeg vil ikke bo i en by der jeg er redd for g ut p kvelden. N m vi ta byen tilbake, vi m f tryggheten tilbake.

P.S.

Jeg vil nske justisminister Storberget god bedring. Han hadde sykdomsforfall fra Debatten i gr. Hper han snart blir frisk.

Privatisere folks rettssikkerhet

Som en liten digresjon i forbindelse med voldtektsdebatten, m jeg f lov til kommentere Sosialistisk Ungdoms (SU) svar p kvinners frykt for voldtekter.

For over ett r siden raste debatten om overfallsvoldtekter. Mye av det gikk p det samme som n, ettersom ingenting er blitt gjort den gangen heller. Da innrmmet jeg overfor media at ogs jeg kjente p frykten for g hjem alene, frykten for vre ung kvinne i gatene i hovedstaden p kveldstid.

I en debatt fnyste SU av denne "liksom-frykten" jeg kjente p, hvorp de parerte med at dersom jeg var s redd s kunne jeg jo bare melde meg p deres selvforsvarskurs. At et sosialistisk parti skulle ta til orde for privatisere folks rettssikkerhet er for meg overraskende.

Videre mener jeg at det nettopp er slike utspill og holdninger som er med p endre samfunnets oppfatning om jenters ansvar i slike sammenhenger - en endring til det verre. kreve at jenter skal ha svart belte i judo for kunne fle seg trygg p gaten, er en real fallitterklring fra regjeringen. En erklring om at de har gitt opp kampen med trygge gatene, og heller legger ansvaret over p enkeltpersoner.

Det finner vi i Fremskrittspartiets oss rett og slett ikke i!

Ta tryggheten tilbake

De siste dagene har vi kunnet lese om den betydelige og skremmende kningen i antall overfallsvoldtekter i Oslo. Antallet i r er doblet sammenlignet med fjorret, og frykten blant kvinner og menn ker.

Oslo er blitt Skandinavias voldtektshovedstad nummer n. Polititettheten er betraktelig lavere her enn den er i de andre nordiske landene. Vi vet at noe av det mest effektive for forebygge vold og overgrep, er mer og synlig politi i gatene. FrP mener dette br vre en hovedprioritet, og foreslo derfor i innevrende budsjettr en kning p 580 millioner til politiet, hvorav 130 skulle g til Oslopolitiet.

Da Siv Jensen utfordret statsministeren om politisituasjonen i dagens sprretime, viste han til antall utdannede politifolk. Men det hjelper ikke hvor mange politifolk som utdannes nr 2/3 av demstr uten jobb etter endt utdanning! Ikke fordi de ikke er kvalifiserte, men simpelthen fordi politiet ikke har nok ressurser til ansette flere. Nettopp dette har vrt situasjonen de siste rene, men det er lite vi kan gjre nr regjeringen ser en annen vei.

Vi m ha mer politi, synlig politi i gatene og ke ressursene for lette p det allerede sprengte etterforskningsapparatet politiet sliter med.

Det er en menneskerett kunne fle seg trygg til kunne g hjem p kvelden etter mrkets frembrudd. Dessverre er denne retten i dag sterkt truet, mye p grunn av regjeringens totale manglende vilje p gjre gatene trygge.

FrP la i dag frem et representantforslag som gr p straks sette i gang fre effektive tiltak for stoppe denne voldtektsblgen. Bli med Fremskrittspartiet i kampen om ta tryggheten tilbake!

Praktisk kompetanse m verdsettes!

Yrkeskompetansen i befolkningen er avgjrende for et samfunn i fortsatt utvikling. Da er det viktig at statusen til yrkesutdanningen heves.

Dessverre er det i dag slik at yrkesfaglig kompetanse ofte blir sett p som "mindre viktig" enn akademisk utdanning. Det blir, etter min mening, helt feil. Vi er avhengige av flere yrkesarbeidere og deres betydning for samfunnsutviklingen m anerkjennes. Det nytter ikke utdanne 100 byggingenirer dersom vi ikke har kompetente arbeidere til faktisk utfre byggplanene.

Rdgivningstjenesten i grunnskolen er mangelfull, og bidrar til forsterke dette inntrykket. En ser ofte at det gr automatikk i anbefale teoristerke elever velge studiespesialiserende, mens teorisvake elever blir anbefalt yrkesutdanning. Dette viser at rdgiverne ikke har innsett viktigheten og mulighetene som faktisk finnes innenfor yrkesutdanningene.

Det er viktig vise fra offentlig hold at en satser p yrkesutdanningen. Utstyret trenger en betydelig oppgradering, slik at det samsvarer med det som benyttes i nringslivet i dag. Videre m en srge for at de elever som begynner p et yrkesfaglig utdanningslp fr muligheten til fullfre ved tilrettelegge for flere lreplasser. Lrlingtilskuddet m kes!

Lreren er en av de viktigste faktorene for motivasjon og lring, og det er viktig at yrkesfaglrerne fr muligheten til vedlikeholde og oppdatere kunnskapen p fagfeltet sitt. Det var annerledes jobbe som tv-repreatr p svart-hvitt kasseTVer for tretti r siden, enn reparere en 52" flatscreen LCD-skjerm idag. De m gies muligheten til hospitere, utplasseres, i arbeidslivet for flge med i utviklingen slik at lringen i skolen samsvarer med det en mter etter endt skolelp.

Samtidig er det viktig at nringslivet samarbeider med skolen. De m f strre mulighet til bidra til utformingen av selve yrkesutdanningen slik at elevenes kompetanse innenfor fagfeltet blir bde bedre og attraktiv. Det br ogs pnes for at elevene i yrkesfaglig utdanning kan komme ut i praksis allerede fra frste r, samtidig som at en praksisretter en strre del av fellesfagene.

Lav IQ = drlig lrer?

Den siste uken har det versert en debatt rundt en ny underskelse som viste fall i lrernes IQ de siste rene http://www.nettavisen.no/nyheter/article3250146.ece.

Det kan diskuteres hvordan en best tester intelligens, men IQ er en indikator p et menneskes kognitive kapasitet. Med andre ord: ens evne til tilegne seg ny kunnskap. En lrer har mange aktrer og retningslinjer forholde seg til; andre lrere, rektorer, ulike politiske styringssignaler, omlegging av lreplaner, faglig og didaktiv utvikling for nevne noe. Dette fordrer en god evne til erverving og tilpasning til ny kunnskap og nye metoder.

Slik ser vi at en relativt hy IQ er vesentlig for lrere. Flere har pekt p at rsaken til dette fallet er rekrutteringsgrunnlaget. Lave opptakskrav og lav lnn gjr det utfordrende rekruttere de "beste hodene". Vi vet at lreren er den viktigste faktoren for elevens lring og motivasjon, og derfor er det viktig srge for at vi ogs fr de dyktigste inn i yrket!

Dette m gjres blant annet ved ke lrerutdanningen til vre et 5-rig masterprogram. Dette kombinert med hyere inntakskrav vil generere til hyere status og lnn, og slik kunne fre til bedre kvalifiserte skere. Samtidig m lreren gis strre makt og autonomii og utenfor klasserommet slik at lrerens autoritet gjenreises.

Arbeidsmiljet p Stortinget

Det er viktig for meg fortelle om hvor godtarbeidsmiljet her p Stortinget faktisk er.
"Politikerforakt" er et kjent ord som flere har tatt i sin munn, ofte med bakgrunn i folks oppgitthet over politikernes stadige krangling, uenigheter og diskusjoner. Det kan formelig virke som at Stortinget er en eneste stor slagmark med flere politiske leire, barrikader og vpen. Slik er det heldigvis ikke.
Alle 169 representantene her p huset er valgt inn p likeverdig grunnlag. Det vre seg om du er 20 eller 60 r, mann eller kvinne, fra Molde eller Troms, fra FrP eller SV. Dette fordrer en enorm respekt for hverandre og forstelse for hverandres situasjon.
Det er ikke sjeldent jeg har sittet i en heftig diskusjon p radio eller tv, for s ta taxi sammen med motdebattanten hjem. Eller at vi har hatt saftige innlegg mot en medrepresentant i salen, for s spise lunsj sammen etterp.
Dette mener jeg er noe av det mest karakteristiske og viktige med vrt demokrati, nemlig evnen til se forbi politisk tilhrighet og politisk farge. Evnen til se folkene, kolleger og representanter. Det skaper et godt og trygt arbeidsmilj, og ogs en grobunn for et godt samarbeidsklima og demokrati!

Prioriteringer

"Vi strammer inn pengebruken og frer en fornuftig, konomisk politikk" sier regjeringen, mens de ker oljepengebruken med 10 mrd kroner. Man fortsetter bruke penger p en enorm offentlig sektor, byrkrati, uhjelp og s videre, men investerer ikke i helt ndvendig forskning og infrastruktur.

Vi kan ikke forvente fullfinansiere alle gode forml, et budsjett handler om prioriteringer. Men en burde kunne forvente noenlunde fornuft.

Fradraget for kronisk syke fjernes, mens fradraget for LO-kontigenten kes. Egenandelene til medisin ker, mens private tilbud blir dyrere og mer utilgjengelig for alle.

Trafikktryggingstiltak kes minimalt. For sette det i perspektiv: Hurtigruten fr omtrent like mye i tilskudd som det samlet gr til trafikktryggingstiltak.

Turistene gleder seg, bilistene gruer seg.

Forskningsfondet fjernes, mens milliardene strmmer ut av landet til regnskogsfond og utenlandsk forskning.

Sttten til opplring til utenlandsstudenter til blant annet Kina kes, men fortsatt finansieres ikke frsteret av Lnekassen. Det er alts bare barn med rike foreldre som skal f mulighet til ta frste r av studiet i eksempelvis USA, Kina eller Brasi.

Kampen mot frafall styrkes med 20 millioner p landsbasis, litt mindre enn det de gir EKSTRA til Operaen i Oslo. Valgfag innfres, men uten at det flger med tilstrekkelige midler.

Fremskrittspartiet har heller ikke penger til absolutt alle gode forml. Det m prioriteres. Men FrP ville prioritert helt annerledes.

"Om att og om att..."

Jeg er lei av arbeiderpartiets mistolkning av Fremskrittspartiets skolepolitikk.
I debatter om skolepolitikk fremsetter AP en rekke pstander. Dette var noe de senestgjorde under trontaledebatten i gr.Noe har de misforsttt, noe er tolket i verste mening og noe kan regelrett kalles lgn. Dette gjr det umulig fre en god debatt.
Ap sier vi vil privatisere. Det korrekte er at Fremskrittspartiet nsker konkurranseutsette driften av skolene, slik at bde frivillige organisasjoner, det offentlige og private kan konkurrere om levere best mulig tilbud.
Ap sier vi nsker skoler hvor de rike kan kjpe skoleplass. Det korrekte er at Fremskrittspartiet nsker fullfinansiere alle elevers skoleplasser, enten ved privat eller offentlig skole, slik at alle har muligheten til velge. I dag finansieres de jo ulikt og regjeringen tvinger de private til ta skolepenger!
Disse argumentene messer de om og om igjen, at vi vil privatisere skolene og at kun de rikeste skal kunne g der. Dette har FrP motbevist s mange ganger at jeg tar meg selv i undre hvorfor AP fortsetter med denne argumentasjonen. Er det fordi de virkelig ikke forstr hva stykkprisfinansiering og full finansiell likebehandling av skoler betyr, eller er de rett og slett s kyniske at de viderefrer sin feilaktige argumentasjon kun for skremme velgerne?

Trer av glede

Sjeldent blir jeg rammet av en s enorm glede at jeg tyr til trene. Det gjorde jeg i dag.

I dag valgte jeg st frem i mediene om min sykdom. Valgte st frem med at jeg har slitt med anoreksi i over to r. St frem og avslre det som for meg har vrt min strste hemmelighet og skam. St frem og fortelle om kampen mot sykdommen - kampen som jeg vant.

I hele dag har det ramlet inn med meldinger, mailer og telefoner fra kjente og ukjente over hele landet. Mennesker som har gitt meg ros for at jeg stod frem, skrytt over mitt valg og stttet meg fullt ut. Jeg er s rrt og takknemlig over dette at jeg finner ikke ord. Tusen takk for den oppmerksomheten dere har gitt.

Det er nettopp dette som gjr at jeg er stolt over vre en del av dette samfunnet, en del av et samfunn som bryr seg. At fremmede mennesker tar seg tid til sende meg en melding eller mail for vise sttte er for meg enormt stort, og viser den solidariteten vi har i det norske samfunnet. Et fellesskap ikke skapt av staten eller det offentlige, men et fellesskap vi enkeltindivider skaper sammen.

Jeg hper min historie kan bidra til fjerne litt av tabuet og fordommene rundt denne sykdommen. Jeg hper at de som har spiseforstyrrelser ser at dette ikke er noe skamme seg over og at det hjelper snakke om det. Hper de ser at det er en vei ut av sykdommen, det gr ann bli frisk. Jeg hper at de som er prrende ser at det nytter bry seg, og jeg hper at de som er friske forstr at det er mer i denne sykdommen enn mytene tilsier.

http://www.tv2.no/underholdning/gkn/politiker-mette-hanekamhaug-jeg-har-slitt-med-anoreksi-i-to-aar-3592638.html

http://www.side2.no/underholdning/article3236489.ece

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10039023

Honnr til VG!

I tider hvor politikerne snakker svada, hvor regjeringen er handlingslammet og hvor ord synes viktigere enn handling reagerer folket. Regjeringens totale mangel p handlekraft har frt til at VG har startet kampanjen Bry Deg .

Jeg er utrolig glad for at kampanjen er satt i gang og at det manes til kamp mot et av vre strste problemer i dag. Ikke bare i skolen, men i samfunnet generelt! Fremskrittspartiet har frt en kamp mot mobbing i flere r, og spesielt de to siste rene har vi forskt presse Regjeringen til handling, men regjeringspolitikernes har arrogant nedsablet samtlige forslag til tiltak.

Jeg synes det er flott nr media ogs er med p presse Regjeringspartiene, for kanskje vil frykten for negativ omtale fre til at Regjeringen faktisk gjr noe. Jeg hper og tror denne kampanjen bidrar til presse Regjeringentil ta til fornuftog stemme for Fremskrittspartiets mange gode tiltak mot mobbing!

Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk venstreparti har flertall p Stortinget og de br vre sitt ansvar bevisst.

Forlanger handling!

De forelpige rapportene fra tilsynet med elevenes lringsmilj landet over viser at kun 1 av 99 skoler ikke har brudd. Hvor mange av de 98 skolene tror du vil oppleve konsekvenser?

Tilsynet har underskt om skolene etterlever elevenes rett til et godt fysisk og psykososialt milj, og regulerer sledes klasse-/undervisningsrom, skolebygg, sanitre forhold og mobbing. Felt som er svrt viktige at ivaretas slik at elevene skal trives og ha et godt lringsmilj. At kun n skole ikke bryter reglene som skal srge for at dette er bra for elevene, er bekymringsverdig.

Som jeg har skrevet om i flere tidligere blogginnlegg er mye av utfordringen i dag at det ikke foreligger sanksjoner ved brudd p loven. Dette tilsynet viser det FrP har visst om og tatt til orde for lenge og gjentatte ganger, nemlig at elevenes arbeidsmiljlov ikke respekteres. Flere saker er blitt forskt lftet frem av elever og foresatte, og forskt prvd for retten for kjempe for rettssikkerhet og rettferdighet. Ingen av sakene har frt frem.

Dette tilsynet er det eneste "tiltaket" Regjeringen har satt i gang ilpet av nesten to r, i arbeidet mot mobbing. N forventer vi i alle fall at rapporten tas tak i, avvikene belyses og rettes opp i. Ikke gjennom bestille en ny utredning, ikke ved fre tilsyn tre r til - men srge for at rettssikkerheten og rettighetene til disse elevene n styrkes og ivaretas!

"Kvinnekamp"

Kvinner har i rhundrer blitt utsatt for diskriminering i samfunnet. Etter flere tirs viktig og tff kamp, klarte sterke kvinner i Norge kjempe seg til like muligheter og rettigheter. Da er det synd at misforsttt sosialistfeminisme resulterer i trykke kvinnene tilbake igjen.

Flere utdanningsinstitusjoner i Norge, som for eksempel Hgskolen i Oslo , har et system med kjnnspoeng. Det innebrer at kvinner som velger skalte mannsdominerte studier fr ekstra poeng. Dette skal bidra til likestilling. Det br da ogs nevnes at menn som velger "kvinne-studier" ikke fr det samme.

Unnskyld meg - men jeg er dritt lei av at venstresidens skalte feminisme og kvinnekamp i strre grad handler om trykke menn ned enn kjempe for like rettigheter! Likestillingskampen er blitt en kvinnekamp, hvor det formelig kan virke som at tankegangen er at "n er det jaggu meg kvinnene sin tur", og at mlet er at mennene n skal f kjenne hvordan det er vre undertrykt.

Statlig kjnnsdiskriminering gjennom kjnnspoeng, kvotering og andre byrkratiske, urettferdige og stakkarsliggjrende systemer svekker oss kvinner. Det ynkeliggjr oss og sender signal om at kvinner ikke klarer oppn den jobben, den tittelen, de mlene vi selv nsker - at vi trenger en stat til hjelpe oss!

Jeg vil ha meg frabedt bli undertrykket av sosialistenes misforsttte "hjelp" og kvinnekamp!

Symboler foran menneskeliv

For f det avklart frst - jeg er glad for at regjeringen n kanskje ser ut til innse alvoret med mobbing og behovet for endring. Men jeg er regelrett forbannet over at deres behov for hevde seg selv politisk, gr ut over mange tusen barn og unge.

For over ett r siden fremmet Fremskrittspartiet forslag om innfring av et skoleombud. Dette skal ivareta hele Opplringsloven, og fungere som en kanal for informasjon, sttte og juridisk bistand for elever i skolen og deres foresatte. Dette er et svrt viktig tiltak i kampen mot mobbing. Dette stemte regjeringspartiene mot.

N varsler VG at Regjeringen "vil ha eget mobbeombud". Dette er noe Halvorsen ogs har nevnt et par ganger det siste halvret. Dette oppslaget gir meg svrt delte flelser.

Jeg er glad for at de kommer, som i mange andre saker, diltende etter FrP og fremmer mange av de samme tiltakene og forslagene som vi tidligere har fremmet. Jeg er imidlertid forvirret fordi jeg ikke skjnner hvorfor de stemte mot vrt forslag. Jeg blir forbannet da jeg inns at de stemte imot fordi politikk er viktigere enn praksis, fordi symboler er viktigere enn sanksjoner og fordi de mer opptatt av velgernes gunst fremfor enkeltskjebner og barns liv.

Regjeringen lokker ungdom ut i trygd

Kampen mot frafall i den videregende skolen er utrolig viktig. Da er det direkte tragisk at regjeringen velger konomisk belnne de som faller fra.
I dag var jeg i debatt om individsttten en kan f gjennom NAV(ca 31minuttinn i sendingen). Dette er en kontantutbetaling p 6000 kronersom grtil de som dropper ut av skolen og ikke er i arbeid.
Ungdom i skolen kan f borteboerstipend eller behovsprvd stipend, men ingen av disse er i nrheten av dette belpet. Det skalte gratis-prinsippet som skal gjelde i videregende opplring er ikke realiteten, da flere av de som gr p yrkesfag selv m betale for det utstyret som kreves. da konomisk belnne og lokke 16-ringer til slutte p skolen er totalt tpelig.
Bde elever og lrere reagerer p de signaleffektene av denne "sttten", og interne krefter i NAV er ogs mot denne. "Sttten" lokker effektivtde som allerede er skoletrtte eller sliter med fullfre utdanningen til gi opp. Jeg nekter godta at regjeringen velger gi opp disse ungdommene, gi opp de som strever med fullfre vgs eller f seg jobb.
Vi m heller bruke disse ressursene p tilrettelegge skolelpet bedre! Vi m bedre mulighetene til kombinere skoledagen med merpraksis og arbeidserfaring, ha fleksible eksamensordningerog styrke praksisbrevordningen.
Det er forkastelig bruke skattepenger p passivisere skoletrett ungdom ved betale dem for ligge p sofaen, spille play station og spise pizza. Det offentlige skal ikke ta valgene for oss, men det burde i alle fall gjre de kloke valgene lette ta! Vi vet at statistikkene er drlige nr det kommer til f folk bort fra tiltak og tilbake til arbeidslivet, og denne tidlige klientifiseringen av ungdom er et kvantesprang i feil retning!
Ordningen m opphre s fort som mulig. Frst og fremst for ungdommens skyld - skolertrett ungdom skal AKTIVISERES, ikke PASSIVISERES.

Opprettelse av et skoleombud

KrF la i dag frem forslag om innfring av mobbeombud i alle landets fylker. Jeg er glad for at KrF ogs er med i kampen mot mobbing, men jeg skulle nske vi kunne f til et bredere forslag.

Kampen mot mobbing er viktig. Forebygging og bekjempelse av mobbing redder ikke bare mobbeofrene, men kan ogs f mobberen p rett kjl, og forebygge en kriminell lpebane for mobberen. Uten mobbing fr vi ogs et bedre lringsmilj, og vi demmer opp for mobbing og trakassering i arbeidslivet og i samfunnet for vrig.

Mye av dagens problem er at foreldre som opplever at deres barn blir mobbet synes det er vanskelig ta tak i situasjonen. Mange vet ikke hvilke rettigheter de har, og vegrer seg for ta kontakt med skolen p grunn av redsel for sanksjoner og konsekvenser overfor barnet. Derfor trenger vi en offentlig instans, gjerne en ombudsfunksjon, hvor foreldre kan henvende seg og f juridisk bistand i slike saker.

Opplringsloven er elevenes arbeidsmiljlov og mange opplever dessverre stadig store og alvorlige brudd p denne, uten at det fr konsekvenser for de som bryter den. FrP nsker ikke opprette flere offentlige organer og byrkratiske ordninger for "syns skyld", men nsker et ombud med sanksjonsmuligheter som skal sikre ivaretakelse av hele opplringsloven, da ogs 9a - elevenes psykososiale milj.

Vi hper KrF ser ndvendigheten av at et slikt organ m kjempe for ivaretakelse av hele denne viktige loven, og under behandlingen av saken stemmer for FrPs forslag om et skoleombud.

Nr systemet svikter...

I dag kunne jeg lese at Fredrikstad kommune har bevilget 2,3 millioner kroner til et prosjekt for hjelpe elever med store atferdsvansker. Selv om jeg synes dette er et svrt positivt tiltak, kan jeg ikke la vre sprre hvordan situasjonen er for elever hvor skolene ikke har mulighet tilby samme hjelp.

Bak PISA-underskelsen og bedre resultater i skolen, skjuler det seg enkeltmennesker. Noen av disse er under barnevernets omsorg, lever med vold i hjemmet eller har lidelser som pvirker deres evne til fungere sosialt p lik linje med sine medelever.

Disse blir gjerne utpekt som "problembarna", og i alt for mange tilfelle fortsetter de bli ansett som et "problem" for samfunnet. For i realiteten er det faktisk slik at atferdsvansker uten oppflging og hjelp ofte har sammenheng med kriminalitet. Slik jeg ser det er det ikke elevene som er problemet, men systemet. En lrer er ikke kvalifisert til hjelpe en elev med store atferdsvansker. Disiplin i klasserommet er absolutt ndvendig, men langt ifra tilstrekkelig for ungdommer som sosialt belastet. Jeg frykter at det g gjennom hele barndommen og ungdomstiden bli oppfattet som et "problem", fordi skole og barnehage ikke har ressurser til gi fagkyndig hjelp, bare gjr vondt verre.

Det er litt skremmende tenke p at i Norge, i all dentid hvor vi eropptatt av ta vare p de svake, skyver fra oss de barna som trenger det mest. Nr systemet svikter er det frst og fremst eleven med atferdsvansker som er taperen. Ikke skolen, ikke kommunen, men enkeltmennesket.

Jeg hper derfor at Fredrikstad kommune sitt flotteinitiativ blir et sikteml for flere kommuner og for utformingen av skolepolitikken p nasjonalt plan. Skolene m f tilgang p flere yrkesgrupper som sosialarbeidere, helsesster, rdgiver og vernepleiere. Lrerne m avlastes den jobben det er skulle ta seg av de elevene med store adferdsvansker, og disse elevene m f faglig kompetent oppflging.

rets Romsdaling

I r har Romsdals Budstikke nominert meg til rets Romsdaling. Jeg m innrmme at dette vekker sterke flelser i meg.

Fikk melding av min mor idag morges om at jeg mtte sjekke ut avisen for der stod det gledelig lesning. En bedre start p dagen som dette fr en sjeldent. Jeg fler meg litt overvelmet av flelser. Fler meg overekstatisk, lykkelig, varm, priviligert, heldig og stolt, samtidig som jeg fler meg litt ydmyk, at det virker surrealistisk, at det ikke kan stemme. Fler at jeg instinktivt senker hodet litt, ser ned i bakken, sparker litt i grusen og vil si at: trenger ikke stemme p meg, jeg fortjener den ikke, jeg er ingenting, jeg er bare en ussel liten stemme som prver bli hrt.

Jeg fler selv jeg er flink til snakke fint om de rundt meg, gi komplimenter der jeg mener det er rett, rose folk for jobben de gjr. De gangene folk forsker "bortforklare" med; neeei, jeg er jo ikke s flink/det var jo ikke s bra, eller liknende blir jeg litt smirritert. Sier at de m ta til seg det positive kommentarene, tillate seg selv vre stolt over seg selv! Samtidigmerker jeg at jeg ikke er den beste til flge disse rdene selv.

Men jeg skal prve n: Jeg er stolt over vre nominert, jeg fler lykke over at jobben jeg gjr blir lagt merke til og fler meg enormt priviligert som i det hele tatt blir vurdert til en slik utmerkelse. At noen p denne mten viser at de ser og anerkjenner arbeidet jeg nedlegger hver dag for det jeg tror p og brenner for gir meg en enorm driv- og motivasjonskraft!

Der, n har jeg sagt det. Innrmmet det. Og det fles godt =)

Ulikt verdisyn

Forstelse og respekt for andre mennesker er for meg grunnleggende verdier, ogs for de som av ulike rsaker har havnet litt utenfor. Jeg m innrmme at jeg fr vondt inni meg nr jeg opplever at ikke alle deler disse.

I gr ble det i Molde kommunestyre vedtatt ekstra bevilgninger til Frelsesarmeens prosjekt "Jobben". Et viktig lavterskeltilbud hvor rusmisbrukere fr anledning til arbeide og tjene penger. Et tilbud som gir de verdighet, et tilbud som anerkjenner dem som likeverdige mennesker, et tilbud de involverte setter enormt stor pris p. Det er jeg glad for.

Det smerter meg likevel hre saksbehandlingen og vedtaket. Samtlige i Molde kommunestyre stemte for dette, alle unntatt en representant fra SV. Han mente vi ikke skulle prioritere slikt. Det kan nevnes at samme person var for bevilgninger til et jazz- og kulturhus, for slikt skal man prioritere.

Jeg er opptatt av vise forstelse for andre menneskers meninger og oppfatninger, og til tross for at jeg ikke alltid er enig med de prioriteringer og valg de tar nsker jeg respektere disse. Det er viktig respektere andres valg, selv om de er ulike fra de du selv ville ha gjort. Men jeg m rlig innrmme at denne filosofien er vanskelig holde p i denne situasjonen, sinnet og frustrasjonen i meg blusser opp og jeg klarer ikke fatte og begripe hvordan noen kan mene at slike prioriteringer er rett.

Men igjen - jeg fr heller bruke energien p glede meg over at vedtaket ble gjort, Jobben-prosjektet for kt sttte og at alle brukerne av tilbudet fr oppleve gleden over dette

Stoltenberg slr under beltestedet

I dagens VG er Stoltenberg intervjuet om Datalagringsarkivet. Det er stor splid i regjeringen i sprsmlet, og i et forsk p overskygge dette velger han forske trekke FrP inn i ringen.

Fremskrittspartiet er enig med de instanser som ppeker den alvorlige inngripen Datalagringsarkivet er i folks personvern og privatliv, og er derfor mot implementeringen av dette.

Problemet for Stoltenberg er at han vet dette er en kamp han ikke kan vinne gjennom sportslighet. Han vet at vi har teknikken, kunnskapen og den politiske slagkraften p vr side. Derfor velger han sl hardt og kraftig under beltestedet p FrP og andre politiske motstandere.

I intervjuet gr han faktisk s langt at han sier at dersom vi stemmer mot et slikt direktiv er det VRT ansvar at pedofile overgripere gr ls. Ved sprsml om dette ansvaret ogs ilegges de andre regjeringspartiene, som ogs er i mot, svarer han at "nei, der er vi enige om vre uenige".

velge spille politisk mynt i viktige saker er i seg selv lavml. legge skylden for overgrep mot barn p politiske motstandere er s skittent spill at jeg har ikke ord. Vi politikere m ikke bli s blind p meningsmlinger, velgerappell, politisk oppslutning osv at vi glemmer god, gammeldags folkeskikk og respekt for andre. Skjerpings!

Ambisjoner!

PISA-underskelsen viser en nedgang i antall elever p det verste kunnskapsnivet. Vi har alts ftt flere elever som klarer seg brukbart, men frre som hevde seg i toppen. Det er et problem!

Steve Jobs, grunderen av Apple, sa: Innovation distinguishes between leaders and followers. Fremskrittspartiet vil at Norge skal vre en "leader". Vi kan ikke sitte her oppe og juble over at vi er gjennomsnittlig. Vi m satse p bli best i klassen.

Dette krever en mentalitetsendring, bde i samfunnet generelt og i skolen spesielt. Lreren spiller en hovedrolle her. Ingen betyr s mye for elevenes lring som lreren. Deres kompetanse og status m styrkes. De m vre autoritetspersoner elevene ser opp til, og de m evne dyrke frem talentene vre. Vi m ha en skole som gir elever mulighet til utvikle seg. En underskelse publisert i hst viste at rundt 25% av elevene, bde de som blir sett p som faglige dyktige og de som har strre utfordringer i teoretiske fag, flte at de manglet krav i skolen. Skolen er alts ikke utfordrende nok.

Vi m gjre det enklere ta fag og eksamen p et hyere niv, og vi m pne opp for at skoler kan f dele opp klasser etter faglig niv. I budsjettdebatten i dag er det tydelig at de rdgrnne er livredde for en nivdeling. Eller sagt p en annen mte: De rdgrnne vil ikke ha tilpasset undervisning, og de vil ikke satse p enerne.

Jeg synes det er skremmende at skolepolitikerne i landet er fornyd med vre gjennomsnittlig. Som kunnskapssjefen i Abelia sa

- Kina og India har det travelt. De har minst like store ambisjoner som oss i den globale kunnskapskonomien, og de er mange flere enn oss. Vi har det egentlig mye mer travelt enn vi er klar over, dersom vi skal henge med i den globale konkurransen.

Det skal sies at det heldigvis er en strre enighet omkring skolepolitikken n enn tidligere. N er til og med SV tilhengere av mle kunnskap. Det gr fremover! Jeg hper derfor at de ogs etter hvert kan komme p bedre tanker og ikke vre en bremsekloss i utdanningspolitikken. La oss f en enighet om ha ambisjoner for fremtiden, og en god tilpasset opplring for alle!

Liberale muslimer sttter FrP i hijabdebatten

Grsdagens forslag fra FrP om forby seksualisering av sm barn i skolen ble sablet ned av samtlige politiske partier. Derfor er jegglad for at nettverket for liberale muslimer (LIM) n gr ut og sttter vrt forslag.

Dette er ikke snakk om g inn og regulere hvordan folk kler seg, eller forby et spesielt klesplagg. Dette er snakk om forby at jentebarn blir ptvunget bre etpolitisk symbol p deres egen undertrykkelse.Flere sosialantropologer mener denne hadde sitt inntog gjennom fundamentalistenes inntreden under den iranske revolusjonen i -79. Hijaben har sledes blitt til et symbol p politiseringen av islam - ikke et uttrykk for religionen i seg selv.

- Hijaben er ikke et uskyldig skaut, som noen vil ha det til vre. Hensikten med ikle jenter hijab er kontrollere atferden deres, og ikke minst begrense deres utfoldelse i samfunnet. Det er en klar barneundertrykkende praksis som m motarbeides, sier LIM-leder Tina Shagufta Kornmo.

Og som Human Rights Service s bra uttrykte det:"Slik sett handler hijab ikke om et klesplagg, men om et symbol. S er sprsmlet: Er det greit at barn er gjort til budbringer for et bestemt budskap?"

Bowling med Hasse Hope fra @Home

I dag publiserer VGTV en ny episode av @Home serien om sosiale medier. I dagens episode vil du se Hasse Hope intervjue Per Sandberg og meg om vr bruk av sosiale medier.

Som kanskje noen av dere vet har Per Sandberg nettopp gitt opp kampen om vre utenfor Facebook. Han er n en aktiv deltaker og jeg er utrolig glad for at folk fr en slik unik mulighet til kommunisere med vr nestleder. Carl I. Hagen er ogs med i episoden, men jeg var ikke tilstede nr han mtte Hasse Hope s hva de snakket om vet jeg ikke. Derimot la jeg merke til at Carl plutselig dukket opp p Twitter. Hadde Hasse Hope noe med det gjre kanskje? :)

Selv om @Home serien kanskje er mer komedie enn alvor, s synes jeg det er flott at VGTV setter fokus p sosiale medier generelt og denne gang hvordan politikere bruker den arenaen. Selv om nye kommunikasjonskanaler byr p en rekke utfordringer (tenker spesielt p personvern) s gir sosiale medier oss politikere mulighet til kommunisere direkte med folket, uten medias filtrering og sensur. Samtidig er jeg veldig opptatt av lytte til kommentarer og innspill fra hele folket. Slik er de sosiale mediene en unik mulighet til la folk komme til med sine kommentarer og meninger i forhold til de forslag og saker vi faktisk arbeider med. Selv bruker jeg lufte nye politiske ideer og forslag nettopp i disse fora for at folk skal f mulighet til drfte disse og komme med nyttige innspill til sakene. I forrige uke leste jeg p forskning.no at NRKs journalister var partiske til fordel for de rdgrnne partiene under TV-utsprringene ved stortingsvalget i 2005. Det understreker bare hvor viktig sosiale medier er og vil vre i fremtiden.

Det tar selvflgelig tid bruke sosiale medier, men ikke s mye tid at jeg ikke fr gjort jobben min som stortingsrepresentant. Jeg hadde aldri brukt sosiale medier hvis jeg ikke tjente noe p det. Da snakker jeg ikke om tjene penger, men om verdifull dialog med folk flest som hjelper meg gjre en bedre jobb p Stortinget.

Sosiale medier erstatter ikke vanlig media som tv, radio, nettaviser og pappiraviser. Men hvis folk flest fortsetter bruke sosiale medier, s skal jeg som stortingsrepresentant vre til stede ogs der.

Nasjonalt hijabforbud i barneskolen

I dag fremmer jeg et forslag i Stortinget om totalforbud av hijab i barneskolen.

Jeg har full respekt for andre kulturer og religioner. Men barneskolen m vre en arena der det kulturelle og religise legges igjen hjemme. Nr man tvinger barna til bruke hijab blir de lrt opp i et kjnnsapartheid, som forkynner at kvinner er mindreverdige og m dekke seg til for ikke vekke menns ukontrollerbare seksuelle lyster. p denne mten gi kvinner skylden for voldtekt er i seg selv alvorlig. Enda verre er det nr denne tankegangen gr s vidt som vi i dag ser tendenser til, der sm barn blir ikledd hijab for ikke vekke menns begjr. Denne seksualiseringen av barn mener vi i Fremskrittspartiet ikke hrer noensteds hjemme - verken i skolen eller generelt.

De sosialistiske partiene roper som regel hyt nr man diskuterer kvinnefrigjring.Men hvor er disse kvinneforkjemperne i saker som dette? Hvor mye ekstremisme tolererer sosialistene i Norge? De skjuler sin feighet rundt dette temaet ved lukke ynene, fornekte situasjonen og heller g med paroler 8.mars som "kvinners rett til ligge verst". Vi i FrP er opptatt av kjempe for menneskerettigheter og likeverd, og er ikke redd for tale ogs disse kvinnenes sak!

Kunnskapsminister Halvorsen har selv uttaltat barnehijab er unsket i skolen og at det hemmer barns utvikling. Jeg tar det derfor som en selvflge at SV sttter forslaget - for de kan vel ikke stemme mot et forslag som vil fremme barns utvikling?

Videoklipp: Hijab seksualiserer unge jenter

Forslaget omtalt i media:

Aftenposten: http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3935824.ece

VG: http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10012044

Nettavisen: http://www.nettavisen.no/nyheter/article3041504.ece

Dagbladet: http://www.dagbladet.no/2010/12/06/nyheter/frp/innenriks/mette_hanekamhaug/hijab/14591346/

TV2: http://www.tv2nyhetene.no/innenriks/politikk/frp-vil-ha-nasjonalt-hijabforbud-3358742.html

IKT-verkty

Jeg er opptatt av heve kvaliteten og resultatene i norsk skole. De tiltakene som skal gjennomfres for gjre dette m vre forskningsbasert. Skolen skal ikke vre en arena for prve ut nye, gyale ting.

I dagens utgave av Aftenposten kunne en lese om "Fremtidens klasserom" hvor elevene l henslengt p sofaer under timene og gjorde alt p data. Dette mener jeg er feil. Bruk av IKT-verkty gjr det lettere tilpasse undervisningen, opprette flere og strre lringsnettverk og gir kompetanse i IKT samtidig som en arbeider med andre fag. Men IKT i skolen skal etter min mening vre et verkty for oppn best mulig lring, ikke noe ml i seg selv. Forskning viser nemligat det er tavleundervisning og en lrerstyrt undervisning som gir best lring(flg siste link til aktuell rapport).

Ja - det er mer populrt snakke om bruke mer pc, la elevene jobbe mer i grupper, sitte p sofaen og lse matteoppgaver via internett. Men jeg er opptatt av hva som faktisk gir en god skole og best mulige faglige resultater. Jeg er positiv til skolesektorens penhet nr det kommer til nske implementere nye lringsmetoder, man m ikke glemme det faktiske mlet - nemlig best mulig lring for elevene.

- Barn fr ikke nok utfordringer

Alle trenger noe strekke seg etter. Et ml, et krav, en forventning. Enten den stilt av oss selv eller andre. For prestere og arbeide for bli bedre trenger en incentiver og oppmuntring. Da er det skremmende at 25% av norske elever ikke fr dette i skolen.

Jeg har postet flere innlegg tidligere(se linker nederst) om den dominerende "jantelovkulturen" i skolen, og hvordan denne er til hinder for elevenes utvikling. Bde for de faglig sterke og de med strre utfordringer i enkelte fag. Vi i Fremskrittspartiet er opptatt av heve kvaliteten i skolen, bde ved heve de svakeste og de sterke. Som det en gang ble sagt: "Det er en pedagogisk villfarelse tro at enere skaper tapere".

Det er presserende at vi blir kvitt denne likhetstankegangen i skolen en gang for alle. Vi er ikke like - vi er unike, og n er det virkelig p tide at dette blir gjengs tankegang ogs i skoleverket. Alle elever m fle at de blir stilt krav til, alle skal de f mulighet til n sitt potensiale.

http://metteh.vgb.no/2010/11/02/lov-a-v%c3%a6re-flink-i-matte-ogsa/

http://metteh.vgb.no/2010/02/24/lov-a-lykkes/

Objektiv karaktersetting

Karakterene skal gjenspeile elevenes faktiske kunnskap og kompetanse innenfor hvert enkelt fag. Da er det viktig at karaktersettingen gjres p et mest mulig objektiv og lik mte over hele landet.

Aftenposten kunne idag melde at flere politikere mener innsats br telle med i karaktergivningen. Dette mener vi i Fremskrittspartiet blir feil. For hva er egentlig god innsats? Det er vanskelig utforme nasjonale retningslinjer for hvilke indikatorer som skal inng i en slik skjnnsmessig og subjektiv vurdering av den enkelte elevs innsats. Dermed vil en f en situasjon hvor praksisen vil variere og grunnlaget for karaktersettingen vre ulik for elevene.

Samtidig er det viktig med elevenes ansvar for egen lring. Vi lrer alle p ulike mter, det vre seg aktivisere seg gjennom debatter i timen, flge med p undervisningen, studiegrupper ved siden av eller lese p egenhnd. Det viktigste er dermed ikke hvor "synlig aktiv eller innsats" eleven har i timen, men at en faktisk tilegner seg stoffet.

Videre er dette viktig i en fremtidig jobbskingsprosess. En arbeidsgiver er interessert i at arbeidstakeren faktisk kan faget sitt. Tenk en situasjon hvor en elev egentlig er drlig i matte, men har god innsats i faget kan lreren velge gi eleven en 5er "p grunn av at er jo engasjert i timen". Dersom denne eleves egentlige kunnskap i faget egentlig str til en 2er blir dette lure en eventuell arbeidsgiver/studiested for hyere utdanning da det viktigste her er at en faktisk kan den kunnskapen en skal kunne i faget. Det nytter ikke studere til ingenir med drlige mattekunnskaper fordi en hadde "god muntlig innsats" i mattetimene.

Vi i Fremskrittspartiet er opptatt av at elevene skal bli vurdert p likt grunnlag. Karakterene skal settes slik at de gjenspeiler ens faktiske kunnskap og kompetanse i det aktuelle faget. pne for en subjektiv vurdering av hver enkelt elevs "innsats", som det sikkert er uenighet mellom lrerne om hva er, er feil vei g.

Skaff dere et liv!

Det florerer av feiginger, bedrevitere og mennesker med psykopatiske trekk p internett. Dette er noe flere bloggere har ftt kjenne p kroppen.

Nettmobbing er et stadig kende problem, og flere av landets mest profilerte bloggere blir daglig utsatt for stygge, nedlatende kommentarer og regelrett persontrakassering. Det er rett og slett ikke mte p hvor tff i trynet enkelte mennesker tillater seg vre der de sitter godt plantet bak pc-skjermen og et anonymt nick.

Jeg menerat nr jeg selv stikker huet ut med politiske forslag, ideer og meninger s fr jeg tle ros og ris, kritikk og kommentarer - det skulle da bare mangle! Men nr bloggere ned i 12-13-rs alderen fr nedlatende kommentarer om utseende, kropp, intelligens og s videre kjenner jeg harmen i meg vkne.

Samtidig reiser det seg et sprsml i meg - hvem er egentlig disse menneskene? Hvem er disse personene som finner det meningsfullt bruke tiden sin p slenge dritt om andre? For meg vitner denne aktiviteten mer om personens totale mangel p et vanlig liv enn noe annet.

Jeg hper alle dere bloggere, det vre seg blogger som Voe, Lars Tangen, fotballfrue, Tone, UlrikkeLunds og s videre, hever dere over disse kommentarene og ser det slik jeg ser det - dere har et liv. Dette i motsetning til nettmobberne, som kun lever for rakke ned p andre.

Lreren er viktigst!

Lreren er den aller viktigste faktoren for elevenes lring og engasjement. Da har vi ikke rd til ha underkvalifisert personell!

Vi i FrP er opptatt av gjenreise lrerens status og autoritet - bde i og utenfor klasserommet. Da er det viktig gi lrerne den faglige ballasten de trenger for kunne gjre jobben sin ordentlig. Lrere som er trygge p faget sitt formidler kunnskapen med strre selvtillit og gir ofte mer av seg selv i undervisningen. Dette gjr igjen at elevene fr strre respekt for lreren. FrP vil ha lrere som brenner for faget sitt!

Derfor vil vi ha p plass en 5-rig lrerutdanning hvor lrerne fr tid til strre faglig fordypning. Dette vil sikre elevene lrere som bde har mer kunnskap og som er tryggere i undervisningssituasjonen. Hyere krav til lrerens faglige kompetanse er ndvendig om vi skal heve statusen til lreryrkene - og nivet p norske elever.

http://www.frp.no/-+Rene+bingospillet+med+elever.d25-Tw7bS0r.ips

Mer praksis n!

Enkelte politiske partier snakker om mer praksis inn i skolen for de teorisvake elevene. Vi i Fremskrittspartiet nsker mer praktiske fag fordi praktiske fag er viktig.

Debatten rundt utdanning i Norge dreier seg i all hovedsak om forebygging av frafall, og en av lsningene det er bred politisk enighet om er innfre flere praktiske fag i ungdomsskolen. Riktignok nsker Regjeringen bare en prveordning for enkelte utvalgte skoler (vi mener den br innfres permanent for alle), men de er i alle fall p rett spor.

Problemet er at regjeringspartiene ofte snakker "nedlatende" om de praktiske fagene. De opphyer den teoretiske kompetansen som den aller viktigste, mens de "teorisvake" elevene skal f tilbud om praktiske fag. Dette er en helt feil tilnrming!

Jeg mener praktisk kompetanse er like verdifull som teoretisk kompetanse, og de praktiske og utvende fagenes egenverdi og viktighet m gjenreises!

Skolebesk

Engasjement inspirerer. reise rundt p skoler og beske elever er en enorm energiinnspryting for meg, og gir meg verdifulle innspill, synspunkter og nye ideer!

I dag har jeg beskt Horten vgs. En skole som virkelig har utrettet og ftt til mye. Elevrdet har stor medvirkning p skolehverdagen, og elevrdslederen har et engasjement og en drivkraft for skolen og elevene som ytterst f. Det var en fornyelse bli vist rundt og fortalt om skolen av han og slik oppleve den lidenskapen han har for forbedre elevenes hverdag. Samtidig virket lrerkollegialet fantastisk, og det var flott hre s mange lovord om lrerne og rektor fra elevene.

Skolen har ogs opprettet en eget forskningslinje (som klang godt i mine FrP-rer som virkelig nsker en satsing p realfag) som jeg synes hrtes meget bra og interessant ut!

Under skolebesket hadde jeg to skoletimer med elever fra medier og kommunikasjon, politikk og samfunn og noen fra idrettslinja. Frste delen brukte jeg p fortelle om "veien til Stortinget", samt hvordan det daglige arbeidet her er. Nr jeg reiser rundt slik er det alltid viktig for meg understreke den gode tonen mellompartiene, og fremheve hvor viktig det er skille mellom person og politikk. Siste timen innledet jegmed skole og utdanningspolitikk, for s ha debatt om hovedsaklig dette temaet. Her kom det mange bra innspill og kommentarer, samt gode utfordringer og problematiseringer til det jeg hadde sagt.

rsaken til at jeg finner slike skolebesk inspirerende er at en ser at det er stort engasjement! De som sier ungdomikke er engasjert og ikke opptatt av politikk har tydeligvis ikke vrt p mange skoler rundt omkring. Her var det s mange innspill og tilbakemeldinger at vi ble langt ifra ferdig med debatten. Det er ogs litt av rsaken bak dette blogginnlegget. Jeg sa p slutten at jeg skulle opprette et eget innlegg om skolebesket, slik at vi kunne fortsette den politiske debatten i kommentarfeltet p dette. S n legger jeg ut dette og ser frem til en god debatt under dette innlegget! Og til dere andre - sleng dere p i diskusjonen :)

Vikareksplosjon

Den aller viktigste faktoren for elevens lring og motivasjon er lreren. En god lrer er enormt viktig. Da er det tragisk at bruken av vikarer i skolen eskalerer.

Utdanningsnyttviste i dag til tall som viser at bruken av vikarer har kt kraftig i skolesektoren. Jeg har selv arbeidet en kort periode som vikarlrer i barneskolen. De fleste vikarene, ogs jeg,er ufaglrte. Da blir undervisningen deretter.

Noe av rsaken til bruken av ufaglrte lrervikarer er nok at flere kommuner i dag sliter konomisk, og ikke klarer prioritere skolen. De strste utgiftene til grunnskolene gr til lrerlnningene, og ufaglrt personell er "billigere i drift" enn faglrte.

Vi i Fremskrittspartiet mener lreren er den viktigste og mest avgjrende faktoren for elevenes lring. Derfor kan vi ikke akseptere at Regjeringens sulteforing av kommunene gr ut over grunnskolen. Et nytt finansieringssystem m p plass.

Hver skoleplass, hver skoleelev, m bli finansiert gjennom en statlig stykkprisordning og bli kombinert med fritt skolevalg. Da vil ikke trange kommunale budsjetter g ut over kvaliteten i skolen og samtidig ivaretar man det personlige ansvar og den personlige frihet: Familienes rett til fritt velge utdanningsinstitusjon for sine barn.

Stopp mistenkeliggjringen av foreldre!

Regjeringen har varslet flere innstramminger i dagens fravrsreglement, noe vi er enig i. Problemet er at flere av tiltakene rammer feil og er svrt lite konstruktive.

Det frste de gjorde var redusere antall gyldige fravrsdager en kan stryke fra vitnemlet fra 14 til 10 dager. Sledes valgte de straffe alle de elevene som er opptatt i politisk, organisatorisk eller frivillig arbeid gjennom forske redusere slike aktiviteter.

Det nye n er at samtlige fravrsdager i ungdomsskolen m dokumenteres gjennom legeerklring. Samtlige av landets 12-16ringer skal n alts sluses gjennom allmennlegekontorene for hvert minste tegn til kopper, influensa eller feber.

Dette er en helt feil prioritering av ressursene innenfor helse. Sykehuskene ker hvert eneste r, flere opplever mtte vente ukesvis for time hos fastlegen og helsevesenet er sulteforet av regjeringen. Da kan vi ikke plegge legestanden enda mer ansvar og tidsbruk p denne ordningen.

Samtidig er dette en mistenkeliggjring av foreldrene. Dette forslaget viser at en ikke stoler p foreldrenes dmmekraft overfor egne barn, at en mistenkeliggjr dem og fratar dem ansvaret for egne barn.

Jeg har sak p dette i p dagbladets nettsider n, og det er gledelig at arbeiderpartimedlem Hadia Tajik er enig med meg om at dette tiltaket er meningslst og rammer feil. Bare s synd at statsrd Halvorsennok ikke er srlig opptatt av det.

Dette forslaget fyer seg bare inn i rekken av velmenende og hplse tiltak fra Regjeringen, som dessverre gang p gang skyter milevis utenfor ml.

FrP sttter studentene -forskriftene m endres

Studielivet handler ikke bare om bker, pugging, lring og eksamensnerver. Det handler ogs om treffe nye mennesker, komme inn i nye miljer og delta p sosiale arrangementer med medstudenter. Studentarrangementene str n i fare.

Studiesteder og studentorganisasjoner over hele er flinke til arrangere studentkvelder, konserter og kulturarrangement. Dette arbeidet er i stor grad selvfinansiert og basert p frivillighet fra studentene. N har justisministeren fremlagt et forslag som skal sette en effektiv stopper for denne frivilligheten.

Forskriftene til den nye vaktloven er ute p hring, og jeg hper justisministeren faktisk velger hre p de innspill som kommer i denne prosessen. Forskriftene stiller nemlig adskillig strengere krav til vakthold ved arrangement, herunder ogs mindre arrangementer i studentregi. Der hvor studentforeningene og lignende tidligere har brukt frivillige, bde andre studenter eller ansatte ved skolene, til vakthold stilles det n krav til at vaktene m ha formell vekterkompetanse. Dette medfrer en enorm kning i kostnadene, og vil kreve ressurser dagens studentorganisasjoner ikke har til rdighet.

Jeg vil oppfordre alle til engasjere seg i denne saken. Frivillig arbeid i det sivile samfunn m oppmuntres, ikke motarbeides!

Jeg sendte skriftlig sprsml til statsrden tirsdag om saken. I dette presiserte jeg de konomiske belastningene loven vil gi studentene og at dette vil kunne fre til en rasering av studentmiljene landet over. Videre ba jeg statsrden forklare hvorfor det var viktig at studiestedene ble innlemmet og rammet av loven, og om han kunne vise til alvorlige hendelser som har funnet sted p slike arrangement som ville vrt unngtt dersom vaktholdet var gjort av profesjonelle fremfor frivillige. Jeg venter i spenning p svar.

Lov vre flink i matte ogs!

NRK kunne i gr opplyse om at svrt f elever fr oppfylt sin rett til tilpasset opplring. Srlig gjelder dette de faglig sterke elevene.

Det er i dag mulig for elever i ungdomsskolen ta fag p hyere niv. Dette gjr det mulig for disse f en raskere faglig utvikling og mulighet til flge en studieprogresjon mer tilpasset sitt niv. Dessverre er det mange skoler, bde skoleeiere, ledelse, lrere, elevene selv og deres foresatte som ikke vet om denne muligheten. Det er for drlig

Rugtvedt var samme dag ute og forsvarte alle de skolene i landet som ikke gir elevene muligheten med at de "sikkert valgte prioritere andre ting". Si meg - hvilke andre rettigheter for elevene synes regjeringen at det er greit at skolene bortprioriterer?

Jeg tror ogs atnoe av dette henger sammen med jantelovmentaliteten som gjennomsyrer hele vrt samfunn ogskolesystem. Du fr ikke lov til vre flinkere enn de andre, alle skal vre like og alle skal vre kommet like langt hele tiden - uavhengig av elevens subjektive mestring av faget. Se tidligere blogginnlegg om samme tema.

Samtidig som en ser at disse elevenes rettigheter ikke blir fulgt kan en lese om egne "eliteskoler" innenfor musikk og idrett. DER er det tydeligvis lov vre flink, der er det lov gi de med et ekstra talent en tettere oppflging og mulighet til videre styrke og bedre sitt talent. Hvorfor er ikke dette greit i matte ogs?

I idretten er det naturlig at den raskeste fr ekstra oppflging, kanskje dra p treningssamlinger rundt om i Norge og utlandet for ytterligere styrke de ferdighetene personen har knyttet til sitt talent. Er det noen av dere som ser for dere det samme bli gjort med en elev som har sitt talent for matte? At en elev som viser eksepsjonell forstelse for faget fr ekstra oppflging, mulighet til f mer krevende oppgaver, g videre enn det pensum legger opp til - nettopp for stimulere til en videreutvikling av dette talentet? Nei - her fr eleven beskjed om vente p de andre, alle skal vre kommet like langt, ingen skal vre bedre enn andre. Man dreper enhver form for lrelyst og engasjement i faget og risikerer derfor at eleven rett og slett mister total interesse for faget. Dette mener jeg er helt feil, og viser at en grunnleggende sosialistisk likhetstankegang har vrt for dominerende i norsk skolestruktur alt for lenge. Dette m endres!

Antimobbing

Mobbing er et stort samfunnsproblem. Skal vi f bukt med problemet m vi starte arbeidet allerede tidlig i skolen!

Fremskrittspartiet fremmet for rundt et r siden forslag i Stortinget om at samtlige skoler i Norge skal ha en antimobbeplan.

Skolene skal selv kunne bestemme om de nsker et nasjonalt utarbeidet program, som for eksempel Olweus eller Zero, eller om de vil utforme et eget. rsaken til at FrP fremmet forslaget er at en slik plan vil tvinge skolens ledelse, ansatte og elever til ta tak i problemet.

Regjeringen stemte selvflgelig mot dette. En del av argumentasjonen var at vi ikke hadde dokumentasjon p at slike program faktisk fungerer. Men Dagbladet har n publisert en underskelse som viser at antimobbeprogram fungerer, og at de gir positiv effekt p de skolene som har det.

Underskelsen viser det samme som vi i FrP sa for et r siden: Et antimobbeprogram bevisstgjr skolen om problemet, noe som igjen frer til forebygging. FrP forventer n at Regjeringen faktisk ser at vi hadde rett for et r siden og at vi har rett i dag. Jeg hper regjeringen er villig til snu, og g inn for et s godt tiltak mot mobbing som vi kom med. Kampen mot mobbing er ogbr vre viktigere enn regjeringens prestisje i saken!

Sl et slag for proffboksing!

Fra trening - ser meget konsentrert ut her ja!

Selv om overskriften tenderer mot likne en sak i Se og Hr finner jeg den betimelig bruke i denne saken. Skrev i forrige innlegg om det tillate proffboksing i Norge, og nsket bare flge opp med linke til VGsak om samme tema.

http://www.vg.no/sport/boksing/artikkel.php?artid=10034335

M forvrig f legge til at innslaget nok ikke representerer et helt korrekt bilde av sporten og treningsformen, da jeg etter mine erfaringer ikke er videre kjent med at sporten utves i hye heler! Da er vel heller dette bildet et bedre eksempel :)

Tulleforbud

kaste seg ut av et fly tusen meter over bakken, sette utfor enorme fossefall i en liten kano eller feste ski p beina og sette utfor stup er fullt lovlig. tjene penger p "the noble art of selv defence" derimot er ikke lov.

Logikken bak lovverk, reguleringer og pbud er ikke alltid like enkel forst seg p her til lands. Ofte er nok rsaken at det nettopp ikke finnes noen logisk begrunnelse. Mye av lovverket brer preg av subjektive vurderinger og oppfatninger fra politiske synsere opp gjennom rene. Forbudet mot proffboksing m sies vre en direkte konsekvens av dette.

Cecilia Brkhus er verdensmester i proffboksing og er en formidabel idrettsutver. Da er det synd at et rigid og stivbeint regelverk nekter henne utve sporten sin p et profesjonelt niv i Norge. Vi i FrP mener dette forbudet er gammeldags og at det er p tide oppheve dette!

I tillegg kan det jo nevnes at land som Iran, Nord-Korea og Cuba ogs har forbud - land som kanskje ikke er i "de vi finner det naturlig sammenlikne oss med" kategorien. Det viser ogs litt av hvor dumt det rett og slett er at et demokratisk land som Norge skal nekte folk utve sporten sin, en sport som jo er internasjonalt anerkjent som en profesjonell idrett.

Min frste landsmtetale i FrP

Prver ut litt ulike ting her n i forbindelse med oppstarten av videoblogging. Har her funnet en landsmtetale jeg holdt i fjor. Spennende, men ogs litt deprimerende hre p talen da en merker at den samme godt kunne vrt holdt ogs i dag - temaene er like aktuelle, ingen av utfordringene er lst og situasjonen er ikke bedret!

Leselyst

Meg i kjent posisjon i sofaen med ei bok! Bilde: Andreas Fadum, Se og Hr

Jeg elsker lese bker. Alt fra fagbker, ungdomslitteratur, krim, romaner, selvbiografier, historier fra virkeligheten, mer dokumentariske faktabker, "chic-lit" og novellesamlinger.

Jeg er oppvokst i et hjem hvorhalve stua er fylt med alle slags bker, og har alltid vrt glad i lese. Leselysten ble noksrligvekket gjennom lesningen av Roald Dahl, Jostein Gaarder og eventyrene til Asbjrnsen og Mo fra tidlig alder, og har siden vrt en stor del av og glede i livet mitt.

lese bker har en positiv effekt p lringen av sprket. En fr et bedre ordforrd og formuleringsevne, og det kan bidra til styrke rettsskrivingen. Samtidig stimulerer og styrker det fantasien. Derfor er det viktig stimulere barna slik at de tidligst mulig blir interessert i lese bker. Det vil gi dem mange gleder.

Vi har i dag flere leselyst-prosjekter i skolen. Her fr barna velge bker som de skal lese, bker med ulike tema og vanskelighetsgrad. At de gis denne valgmuligheten er utrolig viktig, lesing skal oppleves som lysbetont - ikke som tvang.

At barna selv kan velge vanskelighetsgrad gjr ogs at en fr en form for nivdeling i klassen; hver elev fr velge en bok som ligger p det nivet de selv er p i lesingen. Dette gjr at eleven fr opplring i lesing ut i fra eget ststed. Vi i Fremskrittspartiet er svrt opptatt av tilpasset opplring, og slike bokprosjekt muliggjr nettopp dette. Regjeringspartiene er svrt kritiske til vr modell der hver elev fr opplring tilpasset sitt niv, og mener det 1: skaper forskjeller i klassen og 2: at dersom elevene fr velge selv vil de velge et enklere og mer "behagelig" niv enn de egentlig mestrer.

Vel, bokprosjektene i skolen har lrt oss at 1: forskjellene blant de 20 elevene i klassen er der uansett om en velger tilpasset undervisning eller ikke. Forskjellene forsvinner ikke av at de velger lukke ynene for dem. Videre viser bokprosjektene at 2: elevene liker utfordre seg selv med tyngre bker. De synes det er morsomt konkurrere bde med seg selv og hverandre og velger de tyngre utgavene.

Jeg finner ekstremt mye glede i bker, og er takknemlig for den leselysten som mine foreldre stimulerte til og gav meg i mine tidligste r. Hper de fleste av dere, enten gjennom barndommen, skolen eller i voksen alder finner den samme gleden i litteraturen

Debatt

Her er linken til debatten mellom Hadia og meg i Dagsnytt18 angende tv-aksjonen:

http://www.nrk.no/nett-tv/indeks/234880/

Hvorfor mener hun at jegopptrer som en "posr", og p hvilket grunnlag mener hun jeg ikke har rett til f delta i tv-aksjonen?

Billige politiske poeng

I dag var det duket for rets tv-aksjon. En rlig nasjonal dugnad hvor Norges befolkning frivillig kan donere penger til veldedige organisasjoner, en aksjon som gir enkeltmennesket anledning til bidra med det de selv nsker.

Vi i Fremskrittspartiet har alltid vrt opptatt av frivillighet og av at enkeltmennesket selv skal f bestemme hva de nsker bruke pengene p. Den rlige tv-aksjonen fr rekordtall p innsamling hvert r og viser at givergleden er stor .

Vi kutter hvert r i stat-til-stat bistanden Norge gir. Dette er fordi vi ikke har samvittighet til se milliarder pses ut til korrupte regimer og diktatorer som vanstyrer landet og vanskjtter befolkningen. Samtidig mener vi det er viktig opprettholde sttten til ndhjelp, internasjonale vaksinasjonsprogram og lokale hjelpeorganisasjoner som arbeider i de aktuelle landene.

rsaken er at vi ikke er opptatt av den symbolske, og ofte falske, selvtilfredsheten og kjpte gode samvittigheten bistandsmidlene gir, men fordi vi er opptatt av kanalisere midlene der det faktisk bidrar til forbedring for befolkningen.

Hadja Tajik var i dagens VG ute og kritiserte at jeg stilte opp for rets innsamlingsaksjon. Jeg synes det er svrt synd at hun forsker score billige, politiske poeng i en s viktig sak, og sttter ikke hennes nske om dreie fokuset vekk fra det fantastiske arbeidet denne organisasjonen faktisk gjr.

Denne dagen skulle handle om hp, om frivillighet, om hjelpe de som trenger det mest. Den skulle ikke handle om angrep p enkeltpersoner som nsker sttte opp om aksjonen.

Jeg m innrmme jeg synes det er trist at hun gikk ut p denne mten. Det er trist at hun kritiserer meg og FrPs innsats for aksjonen, i stedet for heller vre glad for at folket str samlet om sttte den.

Anbefaler lese intervjuet p vr hjemmeside ogs som forklarer vr politikk p omrdet som viser at Tajik skyter totalt bak ml med sine anklager mot vr politikk.

Tullball fra VG

VG fremviser i dag en fantastisk manglende mattekunnskap, og forsterker derved sannheten i Fremskrittspartiets mantra om behovet for kt satsing p basiskunnskap i skolen.

VG har nemlig foretatt en underskelse blant landets rektorer hvor de har stilt en rekke sprsml. Et av dem ld som flger: "Hvordan vil du vurdere Kristin Halvorsens innsats som kunnskapsminister?". Av statistikken kan en lese at litt over 30% av landets rektorer mente hun gjorde en god eller svrt god jobb.

Den merkverdige, og nesten litt imponerende, manglende mattekunnskapen kommer til syne gjennom VGs fantastiske overskrift; "Digger Kristin", hvorp ingressen kan fortelle at 4 av 5 rektorer synes Halvorsen gjr en god jobb.

Jeg er imponert over hvordan Norges strste lssalgsavis VG klarer gjre 30% om til 80%. Etter nrmere gjennomlesning kan en se at de har tatt med kategorien "verken god eller drlig" i utregningen. Alts har halvparten av landets rektorer oppgitt det sistnevnte svar, noe som kan tyde p at en enten ikke har noe forhold til kunnskapsministerens rolle og arbeid, ikke bryr seg, eller simpelthen mener hun er helt grei.

Men igjen, en kan nesten forst avisens neglisjering av elementr matematikk. En overskrift med "landets rektorer mener Halvorsen gjr en helt grei/ok jobb" hadde liksom ikke vrt like "juicy". Nei, at de "digger henne" selger bedre, s da fr vi bare omdefinere svarene og tallenes verdi slik at de passer inn i den forhndsbestemte overskriften og vinklingen p saken.

Sosialistporno

Skattelistene ble i natt offentliggjort. En liste kun ment for tilfredsstille folks stadig forsterkede kikkermentalitet og nske om innsyn i andres private sfre.

Respekten for enkeltmennesket og privatlivets fred blir stadig mindre. Bde fra regjeringens side og i samfunnet generelt. Grensen for hvilken informasjon vi forlanger vite om andre flyttes stadig. Forsiden p tabloidene som for ti r siden var "NN trives med ny kjreste", m n inneholde om de foretrekker kjttkaker eller fiskepinner, mannens forhold til svigermor og seksuelle preferanser.

Offentliggjringen av skattelistene er en av flere oppsttte tiltak for tilfredsstille folkets psttte behov for innsyn i og kunnskap om andres liv. Argumentene fra sosialistene er at alle skal vite "hvor mye hver enkelt bidrar til fellesskapet". Lurer p om de hadde brukt samme argumentasjon om det kom forslag om offentliggjre "hvor mye hver enkelt mottar fra fellesskapet" gjennom sosiale stnader ogs.

Samtidig er det for meg et paradoks at regjeringen er s ivrig etter publisere disse listene. I hele skolesektoren er de mot penhet; de er mot at elevene skal kunne f mle seg opp mot kompetansemlene i barneskolen gjennom karakterer og de er mot at foreldrene skal kunne se hvordan skolen deres barn gr p er i forhold til andre skoler. Men en statlig rangering av befolkningen etter hvor mye penger de har - ja det er viktig!

Felles verdier

FrP er kjent som et "protestparti". Det er mye i Norge vi vil forandre. Men: vi skal heller ikke glemme at det er mye i Norge som er kjempebra og viktig bevare!

Vi lever i et likestilt samfunn. Et samfunn hvor menn og kvinner er like mye verdt, hvor vi har like muligheter og rettigheter. Et samfunn jeg er stolt av.

Det finnesmange minoritetsgrupper, bde med norsk og annen etnisk bakgrunn, som dessverre ikke delerdisse verdiene. Grupper som nsker opprettholde et sterkt skille mellom kjnnene, og sommotsetter seg atbarna deresskalta opp i seg detfelles norskeverdisynet.

Flere medier kunne i gr melde om en skole i Troms som hadde delt 300 elever inn etter kjnn i vanlig gym- og svmmeundervisning. Bakgrunnen varat foreldrene til n jente p skolen varslet at de ville ta henne ut av undervisningen fordigutter og jentervar sammen i timene. Jeg mener en skal ha individuelle tilpasninger og srge for et inkluderende milj. Men g mot Opplringslovens bestemmelser om at inndeling ikke skal skje etter kjnn, og foreta skiller som totalt strider mot vrt samfunns grunnleggende verdier omlikeverd mellom kjnnene - det er ikke jeg for.

Det er viktig at barna i skolen vokser opp og fr kunnskap om kjnnenes egen- og likeverd. Vi skal alle fungere sammen, bde i skole- og nringslivssammenheng, og det er derfor viktig at vi lrer vre sammen. Ogsunder fysisk aktivitet. Det er en grunn til at vi gikk bort fra kjnnsdelte skoler, og vibr ikke la oss presse tilbake.

Hst

Til tross for mitt vanligvis sterke hatforhold til kulde, sn, frost (ja egentlig til alt under 25 grader og strlende sol) m jeg innrmme at det er fantastisk g til jobb for tiden med disse omgivelsene og skjnnheten rundt seg! Er virkelig en god start p dagen ha det privelegiumet nettopp f muligheten til starte dagen p denne mten :) Skal vre med organisere og holde kurs internt i Mre og Romsdal FrP i helgen i Geiranger. Har vrt der inne utallige ganger, men blir likevel bergtatt av stedets skjnnhet hver gang. Ser virkelig frem til komme frem dit idag og oppleve stedet forkledt i hstens fantastiske fargekpe :) Ha en riktig fin helg alle sammen!

Regjeringen M ta ansvar!

Hvert r har vi tusenvis av skolebarn som ikke mter opp til skolestart. Verken lokale eller nasjonale myndigheter har oversikten over hvor mange dette gjelder, hvorfor de ikke mter og hvor de n befinner seg. Det eksakte tallet er det ingen som kjenner til. Det finnes nemlig ingen kontrollrutiner eller registreringssystemer for dette.

Human Rights Service publiserte i 2009 en rapport om dette, De glemte barna, hvor de etterlyste at nasjonale myndigheter tok ansvar for flge opp. Ingenting skjedde - verken da eller n.

For to uker siden sendte jeg et skriftlig sprsml til kunnskapsministeren om hvordan nasjonale myndigheter flger opp dette. Svaret vitnet om en total ansvarsfraskrivelse da responsen var at dette var et problem kommunene mtte ta tak i. Men tallene ker, og bare i Oslo kommune ser det ut til at det har vrt en kning p hele 878% de siste 9 rene p antall barn som ikke mter til skolestart.

Alle barn i Norge har rett til en 10-rig grunnskole, og til denne retten er det ogs tilknyttet en opplringsplikt. Det innebrer at alle foresatte har en plikt til pse at barn fr den ndvendige grunnskoleopplringen i trd med opplringsloven. Oppfylles ikke denne kan de i flge nasjonal lovgivning straffeforflges, og formelig foreligger det et nasjonalt ansvar for at denne retten blir opprettholdt.

Slik har vi alts en situasjon hvor flere tusen barn gr glipp av sin grunnopplring. En situasjon hvor lokale myndigheter ikke flger opp disse barna, og en situasjon hvor nasjonale myndigheter fraskriver seg alt ansvar.

Vi m f i stand en nasjonal oversikt over hvor mange barn dette faktisk gjelder, hvor disse befinner seg og hvorfor de ikke er registrert i grunnskoleopplringen. Dette er helt avgjrende for barnas fremtid, og regjeringen kan ikke stille seg p sidelinjen, trekke p skuldrene, brste usynlig stv fra hndflatene og si "det er kommunens ansvar - ikke vrt!"

Venstresidens hyllest til markedsliberalisme

Det er gledelig og interessant se venstresiden i norsk politikk hylle markedsliberalisme, privatisering og privat eiendomsrett.

Den politiske venstresiden har ikke latt sin hyllest av fredsprisvinner Liu Xiaobo hvile, og flere har formelig sttt i k for uttale sin sttte til denne utdelingen. Ja, SVs Snorre Valen twitret om hvor viktig kampen Xiaobo frte for menneskerettighetene var og gratulerte han.

Valen skriver p Twitter at "Kampen for menneskerettigheter m ikke vike for markedshensyn" og jeg ble faktisk litt overrasket nr jeg leste meldingen. Nr du leser charteret som Xiaobo var undertegner av og de verdier han kjemper for vil du raskt kunne se at han hyller flere liberalistiske tanker og ideer. Han hyller markedskreftene og kjemper for privatisering. Han kjemper for menneskets rett til slippe den nasjonale styringsktheten og er en forsvarer av enkeltindividets rettigheter. Sledes representerer han verdier som str stikki strid med nettopp SVsom heller nsker stramme inn rundt denne friheten.

Det er derfor svrt gledelig hvis den politiske venstresiden i Norge har innsett at kampen for menneskerettighetene er en kamp om mindre statlig styring og inngripen. At kampen for menneskerettighetene nettopp er en kamp for ke markedets makt - og fjerne makt fra politikere som dessverre alt for ofte ikke lytter til sitt eget folk.

Halvorsens arroganse

I sin symbolske sken etter kunnskap og innspill har regjeringens folkelige fane blitt lftet hyt det siste ret. Iddugnaden skulle igangsettes, rd innhentes, n skulle de begynne lytte til folk.

For det frste er dette en heller ekkel innrmmelse av at dette var noe nytt for dem, og at de foregende fire r i regjering var et regelrett sololp uten kontakt med folket. Jeg m innrmme at jeg fr en flau smak i munnen over enkelte norske politikeres arroganse med hensyn til det hente rd og innspill fra dem de er satt til representere - det norske folk.

For det andre br noen fortelle dem at det ikke er noen vits i innhente rd og innspill nr en velger regelrett ignorere de innspill som faktisk kommer! Da arbeidsutvalget nedsatt av Kunnskapsdepartementet kom med sine faglige vurderinger av matteundervisningen og hvordan denne burde legges opp var det ikke engang snakk om diskutere disse. Kristin Halvorsen valgte heller blankt avfeie de konklusjoner utvalget var kommet frem til og sa at "det kommer ikke p tale". Makan til useris holdning fra en "kunnskapsminister" skal en lete lenge etter.

Jeg mener ikke at politikere rtt skal sluke enhver ny rapport. Likevel m en i alle fall forvente at ministeren for kunnskap i Norge faktisk var interessert i et faglig utvalgs evaluering av matematikkundervisningen og deres innspill for forbedre denne.

Jeg har tidligere postet innlegg om venstresidens prinsipprytteri hvor ideologi er viktigere enn fakta og resultater (privat=grisk?), og dette er nok et eksempel p dette. SVs totale redsel for forskjeller mellom mennesker, deres skylapper for personers ulikhet og unikhet skygger for de beste lsningene for lring. Vi i FrP er opptatt av en best mulig skole, med hyest mulig kvalitet og tilpasset opplring for hver elev og sttter det faglige utvalgets vurderinger i forhold til nivdelt undervisning.

Tilpasset opplring gir kvalitet og integrering

I dag lftet AP frem problemet med skjevfordeling av minoritetssprklige elever mellom skolene i Oslo. Jeg skulle nske vi i stedet lftet frem hvor stor innvirkning foreldrenes bakgrunn har med hensyn til elevens lring.

Dagens skole reproduserer sosiale forskjeller. Den viktigste forskjellen mellom elevene bestemmes ikke av hvor i landet du bor, hvilket sprk du snakker hjemme, hvilket land foreldrene dine er fra. Den viktigste forskjellen er rett og slett foreldrenes "klassetilhrighet".

Da blir det for meg feil at AP velger lfte frem hvor vi har flest minoritetssprklige elever som et stort problem. Minoritetssprklige gjr det faktisk ikke srlig drligere enn norsksprklige elever p skolen. Samtidig viser flere statistikker at andelen minoritetselever p en skole ikke trenger spille inn p elevenes faglige niv. Derfor skal vi konsentrere oss om kvalitet og lring - ikke sette opp kunstige skiller mellom elevene basert p foreldrenes opprinnelsesland.

Utgangspunktet for debatten m vre hvordan vi skal srge for en god nok skole som gir hver elev mulighet til n sitt fulle, faglige potensial. Da er det ikke hvorvidt det er 10, 30 eller 50 prosent av elevene som er tosprklige som er hovedsaken , men hvor gode lrere vi har og hvordan vi legger opp undervisningen.

skape et kunstig, oppkonstruert skille mellom elevene basert p deres sprklige bakgrunn, og bruke dette som gjenstand for debatt viser regjeringens forsk p forkle det virkelige problemet - nemlig at den norske skolen ikke evner gi hver elev tilpasset opplring. Jeg ser derfor frem til den dagen regjeringen ikke snakker s mye om etnisitet og bakgrunn, men heller jobber konkret med hvordan en skal gi hver enkelt elev mulighet til n sitt potensial.

IPU

Som dere sikkert skjnner er ikke jeg p Stortinget i dag, og gr derfor glipp av den strste stormen rundt budsjettfremleggelsen. Jeg lar imidlertid ikke mine bitre trer falle av den grunn. Lite spennende ble presentert i budsjettet og overraskelsene var ikke mange. Fortsatt velger regjeringen nedprioritere eldreomsorgen og de eldres verdighet, fortsatt nedprioriterer de viktige teknologiske utdanningsplasser som feks ved Hgskolen i lesund, og fortsatt fr ikke de studentene som nsker erverve seg kunnskap gjennom studier i fremgangsrike kunnskapskonomier som Kina sttte til dette.

Det er spennende vre her p IPU-mte i Geneve, og mange viktige temaer blir diskutert. Morsomt hre Cuba snakke om viktigheten av demokrati, folkets frie vilje og gjennomsiktighet i politiske prosesser og like interessant er det hre Kina snakke om at forebygging av uro er fjerne all rot til konflikt. Ser frem til en fortsatt spennende dag :)

(Bildet er av deltakerne i komiteen jeg sitter i, nemlig den som tar for seg sikre prosesser rundt valg, forebygging av vold i forbindelse med disse og synlighet i politiske prosesser rundt og i valget.)

God konklusjon fra KD-utvalg

http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/aktuelt/nyheter/2010/matematikk-for-alle-.html?id=616323

For fire mneder siden leverte en arbeidsgruppe nedsatt av Kunnskapsdepartementet en rapport som tok for seg fremtidens matematikkfag. Det var som lese Fremskrittspartiets program.

Utvalget foreslr flere gode og ndvendige endringer av matteundervisningen i skolen. Mattekunnskapene blant norske elever er svake, og har vrt synkende gjennom mange r. Den utviklingen m snus!

Over 70% av Norges BNP er kunnskapsdrevet, og denne andelen vil ke i takt med oljeinntektenes nedgang. Norge er en kunnskapskonomi, som mter stadig hardere konkurranse fra andre land. Vi er avhengige av humankapital. Kina har i dag 25 millioner studenter, og de har det travelt - Kina er verdens raskest voksende konomi. Skal vi klare holde flge i den internasjonale konkurransen m vi satse p kunnskap og kompetanse. Da nytter det ikke at norske elevers matematikkunnskaperligger flere r etter kunnskapene til elever i sammenlignbare land.

Utvalget KD satte ned pekte blant annet p nivdeling som en av de viktigste faktorene for en god matematikkopplring. Dette er noe vi i FrP har tatt til orde for lenge. En slik nivdeling vil srge for at de som er sterke i faget fr strre utfordringer og sledes mulighet til utvikle sine ferdigheter raskere og bedre enn i dag. Samtidig vil elevene som har problemer med faget f undervisning tilpasset sitt niv. Nivdeling er til det beste for alle.

Elevenes rett til tilpasset opplring blir i dag neglisjert - nivdelt opplringvil rette opp dette, og gi alle den opplringen de har krav p.

Private = griske?

Prinsipiell og irrasjonell motstand mot private aktrer er grunnleggende for den sosialistiske venstresiden i norsk politikk. Det er helt greit, jeg har aldri mistenkt dem for la rasjonalitet og empiriske fakta overstyre "deres ideologiske integritet".

Samtidig klarer ikke denne bevisstheten om mine politiske motstandere alltid forebygge irritasjon og frustrasjon over noen av de holdningene de uttrykker. Jeg synes at deres aversjon mot private aktrer og tilbydere gjenspeiler en grunnleggende egoistisk tankegang. De gir regelrett blaffen i hva som er til det beste for kunden/mottakeren av tjenesten, og lar sitt prinsipprytteri og sin skalte ideologi om at det offentlige alltid er best styre.

"Private skoler er for de rike", "private eiere av skoler skal ikke f tjene penger p vre barn", "private er griske personer og institusjoner som bare vil ha mer penger", "private skoler skaper strre forskjeller". *spy*

I gr var vi i mte med ledelsen p BI som fremla empiriske, korrekte og konkrete tall som viser at elevmassen p den private skolen BI i gjennomsnitt kommer fra en "lavere sosial klasse" enn de som studerer p Universitetet i Oslo. Mangfoldet blant studentene er hyere slik at en omgs flere med ulik bakgrunn enn seg selv. Til sist er det nesten 20% flere av studentene p BI som arbeider i tillegg til studiene enn de som gr p NHH.

"Private skoler er for dem med rike foreldre" gjentar de. Om igjen og om igjen.De driter regelrett i tallene som viser det motsatte. De driter i at private skoler skaper et strre og mer mangfoldig tilbud for studentene. De driter i at private institusjoner ofte bidrar til kt kvalitet ogs i de private.

Det viktigste er jo tross alt f frem budskapet om at alle private aktrer er griske og bare vil tjene penger p jobben sin. For regjeringens evige higen etter mer kontroll, mer makt, strre inntekter til statskassa og flere statsrder med sorte biler er jo det totalt motsatte?

Strenge sanksjoner. Raskt!

http://www.siste.no/okonomi/arbeidsliv/article5323195.ece

I gr tok kunnskapsminister Halvorsen til orde for g gjennom regelverket for se p hva som skjer med lrere som mobber elever. Jeg er glad for at regjeringen omsider innser at dette er et problem.

FrP har lenge ment at situasjonen er uholdbar. Vi utfordret i fjor regjeringen p srge for at lrere som beviselig har mobbet elever skal avskjediges og miste retten til undervise. Utfordringen ble aldri besvart og saken lagt dd av kunnskapsministeren.

Elevunderskelsen viste at det var tusenvis av barn som ble mobbet av lreren sin. Lrere som mobber elever er et enormt misbruk av det tillitsvervet en har som lrer. I de aller fleste tilfeller hvor slikt blir pvist i dag blir det enten forbigtt i stillhet av rektoren eller lreren bytter klasse. Det er ikke bra nok!

"Ting tar tid" er et velkjent uttrykk i politikken. Vi i FrP tok saken, og utfordret regjeringen. N, frst et r senere varsler kunnskapsministeren en gjennomgang av situasjonen.

Ekstra ille er det at vi antagelig m vente i flere r til fr det skjer noe praktisk. Situasjonsrapporter skal utarbeides, det skal nedsettes utvalg for se p mulige konsekvenser, etter enda et r kommer kanskje et konkret forslag som etter et rs tid kan bli til et vedtak. Regjeringen, kunnskapsministeren og byrkratene har kanskje tid til vente, men det har ikke mobbeofrene.

Innfr strengere sanksjoner overfor lrere som mobber elevene n!

Feminisme, ikke ekshibisjonisme!

"Feminism refers to political, cultural, and economic movements seeking greater, equal, or, among a minority, superior rights and participation in society for women and girls."

Ut fra denne definisjonen vil jeg kalle meg feminist. Jeg er opptatt av at kvinner skal ha de samme rettighetene, pliktene og deltakelse i samfunnet som menn. Derfor gremmes jeg nr skalte feminister misbruker ordet til poste halvnakne bilder av seg selv.

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10036542

Vi lever i et globalisert samfunn hvor tvangsekteskap, kjnnslemlestelse, resdrap og innestenging av kvinner er et faktum. Dette skjer bde i "det store utland" og her i Norge. Det er vanskelige saker snakke om, og skjellsord og fordmmelse av de som tr ta opp problemene er utbredt. Det er vel derfor s f taler disse kvinnenes sak

Her i Norge har en de siste ukene sett at feminismen, kvinners kamp for like rettigheter, i hovedsak dreier seg om eksponere seg selv. Dreier seg om "slss for kvinners rett" til publisere halvnakne bilder av seg selv p internett, allment tilgjengelig for evig tid. Unnskyld meg - men er dette likestillingskamp? Hvem nekter egentlig kvinner i dag kle av seg p nett?

Jeg synes det ville vrt mer verdig om man tok tak i de tffe temaene, og ikke forvekslet feminisme med eksibisjonisme.

Komitreise

Jeg har n reist av grde p komitreise til Canada og Boston. Her skal vi vre i 10 dager for lre hvordan skolesektoren er bygget opp, og forhpentligvis f mange nyttige og gode innspill til lsninger og undervisningsmetoder vi kan dra nytte av her hjemme. Av denne grunn blir det ingen blogginnlegg fra meg disse dagene, men jeg kommer til dele erfaringer og bilder fra denne turen med dere nr jeg kommer hjem.

velse gjr mester

12-ringen skulle bli den neste Ronaldo, og trente i timesvis hver dag i visshet om at han mtte trene for bli god. Hvorfor tenkes det ikke slik i skolen?

"velse gjr mester" er et uttrykk de fleste av oss har hrt. Vi vet at vi m ve skal vi bli flinke i noe. Barna som spiller i band, sparker fotball, danser eller spiller sjakk ver og ver, time etter time for bli god. Dette fordi de vet at skal de bli den neste Angus Young, Ronaldo eller Magnus Carlsen krever det trening.

I skolen derimot er denne tanken dessverre blir svrt redusert og tilnrmet eliminert de siste ti-tyve rene. Ut gikk velse, repetisjon og "pugg", og inn kom alternativ pedagogikk, lek og kreativitet.

For ikke lenge siden var jeg p et foredrag med professor ved NTNU, Hermundur Sigmundsson, som tok for seg dette aspektet med lring. Nemlig at lring krever mlrettethet. http://www.forskning.no/artikler/2010/mai/250611

Det kan synes litt som om en del politikere kappes i bli populre og kule, det er om gjre gi flest fri- og lektimer - manvil vre kulest i klassen, mene det de fleste mener, ikke risikere bli upop.

Jeg mener vi gjr barna en bjrnetjeneste. Barna som ikke lrer elementre, grunnleggende kunnskaper kommer til f store problemer.

Det er ikke kult vre 10 r gammel og mtte lse matteoppgaver fremfor spille WOW. Og det er kjipt for en forelder si nei til 13-ringens mas om tur til kjpesenteret i stedet for pugge engelske gloser. Men det er heller ikke kult for den 10-ringen ende opp som 20-ring uten gode nok norskkunnskaper til fylle ut sknadsskjema for dagpenger p NAV, og det er kjipt sitte der som foreldre og ha 40-ringen boende i kjelleren fordi han ikke fikk seg jobb.

Jeg mener ikke at vi ikke skal ha plass til kreative og praktiske fag i skolen. Kunnskaper en erverver her er ogs utrolig viktige! Men vi m g bort i fra den sterke aversjonen mot velse, repetisjon og ja - regelrett pugging som er kommet de siste rene. Skal vi f gjort noe med de fallende kunnskapene, gjort noe med de 20 % av 16-ringer som ikke kan lese og skrive, gjort noe med de drlige realfagkunnskapene - ja da m vi ta inn over oss at "velse gjr mester" ogs gjelder i skolen!

Idealtid i skolen

http://fredrik.drevon.no/?x=entry:entry100910-093322

Fredrik Drevon har arbeidet i skoleverket i mange r, og har mange gode innspill p hva som fungerer og ikke fungerer i dag. Senest i dag hadde han en kronikk i VG hvor han belyste flere sider ved norsk skole som er med p holde elevene tilbake.

En av episodene han her tok tak i ld velkjent i mine rer, nemlig at en elev mtte viske bort alle matteoppgavene han hadde gjort fordi "det ikke var lov regne lengre i boken enn de andre elevene".

Dette er et prakteksempel p hva som er galt med norsk skole i dag. Det er ikke og skal ikke vre lov vre flink! Denne eleven hadde fullfrt og klart alle matteoppgavene i kapittelet og valgte g videre for ytterligere utfordringer. Da grep lreren inn og stoppet ham fordi alle elevene skal gjre dette likt.

Prinsippet om idealtid og likhet er dominerende i skolen. Ingen skal vre flinkere enn andre, ingen skal mestre faget bedre. Da er det bedre at alle er drlig, at alle henger etter enn at de som mestrer et spesifikt fag skal f lov bli enda flinkere.

Det var en grunn til at en gikk bort fra idealtid i gymmen, s hvorfor viderefrer en denne praksisen i alle andre fag?

Samspill

http://universitas.no/magasin/55171/med-nebb-og-klor/

Det er alltid merkelig lese portrettintervjuer med seg selv, lese en tekst som skal gjenspeile deg som person, som skal gi andre et innblikk i hvordan en selv er .

Vi brer alle med oss en oppfatning om hvordan vi er som mennesker, hvordan vi fremstr for verden rundt oss. Likevel opplever nok de fleste av oss at andre gjerne ser deg p en annen mte enn du selv gjr, bde p godt og vondt.

En lrer jo ofte fra barnsben av at en skal vre seg selv, at en ikke skal bry seg om hva andre sier om deg. Dette er for meg en sannhet og leveregel med visse modifikasjoner. For hvor gr grensen for hvor mye en skal "vre seg selv" i forhold til hvordan andre oppfatter deg?

Jeg tror det er viktig med en balansegang. vre sterk i troen p seg selv og sine verdier, men samtidig ogs vre oppmerksom p hvordan ens oppfrsel tolkes av de rundt deg. For livet handler jo om samspillet med andre mennesker, og derfor vil deres refleksjoner og oppfatninger om deg ogs vre av interesse og betydning. Spesielt i mitt yrke som politiker, hvor det forventes at jeg ogs skal vre en god representant for bde partiet, hjemfylket og folket for vrig.

Arbeiderpartiets "sannheter"

En ting skal Arbeiderpartiet ha, de er flinke til skape egne, oppkonstruerte "sannheter" om samfunnet som gavner deres politiske syn.

Dagsavisen hadde lrdag et oppslag om at 75% av befolkningen visstnok nsket hyere skatter og avgifter "for sikre fremtidens velferd, helse og eldreomsorg". Arbeiderpartiets mantra om skattelette vs velferd er gjentatt s uendelig mange ganger at de faktisk tror de har klart overbevise folket om at det er et valg, at det er enten eller. Men jeg tror ikke "folket" er s hjernevasket som AP liker tro. Hvis man i stedet hadde spurt "nsker du hyere skatter og avgifter for sikre fremtidig stort offentlig byrkrati og skjemavelde, og hindre at hardtarbeidende nordmenn faktisk fr nyte godt av sitt arbeid?" ville neppe "75 % av befolkningen" svart ja.

Det er ikke noen naturlig sammenheng mellom hye skatter og god velferd. Senest i dag hadde min lokalavis oppslag som til ettertrykkelighet viser dette: http://www.rbnett.no/lokal/molde/article263159.ece. Her skal en alts bde skru skattene drastisk opp og kutte betraktelig ned p eldreomsorgen.

Av hver krone som drives inn gjennom inntektsbeskatningen gr hele 38 re med p byrkratiet knyttet til selve innkrevningen. Nesten 40% av skatten din gr slik med p drifte de byrkratiske forordningene rundt denne ene skatten. Det er neppe "folket" fornyd med, selv om AP vil ha oss til tro det.

Svakt fra statsrden!

Skolebyrden i Oslo krever at kunnskapsministeren kommer p banen i sprsmlet om disiplin og ro i klasserommet. Og hvem svarer p dette? Jo, en statssekretr som uttalte at selv om hun var enig i at dette var viktig s de ikke noe behov for noe ytterligere arbeid p feltet.

Dette vitner om en ansvarsfraskrivelse og likegyldighet fra kunnskapsministeren i saken.

sende statssekretren ut for svare "enig i at dette er viktig" uten flge opp med handling er rett og slett for drlig.

Hver tredje elev i Norge klager p at brk forstyrrer undervisningen. En rekke underskelser har vist at Norge er blant de landene som har strst problemer p feltet.

Brk og manglende disiplin blant norske elever resulterer i at utallige undervisningstimer faller bort rlig. Konsentrasjon blant elevene blir drlig, og resultatene deretter. Samtidig vet en at det er de elevene som i utgangspunktet stiller svakest i faget som dette gr mest ut over.

Fremskrittspartiet mener at ro og disiplin i klasserommet er avgjrende for skape et godt klasse- og lringsmilj. Mener en alvor med gjenreise lrerens autoritet og status krever dette ogs en offensiv satsing p disiplin i klasserommet.

Kunnskapsministeren har vrt fravrende i denne debatten. Ikke srlig overraskende, da SV aldri har gtt i bresjen for struktur og disiplin i skolehverdagen. Her m det rett og slett skjerping til. Statsrden m p banen!

Puss opp skolene!

Daglig m norske elever g p skoler de blir syke av. Tall fra Barneombudet viser at 40 % av skolebyggene i Norge bryter Opplringslova 9a om elevenes arbeidsmilj.

Dette er alvorlig. Hvordan skolebyggene ser ut forteller ogs elevene noe om hvordan samfunnet ser p skolen. Er skolen en rnne kan vi ikke forvente at elevene tar den p alvor. Vi i Fremskrittspartiet mener at en god skole er noe av det viktigste vi kan investere i. Derfor er det pusse opp skolebyggene ett av vre ti punkter for en bedre skole.

Behovet for vedlikehold av norske skolebygg i kommunene belper seg iflge KS til 65 mrd. kroner. Fr sommeren ba FrP regjeringen legge frem en plan for Stortinget for hvordan vedlikeholdsetterslepet i offentlig sektor kan hentes inn. Forslaget skal behandles i hst, og vi har store forventninger!

En underskelse Utdanningsforbundet og Norges Astma og Allergiforbund gjorde i fjor, viser at 30 prosent av de ansatte i skoler og barnehager plages av drlig inneklima og at 20 prosent har helseplager som tretthet og hodepine hver eneste uke.

Tilsvarende underskelser for hvordan barna rammes, finnes dessverre ikke. Men vi vet at barns luftveier er langt mer srbare enn voksnes. For bedre kunne ivareta elevene, nsker FrP overfre kontrollen med arbeidsmiljet deres til Arbeidstilsynet.

Vi vet at det er bred politisk enighet om ruste opp skolebygg. N er det p tide trykke p gassen. Som en del av tiltakspakken mot finanskrisen, satte de rdgrnne av 15 mrd til skolebyggopprustning i 2009. Det monner ikke. For med regjeringens tempo, vil dagens frsteklassinger st i sykehjemsk fr det er orden p skolene.

SVs usving

Kristin Halvorsen innledet i dag Nasjonal Opplringskonferanse i Trondheim ved ta opp frafallsproblematikken i videregende opplring, et tema det er tverrpolitisk oppmerksomhet om i disse dager.

Halvorsen presenterte noen tiltak for hvordan hun vil redusere frafallet, hvor nasjonale prver, leksehjelp,arbeidslivsfag og kartleggingsprver var de viktigste momentene. Det er interessant se hvordan hun elegant hopper bukk over den enorme motstanden SV har vist mot nettopp disse tiltakene i all tid frem til i dag.

Ikke for det, jeg er sjeleglad for at Sosialistisk Venstreparti endelig har innsett at deres snillistiske og noe naive tilnrming til skolens innhold ikke fungerer. Jeg er positivt overrasket over Halvorsens evne til innse, om enn ikke innrmme, at hun m forlate sin gamle politikk og heller begynne innfre tiltak vi p hyresiden har kjempet for hele tiden.

Da diskusjonen om nasjonale prver kom i 00/01 var SV den strste motstanderen. Partiet mente nasjonale prver ville fremheve forskjeller mellom elever og skoler, at skolen ikke trengte mer testing og prver og at vi mtte ha mer fokus p estetiske fag i stedet. N sier Halvorsen at oppflgingen av resultatene fra de nasjonale prvene nettopp er et av de viktigste punktene for forebygge frafall.

Videre slr hun seg p brystet av stolthet over innfringen av et praktisk arbeidslivsfag i ungdomsskolen. Det hun unnlater nevne er at dette er et prveprosjekt kun noen f skoler fr lov vre med p. Fremskrittspartiet nsket innfre arbeidslivsfag som en permanent ordning til alle landets elever, men til det var ikke faget viktig nok for statsrden.

Deretter nevner Halvorsen innfringen av leksehjelp, et tiltak vi i Fremskrittspartiet ogs stttet. Informasjonen som her gjemmes innerst i skapet er at det ikke stilles noen form for kompetansekrav til leksehjelperne. Dette er underlig nr vi vet fra forskningen at de positive konsekvensene av lekser kun oppns dersom leksene bde gis og flges opp p korrekt mte.

Til sist nevner hun obligatoriske kartleggingsprver. Til vre et parti som alltid har vrt motstander av mling og testing av elever, mot karakterer i skolen - ja faktisk uttalte SVs medlem i utdanningskomiteen s sent som i gr at karakterer er "dumme" - er jeg direkte imponert over snuoperasjonen de n har gjort!

Men jeg skal ikke sitte her og hovere. Jeg er bare glad for at ogs partiet SV har innsett at skolepolitikken deres trenger en ny retning. De har hatt kunnskapsministeren i fem r, lite er blitt gjort, mindre er forbedret. Vi kan n bare hpe at Halvorsens ord her i dag er verdt mer enn papiret de er skrevet p (selv om det i og for seg er en del, vi har vel alle ftt med oss de enorme summene statsrdene bruker p taleskrivere....) og at vi fr se en endring i skolesektoren.

Fremskrittspartiets kunnskapsskole

Vi i Fremskrittspartiet er og har alltid vrtopptatt av morgendagen. Vi er opptatt av se fremover, og utformer politikken med tanke p de konsekvenser og endringer disse vil fre til i rene som kommer.

Skolepolitikken er en arena hvor dette kanskje er aller viktigst, nemlig det evne se hvordan de endringer vi gjr i dag vil pvirke fremtidens kunnskapsutvikling. Skal Norge klare henge med i den stadig kende internasjonale konkurransen fremover m satsingen p kunnskap, kompetanse og teknologiutvikling vre frsteprioritet.

Allerede i dag kommer over 70% av den totale verdiskapningen i Norge av humankapitalen, og denne andelen vil ke. Skal vi klare opprettholde og videreutvikle dagens velstand og velferd er det avgjrende at vi gjr ting smartere og bedre - bde i forhold til hvordan vi gjr det i dag og i forhold til andre land.

Da nytter det ikke med en skole som scorer under gjennomsnittet p internasjonale underskelser og kartlegging av kompetanseniv. Da nytter det ikke at snart 30% dropper ut av videregende opplring, at 20% ikke kan lese og skrive godt nok og at vi har en skole som er mer opptatt av lek enn lring.

Senest i gr uttalte Helga Pedersen at Arbeiderpartiet alltid hadde vrt opptatt av skole, og at "vi kan ikke si at vi har lyktes nr halvparten faller fra". Det er jeg helt enig i - de har ikke lykkes. Det sosialistiske eksperimentet og driften av skolen frem til i dag er preget av en ideologisk fyllekjring og en reformtetthet ingen har sett maken til.

Fremskrittspartiet nsker sette skolepolitikken p dagsorden. Dette fordi det er et av de viktigste omrdene i samfunnet, fordi det er her det ligger de strste utfordringene og fordi vi har lsningen. Derfor presenterte vi i dag 10 punkter for en bedre skole.

10 punkter som tar tak i dagens utfordringer

10 punkter som sammen utgjr FrP-skolen

10 punkter som danner grunnlaget for fremtidens kunnskapsskole.

1.Prioritere basisfagene

2.ke lrerens status

3.Kartlegge faglig niv tidligere og gi individuell oppflging

4.Innfre lrerutdanning p masterniv

5.Innfre fritt skolevalg

6.Gi karakterer fra femte klasse

7.Pusse opp slitte skolebygg

8.Ansette rektorer p reml

9.Sl hardt ned p mobbing

10.Gjenreise skoledisiplinen

Styrk norskundervisningen!

Tusenvis av forventningsfulle, ivrige og lrelystne 6-ringer rundt om i landet har n inntatt skolebenken for frste gang. Dessverre vil hele en av fem av de komme ut av skolesystemet 13 r senere med s drlige lese- og skrivekunnskaperat de ikke er i stand til fungere tilfredsstillende i nringslivet.

Norske elevers skrive- og lesekunnskaper er oppsiktsvekkende lave, og at hele 20% av den norske elevmassenikke kan lese og skrive skikkelig er skremmende. Dette viser behovet for bedre kvalitet og flere undervisningstimer.

Nr vi ser p resultatene elever oppnr i norsk virker det dessverre meningslst at vi tvinger elevene til lre to skriftsprk. Nr elevene har problemer knyttet til beherske et skriftssprk blir det bite seg selv i halen insistere p at de skal ptvinges opplring i et andre skriftsprk som de sannsynligvis ikke kommer til benytte seg av senere. For det er en kjensgjerning at de fleste av oss kun benytter et skriftssprk i hverdagen, bde privat og i arbeidslivet, etter endt skolegang.

Noen ihuga nynorskentusiaster pstr at Fremskrittspartiets kamp for valgfrihet nr det kommer til skriftsprkene vil svekke nynorskens posisjon i samfunnet. Men jeg tror ikke at nynorskens status akkurat blir styrket av tvinge de som nsker bokml til lre bye ein gut - guten - gutar - gutane.

Vi i Fremskrittspartiet vil p ingen mte fjerne nynorsk, vi nsker simpelthen pne for at elevene kan velge enten bokml eller nynorsk. At Ivar Aasen-dyrkerne tror at denne valgfriheten vil svekke det nynorske skriftsprket viser heller en manglende tro p skriftssprkets attraktivitet enn noe annet.

Lese- og skrivekunnskapene til norske elever m styrkes, og det gjr vi gjennom bedre kvalitet i undervisningen, flere timer i grunnleggende basisfag og gjennom gi dem muligheten til konsentrere seg om lre et skriftssprk!

Er mennesket herre over naturen?

Nr en vkner til et kraftig lysglimt som flrrer opp den mrkebl himmelen, etterfulgt av torden lydende som et desperat rop fra selveste underverdenen fr det en til tenke.

Jeg blir liggende i sengen mens jeg kjenner at hjertet hamrer fortere og hrer at min egen pust blir raskere og hyere.

"Klimaforandringene vil fre til mer og mer ekstremvr" gjaller en velkjent, men uidentifiserbar mannlig stemme i hjernebarken. Jeg bikker p hodet og ser ut av vinduet, der en gr, regntung himmel dekorert med energiladninger kommer frem, og kjenner pulsen stige noen hakk til. Scenarier fra filmer som Armageddon, 2012, The Day After Tomorrow, Deep Impact og andre filmer som tar for seg jordens potensielle undergang infiltrerer tankene mine.

Frykt, skremselspropaganda og illevarslende scenarier. Dystre tall, katastrofer og dd for oss alle. Klimahysterikernes situasjonsbeskrivelse er den som gjelder. De hamrer budskapet inn. Vi er blitt vant til uttrykk som "klimakatastrofe", "menneskeskapte klimaendringer" etc . De gjentatte gjentakelser er en metode uddeliggjort av Aps egen Martin Kolbergs "fagbevegelsen, fagbevegelsen, fagbevegelsen". "Klimaproblem klimaproblem klimaproblem" er budskapet fra klimahysterikerne. Repetisjon er en velkjent velse for sosialistene (det er jo tross alt begrenset hvor mye nytt tull de kan komme p, s da ser de vel seg ndt til gjenta gammelt oppgulp i stedet).

Men denne oppvkningen satte en stkk i meg. Fikk meg til kjenne en liten smule av skrekkens bakverk som sosialistene og klimahysterikerne har eltet sammen. Og jeg forstod. Jeg forstod at mange er redde, at flere lar seg skremme.

Jeg vet vi har klimaforandringer. Det har vi alltid hatt, og flere vil vi f. Klima og vr har ikke vrt det samme de siste millioner rene, og kommer heller ikke til vre det fremover. Fra istid til temperaturstigninger, fra lite vr til ekstremvr, fra regntid til trke. Jordens klima har alltid gtt i sykluser, pvirket av alt fra solens strling, partikler i luften, jordens magnetfelt osv.

Synet av lynet fikk meg til tenke. Tenke p de enorme kreftene i dette lysglimtet, dette lille sekundet av lys som likevel er s mektig og kraftfullt. Et lys s raskt at lyden av dens brutale flerring av himmelens mrke duk frst kommer flere sekunder etterp. Jeg har alltid vrt fascinert av dette naturfenomenet, da det for meg er en synliggjring av naturens sanne krefter.

Da blir det for meg rart at ansvaret for klimaendringene tilskrives mennesket. Mennesket - en ubetydelig liten del av en stor, sammensatt verden, for ikke snakke om universet. Naturens enorme krefter viser seg til stadighet gjennom lyn, storm, tornadoer, tsunamier, jordskjelv og andre skremmende, men like fullt fascinerende fenomener. pst at mennesket er herre over disse tingene, at mennesker "styrer" dette vret etter hvor flinke vi er til kildesortere eller skru av lyset p badet etter oss fremstr for meg som et desperat forsk p skape en illusjon av kontroll.

Det forklarer de tidligere nevnte hysterikernes evinnelige forsk p legge all skyld p klimaendringer p mennesker. De er redde. De har kanskje ogs vknet en morgen av et hissig tordenskrall og kjent pulsen ke. Vi mennesker har alltid vrt redd for det ukjente, for miste kontrollen, redde for de tingene som skjer utenfor vr kontroll. I et forsk p gripe inn i denne redselen har de valgt gjre situasjonen hndgripelig gjennom tilskrive ansvaret oss mennesker. For det er enklere komme med formaninger til folket enn til himmelen. Det er enklere skremme mannen i gata til akseptere store livsstilsendringer enn skremme havet til roe seg ned. Det er enklere gi folket skylden og bruke tiden p tvinge folk til reise mindre enn faktisk ta inn over seg situasjonen og forandringene som vil komme. Og det er enklere takle den kommende variasjonen i vret nr en har et fast holdepunkt klamre seg til som rsak for variasjonene.

Klimaet er, slik det alltid har vrt, i endring. I stedet for la oss rive med av klimahysterikernes evinnelige forsk p skremme og regulere oss br vi holde hodet kaldt. Vi m ikke innfre en masse veksthemmende frihetsinnskrenkninger. Vi m ikke ofre vr frihet p klimahysterikernes alter. Mennesket er ikke allmektig, og klarer ikke styre naturkreftene. Vi kan kun tilpasse oss naturkreftene. Det er frst nr vi har innsett det at vi kan utforme en realistisk og fornuftig klimapolitikk.

Gi barna karakterer!

http://utdanningsnytt.no/templates/udf20____24522.aspx

For kunne forbedre seg m en vite hvilke omrder som trenger forbedring. Kunnskap om dette krever konkrete tilbakemeldinger fra de rundt deg.

Fremskrittspartiet er opptatt av heve kvaliteten i skolen. Vi er opptatt av at du skal f muligheten til tilby dine barn den beste utdanningen, slik at de fr detbest muligeutgangspunktet for et spennende yrkesliv og karriere. For oppn dette m vi fjerne den sosialistiske misforsttte snillismen som dominerer i dag.Vi m gielevene mulighet til n sitt fulle potensial.

For klare dette kan vi ikke fortsette med tilbakemeldinger som "Per er snill i matte" og "Mia tegner fint" i grunnskolen. Elevene fortjener f muligheten til forbedre seg, og for gjre det m de vite hvilke omrder de skal arbeide mer med. Vi trenger mer konkrete tilbakemeldinger i skolen, og det tidligere.

Jeg mener ikke at lreren skal kjefte p 8-ringen som ikke kan gangetabellen. Men jeg mener lrerne m vre klare og tydelige. De mfortelle bde eleven selv og de foresatte at "Per er kjempeflink i algebra, men m arbeide mer med geometri".

I Stavanger skal n fem skoler sette i gang et prveprosjekt med innfring av karakterer fra og med frste klasse. Dette er jeg veldig positiv til. Fremskrittspartiet har gjentatte ganger tatt til orde for en innfring av karakterer tidligere, fra og med 5. trinn.

rsaken til dette er at karakterer tvinger lrerne til foreta en konkret vurdering av elevens faktiske faglige kunnskaper, slik at eleven selv og de foresatte kan se hvordaneleven ligger ann i forhold til lringen. Dette gir eleveneinnsikt i hva de faktisk kan, det gir lreren mulighet til g grundig gjennom elevens oppnelse av lreplan- og kompetansemlene, og det gir de foresatte en bedre mulighet til flge sitt barns faglige utvikling. Vi forutsetter da ogs at det skal medflge en skriftlig evaluering og forklaring av den gitte karakter.

Jeg er generelt veldig positivt innstilt til forsksprosjekt i skolen. Dette fordi det er en arena hvor utgangspunktet er lite tilfredsstillende, potensialet enormt og gevinsten (en bedre skole og utdannelse for vre barn) uendelig. Jeg gleder meg til flge dette!

Gi barna karakterer!

http://utdanningsnytt.no/templates/udf20____24522.aspx

For kunne forbedre seg m en vite hvilke omrder som trenger forbedring. Kunnskap om dette krever konkrete tilbakemeldinger fra de rundt deg.

Fremskrittspartiet er opptatt av heve kvaliteten i skolen. Vi er opptatt av at du skal f muligheten til tilby dine barn den beste utdanningen, slik at de fr detbest muligeutgangspunktet for et spennende yrkesliv og karriere. For oppn dette m vi fjerne den sosialistiske misforsttte snillismen som dominerer i dag.Vi m gielevene mulighet til n sitt fulle potensial.

For klare dette kan vi ikke fortsette med tilbakemeldinger som "Per er snill i matte" og "Mia tegner fint" i grunnskolen. Elevene fortjener f muligheten til forbedre seg, og for gjre det m de vite hvilke omrder de skal arbeide mer med. Vi trenger mer konkrete tilbakemeldinger i skolen, og det tidligere.

Jeg mener ikke at lreren skal kjefte p 8-ringen som ikke kan gangetabellen. Men jeg mener lrerne m vre klare og tydelige. De mfortelle bde eleven selv og de foresatte at "Per er kjempeflink i algebra, men m arbeide mer med geometri".

I Stavanger skal n fem skoler sette i gang et prveprosjekt med innfring av karakterer fra og med frste klasse. Dette er jeg veldig positiv til. Fremskrittspartiet har gjentatte ganger tatt til orde for en innfring av karakterer tidligere, fra og med 5. trinn.

rsaken til dette er at karakterer tvinger lrerne til foreta en konkret vurdering av elevens faktiske faglige kunnskaper, slik at eleven selv og de foresatte kan se hvordaneleven ligger ann i forhold til lringen. Dette gir eleveneinnsikt i hva de faktisk kan, det gir lreren mulighet til g grundig gjennom elevens oppnelse av lreplan- og kompetansemlene, og det gir de foresatte en bedre mulighet til flge sitt barns faglige utvikling. Vi forutsetter da ogs at det skal medflge en skriftlig evaluering og forklaring av den gitte karakter.

Jeg er generelt veldig positivt innstilt til forsksprosjekt i skolen. Dette fordi det er en arena hvor utgangspunktet er lite tilfredsstillende, potensialet enormt og gevinsten (en bedre skole og utdannelse for vre barn) uendelig. Jeg gleder meg til flge dette!

Flere timer i grunnskolen

Grunnskoleelevers kunnskaper i basisfagene er i dag ikke tilfredsstillende. Fremskrittspartiet har derfor gjentatte ganger tatt til orde for ke timetallet slik at en fr mere tid til undervisning.

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/elevavisen/artikkel.php?artid=10026476

VG har i dag tatt opp denne saken og viser til at vi nsker kortere ferie. Flere skolebarn i grunnskolen har i dag 9 uker sommerferie, mens osloelevene har ti. FrP mener en kning i kunnskap- og kompetansenivet i grunnskolen er viktig, og ser det ikke som noe problem utvide skoleret.

Hvor stor denne utvidelsen skal vre nsker ikke jeg spesifisere, da jeg mener det her er viktig la ulike faginstanser foreta en vurdering av hvor mye som er ndvendig for f dekket det pedagogiske behovet i skolen. Det er i denne sammenhengen viktig vre klar p at en ikke nsker en forkorting av sommerferien for lse de "organisatoriske" problemene smbarnsfamilier mtte oppleve p grunn av ulik ferielengde for barn og foreldre. Skolen skal ikke vre en oppbevaringsanstalt for skolebarn, men et sted lre.

Norske elevers kunnskapsniv i lesing og skriving, og i fag som matematikk og naturfag er rett og slett ikke bra nok. Derfor er jeg glad for at Hyre ogs nsker se p lsninger som kan gi flere undervisningstimer i disse fagene i skoleret.

Utnytt mulighetene!

Fjernundervisning gir enorme muligheter for kompetansebygging!

Desentralisert skolestruktur har vrt et viktig prinsipp i oppbyggingen av skole-Norge. Det er viktig srge for gode skoletilbud over hele landet og slik tilrettelegge for at flest mulig har tilgang til utdanning.

Men for meg er hy kvalitet p utdanningen et enda viktigere prinsipp. Ingenting veier tyngre for meg og Fremskrittspartiet enn nettopp det. Utfordringen blir da kombinere disse uten at de gr p bekostning av hverandre. I et land med s spredt bosetting som Norge m vi ha bde kvantitet og kvalitet.

I gr var jeg p et seminar om fjernundervisning, et svrt spennende omrde som er i rask utvikling! Fjernundervisning representerer en unik mulighet til bygge opp kompetansenettverk mellom elever og studenter, lrere og professorer, hgskoler og universitet p tvers av kommune-, fylkes- og landsgrenser.

Ved bygge opp solide nettverk for fjernundervisning ved utdanningsinstitusjonene, srlig innenfor hyere utdanning, vil disse bli bedre, og flere vil f tilgang til kompetansebygging. Dette er allerede p full fart i andre land, og vi kan lre av andres erfaringer.

Dette vil ogs gi studentene et betydelig lft i kvaliteten p undervisningen. Ta for eksempel norskundervisningen i videregende opplring. Her har vi en norsklrer som skal undervise i hele pensum; norrnt, nynorsk, grammatikk, Hamsun og diktanalyse. Fjernundervisning gjr det mulig ha gjesteforelesere i ulike emner. Man kan ha en professor i New Zealand til forelese om diktanalyse, en ekspert i norrnt kan sitte p Island, og kanskje fr du selveste Odd Nordstoga i nynorsk.

Fjernundervisning vil kunne lfte lrernes faglige og pedagogiske kompetanse. Gjennom fjernundervisning fr de langt strre mulighet til se og observere andre lreres fremgangsmetoder og innspill. Samtidig vil dette kunne fre til en strre penhet rundt pedagogiske virkemidler og erfaringer, noe som flere har pekt p er ndvendig i det norske skolesystemet.

Studentboliger

http://www.dagbladet.no/2010/08/08/nyheter/studenter/boliger/ventelister/12874352/

Igjen er denne situasjonen tatt opp av media - og igjen har regjeringen sviktet studentene.

Debatten om mangelen p studentboliger har rast i hele sommer; samtlige lokale, regionale og nasjonale medier har grepet fatt i saken. Tusenvis av studenter str uten bolig og for mange er det bare en uke igjen til skolestart

Det kan virke som om hele regjeringsapparatet og de rdgrnne stortingspolitikerne har bevilget seg en lang og slapp sommerferie i r. Mens enkelte av oss har brukt den mtefrie perioden p Stortinget til lese nyheter, svare p epost, arbeide med politiske saker, snakke med media, og reise rundt i Norge p seminar og foredrag, har andre sikket sol eller kanskje nytt "1 euro-l".

Ikke for det - jeg kritiserer ikke de som tar seg noen velfortjente uker med ferie. Men som rdgrnn stortingsrepresentant, med regjerende ansvar for landet forventes det faktisk at en kan ta tak i og lse utfordringer som oppstr, selv om det er juli mned.

Jeg forstr at en ikke kan reise tusenvis av studentboliger over natta. Derfor tok FrP allerede i fjor til orde for ke byggingen av studentboliger nettopp fordi vi visste at denne situasjonen ville komme. Dette stemte regjeringen mot, og det er det dessverre lite en kan gjre noe med n. (Les mer om FrPs politikk p omrdet her:

http://metteh.vgb.no/2010/07/21/flere-studenter-er-ikke-et-problem/)

Det regjeringen imidlertid kan gjre er srge for ke ln- og stipendutbetalingene. Dette vil sette studentene i en bedre konomisk situasjon, og gjre dem i bedre stand til mte kostnadene i det private leiemarkedet.

Regjeringen har vrt pinlig lite til stede i debatten om hvordan vi kan f lst studentenes problemer. Jeg mtte statsrd Aasland til debatt en gang, og siden var det tyst. Det skal legges til at det i denne debatten ble vektlagt av Aasland at regjeringen faktisk hadde bevilget noe til bygging av studentboliger og at dette var nok... Det vitner om en lite offensiv holdning hos de rdgrnne.

Alle har visst om underskuddet av studentboliger, men regjeringen har ikke villet bidra til lse problemet. Dette er et stort problem for studentene, og jeg sttter derfor Nymoen fra NSO fullt ut i hennes kritikk av den nvrende situasjon. N som ferien er over forventer jeg at dette gripes fatt i av regjeringen.

Tro at du er noe!

Det ble foretatt en underskelse blant lrerstudentene i flere utdanningsinstitusjoner i Norge om hvilke ml de hadde for egne prestasjoner og resultat. Det store flertallet ville "ligge p gjennomsnittet".

Er det virkelig en slik kultur vi har her i Norge? En kultur hvor ens ml ikke er vre best, yte sitt ytterste, hevde seg blant konkurrentene og oppn maksimalt gode resultat, men vre gjennomsnittlig?

Da jeg leste sprsmlsstillingen til underskelsen tok jeg det som en selvflge at de aller fleste ville svare at mlet var " vre best/en av de beste" i klassen. Dette har alltid vrt et selvsagt ml for meg selv. Jeg har alltid vrt opptatt av yte mitt beste, arbeide hardt og oppn de resultater som er mulig for meg oppn. At lrerstudentene bare har som ml komme seg gjennom studiene med middelmdige resultat skremmer meg. vre lrer er et utrolig viktig yrke. Men noe m vre galt i utdanningssystemet nr middelmdighet er den dominerende mentaliteten hos lrerstudentene.

Hvordan skal det g med et samfunn hvor alle bare vil vre vanlige og gjennomsnittlige? Et samfunn der ingen vil vre bedre enn andre, der ingen vil yte litt ekstra for heve seg i konkurransen. Det er ikke slik vi driver samfunnet fremover! Det er ikke slik vi fr dyrket frem de skarpe hjernene i skolen, utviklet ny og markedsledende teknologi eller et internasjonalt konkurransedyktig nringsliv.

Det ser ut som om vi beveger oss stadig mer mot et samfunn dominert av Aksel Sandemoses jantelov:

1. Du skal ikke tro du er noe.

2. Du skal ikke tro du er like meget som oss.

3. Du skal ikke tro du er klokere enn oss.

4. Du skal ikke innbille deg at du er bedre enn oss.

5. Du skal ikke tro du vet mer enn oss.

6. Du skal ikke tro du er mer enn oss.

7. Du skal ikke tro du duger til noe.

8. Du skal ikke le av oss.

9. Du skal ikke tro noen bryr seg om deg.

10. Du skal ikke tro du kan lre oss noe.

Det viser at det sosialistiske tankegodset har angrepet samfunnets brebjelke. Som termitter har venstrevridde politikere gnagd og gnagd, og svekket selve fundamentet for et livskraftig samfunn. Og nr fundamentet for samfunnet er borte er det umulig drive det fremover.

Ayn Rands bok "de som beveger verden" er anbefalt litteratur n i sommer. En fantastisk roman hvor samfunnets pdrivere og motorer dyrkes og lftes - slik som de burde gjres!

Jeg er skremt av utviklingen vi ser, og er redd for at skaden er uopprettelig dersom vi venter for lenge med jage termittene bort og lappe p skadene.

Barnehagedekning umulig uten private

Regjeringspartiene er ikke viderekjent for vre rundhndet nr det kommer til private aktrer som nsker tilby tjenester til folk. De rdgrnne ser vel helst at alle typer tjenester tilbys av det offentlige - uansett kvalitet.

Pstanden kan vekke motforestillinger og irritasjon hos noen, og jeg skal derfor moderere meg litt. De rdgrnne mener selvsagt det er greit at private tilbyr tjenester, det er nr de private tilbyderne tjener penger p virksomheten at problemet oppstr.

Mange av oss husker en viss Halvorsen som med brask og bram lovet g av dersom hun ikke oppfylte lftet om full barnehagedekning innen en viss tidsperiode. At lftet ble brutt kom vel ikke somen overraskelse for noen. Ei heller at hun ufortrdent fortsatte i sin posisjon, men det er grunn til tro at hennes kraftige roing i tiden som fulgte m ha gitt henne armer som Arnold Schwarzenegger.

N har vi omsider ftt tilnrmet full barnehagedekning, et politisk ml regjeringen skryter av ha oppndd. Det de unnlater ta med er at en stor andel av barnehageplassene er skapt av private. De private aktrene har ogs vrt viktige for en hyning av kvaliteten og mangfoldet i tilbudet, samtidig som det har bidratt til betydelig flere kvinnelige frskolelrere og grndere i samfunnet.

Regjeringen har n sendt ut et forslag p hring som innebrer en sterk regulering i uttak av verdier i private barnehager. Dette vil skape usikkerhet for de aktrer som driver i dag og vil hindre nye aktrer i ville starte opp. Dette mener jeg er helt urimelig!

Tror regjeringen virkelig at noen driver barnehager av ren veldedighet? Selvsagt nsker folk tjene penger p det - det skulle da vitterlig bare mangle!

Dersom noen klarer drive en velfungerende barnehage, ha et godt tilbud, tilby flere plasser i kommunen OG tjene penger p det synes jeg dette er helt fantastisk! Samtidig vil den generelle konkurransesituasjonen mellom barnehagene uansett begrense muligheten for ta ut urimelige store verdier fra barnehagedriften.

Offentlig drift i stor skala, ogs kalt sosialisme, er utprvd og forkastet. Historien har lrt oss at privat nringsliv er det mest effektive. La oss derfor ha en politikk som legger til rette for private tilbydere fremfor straffe de som faktisk evner oppn noe.

Flere jenter vil bli sykepleiere - og hva s?

http://www.dagsavisen.no/innenriks/article495872.ece

Sosialister, feminister og andre ikke-liberale grupperinger benytter enhver anledning til kritisere og problematisere jenter og gutters valg av utdanning og yrker dersom disse valgene er "tradisjonelle". Men hvorfor er dette et problem?

Det er mange forslag og standpunkter fra rdgrnt hold hvor jeg kan forst intensjonen, hvor jeg ser problemet og nsket om lse dette, selv om jeg er uenig i deres lsning. Men p dette omrdet fr jeg meg rett og slett ikke til forst hva som er det store problemet.

Vi lever i et fritt og likestilt samfunn. Et samfunn hvor kvinner og menn gjennom lovverket har de samme rettighetene, pliktene og mulighetene. Et samfunn der den oppvoksende generasjon lrer at vi kan bli det vi vil s lenge vi gjr en innsats for det, et samfunn der vi kan velge fritt mellom ulike utdannings- og yrkesmuligheter. Samtidig har vi et samfunn hvor den styrende "eliten" (les: venstresiden) applauderer valgfrihet samtidig som de kritiserer valgene som tas.

Ja, det er flere kvinner som sker seg til omsorgsyrker, og flere menn som nsker bli bilmekanikere. Og hva s? Jeg finner det hplst at overformynderne skal kritisere folks karrierevalg med den begrunnelse at deres kjnn er overrepresentert i det aktuelle yrket! Det viktigste for meg er at vi kan velge selv. Om sykepleierutdanningen har 99% kvinner er jo ikke dette et problem s lenge de som er p studiet er motivert for jobben.

Det som for 40-50 r siden var feministenes kamp for likeverd er n gtt over i en kamp om en konstruert "likhet". Om at det skal vre 50 % fordeling av kjnn i alle yrker og utdannelser, styrer og verv. Dersom jeg hadde vrt den som i 1914 stod p barrikadene for kjempe for kvinners stemmerett hadde jeg gremmet meg over dagens skalte feminister. Grsdagens feminister kjempet for at kvinnene skulle f de samme valgmulighetene, ikke for at staten skulle kritisere kvinners valg.

La kvinner og menn f velge den utdanningen og det yrket de selv nsker uten at staten skal kritisere dette!

Ikke lov tjene penger

Jeg er lei av venstresidens stadige og kjedsommelige messing om at "en skal ikke tjene penger p..." Fortsettelsen p denne setningen er alt fra helse, omsorg, utdanning, barnehager og s videre i det uendelige. Mitt sprsml er derfor:

Hvorfor i huleste skal ikke folk f lov til tjene penger p yte en tjeneste?

Et av kronargumentene mot konkurranseutsetting i for eksempel eldreomsorgen er nettopp dette. Venstresiden fremstiller seg som moralens voktere og rekker den krokete, misunnelsesgrnne fingeren sin mot private aktrer som nsker tilby denne omsorgen. De rdgrnne setter seg, sine verdier og sin egendefinerte moral over alle andres, og har ptatt seg rollen som moralsk overdommer. Men det er jo venstresiden som har drlige moralske verdier! Jeg mener det er moralsk galt nekte mennesker muligheten til tjene egne penger!

Videre kan en jo stille sprsmlet om hvor dette skillet faktisk gr. Hva med de offentlige ansatte hjelpepleierne og omsorgsarbeiderne? De tjener jo ogs penger p tilby sine tjenester. Hvorfor er det greit tjene penger for dem, men ikke for private aktrer som srger for et strre og mer mangfoldig tilbud i helse- og omsorgssektoren? Vi s jo i avisoppslag senest i dag at Stoltenberg og co kun har ftt p plass 25 plasser de siste fire rene - noe som langt i fra er nok. http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10035333

Og hva s om noen "tjener penger p bestemor" som sosialistene foraktlig uttrykker det, hvorp de i neste yeblikk snfter av tanken p de kalde, private hendene i eldreomsorgen. For meg er det revnende likegyldig om hjemmet min bestemor bor p er eid og drevet av kommunen, staten eller private - s lenge hun fr et godt tilbud og har det bra!

Dersom private foretak eller aktrer klarer skape et godt tilbud, og yte service og omsorg s synes jeg det er bare flott jeg at de ogs tjener penger p det! Det er helt fantastisk at mennesker som str p, tar sjanser, bygger en bedrift og arbeider faktisk tjener penger p det - det skulle jo bare mangle!

Jeg er lei av venstresidens definisjon av hva som er rett og galt. Jeg er lei av at de fremhever seg selv som moralens voktere. Jeg er lei av at de hever seg over "vanlige folk" og liksom skal fortelle andre hva som er riktig gjre. Og jeg er lei av at de ugleser private aktrer og foretak som virkelig nsker skape og tilby gode velferdstjenester for folket!

null

Morgenstemning i Molde idet den etterlengtede solen dukker frem fra sitt skjulested bak de majestetiske fjellene og bekler den bl himmelen! Fuglene kvitrer omkapp og bringer med seg lftet om en varm og fantastisk finvrsdag! P bildet ser du en av de nye gassfergene fylket har kjpt inn - strre kapasitet til passasjerer, mer miljvennlig, billigere i drift og ikke minst mye stiligere design ;) Ha en strlende dag!

Flere studenter er ikke et problem!

ktantall kvalifiserte skere og en kt studietilbyelighet i befolkningen vil fre til en massiv kning i antall studenter i rene som kommer. Dette, som egentlig burde vre bakgrunn for jubel, har regjeringen klart gjre til et problem.

Bra for Norge!

Situasjonen med "studentblgen" er utelukkende positiv. Personene det gjelder fr opparbeidet kunnskap og kompetansenivet i befolkningen ker.Det er bra for Norge. Da er det synd at regjeringen ikke legger til rette for denne studentkning.

De siste dagene har flere mediermeldt om desperate situasjoner for studenter som ikke finner bosted til hsten. Vi har altfor fstudentboliger, samtidig som stipendet er s lavt at de fleste studenter ikke har rd til delta p det private eiendomsmarkedet.

I budsjettdebatten for i fjor tok vi i Fremskrittspartiet opp denne situasjonen og ppekte behovet for utbygging av flere studentboliger. I den sammenheng foreslo vi ke bevilgningene til nettopp dette, men ble beklageligvis nedstemt av regjeringen.

FrP vil bygge flere studentboliger

Vi nsker bygge ut flere studentboliger. Dette bde av sosiale rsaker -alle, uansett foreldrenes eller egen inntekt skal ha rd til bo og studere, og fordi et rimelig botilbud tilstudentene gjr at de kan vie mer tid til studier fremfor jobb.

Fjern kostnadstaket

Vi m fjerne kostnadstaket p 600.000 som foreligger i dag. Dette taket gjr det vanskelig bygge ut i strre byer og pressomrder, og m derfor fjernes! Samtidig m vi liberalisere og avbyrkratisere det generelle regelverket rundt nyutbygginger (f.eks nr det kommer til regulering av omrder bygge p, strrelse, utforming etc). Det vil fre til flere utbygginger, flere leiligheter, strre tilbud og dermed bidra til presse prisene p eiendoms- og leiemarkedet ned.

Fjern frikortgrensen, k ln og stipend

For f heltidsstudenter m studentenes konomiske situasjon styrkes! Da m vike stipend og studielnet til studentene, samt ke frikortgrensen. Det vil stille studentene i en betraktelig bedre konomisk situasjon, og slik gjre dem bedre istand til mte leiemarkedet! FrP vil jobbe for dette!http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.7217975

Mobilsikkerhet p Stortinget?

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10003841

Det var en noe forfjamset Mette som vknet til telefon litt over 7 i morges med en lettere hysterisk venninne p telefonen som lurte p om det gikk bra med meg og hvilke bilder som var offentliggjort. Lite visste jeg om at mine private bilder av julemiddagen og sskenbarna rundt middagsbordet p julaften skulle skape en slik furore.

I vres opplevde jeg store tekniske problem p min mobiltelefon, mailen hengte seg opp og ville bare sende mailer annenhver dag, telefonsamtaler koblet seg ut etter noen minutter, dekningen hoppet opp og ned etter dagsformen og selve mobilen hengte seg opp dersom en trykket for fort p knappene. Jeg leverte denne inn p teknisk seksjon p Stortinget og fikk utlevert ny, med beskjed om at den gamle ville slettes for alt innhold og nok ville bli destruert.

Jeg skal innrmme at jeg derfor ble sjokkert nr jeg noenuker etter fikk telefon fra Andre O. Dahl som plutselig hadde ftt alt innholdet p min gamle telefon poppendes opp p telefonen han da brukte. Innholdet hadde tydeligvis ikke blitt slettet, og den gamletelefonen blitt reparert og gitt til han.

Aviser selger gjennom forsider, og jeg har full forstelse for VGs nske om fremvise sine kreative evner ved skape en forside som lover mer enn den holder. Av teksten der kan en jo f inntrykk av en ny Conradi-episode - noe som da ikke er tilfellet. De f bildene av privat karakter som fantes p den mobilen var fra familiemiddag p julaften, og det saftigste bildet var vel det herlige pinnekjttet som ble fortrt til middag. Til gjengjeld var jo ogs dette srdeles saftig og ;)

Det som bekymrer meg i denne situasjonen er trusselen mot sikkerheten denne episoden avdekker. En m forvente at sikkerheten p teknisk utstyr p Stortinget faktisk er ivaretatt p en god mte. Og jeg tenker i frste omgang ikke p de private delene, som meldinger til venner og bilder - her br enhver representant bruke sunn fornuft og ikkeha noe p mobilen som ikke tler dagslys.

Det jeg er bekymret over er det av partipolitisk sensitivt informasjon som faktisk befinner seg p disse mobilene. Alle representanters mobiltelefoner er koblet til det interne nettverket p Stortinget, og en har sledes tilgang til svrt mye informasjon mellom representanter i de ulike partier og fraksjoner. Og det er det som er det alvorlige i denne situasjonen!

S til alle dere som ble noe forledet av dagens fremside; beklager mtte skuffe dere, men det var nok ingen spennende private bilder av interesse p mobilen. Og til dere som pnet avisen og leste saken; her ser dere essensen i saken, nemlig at det utgjr en sikkerhetsmessig utfordring, og kanskje demokratisk problem, at partienes sikkerhet og interne informasjon ikke er beskyttet p en bedre mte. Som det fremgr av saken er dette ikke et engangstilfelle, og jeg hper n at dette tas tak i og unngr at liknende skjer igjen.

Sosiale medier - et valgkampfenomen?

http://www.smp.no/nyheter/innenriks/article244422.ece

Valgkampen i fjor var sterkt preget av politikernes inntog i sosiale medier. Alle som kunne krype, g ogmene kunne delta i samfunnsdebatten og engasjere seg gjennom internett, noe vi som stilte til valg ogs gjorde.

Flere politikere sa de var p sosiale medier fordi de syntes det var viktig "vre tilstede der folk er", og, "lytte til velgerne". Da er det litt rart at de samme politikerne ble helt borte fra de sosiale mediene s snart valgkampen var over. Er ikke folkets meninger viktige n som det ikke er valg p en stund? Jeg ser for meg at de samme personene som har glimret med sitt fravr p sosiale medier etter valget kommer til trappe aktiviteten betraktelig opp igjen til neste r. Elvis hadde visst ikke left the building likevel - han hadde bare en lang spisepause. Eller som en AP-politiker som ble konfrontert med dette sa: hun "hadde ikke godt nok datautstyr til bruke internett..."

Jeg er opptatt av vre tilstede p sosiale medier, og bruker ofte flere timer daglig p vre p facebook(og nei - ikke for sjekke statusoppdateringer som "har vaska glvet i leiligheten", "nettopp skiftet bleie p lille tulla "), twitter og bloggen. Dette fordi jeg faktisk mener disse er viktige arenaer vre p! Velgerne er ikkeen gjeng medsauer som en skal forske riste med bjella for annethvert r og tro det er bra nok. Vi politikere representere faktisk velgerne. De har stemt p oss nettopp for srge for at deres - velgernes - interesser skal ivaretas .En politiker er ikke valgt inn fordi folka i fylket ville at du som person skulle reise til Oslo og koke kaffe! Man er valgt inn for srge for at velgerens stemme og meninger blir hrt. Det kan virke som om mange politikere glemmer dette...

Samtidig ligger det jo ogs egoistiske motiver bak min aktivitet p sosiale medier. Det gir meg mulighet til holde meg oppdatert p hva folk er opptatt av akkurat n, hvilke saker som er aktuelle og hvilke problemstillinger en br ta tak i. Samtidig er det et forum hvor en kan lufte nye politiske tanker og ideer for hre hva andre mener, sette seg inn i andres synspunkter, skape debatt, dialog og diskusjon rundt nye tanker. Slik fr en frem forskjeller, nyanser og kompromiss om hvilke politiske lsninger og retning dette landet faktisk skal ta.

Og det er viktig for meg som person, da det gir folk anledning til komme med tilbakemeldinger p jobben jeg gjr. Gjennom pne for kommentarer og innspill blottlegger en ogs litt seg selv, og gir folk mulighet til si rett ut hva de mener om deg og din innsats - til alles beskuelse. Jeg har p flere innlegg ftt mange kommentarer, motinnlegg og kritikk, som jeg oppriktig talt er utrolig glad for og som bidrar til en frodig debatt. Disse innspillene er til nytte for meg som politiker. Da fr jeg tle at en del innlegg og kommentarer bestr av direkte personangrep og hets.

Disse grunnene gjorde at jeg begynte med, fortsatte med, holder p med OG kommer til fortsette med sosiale medier. S fr de politikerne som mener dette er tull i mellomvalgr og viktig to mnd fr valget fortsette med det. Folket gjennomskuer dem.

Svm for livet

Debatten rundt svmmeopplringen er hyaktuell og viktig. inneha ferdigheter som setter en i stand til overleve et mte med dypt vann br vre grunnleggende i vrt samfunn.

N mener ikke jeg at alle skal kunne dykke etter perler p Bermuda eller "perse" i Butterfly, men jeg mener oppriktig talt at alle burde vre svmme- og flytedyktige. Dessverre s hender det med jevne mellomrom at noen av oss m kunne svmme for eget eller andres liv.

I lreplanmlene for 4.trinn er denne kunnskapen nedfelt som et ml, og i forskriftene er det forklart hva som menes ligger i en oppnelse av mlet. Men nr landets rektorer ble spurt om dette sprikte svarene med nesten alt fra dyppe ta i bassenget til svmme en nautisk mil. Det viser at forskriftene ikke er klare nok.

Videre har en ikke retningslinjer nr det kommer til antall timer undervisning, og ogs her finner vi store variasjoner. Norges svmmeforbund har i samrd med eksperter kommet frem til at timetallet br vre p minst 40 timer for at opplringen kan sees p som bra nok. Jeg mener vi br flge deres anbefalinger og sette en nasjonal minimumsgrense p dette til alle landets grunnskoler.

Men da oppstr det en ny utfordring, nemlig tilgjengelighet til basseng. Mitt hjemfylke Mre og Romsdal er riktignok kjent for mange fjorder og mye sj, men kaste 10-ringene p sjen utenfor Stadt vil nok motvirkearbeidet med forebygging av drukningsulykker. Jeg har friskt i minnet dagen selveste statsminister Stoltenberg tok til orde for fylle landets bassenger: http://www.dagbladet.no/2009/10/13/nyheter/statsbudsjettet_2010/innenriks/politikk/skatt/8550092/ Jeg har enda friskere i minnet de fortvilte tilbakemeldingene jeg har ftt fra smbarnsfamilier som ikke fr svmmeopplring fordi bassenget mangler vann.

Personlig mener jeg at retningen samfunnet dreier i under denne regjeringen, nemlig at foreldre fratas en stadig strre del av ansvaret for egne barn, er feil. Foreldrene har et grunnleggende ansvar for utruste sine barn de ferdigheter, verdier, holdninger og evner en trenger for fungere i dagens samfunn. Samtidig er svmmekunnskaper nedfelt som lreplanml i skolen, noe som gir det offentlige et ansvar. Regjeringen m vre sitt ansvar bevisst og srge for at landets skoler er i stand til tilby undervisning som er bra nok!

Lovlig diskriminering?

Det er i dag, og har vrt over lengre tid, en pgende debatt om at mennesker med utenlandsk navn ikke fr jobb i Norge. VGs serie Det nye Norge blant annet har hatt stor fokus p dette den siste tiden. Men hvorfor er det ingen som snakker om den andre diskrimineringen som finner sted - nemligmed bakgrunn i politisk uenighet?

http://e24.no/kommentar/e24-kommentar/article3712979.ece

Asle Toje regnes som en av Norges mest lovende unge akademikere. Han har en doktorgrad fra et hyt aktet internasjonalt universitet og har flere internasjonale publikasjoner skilte med ennflere professorer i Norge. Han er publisert, lest og sitert i anerkjente internasjonale forskermiljer og hster stor respekt og anerkjennelse.

Asle Toje fr ikke jobb i Norge. Asle fr ikke jobber han er overkvalifisert for p utdannings- og forskningsinstitusjoner i Norge, og opplever bli forbigtt av andre, mindre kvalifiserte skere.

Hvorfor?

For det frste har han pent kritisert den norske bistandspolitikken. Og det er jo en vedtatt sannhet at den er verdens beste (som det meste i dette landet), og slikt skal en ikke kritisere og stille sprsml ved.

For det andre har han arbeidet for Fremskrittspartiet tidligere. Og det er jo en vedtatt sannhet at FrPere er mindre intelligente og har mindre utdanning enn det enkelte mener er det "rette", ogsannheter som alle vet skal en ikke utfordre eller begynne blande inn dumme ting som fakta eller fornuft i.

Jeg m oppriktig talt si at denne saken bde provoserer og sjokkerer meg, samtidig som at jeg slukret hengir meg til makteslsheten en fler ved en s ubegrunnet og likevel s vanlig diskriminering.

Debatten om hvorfor skere med utenlandsk navn ikke fr jobber i Norge er viktig og br fortsette. Men det er ogs debatten om hvorfor vi tillater diskriminering etter partiboka. Norge har rett og slett ikke rd til stenge slike dyktige, intelligente og oppegende mennesker ute fra arbeidslivet generelt og i forskningsmiljet spesielt!

Realfagene i glemmeboken?

Realfagene har vrt en av brebjelkene i oppbyggingen av det norske samfunnet. Bjelken er n i ferd med svikte og det kreves en radikal satsing for holde den oppe.

Realfagene har alltid hatt stor betydning for oppbyggingen av norsk konomi og velstand. Fra vikingtiden, hvor realfagskunnskap gav grunnlaget for byggingen av vikingeskipene og frem til vr tid gr det en linje. Realfagskunnskapene har bidratt til legge grunnlag for verftsindustrien og handelsflten, prosessindustrien, havbruksnringen og IKT-sektoren. Uten realfag ingen velstand, ingen velferd.

Vi m ta innover oss at oljeinntektene vil falle i rene fremover. Disse inntektene m erstattes dersom velferd og velstand skal kunne opprettholdes. Det er derfor bekymringsfullt at realfagene gjennom en rrekke har blitt svekket. Srlig foruroligende er det at kunnskapsnivet hos elevene som kommer ut fra grunnskole og videregende skole har blitt stadig lavere. Flgelig er det ogs blitt svrt f primrskere til mange av realfagene i hyere utdanning. Denne utviklingen m snus.

Fremskrittspartiet fremmet 17. juni flere forslag for gjre dette, blant annet opprette en spesialisert realfagsutdanning, arbeide for implementere teknologi og design i matematikk og estetiske fag og pne for at ingenirutdanningene fr pedagogiske tilvalgsfag. Samtidig nsker vi etablere fire realfagsskoler p videregende niv i landet slik at elever med srlig interesse og kunnskap i realfag kan velge en mer spesialisert satsing p dette tidligere.

Tilgang p realfagskompetanse er et av de viktigste virkemidlene vi har, bde regionalt og nasjonalt for utvikling og vekst. Vr fremtidige velstand avhenger av at vi fr til en kraftfull satsing p realfagene.

Hospitering for yrkesfaglrere

Den teknologiske og faglige utviklingen i yrkeslivet drives frem av nringslivet. Denne utviklingen m lrerne i yrkesfag f vre med p.

Yrkesopplringen i videregende skole bestr av to r p skole og to r i lre. Slik fr elevene frst en teoretisk innfring i fagomrdet p skolen. De to rene i bedrift skal lre elevene omgjre teori til praksis. Utfordringen i denne modellen er sikre at disse fire rene blir et helhetlig opplringslp der eleven opplever sammenheng mellom det en lrer p skolen og det en opplever i utfringen av yrket.

Flesteparten av dagens programfaglrere er utdannede fagarbeidere med ekstrautdanning innenfor pedagogikk. Dette ser vi i Fremskrittspartiet som en stor fordel da lrerne slik innehar grunnleggende kunnskap om hvordan yrkeslivet innenfor fagfeltet faktisk er. Men bde innenfor bygg- og anleggsbransjen, elektro- og mekaniske fag, helsefag og andre fag gjr de teknologiske fremskrittene at yrkene og yrkenes arbeidsmetoder forandres raskt.

Det er viktig at lrerne ikke faller utenfor denne kompetanseutviklingen mens de arbeider i skoleverket. En 20 r gammel elektrikerutdannelse vil ikke ndvendigvis gjre en i stand til fikse en 50tommers plasmaskjerm i dag. Lrerne m gis anledning til flge med i utviklingen, og f ta del i den praktiske kompetanseutviklingen innenfor eget fag. Dette bde for srge for at lrerne er faglig oppdaterte og engasjerte, og at elevene fr oppdatert kunnskap i relevans med det de mter i arbeidslivet.

FAFO lanserte tidligere i r en rapport som viste klare fordeler og gode innspill til hvorfor en br tilrettelegge for en hospiteringsordning, og hvordan dette vil bidra til ke kvaliteten i skolen. Les denne her: http://www.fafo.no/pub/rapp/20160/20160.pdf

Mandag 14.juni fremmet jeg et representantforslag p vegne av Fremskrittspartiet om etablere en hospiteringsordning for programfagslrere. Hospitering kan defineres som et tidsavgrenset opphold p en annen arbeidsplass, der formlet er at den som hospiterer skal oppdatere sin fagkompetanse eller lre seg noe nytt om arbeidsmter og teknologi. P lik linje med nringslivet er Fremskrittspartiet av den oppfatning at etablere en hospiteringsordning for yrkesfaglrere i bedrifter vil bidra til videreutvikling for den enkelte lrer, og dermed til en generell heving av kompetansenivet og kvaliteten i undervisningen. Samtidig vil dette gi nringslivet enda bedre kvalifiserte lrlinger som er oppdatert i forhold til utviklingen innenfor feltet.

Heroin som medisin?

http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=10001703

Etter min oppfatning er debatten om bruk av heroin i behandlingen av narkomane en svrt viktig debatt som utfordrer tradisjonelle synspunkt og holdninger, og som hos meg skaper en vanskelig balansegang mellom fornuft og flelser.

En rekke europeiske land har begynt ta i bruk heroin i behandlingen av tungt belastede opiatavhengige, blant annet Nederland, Sveits, Tyskland, Belgia, Spania og Danmark. Debatten dreier seg ikke om dele ut gratis heroin p resept, men inkludere heroin som en del av behandlingen.

Studier fra disse landene viser at en del av de avhengige oppnr gradvis bedre helse, bedre evne til bo og kt sosial kontakt. I en studie i England, som ble publisert i tidsskriftet Lancet for et par uker siden (29. mai 2010), s man at pasientene som fikk heroin i stor grad ble vrende i behandling og reduserte sitt forbruk av gateheroin kraftig. En tysk studie viser at blant deltagere som ble bedmt som "i stand til arbeide" steg andelen i betalt arbeid fra 25 prosent til 43 prosent i lpet av to r i behandling med heroin.

Med andre ord - forsksordninger og resultater fra andre land har vist flere positive effekter ved inkludere heroin i behandlingen.

Samtidig fler jeg at en ved bruke heroin i behandlingen p en mte gir opp disse menneskene. Jeg fler at inkludere stoffet personen misbruker og delegges av i behandlingen for nettopp det samme stoffet kan virke som en erkjennelse over at personen aldri blir frisk.

Til syvende og sist er det aller viktigste for meg srge for at flest mulig mennesker lever et godt liv med god livskvalitet. Jeg mener at ingen av oss har rett, makt, myndighet eller krav p definere hva dette er for andre enn oss selv. Heroinavhengige er ofte ikke de mest bemidlede, og vi vet at flere stjeler, tigger eller prostituerer seg for finansiere forbruket. Vil det ikke vre bedre at disse fr muligheten til inng i et behandlingsopplegg hvor behovet for nedgradere seg selv ytterligere (som ved gjennom prostitusjon) vil svekkes eller forsvinne?

Stoltenbergutvalgets flertall har foresltt pne for et tidsbegrenset forsksprosjekt der behandling med heroin inkluderes i LAR (legemiddelassistert rehabilitering).

Jeg er ikke prinsipiell motstander av et slikt forslag. Jeg er en realist og er opptatt av hva som fungerer - uavhengig av mine personlige flelser knyttet opp til moralske perspektiver. Dersom det viser seg at en slik behandling frer til frre overdoser, bedre livskvalitet for brukerne, flere i jobb og bedre helse - hvem er da jeg til vre mot bare fordi jeg fler det er feil?

Denne debatten er viktig, og jeg hper en kan debattere saken p de premisser som faktisk ligger til grunn og med utgangspunkt i hva som er best for brukerne. Sledes vil en prveordning med streng oppflging og overvkning kunne gi oss gode indikasjoner p om dette er en ordning som br innfres permanent.

"School of one"

http://schools.nyc.gov/Offices/mediarelations/NewsandSpeeches/2009-2010/schoolofone.htm

Ingen slr USA nr det gjelder evnen til innovasjon og nytenking. Det gjelder ogs i skolesektoren. USA ligger foran i utvikling og utprving av nye, alternative lringsmetoder i skolen, med den effekt at de stadig hever kompetansenivet i utdanningssektoren. "School of one" er et srdeles spennende prosjekt vi i Fremskrittspartiet mener er aktuelt ogs i Norge.

"School of one" kan minne mye om det en kunne se i tv-serien Blanke Ark som gikk p TVNorge for en tid tilbake, der mye dreide seg om tilpasset opplring i praksis. Dette er jo et begrep som vi politikere stadig snakker om(i likhet med tidlig innsats) . Dessverre blir det ofte med prat - omsette pratet til reelle politiske forslag, slik at vi fr gjennomfrt mlet om tilpasset opplring viser seg vre vanskelig.

Jeg mener vi m bli flinkere til flge med p slike prosjekt og resultatene av det, og bli flinkere til ta i bruk slike metoder her hjemme. Vi tenker for ensidig nr det gjelder skolen. Vi er p en mte lst i det systemet vi har og evner ikke se alternative mter organisere undervisningen p.

Jeg anbefaler dere trykke p linken og lese om dette prosjektet, da det er utrolig spennende! Prveprosjekt som dette burde vi ogs i strre grad ta i bruk, da jeg er sikker p at slike tiltak faktisk fungerer. Vi m rett og slett ta inn over oss at barna lrer p ulike mter og i ulikt tempo - og dette trenger ikke vre negativt. Det er ikke snakk om vre faglig svak, det er snakk om at en trenger en annen type tilnrming til stoffet og det fortjener elevene at vi ser og tar hensyn til!

Forby bruk av hijab i skolen!

I februar i r publiserte jeg et innlegg om forby bruk av hijab i skolen. N er debatten blusset opp igjen, da lederen i LIM, nettverket for likestilling, integrering og mangfold (LIM) sttter FrP i dette: http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10001226

Publiserer derfor igjen det samme innlegget som i februar her:

Skolen skal vre en arena der alle elever, uansett kjnn, bakgrunn og etnisitet eller liknende, skal f en mulighet og rettferdig utgangspunkt. Her skal barna mtes, omgs og erverve faglige og sosiale ferdigheter, verdier og menneskesyn som de kommer til bringe med seg resten av livet.

Elevene skal gjennom skolegangen f en objektiv og nytral innfring i samfunnets strukturer, moral og verdier - en generell og bred innfring i den verden og det samfunnet en skal leve i. Naturlig nok er de norske verdiene en vesentlig del i denne dannelsesprosessen.

Jeg er stolt over de verdiene vi har i samfunnet, hvor likeverd og rettferdighet er noen av de viktigste fundamentene. Menneskets egen- og likeverd, og oppfattelsen av denne som en grunnleggende verdi, er avgjrende for samfunnets utvikling ogs fremover.

Hijab, burka og niqab er symbolske klesplagg som er med p skille mellom vi og dem i skolegrden. Unge jenter m f lov mte jevnaldrende uten at foreldrene har markert barna religist eller kulturelt. Klesplaggene er med p hindre integreringen, og jeg har vanskelig med forst hvordan foreldre nsker at barna skal kles opp med slike symboler fra ung alder.

Hvordan skal skolen lre barna om likeverdighet, forstelse og respekt for menneskets egenverdi nr de ser at enkelte barns egne foreldre ikke gjr det?

Jeg skal ikke blande meg inn i foreldres oppdragelse og viderefring av egne verdier til barna. Det er ikke opp til staten gjre. Det staten kan gjre er i alle fall srge for at skolen blir en nytral arena hvor objektivitet og kunnskap verdsettes - ikke kulturelle skikker.

Jeg vil ikke at mine barn skal g p en skole hvor de allerede som seksringer lrer at kvinner er mindre verdt i enkelte hus og hjem her i Norge. Jeg vil ikke at min fremtidige datter skal se sine medsstre bli ptvunget et symbol som viser hennes underlegenhet menn, og jeg vil ikke at min fremtidige snn skal lre at enkelte jenter blir oppdratt i underdanighet..

Stoltenberg har tatt til orde for at dette er opp til skolene bestemme: http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=587049. Hvordan vil det da bli dersom noen skoler innfrer forbud, mens andre tillater det? Vil bekledning i hijab pvirke det aktuelle barnets opplevelse og oppfatning av likestilling og likeverd i samfunnet ogs for fremtiden, og hvilke verdier vil dette gi deres medelever?

Tvangsflytt mobberen - ikke mobbeofferet!

Flere ganger har vi i Fremskrittspartiet tatt til orde for at det i grove mobbesaker i skolen skal vre mobberen som m bytte skole - ikke mobbeofferet. Dette burde vre en selvflge, det er et grunnleggende rettferdighetsprinsipp at offeret ikke skal straffes ytterligere!

Dessverre har forslaget vrt om gjre det til hovedregel, at det er mobberen som skal flyttes, blitt nedstemt gang p gang i Stortinget. Sist vi fremmet det var i hst i fjor, hvorp noe av begrunnelsen for at de stemte mot var at dette allerede var ivaretatt i dagens lovverk.

http://www.f-b.no/nyheter/10-aring-mobbet-og-slatt-i-svime-av-medelever-1.5345775

P denne linken finner en nok et eksempel p hvordan dagens system faktisk fungerer: " En spesialkonsulent i skoleetaten mener det ikke finnes dekning i loven for overfre mobberen til en annen skole.

- Han legger vekt p at et skolebytte vil vre svrt uheldig for mobberen, og vi fler derfor at snnen vr blir ofret for at mobberen skal f enda en sjanse, sier moren."

Dessverre er ikke dette eksempelet enestende - det finnes flere slike saker over hele landet. Jeg synes rett og slett det er skammelig at en setter hensynet til mobberen foran det faktiske offeret for mobbingen! Tenk hvordan barn som er blitt mobbet og trakassert gjennom flere r fler det nr en til slutt blir tvunget til bytte skole fordi skolens ledelse er bekymret for hvordan mobberen vil takle et slikt bytte. Og tenk de holdningene og verdiene vi lrer de andre barna i klassen fr nr deoppleverat det er mobbeofferet som blir nedprioritert i en slik situasjon!

Dette er rett og slett uholdbart, og jeg forventer at nr vi fremmer forslaget igjen neste sesjon, noe vi selvflgelig akter gjre, har ikke regjeringspartiene samvittighet til stemme ned dette nok en gang!

null


Nok et noe uvanlig syn ut av vinduene fra Stortingssalen i dag. Rd ungdom har demonstrasjon i dag og skal sperre oss inne p Stortinget. Det faktum at vi har rundt 10 ulike utganger gjr vel at jeg ikke er videre bekymret for komme meg hjem i dag :) M jo si at nr jeg hrte de hadde planer om denne demonstrasjonen s jeg for meg en stor mengde ungdom som skulle dukke opp, men er vel ikke videre overrasket (eller skuffet) over at organisasjonen nok ikke har den store tilslutningsmassen ;)

Juks skal straffes

Hr debatten p Dagsnytt atten her: http://www.nrk.no/nett-tv/indeks/216442/ - spol ca 40 minutt ut i debatten.

Antall studenter som jukser p eksamen er hyt og stigende. Dette setter tiliten til det akademiske miljet i fare og gr ut over alle de hardtarbeidende og rlige studentene. Derfor m juks p eksamen straffes strengere enn det gjres i dag.

I dag fr studentene fullt ln ved oppstart av studieret, hvorav 40% omgjres til stipend dersom en bestr alle eksamenene. Videre er det slik at dersom en student blir tatt for juks omgjres ikke lnet til stipend for det faget. Nr da studentene gjerne har fem eller flere fag det ret blir ikke den konomiske konsekvensen srlig stor. Vi nsker gjre terskelen for jukse hyere ved ikke omgjre noe av lnet til stipend det ret.

NSO (Norsk studentorganisasjon) mener dette er for strengt, og at de sanksjoner en har i dag er tilstrekkelige. Men det er tydelig at dette ikke er tilfelle nr andelen studenter som jukser er kende! Samtidig blir de rlige studentene som av ulike rsaker stryker til eksamen i dag straffet p samme mte som de som velger jukse, da ogs disse mister stipendandelen til det ene faget.

Jeg skal gi NSO rett i at FrPs forslag er strengt - og det skal det vre. Juks skal ikke lnne seg!

Det er viktig at samfunnet, nringslivet og vitenskapelige miljer bde nasjonalt og internasjonalt har tiltro til det akademiske miljet i Norge. Denne svekkes nr det bde mangler gode rutiner for avdekke juks, og de som faktisk blir tatt for juks ikke blir straffet for det. En s viktig organisasjon som NSO synes jeg frst og fremst skal ivareta interessene til de 95% hardtarbeidende og rlige studentene. Jukserne fortjener ikke NOSs hjelp.

Jeg tror NSO tar feil nr de sier at flertallet av de som jukser ofte ikke er klar over det selv p grunn av komplisert regelverk. Dersom du er smart nok til ta hyere utdanning (srlig p master- og professorniv) er en ogs smart nok til sette seg inn i eksamensreglementet p forhnd. Plagiat er utgi noen annens arbeid eller ideer som dine egne, og en trenger ikke vre rakettforsker for forst at plagiat og avskrift er umoralsk og betegnes som juks.

Nr det er sagt: Det er sikkert p sin plass se p hvordan eksamensreglementer er formulert, og hvordan utdanningsinstitusjonene informerer sine studenter om dette. Det er nok mye her som kan gjres bedre.. Det er regjeringen som er ansvarlig for hvordan disse informasjonsprosedyrene er i dag, og jeg skal flge opp dette med ansvarlig statsrd.

Sommerdag


Fin utsikt fra stortingssalen i dag idet landet tar i mot dronningen av Nederland! Synes Oslo viser seg frem fra en av sine bedre sider, med fint vr, god temperatur og strlende sol :)

Nettet - de feiges arena

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10007588

Nettmobbing er et stadig kende problem, og unge jenter er de som er mest utsatt for denne typen trakassering. Det gjelder bde slibrige kommentarer fra eldre menn, forflgelse og regelrett mobbing fra klassekamerater og venninner.

Nettet og mobbingen er her den feiges arena. Feigingene skjuler seg bak fiktive navn og falske bilder og regelrett trakasserer og mobber andre - uten hemninger. Terskelen for kalle andre stygge ting, spre lgner eller annet er mye lavere, og flere bruker anonymiteten som en unnskyldning for g alt for langt. mobbe andre er feigt. mobbe andre anonymt er feigt. Forskjellen er bare at de som mobber p nett er s klar over at de trkker over en grense, at det de gjr er s skammelig og feil at de m gjemme seg nr de gjr det.

Vi ser alle at vanlig folkeskikk og naturlige sperrer er enda lavere p internett enn i "den virkelige verden" Hvorfor det? Hvorfor finner noen det s naturlig vre ekstra stygg i ordbruken, slenge ekstra mye dritt om andre og bevisst g inn for sre andre medmennesker bare fordi det er p internettet? En stygg kommentar til ei jente p 13 r p Facebook oppleves nok som like srende og skadelig som i skolegrden. Det verste er jo ogs at de ordene som ytres p internett vil kunne ligge der tilgjengelig til evig tid.

Nettet er et fristed. Det betyr ikke at ikke regler skal gjelde. Vi har alle krav p personvern og at vre rettigheter ikke blir krenket. FrP legger vekt p at alle har krav p en privat sfre. At enkelte feiginger misbruker nettet til legge ut personopplysninger om andre, bilder av andre, og krenker individets rettigheter er med p undergrave friheten vr, og bidrar til gi den fantastiske arenaen som internett er et drlig rykte

Jeg ber om at alle dere som er aktive her p nett, leser og kommenterer p blogger og facebook, twitrer i vei og mener mye om masse - vr forsiktige. Ikke legg igjen folkeskikken og respekten for andre med en gang du logger p nett!

Antisemittisme i skolen

I mitt forrige blogginnlegg tok jeg opp problematikken knyttet til mobbing. Et element i denne debatten er den kende antisemittismen i Norge, ogs blant skolebarn.

http://www.tv2nyhetene.no/tabloid/norske-joeder-drapstrues-2508971.html

Dette er et problem vi m ta p alvor. Det er vanskelig tro at barn i grunnskolen har inngende kunnskap om situasjonen i Midt-sten, og det er derfor anta at den motstand de eventuelt uttrykker gjennom mobbing kommer av foreldre/lrere/voksenpersoner rundt dem.

Vi som samfunn m alltid vre obs p hvilke signaler vi sender til den oppvoksende generasjon. Konflikten i Midt-sten er et sensitivt og komplisert tema som vekker mange flelser i folk. Da er det viktig ikke forenkle situasjonen og, som jeg opplever veldig mange gjr, penlyst fordmme og legge all skyld p den ene parten/folkegruppen. Det er "akseptert" fordmme Israel og jdene uten noe videre forklaring.

Sammenlignet med alle de konflikter som finnes rundt p kloden er det ikke tvil om at det overfokuseres p konflikten i Midtsten. Norske media er i tillegg svrt ensidige, og man opplever nr sagt en demonisering av Israel. Det er ganske sannsynlig at dette bidrar til antisemittisme

Nr slike holdninger er s kraftige i et samfunn smitter dette ogs over p barna i skolen. En har en kende grad av antisemittisme i samfunnet, bde her i Norge og i Europa for vrig, noe som n gjenspeiler seg av grov mobbing og trakassering av jdiske barn i norske skoler. Dette er ikke tlererbart!

Jeg mener grunnlaget for forstelse og aksept for andre menneskers kultur, levesett og religion kommer gjennom kunnskap, og mener derfor det er viktig bygge denne opp ogs i skolen. Religion, livssyn og etikk er viktige fagomrder i utdanningen. Jeg finner det derfor skremmende at elever i videregende opplring aktivt kan velge bort opplring i jdedommen i faget religion og etikk.

Opplring i islam og kristendom er obligatorisk, mens jdedom kan velges vekk. Hvorfor har skoleverket lagt opp til en slik forskjellsbehandling av religionene? Med tanke p jdenes historie og den situasjonen Europa er i, med kende grad av antisemittisme i en rekke land kan jeg ikke se en eneste logisk eller rettferdig begrunnelse for dette. Dette er med p skape og sende ut fordommer og forskjellsbehandling av religioner, og undergraver prinsippet om religionsfrihet!

Mobbing i skolen er fortsatt like hyt

http://www.utdanningsnytt.no/templates/udf20____23829.aspx

Elevunderskelsen for 2010 viser at brk og uro i timene har gtt litt ned, mens antall barn som blir mobbet forblir uendret. Fortsatt er det nesten 8,5% av elevene som blir mobbet minst to eller tre ganger i mneden.

Dette tallet er alt for hyt. Vi kan ikke vre kjent med at s mange barn og unge blir utsatt for jevnlig trakassering og mobbing i skolen. At antall som blir mobbet holder seg stabilt hyt viser oss at vi m igangsette tiltak N!

Mobbing er et samfunnsproblem, vi finner det i skolegrden, i timene, p fritiden, p nett og p arbeidsplasser rundt om i hele landet. Det er en ukultur som bde i dag og i fremtiden vil by p store utfordringer.

Forebygging av mobbing skjer fra barnsben av. Foreldrene er hovedansvarlige for hvilke holdninger og verdier ungene lrer fra de er sm, og i hvordan barna lrer hndtere konflikter. Men nr barna begynner p skolen har ogs lreren et selvstendig ansvar for barnas ve og vel i skolehverdagen. Dessverre har flere underskelser vist at flere lrere ser at det finnes mobbing blant elevene, men at de fler de mangler kompetanse og kunnskap til vite hvordan de skal gripe inn for stanse dette. Det gjr at flere lrere velger ikke gripe inn.

Den nye lrerutdanningen settes i gang fra hsten av, og vi forventer at problematikken rundt mobbing, bde avdekking, forhindring, forebygging og bekjempelse av det settes p dagsorden!

Fremskrittspartiet fremmet fr jul forslag om at alle skoler i Norge skulle vre pliktig til ha et anti-mobbeprogram eller tiltaksplan mot mobbing ved sin skole. Dette nettopp for bevisstgjre elever og lrere om problemet og for ke lrernes og skolelederens kunnskap om det. Dette ble nedstemt av regjeringen.

Jeg hper at denne elevunderskelsen viser regjeringen at vidlftige og tidskrevende tiltak ikke er nok. I kampen mot mobbing viser regjeringen til at de har "satt ned utvalg", at de "skal drive tilsyn", at de "skal lage rapporter" osv. Jeg er enig i at dette er lurt, men vi m da vitterlig ogs klare iverksette praktiske tiltak som hjelper dem som faktisk blir mobbet i dag!

Mobbing m sls hardt ned p! De som mobber m straffes, lrerne og skoleledelse m gis kunnskap om hvordan man skal forebygge og gripe tak i det, foreldrene m f faglig bistand i de situasjoner hvor barna er involvert og myndighetene m gjennom lovverket srge for en bedre oppflging av Opplringsloven 9a - barnas rett til et godt psykososialt milj!

Mobbing i skolen ligger stabilt hyt

http://www.utdanningsnytt.no/templates/udf20____23829.aspx

Elevunderskelsen for 2010 viser at brk og uro i timene har gtt litt ned, mens antall barn som blir mobbet forblir uendret. Fortsatt er det nesten 8,5% av elevene som blir mobbet minst to eller tre ganger i mneden.

Dette tallet er alt for hyt. Vi kan ikke vre kjent med at s mange barn og unge blir utsatt for jevnlig trakassering og mobbing i skolen. At antall som blir mobbet holder seg stabilt hyt viser oss at vi m igangsette tiltak N!

Mobbing er et samfunnsproblem, vi finner det i skolegrden, i timene, p fritiden, p nett og p arbeidsplasser rundt om i hele landet. Det er en ukultur som bde i dag og i fremtiden vil by p store utfordringer.

Forebygging av mobbing skjer fra barnsben av. Foreldrene er hovedansvarlige for hvilke holdninger og verdier ungene lrer fra de er sm, og i hvordan barna lrer hndtere konflikter. Men nr barna begynner p skolen har ogs lreren et selvstendig ansvar for barnas ve og vel i skolehverdagen. Dessverre har flere underskelser vist at flere lrere ser at det finnes mobbing blant elevene, men at de fler de mangler kompetanse og kunnskap til vite hvordan de skal gripe inn for stanse dette. Det gjr at flere lrere velger ikke gripe inn.

Den nye lrerutdanningen settes i gang fra hsten av, og vi forventer at problematikken rundt mobbing, bde avdekking, forhindring, forebygging og bekjempelse av det settes p dagsorden!

Fremskrittspartiet fremmet fr jul forslag om at alle skoler i Norge skulle vre pliktig til ha et anti-mobbeprogram eller tiltaksplan mot mobbing ved sin skole. Dette nettopp for bevisstgjre elever og lrere om problemet og for ke lrernes og skolelederens kunnskap om det. Dette ble nedstemt av regjeringen.

Jeg hper at denne elevunderskelsen viser regjeringen at vidlftige og tidskrevende tiltak ikke er nok. I kampen mot mobbing viser regjeringen til at de har "satt ned utvalg", at de "skal drive tilsyn", at de "skal lage rapporter" osv. Jeg er enig i at dette er lurt, men vi m da vitterlig ogs klare iverksette praktiske tiltak som hjelper dem som faktisk blir mobbet i dag!

Mobbing m sls hardt ned p! De som mobber m straffes, lrerne og skoleledelse m gis kunnskap om hvordan man skal forebygge og gripe tak i det, foreldrene m f faglig bistand i de situasjoner hvor barna er involvert og myndighetene m gjennom lovverket srge for en bedre oppflging av Opplringsloven 9a - barnas rett til et godt psykososialt milj!

Gi barna ml!

http://www.utdanningsnytt.no/templates/udf20____23765.aspx`

Nederst i denne artikkelen kan en lese at kunnskapsministeren mener det er viktig kartlegge elevenes lese, skrive- og regnekunnskaper i overgangen fra ungdomsskolen til videregende. Er dette det de legger i tidlig innsats?

Brennpunkt kom i forrige uke med sjokkerende tall og brutalt rlige statistikker som viste hvordan det stod til med norske elever. Det var totalt nedslende. 1 av 5 elever har s drlige lese- og skrivekunnskaper at de har problemer med forst en tekst - nr de er 15 r gamle!

Vi har alts en elevmasse som begynner p videregende opplring i dag hvor 20% ikke har nok grunnleggende kompetanse i lesing til at de i det hele tatt vil forst innholdet i lrebkene i andre fag som samfunnsfag, naturfag, religion osv. begynne teste ferdighetene p dette stadiet for s sette inn tiltak blir som sette plaster p et kulehull - desperat overlapping av langt tidligere skapte og mer dyptgende problemer.

Vi m begynne kartlegge fra dag en i skolen. Fra og med seks-ringene tropper inn skoledren med lyst og vilje, motivasjon og lregld skal deres faglige niv sjekkes og tiltak og tilrettelagt undervisning igangsettes umiddelbart. Vi lrer alle p forskjellige mter og i ulikt tempo. Det er enorme forskjeller p de 6-ringene som begynner i skolen, noen leser og skriver nesten flytende, andre vet ikke hvordan en skriver en stor A. Noen lrer lese gjennom skrive av bokstaver fra tavla og sette de sammen, andre trenger koble bokstaver, former og bilder. Da kan vi ikke forvente at disse skal indoktrineres og stues i et klasserom og flge samme undervisningstempo og lrekurve!

Kartlegging av elevenes faglige utgangspunkt m skje med en gang, og deres rett til et tilrettelagt opplringslp skal ivaretas. Vi m tilrettelegge for faglig differensiert undervisning slik at elevene fr undervisning tilpasset deres faglige modenhet og niv - ikke dato for fdsel.

Det er viktig at disse gruppene er dynamiske og flger elevenes progresjon. Slik bringer en ogs enda et element inn i skolen - nemlig gi elevene noe strekke seg etter. Gi de muligheten til strekke seg etter ml, arbeide for oppn noe. Alle vi mennesker trenger dette i hverdagen, enten vi er studenter, arbeidstakere, bedriftsleder, lrere eller politikere. Vi trenger noe strekke oss etter, trenger ml og mening bak arbeidet vrt. La oss ogs gi barna den samme muligheten!

Uansvarlig av regjeringen

Politidistrikter underbemannes, volden ker, politiet er mindre synlig i samfunnet og har stadig frre folk til etterforske og bekjempe kriminalitet. Samtidig har vi en situasjon hvor majoriteten av nyutdannede politifolk vil vre arbeidsledige til hsten.

GALSKAP!

Storberget har flagget fanen om kt rekruttering til politiutdanningen hyt. En av hans store skrytesaker har nettopp vrt ke kapasiteten p Politihgskolen. Da er det en skam at det ikke srges for at disse har mulighet til komme ut i jobb ved studieslutt. Storberget og regjeringen har frekkhetens ndegave nr de skryter av utdanne s mange dyktige politifolk, som havner direkte ut i arbeidsledighet.

Hvilke studier og hvor mange som tas opp til disse styres i stor grad av det offentlige, som igjen gjr sine endelige beslutninger basert bde p studenters interesse og samfunnets behov. Jeg tror f stiller sprsmlstegn ved at flere skulle stimuleres til velge politiutdanningen, men hper de fleste stiller sprsml ved at staten deretter ikke tar ansvar, men sender disse rett fra skolebenken og inn i trygdeken p nrmeste NAV-kontor!

Vi har behov for flere politifolk: synlige politifolk ute i gatene for forebygging av kriminalitet, og flere etterforskere for drive med etterforskning av organisert kriminalitet og andre viktige oppgaver. Det er ikke manglende behov for politi som har skapt denne situasjonen, det er manglende ressurser og ineffektiv organisering. Politidistriktene og lokalsamfunnene rundt om i landet, og for ikke snakke om Oslo politidistrikt og deres utfordringer, trenger desperat flere ansatte, men har ikke konomiske ressurser til ansette flere.

Slik har regjeringen skapt en situasjon hvor vi har hundrevis av nyutdannede politifolk som str uten jobb, politidistriktene er underbemannet og det sikkert blir en fin liten kning i trygdeken p NAV til hsten.

Dette er en totalt uansvarlig politikk fra regjeringen og Storberget, og vi i Fremskrittspartiet forventer at situasjonen rettes opp i snarest!

Voldelige elever

Tallene p antall voldsepisoder i skolen ker, situasjonen forverrer seg og utviklingen blir stadig mer skremmende. Volden i skolen, blant ungdom og generelt i samfunnet ker. Den skjer hyppigere og blir av mer alvorlig karakter.

http://www.dagbladet.no/2010/05/07/nyheter/skole/innenriks/utdanning/skolepolitikk/11620123/

Denne saken fra dagbladet viser en nr dobling av vold mot lrere p skolen i Oslo. De som utver volden er mellom 13 og 16 r. Det skremmer meg.

Sprsmlet om hvordan en skal stanse og snu denne utviklingen m sees i sammenheng med hvordan trenden faktisk har oppsttt. Og det er der utfordringen ligger - finne rsaken.

Jeg tror ikke en kan finne en spesifikk grunn til dette problemet, det er sammensatt og har nok flere grunner. Mitt perspektiv fokuseres mest p skolen, hvilke konsekvenser denne kningen fr for kvaliteten i skolen og den videre utviklingen av fremtidens studenter og arbeidstakere.

Jeg tr ikke en gang tenke p hvordan lringsmiljet i en klasse blir totalt delagt og svekket nr hovedutfordringen til lreren ikke er lre elevene algebra, men unng bli angrepet av elevene!

Et steg i riktig retning er opprette et eget klasse og/eller skoletilbud for de elevene med atferdsvansker. Er du 13 r og banker lreren din - ja da har du store utfordringer knyttet til oppfrsel og br sledes fjernes fra det ordinre skoletilbudet. Da br eleven heller f anledning til vre i en egen klasse/egen skole hvor de ansatte har kompetanse for hvordan en takler slike utfordringer og faglig helsepersonell flger de opp p en annen mte. Slik fr lrerne i det ordinre skoletilbudet konsentrert seg om jobben sin, nemlig kunnskapsformidling, resten av elevene i klassen fr et trygt og godt lringsmilj og eleven med problemet selv fr bedre faglig oppflging og hjelp med sitt problem. Dette er politikk FrP har tatt til orde for flere ganger - dessverre uten videre gjennomslag.

Problemet med denne utviklingen er jo at ingen stanser den! Toleransen for slik oppfrsel og den stilletiende aksepten en har sett de siste rene med kende vold i klasserommet er jo gjre disse barna en enorm bjrnetjeneste som kan f store konsekvenser. Bde fordi eleven gr glipp av mye verdifull skolegang og kunnskap, og fordi de som utagerer p en slik mte uten bli stanset har mye strre fare for ende opp i en kriminell lpebane senere.

Ro og disiplin er en mangelvare i dagens skole. Vi i Fremskrittspartiet har gjentatte ganger tatt til orde for at dette er et omrde som m forbedres, men vi taler for dve rer. I hst var jeg p skolepolitisk konferanse arrangert av KS og en av foredragsholderne la her vekt p denne utfordringen. Hun fortalte at hun som nyutdannet lrer tredte inn som lrer i grunnskolen og fikk totalt sjokk - i skolens ganger pgikk det navnekalling, banning, smkrangling og tendenser til vold blant elevene. Lrerne som arbeidet der fra fr lukket yne og re og gikk gjennom gangene uten stanse denne oppfrselen.

Jeg mener ogs lrerne har et ansvar for ta tak i slik oppfrsel p skolen og irettesette barna fra en tidlig alder. Det m vre nulltoleranse for drlig oppfrsel og tas tak i umiddelbart. Vi kan ikke lukke ynene for slik atferd fra tidlig alder da problemet da vil kunne videreutvikle og forverre seg!

Barn trenger grensesetting. Noen fr dette hjemme, andre ikke. Skolen er en arena som skal lre elevene bde grunnleggende ferdigheter som lesing, skriving, regning og faglig kunnskap, men har ogs et dannelsesaspekt bak seg. Ofte kan foreldrene vre uvitende om sitt barns oppfrsel; de kan gjerne vre veloppdragne englebarn hjemme og utagere p en uakseptabel mte p skolen. Lrerne m umiddelbart sl ned p drlig oppfrsel og br ha plikt til rapportere denne til foreldrene.

Tidlig innsats gjelder ikke bare p det faglige niv - det gjelder ogs p forebygge senere voldelig atferd!

Inspirerende ungdom!

De to siste dagene har jeg vrt p en engasjerende, inspirerende, krevende og spennende prosess. Jeg har nemlig vrt med i juryen som skulle kre rets ungdomsbedrift, en konkurranse i regi av Ungt Entreprenrskap Norge!

Frst av alt vil jeg bare gratulere vinnerne av konkurransen, nemlig DataDong! http://www.ue.no/pls/apex32/f?p=16000:1003:48532451474133:::1003:P1003_HID_ID:10808

Dette var en velfortjent seier gutter, ser frem til dagen jeg ser produktene deres i butikken!

Etter ha tilbragt to dager blant landets ungdomsbedrifter sitter jeg igjen med mange flelser og opplevelser. Og m si en ting - de har gitt meg en enorm inspirasjon! Jeg skulle nske medlemmer fra andre partieri utdanningskomiteen tok seg bryet med mte opp her og virkelig s med egne yne hva som rrer seg blant ungdommen i Norge. For dette lover bra!

De har en enorm skapervilje- og glede og har vist enunik kreativitet nr det kommer til utvikle nye produkt, trender, markedsfring og innovasjoner. Maken til engasjement skal en lete lenge etter.

Jeg m virkelig bermme Ungt Entreprenrskap for satse p mye p fremtidens ungdom. Som jeg har nevnt i flere tidligere innlegg er det innovasjon og kompetanse vi i Norge skal leve av i fremtiden. Vi er del av en tff, internasjonal konkurranse og m konkurrere p nettopp kunnskap. Humankapitalen str i dag for over 70% av verdiskapningen vr, det er vi folket, vre hjerner som er fremtiden!

Og nettopp et utvalg av dette s vi p denne messen. At UE legger s mye arbeid og ressurser i bde vekke, stimulere og viderefre en slik skaperglede hos ungdommen kommer til gi resultater.

Samtidig m alle de lrerne involvert i prosjektene virkelig bermmes. Prosjektene fra UE settes til live og drives daglig og rlig av engasjerte, dyktige lrere p de involverte skolene. Gjennom lese rapporter fra elevbedriftene ser jeg at samtlige fremhever en engasjert. dyktig og inspirerende lrer som en svrt viktig samarbeidspartnes! Lrerne er og blir avgjrende for elevers motivasjon., og det nytter ikke med gode prosjekter uten gode lrere til bringe de til live. S denne messen viste virkelig skolenorge. bde elver og lrere, fra sitt beste! Vi har store utfordringer i dagens skolenorge, og flere nedslende resultater og trender vi m ta tak i, snu og trre sette fokus p. Men samtidig er det viktig se, bermme og lfte frem de gode eksemplene - noe dette virkelig var!

Underskelser viser at over halvparten av befolkningen kan tenke seg starte noe eget, starte, eie, drive en egen bedrift, noe eget. De samme underskelsene viser at det er ungdom som er de mest ivrige og at denne lysten tenderer til dabbe av ettersom vi blir eldre. Jeg synes det er viktig bevare denne lysten! Noe av grunnen til at den forsvinner er nok mtet med systemet; det enorme og ugjennomtrengelige byrkratiet, dentidvis ekstremt urettferdige skatteleggingen og det store skjemaveldet det offentlige plegger. Ved endreog forenkle dette ville nok frre drmmer blitt knust og flere tatt steget. Og tro meg - jeg har s godt inntrykk og s stor tro p flere av ideene jeg har sett disse dagene til tro at de ville ha lykkesogs utenom kun ungdomsbedrifter!

For de av dem som kanskje titter innom bloggen; takk for at dere var p denne messen og viste dere frem. Takk for inspirasjonen dere gir meg som politikertil virkelig kjempe for gi dere muligheten til fortsette slike prosjekt i skolen ognytt pgangsmot forFrP for forenkle deres mulighet til realisere deres drmmer!

Ja - vi vil fortsatt avvikle Lnekassa!

I et tidligere blogginnlegg snakket jeg om Fremskrittspartiets forslag om legge ned Lnekassen. Dette har vekket sjokk og harme hos ganske mange, noe jeg kunne se etter de 240 kommentarene blogginnlegget fikk!

Det jeg leser av kommentarene er at mange fremstiller forslaget som at vi nsker frata studentene muligheten til f studieln med de gunstige betingelsene vi har i dag. Ja, noen sosialister har til og med vrt frekke nok til pst at vi nsker frata studenter muligheten til i det hele tatt ta opp ln! Dette samtidig som at jeg bde i innlegget og i utallige kommentarer forklarte at vi nsker en statlig garantiordning som skal legge til grunn nyaktig de samme vilkrene, godene og utbetalingene som vi har i dag. Det offentliges finansiering av studielnsordningen skal alts fortsette - det vi nsker endre er hvem som tilbyr tjenesten med den faktiske utbetalingen.

Dagens Lnekasse representerer en byrkratisk, monopolistisk institusjon. Fremskrittspartiet er et markedsliberalistisk parti og er mot statlige monopolordninger - rett og slett fordi vi nsker tilbud skal vre styrt av brukerne, ikke forvalterne.

Dette betyr ikke at jeg mener Lnekassen er noen drlig institusjon! Senest i dag var jeg i mte med adm.dir i Lnekassen, og det han fortalte om Lnekassens utvikling, og hvordan de hadde forbedret og fornyet seg var imponerende. Hvis alle offentlige institusjoner kan vise like stor vilje til omstilling og modernisering som Lnekassa - ja da har vi kommet langt!

Men: Mitt viktigste ankepunkt er nettopp at det er et offentlig monopol. Den er offentlig finansiert og offentlig drevet. Vi nsker selvflgelig at norske studenters studier skal vre offentlig finansiert p lik linje som i dag, men vi nsker se p mulighetene for la private banker st for drift og organisering av ordningen. Vi tror p markedskreftene, p konkurranse og valgfrihet.

Er det virkelig for noen helt utenkelig at det er mulig f til privat drift og forvaltning av denne statlige garantien? Nr det offentlige finansierer tilbudet, m det vre slik at det offentlige ogs skal administrerer, organisere og utfre det?

Argumentasjonen fra de statstro, ortodokse Lnekasse-tilhengerne fr meg til tenke p sko... Forklaringen p det er en tale som Tor Mikkel Wara holdt p FrPs landsmte i 1988. Der dro han paralleller til hva som hadde skjedd om sko hadde vrt en rettighet, og at staten hadde monopol p produsere, distribuere og selge sko til alle. Skoene ville vre av srgerlig drlig kvalitet, de mtte ha planlagt et-to-kanskje tre r frem i tid hvor mange sko de mtte produsere, og plutselig risikerte man en over- eller underproduksjon av sko. Liberalistiske rster ville foresl konkurranseutsette produksjon og salg av sko, slippe ls dette "fle markedet" venstresiden" er s redd for. Men denne venstresiden ville ha nektet, de ville tviholdt p det statlige monopolet. Grunnene?

Vel, det frste og mest penbare er jo det moralske aspektet ved at noen faktisk ville tjene penger p selge sko. Sko er en livsndvendighet og det ville sledes vre forkastelig dersom noen tjente penger p dette!

For det andre ville en da f en situasjon hvor de som bodde i distriktene ikke ville f tilgang p sko. Private ville jo bare tilby sko der det var flest folk, alts i byene.

For det tredje er de private kun ute etter tjene penger og etter billige lsninger for f profitt. De ville derfor bare produsere sko av drlig kvalitet og selge for skyhye summer! Staten mtte derfor opprettholde monopolet for srge for god nok kvalitet til lave nok priser.

For det fjerne ville de private kun fokusere p selge til de rike, de med kjpekraft, og det ville derfor ikke vre mulig f rd til sko for vanlige folk med vanlig lnn.

Og for det femte vil de private, i sin stadige higen etter profitt, kun produsere sko for massene, i gjennomsnittlige strrelser. Vi ville kun produsert i de to-tre mest vanlige strrelsene for selge flest mulig sko! Derfor m staten srge for produksjon slik at vi er sikre p at det blir produsert sko til alle - ogs de med liten eller stor strrelse.

De fleste av oss ser hplsheten og galskapen i en slik argumentasjon. Dessverre er det frre av oss som ser hvordan sosialistene benytter seg av denne samme argumentasjonen p alle felt hvor vi tar til orde for konkurranseutsetting!

Statlige skoprodusenter forsvar da muren falt i 1989, og sosialistregimene ble frigjort. De private klarer utmerket godt srge for produsere sko i flere strrelser, i flere prisklasser - ja attp til med ulike fasonger velge mellom. Jeg tror ogs de private, de brukerstyrte, klarer srge for at studentene fr gode studieln og gunstige ordninger.

Frihet for grasrota

Jeg hrte i daget ekstremt inspirerende innlegg avlederen i"Americans for Prosperity in USA", Tim Phillips. Hans tale p landsmtet vrt rrte mitt idealistiske FrP-hjerte.

Tim Phillips under sitt foredrag til landsmtet

Phillips snakket om viktigheten av grasrota, viktigheten av folkebevegelser. Hvordan enkeltmenneskers stemme kan pvirke de politiske krefter som styrer i landet. Hvordan summen av enkeltmenneskers drmmer, tanker, ideer og meninger kommer sammen i kampen for frihet. Frihet fra statlig regulering og byrkrati, fra hye skatter og overformynderi - frihet til ta egne valg og bestemme over egne liv.

I et mte i stortinget for en tid tilbake siterte jeg noen kloke ord fra Mahatma Ghandi. De samme ordene valgte Phillips sitere i dag. Nemlig; frst ler de av deg, s ignorerer de deg, s angriper de deg - og s vinner du.

At han valgte dra frem dette sitatet viser hvor riktig hans budskap var for oss i Fremskrittspartiet. Nemlig opplevelsen av representere den minstes stemme. Representere mannen i gata. Representere enkeltmenneskets kamp mot overformynderiet og staten.

Phillips fortalte en historie fra sin barndom som rrte meg. Hans mor arbeidet nattskiftog haddelange arbeidsdager.Hun komhjem utslitt med smerter i kropp og ben. Da pleide han st klar med en btte med varmt vann til henne, og de ble sittende ogsnakke en stund om alt og ingenting, om verden og deres liv. Hennes ord forble i hans minne, og det er virkelig ord som illustrerer hele Fremskrittspartiets grunnsjel;

"It does not matter where you come from, it does not matter what your background is or where you went to school - it is where you end up that matters".

Vi har alle idealer og drmmer, ml og visjoner, tanker og ideer om hva vi nsker gjre med livet vrt og hvor vi nsker ende opp. Og vi kan alle n dem. Den amerikanske drmmen lever i de fleste av oss, drmmen om starte p scratch og bygge seg opp p egenhnd. Den muligheten har vi i Norge. Det er opp til hver enkelt av oss kjempe for n vre drmmer. Det eneste som str mellom deg og drmmen er innsats, vilje og motet til fullfre!

Phillips' ord inspirerer meg. Han og organisasjonen han representerer driver en folkekampanje i USA, et opprr mot det bestende. Som jeg var inne p i et tidligere innlegg; det er de som utfordrer det bestende som driver verden videre. Det er ved stille sprsml ved det etablerte, trre utfordre vedtatte sannheter (APs; skattelette eller velferd. Tidligere: er jorden flat eller rund) at en driver samfunnet fremover. Vi i Fremskrittspartiet er ikke blantdem som godtar sannheter som "jorden er flat", sannheter "alle vet" og ingen stiller sprsml ved. Vi stiller sprsml ved det etablerte, utfordrer makta. Og vi er blitt latterliggjort, vi er blitt ignorert og vi blir forskt angrepet fra alle hold. Og n skal vi vinne.

Hjernevask i skolen

Skole og utdanning er et av de viktigste i hele samfunnet vrt og et omrde som alltid vil vre gjenstand for politisk debatt, uenighet og forbedringspotensial.

Et tema som i mange r har vrt fravrende i denne debatten ble i gr lftet frem av Fremskrittspartiets Sylvi Listhaug: Den radikalesosialistpropagandaen som finnes i s mange skolebker.http://www.dagbladet.no/2010/04/23/nyheter/innenriks/politikk/11405834/

Hva nytter det med flere lrere, tidlig innsats og andre tiltak regjeringen snakker om nr undervisningsmaterialet er dominert av venstrevridd, sosialistisk propaganda og vranglre?

Listhaug har gtt gjennom noe av pensumet som lres til elevene i grunnskolen, og noen av funnene hennes er sjokkerende. Ved nrmere gjennomgang viser det seg at lrebkene til dagens unge langt i fragir objektiv, nytral informasjon og fakta. Snarere er de ofte en gjengivelse av forfatternes personlige meninger og oppfatninger om samfunnet. Listhaug trekker frem ti eksempler p det jeg vil pst er grove overforenklinger og i noen tilfeller regelrett feilinformasjon som er en del av skoleelevenes pensum.

Som dere kan lese av artikkelen er et av de flgende:

"En grunn til Kinas suksess er at landet tiltrekker seg internasjonale investeringer. Landet er med i en merkelig konkurranse. Sammen med andre fattige land konkurrerer det p en mte om vre drligst. Fattige land som arbeidere lavest lnn, fr ofte oppdrag fra internasjonale bedrifter".

Her sier de alts atinternasjonal konkurranse mellom land er skadelig, og fremstiller situasjonen s ensidig at en vanskelig kan tro noe annet enn at de nsker fremme egen agenda og personlig mening i saken. Hvordan skal fattige land komme seg ut av dette om ikke de fr mulighet til tiltrekke seg utenlandske investeringer, eller stimulere til vekst i eget land? Det var jo nettopp ved innfre markedskonomi i Kinade lftet flere millioner mennesker ut av fattigdom, dette sammen med kt satsing p utdanning og kompetanse.

Jeg er ikke mot at lrebker problematiserer og drfter positive og negative effekter med dagens trender og utfordringer - tvert i mot!Det jeg er i mot er detensidige og svrt politisk fargete synet som presenteres,uten noe form for problematisering!

Samtidig har en ulike hjelpemiddel lrerne kan ta i bruk i undervisningen p enkelte fagomrder. Jeg kom over et av de; http://www.skolenettet.no/moduler/templates/Module_Article.aspx?id=16282&epslanguage=NO

Ogs her dominerer ensidighet og propaganda.

Et eksempel er: "Er vi alle ansvarlige for utviklinga? Ikke egentlig? Dersom du er europeisk, s trenger du dobbelt s stort areal som den gjennomsnittlige verdensborgeren. Om du er amerikaner bruker du fi re ganger mer. Kommer du fra Bangladesh s bruker du bare en tredjedel. Dette forteller oss at fordelingen av godene og forbruket er helt ute av balanse. De 20 % rikeste i verden forbruker mellom 50 og 70 % av de fl este naturressurser. Formuen til verdens 225 rikeste individer er like stor som den rlige inntekten til de 47 % fattigste av jordas befolkning. Eller 2,5 milliarder mennesker. Mange tror at jorda ikke produserer nok til f befolkningen. Dette er feil. Skjev fordeling av maten er den viktigste rsaken til at det fi nnes 800 millioner underernrte mennesker i verden i dag."

Makan til ensidig, svart-hvitt syn skal en lete lenge etter! Hva med det politiske systemet i u-landene, har det ingen effekt eller innvirkning p hvordan ressursene fordeles i landet? Hva med de utallige tilfellene p Afrikanske land hvor bistandspengene flommer inn, statsoverhodene lever i en luksus vi knapt kan forestilleoss, menbefolkningen lever i fattigdom og nd? I denne teksten legges skylden for all fattigdom i verden p de vestlige landene og markedskreftene - de kreftene som faktisk har frt til den velstanden de vestlige landene har! Denne tendensen er dominerende i alt for mye lremateriell.

Jeg kjenner jeg blir mektig provosert av dette. Hvordan skal vi klare f en bedre skole, bedre utdanning og bedre kunnskap om samfunnet og verden nr vi har skolebker som driver med politisk propaganda og hjernevask fremfor nytral og objektiv kunnskapsformidling?

I sin tale til landsmtet igr oppfordret Sylvi Listhaug foreldre og foresatte til flge med hva barna faktisk lrer p skolen. Vi kan ikke stilletiende sitte og se p at barna indoktrineres medsosialistiske ideer fra historiens skraphaug.

Den norske skolen reproduserer ikke bare sosiale forskjeller, men ogs politiske holdninger og oppfatninger! Vi m vre mer kritisk til hva vi faktisk lrer den oppvoksende generasjon og vre opptatt av at de fr et nytralt og objektivt syn p verden. P den mten fr vi oppegende,smarte samfunnsborgere som tar sine egne valg og standpunkter senere.

Sivs landsmtetale

Siv Jensen under sin tale til landsmtet

Landsmtets frste dag er n oversttt, og har vrt starten p det som kommer til bli et svrt vellykket landsmte. Troppene str samlet, stemningen er god og partileder Siv Jensen pnet med en flammende og engasjerende tale!

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10004096

Som en kan lese av denne vgartikkelen er Fremskrittspartiet klar til kamp. Vi har ligget stabilt p 25% p mlingene i lang tid, og aviser kunne i dag melde fremgang p mlingene bde for Hyre og Fremskrittspartiet samtidig. Dette viser at vi ikke stjeler velgere fra hverandre, men at tidligere sympatisrer med regjeringen er p vei over til den rette siden. Dette viser at Fremskrittspartiet og Hyre er et reelt alternativ til dagens regjering. Og dette viser at folket er klare for forandring.

Siv sin tale i dag viste med ettertrykkelighet hvilket fokus vi som parti har. Onde tunger p venstresiden i norsk politikk liker kalle oss "sytepartiet" nr vi velger trekke frem enkeltmenneskers skjebne i Norge. Kritiserer oss for fokusere p de som rammes av regjeringens politikk. Kritiserer oss for snakke om det som ikke er s bra. For vi har det jo s godt i Norge.

Jeg er stolt jeg over vre en del av et parti som ikke nyer ser med at de fleste har det bra. Jeg er stolt over tilhre et parti som snakker enkeltmenneskets sak og vil sloss til siste stund for de som lider under dagens regime. Et parti som ikke hviler p laurbrene fr alle har det bra - ikke bare de fleste.

http://www.dagbladet.no/2010/04/23/nyheter/frp/politikk/11419525/

Siv tok i dag opp viktige tema som helseker, NAVsystemet, manglende integrering og drlig infrastruktur. Over 200.000 mennesker str i dag i helsek. For enkelte partier er dette tall p papiret. For oss er det over 200.000 enkeltskjebner som rammes, mennesker som str i k for f behandlingen de har krav p og mennesker som str utenfor arbeidslivet i mye lengre tid enn det som ville vrt ndvendig.

Og nettopp derfor er det vi kommer til fortsette snakke om enkeltmennesket, fortsette snakke om de som ikke har det bra. Fordi det er slik vi kan gjre situasjonen for disse bedre!

Samferdsel er et viktig tema og et politisk omrde vi i Fremskrittspartiet er opptatt av. En yrkessjfr hadde fortalt om sin arbeidshverdag, hvor han mtte kjre p drlige, trafikkfaglige og humpete veier hver eneste dag. Med manglende midtdeler og autovern, hullete veier og mye tungtransport har disse en av de mest utsatte arbeidsplassene i Norge hadde han et treffende poeng - hvor er arbeidstilsynet nr det gjelder denne arbeidsgruppen?

For de av dere som ikke har lest den kommer her en anbefaling; les Ayn Rand sin bok De som beveger verden. En fabelaktig og fremtidsrettet bok, hvorav et av dens hovedbudskap ble gjenfortalt gjennom dagens tale. Vi m ikke glemme hvem som beveger verden. Det er ikke politikere som sitter p Stortinget, for fremtiden vedtas ikke - den skapes!. Det er enkeltmenneskene som beveger verden. De som hver dag gr p jobb, tjener penger, driver bedrifter, skaper arbeidsplasser, tenker nye tanker - de som tr utfordre det etablerte og tr tenke nye tanker. Det er de som beveger verden og samfunnet, og derfor er jeg stolt over tilhre partiet som er enkeltmenneskets siste skanse, stolt over tilhre partiet som ikke nyer seg med at de fleste har det bra. Ja stolt over tilhre partiet som aldri vil slutte tale enkeltmenneskets sak.

Ja - vi vil avvikle Lnekassa!

Et sprsml flere elever og studenter stiller meg, er "nsker dere fjerne Lnekassa?" Og ja - det vil vi!

De fleste av oss som har vrt studenter og vrt i kontakt med denne byrkratiske, statlige institusjonen har opplevd lang saksbehandlingstid, drlig oppflging og service, at det er umulig oppn personlig kontakt osv. Dette er i alle fall de opplevelsene jeg husker fra mine dager som ufrivillig "kunde".

Dagens Lnekasse representerer en byrkratisk, monopolistisk institusjon. Uansett hvor drlig service Lnekassa yter, studentene kan ikke velge noe annet. Derfor trenger heller ikke Lnekassa skjerpe seg nr det kommer kritikk. De trenger ikke gjre noe - de har kundene sine uansett. Staten har monopolet. Staten vet best.

FrP nsker erstatte Lnekassen med en statlig garantiordning for hver enkelt student. Denne innebrer at studentene har nyaktig de samme rettighetene, de samme fordelene, de samme godene og samme vilkrene som de har i dag. Forskjellen er at vi pner for at private banker skal f mulighet til tilby disse tjenestene. Vi konkurranseutsetter Lnekassen.

P den mten skapes konkurranse mellom bankene om lokke studentene til hente ut sin garanti hos dem. Konkurranse frer til at bankene kanskje m strekke seg litt ekstra for f studenten som kunde; tilby bedre lnerente, lengre tilbakebetalingstid, bedre rente p en eventuell sparekonto en har ved siden av eller annet. Samtidig vil servicen og behandlingstiden bli betraktelig hyere, da bankene vet at de m yte service for beholde nettopp deg som kunde.

konkurranseutsette tilbudet om stipend vil overfre makten fra et inngrodd, statlig monopol og over til forbrukeren, nemlig studenten!

Skjerpings!

http://universitas.no/nyhet/54621/stoltenberg-mister-oppslutning/

Vi trenger en regjering og studenter som tar utdanning p alvor. Universitas og andre kunne i mars vise til nye mlinger som viser at Arbeiderpartiets oppslutning blant studentene har sunket kraftig den siste tiden. At dette kommer som noen overraskelse finner jeg underlig - det er ikke rart studentenes oppslutning rundt et parti som stadig kommer med tomme ord og brutte lfter gr ned.

Regjeringen har, som alle politikere fra politiske parti, gjentatte ganger sagt at satsing p utdanning og kunnskap er viktig. Like fullt blir studentene nedprioritert gang p gang i budsjettene, lfter blir brutt og vi har enn til gode se studentenes situasjon bli forbedret. Dette er skuffende og bekymringsverdig.

Jeg er opptatt av fremtiden. Jeg er opptatt av hvordan Norge som nasjon skal klare hevde seg i den stadig mer utfordrende og globaliserte konkurransen vi str overfor. Vi er ikke lenger et industrisamfunn hvor halvparten av landets befolkning monterer enkeltdeler langs samlebndet, mens resten dyrker poteter og korn. Vi er i full fart p vei inn i et internasjonalt kunnskapssamfunn hvor vi konkurrerer med land som India, Kina, Japan, USA og Tyskland nr det gjelder teknologi, innovasjon og kompetanse. Da nytter det ikke nedprioritere landets studenter!

Det er jo nettopp vi som er unge i dag som skal drive dette samfunnet videre. Det er vi som skal styre, drive og bo i samfunnet om 20-30 r. Grunnlaget for hvordan dette samfunnet vil se ut og vre danner vi i dag, og nettopp derfor mener jeg at vi m satse - I DAG!

Det nytter ikke sitte p baken og se p utviklingen som skyter fart i andre land. Det nytter ikke sitte si at utdanning er viktig, samtidig som studenter blir hindret fra studier i utlandet pga for drlige studielnsordninger, og det er for lav basisfinansiering til hgskoler og universiteter. Det nytter ikke ha en regjering som er mer opptatt av at flere kvinner br bli asfaltleggere enn at utdanningen i Norge blir bedre. Det nytter ikke ha et skolevesen hvor flinke elever ikke fr stimulanse og satsingen p realfag er pinlig lav.

Dette innlegget er et oppgitt stnn - oppgitthet over regjeringens manglende evne til se hvilke grep som m tas for henge med i utviklingen! Det er ogs et uttrykk for oppgitthet over dagens ungdom og studenter, for hvor er dere i debatten? Vi som er unge i dag m si i fra n fr det er for sent. Vi m vre med utvikle og legge grunnlaget for det fremtidssamfunnet vi faktisk nsker vre en del av. Vi kan ikke sitte der som 60-ringer og klage over utviklingen, vi m vre med forme denne i dag.

Vi unge m ta grep selv. Norske studenter m jobbe mer, bli mer effektive, og sette hyere krav til seg selv. Studielnet m heves, men samtidigm vi ogs innse at vi ikke kan ha rd til alt vi har lyst p i studietiden. Vi m finne oss i bo litt trangt, og at vi kanskje ikke fr rd til s mange utenlandsferier som de som er ute i arbeidslivet. Det viktigste for studentene er at studielnet gir en reell mulighet til fullstidsstudier og at alle, uavhengig av sosial bakgrunn, har rd til studere, og at kvaliteten p studiene og lremiljet er hyt. Kvaliteten m heves! Her har de rdgrnne sviktet.

Lovfesting av rettigheter

http://www.utdanningsnytt.no/templates/udf20____23324.aspx
Det frste jeg tenkte da jeg leste denne sakeni dag er at dette er jo gammelt nytt. Dette kom frem allerede i budsjettprosessen i fjor og har vrt oppe i flere debatter og sprretimer i Stortinget.Vi iFremskrittspartiet sttter ideen om at kommunene og skolene skal tilby leksehjelp for de elevene som nsker det. Lekser er et viktighjelpemiddel i skolen, srlig nr leksearbeidet flges opp p en ordentlig mte.

Det jeg tar meg selv i reflektere over er regjeringens iver etter lovfeste og garantere alt mulig. Lovfesting av rettigheter er viktig i den forstand at vi kan vre mer trygge p at flere fr rettigheten de har krav p, samtidig som det er enklere bringe saken videre dersom en ikke fr det man har krav p. Sledes blir innbyggernes rettigheter forsterket.

Samtidig bringer disse tankene meg over p to ting; ligger det noen farer i denne iveren etter lovfeste flere og flere rettigheter, og hvordan skal en avveie hvilke rettigheter som "bare" skal vedtas og hvilke som skal lovfestes?

Fremskrittspartiet har i alle r kjempet for at alle eldre i landet skal ha lovfestet rett til pleie/omsorgsplass. Nettopp fordi dette br vre en grunnleggende rett for alle landets eldre, og fordi denne retten er den som ofte brytes, ignoreres og neglisjeres av kommuner og andre - og som etter min mening er et av de "groveste" bruddene vi faktisk har. Flere str uten nettverk og ressurser rundt seg, og blir slik stilt p sidelinjen, med manglende rettigheter og ingen til kjempe for dem. Denne lovfestingen stttes ikke av regjeringen.

Leksehjelp for barn i barneskolen er viktig. Men majoriteten av barna i skolen har ogs foreldre, nettverk rundt seg, ressurspersoner - mennesker som kan kjempe for at de skal f hjelp og oppflging p skolen. Du har enorme apparat rundt skolen, barna i skolen og rundt barna generelt som arbeider for at alle individene skal ivaretas. Er dette en svakere gruppe enn vre eldre og syke? Hvorfor mener regjeringen at en lovfesting av frivillig ekstrahjelp til leksearbeid etter skoletid er viktigere enn lovfeste at alle vre eldre, syke og pleietrengende skal ha rett til en verdig eldreomsorg?

lovfeste godt vr til pske

Kampen mot frafall i videregende skole er i full gang, og samtlige politiske partier er opptatt av dette problemet. Regjeringen har n lansert to ideer for hvordan en kan f bukt med dette; avgiftsbelegging av alle bedrifter + lovfestet rett til lreplass.

Regjeringens lsning p alle samfunnsproblemer synes vre lovfeste, garantere, kvotere og regulere - vi i Fremskrittspartiet har tro p stimulere. Et av forslagene regjeringen har tatt til orde for er nemlig ilegge samtlige bedrifter en ekstraskatt/straffeavgift som alle skal betale, hvorav de som tar inn lrlinger skal f tilbake den innbetalte summen. Med andre ord - de rdgrnne vil innfre ekstra avgifter for alle de bedrifter som ikke evner/nsker/innehar nok kompetanse til ta inn lrlinger.

Dette mener vi er helt feil vei g. Den store majoriteten av bedrifter i Norge er sm og mellomstore. De aller fleste har fem eller frre ansatte. tvinge disse til ta inn lrlinger fremstr for meg som drepen for nringslivet her i landet. Det er forbausende hvor stor kreativitet regjeringen har nr det gjelder pnske ut nye mter skattelegge landets bedrifter og arbeidsplasser p. Slik forsker de effektivt ta livet at ethvert privat initiativ til innovasjon og nyskapning.

Vi i Fremskrittspartiet tror p stimulere: det skal lnne seg ta inn lrlinger. For det frste m lrlingtilskuddet kes, slik at det faktisk dekker de reelle kostnadene ved ta inn en lrling. Slik vil flere bedrifter bli i stand til ta inn lrlinger. For det andre br vi kunne opprette en tilskuddsordning, hvor bedrifter som nsker omgjre seg til en lrebedrift fr et starttilskudd til dette fra staten. For det tredje vil vr generelle politikk for nringslivet, med avbyrkratisering, lavere skatter og avgifter og avskaffelse av skjemaveldet gjre det mer attraktivt starte bedrift, og det blir enklere f bedriften til lnne seg. Dermed vil det ogs bli flere arbeidsplasser i samfunnet generelt sett, noe som igjen vil stimulere til flere lreplasser.

Nr det kommer til lrling-"garantien" de rdgrnne n lanserer, s er den en oppvisning i innholdslshet. Det blir som overskriften impliserer; nemlig lovfeste godt vr til pske. Hres veldig bra ut, veldig populrt blant folket - null realpolitisk verdi. Regjeringen kan ikke bare vedta at det plutselig skal dukke opp tusenvis av nye arbeidsplasser i landet. De har sittet med makten de siste fem rene og har gjennom disse innfrt fire skalte "garantier" - ingen av dem er oppfylt. Tre av disse, ungdoms-, tiltaks- og oppflgingsgarantien gr direkte p sikre ungdoms deltakelse i enten utdannings eller arbeidslivet, og den beste oppfyllelsesprosenten er p 60%. Det er ingenting som heter 60% garanti!

Regjeringen kan vedta s mange garantier som de bare vil, men det er ikke Halvorsen som bestemmer om bilverkstedet i Molde har plass til lrlinger eller ikke.

Det frste argumentet mot dette er det prinsipielle: Staten skal ikke kunne plegge og instruere hvem private nringslivsaktrer og bedrifter velger ansette i sin bedrift! Videre har en jo flere bedrifter som verken har konomiske forutsetninger eller tilstrekkelig kompetanse p omrdet til flge opp lrlingen. Det er ikke bare plassere ungdommen ut. Som lrlinger skal de jo ogs f faglig oppflging og utvikling i disse rene. P sikt vil dette svekke kvaliteten p den utdannelsen lrlingen faktisk sitter igjen med i fagbrevet. Etter mitt syn vil ikke dette akkurat heve statusen og kvaliteten p dagens yrkesfag.

Et annet moment er at en garantert lreplass vil umyndiggjre lrlingene. Elevene blir i en slik situasjon passivisert og fraskrevet ethvert eget ansvar for arbeidsinnsats p skolen og ervervelse av kunnskap p omrdet de skal ut i arbeid med. FrP vil stimulere til at elevene faktisk tar ansvar, arbeider for oppn gode karakterer, har lavt frafall og er opptatt av f kunnskap p feltet de skal arbeide med. Ved garantere alle - uansett resultater, fravr og innsats - arbeidsplass etter to r vil stimuleringen heller g andre veien.

Lovfestingen fratar samtidig elevene treningen i prosessen rundt jobbsking, samtidig som det vil fjerne motivasjonen til arbeide hardt for oppn gode resultater for f en god lreplass. Vi har jo ogs elever som etter to r p skolebenken ikke har besttt i flere fag, har skyhyt fravr eller likende. Det kan vel ikke vre et ml at alle disse har rett til oppn et kompetansebrev de ikke er kvalifisert til? Mlet m jo vre at alle kvalifiserte skere skal f lreplass!

Videre ser jeg for meg at arbeidsmiljet p en plass hvor bde lrlingen selv og bedriftens ansatte vet at de er blitt ptvunget ha lrlingen der kanskje ikke akkurat blir verdens beste.

Det er viktig sikre flere lreplasser i Norge, da vi vet at flere dropper ut av yrkesfag det andre ret nettopp fordi de ikke fr dette. Men vi kan ikke her tillate oss en imaginr "quick-fix" slik regjeringen n legger opp til. Det vil svekke statusen til yrkesfagene, svekke kvaliteten p yrkesopplringen og overkjre det private markedet. Samtidig vitner disse tiltakene om en total ansvarsfraskrivelse fra regjeringen. Allerede p 90-tallet inngikk staten og private en samfunnskontrakt med forpliktelse om ta inn lrlinger. Det private har oppfylt denne og tatt sin del av ansvaret - det har ikke det offentlige! Det offentlige tar inn langt frre lrlinger enn de skulle, og har sakket totalt akterut. Vi m fornye samfunnskontrakten, og det offentlige m gjre en langt bedre jobb enn i dag.

Jeg er lei av at regjeringens politikk alltid skal basere seg p "ta" alle de andre, legge skyld og ansvar over p private og lure ungdom til tro at ting blir bedre ved vedta en innholdsls "garanti" p ting. Regjeringen m vkne opp, slutte med ansvarsfraskrivelsene og forske se p hva som vil fungere.

Slutt med straffe private bedrifter og nringsliv, stimuler heller! Her ser vi en av de klare ideologiske skillelinjene mellom hyre- og venstresiden i norsk politikk. Tvang eller stimulans? Tvang eller frihet? Jeg hper dette skillet ogs kommer tydelig frem for dere lesere.

Statusen til lreryrket

Lreryrket og dets status har vrt oppe til debatt flere ganger de siste rene. Rekruttering av flere til lreryrket er en stor utfordring, og er noe som m kes i tiden fremover skal vi klare fylle gapet etter de mange som gr av med pensjon de nrmeste rene.

Lnn blir ofte sett p som en avgjrende faktor, og som en kan lese av artikkelen http://www.utdanningsnytt.no/templates/udf20____23151.aspx har flere ppekt at dette er en viktig motivasjonsfaktor for g inn i lreryrket. Men samtidig viser flere forskningsresultater fra de siste rene at ungdom i stadig strre grad velger utdanning og yrke etter interesser og mulighet for selvutvikling/realisering. Det er alts et helt sett av motivasjonsfaktorer som m vre p plass.

Utdanning, og kvaliteten p denne er det viktigste omrdet i samfunnet vrt- og for den videre utviklingen av det. Lreren er den absolutte viktigste faktoren nr det kommer til lring og motivasjon for elevene. Det betyr at lreren innehar en av de viktigste og mest fundamentale jobbene i dagens samfunn. Lreren innehar en nkkelrolle i arbeidet med f Norge til bli et ledende kunnskapssamfunn. Med dette i tankene er det rart ikke lreryrkets status er hyere.

Lreryrket i Norge blir ikke sett p som et hystatusyrke. I Finland derimot er lreryrket svrt vel ansett og regnet som hystatus. Lrerne i Finland er forholdsvis godt lnnet, men minst like viktig er det nok at lrerens viktige rolle er anerkjent. I Finland har lrerne autoritet i klasserommet. De er sterke ledere, og brk og disiplinproblemer sls effektivt ned p. I tillegg er utdanningen lengre og lsningene i skolen bedre. Jeg tror dette er veien g ogs her.

Vi m ha obligatorisk 5-rig masterutdanning p lrerstudiet. Slik fr en mer tid til faglig profesjonalisering, samtidig som det gir rom for viktige fag som klasseledelse og konflikthndtering. Dette er viktig for bygge opp en lrers selvtillitt slik at vedkommende blir en autoritetsperson i klasserommet. For jeg tror det er her gjenreisningen av lrerens status i samfunnet begynner - i klasserommet blant elevene.

En heving av kompetansekravet og utvidelse av utdanningen vil ogs generere hyere lnn til yrket. Videre vet en at lnningene i privat sektor generelt er hyere enn i privat, og sledes vil Fremskrittspartiet nsket om konkurranseutsetting ogs i skolesektoren bidra til ke lnningene til lrerne bde for de ansatt i det offentlige s vel som i det private.

Lrerutdanningen m ogs ha en skikkethetsvurdering. Jeg kjenner ikke til noen hyskoler med lrerutdanning som har dette. Jeg har spurt flere, hvorp svaret ofte lyder at; vi foretar jo evalueringer av dette underveis. Men ingen har klare regler, mlinger eller rutiner for hvordan en persons skikkethet for yrket vurderes, og hva en eventuelt skal gjre nr hvor dette penbart ikke er tilfelle. Disse personene skal ha ansvaret for undervisningen av vre barn - da skal det ogs stilles klare krav til de som skal utfre denne jobben.

Videre m vi fjerne samfunnets oppfatning om at lrerne er en vernet yrkesgruppe. Frste skritt for gjre dette er srge for at den faktisk ikke er det! De aller fleste av oss har vrt borte i lrere som absolutt burde vrt i et annet yrke. Likevel er det tilnrmet umulig fjerne drlige lrere fra stillingene. De f som ikke fungerer i jobben og som en "aldri" blir kvitt er med p delegge for det store flertallet av lrere som gjr en god jobb. Vi m fjerne den misforsttte kollegialiteten i lrerkorpset, og f et system som synliggjr den enkelte lrers prestasjoner.

En mte gjre dette p er at skoleledelsen bedre flger opp de faglige resultatene lreren oppnr i sine klasser. Eksamensresultater, prver og liknende gir en pekepinn p det faglige utbytte elevene faktisk har av undervisningen, og vil ogs vise om lreren fungerer godt og tilstrekkelig i sin rolle som kunnskapsformidler.

De som velger lreryrket vil jeg si at har en genuin interesse av gi av seg selv. De fr inspirasjon av lre bort, se utvikling hos sine elever, arbeide med mennesker. Det kunne st opp hver dag, g p jobb og se at ditt arbeid betyr noe er utrolig viktig. Slik sett m nettopp lrerrollen vre en enorm glede og inspirasjon, og ogs en av grunnene til at jeg selv (skal jeg n innrmme) alltid har sett p yrket som forlokkende. Da jeg var liten og alle sprang rundt og skulle bli politi og brannmann; ja da skulle jeg bli lrer. Fordi jeg ser de fantastiske sidene ved yrket og hvor mye det m gi i hverdagen.

Men da m ogs statusen og autoriteten til lrerne, bde i klasserommet og i samfunnet for vrig, heves!

30% av bygningsmassen i Norske skoler er for drlig - kunnskapsministeren er fornyd

http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=593998

Nye underskelser viser at hele 30% av den totale bygningsmassen for norske skoler er for drlig, hvorp hele 18% av disse ikke engang er godkjente for bruk. Kunnskapsministerens kommentar er at det er bra at flere er blitt godkjente enn tidligere.

Senest i januar stilte jeg sprsml til Halvorsen vedrrende HMS-krav for skolebygg i den muntlige sprretimen. Her satte jeg fokus p de ulike kravene og reglene som gjelder for private og offentlige skolebygg (referatet kan forvrig leser p http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Referater/Stortinget/2009-2010/100113/ordinarsporretime/1/)

I dag er det slik at det er lokale organ som driver tilsyn og godkjenning av offentlige skolebygg. Ofte er det kommunen selv som brer dette ansvaret. Slik str kommunen for ansvaret for bde drive skolene, vedlikeholde de, drive tilsynet med de og eventuelt godkjenne de for bruk. Nr vi da i tider som dette, med svrt trang kommunekonomi og et kommunenorge dominert av nedskjringer, frer dette i flere tilfeller til at en enten godkjenner bygg som ikke skulle vrt godkjent - eller tillater bruk av bygg som ikke er det.

Ofte ser en eksempler p klasserom med drlige stoler, delagte pulter, manglende luft- og ventilasjonsanlegg, og en har sett klasserom i bruk med skadelig muggrte i vegger og farlig luftfuktighet. Flere klasserom har til og med ftt pvist for hye elementer av astma- og allergifremkallende stoffer i luften. Likevel er disse i bruk, da kommunen eller andre lokale organer avgjr hva som skal skje i tilfeller hvor slikt er avdekket. Ofte fr de beskjed om at "dette m de rette opp, vi kommer og sjekker igjen om et r eller to". Dermed driver skolene undervisning for eleveri helseskadelige klasserom p dispansasjon.

Men med private skoler derimot er det annerledes. Her er det et nasjonalt kontrollorgan som foretar tilsyn. Dersom et eller flere rom ikke tilfredsstiller de nasjonale HMS-krav blir det stengt p dagen, ofte hele skolen. De fr ikke drive en eneste undervisningstime fr problemet er rettet opp.

En slik enorm forskjellsbehandling er dessverre ikke uvanlig i skolesystemet, bde nr det kommer til finansiering, tilskudd, krav til kompetansemlene(se saken om Stenerskolen denne uken) eller byggene undervisningen drives i.

"Men ogs dette er en problemstilling som jeg er opptatt av se p. S jeg vil gjerne f lov til komme tilbake til om vi ogs skal gjre endringer i forhold til flge opp de skolene som kommuner eller fylker er eiere av." var Halvorsens svar til meg nr jeg spurte om denne forskjellsbehandlingen. Det er mye vr kjre kunnskapsminister sier hun er opptatt av, men jeg har til gode se og oppleve at statsrden og regjeringen kommer tilbake med noe de har sagt de skal gjre.

Moraliserende regjering

Rent subjektivt kjenner jeg prostitusjon provoserer meg. Jeg kjenner at tanken p selge seg selv som en vare vekker et sinne i meg. Vekker en aggresjon og frustrasjon over at noen velger gjre noe slik mot seg selv og sin kropp. Jeg kan tenne p alle plugger i diskusjoner om hvor avskyelig jeg synes sexkjp er, at det viser en holdning blant menn jeg finner skremmende og umenneskelig.

Likevel var og er jeg mot kriminalisering av sexkjp. Fordi jeg mener at politikken og ideologien i dette landet ikke skal styres etter hva jeg subjektivt mener er rett og galt. Politikken skal ikke fres av styringskte politikere som mener de vet hvilke valg som er best og rett, eller av mennesker som mener det du gjr mot deg og din kropp er "moralsk feil". Politikere er verken drligere eller bedre enn andre til avgjre hva som er rett for deg.

Som liberalist har jeg enorm respekt for andre menneskers valg og beslutninger. Ofte kan disse vre stikk i strid med mine oppfatninger, mine verdier. De kan kollidere totalt med hva mitt grunnsyn og mine flelser forteller meg, og det kan til tider vre svrt utfordrende akseptere noe du ikke forstr. Men aksept for andres meninger, valg og holdninger m veie tyngst, ogs de gangene du ikke forstr dem.

Under debatten om kriminalisering av sexkjp uttalte flere at dette ville kunne fre til negative konsekvenser for de prostituerte. At det ville fre markedet under jorden, gjre det mer usikkert. De styrende myndighetene valgte ignorere disse truslene. "Ute av syne, ute av sinn" er det noe som heter...

Loven skulle rydde gatene, f bort dette problemet fra Oslos gater. Det fungerte delvis. En liten stund. N er det igjen like mange prostituerte i gatene - samtidig som at innemarkedet har kt. Sledes har loven frt med seg en forverring av situasjonen bde for jentene og med tanke p synligheten ute i gatene. Slik gr det nr politikerne velger ignorere rd, innspill og kommentarer fra de som sitter med inngende kunnskap om temaet, hever seg over de prostituerte selv sine rd og bekymringer, holder p sitt "moralske" perspektiv p hva som er rett og galt og styrer etter dette. Fordi en ikke klarer akseptere det en ikke klarer forst.

N er politiet i ferd med rulle opp noe en nesten kan kalle en voldtektsblge av flere prostituerte. http://www.dagbladet.no/2010/03/11/nyheter/innenriks/sexkjopsloven/voldtekt/prostitusjon/10803500/ De frykter flere mrketall. Dette kan vre en direkte konsekvens av den feilsltte kriminaliseringen av prostitusjon som Regjeringen tok til orde for og gjennomfrte for ikke lenge siden. Hva velger de gjre n? Vil de reversere/se p loven og dens konsekvenser, eller vil de nekte stige ned fra sin stolte, moralske pidestall?

Kvinnediskriminering satt i system

Jeg er ingen feminist - jeg er humanist. Jeg er opptatt av mennesket og menneskets egenverd. Jeg er opptatt av at alle i Norge, uavhengig av kjnn, bakgrunn, alder eller opprinnelse, skal f de samme pliktene, mulighetene og rettighetene. Disse verdiene og oppfatningene utgjr ryggraden i Fremskrittspartiets politikk, og er en av rsakene til den stoltheten jeg fler av vre en del av dette partiet.

Dessverre har vi flere krefter her i landet som mener det motsatte. Som mener vi har enkelte grupper svake mennesker i samfunnet vrt som trenger hjelp. Som mener noen av oss stiller drligere ut enn andre. Mener at kvinner er drligere og mindre kompetente enn menn, og at vi er avhengige av kvotering, srordninger eller konomiske incentiver for n dit vi nsker. Disse "kreftene" er dagens sittende regjering.

I dagens utgave av Dagsavisen: http://www.dagsavisen.no/innenriks/article474085.ece tar statsrd Aasland til orde for et konomisk system som skal premiere dem som ansetter kvinner i universitets- og hyskolesektoren. Dette fordi vi har for f kvinner i hyere stillinger her. Bare en dag etter selveste kvinnedagen - feiringen av sterke kvinner som har drevet frem likeverd mellom kjnnene - tar alts statsrden til orde for et systematisk diskriminerende konomisk system. Det er et gufs fra fortiden.

Over halvparten av dem i hyere utdanning i dag er kvinner, og andelen er kende. Og da tro at de kjnnsforskjeller vi har blant professorer og andre ved universitet og hgskoler ikke naturlig vil forandre seg de neste rene uten politisk diskriminering er en tankegang jeg ikke fler meg hjemme i. Jeg mener vi alle, bde kvinner og menn, har mulighet til n vre ml s lenge vi arbeider hardt nok for det. Og for statsrd Aasland tro at de eldre mennene ansatt i dag klarer holde disse unge, flotte, dyktige, smarte kvinnene som i dag er i hyere utdanning unna hye stillinger i fremtiden er temmelig naivt, og vitner om en alt for drlig tro p disse kvinnene.

Vi i Fremskrittspartiet er opptatt av mennesket og dets kompetanse - ikke kjnnet. Vi vet at disse kvinnene vil n toppen dersom de nsker det, og nekter nedvurdere deres evner ved tro at det m konomiske incentiver til hjelpe dem opp og frem. Det klarer de fint selv!

FAFOs forskningsrapport p frafall i vgs

FAFO-forsker Gudmund Hernes presenterte i dag sin forskningsrapport vedrrende frafallet i videregende skole. Rapporten tar for seg svrt mange viktige og ulike omrder rundt temaet, og lfter relevante problemstillinger. Flere av disse som blir lftet her vil vre sentrale nr det kommer tildiskusjonen rundt utdanningslinja som vi sitter med i komiteen n. Jeg vil derfor senere, nr saken er avgitt i komiteen og ikke lengre underlagt taushetsplikt, kommentere grundigere de ulike tiltak som skisseres fra ulike parti.

Men en ting nsker jeg gjerne kommentere, og det er nettopp det som i denne saken http://www.utdanningsnytt.no/templates/udf20____22981.aspxer belyst som et viktig punkt, nemlig tilgang til lrlingplass. Dagens statistikker viser klart at frafallet er strst p yrkesfaglige studieretninger i videregende. Ofte skjer dette etter 2. skoler da eleven ikke fr lrlingplass. Dette er en utfordring vi m ta tak i!

Vi har i Norge i dag rundt 34.500 lrlinger, hvorav det samlede kommunenorge, fylkeskommunene og de etater underlagt KS kun har rundt 1800 lrlinger. Med unntak av forsvaret er samtlige offentlige instanser og arbeidsplasser drligst i klassen nr det kommer til ta inn lrlinger. Jeg registrerer at i frafallsdebatten tar regjeringspartiene til orde for at det er viktig at alle fr tilbud om lreplass.Men da m det offentlige selvta grep! Tenk hvor stor del den offentlige sektoren utgjr i sysselsettingen i dag. Denne andelen burde ogs gjenspeiles i antallet lrlingeplasser, da det offentlige m gjre sitt ansvar bevisst p viktigheten av tilstrekkelig med lreplasser.

I valgkampen lovteregjeringspartiene lovfeste retten til lrlingplass. Det mener vi i FrP er feil vei g.Vi kanikke ptvinge private bedrifter til ta inn lrlinger i form av en lovfestet rett. For det frste, de lovfestingene og skalte "garantiene" regjeringen s ivrig innfrer (ungdomsgaranti osv) frer jo aldri til en 100% oppflging av dette uansett (den beste oppfyllingsprosenten p en av disse bermte garantiene var vel rundt 60%). Sledes trenger ikke nringslivet vre for redd for mtte oppfylle kravet. Likevel er dette et viktig prinsippielt punkt; staten kan ikke ilegge private selvstendige bedrifter i ta ansette en spesifikk type arbeidskraft.

Vi i FrP mener vi m bruke gulerot fremfor pisk, det skal lnne seg for bedrifter ta inn lrlinger. Lrlingtilskuddet bedriftene fr i dag er alt for lavt, og dekker p langt nr de reelle kostnadene knyttet til det ha en eller flere lrlinger ansatt. Derfor burde dette kes! Samtidigm se p muligheten for et starttilskudd for de bedrifter som nsker omgjre seg til lrebedrifter slik at flere bedrifter velger ta det grepet bli det.

Videre- er det virkelig snn at alle - absolutt alle - elever i videregende har rett p en slik arbeidsplass? Hva om du har elever som har enormt med fravr, stryk i samtlige fag og null kompetanse innenfor de aktuelle yrkesfagene tilknyttet et eventuelt fagbrev - skal disse lovfestes arbeidsplass likevel?

Bekjempelsen av frafall i den videregende skolen er et av de mest presserende og aktuelle problemstillingene i skolenorge i dag, og jeg kommer til ha fokus p dette fremover. Denne probkemstillingen er s kompleks og innehar s mange niver at en rett og slett m se p de ulike komponentene bde hver for seg og som et felles.

Anbefaler ogs lese gjennom FAFOs rapport, da det er flere forslag til konkrete tiltak i denne som er verdt sees p og vurderes.

IT representerer fremtiden

http://www.vg.no/teknologi/artikkel.php?artid=593869

IT inngr i 90% av dagens arbeidsplasser og oppgaver. Det dominerer vr hverdag, og IT-lsninger str for stadig strre del av arbeidsmarkedet. Norge er internasjonalt ledende nr det kommer til bruk av dette i hverdagen og i vr kommunikasjon, srlig nr det kommer til ta i bruk tekniske lsninger som netthandel, nettbank, kommunikasjonslsninger og s videre.

Dette setter ogs strre krav til kompetanse innenfor omrdet. Skningen til realfag er synkende blant dagens elever, og underskelser viser at kompetansen innenfor matte, fysikk, naturfag og kjemi er dalende. Det burde tenne noen varsellamper.

Vi er p rask vei inn i et kompetansesamfunn. Vi er ikke lengre et industrisamfunn hvor halve befolkningen arbeider langs samlebnd for montere enkeltdeler, mens resten dyrker grnnsaker og driver landbruk. Samtidig srger globaliseringen for at konkurransen blir stadig strre og internasjonal. Slik konkurrerer vi ikke lengre bare med naboen om dyrke strst poteter, vi konkurrerer med Japan, Kina, USA og Tyskland om ny teknologi og kt kompetanse p stadig flere omrder.

Vi kan aldri konkurrere med Kina p kvantitet og pris - vi m konkurrere p kvalitet. Dette har vi store muligheter p, vi har bde folkene, ressursene og potensialet, alt vi trenger er politikken og viljen til utnytte dette!

Da eSkills denne uken pnet teltet i Spikersuppa i Oslo inviterte de flere klasser fra ungdomstrinnet nettopp for pne ynene for denne verdenen, for vise alt det spennende som finnes i IT-bransjen, hvilke muligheter vi som bde nasjon og enkeltmenneske har p dette feltet. Jeg ble i denne forbindelse bedt om holde et innlegg for hvordan vi politikere kan tilrettelegge for kt interesse og utnyttelse av potensialet p dette omrdet. Invitasjonen takket jeg gladelig ja til.

Vi m ke interessen for nettopp realfag, vise ungdommen at realfag ikke bare er tunge, kjedelige og teoretiske fag, men vise at det er uante og enorme muligheter innenfor feltet. Jeg nsket pne ynene deres for hvor spennende det er nettopp f vre med p denne utviklingen.

Jeg la i mitt innlegg vekt p at det nytter ikke vente til vi er 50 r for s klage over hvordan samfunnet er utformet, hva som mangler eller oppleves feil. Vi m gjre noe med det i dag - for det er n vi gjr de politiske valgene som er med p forme den fremtiden vi som er ung i dag skal leve i, drive og trives med.

Norge er som sagt p god vei inn i et internasjonal konkurranse i innovasjon og teknologiutvikling. En konkurranse vi klart har mulighet til stille sterkt i. Og vi vil jo vre best! Det er ikke bare antall OL gull som burde feires og fokuseres p. Senest i fjor vant en norsk gutt slv i WorldSkills, en internasjonal yrkesfaglig konkurranse hvor han vant med sitt arbeid i telekommunikasjon. Slikt br ogs feires, legges merke til, brukes som forbilde!

Hva er den ene tingen vi er avhengig av i dag, som gjr livet komfortabel, som inngr i hverdagen vr p en s naturlig og viktig mte at vi ikke engang legger merke til det som et gode? Jo - det er strm, elektrisitet. Denne oppfinnelsen ble skapt av "nerdene", de riktig flinke i fysikk og kjemi, talentene i matte og interesse for teknologi. Det er de som har drevet utviklingen fremover, skapt ny teknologi. Hvorfor blir ikke ogs disse betraktet som helter p lik linje med de som klarer g fort p ski?

Forby bruk av hijab i skolen!

Skolen skal vre en arena der alle elever, uansett kjnn, bakgrunn og etnisitet eller liknende, skal f en mulighet og rettferdig utgangspunkt. Her skal barna mtes, omgs og erverve faglige og sosiale ferdigheter, verdier og menneskesyn som de kommer til bringe med seg resten av livet.

Elevene skal gjennom skolegangen f en objektiv og nytral innfring i samfunnets strukturer, moral og verdier - en generell og bred innfring i den verden og det samfunnet en skal leve i. Naturlig nok er de norske verdiene en vesentlig del i denne dannelsesprosessen.

Jeg er stolt over de verdiene vi har i samfunnet, hvor likeverd og rettferdighet er noen av de viktigste fundamentene. Menneskets egen- og likeverd, og oppfattelsen av denne som en grunnleggende verdi, er avgjrende for samfunnets utvikling ogs fremover.

Hijab, burka og niqab er symbolske klesplagg som er med p skille mellom vi og dem i skolegrden. Unge jenter m f lov mte jevnaldrende uten at foreldrene har markert barna religist eller kulturelt. Klesplaggene er med p hindre integreringen, og jeg har vanskelig med forst hvordan foreldre nsker at barna skal kles opp med slike symboler fra ung alder.

Hvordan skal skolen lre barna om likeverdighet, forstelse og respekt for menneskets egenverdi nr de ser at enkelte barns egne foreldre ikke gjr det?

Jeg skal ikke blande meg inn i foreldres oppdragelse og viderefring av egne verdier til barna. Det er ikke opp til staten gjre. Det staten kan gjre er i alle fall srge for at skolen blir en nytral arena hvor objektivitet og kunnskap verdsettes - ikke kulturelle skikker.

Jeg vil ikke at mine barn skal g p en skole hvor de allerede som seksringer lrer at kvinner er mindre verdt i enkelte hus og hjem her i Norge. Jeg vil ikke at min fremtidige datter skal se sine medsstre bli ptvunget et symbol som viser hennes underlegenhet menn, og jeg vil ikke at min fremtidige snn skal lre at enkelte jenter blir oppdratt i underdanighet..

Stoltenberg har tatt til orde for at dette er opp til skolene bestemme: http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=587049. Hvordan vil det da bli dersom noen skoler innfrer forbud, mens andre tillater det? Vil bekledning i hijab pvirke det aktuelle barnets opplevelse og oppfatning av likestilling og likeverd i samfunnet ogs for fremtiden, og hvilke verdier vil dette gi deres medelever?

Oppdatering 08.06.2010: Lederen i LIM, nettverket for likestilling, integrering og mangfold (LIM) sttter FrP om forby bruk av hijab i skolen:http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10001226

Lov lykkes

Et leserinnlegg jeg har skrevet som har sttt p trykk i diverse medier den siste uken:

-Lov lykkes

Vi er i disse dager midt inne i OL-hysteriet. Langrenn, hopp, Northug, Bjrgen og resten av gjengen dominerer tv-ruta, og utallige nordmenn har benket seg p sofaen for f med seg alle resultater.

Nordmenn gr av hengslene under vinter-OL. Vi jubler hver gang nok en gullmedalje er sikret, fr trer i ynene idet stolte norske idrettsutvere fr medaljen rundt halsen, reiser oss fra sofaen under nasjonalsangen og brler i frustrasjon de gangene finnene presterer hoppe en meter lengre i storbakken.

Det er lov vre god i idrett. Vi ser p vinnerne som forbilder og tar del i deres gleder nr de nr sine ml. Jeg nekter tro at Petter Northug ble bedt om slakke ned tempo og g saktere i skilypa som 10-ring slik at alle skulle komme i ml p likt.

I skolen er det annerledes. Her skal alle vre like, alle skal ha kommet like langt i pensum, ha samme progresjon og lringskurve. Lille Per og Kari som er flinke i matte blir bedt om ikke regne s fort frem i matteboka fordi hele klassen m komme like langt.

Norge skal i fremtiden konkurrere om bli en ledende kunnskapsnasjon. Vi kan ikke konkurrere p pris og kvantitet, vi m konkurrere p kvalitet, innovasjon og teknologiutvikling. Da kan vi ikke klamre oss fast i en skole hvor vi holder de gode nede i prinsippet om likhet. For vi er ikke like - vi er unike.

Alle elever har rett p tilpasset opplring, ogs de som er faglig sterke. De elevene som ligger under gjennomsnittet i faget blir ikke drligere fordi bedre elever fr flere og mer utfordrende oppgaver!

Vi m g fra enhetsskolen til enerskolen. En skole hvor alle elever fr en opplring tilpasset sine individuelle evner, og en skole der det er lov vre flink. For vinne i internasjonale konkurranser som OL m det vre lov for Northug og gutta g litt raskere enn oss andre. For vinne en internasjonal konkurranse om innovasjon og ny teknologi m det vre lov skape en kultur der alle elever nr sitt fulle potensial.

Syk

Beklager at har vrt stille p denne bloggen, men vrt bortreist i tre dager. Vanskelig holde seg oppdatert p alle mediene da samtidig som at en skal forske kommentere de siste hendelsene. N er jeg alts blitt syk, og ligger med feber og alt som hrer med... Lover komme sterkere tilbake nr sjuken er over :)

Driver n og skal teste ut mobilb


Driver n og skal teste ut mobilblogging. Jeg dro nemlig til Berlin i gr og skal forske blogge litt herfra - m jo forske holde oppdateringene og aktiviteten oppe her! Legger her ved et bilde fra fredagen da fraksjonen beskte Karmy :)

Regjeringens "innhente rd"-prosjekt

Regjeringen og Stoltenberg har lftet en sak spesielt hyt de siste mnedene. En stor, viktig flaggsak som visstnok er deres store mantra forrige hst og n i vr. En sak som liksom skal virke som s stort og inviterende, virke som en stor gest de gjr for folket.

De skal nemlig ut og lytte, motta innspill fra folket, skape en felles dugnad og idinnsamling for hvordan en kan lse flere utfordringer samfunnet str overfor.

La meg bare frst presisere, selvflgelig hres dette bra ut. Flotte ord om et flott tiltak - det kunne ikke passet bedre inn i en takk-for-maten tale ved julebordet som "god jul og godt nyttr" gjr. Det utrolige er bare hvordan Regjeringen evner fremstille dette som noe nytt og stort - fremstille det som at dette er en enorm velgjring fra deres side til folket?

I budsjettbehandlingen var det rundt 500 ulike interesseorganisasjoner og faglige instanser inne p hring, hvorav en enorm majoritet uttrykke misnye/skepsis og hadde forslagsendringer i budsjettet. Bare i min komit fremkom det utallige innspill til ndvendige endringer som mtte gjres for sikre et godt utdanningstilbud i hgskole- og universitetssektoren. Samtlige instanser ppekte at basisbevilgningene til forskning var for lave.

Til tross for alle disse innspillene ble rundt 1% av statsbudsjettet endret. Alts etter ha hentet innspill og rd (som de s fint kaller det) fra 500 organisasjoner hvorav samtlige i alle fall hadde et eller flere ankepunkter resulterte det i en endring av 1%. Basisbevilgningene til forskningsinstitusjoner ble forvrig ikke kt.

hente inn rd og innspill fra faglige instanser, ulike organisasjoner og enkeltmennesker er noe vi i Fremskrittspartiet har gjort i alle r, dette er jo ikke noe nytt. Forskjellen er vel at vi har gjort dette med den strste selvflge, mens Regjeringen mener dette er en s stor gest at det m flagges s til de grader som det gjres n.

Og det er jo ikke noe nytt som kommer n, de signalene nringslivet spiller inn til Stoltenberg. Det er ikke noe nytt at nringslivet advarer mot kt byrkrati og skjemavelde, advarer mot de alvorlige konsekvenser formueskatten og arveavgiften fr for sm og mellomstore bedrifter, eller ppeker at en nsker mindre statlig inngripen. Det er bare en ting som gjenstr her, og det er handling.

Det kommer ogs Regjeringens utfordring. Nr de n blir ferdig med denne "idiinnhentings-dugnaden" sin, hva da? Hva skjer nr nesten samtlige organisasjoner og nringsliv spiller inn nske om og behov for politiske endringer som er i strid med Regjeringens egen ideologi og egen politiske retning?

Videre ser en jo at flere av de store prosjektene og utfordringene Regjeringen har tatt tak p i sin styringstid har alvorlige feil, konsekvenser og utfordringer. Hvem vil pst at NAV-reformen har gtt smertefritt for alle de enkeltskjebnene som har lidd under den manglende politiske kontrollen p sammenslingen? Hvem vil pst at Samhandlingsreformen er godt planlagt nr den n kanskje er i fare for bli utsatt? Og trenger vi i det hele tatt nevne mnelandingen p Mongstad?

Jeg har forstelse for Regjeringens behov for og nske om sl seg p brystet og flagge dugnadsfanen hyt i denne saken. For hva ellers kan de flagge med?

Folket i arbeid - uten utdanning?

Statsminister Stoltenberg holdt i dag en redegjrelse for samarbeid for arbeid. Flere av opposisjonspolitikerne benyttet anledningen til ppeke statsministerens fravr de siste mnedene, og nsket minne ham om at Regjeringen svarer til Stortinget - ikke omvendt. En viktig presisering, spesielt i disse tider hvor den utvende makten ogs har flertallet i den lovgivende.

Det var en veldig grei redegjrelse i den forstand at lite (les; ingenting) nytt fremkom. Det var de samme fine ordene om fellesskapet, offentlig sektor og hvor viktig egentlig alt sammen er.

Jeg bet meg merke i at Statsministeren i sitt innlegg mtte gi ros til den svrt veldrevne og omstillingsdyktige offentlige sektoren vi har i Norge i dag. Lurer fortsatt p om det var NAV han siktet til?

Videre m jeg si meg veldig skuffet over srlig et element... nr en skal redegjre for utfordringene samfunnet str overfor nr det kommer til f folk i arbeid, ha lav arbeidsledighet og strre yrkesdeltakelse ville det for meg falt naturlig legge vesentlig vekt p skole- og utdanningssystemet i landet. Noe Statsministeren brukte kanskje et par minutter p. Det er skuffende at landets leder bruker s lite tid p noe s viktig som et godt og velfungerende utdanningssystem!

Til hans forsvar skal det jo sies at han i alle fall nevnte ordet frafall i sin redegjrelse. Han innrmte det samme som vi i FrP er opptatt av, nemlig at videregende utdanning ofte (ikke alltid!) er nkkelen for mange til videre deltakelse i arbeidsliv og/eller hyere utdanning. Man ser da at dagens (og da hele regjeringens politikk de siste rene) har spilt fallitt, siden en av tre ikke fullfrer vgs. Lsningen skisserte han temmelig fort; arbeide for en tettere oppflging og en bedre yrkesopplring.

Hva en tettere oppflging faktisk vil si ble vel ikke nevnt med et ord. Hvordan har oppflgingen av hver elev vrt de siste fem rene med regjeringens politikk? Hvilke politiske meninger og saker m de n snu i for klare reversere trenden med frafall her i landet? Og hva er en bedre yrkesopplring?

Som sagt, meget nyttig f med seg disse konstruktive og konkrete redegjrelsene fra Stoltenberg.

Profesjonalisering av politikk

Fredag tok Aftenpostens A-magasinet for seg problemstillingen rundt profesjonaliseringen av politikken; http://www.aftenposten.no/amagasinet/article3512073.ece. De trakk opp forandringer politikken har vrt gjennom og stilte sprsmlstegn ved om det var en heldig utvikling.

Jeg mener vi br ha en nasjonalforsamling som avspeiler folket. For 50 r siden var stortingsrepresentantene dominert av hvite menn i 50-ra, hvorav majoriteten kanskje hadde sittet i kommunestyret, fylkestinget og holdt i ordfrerklubba et par r frst. Slik er det ikke lengre. N har vi representanter fra begynnelsen av 20 ra til slutten av 60 ra. Vi har menn og kvinner i alle aldre, fra alle fylker, mennesker fra alle samfunnslag, med ulik yrkesbakgrunn og utdannelse. Slik utgjr nasjonalforsamlingen en god blanding mennesker som avspeiler befolkningen. Denne utviklingen mener jeg har vrt viktig.

Nr det kommer til profesjonaliseringen er dette et tveegget sverd. Media, og dermed ogs politikken blir stadig mer personfokusert, noe som gjr politikken til en arena for markante politikere og profiler. Jeg husker VG eller Dagbladet rett fr valgkampen satte i gang i fjor, hele forsiden og to sider i avisen var dekket av bilde av Erna, og saken dreide seg om at hun hadde slanket seg og s freshere ut. Mediene har bidratt til omgjre politikken fra en arena hvor kun politiske saker og utfordringer diskuteres, til en arena hvor politikerne ofte er gjenstand for debatten. "Jens mot Jensen" preget valgkampen, "Jern-Erna fosser frem" osv.

kt personfokusering fra media, i debatter og generelt over den politiske arena stiller ogs mer krav til politikerne. Det stiller krav om mer profesjonalitet. I tillegg til vite alt om politikk og vre politisk nytenkende skal man OGS kunne kommunisere godt utad, profilere seg som person og opptre p ulike forventede mter for omverdenen.

Samtidig tror ikke jeg at vi egentlig er vitne til en kt profesjonalisering av politikerne - de representerer fortsatt det brede lag av befolkningen. Det vi ser er en profesjonalisering av det politiske apparatet rundt. Rdgiverne, ansatte, veiledere, statssekretrer osv - alle er ansatt for ta seg av de stadig kende utfordringene politikerne str overfor.

Jeg har aldri sett p politikk som en karrierevei. Jeg har ikke vrt den med 10-20-30 rs planer for utdanning og hvilken jobb jeg ville ha. Politikk har vrt min store lidenskap, min hobby, det som alltid har vrt ved siden av jobb, utdanning og fritid - fordi jeg elsker politikk og det politikken bringer med seg. f muligheten til arbeide med sin lidenskap p heltid er et privilegium jeg brer med ydmykhet. For meg er politikk en lidenskap, noe jeg brenner for, mer enn en karrierevei.

Dette tror (og hper) jeg gjelder de aller fleste representanter. F gikk i sin tid inn i politikken for komme inn p Stortinget. Vi engasjerte oss fordi vi trodde p noe, fordi vi nsket forbedre samfunnet, og vi meldte oss inn i Fremskrittspartiet fordi vi nsket bedre hverdagen til folk flest.

Individuell vurdering av elevene

Det er gjennom lov plagt at elevene skal f tilbakemeldinger for deres innsats og faglige kompetanse. Utfordringen en alt for ofte ser er at disse tilbakemeldingene er difuse og uklare.

"I could do better if I was told exactly what I could do better" lyder det, og er en setning som absolutt er moden for bakes inn i barneskolen. Elevene er avhengig av f konkrete og direkte tilbakemeldinger for vite hva de faktisk m arbeide videre med. Tilbakemeldingene en har i barneskolen i dag brer ofte preg av en misforsttt snillisme, hvor en skryter alle elevene opp i skyene nesten uavhengig av hvor bra/drlig de har gjort det.

Misforst meg ikke - positive tilbakemeldinger er ogs ekstremt viktig for opprettholde elevens motivasjon og lrelyst. En skal ikke kritisere og kun ppeke negative aspekter hos et 8 r gammelt barn. En m ha en balansegang hvor en fremhever det du har gjort rett samtidig som at eleven fr klar tilbakemelding for hva en kan arbeide mer med.

"Kjempeflott, du mestrer brkregning veldig bra, men m arbeide mer med algebra". Det finnes en balansegang, en m bare vre flinkere til bruke den.

Tidlig innsats er et uttalt ml for regjeringen, og en god tilbakemeldingskultur mener jeg er avgjrende for f til dette. En m fokusere p gi korrekte tilbakemeldinger til elevene og deres foresatte slik at en faktisk fr innblikk i hvor en m arbeide ekstra.

Finland er i toppen i de fleste internasjonale underskelser i skolen, og tidlig innsats er nettopp en av de fokusomrdene de har hatt. Her legger de vekt p gi elevene konstruktive og korrekte tilbakemeldinger kontinuerlig gjennom skoleret. Hvorfor kan vi ikke gjre det samme i Norge?

Ofte ser en at selv om en elev sliter med det samme i r etter r i barneskolen blir ikke dette fanget opp. Lreren merker jo at eleven sliter i faget, men velger heller si at "Per er jo s rolig og snill" p konferansetimene fremfor fortelle at han virkelig m arbeide med stavingen fremover. Denne manglende tilbakemeldingen gjr at Pers problemer med staving aldri blir tatt tak i - verken av lrer eller foresatte - og skaper en situasjon hvor han kommer skeivt ut p dette feltet i forhold til de andre. Innen han da er kommet p ungdomsskolen er han s langt bak nr det kommer til skriving at han knapt str i norsk og engelsk. Frst da fanges det opp - p grunn av drlige eller manglende karakterer i faget.

Slike situasjoner skal fanges opp og taes tak i allerede i de frste trinnene p barneskolen slik at innen Per er kommet til ungdomsskolen ligger han kanskje p niv med de andre elevene.

Elevenes tilbakemelding p dette tiltaket (som de hadde i Karmy kommune) har vrt udelt positivt. De har uttalt at de n vet mye mer tydelig hva de har jobbe med, samtidig som at de foresatte vet mer om hva de br fokusere p p hjemmebane. Slik fr elevene vite hvilke fagomrder de mestrer og hvor de kan bli bedre. En slik tilnrming gir alle mulighet til bli flinkere.

Fremskrittspartiet er for innfring av karakter i orden og oppfrsel fra 3. klasse. Dette henger sammen med utfordringene vi nettopp diskuterer i dag, frafall i vgs og tidlig innsats. Dersom en setter evaluering og tilbakemelding inn i et nasjonalt system som jo karaktersetting er vil en ogs f en evaluering som er mer presis og korrekt (fremfor den flytende Per er snill-kommentaren). Slik kan en tidligere avdekke de elevene som har spesielle utfordringer knyttet til dette omrdet og det blir enklere sette inn tiltak tidligere for korrigere for dette. Dette vil ogs styrke arbeidet med forebygging da det er enklere snu negativ atferd hos et barn p 10 r enn det er ta tak i personen nr vedkommende er 18 r og har innarbeidet atferden gjennom mange r.

Ekstern skoleevaluering

Fredag beskte Fremskrittspartiets fraksjon + nyansatt rdgiver Karmy. Her skulle vi mte med blant annet skolesjefen, representanter fra kommunen, rektor p hgskolen, rektor hos en forsterket skole og Hydro Aluminium.

Karmyd har gjort en rekke gode grep innenfor skolesektoren - mange grep som er sammenfallende nettopp med hva vi i Fremskrittspartiet br gjres i strre skala.

Kan nevne frst at de har en utfordring nr det kommer til skolestrukturen, da de har 23 barneskoler i en kommune p underkant av 40.000 innbyggere. Skolestruktur er et stadig tilbakevendende tema, og vi i Fremskrittspartiet har alltid vrt opptatt av bevare en desentralisert skolestruktur - til en viss grad. Det positive med en slik struktur er at en srger for at barna kan g p en skole nr hjemmet, og slik gjre det lettere for elever, foreldre og skole vre i tett dialog. Samtidig ser en at en slik struktur er svrt konomisk krevende og en har mange tilfeller rundt i landet hvor hele skolen kun har et titalls elever. I begynnelsen av mars skal jeg p et seminar p Nesna som nettopp tar for seg denne problemstillingen- hvor gr grensen mellom faglig forsvarlig skolestruktur og grendeskoler? Nr blir de s sm at det gr ut over kvaliteten? Dette sprsmlet er jeg opptatt av, srlig i en tid hvor vi ser at stadig flere kommuner foretar skolesamenslinger nettopp p grunn av en drlig kommunekonomi.

Men et flott tiltak de har satt i gang her er ekstern skoleevaluering. Et eksternt team er involvert inn i kommunen for evaluere skolene som er her, bde nr det kommer til undervisningen som blir gitt, hvordan lrerne og rektorene flger Opplringsloven og de aktuelle forskrifter, hvordan elevene trives og ikke minst hvordan foreldrene evaluerer kontakten med skolen. Dette er et svrt interessant tiltak som jeg mener alle landets kommuner burde satt i gang. Det er viktig trre innta et kritisk blikk p arbeidet som blir gjort for avdekke eventuelle forbedringspotensial. En kan ikke forbedre noe dersom en ikke vet hva som er feilen!

Utfordringen med en slik evaluering er flge den opp. En ser jo ofte at utredninger, rapporter og evalueringer blir gjort og rapporter skrevet - uten at noen faktisk flger opp de utfordringene som her blir skissert. Dette er jo noen en til stadighet ser fra de sentrale myndigheter, hvor Regjeringen setter i gang flere utredningsarbeider og evalueringer for vise at de har gjort noe, hvorav selve oppflgingen er manglende.

En slik evaluering av skolene er i dag lovplagt av kommunen. Samtidig flger det ingen retningslinjer for hvordan evalueringen skal utformes og gjennomfres, ei heller hvordan den skal flges opp. Og her er ogs en utfordring - hvordan skal en gi klare nok nasjonale retningslinjer for en slik evaluering samtidig som at en gir skolene handlingsrom til tilpasse den lokale utfordringer?

Torsdag i Orkdal

Holder foredrag om utfordringene i norsk skole. Har en tendens til bli en smule engasjert!

Det har vrt litt stille p bloggsiden disse dagene da jeg har vrt p farten konstant! Har forskt meg p mobilblogging, men ser ut til at det kanskje er en feil p siden. Har fulgt instruksjonene til punkt og prikke(svidt jeg vet), men innleggene har ikke kommet frem her. Skal forske f det fikset slik at jeg ogs kan blogge mens jeg er p farten :) M legge til at jeg har en egen fanpage p fb hvor jeg kommer med oppdateringer kontinuerlig i alle fall.

Torsdagen tok jeg morgenflyet opp til Trondheim hvor jeg skulle tilbringe en hel dag i Meldal og Orkdal. En meget spennende og innholdsrik dag hvor jeg fikk muligheten til mte og prate med mange ulike mennesker!

Dagen begynte med et skolebesk p Meldal vgs hvor vi hadde stand i kantinen. Her mtte FpU og FrP opp mannssterke og vi fikk god anledning til snakke med flere av elevene her. Dette er en ren yrkesfagskole, s jeg synes det var veldig interessant prate med elevene og hre hvordan de opplevde skolehverdagen. Jeg fikk hre mye positivt om skolen og fikk flelsen av at trivselen er svrt hy her. Snakket ogs med rektor som ppekte at de hadde tradisjon for skre hyt p Elevunderskelsen fra r til r. Det er bra! Snakket med en del av elevene om anonym retting av prver og det gi elevene muligheten til evaluere undervisningen og lreren. Dette fikk jeg svrt gode tilbakemeldinger p - elevene er opptatt av rettfedighet i skolen! Begge disse temaene har jeg blogget om tidligere, s det er bare bla seg bakover om du nsker lese mer om hva Fremskrittspartiet mener om det :)

Etterp dro vi til Orkdal vgs hvor jeg hadde to skoletimer med flere av elevene, i temaet samfunnsfag. Her snakket jeg litt om valgkampen og politikk generelt, men ogs en del om skole- og utdanningspolitikk. Dette var partipolitiske nytrale innlegg, og mer en orientering om skole- og utdanningssystemet vi har i dag.

Etterp bar det avsted til lunsj sammen med ordfreren i Orkdal som hadde mye fortelle om stedet. Industrien str sterkt i dette omrdet, og det var interessant hre om alle fremtidsplanene de har.

Deretter var det stiftelsesmte for Orkdal FpU hvor vi nedsatte et interimstyre, fr det var duket for pent mte. Dette var annonsert bra av Orkdal FrP p forhnd, og det mtte opp en stor forsamling. Jeg m si jeg synes det er svrt positivt og energigivende at s mange mennesker bruker en torsdags ettermiddag/kveld p komme hre om Fremskrittspartiets politikk. Det kaller jeg engasjement! Det var et klart flertall av mennesker innad i egne partirekker, men ogs noen "utenfra" som var kommet for hre p. Temaet var utfordringene i skolesektoren i Norge i dag.

To av tilhrerne fikk jeg ogs anledning til snakke med etterp, noe som var svrt givende. Dette var to mennesker med lang faglig og mangfolding bakgrunn som hadde startet opp et prosjekt hvor de tok seg av ungdommer som ville/hadde falt ut av videregende opplring. Prosjektet het Ungdom i vekst og har pgtt i snart seks r. Disse hadde fokus p en praktisk tilnrming hvor ungdommene fikk g rett ut i bedrifter og arbeide opp mot nringslivet istedet for begynne rett p videregende opplring. hre disse to snakke om forebygging og det hjelpe ungdom var utrolig inspirerende. Det er mye fantastisk arbeid som gjres av frivillige og lokale aktrer rundt om i dette landet, noe som gir meg hp og inspirasjon for hvordan vi kan bre dette til gjelde elever i hele landet. Jeg gleder meg til hre mer om prosjektet og deres tanker i forhold til denne problematikken fremover!

Gi drlige rektorer sparken!

http://www.dagsavisen.no/innenriks/article468216.ece

Lederen for FUG - foreldreutvalget for grunnopplringen - var i dag ute i Dagsavisen med forholdsvis harde utsagn i forbindelse med sparke drlige rektorer. Hun la vekt p de manglende sanksjonsmulighetene en har i dag i forhold til de skoler som r etter r presterer drlig.

Hennes uttalelser er kaste en brannfakkel inn i grotten og hun kommer til mte motstand. Jeg sttter henne hundre prosent.

vre rektor i dag er en vernet tittel. Fr du den jobben mister du den aldri om du selv ikke vil. I verste fall kan du bli omplassert som skoleleder p en annen skole. Jeg tok en telefon til en tilfeldig kommune i Norge og snakket med skolesjefen der og spurte hvordan lovverket var i forbindelse med gi en rektor sparken. Personen ble perpleks, og mtte litt stotrende innrmme at det ante han ikke da han p 42 r ikke hadde mtt p den problemstillingen.

Jeg nekter tro at samtlige rektorer i den kommunen de siste 42 rene har vrt glansbilder og ikke gjort noe som skulle tilsvare at deres arbeid stod i faresonen.

De fleste yrker i samfunnet vrt er basert p at du m gjre en god jobb. Se for deg at du arbeider som markedsfrer i en privat bedrift. Her leverer du drlige resultater, du hanker ikke inn noen nye kunder, markedskampanjene gr rett i dass og salgstallene synker for hvert r. Fortsetter du i jobben da? Nei - du fr sparken!

Se for deg at du arbeider som rektor i en offentlig skole. Skolen leverer stadig drlige resultater, elevene mistrives, mobbing er et stort og kende problem og karaktersnittet synker for hvert r. Fortsetter du i jobben da? Ja - ingen rektorer fr sparken!

Ansatte i skoleverket skal ikke ha en verna tittel, vi m stille krav. Vi kan ikke akseptere at de menneskene som har en av samfunnets viktigste jobber, som lrere og rektorer, ikke gjr en god nok jobb. Det er fremtiden vr det er snakk om, fremtiden til vre barn, fremtiden for hodene som skal drive samfunnet vrt om 20-30 r. Vi har ikke rd til gamble med vre barns fremtid p denne mten.

Et forslag er ansette rektorer p reml i kommunene. P denne mten vil personens innsats og resultater jevnlig komme opp til vurdering og det vil vre enklere mle utviklingen p skolen og elevenes fremgang. Slik opphever en ogs "livstidsansettelsen" rektorer ofte har og stillingen vil automatisk f mer fokus p gode resultater. Samtidig vil det vre enklere bytte ut de rektorene som ikke presterer.

Skole og utdanning er det viktigste omrdet i vrt samfunn og det viktigste elementet i vr videre utvikling. Da m vi stille krav til de som arbeider i skolevesenet. De som gjr en god jobb skal motiveres til bli vrende og videreutvikle seg, de som gjr en drlig jobb skal motiveres til bli bedre, og de som ikke er egnet til jobben skal motiveres ut av skolen!

Halvorsen nsker gjre norsk skole "kulere"

Kristin Halvorsen var i gr ute i nettavisen og fortalte om sine planer for gjre skolen kulere. Hun tok til orde for mer bruk av blogg, facebook og liknende i undervisningen for oppn nettopp dette mlet. Dette reagerte jeg p: http://www.nettavisen.no/nyheter/article2825920.ece

Fremskrittspartiet er svrt positive til benytte oss av nye, moderne virkemidler i undervisningen. Det er viktig tilrettelegge undervisningen og de verkty en bruker til dagens samfunn og slik gjre undervisningen mer relevant for elevene. Men argumentere for nye metoder fordi det er "kulere" fler jeg kanskje er mer et forsk p tekkes elevenes gunst enn faktisk et forsk p heve kvaliteten.

Vi i Fremskrittspartiet mener ikke at den norske skolens strste utfordring er at den ikke er kul nok. Vi mener utfordringen er at den ikke er bra nok. Da m vi gjennom en pedagogisk tilnrming forske finne nye metoder for undervisning og lring som vil kunne bedre denne situasjonen. SV har alltid vrt kjent for nsket om en lekeskole, fjerne alle karakterer, fjerne vurderingen av elevene, lek fremfor lring, facebook fordi det er kult, fjerne lekser osv. Vii FrP mener ikke dette er veien g for en bedre skole, vi vil ha fokus p lring.

Utdanningstilbudet i Hustad fengsel

Fredag forrige uke beskte jeg Hustad fengsel utenfor Molde, noe jeg ogs skrev et lengre innlegg om i denne bloggen. Regionsavisen Romsdals Budstikke tok tak i dette besket og publiserte i deres nett- og papirutgave i dag informasjon om besket: http://www.rbnett.no/article/20100209/NYHETER03/702099997.

Jeg synes det er bra at avisa tok tak i dette aspektet, nemlig det gode utdanningstilbudet dette fengselet har. Skole og utdanning er et av de viktigste forebyggende faktorene en har i samfunnet, og som rehabiliteringsinstitusjon er fengselet en egnet arena for bidra til en styrking av dette. Samtidig synes jeg det er sjokkerende at den norske skolen ikke klarer gjennomfre et like godt, skreddersydd tilbud til sine elever. Dette fengselet er mnsteret p den skolen Fremskrittspartiet nsker, en skole hvor hver elev blir sett, hvor hver elevs evner og potensial blir kartlagt og fulgt opp. En skole som tilrettelegges og tilpasses eleven, ikke omvendt!

hre om utdanningstilbudet her var en inspirasjon, for det vises hvordan en faktisk kan tilrettelegge skolen i praksis.

SV vil fjerne leksene

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/elevavisen/artikkel.php?artid=589152

For noen uker siden fremkom det en rapport om at lekser kunne bidra til ke sosiale forskjeller i skolen. rsaken til dette er at de elevene med ressurssterke foreldre oftere fr leksehjelp hjemme, og at de sledes ogs blir flinkere p skolen. De fr alts et godt lringsutbytte av disse leksene og hever de faglig.

Problemet er at noen foreldre ikke hjelper sine barn med leksene, da gjerne de foreldrene som selv har lav eller ingen utdanning. Dette gjr at disse elevene ikke fr samme lringsutbytte som de kunne ha ftt.

Samtidig er hovedfunnene i rapporten at lekser kan kun ha minimal virkning dersom de blir gitt feil og fulgt opp p en mangelfull mte av lreren. Sledes er det lreren som til syvende og sist har nkkelrollen for hvilken lringseffekt elevene fr fra hjemmeleksene.

Lekser er et kjent verkty og har vrt en del av det norske skolesystemet lengre. Dette er en mte lre elevene i tidlig alder arbeide faglig individuelt, og gr fra vre passivt mottakere av informasjon til aktivt g inn for tilegne seg stoffet. Fremskrittspartiet er positive til dette, og mener effektene en kan f ut av dette arbeidet kan vre svrt gunstig. Ikkekritiser pilens effekt fordi skytteren bommer p mlet.

Vi m ikke gjre dette til en debatt vedrrende lekser eller ikke, da lekser er en fin anledning for individuelt arbeid for eleven, samt en god mulighet for ha foreldrene knyttet nrmere til skolen. Vi skal, som Erna ogs har ppekt i dag, ikke undervurdere hjemmets og foreldrenes kraft nr det kommer til lringssituasjonen, men heller utnytte denne p best mulig mte.

Samtidig m jeg f lov til si at Hagens argumentasjon for fjerne lekser ikke baserer seg p pedagogiske rsaker eller ankepunkter (den debatten hadde vrt mer gunstig for skolen), men heller at det ker forskjellene p elevene. Dersom lekser gjr flinke elever flinkere kan vi jo ikke fjerne dette fordi de faglig svake ikke fr den samme effekten! Vi kan ikke fjerne et verkty i skolen som gir positivt lringsutbytte, fordi andre ikke har det samme. Vi i Fremskrittspartiet er opptatt av tilpasset opplring, og understreker at alle elever har krav p dette - ogs de faglig sterke. ta til orde for fjerne et virkemidler som gjr faglig sterke elever gode, fordi andre ikke blir det faller p sin egen urimelighet. Da m en heller se p ulike tiltak og virkemidler en kan ta i bruk for at ogs de faglig svake elevene skal f det samme utbyttet.

Leksehjelp er et slikt tiltak, noe Fremskrittspartiet var positive til. Samtidig er det meget spesielt at samtidig som at rapporten dukker opp som viser at leksers effekt baseres p mten det blir gitt og fulgt opp p - s opplyser Regjeringen at det ikke skal stilles kompetansekrav til de som utver leksehjelpen. Slik faller jo forslaget i koll og en eventuell gunstig effekt av et slik prosjekt blir eliminert. Vi i FrP er opptatt av innfre ordninger som ikke er symbolske, men faktisk fungerer - og mener at leksehjelpen i skolen skal utfres av kompetent, pedagogisk personell.

Vi nsker tilrettelegge for studenter

P helgens rsmte vedtok et samlet Mre og Romsdal Fremskrittsparti arbeide for at ordningen med ungdomskort for kollektivtransporten i fylket ogs skal innlemme studenter. http://www.smp.no/article/20100208/NYHETER/100209881/1002/NYHETER

Norge har folket, potensialet og ressursene til bli en internasjonalt ledende kunnskapsnasjon - vi mangler bare politikken. Vi m satse p kvalitet, kompetanse og innovasjon, og da trenger vi de smarte hodene og at folk velger hyere utdanning.

Da er det uholdbart at studentene her i landet lever under fattigdomsgrensa. Dette gjr at studentene heller m st i kassa p Esso'n enn sitte i lesesalen, noe vi i Fremskrittspartiet er mot. Det skal lnne seg ta en utdanning, og nasjonen m vise at vi satser p studentene og ungdommen med gi de bedre konomiske rammevilkr.

Studentene her i Mre og Romsdal fr utbetalt like liten som i resten av landet. Samtidig bor de i et fylke med store transportkostnader p grunn av avstander, ferge, buss, hurtigbt osv. Dette medfrer enorme ekstrakostnader til et allerede for trang budsjett. Derfor nsker vi arbeide for at studentene skal f ta del i den gunstige ordningen vi har for elevene i fylket med rimeligere priser gjennom ungdomskortet.

Se en av forslagsstillerne av resolusjonen p rsmtet blogge om det her: http://torrissen.blogspot.com/

Politisk skapt energikrise

Byrd for helse og eldreomsorg i Oslo, opprinnelig fra Mre og Romsdal

Mre og Romsdal og store deler av Midt-Norge str i dag overfor en enorm energikrise. Strmmen her er betraktelig dyrere enn p stlandet, noe som skader nringslivet, industrien og enkeltmenneskene. Konkurransevilkrene til nringslivet er betydelig svekket, og som et av Norges strste eksportfylker medfrer dette enorme utfordringer.

Sylvi Listhaug er sittende byrd for helse og eldreomsorg i Oslo, og opprinnelig fra dette fylket. Hun var tilstede p rsmtet vrt og tok til orde for en av flere lsninger p denne utfordringen: http://smp.no/article/20100206/NYHETER/100209906/1002

Vi har et stort potensiale for utbygging av gasskraft, utnytting av vannkraft og annen kraftproduksjon. Men p grunn av rigide reguleringer blir samtlige av disse hindret, noe som har skapt den krisen vi str overfor. Fremskrittspartiet mener vi m utnytte det kraftpotensialet vi har og krever en snarlig lsning p problemet i vr region.

07-Feb-10

Marit er formann i FpUs fylkeslag og holder n tale p fylkesrsmtet!

Marit hadde et godt innlegg vedrrende bosetting i distriktene. Selv er hun fra Surnadal, ikke akkurat verdens navle og et sted det er enkelt f ungdom til flytte tilbake til. Bosetting i distriktene handler ikke om tvinge mennesker til bo utenfor byene, prise opp alt i byene slik at flere blir tvunget til ske ut, tvinge avgiftene p bil og transportmiddel opp for gjre folk avhengig av kollektiv - uten at et slikt foreligger p mindre steder, eller subsidiere et landbruk som legges ned fortere i Norge enn du rekker rope "landbrukssubsidier".

Hun tok til orde for tilrettelegging for bosetting, at en skal liberalisere og myke opp de utallige reguleringene, pbud og forbud, restriksjoner og politisk detaljstyring av arealforvaltning, drift av bruk og konsesjonslovgivning. Legge til rette for at folk faktisk kan bosette seg i distriktene om de vil! Veldig bra innlegg :)

Politisk debatt p rsmtet

Sitter som nevnt tidligere p Mre og Romsdal Fremskrittspartis rsmte denne helgen, en rlig event som vi alle gleder oss til. Og etter en fantastisk frokostbufft p Rica Seilet i Molde er vi klare til politisk debatt alle mann!

Fremskrittspartiet er kjent for ha stor takhyde internt i partiet. Her er det ingen problem lufte nye politiske tanker og ideer, trre tale saker flertallet er i mot og trre tenke nytt. Det er en partikultur jeg virkelig er stolt over vre en del av!

I den generelle politiske debatten tar vi alle opp de sakene som er viktige for oss, enten lokale enkeltsaker, generelle politiske saker, ideologiske prinsipper eller annet vi nsker f frem. Som stortingsrepresentant har jeg 8 minutter taletid som jeg skal nytte godt :) Skal prate om to svrt viktige saker for meg; skole og utdanning og justis.

Innnen skole kommer jeg til trekke opp det jeg mener er det viktigste fokuset vi m ha i skoledebatten, de viktigste prinsippene vi m sette for danne en av verdens beste skoler. Deretter skal jeg sette fokus p viktigheten av en fullfinansiering av fagskolene - vi kan ikke akseptere den totale raseringen av fagskoletilbudet dette fylket n str overfor!

Videre vil jeg, i lys av den dramatiske situasjonen i lesund (http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/more_og_romsdal/1.6950795), diskutere viktigheten med en god justispolitikk. Overfallsvoldtekter har kt med 131% de siste fem rene p landsbasis, en utvikling som er svrt skremmende og som synliggjres gjennom unntakstilstanden det n er her i fylket. En kan ikke akseptere dette, en kan ikke akseptere at kvinner m utstyre seg med forsvarsspray og svart belte i karate for trre g ute i gatene. Her m gjres klare tak! Fremskrittspartiet vil ha et eget avsnitt for vold og sedelighet, mer synlig politi, kt belysning i parker og bakgater, statlig finansiering av voldtektsmottak, strengere straffer og srge for at dersom voldtekten begs av en innvandrer som venter p behandling av sin asylsknad/p midlertidig oppholdstillatelse skal denne personen nektes opphold og sendes ut av landet.

Liv og lre..

http://www.dagbladet.no/2010/02/06/nyheter/innenriks/politikk/privatfly/10274336/

Det er langt mellom liv og lre innad i ulike regjeringspartier... Stadig opplever vi at vi enkeltmennesker i dette landet fr ansvaret for endre vr livsstil og vre vaner i trd med de retningslinjer regjeringen ilegger oss. De sitter p sin pidestall og vifter med sin formanende pekefinger for hva vi skal gjre og ikke gjre. Ta kollektiv - ikke kjr bil, begrens sydenturene til en gang i ret, fly mindre og ta mer tog, kjp mindre nye materielle goder osv. Det er ikke mte p hvor mange reguleringer og direktiver regjeringen gir oss vanlige borgere for kutte ned vre utslipp. Et desperat nske om detaljstyre og bestemme over vre liv, og regulere vr atferd i trd med hva de mener vi skal gjre, mene og tro.

Samtidig flger de ingen av disse rdene selv. De kjrer rundt i sine sorte ministerbiler mellom mter i lokaler som ligger i gangavstand, de tar fly flere ganger i uken, og miljvernministeren ville bruke 400.000 kroner av VRE skattepenger p leie privatfly. Stoltenberg selv nsket ikke ta et av de titalls flyavgangene til Kbenhavn, men leide seg likegodt et eget privatfly for komme seg til klimaforhandlingene i Kbenhavn.

Lurer p - hvor mye Co2 tror dere ble sluppet ut i det hundrevis av statsledere fra hele verdenbrukte privatfly, biler og annet for komme seg til Kbenhavn? En konferanse mange av oss registrerte det kom srs lite konstruktivt ut av?

Nok et eksempel p hva som dominerer klima- og miljdebatten i Norge. Symboler fremfor handling, ord fremfor tiltak, prosenter fremfor fornuft...

Sloss for minoritetskvinners rettigheter i Norge

Anbefaler lese flgende blogginnlegg: #comments">http://soheilakalani.vgb.no/2010/01/10/hijab-frihet-og-8-mars/#comments. Jeg oppfordrer dere til lytte til hennes stemme, lytt til hennes erfaringer og oppfatninger om det som skjer her i Norge. Dette er unge jenter og kvinner som flykter fra totalitre og undertrykkende regimer, flykter fra vold, krig og elendighet og flykter fra et samfunn for kvinners rettigheter og frihet ikke respekteres. De flykter til Norge i hp om et nytt liv, et liv i et samfunn hvor menn og kvinner er likeverdige, et samfunn hvor vi alle er frie mennesker og ingen skal lide under ulike religioners undertrykkelse eller fundamentalisme. Denne rettigheten m vi kjempe for ivareta - retten til leve som et fritt menneske i et fritt demokrati.

Aksjon mot ytringsfrihet

Ytringsfrihet er en av de grunnleggende prinsippene for et pent demokratisk samfunn. Forstelse og respekt bygges p penhet for andres meninger og tro, og toleranse overfor hverandres ytringer. Av og til kan disse vre noe du selv er enig i, av og til kan det vre ytringer du finner srende eller er uenig i. Likefullt skal man ha respekt for disse, og vise forstelse for andres nske om ytring av disse motstridende holdningene enn deg.

Et demokrati forutsetter at en viser penhet, er rund i kantene, viser forstelse fremfor sinne, viser respekt for andres oppfatning fremfor irritere seg over dem, vise overbrenhet for ytringer i strid med dine - og ikke vre hrsr og legge mer i andres ytringer enn det som er ndvendig.

Natt til i dag stengte 1000 taxisjfrer av et omrde i Oslo sentrum i protest mot denne friheten, i protest mot det viktigste prinsippet i det frie samfunnet vi lever i. Det forbauser meg at asylskere og flyktninger som kommer til Norge for unnslippe krig, etterflgelse og totalitre regimer, protesterer mot de grunnleggende demokratiske prinsippene som ligger til grunn for det frie samfunnet de har vrt s heldige f komme til og ta del i.

Blokkaden kunne ftt store konsekvenser. Brannbiler, ambulanser og politi ble hindret, en ambulanse ble pvirket av dette og ambulansepersonellet mtte ta bena fatt for komme frem til et menneske som trengte hjelp. Dette er ikke tolererbart, de kunne satt liv og helse i fare for de mennesker rundt seg. Og dette for protestere mot en blyant-tegning skriblet ned av en mann for en god stund siden??

(http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=597883)

Molde - Norges vakreste by

Utsikten en lrdags formiddag i Molde

Denne helgen er det duket for en innholdsrik, spennende og sosial helg sammen med den flotte gjengen i Mre og Romsdal Fremskrittsparti. rsmtet er n i gang, med 150 engasjerte politikere som er klare for en konstruktiv og politisk helg. Her skal vi evaluere og g gjennom valgkampen, rsberetning for fylket og stortinget, ha generell politisk debatt, vedta politisk viktige resolusjoner og gjre valg for det neste ret. Skal blogge underveis i mtet i helgen :)

Fylkesrsmtet finner sted i Molde, min fdeby og kanskje en av Norges flotteste byer. Vi innledet mte med en hilsningstale fra vr kjre Hyre-ordfrer i byen, Jan Petter Hammer. En ildsjel som representerer byen vr p en god mte. Under sin tale viste han frem en flott skrytevideo av Molde, som bde viste den flotte naturen rundt omkring oss, gav et innblikk i de tilbud byen har og fremviste det flotte nringslivet vi har her. Kjente det banke i mitt lille patriotiske hjertet i det tallenes klare tale dukket frem, 222 flotte fjelltopper,en av norges strste industri- og nringslivsbyer og en hgskole med vitenskapelig status innen logistikk. En by i vekst =)

Naturfengsel - fengsel eller fritidsklubb?

Jeg har i dag vrt p besk i Hustad fengsel utenfor Molde. Dette var et svrt interessant og informativt mte, og jeg fikk et godt innblikk i bde dets nvrende situasjon og fremtidige utfordringer.

Fengselet har i dag til sammen 44 plasser p pen og lukket soning, med bde kapasitet og potensial til fremtidig utvidelse. Kriminalomsorgen er et viktig satsingsomrde for de som arbeider her, og spesielt mot de 32 plassene p pen soning arbeider en aktivt med forsk p alternativ soning. De satte i fjor i gang et prosjekt med "naturfengselet".

Vi i Fremskrittspartiet er opptatt av ivareta de prinsipper som ligger bak hele vrt rettssystem, rsaken til at vi i det hele tatt har straffer. Det er for ivareta hensynet til offeret, for skremme andre fra beg den samme handlingen og for hindre personen i gjre kriminelle handlinger igjen. Disse er det svrt viktig ivareta, da det danner grunnlaget for vr rettsstat. Derfor er Fremskrittspartiet opptatt av at en straff nettopp skal vre det: en straff en m sone og gjennomfre for gjre opp for din ugjerning.

I tillegg har vi prinsippet om inkapasitering for gjengangsforbrytere, alts fysisk frarve de muligheten til beg ny kriminalitet. Vi har eksempler p kriminelle som begr hundrevis av lovbrudd, da ofte innbrudd og annen type vinningsforbrytelser, og farter ut og inn fra fengsel flere ganger i ret.

Fremskrittspartiet har tatt til orde for strengere straffer flere ganger, noe som forklares p en ypperlig mte gjennom nettopp srge for en ivaretakelse av de prinsipper som ligger til grunn for straff. Hensynet til offeret skal ivaretas. For meg finnes det ingen rettferdighet i at mennesker som begr seksuelle overgrep mot barn eller voksne og delegger mennesket kanskje fysisk og psykisk for resten av livet, blir idmt 1 rs fengsel - med helgepermisjon. Og skal en oppn det allmennprevantive hensynet og skremme andre fra beg den samme kriminelle handlingen m en ha strenge nok straffer. Samtidig ser vi at gi kvantumsrabatt ved flere kriminelle handlinger og sette vanekriminelle inne i et par uker ikke har effekt - den kriminelle m dmmes for hver handling han har begtt. Men dette betyr ikke at en kan fylle selve soningen med noe som ogs vil ivareta et annet viktig prinsipp - nemlig "rehabilitere" personen slik at han ikke begr en ny kriminell handling nr han slipper ut igjen i samfunnet.

Prosjektet med naturfengselet kan vekke negative assosiasjoner hos noen av oss, da det kan hres mer ut som navnet p en fritidsklubb enn en soningsanstalt for kriminelle. Men etter et nrmere innsyn i hva dette prosjektet gr ut p ser jeg ogs positive fordeler med det.

Frst og fremst var dette snakk om at fengselet arrangerte 12 turer utenfor fengselet p et r, alle p mellom tre og syv timer. I tillegg var det i forkant en nye seleksjon av hvem som fikk lov vre med, og de fleste fikk kun anledning til vre med p en tur i ret. Dette er sledes ikke snakk om at de innsatte skal flyge ut p morsomme speiderturer flere ganger i uken.

For vre med mtte de innsatte selv flere uker i forveien gjre all organisatorisk og administrativ planlegging for turen. Samtidig m turene ha faglig innhold, som opplring i btvett, navigering etter kart og kompass osv. De innsatte fr alts innblikk i grunnleggende og nyttige ferdigheter. Etter endt tur mtte de presentere dagens aktiviteter og teori for alle de innsatte som ikke fikk anledning til delta, i tillegg til rydde, pakke, rengjre og stelle med alt utstyret brukt p turen.

Det jeg finner positivt med dette er lringsaspektet. Bde den direkte lrdommen de fr gjennom teorien presentert under turen, men ogs den indirekte treningen dette medfrer. lre mennesker med ulike bakgrunner, kanskje som kommer fra et hjem i rus, med vold, en fortid som flerrig mobbeoffer eller andre opplevelser - lre disse samarbeide. Gi dem muligheten til arbeide med et prosjekt sammen med andre, fra begynnelse til slutt. Gi dem ansvar - noe de kanskje aldri fr har opplevd, flelsen av mestring nr de klarer gjennomfre opplegget.

Dette gr ikke p gjre soningen mer morsom og spennende for fangene, det er ikke poenget. Vi i Fremskrittspartiet har alltid vrt klar p at hensynet til offeret skal veie tyngst. Straffen og frihetsbervelsen skal derfor ivaretas p en tilstrekkelig mte, og det skal kjennes at en er i fengsel! De skal ikke sendes til noen sommercamp, men virkelig kjenne frihetsbervelsen p kroppen og slik sone sin straff.

Men vi klarer ta to tanker i hodet samtidig, og et annet viktig prinsipp bak straff er hindre den kriminelle i gjre flere forbrytelser. Dessverre er gjengangsforbrytelser et problem, og tilbakefallsprosenten i Norske fengsel er for stor. For samfunnet som helhet er dette et problem, og vi m derfor se p hvorfor flere havner rett ut i ny kriminalitet etter lslatelse. lre de innsatte grunnleggende ferdigheter som dette vil kanskje kunne gjre de bedre rustet til takle det "vanlige" livet igjen nr de kommer ut av fengsel. Det vil kunne bidra til at de holder seg p matta - og det er jo det vi nsker oppn med fengselsstraffen. Hvordan dette skal gjres er usikkert, og jeg er spent p se de resultater de kan vise til etterhvert.Er tilbakefallsprosenten redusert, fungerer slike tilbud?

Demokratiets strste fiende er likgyldighet

Rundt halv seks i dag morges befant jeg meg p flytoget fra Oslo S til Gardermoen. N vil jeg frst benytte anledningen til understreke at jeg ikke har til vane lytte til andres samtaler, og prver stort sett la andre f snakke uforstyrret og privat. Likevel var det noe spesielt i dag som gjorde at jeg fanget opp hva de to jentene foran meg snakket om.

Jeg er nemlig portrettert i denne mnedens utgave av Det Nye, da de har intervjuet tre ulike jenter om en spesiell dag i livet. Min var da min frste arbeidsdag p Stortinget. De to jentene som satt foran meg var vel rundt min alder og jeg la merke til at hun ene satt og leste nettopp i dette bladet. I det hun bladde over til siden hvor jeg var intervjuet klarte jeg ikke dy meg - og kikket derfor litt ekstra opp fra min egen lektyre for fange opp hva de eventuelt ville kommentere med dette.

Og det som ble kommentert skremte og skuffet meg.. Leseren av bladet spurte hvem dette var, hvorp hun andre svarte at "jo det var hun yngste stortingsrepresentanten, hun Hanekamhaug" (har bitt meg merke i at folk av en eller annen grunn har merket seg det etternavnet - mon tro hvorfor? :p ). Og den videre samtalen lper omtrent som flger; "tenk hvor kjipt det m vre ha en jobb nr du m vente til du er rundt 50 fr du fr gjort noe/fr gjennomslag".

hre dette fltes nesten som en liten neve i magen. Er det dette inntrykket dagens ungdom har av demokratiet vrt? Er det rart valgdeltakelsen hos ungdom er lav - og synkende - nr noen (flere for alt jeg vet) oppfatter demokratiet vrt p en slik mte?

Demokratiets strste fiende er likegyldighet, og jeg har forstelse for de ungdom i dagens samfunn som ikke finner det vits interessere eller engasjere seg i politikk. Spesielt om det er slik de ser den for seg! Vi har i dag et mye mer representativt Storting, noe jeg er utolig glad for. Vi trenger politikere fra alle aldre, kjnn, opprinnelse og yrkes/utdanningsbakgrunn. Vi trenger et mangfold, et utdrag fra befolkningen som best representerer alle sosiale lag. Og det er viktig f frem at vi alle - alle 169 innvalgte stortingsrepresentanter - er valgt inn p et likeverdig grunnlag og har en like sterk stemme i landets nasjonalforsamling.

Litt av skylden for deres oppfatning legger jeg ogs litt p medienes fremstilling av alle vre yngre politikere. Rett etter valget opplevde jeg en pgang av mediene, hvorav samtlige stilte sprsmlet; tror du at du vil bli tatt alvorlig som stortingets yngste? Slik konstruerte de gjennom sine sprsml en situasjon hvor alder hadde innvirkning p ens stemme innad i Stortinget, i partiet, i det politiske arbeidet. Ved ha fokus p det sprsmlet skapte de inntrykk av at dette var noe som kom til bli et stort problem.

Det er viktig for meg understreke at alle 169 representanter p Stortinget er innvalgt p samme grunnlag, de er innvalgt for representere et parti, et fylke og folket - i kraft av sin politiske bakgrunn, engasjement og verdier. Alles stemme teller like mye i Stortingssalen, og i komitarbeidet vektlegges dine faglige evner og ditt arbeid - ikke din alder eller kjnn.

Jeg ser p det som en fordel vre ung p Stortinget, spesielt i utdanningskomiteen der jeg sitter. Jeg har mye komme med, og sitter inne med god kunnskap om hvordan dagens skolesystem faktisk fungerer og kjennes p kroppen. Jeg var student i fjor - jeg vet hva det vil si f et stipend som ligger under fattigdomsgrensa. Jeg gikk p vgs for f r siden - jeg vet hvor viktig det er med fritt skolevalg, anonym retting av prver og mer praksisretting av yrkesfag. En ting er vre 60 r og lese om skolesystemet i dag - en annen ting er vre 22 r og midt oppi det selv. Jeg hper de to jentene p flytoget leser dette, og ser at vi ungdom har noe komme med, vi har noe bidra med! Det er ikke bare 50-ringer som skal styre dette landet - det er oss. Vi som er ung m aldri betvile at ogs vi har en viktig stemme, og den m vi trre bruke.

Kaos p Gardermoen

Her sitter jegp flytoget til Gardermoen tidlig en morgen. Klokken str fortsatt p 05-tallet og tempoet er bedagelig. Alt gr liksom en smule saktere i disse morgentimer. Jeg pleier vanligvis komme planlagt 'i siste liten' nr jeg flyr hjemover da jeg kun har hndbagasje og skal innrmme at ikke like stas henge ekstra p flyplassen nr en er her s ofte. Men akkurat i dag hadde jeg bedre tid enn vanlig og s for meg slappe av med en kopp varm, hrlig te og pfyll av friske nyheter i avisene.

Som du ser p bildet ble jeg mtt med en litt annen virkelighet her! Ken var lang og begynte lenge fr "hovedken" med bndene ved sikkerhetskontrollen. S her var det bare smre seg med tolmodighet og benytte stillstanden i ken til skrive blogginnlegg :p

Strafferabatt for manglende sprkkunnskaper

Norge er jo ikke videre kjent for ha hye straffer. Senest et par dager siden kom det frem p nyhetene at gjennomsnittsstraffen for overgrep mot barn er lavere enn overgrep mot voksne. Videre slipper en ofte ut etter 2/3 soning, samtidig som at en fr kvantumsrabatt dersom en har begtt flere lovbrudd. Dette er kjent for de fleste - og momenter vi i Fremskrittspartiet til stadighet gjentar og kjemper mot.

En ny type rabattordning kom frem i dagens VGNett, nemlig at en fr strafferabatt dersom en ikke snakker norsk. Dette er jo da begrunnet med at de stakkars kriminelle, ofte gjengangskriminelle og organisert kriminalitet i vinningsforbrytelser, ikke snakker norsk og at det da blir en ekstra stor pkjenning sitte i et norsk fengsel.

Dette er bare helt utrolig. Hensynet til den kriminelle veier alltid hyest, alltid er det snakk om de stakkars kriminelle som har det s vondt, stakkars kriminelle som m sone straffen sin. Hvorfor snakker vi ikke om de stakkars barna som ble utsatt for seksuelle overgrep og ble mentalt delagt for resten av livet? Hvorfor snakker vi ikke om stakkars Olga Olsen p 82 r som ble brutalt ranet og sltt ned i sitt hjem? Og hvorfor snakker vi ikke om alle de enkeltmenneskene som har blitt frastjlet private eiendeler - eiendeler de kanskje hadde spart opp til over flere r?

Det er p tide at noen snakker ofrenes sak - og det gjr vi i Fremskrittspartiet. Regjeringens snillisme i kriminalitetspolitikken har skapt grobunn for en radikal kning. Bare overfallsvoldtekter har kt med 131% de siste fem rene, og vinningskriminaliteten er dramatisk hy. Vi i befolkningen m slutte akseptere dette og kreve en forandring. Og den er det Fremskrittspartiet som har oppskriften p.

Saksordfrer

Jeg har tidligere i denne bloggen forklart prinsippet bak det vre saksordfrer for en sak. Kort fortalt handler det om at en er ansvarlig for sette fremdriften for en sak, skrive fellesmerknader og lede an debatten om saken nr den fres for Stortinget. Jeg fikk tildelt min frste saksordfrer-sak fr jul, nemlig p den viktige saken 8:9: forsterket innsats mot mobbing i skolen. Jeg ble veldig takknemlig for at fikk muligheten til lede ann i en s utrolig viktig sak.

I dag skal debatten rundt innstillingen fra komiteen fres i Stortingssalen. Som saksordfrer skal jeg holde hovedinnlegget p 5 minutter som skal innlede denne debatten. Dette gleder jeg meg veldig til, og sitter n i skrivende stund og forbereder innlegget mitt. Fikk skrevet et utkast til det i gr, men m prve lese gjennom en gang og se hvor lang tid jeg bruker p det. Gleder meg i alle fall, og hper p en god, konstruktiv debatt om temaet.

Jeg er s utrolig glad for at dette temaet fortsatt er p dagsorden, og jeg og Fremskrittspartiet skal gjre alt i vr makt for srge for at det fortsatt er det. Dette problemet er en av mange store utfordringer vi har i dagens skoleverk, men ogs senere i arbeidslivet! En ser at mobbing p arbeidsplassen er kende og skaper et drlig arbeidsmilj, som kanskje frer til at flere mistrives og sykemeldes. S midt i denne store sykelnnsdebatten som foregr n burde kanskje ogs dette perspektivet bringes inn?

Dersom en fortsetter dagens situasjon hvor 50.000 barn blir mobbet hver eneste dag - og tallet er kende, er det ikke noen overraskelse at dette forplanter seg videre i arbeidslivet. Dersom mobbing er en "naturlig" del av barnas hverdag og atferd i skolen og ingen stopper den vil de ogs bringe med seg dette videre inn i arbeidslivet. Derfor gjelder det forebygge, forhindre og bekjempe mobbing tidligst mulig. Slik ser en at debatten i dag med mobbing i skolen ikke bare gjelder for forbedre skolen - men forbedre samfunnet som helhet.

Trening p tur

Skal en ha energi til lange dager med mye mter, informasjon, stillesitting og mye mentalt arbeid m en srge for holde seg i god form. En god mental helse pvirkes og styrkes gjennom en god fysisk helse ogs mener jeg. Det er i en slik jobb enkelt havne i en litt negativ spiral hvor en jobber mye, og har et arbeid som krever mye av deg - og slik virker altoppslukende. Dersom en da spiser veldig usunt og unngr fysisk aktivitet blir energien lavere og flelsen selvforsterkende. Derfor er det viktig for meg ogs sette av tid til fysisk aktivitet i hverdagen for gi meg energi og styrkes til takle arbeidet bedre. Da var det fint oppdage at hotellet vi bodde p hadde et fint og velutstyrt treningsrom slik at jeg fikk en liten kt fr mtene i dag :)

 

Mte med Rogier Huizenga

Vi er på dag 2 i Geneve og har en litt dypere innføring i utvalgte deler av IPU. Første foredraget ble holdt av en ved navn Tchelnokov som snakket om forholdet og samarbeidet med WTO. Etterpå fikk vi en meget interessant og viktig innføring av Rogier i hvordan de arbeider med menneskerettigheter for og blant parlamenter og parlamentsmedlemmer innad i IPU.

Ankomst Geneve

Reiste i dag tidlig til Geneve med IPU-delegasjonen. Er og
besøker hovedkontoret nå for å få en innføring særlig om bakgrunnen for samarbeidet til unionen, informasjon om samlingen i Thailand i slutten av mars og om noen av de viktigste områdene de arbeider med. På bildet ser du representantene Hadija og Truls fra Arbeiderpartiet.

Geneve

Jeg er n i Geneve med Stortingets IPU-delegasjon

Vold mot lrere

Dagbladet har de to siste dagene hatt stort fokus p de store utfordringene vi har i den norske skolen nr det kommer til brk og uro i klasserommet. Flere lrere melder om vold og trusler fra elever, og brket i klasserommene eskalerer. Situasjonen forverrer seg stadig og er en kende trend. Fremskrittspartiet har vrt opptatt av denne problemstillingen lenge, og s tidlig varsellampene om at dette kom til forverre seg. Derfor valgte vi allerede for flere r siden fremme en nasjonal tiltakspakke for forebygge brk og uro i den norske skolen. Flger du denne linken finner du bde bakgrunnen for hvorfor vi valgte fremme disse forslagene, samt hvilke konkrete tiltak vi mener m til for f bukt med dette problemet.

Jeg er glad for at Dagbladet har gitt denne saken s mye oppmerksomhet de siste dagene. Likevel kommer dette for sent. Vi i Fremskrittspartiet har vrt oppmerksom p utfordringen tidligere og ytret nske om ta tak i det flere ganger. N har problemet eskalert ytterligere og gjr situasjonen enda mer utfordrende.

Voldtekt kvinners feil?

En vekter gikk i lesund i gr ut med at jenter er naive som tror de kan g trygt ute i gatene. Dette har jeg reagert kraftig p, og deltok i gr i nyhetssendingen p Radio Norge, samt debatt mot vedkommende i NRK Mre og Romsdal. Den hrer du her, fra 17:20.

Jeg har dessverre ikke tid n, da jeg er p farten til et mte med Kirkerdet, men skal forske f tid til blogge litt rundt dette temaet senere i dag.

Foredrag i Kristiansand

I dag har jeg holdt foredrag på BI i Kristiansand. Det var
en utrolig hyggelig opplevelse! Både rektor ved skolen, administrasjonen og studentene tok godt i mot meg og jeg fikk et meget positivt inntrykk. Studentforbundet hadde arrangert alt denne dagen, og det var flere spennende foredragsholdere tilstede. Håper de fikk rekruttert flere studenter til ulike verv - det er viktig å engasjere seg også i saker utenom forelesning og pensum. Jeg tror det er viktig, både for å knytte flere kontakter med medstudenter og aktører utenfor skolen, men også for å få bryne seg på organisatoriske og administrative oppgaver. Håper flere melder seg! Når jeg holder foredrag er jeg opptatt av at tilhørerne skal kunne komme med tilbakemeldinger og spørsmål underveis. Slik får en et mer aktivt og involverende foredrag, samtidig som at tilhørerne får mulighet til å forme det litt slik de ønsker. Men min erfaring er at det ofte kan være en utfordring å få folk i gang, få publikum til å løsne litt og tørre ta ordet. Spesielt i begynnelsen av foredraget. Denne utfordringen møtte jeg også her, men valgte flere ganger å oppfordre til spørsmål. Og etterhvert - som det ofte gjør - begynte det å løsne og spørsmål kom inn. Strålende! :) snakket en del om hvordan jeg kom inn i politikken og veien frem til stortingsplassen. Videre snakket jeg litt om hvordan det daglige arbeidet utarter seg og hvordan det politiske arbeidet faktisk er. Den siste delen av foredraget valgte jeg holde om viktigheten av skole og utdanning i fremtiden. Hvordan skal Norge møte fremtidens kompetansebehov og hvordan skal vi klare bli en ledende kunnskapsnasjon. Oppfordret på slutten alle om å komme med innspill/tilbakemeldinger og tips i fremtiden dersom det er noe de brenner inne med. Håper de vet at jeg virkelig mener det og håper de tar kontakt!

Sanksjoner nr brudd p Opplringsloven

Utdanningsforbundet har n tatt til orde for at det m innfres tvangsmulkt til de skoleeiere/kommuner som bryter med Opplringsloven. Dette er en utvikling i riktig retning! Vi i Fremskrittspartiet har tatt til orde for ndvendigheten av dette flere ganger tidligere. Det har vrt noe vi har vrt svrt opptatt av, bde i forrige periode og i denne. Selv har jeg tatt opp temaet i sprretimen med Halvorsen og gjennom skriftlig sprsml til statsrden. rsaken er at en i dag ser at flere skoler bryter med viktige element i Opplringsloven - uten at det per dags dato fr noen konsekvenser. Det har medfrt en situasjon hvor flere skoler har brutt denne viktige "arbeidsmiljloven" for elevene i den norske skolen. Srlig viktig er bestemmelsene vedrrende elevenes psykososiale milj (mobbing), krav om tilpasset opplring, HMS-krav og andre. At Utdanningsforbundet n stiller samme krav som vi i FrP har gjort over lengre tid er gledelig lesning, og vi fr hpe direktoratet n flger opp dette!

Mobilblogging

Hei. Holder nå på å lære meg hvordan jeg skal blogge via mobilen. På denne måten blir det enklere å blogge mer korte og hyppigere meldinger i løpet av dagen - og forhåpentligvis gjøre meg bedre å oppdatere. testing testing.

"M vi akseptere strre forskjeller i norsk skole?"

Tittelen p dette innlegget er tittelen p foredraget Espen Andersen holdt p Ringer i vann-konferansen i gr. Et utrolig inspirerende, interessant og utfordrende foredrag, anbefaler kikke inn p bloggen hans som jeg har linket til.

Han innledet sitt foredrag med si at undertrykke flinke elevers evner er like ille som ignorere de som er svake. Et meget godt poeng som dessverre nok ikke samsvarer med den allmenne oppfatningen i skolevesenet i dag. Det kan gjennom bde politiske debatter og blant skolens aktrer virke som at tilpasset opplring kun gjelder de mindre faglig dyktig elevene, de som sliter i et fag som trenger ekstra undervisning. Men retten til tilpasset opplring gjelder alle elever, ogs de som er flinke i et fag! Dersom et barn er mye faglig sterkere i feks matte, ja da skal det barnet f ekstra oppgaver, mer utfordrende stoff og undervisningen tilpasset dette barnets evner! Vi i Fremskrittspartiet er ikke opptatt av at alle elevene skal vre like slik en ser i dag. Dersom en elev er foran de andre i et fag i dag blir han holdt tilbake, bedt om vente, fr beskjed om at "s langt er vi ikke kommet enda, du m vente til hele klassen forstr". Fordi det skal jo ikke vre forskjell p folk...

Fremskrittspartiet er opptatt av at alle har rett til f utviklet sitt fulle potensial. Mlet er ikke at alle skal vre like, mlet er at alle skal f utnytte sine evner.

For ikke lenge siden var det en debatt rundt at Harvard-elever p en mnd kunne tilegne seg informasjonen og kunnskapen en norsk legestudent bruker et halvt r p. Debatten raset rundt denne opplysningen, og flere fremstod nesten som provoserte over dette faktumet. En spesielt hissig debattant skrev et litt lengre innlegg om at det var umulig lese s mye p s kort tid, det gikk ikke ann lre s mye s fort og at i s fall, om noen klarte det, mtte de ha en total mangel p sosial intelligens. For det gr jo ikke ann vre bde smart og sosialt oppegende. Andersen tok gjennom dette eksempelet tak i to viktige problemstillinger gjeldende i dag, bde generelt for samfunnet og spesielt i skoleverket; nemlig oppfatningen om at det gr jo ikke ann vre s flink/smart, og i s fall; kan en da ha sosial intelligens om er det?

Jeg kjenner jeg blir provosert over mennesker som sier at det ikke gr ann vre s smart. Bare fordi en selv ikke befinner seg i den situasjon at dette fremstr som overkommelig s nekter en innse at det er mulig for andre. Og dersom det faktisk blir bevist at vedkommende er i stand til det - ja da m en forklare det gjennom at den personen er dum p andre omrder. Hvorfor er det s vanskelig for oss mennesker akseptere at noen faktisk er veldig flink p noen omrder? Hvorfor nekter vi innse at det faktisk er noen mennesker som klarer tilegne seg stoff og kunnskap p en helt annen mte enn det vi selv evner gjre? Og hvorfor tilfrer vi denne fornektelsen inn i skolevesenet og slik nekter de elevene som faktisk har disse evnene blomstre? Vi har i dag flere elever i ungdomsskolen som er langt foran i pensum og nsker ta vgs-eksamen i ungdomsskolen. De har mulighet til fullfre grunnutdanningen p kortere enn normert tid - men skolen er ikke lagt opp til at disse fr denne muligheten. Opplringsloven 2-1 gir faktisk pning for dette, men de elever og foresatte som nsker benytte seg av denne bestemmelsen mter ofte motstand bde fra lrer, rektor og skoleeier. Se nrmere om bestemmelsen her. Fordi vi skal vre like. Fordi ingen skal vre bedre enn andre. Janteloven lever i beste velgende, og det hindrer at landets humankapital ikke fr utviklet sitt fulle potensial. Over 70% av vr BMI kommer nettopp fra humankapital, ikke olje og gass. Fremskrittspartiet mener vi skal bli en ledende kunnskapsnasjon, og da nytter det ikke holde alle de smarte hodene nede.

Samfunnet og skolen m innse at vi er ikke like - vi er unike. Og vi m alle f muligheten til utvikle vrt potensial, vre gode i det vi er gode p. Jeg anbefaler dere lese bloggen til Espen Andersen og se pp-presentasjonen fra foredraget som han har lagt ut der. Se spesielt p en av de siste slides'ene under Strategiske rd hvor han kommer med flere gode innspill for hvordan vi kan reorganisere og revurdere gjengse vaner og tankemnstre i skolen i dag.

Tilbakemelding for lrerne

Forrige uke deltok jeg p Skoletinget i regi av KS, hvor bde utdanningsforbundet, kommunal administrasjon, skolesjefer, rektorer og politikere p utdanningsfeltet var samlet og hadde ulike innspill i debatten om hvordan skape en god skole. Nesten samtlige instanser tok til orde for en ting de mente var noe av det viktigste f p plass i skolen, den samme tingen Halvorsen senest i gr tok til orde for i Ringer i vann-konferansen. Nemlig skape en tilbakemeldingskultur. Lrerne trenger tilbakemeldinger. Som Kristin sa i gr: "alle mennesker trenger tilbakemeldinger, for vite hva de gjr bra og hva som kan forbedres." Alle de ulike instansene innenfor skolesektoren tok til orde for hvor absolutt ndvendig det var at lrerne fr tilbakemelding p jobben de gjr i skolen - fra rektor/skoleledelse.

Da spr jeg meg - hvorfor er det ikke like viktig at de fr tilbakemelding p jobben de gjr fra elevene? Det er jo tross alt elevene som opplever undervisningen, som kjenner hvor skoen trykker. Det er elevene som skal dra nytte og kunnskap fra undervisningen, og som blir skadelidende dersom undervisningen ikke funker for den enkelte. Det er eleven som er opptatt av at undervisningen skal vre best mulig - s hvorfor er det ikke fokus p at det er disse som skal gi tilbakemeldinger?

Vi i Fremskrittspartiet er opptatt av ha en best mulig skole med best mulig lrere. Og vi er enige med utdanningsforbundet, lrerne, rektorene og skoleeiere - lrerne trenger tilbakemeldinger. Men da m ogs de kommer fra de som opplever lreren fra dag til dag i underisningssituasjonen. P en skole med 50 ansatte lrere er det vanskelig for rektor gi personlig tilbakemelding til hver enkelt lrer for hvordan undervisningen er og oppleves for elevene. FrP har stor tiltro til elevene, og mener det er viktig faktisk lytte til hva de har si. Vi kan ikke forvente at de skal oppfre seg voksent og modent dersom vi behandler de som umodne smbarn. En skal ha respekt for andres oppfatninger og meninger, ogs - eller spesielt - elevene sine!

Jeg var selv heldig og hadde en klasseforstander p vgs som pnet for en evaluering av han og hans undervisning. Vi hadde stor respekt for han og likte han godt, og vget derfor ogs vre rlige i vre tilbakemeldinger. Han viste p sin side stor forstelse og respekt for de resultater som fremkom her, og forskte etter beste evne eventuelt endre p de f elementene vi hadde utsette p undervisningen. Det var en vinn-vinn situasjon! Vi fikk en undervisning vi likte bedre og han fikk utviklet seg som lrer og fikk en bedre flelse av at vi elevene faktisk fikk et godt utbytte av hans timer. Dette br vre en absolutt selvflge i skolen i dag, bde videregende og ungdomsskolen!

Ringer i vann - Halvorsen

I gr var jeg p en konferanse kalt Ringer i vann. Det er en konferanse som samles hvert r med mtende deltakere fra hele kommune-norge som er involvert i skole og utdanning. Vi fra Fremskrittspartiet var de eneste som var representert p denne viktige konferansen fra utdanningskomiteen, noe jeg var veldig overrasket over. En skulle tro at en slik konferanse ville trekke mer oppmerksomhet.

Samtidig er jeg veldig glad for at min kollega Bente Thoresen og jeg fikk anledning til delta her, for dette var en utrolig spennende og lrerik dag, med flere spennende foredrag. Dagen startet med et musikkinnslag av Jrgen Dahl Moe som var med p MGDjr - og det var helt nydelig og fantastisk. Jeg beundrer virkelig de menneskene som kan uttrykke og fortelle s mye gjennom bare en nydelig stemme. S kom pningsinnlegget av Kristin Halvorsen som skulle snakke om regjeringens skolepolitikk for de neste rene. Jeg skal innrmme at det kom veldig mye av det samme som vi har hrt veldig mange ganger fr; viktigheten av tidlig innsats, gode lrere er viktig, mer praksis i ungdomsskolen. Dessverre lite om hvordan en vil utforme denne tidlige innsatsen, hvordan en skal heve kompetansen og statusen til lreryrke og hvorfor de kun nsker et prveprosjekt med praksisfag i ungdomsskolen - og ikke et permanent et slik vi i FrP nsker. Jeg er enig i veldig mye av det Kristin tar til orde for, nettopp fordi ogs SV begynner se de enorme utfordringene skolesektoret str overfor og har begynt lytte til de lsningene vi har tatt til orde for i s mange r. Men beklageligvis finner jeg meg undrende for hvordan de faktisk skal gjennomfre dette, og nr de konkrete tiltakene skal komme p bordet.

Ta praktisk arbeidslivsfag. Regjeringen har begynt prate meget varmt om ndvendigheten av mer praksis i ungdomsskolen, at skolen kjennes for teoritung for mange. Det er utrolig bra at de sier, det har vi sagt i mange r! S utrolig flott at vi n er enige om problemet. Men lsningen gjenstr det finne enighet om. Vi i Fremskrittspartiet mener at alle skoler m ha tilbud om et praktisk valgfag i ungdomsskolen. Da jeg gikk p ungdomsskolen hadde vi det, men det ble fjernet rett etter ved innfringen av Kunnskapslftet. Dagens ungdom kan kun velge mellom fordypning i norsk, matte eller 2. fremmedsprk - ikke srlig gode valgmuligheter for de som allerede synes skolen er for teoritung eller har lese/skrive-vansker. Da er det skuffende at Regjeringen, til tross for tidligere gode resultater, kun nsker et prveprosjekt. Det medfrer at kun noen skoler tar dette i bruk, og slik fr kun noen elever dette tilbudet. Det burde gjelde for alle!

Voldtekter

Var i dag i papirutgaven til Dagbladet i forbindelse med den enorme kningen i antall overfallsvoldteker de siste rene. Ogs nettavisen tok tak i saken. Bare de siste fem rene har antall overfallsforbrytelser kt med 131%, noe som er en svrt skremmende utvikling. Dette er et stort og voksende problem som krever at en tar tak i det snarest mulig. Vi i Fremskrittspartiet mener det er helt uholdbart at vi har en samfunn hvor unge jenter og kvinner er redd for g p byen eller g i gatene p kveldstid p grunn av overhengende frykt for voldtekt. Jeg registrerer at det fra regjeringspartiene i denne saken kommer frem en ansvarsfraskrivelse i det de nekter innse at vi har et problem, og heller viser til at det begs flere voldtekter i nre relasjoner. Voldtekt er et generelt samfunnsproblem, og utviklingen er kende i begge disse type voldtektene. Her m det et stort og viktig fokus til, bde p forebygging, kte straffer for voldtektsforbrytelser og en bedre ivaretaking av offeret.

BSU

BSU - boligsparing for ungdom - er et godt tiltak for gjre det enklere for oss ungdom investere i bolig. Det hjelper oss med gunstig sparerente, skattefradrag og "tvungen" sparing, og er viktig for at flere av oss skal f muligheten til kunne spare opp en god sum til frstegangskjp. Dette er spesielt viktig for de i en etableringsfase og som ikke har for god inntekt og startkapital fra fr. Fremskrittspartiet mener dette er en god ordning, men det gjr dessverre ikke SV og AP. De mener den er for "de rike" og vil dermed ikke utvide ordningen! Unnskyld meg, men det er jo nettopp de som ikke har rva full av penger/feit lnnskonto/rike foreldre som har nytte av en slik ordning. Der en har mulighet til spare over flere r med gunstige rammebetingelser. At de argumenterer mot gjre den enda bedre fordi det kun er de rike som bruker den faller rett og slett p sin egen uvitenhet og urimelighet.

KS Skoletinget

KS holder i dag og i morgen en konferanse kalt Skoletinget. Konferansens hovedtema er ledelse i kommunesektoren sett i forhold til skoleeierrollen. Her deltar bde representanter fra lokale kommunestyrer, ansatte i kommunale administrasjoner, skoleeiere og -ledere, samt flere av oss politikerne p nasjonalt plan. Det er flere spennnende tema p denne konferansen, og utvikling av grunnopplringen er i fokus med ulike tilnrminger. Se programmet her.

Jeg var s heldig f delta p noen av foredragene i dag, noe jeg synes var veldig spennende. Flere gode moment ble nevnt av foredragsholderne, og flere hadde fokus p noe som er veldig viktig: gi lrerne tilbakemeldinger. At ogs lrerne trenger f gode, konstruktive tilbakemeldinger p sitt arbeid. Dette er jo viktig bde for at de skal f ros for det som fungerer, og for at de skal f muligheten til forbedre andre elementer. Dette er jo noe som er viktig for oss alle i hverdagen. Selv er jeg avhengig av f tilbakemeldinger fra de rundt meg; bde for det jeg gjr rett og for de sidene jeg m arbeide mer med. Det er slik en blir bedre, og slik en srger for konstant utvikling.

Dessverre fikk jeg ikke muligheten til delta p hele konferansen, da jeg n klokken 17:00 skal i mte med Mrebenken for diskutere de tema og problemstillinger vi ble presentert for i hjemfylket i starten av ret. Etterp skal vi i mte med Hydro Sunndalen for hre om deres utfordringer og informasjon om situasjonen de befinner seg i. Viktig f med seg!

I morgen har jeg hele dagen til rdighet til KS Skoletinget, noe jeg er glad for. Flere gode, konstruktive tema er p dagsorden, og seg ser srs frem til informasjon vedrrende fagutdanningen og entrepenrskap i skolen. Dette gleder jeg meg veldig til vite mer om :)

Yrkestilhrighet og partivalg

Les dette leserinnlegget:
Hvorfor en sykepleier stemmer FrP

Det er et kjent faktum at det innad i visse yrkesgrupper er en stor majoritet som stemmer p enkelte partier. Blant journalister for eksempel ser en av FrP har under 1% oppslutning, mens regjeringspartiene har godt over 70%. Hvorvidt denne "skeivfordelingen" i politisk sympati i forhold til resten av befolkningen spiller noen rolle eller har innvirkning p medienes dagsorden og fremstilling av de ulike partiene er et diskusjonstema, men det skal jeg ligge her. Samtidig ser en ogs at andre yrkesgrupper, som for eksempel lrere og de ansatt i helsevesenet, ofte har sympati med venstresiden i politikken og at Fremskrittspartiet har lav oppslutning. Hvorfor det er slik er veldig vanskelig vite, og derfor er jeg glad for at Bente Rognstad i det overstende leserinnlegget fikk frem dette innlegget. Jeg tror ikke det er det politiske som ligger til grunn. Fremskrittspartiet er opptatt av skape verdens beste skole, og er en av de f som virkelig anerkjenner lrerens viktige rolle i skolen og som nsker gjenreise lrerens autoritet og styrke dens status. Vi er opptatt av at de skal f tilbakemeldinger p sitt arbeid, samt gi de og skoleledelse strre spillerom nr det kommer til utforming av skolehverdagen og tilnrming til nasjonale retningslinjer for pensum og innhold. S hvorfor har vi lavere oppslutning blant disse yrkene? Kanskje skal vi ta litt selvkritikk ogs, kanskje er vi ikke flinke nok til formidle den gode politikken vi har p disse omrdene. Kanskje er vi ikke flinke nok til f frem de gode lsningene som vil gjre arbeidshverdagen til lrerne mer dynamisk, mer ufordrende og givende? Eller ligger det i at noen fler at dersom man arbeider som det eller det - s m en stemme riktig parti ogs? Hrer partitilhrighet sammen med yrke eller utdanning, er vi forprogrammert med en forstelse for dette allerede fra tidlig av, fordi det er snn?
Eller er det en kombinasjon :)

Fremtidens energiutfordringer




















I dag deltok jeg p frokostmte p Civita, noe som var veldig interessant og lrerikt. Med i panelet var Helge Lund, Nicolai Astrup og Dag Harald Claes. Sammen holdt de hvert sitt hovedinnlegg om hvordan energisituasjonen ville komme til utvikle seg de neste tirene, og hvordan samfunnet skal kunne klare lse denne, da sett i et klimaperspektiv.

Helge Lund ppekte i sitt innlegg at en ikke kan lse det ene problemet (energimangel og klimautfordringene) p bekostning av det andre - vi m lse de begge. Han uttalte skuffelse over strandingene av klimatoppmtet i Kbenhavn, da ingen rammebetingelser for fremtidige investeringer ble lagt. Det medfrer en betydelig kt risiko og usikkerhet for flere store aktrer innen industrisektoret i dag.

Jeg skal ikke bruke dette innlegget til skrive veldig mye personlig synsing, da jeg mener hele debatten er preget av for mye synsing og for lite konstruktivitet og reelle faktaopplysninger fra fr av i den offentlige debatten. Lund karakteriserte deler av klimadebatten som slagordenes kamp, og den brer nok stor preg av det. Derfor nsker jeg skrive ned noen av de konkrete faktaopplysningene som kom frem under detta temaet. Les de, forst de, sett deg inn i det og forst konsekvensene av det. Kanskje fr vi en litt mer opplyst og jordnr debatt fra et reellt utgangspunkt - da det gjelder hvordan en skal lse energikrisen og klimautfordringene i fremtiden som kommer.

- Energiettersprselen vil ke med rundt 45% de neste tirene

- Gjennomsnittlig faller norsk oljeproduksjon med 7,5% rlig p eksisterende oljefelt.
Bare for kompensere for dette bortfallet m vi produsere 45 millioner fat daglig (det produseres 85 millioner p verdensbasis)

- En kommer ikke bort fra det faktum av petroleum er en effektiv energibrer
Om drifte en bil: trenger 3.8 ml produktivt areal med hvete (bio), eller
5 sekunders produksjon p et oljefelt


- Mangelen p energi er det som hindrer mye av utviklingen av velferd og modernisering i mange land - selvflgelig vil de arbeide for kt tilgang p billig energi

- Om Norge hadde kt eksport av gass til Europa og erstattet kullkraft ville Co2utslippene blitt kuttet med 90 millioner tonn rlig (det dobbelte av de totale rlige utslippene i Norge)

- Norsk olje- og gassutvinning er verdens mest energieffektive og miljvennlige:
1 fat olje i Norge har utslipp p 7 kg Co2. I Vest-Afrika er har 1 fat olje utslipp p 40kg

- for dekke dagens strmforbruk i Norge m vi bygge 330.000 vindmller (den ene vi har bygd n kostet rundt 400 millioner)

Dette er bare noen av tallene og informasjonen som kom frem under dagens mte. Jeg synes det er viktig ha en nyansert og balansert debatt nr det kommer til energi og klima, og med det hrer ogs tilstrekkelig kunnskap og informasjon. Det blir for lett kaste fra seg tall og prosenter, rope hylytt ja eller nei til energiprosjekter e.l uten egentlig forst og se sammenhengen. Flere protesterer mot gassutvinning fordi det forurenser. Men nr kull i flere land er alternativet, ser de ikke da hva som er best?

Stine Sofies Stiftelse







Stine Sofies Stiftelse ble grunnlagt etter de tragiske barnedrapene i Baneheia vren 2000, der to jenter p 8 og 10 r ble voldtatt og drept. Stifelsen har snart eksistert i ti r og dette er sledes et markeringsr for dem. De srger for et konstant fokus og trykk p viktige saker som bekjempelse av vold mot barn, -en barndom uten vold-. De arbeider aktivt inn mot myndigheter, politi, skoler, barnehager og andre fagomrder og bidrar selv med en svrt god og sammensatt fagkompetanse. De arbeider med flere store prosjekter, bde med informasjonsarbeid mot nybakte foreldre, forskningsprosjekter, veileder til prrende i voldssituasjoner, juridisk bistand i saker og driver med omfattende foredragsvirksomhet.
Les mer p deres hjemmeside.

I forbindelse med markeringen av deres ti r lange eksistens deltok jeg i dag p deres presentasjon av sitt manifest for 2010. Her stiller de fire konkrete krav hvor de presiserer de forventningene de har til Storting og Regjering for flge opp og oppn kravene. Dette er gode, spesifikke krav som vil kunne fre til en vesentlig forbedring av situasjonen med vold i nre relasjoner. De vil bde forebygge, hjelpe til avdekke og srge for rettferdighet.

De fire konkrete kravene er:
1. Alle barn skal lre hva vold og overgrep er.
En utrolig viktig og god mlsetting. Vi er ofte redde for at barna vre skal f innsikt i livets brutaliteter, og flere av oss nsker skne barna lengst mulig fra vite om de "onde" tingene i samfunnet vrt. Problemet med en slik fortielse av eksisterende problem er at de barna som faktisk blir utsatt for vold i hjemmet opplever et tabu omkring dette. Det ingen snakker om skjer ikke. Dersom verken barna eller voksenpersonene; andres foreldre eller lrere, ikke snakker om problemet, hvordan skal da barnet vite at det en opplever hjemme er galt? De foreslr at kunnskap om forebygging, avdekking og ivaretakelse av barn utsatt for vold og overgrep skal inng i grunnutdanningen av frskolelrere og lrere. Det kan hjelpe til med bde ke bevisstheten rundt problemet hos lrerne, og gjre det enklere for de prate med elevene om det. Slike tema er vanskelig snakke om, og enda vanskeligere dersom en fler en ikke har tilstrekkelig kunnskap om det!

2. Voldsforebyggende tiltak m iverksettes.
En av grunnleggerne, Ada Sofie Austegard, sa avslutningsvis i dag: "Det er bedre bygge barn enn reparere voksne." Det sier alt.. og den setningen traff meg rett i hjertet

3. Rettssikkerheten til barn m styrkes.
Her kom de med flere viktige og gode innspill til hvordan dette kan gjres, blant annet gi barn som blir drept av foresatte rett til Bistandsadvokat. I dag har nemlig ikke drepte barn denne retten, da det heter seg at Bistandsadvokaten skal ha et klientforhold med personen han bistr. De ppekte samtidig at dersom et to mnd gammelt barn blir ristet av foreldrene som gir varige, alvorlige skader fr barnet en Bistandsadvokat. Men er klientforholdet til en sterkt funksjonshemmet to mneder gammel baby?

4. Voldsutsatte barn og prrende skal ivaretas
8 r gamle Stine Sofie ble tatt livet av i Baneheia i 2000. Morderen ble pgrepet og straks fikk han lest opp alle sine rettigheter, hvordan rettsapparatet skulle behandle saken, hva han eventuelt kunne gjre med en domfellelse og rettsgangen. Moren Ada stod alene. Hun fikk ingen informasjon om sine rettigheter, om hva hun kunne gjre juridisk. Hun fikk en brosjyre med informasjon hvor det stod at spiseforstyrrelser, svnvansker og depresjon faktisk var vanlig i situasjonen hun var i. Offer og prrende i en slik situasjon m ha lett og oversiktelig tilgang p ndvendig informasjon!

Samtidig fortalte de en ganske oppsiktsvekkende historie. Ei ung jente vknet mitt p natta av at en voksen, fremmed mann forskte fre penisen sin inn i henne. Forsket p overgrep ble avverget av moren som oppdaget det og grep inn, hvorp denne mannen stakk av. Han ble pgrepet av politiet raskt etter - og fikk samme dag tilbud om psykolog-hjelp, oppflging av psykolog. Den lille jenta mtte vente i 8 mnd fr hun ogs fikk det...

Mye godt arbeid er blitt gjort de siste rene p dette feltet, og politiet i Norge har hatt stor fokus p lse opp i slike situasjoner. Det er satt inn store ressurser og ftt flere gode resultater. Men vi har fortsatt en vei g. Derfor bermmer jeg SSS for det enormt gode arbeidet de legger ned, hver eneste dag, for kjempe for en barndom uten vold. Klikk inn p hjemmesiden deres, les om prosjektene, sett dere inn i situasjonen og tr spre penhet om problemet. 5 barn ristes til dde av foreldrene sine hvert r, 5-7 barn fr alvorlige fysiske skader etter samme behandling. Vi m trre si i fra.


Knut Storberget var innom for motta SSS sitt Manifest 2010






Lekser forsterker sosiale forskjeller

Denne uken ble det publisert en ny forskning som viser at lekser bidrar til forsterke trenden vi allerede har i det norske samfunnet, nemlig at skolen reproduserer sosiale forskjeller. De store taperne nr det kommer til lekser er de elevene som har ressurssvak bakgrunn og fr mye lekser. Det viser at dagens leksesystem tar for lite hensyn til at barna har ulike oppvekstvilkr.

Fremskrittspartiet var positive til leksehjelpen regjeringen foreslo innfre, og som n er ute til hring. Forslaget lyder at skolene er pliktig i tilby gratis leksehjelp fra 1. - 4. trinn, og at deltakelsen skal vre frivillig. Her ser vi flere utfordringer.

1. Den nye forskningen viser jo at lekser har minimal eller ingen effekt dersom de blir gitt feil eller ikke fulgt opp p en tilstrekkelig mte. Opplegget med leksehjelp stiller ingen kompetansekrav til de som skal gjennomfre denne. Slik ser en at de negative resultatene fra forskningen kan komme til gjenta seg, da det ikke stilles pedagogiske- eller andre kompetansekrav til de som skal gi og flge opp leksene. SLik risikerer vi alts at leksehjelpen vil dreie seg mer om tilsyn enn lring.

2. Loven legger opp til at skolene selv skal organisere tilbudet, og flere har tatt til orde for at dette kan gjres gjennom SFO. I dag ser vi at det ofte er de elevene som har ressurssterke eller bemidlede foreldre som er i SFO, mens de barna med foreldre med mindre inntekt kanskje ikke har rd til benytte seg av tilbudet. Dette vil fre til en forsterking av problemet vi har i dag, der de med ressurssvake foreldre blir hengende etter p skolen.

3. Forskningen viser ogs at det er utfordringer knyttet til det med leksegivning. Fremskrittspartiet nsker ha lengre skoledager med mer faglig innhold og fokus p basisfagene. Hvorvidt det vil vre behov for lekser med en slik skole m en jo se p nr en har ftt dette p plass. Her og n handler det om at lekser er et viktig supplement i skolen, dersom det blir brukt riktig. Lekser mener har flere gode forml; det lrer elevene arbeide selvstendig med faget, og en blir mer en aktiv deltaker i lringen fremfor kun en passiv mottaker av informasjon. Men en ser jo gjennom denne underskelsen at de med ressurssvak bakgrunn er taperne nr det kommer til lekser, og da er jo formlet med lekser forfeilet. Vi var positive til leksehjelp nettopp fordi vi da fr de positive elementene vi faktisk har med lekser, samtidig som at alle elever - uansett bakgrunn - fr utbytte av den. Men da er det ogs viktig at det stilles kompetansekrav til de som gjennomfrer denne hjelpen.

NDLA bryter loven

NDLA - Nasjonal digital lringsarena er en felles plattform for utvikling av digitale lremidler i den videregende skolen. Denne arenaen mottar offentlig sttte for nettopp dette tiltaket. Dette har tidligere vrt omstridt, da denne plattformen ligger i konkurranse med andre, private aktrer som arbeider med de samme omrdene, nemlig utvikling av digitale enheter generelt i samfunnet. SLik kommer denne plattformen i konkurranse med aktrer som arbeider med utvikling av samme type produkt. Dette blir n fastsltt som ulovlig av en ekspert p konkurranserett p oppdrag fra Forleggerforeningen

Ferdig gjennomfrt :)

N er bde den muntlige og ordinre sprretimen unnagjort. Gikk meget greit, er en utrolig spennende arena ta del i! En flott mulighet til f svar p ulike problemstillinger innenfor den norske skolen, og flte fikk belyst flere og vidtspennende aspekter vedrrende grunnskoleutdanningen i dag. Satte fokus p kompetansekrav i forhold til de som skal utfre den n snart valgfrie leksehjelpen i barneskolen, samt utfordringene knyttet til det at flere vil gjre dette til en del av SFO. Videre utfordret jeg regjeringen p lrertetthet, hvor blant annet fagbladet Utdanning har vist til den store spliden mellom regjeringspartiene i sprsmlet. I den ordinre la jeg fokus p brudd i Opplringsloven, et lovverk som er svrt viktig for ivareta og srge for elevers rettigheter i skolehverdagen. La her srs vekt p brudd p Helse, milj og sikkerhet, da srlig med tanke p inneklima. Her blir de offentlige og private skolene grovt feilbehandlet; private skoler har nasjonale HMS-krav, og dersom de ikke tilfredsstiller disse blir de fra frste dag nektet ta i bruk bygget. De offentlige skolene har lokalt offentlig tilsyn, og dersom de ikke tilfredsstiller kravene fr de ofte en frist p et par rs tid for rette det opp igjen.. Vi i Fremskrittspartiet mener kravene til et godt inneklima er srdeles viktig, og at de offentlige skolene ikke skal slippe billigere unna med dette. Alle elever har rett p godt HMS i skolen, ikke bare de som gr p private!

Klipp fra salen og disse to sprretimene vil bli lagt ut p stortingets internettside enten i lpet av dagen eller i morgen. Jeg kommer da til legge ut de sekvensene hvor jeg stiller sprsml, med svarene selvsagt, her p bloggen :)

Muntlig sprretime

I dag skal jeg ha hovedsprsmlet i den muntlige sprretimen!

Hver onsdag er det noe som heter sprretimen her p Stortinget (noe jeg tror ogs jeg har skrevet litt om i et tidligere innlegg) hvor vi representantene fr mulighet til stille statsrdene sprsml. Denne er delt inn i to; den muntlige og den ordinre.

Den muntlige sprretimen blir p folkemunne kalt den spontane, og er den som finner sted frst. rsaken til navnet er at statsrdene her ikke aner hvilke sprsml som kommer. Det blir p mandag samme uke varslet hvilke tre statsrder(eller statsministeren) som vil mte til denne, og sledes er det fagpolitikerne for det aktuelle feltet som har hovedansvaret for debatten. Siden vi er det strste opposisjonspartiet fr vi alts frste hovedsprsml til en av disse, samt to oppflgingssprsml. Og denne uken er det alts jeg som skal holde frste hovedsprsml - for frste gang! Det gleder jeg meg veldig til, samtidig som jeg kjenner sommerfuglene i magen. En unik mulighet til sprre statsrden og f et rlig, genuint svar av henne personlig tilbake, fremfor holde ferdige sprsml med ferdig, utarbeidede svar fra ansatte rdgivere. Skal forske f tak i klippet fra sprretimen i etterkant og legge inn her :)

Etter en time er den muntlige over og vi gr inn i den ordinre. Her er det sendt inn sprsml p forhnd, og den statsrden som har mottatt sprsml skal (er de p reise, opptatt andre steder blir sprsmlet utsatt) svare p dette. Jeg har her sendt inn sprsml tidligere som skal besvares i dag, angende sanksjonsmuligheter for brudd p Opplringsloven, og ogs her har vi frste sprsmlet! Det starter da med at jeg gr opp og leser ordrett det sprsmlet som er sendt inn, mens Halvorsen s fr svare p dette. Deretter har jeg to oppflgingssprsml, hvorp hun har to oppflgingssvar.

S blir litt action her p huset i dag, og den frste for flere ting! Gleder meg veldig, og spent p hvordan det vil utarte seg. Er det en ting jeg har lrt er det at det bare er kaste seg p djupt vann s lrer en svmme :)

Lrernes betydning for lringen

Som en forlengelse av mitt tidligere innlegg til Dybdahl nsker jeg linke til kommentaren til Thomas Nordahl som er professor i pedagogikk.

Han legger vekt p det faktum at all forskning viser at lrerens rolle er den viktigste for elevenes motivasjon, og at tv-kameraene kun gir en kortvarig effekt p elevenes atferd. Det tror jeg i stor grad han har rett i. Forskning viser at lrerens atferd, kompetanse og oppfrsel i klasserommet spiller en avgjrende rolle i forhold til elevenes motivasjon og lringslyst p skolen. Det er p tide at vi anerkjenner denne delen av skolen! Jeg fler en ofte undervurderer lrerens enorme og viktige betydning for lringen. Vi i Fremskrittspartiet ser at lrerens rolle er eksemt viktig, og en har flere eksempler p hvordan gode lrere klarer motivere og inspirere utallige med elever. Dette m samfunnsdebatten n ogs se, og bringe dette momentet videre inn i drftelsen for kvalitets- og kompetanseheving i skolen. Lrerens status og autoritet m gjenreises og heves, lrerutdanningen m utvides til 5-r og ha flere fag som klasseledelse og konflikthndtering.

Interpellasjonsdebatt

I morgen har vi interpellasjonsdebatt p Stortinget. Denne skiller seg fra andre fagdebatter da den ikke ender med et formelt vedtak. Slik er det mer som en politisk idmyldring, workshop, hvor en har friske og konstruktive debatter om et viktig tema. Rett fr jul hadde vi for eksempel om mobbing. P denne mten fr en mulighet til utfordre de andre partiene med nye ideer, fr markert sitt partis standpunkt - og viktig; legge fokus p en sak som er viktig for deg og ditt parti.

En annen positiv ting med dette er at en i denne debatten kan fremlegge gode forslag p tiltak uten at regjeringen ser seg ndt til stemme mot. Slik fr vi lagt fokus p de gode og konkrete lsningene uten at de blir lagt dde av posisjonen. P denne mten fr de tid og anledning til drfte disse med egne partigrupper, og da forhpentligvis enten fremme forslaget selv eller uttale seg positive til forslaget som et fellesforslag senere. S p den mten er interpellasjonsdebattene et godt verkty for oss i oppsosisjonen da ikke ender i endelig vedtak og binding for partiene.

N i morgen skal det handle om (om du trykker p linken kommer du rett p interpellantens sprsml) innovasjon og entrepenrskap i skolen, og for hvordan regjeringen vil tilrettelegge for mer av dette. Direkte gr jo sprsmlet p samarbeidet mellom Ullern vgs og OCC, noe jeg har skrevet om p et tidligere innlegg her p bloggen. Ordvekslingen mellom Skei Grande og Halvorsen kommer til dreie seg konkret om dette.

Jeg skal holde en 5-minutter i morgen, og kommer til fokusere p hvor positivt dette samarbeidet her er sett i lys av mer praksis inn i videregende opplring. Slik vil jeg legge fokus p frafallet i videregende skole, og hvordan mer praksis, innovasjon og variert undervisning vil kunne bidra til dette. Skal legge ut linken til innlegget i morgen :)

Elevrd fra Horten

I dag var et elevrd fra en videregende skole fra Horten p besk her p Stortinget i forbindelse med en fagdag. De hadde frst omvisning av Anita Olsen, en av vre ansatte, fr jeg mtte de i Stortingssalen for fortelle litt om arbeidet p huset. Fortalte mest om hvordan det politiske arbeidet ble gjort i forhold til komitarbeid og liknende. De var flinke til stille sprsml, interessante og reflekterte! Spurte blant annet om noe sikkert mange lurer p; om jeg var blitt mtt med negative holdninger/hersketeknikker eller flte jeg ble tatt p alvor av de andre politikerne.

Og jeg kan med hnden p hjertet si at jeg aldri har opplevd at noen av mine kolleger(stortingsrepresentanter fra alle parti) har sett ned p meg eller ikke respektert det jeg sier p grunn av kjnn eller alder. Det har aldri forekommet, og jeg tror ikke det kommer til skje heller. Alle stortingsrepresentantene har en lik forstelse og gjensidig respekt for hverandre, uavhengig av kjnn, alder eller hvor i landet du kommer fra. Vi er alle valgt inn p likeverdig grunnlag for representere et fylke og et parti. Denne holdningen er plantet i alle, i alle fall slik jeg har opplevd det, noe som er utrolig positivt! Og samtidig merker jeg jo at alder er ingen hindring, tvert i mot! Alderen er kun en av mange faktorer som gjr oss politikerne forskjellig, noe som skaper en god, konstruktiv og innholdsrik debatt med flere perspektiver. Det er viktig at vi p politiske arena snakker med stemmer fra alle aldre og samfunnslag, for slik komme frem til politikk som representerer det beste for befolkningen. Og jeg ser p min alder som en stor fordel i nettopp den komiteen jeg sitter i. Med all respekt melde, livserfaring er ekstremt viktig ha og erfaring er en viktig egenskap. Samtidig mener jeg det er forskjell p det vre 65 r i dag og lese om det videregende systemet, og det vre 22 r og vrt i det selv for noen f r siden.

Var i alle fall spennende mte dem, og hper de ogs synes de fikk noe ut av sprsmlsrunden :)

Facebook

Ville bare ogs nevne her at har en fanpage p Facebook hvor jeg legger opp til politiske debatter og diskusjoner. Sleng deg p, spennende at flere er med! Bare sk p navnet mitt p skemotoren - der finner du fanpagen som er pen for alle :)

Kommentar til Geir Dybdahl

I debattsidene til dagens VG har Geir Dybdahl, hovedtillitsvalgt i Utdanningsforbundet Karmy, en kommentar i forbindelse med tv-serien "Klasse 10 B" som vises p NRK. Han mener slike serier fratar elevene ansvaret med lre, og mener lrerne tillegges for stor betydning i de resultater som kommer av et program.

Geir tar opp en viktig problemstilling, og i noen grad er jeg enig med han; det at elevene er p riksdekkende tv virker nok inn p motivasjonen. F vil nok betvile det faktum at dersom en vet at dine prestasjoner blir mlt og vurdert p tv vil en nok legge ned litt ekstra innsats i skolen. Samtidig br en ogs vite at det at elevene mter opp mer n pga tv ikke utelukkende gir bedre faglige resultater, og en skal vre forsiktig med tilskrive all fremgang eller endring i elevenes resultater tv-mediet.

Jeg mener det er rett av Geir ta opp debatten, men er samtidig redd for at hans innspill kan bidra til undergrave lrerens viktige rolle i en lringssituasjon. Vi i Fremskrittspartiet mener at ha en god og faglig dyktig lrer, kombinert med gode evner til tilpasse undervisningen til elevene, ofte kan vre avgjrende i forhold til hvor mye elevene lrer. Bde innsats, motivasjon og faglig utvikling hos elevene kan i flere tilfeller spores tilbake til hvor god lreren var til formidle. Lrerne er nkkelen i skolen og m ikke fratas sitt yrkes viktighet som kunnskapsformidler. Det er jo nettopp av denne rsaken vi i Fremskrittspartiet nsker mer fokus p selve lrerutdanningen, innholdet i den og fagene en skal gjennom. Nettopp fordi vi mener viktige fag som klasseledelse og konflikthndtering, sammen med det rent faglige, er viktige for at en lrer skal kunne gjre jobben sin p en best mulig mte.

Dubdahl tar i en setning opp et annet tema vi finner viktig, nemlig de sosiale faktorene som viser seg som skiller mellom elevenes faglige prestasjoner. Foreldrenes utdanningsbakgrunn spiller ofte en stor rolle, og tall viser at vi i stor grad i Norge i dag har en skole som reproduserer sosiale forskjeller. Det er et problem, og en direkte konsekvens av enhetstankegangen vi har i skoleverket i dag. De som passer inn i det statskonstruerte gjennomsnittet, bde eleven og dens foreldre, vil fungere fint og komme greit gjennom utdanningsforlpet. De som p den andre siden ikke passer inn her, men kanskje hadde nytt godt av andre undervisningsmetoder og annen type lring i ulike fag ender opp som taperne i skolesammenheng. Det sosialistiske tankegodset om at alle skal vre like hindrer de enkelte elevene til blomstre og n sitt fulle potensial, og frer som sagt til situasjonen en har i dag; en skole som reproduserer sosiale forskjeller, svake elever som ikke fr oppflging, faglig sterke elever som ikke fr utvikle seg til det bedre og rike, ressurssterke foreldre som kjper skoleplasser til barna sine(Jens Stoltenberg gikk blant annet p Stenerskolen).

Fremskrittspartiets mantra er at vi er ikke like - vi er unike. Dette skal i aller hyeste grad gjelde i skolevesenet. Vi m g fra enhetsskolen til enerskolen, der det er lov vre flink - men ogs lov f ekstra hjelp! Det gjr at vi er avhengige av dyktige, engasjerte og faglig sterke lrere som skal f lov til gjre jobben sin, nemlig arbeide som kunnskapsformidlere.

Jeg er som sagt til en viss grad enig med Geir Dybdahls kommentar om at tv-kameraene kan ha effekt p elevenes motivasjon, spesielt nr det kommer til det mte opp p skolen. Men vi skal i denne debatten vre forsiktig med undergrave lrerens autoritet og funksjon i klasserommet, men heller anerkjenne deres viktige rolle i kunnskapsformidlingen og engasjeringen av elevene.

Gratulerer Lisa-Mari

I dag leste jeg nyheten om at Moldejenta Lisa-Mari Moen Jnge har ftt jobb som sportsanker i TV2. Ville bare si gratulerer s mye til deg Lisa! Hun gikk medier og kommunikasjon p Romsdal p ret under meg, og er ei meget dyktig jente. Kommer til gjre en knakende god jobb som sportsanker og det gjr godt f litt mer Moldenser-dialekt p tven. Lykke til Lisa!

Fagskoletilbudet

Fagskoletilbudet i Norge er viktig. De er et godt supplement til hyere utdanning, og fungerer som en forlengelse av videregende opplring. Samtidig tilbyr fagskolene faglig pfyll for de som allerede er ute i jobb og nsker en oppdatering av kunnskapen innenfor faget.

Problemet vi n str overfor er at finansieringen av disse er blitt underlagt fylkeskommunene, uten at de ndvendige midlene har frt med. Som s mange ganger fr ser vi at stadig flere oppgaver legges til kommunen eller fylkene, uten at tilstrekkelige midler for opprettholde tilbudet flger med. Dette gjr at vi fr en situasjon, som i mitt hjemfylke Mre og Romsdal, hvor en blir ndt til kutte ned p tilbudet.

Kostnadsnkkelen som n blir endret til 2011 gjr at mitt fylke kommer enda drligere ut og at fagskoletilbudet vil kunne ende med bli rasert innen kort tid. Dette mener vi i Fremskrittspartiet er helt uholdtbart, vi trenger et mangfold av tilbud i undervisningssektoren - ogs praktiske fag! Det er en sak vi har engasjert oss i bde p nasjonal og regionalt plan, og jeg var senest ute for to dager siden for lfte denne saken.

I gr sendte jeg avgrde skriftlig sprsml til den aktuelle statsrden om hvorvidt regjeringen var villig til se p finansieringen om igjen, med sikte p rette opp den skjevfordelingen blant annet vrt fylke opplever. Jeg viser her til at fagskolene i Mre og Romsdal vil stte p enorme utfordringer i nr fremtid, hvor jeg sier at en opprettholdelse av dagens finansieringsplaner
fra statlig hold vil kunne medfre en rasering av fagskoletilbudet. rsaken er jo at satsen p stykkprisen per elev er lavere enn de reelle kostnadene og at fylket derfor ser seg ndt til mtte skjre ned p tilbudet. Vi i Fremskrittspartiet mener det norske arbeidsmarkedet har et stort behov for yrkesrettet utdanning, og at flere av fagskolene i Norge tilbyr utdanninger som du ikke finner, eller som det er knapphet p, ved andre offentlige utdanningsinstitusjoner. Studenter ved disse fagskolene kommer raskt ut i arbeid og flere av de bidrar til innovasjon og entrepenrskap gjennom starte nye og levedyktige bedrifter.

Srlig ser vi jo at i Mre og Romsdal er fagskolene et viktig supplement til nringslivet. srlig innen maritim- og oljerelatert nring. Fylket nsker jo hindre fraflytting blant fylkets ungdommer, og da m en ogs tilby et variert spekter med utdanning som er relevant for de nringer som er aktuelle for fylket. En nedbygging og rasering av fagskoletilbudet vil bidra til enorme utfordringer i forhold til kompetanseutvikling og rekruttering av disse nringene, bde i fylket vrt og for resten av landet.

Jeg er veldig spent p svaret jeg fr fra ministeren p dette sprsmlet, og hper sprsmlet bidrar til vekke oppmerksomheten om de skjevhetene og den underfinansieringen vi har i dag. Kanskje en p den mten vil gjre regjeringspartiene obs p de fatale konsekvensene deres omlegging av finansieringen fra 2011 vil kunne medfre, og forhpentligvis si seg villige til g inn og endre p denne.
Dette bildet er tatt fra en av simulatorene Hgskolen i lesund har hvor de trener opp btfrere og kapteiner, bde for nyutdannede og for de som m lre seg nye systemer/bter.

Belnner utenlandske kriminelle med pensjon

Vi str i de kommende rene overfor enorme problemer nr det kommer til pensjonsutbetalinger. Den bermmelige eldreblgen alle snakker om nrmer seg sakte, men sikkert og trygdeutbetalingene ker. Vi har problemer med finne en velferdsmodell som gjr at ytelsene kan holdes p samme niv fremover som i dag. Stadig flere pensjonerer seg tidligere, og stadig flere gjr krav p pensjon. Eskaleringen vil fre til at dagens pensjonssystem kanskje ikke er brekraftig og endringer m gjres, omstruktureringer komme.

Og samtidig pner vi for at utenlandske kriminelle i norske fengsler fr pensjon? Hvor er egentlig logikken i dette? Jeg tar meg selv i stadig bli overrasket av regjeringens ablegyer. En skulle tro en til slutt ble immun og ikke sjokkert over noe, da en blir vant til tpelige utspill, latterlig hye og nye avgifter, og lover og regler som ikke hrer hjemme noensteds. Men likevel har de en unik evne til overraske gang p gang! pne for at alle utenlandske kriminelle som soner en dom i norge p over 1 r skal f opparbeidet fulle pensjonsrettigheter er for meg rett og slett latterlig! Vi kan ikke ha et system som oppfordrer til kriminalitet, som gir de kriminelle bedre rettigheter enn vanlige, lovlydige borgere. Nr dette i tillegg er kriminelle som ikke engang er fra Norge, fremstr det for meg som totalt urimelig at de raskere skal opparbeide seg rettigheter til slike tjenester og ytelser. N m vi slutte med denne misforsttte snillismen og belnningen av kriminelle, og la alvoret i situasjonen g inn over oss. Vi vil i fremtiden ha store problemer knyttet til pensjonsutbetalinger og folketrygden, problemer som krever at en p tvers av partier samarbeider for finne gode, brekraftige lsninger. Da kan vi ikke samtidig gjre nye tolkninger av en lov for pne for slike krumspring!

Intervju i Dagsavisen

Oppfordrer alle til kjpe Dagsavisen i dag - lrdag 02.01.10. Her snakker jeg om Fremskrittspartiets politikk nr det kommer til forskning og utvikling, og hvordan Norge skal bli en ledende kunnskapsnasjon de neste rene! Skal skrive mer om dette her senere :)

Innslag p tv2 nyhetene

I gr hadde jeg min debut p tv2-nyhetene. Vi fikk ikke mye tid, men fikk frem flere av de tiltakene vi i Fremskrittspartiet mener er viktig i denne kampen. Et av de tiltakene vi mener m gjres er innfre sanksjoner for brudd p Opplringsloven. Det er ikke holdbart at dette ikke finnes i dag, og det m p plass umiddelbart! Dette er elevenes arbeidsmiljlov, loven som skal sikre at vre barn har en god og trygg skolehverdag. Da kan vi ikke tolerere at det gjennom underskelser er 90% av skolene som bryter med en eller flere regler i Opplringsloven - uten at dette medfrer konsekvenser! Ofte er det de samme skolene som bryter den samme loven, gjentatte ganger. Det m p plass - N!

Regjeringen inviterer til debatt

Stoltenberg tok i sin nyttrstale til orde for penhet og dialog mellom hringsinstanser og det offentlige. Han sa at de i lpet av ret skulle invitere til bred debatt slik at de kunne f lagt alle innspill og ideer p bordet. Dette hres ut som en fantastisk god id, og jeg er svrt enig i at slike grep simpelthen m gjres. N mener jeg ikke dette er noen storslagen gest fra regjeringen, rett og slett fordi jeg mener dette br vre en selvflge at en gjr.

Samtidig tar jeg meg i tenke tilbake p hringsrundene i forhold til budsjettet. Etter regjeringen har fremlagt forslag til budsjett gr alle opposisjonspartiene gjennom det, kommer med innspill om endringer og nye forslag, omprioriteringer osv. Alle disse blir selvflgelig klubbet ned p sekundet av regjeringen - uansett hvor gode de er. Dialog mellom politiske partier er sledes ikke prioritert. Fler det er en undergraving av demokratiet og en overkjring av 49% av innbyggerne i Norge som stemte p noe annet enn regjeringens politikk, og flertallsregimet Stoltenberg kjrer hardt p br en gjre med forsiktighet.

For det andre har hver fagkomit pne hringer hvor mange ulike hringsinstanser kommer inn i perioden en arbeider med justere det fremlagte budsjettet og uttrykker sin mening. I denne runden ppekte alle forskningsmilj- og instanser at det er blitt gitt for lite til grunnforskningen/basissttten, eller frie midler til universitetene og hgskolene. Alle studentorganisasjoner ppekte den ekstremt lave studiesttten, mens andre igjen ppekte den svake satsingen p forebygge frafall. Ingen av disse innspillene ble tatt hensyn til at regjeringen. De endret ikke budsjettet for srge for at studentene fikk komme seg over fattigdomsgrensa. De endret ikke budsjettet for gi forskningsmiljene mer handlingsrom og universitetene bedre undervisningslokaler eller annet. De endret ikke budsjettet for vri satsingen mot frafall i vgs i den retningen elevene selv mente var viktig.

S at regjeringen inviterer til dialog er utrolig bra. Men det forutsetter ogs at de legger guarden ned, innser at andre har nye og ulike syn p problemstillinger og er pen for at ogs andre kan ha rett.

Lrerens rolle

Lreren spiller en viktig rolle i kampen mot mobbing. Det er disse som er nrmest elevene, som flger tett med p deres hverdag og flger deres daglige utvikling. Gjennom opplringsloven har de et ansvar for srge for at elevene har den arbeidshverdagen de har krav p, da med fravr av trakassering og mobbing.

13.000 elever oppgir at de blir mobbet av lreren sin. Dette er et totalt uakseptabelt hyt tall, og er for meg skremmende. En lrer blir sett opp til, respektert og gitt tillitt til at mange barn. Det er disse som er med p oppdra, skape og danne vre barn, de har ansvaret for gi de kunnskap om samfunnet og i ulike teoretiske fag. De blir gitt en stor tillitt - som er svrt grov faktisk bryte. Med en lrer som mobber kan dette vre totalt knusende for et lite barn i ung alder, og bidra til delegge dette barnets fremtid. Vi i Fremskrittspartiet mener at dersom en lrer pviselig - rettssikkerheten her er ekstremt viktig - mobber en elev skal personen miste sin rett til undervise. Ut med frste overtramp. rsaken er at en slik handling representerer et s grovt tillittsbrudd at det m vises gjennom lovgivningen.

Lreren spiller en viktig rolle i norsk skole. Det er etter oss i Fremskrittspartiets oppfatning at den store majoriteten gjr en fabelaktig jobb. De fleste er dyktige, faglige kompetente, dyktige mennesker som er genuint opptatt av arbeide for lre vr oppvoksende generasjon p best mulig mte. Da er det sterkt beklagelig at noen enkelte lrere skal delegge for alle. Derfor tror jeg at ogs lrerne vil vre enig i forslaget vrt om miste retten til undervise.

Nr det kommer til mobbing mellom elever mener jeg ogs her at den store majoriteten er opptatt av problemstillingen og nsker srge for at sine elever har en best mulig skolehverdag. Problemet tror jeg er ikke at de ikke nsker stoppe mobbingen, men at ikke alle har kompetansen til vite hvordan en skal gjre det! stanse en mobbesituasjon i klassen, hvor gjerne flere enn to stykker er involvert, kan vre uhndgripelig, vanskelig oppdage og utfordrende vite hvordan en skal g frem for ikke gjre problemet verre. Som TV2 skrev mangler flere lrere kunnskap om hvordan en skal lse en slik situasjon. Dette m straks implementeres i lrerutdanningen, og i videre- og etterutdanningen. Samtidig mener FRP at fag som klasseledelse og konflikthndtering er ekstremt viktig f p plass i lrerutdanningen. Ved gjre en lrer trygg p sin posisjon, fremgangsmetode i fagene og hvordan hndtere ulike konflikter eller mobbing, vil det gjre disse i bedre i stand til lse opp i situasjoner. Samtidig vil en tryggere lrer ogs vises for elevene, noe som vil kunne fre til en bedre klassesituasjon som helhet.

Mobbingproblematikkens status quo

Et tema som jeg har vrt mye inne p i ulike innlegg her i bloggen er mobbing. Dette er et tema jeg er svrt opptatt av, og et tema jeg ikke kommer til snakke mindre om i ret som kommer. Dette er virkelig en av de viktigste sakene for meg og Fremskrittspartiet, nemlig kjempe for at de 50.000 barna som gruer seg til g p skolen hver dag skal slippe denne enorme psykiske pkjenningen. Vi snakker ikke om erting, tulling eller barnslig lek. Vi snakker om grov trakassering av medelever og det pfre andre barn psykiske og fysiske skader som i flere tilfeller frer til langvarige helseproblem, mentale skader eller i verste fall selvmord. Samfunnet m f ynene opp for hva som faktisk skjer i den norske skolen, og innse at vi n m ta tak i det!

Antallet barn som blir trakassert og sakte, men sikkert revet i fillebiter gjennom en skolehverdag full av mobbing er det samme n som det var for rundt 8 r siden. Det betyr at kampen mot mobbing har vrt mislykket. Det betyr at myndighetene, politikerne, lrere, rektorer, foreldre og ungdommen selv har sviktet i kampen om kjempe for barns rett til en god og trygg hverdag. Det m vi n snu!

Elerorganisasjonen gikk p tv2-nyhetene i dag ut med et krav om en halvering av antallet barn som blir mobbet p et r. Dette er en ambisis og viktig utfordring som vi i Fremskrittspartiet stiller oss bak. Jeg er utrolig glad for at EO er p samme side som oss i denne saken, og bidrar i kampen om legge press p regjeringen for f det ndvendige fokuset p denne viktige saken.

Tapasaften




I dag har vi hatt en hyggelig kveld her i Molde. Mine foreldre, min bror og jeg inviterte min gode venninne Tonje og hennes familie til tapas og kortspill. Med var ogs en venn av min bror, samt min gode venn Anders. En virkelig koselig kveld! Satt oss ned med middagsbordet klokken 6, og ble sittende i flere timer og bare spise, slappe av og snakke. Etterp ble det spilt kortspillet games, som endte i full krig og hylytt stemning rundt bordet. Og Tonje og jeg vant selvflgelig ;)

Rdgivningstjenesten

Elevorganisasjonen har ogs tidligere vrt ute og reagert p regjeringens manglende satsing p dette omrdet, og peker korrekt nok p at 58 millioner er for lite og feilprioritert. De legger vekt p viktigheten av styrke rdgivningstjenesten, noe vi i Fremskrittspartiet er enig i. Dessverre ser vi i dag at de som er rdgivere i skolen i flere tilfeller ikke har noen spesiell kompetanse p dette feltet, men egentlig bare vanlige lrere som er blitt satt i stillingen. Det gjr at elevene ikke fr den ndvendige og viktige rdgivningen de trenger, og kan velge opp med velge feil retning p den videregende opplringen. Dette er en medvirkende rsak til at flere dropper ut - fordi de har valgt feil linje. Rdgivningstjenesten m styrkes slik at elevene fr kompetente mennesker som kan rdgi de i hvilken retning de br g.

Regjeringen innser endelig at frafall i vgs er et problem

Kristin Halvorsen kommenterte p VGnett i gr en ny rapport fra NTNU som viser at det er en stor samfunnskonomisk gevist ved redusere frafallet i videregende skole. Jeg synes det er trist at kunnskapsministeren frst tar tak i denne problemstillingen nr det er det konomiske perspektivet som blir presentert. Men det er gledelig at regjeringen n ser alvorligheten i disse store tallene. Det er helt uakseptabelt at Norge i dag har et skolevesen som gjr at en tredjedel av elevene ikke fullfrer videregende opplring.

rsaken til denne hye frafallsprosenten er omfattende og vidtspennende. En finner ofte mange ulike rsaker til hvorfor enkeltindivider dropper ut av videregende, og det er vanskelig komme med en enkel resept p hvordan en kan lse dette.

Det frste en m gjre er innse at den norske skolen oppleves som for teoritung for mange. Skolehverdagen er preget av mange, teoritunge fag hvor undervisningen ofte er tilpasset den gjennomsnittlige eleven. De som sliter med teoretiske fag fr liten oppflging, og det er gjennom flere rapporter vist at godt over halvparten av de norske skolene bryter med kravet om tilpasset opplring. Midtlyng-utvalget utarbeidet en rapport som viste at rundt 25% av elevene i skolen trenger ekstra oppflging eller tilpasning i fagene - kun 7% fr det. Dette arbeidet er viktig allerede fra 1. klasse, og det sier seg selv at nr de fleste skolene svikter i dette arbeidet, mye p grunn av manglende ressurser, er det en stor andel elever som stiller drligere i det senere lp i utdanningen.

Dette viser at regjeringen kamp mot frafall i vgs er viktig - men for sen. Denne kampen m begynne allerede fra 1. klasse hvor en m flge opp hver enkelt elev fra et tidligst mulig stadium.

Halvorsen viser i artikkelen til to lsninger; prveprosjekt med et praktisk arbeidslivsfag og lrlinggaranti.

Da jeg gikk p ungdomsskolen hadde vi praktisk prosjektarbeid som valgfag, liknende strukturen p prvefaget regjeringen n nsker gjennomfrt. Dette hadde gode resultater og gode tilbakemeldinger fra de elevene involvert. Fremskrittspartiet er opptatt av tilpasse skolehverdagen til elevene, og en vet at flere praktiske fag for de som nsker det er viktig. Vi mener det ikke er behov for en prveordning p et praksisfag tilnrmet likt det vi hadde for noen r siden, vi mener det m innfres permanent fra og med i dag. Vi m tilrettelegge for at flere elever kan velge praktiske fag!

Samtidig er det viktig pne for flere forsterkede skoler med alternativt tilbud. Her i min hjemby Molde har vi en slik skole, som tar inn elever som sliter med den teoretiske, gjennomsnittlige lringsmetoden ungdomsskolen har i dag. Her fr de undervisning med mye mer praktisk tilnrming, lrere som har mer spesialkompetanse for hvordan takle elever med lrevansker eller atferdsproblem og fr muligheten til forme sin egen lrehverdag. Regjeringen er mot slike skoler fordi de mener dette skaper klasseskiller, a- og b skoler. Selv har jeg en meget god venninne som gikk p nettopp denne skolen, som sa at hun flte seg dum og utenfor i den vanlige skolen - fordi hun ikke passet inn i det statskonstruerte gjennomsnittet. P den forsterkede skolen derimot mtte hun lrerne som forstod henne, mtte et personell som var opptatt av en annen type tilnrming til pensum. Elevene her har nyaktig de samme eksamene og fr det samme vitnemlet som de i den "vanlige" ungdomsskolen, og stiller likt med de andre. Og de gjr det utrolig bra! De som kommer hit med "ikke karakter" i nesten alle fag, gr plutselig ut av skolen med besttt i alle fag - og med gode karaktersnitt! Jeg mener det er feil av regjeringen stemple elever som gr p slike skoler som dumme bare fordi de ikke passer inn i gjennomsnittet. Fremskrittspartiet ser hver elev, og har forstelse for at vi alle lrer forskjellig. Det skal vi ha respekt for - og legge tilrette for at kan gjres.

Videre tar Halvorsen til orde for lrlinggaranti. For det frste er det jo i tidligere oppslag i avisene denne uken vist at samtlige garantier for ungdom og arbeid de har innfrt er spilt fallitt, hvorav den beste oppfyllingen p de skalte garantien deres er 60%. Og hvordan skal de i s fall oppfylle denne, tvinge private bedrifter til ta inn lrlinger? Fremskrittspartiet mener det er feil at staten skal ptvinge nringslivet til ta til seg arbeidskraft, feil bde overfor bedriften og lrlingen selv. Det staten skal gjre er stimulere bedriftene til ta inn lrlinger, ikke tvinge dem! Vi m ke lrlingetilskuddet slik at det blir mer attraktivt ta inn lrlinger. Samtidig m vi se p muligheten for et strre starttilskudd for de bedrifter som nsker omgjre seg til lrerbedrifter. Gulerot fremfor pisk!

Samtidig er den helhetlige politikken viktig i denne sammenhengen. En redusering av byrkratiet og lavere skatter og avgifter vil gjre det enklere for flere bedrifter til bde starte opp, klare seg og oppn suksess. Ved fjerne det enorme skjemaveldet norske bedrifter har i dag vil en gjre det enklere for flere starte bedrift - og slik ogs f flere lreplasser.

I tillegg peker flere lrebedrifter p at lrlingene kan for lite nr de kommer ut i praksis, da de ikke har ftt nok opplring i praktiske fag i de to rene i vgs frst. Vi mener teorien p yrkesfaglig utdanning m reduseres, samtidig som at teoretiske fag gjres mer praktiske.

Nringslivet m knyttes nrmere og tidligere inn i skolen. Flere bedrifter har tatt til orde for et nske om involveres tidlig p grunnkurs i yrkesfag slik at opplringen blir mer rettet mot den reelle arbeidssituasjonen. Det nsker vi la de gjre. Samtidig nsker vi at det i videre- og etterutdanningen av lrere skal legges mer vekt p "arbeidsutveksling" i nringslivet slik at de holdes oppdatert p dette planet, samtidig som at fagdidaktikk (praksisretting av fag) m vektlegges mer.

Som jeg nevnte tidligere i innlegget - redusere frafallet i videregende skole er en kompleks problemstilling med flere elementer. Det er flere grep som m gjres for forbedre denne situasjonen, det er ikke et tiltak alene som vil lse det som helhet. Men det som er sikkert er at det er Fremskrittspartiets helhetlige politikk som vil kunne lse det. Halvorsen presenterer regjeringens to lsninger p problemet; prveprosjekt med praktisk valgfag for noen heldige skoler, og ptvinge bedrifter ta inn flere lrlinger. Dette er for vagt! De m n innse at frafallet i vgs er et stort samfunnsproblem - og et stadig kende et. Dette er et av de store utfordringene vi str overfor! Vi er mer og mer p vei inn i et kunnskapssamfunn, et samfunn som bygger p ny teknologiutvikling, kompetanse og utdannelse. Da kan vi ikke sitte stille og se p at over 30% av ungdommen ikke fullfrer grunnutdanningen.

Jul i Molde :)

Julen er kommet og freden er i ferd med senke seg. Bde i byen, i gatene og her hjemme i heimen. Mamma og pappa rydder, dekker p, ordner maten til i kveld og arbeider for skape en flott jul her hjemme. Min bror og jeg sitter for yeblikket p sofaen, hrer p julemusikk, spiser sjokolade og slapper av og nyter roen. Fantastisk :)

Hadde jo gledet meg til g i kirken i dag, noe jeg gjr hvert r. Jeg har p julaften gjennom rene pleid g i kirken klokken 11. Fikk med min beste venninne Cathrine for tre r siden, min davrende samboer Daniel ret etter, og i fjor endte jeg opp med mtte g alene. I r skulle jeg dra sammen med min barndomsvenninne og en av mine beste venner Tonje. Men litt fr den skulle begynne, mens vi var p vei ned, fikk vi vite at gudstjenesten ikke begynte fr klokken 2!

Tidlig ute som vi var bestemte vi oss for ta ei lita styrkekt p Progym sammen. Vi har nemlig betalt for trening disse to ukene i julen, og tenkte at nr en frst har betalt m en benytte seg av tilbudet ogs. Fin mte tvinge rumpa opp av sofaen p :p Ble en lett og god rygg-kt i dag, og gjorde skikkelig godt! N blir det ekstra deilig slappe av p sofaen med god mat og drikke utover kvelden :)


Etterp bestemte vi oss for nyte den flotte naturen og det nydelige vret vi har i dag her i Molde i dag. Vi bor jo begge andre steder n, jeg i Oslo og hun i Trondheim, s da setter en ekstra stor pris p komme hjem for nyte naturen her. Storslagen, med sine lange, blikkstille fjorder, hye fjell og fantastiske konturer mot himmelen.


Julebaksten ble gjennomfrt i gr ogs, med noen svrt vellykkede, deilige muffins, og en mindre vellykket ostekake. Ostekaken ble veldig god, men ser rlig talt ut som et togvrak. Skulle stivne geletoppen p verandaen og gjorde dette p en plastkledd form. Men plasten hadde visst ftt hull, slik at geleen hadde fordelt seg i to tynne, delagte lag p begge sider av den. Mtte skrape av alt og bare slenge det i biter opp kaka. Men til tross for sitt mer maltrakterte utseende ble smaken god og kokken fornyd :)

Jobben-prosjektet

Norge er verdens beste land bo i, sier FN. Regjeringspartiene klager over at Fremskrittspartiet syter og maler fanden p veggen nr vi setter fokus p de som ikke har det bra i landet vrt. De mener vi bare er opptatt av det negative. Men jeg er stolt over sette fokus p det som kan bli bedre, fokus p de svakeste i samfunnet som ikke mener Norge er verdens beste land bo i. Fokus p de som trenger det.

Spesielt i juletider blir vi mennesker flinkere til se litt rundt oss. Flinkere til stoppe opp i det evinnelige jaget og stresset i den populre tidsklemma, stoppe opp og lfte blikket litt lengre enn vr egen nesetipp. Vi gir mer til Frelsesarmeen og tiggerne som sitter i gata, vi tenker mer p de som ikke har noen og kjenner en lettere melankolsk stemning i det vi fler empati med de rundt oss som kanskje ikke er like heldig stilt. Det synes jeg er flott at vi gjr. Egentlig skulle vi hatt disse i tankene vre ret rundt, men jeg har forstelse for at f gjr det. En har mye annet tenke p ogs, dessverre.

Men en skal bruke julen for det den er verdt. Bruke den ledige tiden en har til ogs sende en tanke p de som ikke har det like godt som en selv, gi litt ekstra, spre litt ekstra glede. For det monner, og det er viktig.

Molde kommune har drlig konomi. I likhet med over halvparten av landets kommuner gikk vi med underskudd dette ret, og m kutte store summer til neste r. Kommunenes lovplagte oppgaver, skole og eldreomsorg, representerer de strste utgiftene og kommer sledes til kjenne solide kutt i ret som kommer. Dette fordi stadig flere oppgaver blir gitt kommunene - uten at ndvendige bevilgninger og ressurser kommer med.

P tross av den drlige konomien har Molde kommune vedtatt bygging og drift av et stort badeland + et jazz og teaterhus. Fordi dette er srdeles viktig for vr by. Samtidig valgte flertallet, mot Fremskrittspartiet, Krf og Venstres stemmer, stemme mot la Frelsesarmeen f fortsette med jobben-prosjektet sitt i byen. Et prosjekt som srger for et lavterskeltilbud for de aller svakeste. Et prosjekt som gir verdigheten tilbake til de som har falt utenfor. Et prosjekt som hjelper mennesker. Dette fordi vi ikke har rd.. Det koster kommunen 250.000, jeg tr ikke engang nevne hvor mange millioner jazzhuset og badelandet koster. N skal en vre forsiktig med dra sammenlikninger, men jeg kan snakke ut fra meg selv og mine verdier. For meg er det viktigere gi de narkomane mulighet til tjene egne penger, enn at jeg fr skli p en vannsklie. For meg er det viktigere gi verdigheten tilbake til de svakeste i samfunnet, enn at jeg fr en mykere stol sitte p under teaterforestillingen. For meg er omtanke for mine medmennesker, forstelse for deres situasjon og nsket om gjre hverdagen bedre for disse viktigere enn mine egne forlystelser p badeland eller kulturhus.

Det er mine verdier, det er Fremskrittspartiets verdier. Kommunekonomi handler om prioriteringer, og vi var klare p hva vi mente var viktig prioritere. Dessverre, og overraskende, var ikke Hyre, Arbeiderpartiet, Sosialistisk venstreparti og Senterpartiet enige... Det er triste nytt n nr vi gr inn i julen.

Lars Tangen

Lars Tangen er en fantastisk flott person med en mye lest blogg. Han kan n bli kret til rets blogger p geysir.no. Avstemmingen er dessverre over, men jeg krysser fingrene og hper p det beste! Han er en sterk person, og har til tross sin unge alder vrt gjennom utrolig mye - noe som har gitt han en modenhet og refleksjonsevne f forunt. Som medlem i Molde Fremskrittspartiets Ungdom, FpU, gjr han ogs en god jobb politisk. Gjennom alt han har opplevd og vrt gjennom har han ogs en unik evne til sette seg inn i andres situasjon og har en genuin interesse i gjre livet lettere og bedre for andre. I valgkampen var han med meg rundt og backet meg opp, bde politisk og personlig. Takk Lars, og skal krysse fingrene for deg i avstemmingen om rets blogger p geysir!


Her er vi i full gang under valgkampen med pakke frokostposer som vi delte ut til fergeken Molde-Vestnes. Tok tid pakke hundrevis av poser til utdeling, samtlige skulle pakkes ut, pnes og fylles med fire ulike brosjyrer, en karamell, et drops, en bolle og et eple =)

Spennende skoleprosjekt

Jeg synes det er utrolig spennende og interessant gjre prosjekt med skoleklasser/skoler for teste ut nye pedagogiske fremgangsmter eller lringsmetoder. Jeg fulgte serien blanke ark med stor interesse, og nsker ogs se denne serien:
http://www.nrk.no/nyheter/kultur/1.6919934

Det er viktig trre prve ut nye alternative lringsmetoder. Ikke som gambling med barnas lring, men for prve ut nye mter gjre ting p. En m trre tenke nye tanker ogs i skoleverket og tilpasse bde lringsmetodene og selve informasjonen p en annen mte.

Julekos :)

Er utrolig godt vre hjemme for julen n :) Dagene flyger avsted, med baking, innkjp av julegaver, utdeling av julegaver, familiebesk, lesing, julefilmer osv. Utrolig deilig vre hjemme i Molde igjen og treffe familier og venner.

I dag fikk jeg endelig en hel dag sammen med min beste venninne Cathrine :) Begynte dagen frst da med et intervju med Romsdals Budstikke i forhold til romjulsutgavene og fokus p saker fra ret som har gtt. Deretter mtte jeg Cathrine for g rundt p Moldetorget, gjre et par siste sminnkjp og suge inn julestemningen. Mtte Ruth og Lise p Rd bare Bl, sammen med Sebastian! Han er snnen til Ruth, og jeg har ikke sett han siden han var et par mnd gammel. Blitt en skikkelig storsjarmr allerede, Ruth kommer til ha problemer med holde damene unna om noen r ;) Brukte halve tiden p pakke oss inn som mer og gjemme oss for Cathrine under teppet.



Sndagen mttes jentegjengen til nydelig tapas. Vi har 9 stykker, "mediegjengen". Det er vi jentene som gikk i klasse sammen p Romsdal vgs, medier og kommunikasjon i tre r. Verdens hrligste, mest fantastiske gjeng. Maken til flotte jenter skal du lete lenge etter :) Alle hadde med seg en eller to retter hver til tapasen som vi lagde sammen. Fylte hele kjkkenbordet med 10-12 ulike tapasretter, sauser og snacks, hjemmelaget rullekake, sjokoladekjeks og brownie-sjokoladebiter. Et fantastisk syn :) Deretter satt vi og smspiste og s Polarekspressen mens vi lot julens glade humr og stemning stige inn over oss :) Takk for en fantastisk kveld jenter!

pning av tunnel




















Lrdagen var jeg p pningen av Atlanterhavstunnelen p nordmre her i Mre og Romsdal. Denne knytter sammen Kristiansund og Averya, og er et viktig bidrag i jobben med knytte hele fylket vrt sammen. Fergefrie strekninger er det viktig f i strst mulig deler av fylket, slik at folk, arbeidskraft og nringsliv fr strre mobilitet og fleksibilitet. Kjempeflott! Dessverre kom ikke nok midler fra det offentlige for dekke prosjektet, s det har bompenger =/ pningen var en kald, men svrt hyggelig affre, og startet med ta fergen en siste gang over til Averya. Flere hadde mtt opp p kaia i Kristiansund for vinke farvel, korpset spilte og kanonene ble avfyrt! En flott og stor dag for nordmre :)

Uten vann, mat eller toalett i 19 timer

Jeg m innrmme at jeg finner det meget spesielt at politiet kan kaste en person p glattcelle uten mat, drikke eller mulighet for g p toalettet i 19 hele timer! Det fremkommer heldigvis av saken at det kom som en flge av en kommunikasjonssvikt i politiet, ikke at dette hadde blitt gjort med vilje. Men jeg stiller sprsml med de eksisterende rutiner nr noe slik faktisk har mulighet for skje. Jeg har full forstelse for at det kan oppst problemer i papirarbeid, at noen rutiner av og til svikter og at feil kan oppst. Men dette er et direkte overgrep mot et individ, og er slik ikke kun en rutinesvikt, men en grov feil som gikk ut over et enkeltmenneske.
http://www.dagbladet.no/2009/12/22/nyheter/innenriks/politiet/varetekt/9634048/

Gradering av karakterene

Det kom i dag pressemelding fra kunnskapsdepartementet at endringen om fjerne lrernes mulighet til gi + og - p karakterer skal gjres om (se http://www.udir.no/)

Det er gode nyheter for landets elever! Forslaget om fjerne denne muligheten kom som et sjokk p de fleste av oss, og var i det hele tatt et tpelig forslag som egentlig skulle tre i kraft neste r. Sprsmlet i denne saken er frem har bestemt hva, og hvem srget for reversere dette? Endringen var ikke oppe i Stortinget, og n flagger jo kunnskapsministeren om at dette ikke skal gjres likevel. Men hvem var det som kom p endringen fra begynnelsen av, hvem igangsatte initiativet med fjerne graderingen av karakterene? Var det et forslag fra kunnskapsministeren og regjeringen som de hpet skulle forbig i stillhet, eller var det utdanningsdirektoratet som selv igangsatte denne endringen uten ha politisk flertall eller nske om det?

Diverse
























Forlot i dag kontoret mitt fr jul, og mtte bare ta et bilde av pulten fr jeg dro! Hatt julestemning de siste dagene, med bde julestjerne, snkule og koselige julekort :)


















Bilde fra Nobelkonserten! Var ikke lov ta bilde under konserten, s mtte ta et bilde fr det hele begynte :)





















Fra et kveldsmte p Stortinget. Jeg synes det er er riktig s trivelig med disse kveldsmtene. Er en spesiell flelse sitte i mter til 10, 11 eller 12 p natten nr det er bekmrkt ute!

Siste mte i Stortinget




















I dag var det siste mte i Stortinget. Fagdebattene er over, budsjettet ferdig og freden er i ferd med senke seg p huset. Julelunsjen mandagen skapte lystig stemning. Her fikk vi medisterkaker, juleribbe, skinke og tilbehr. Vi fikk nydelig julesang fra et kor, og en underholdende tale fra Stortingspresidenten Andersen. Skal innrmme at julestemningen endelig ble satt i hygir i det vi avsluttet en hyggelig julelunsj med synge Deilig er jorden :)

Siste mtet i dag gikk greit for seg. Varte kun to timer, noe en kan tro skyldes at vi alle gleder oss til komme hjem til kjente og kjre. Fremskrittspartiet var som sagt p i VG i dag angende anonym retting av prver. I forbindelse med saken skal jeg i dag delta i debatt i Dagsnytt18, noe jeg ser veldig frem til. En viktig sak for elevene her i landet, og bra at den blir satt p dagsorden! :)

Anonym retting av prver

Oppfordrer alle til lese dagens VG, hvor vi i Fremskrittspartiet hat sak p anonym retting av prver. I grsdagens VG kom det nemlig frem at det til dels er store avvik mellom karakterene elevene fr som standpunkt og p eksamen. Sistnevnte blir rettet av en ekstern sensor og de blir rettet anonymt. I lovverket str det at karakterene skal settes utelukkende etter de faglige prestasjonene eleven har, andre skjnnsmessige vurderinger ligger innbakt i orden og oppfrselskarakteren. Likevel forteller avvikene oss at trynefaktor, eller "snillhetsgraden" til lreren, spiller inn p karakterene elevene fr.

Jeg har forstelse for at det for en lrer kan vre vanskelig forholde seg helt anonym og objektiv i en undervisnings- og rettingssituasjon. Vi mennesker er bygget opp slik at vi lar vre subjektive meninger og holdninger farge vre handlinger. Jeg er helt sikker p at de fleste lrere har kompetanse nok og er opptatt av gi konstruktive og rettferdige tilbakemeldinger og karakterer til elevene. Problemet blir nr de, enten bevisst eller ubevisst, forskjellsbehandler elever p grunn av trynefaktor. Hvor godt en rett og slett liker personen, eller hvilken forforstelse en har av elevens kommende prestasjoner. Det kan vre med p farge den karakteren lreren gir. Jeg tror at anonym retting av prver ogs er til fordel for lrerne, da det eliminerer den usikkerheten ogs de har til seg selv og egen retting.

Det er viktig for elevene vite at karakteren en har ftt er objektiv og korrekt. Elevene har rett til vite at karakteren du har ftt utelukkende er basert p dine faglige kunnskaper og prestasjoner, og ikke ha pning for spekulere p om lreren liker deg eller ikke. Det har elevene fortjent! Trynefaktor skal ikke spille en rolle under vurderingen av elevene!

Samtidig skaper denne forskjellen p "snille og slemme lrere" ulike konkurransefortrinn for elevene ved skolene. Er en klasse s uheldig ha en lrer som er streng p karakterene kan det vre vanskeligere for dem oppn godt nok karaktersnitt for komme inn p den vgs-skolen eller hgskolen de nsker inn p senere. Konkurransesituasjonen mellom elever for komme inn p studier blir forskjvet nr lrere p ulike skoler setter karakterer p ulike grunnlag. Jeg tror at en anonymisering av prver ogs vil gjre det enklere for lreren sette karakterer utelukkende p bakgrunn av faglig kunnskap, noe som ogs vil minske noe av forskjellene p lrere som er "snille eller strenge" med karakterene.

Rent administrativt trenger ikke en anonym retting av prver vre vanskelig. Jeg hadde selv anonym retting i et av fagene mine p Romsdal vgs, naturfag. Her sendte lreren ut en liste med nr hvor vi skrev navnene vre bak et tall, ulikt for hver gang, og skrev kun det nummeret p vr prvebesvarelse. Arket ble oppbevart utilgjengelig for lreren til dagen prvene skulle deles ut, frst da ble tallene og elevene koblet sammen. Det skapte en trygghet for begge parter. Bde for lreren som da med sikkerhet kunne vite at karakterene utelukkende var satt etter faglig prestasjon, og for oss elever som var sikker p at tilbakemeldingene og karakterene vi fikk var objektive. En enkel, smart og ekstremt rettferdig mte gjre det p.

Mine idoler

En lrer noe nytt om seg selv hele tiden. Det er viktig reflektere over de hendelser som opptrer i livet ditt og hvordan du hndterer disse, slik at du kan trekke lrdom av dette og forbedre enkelte av tingene til senere. Dette for utvikle deg bedre som person, bde i jobbsammenheng og p det private planet.

Samtidig kan en "lre" noe nytt om seg selv ved lese sladdermagasiner. De er jo kjent for sin kreativitet nr det kommer til danne litt egne virkelighetsperspektiver og for fremstille saker litt mer slik de nsker. De fleste av oss tar ikke det som str i bladet serist, ei heller kan jeg si at jeg velger bruke pengene mine p det. De gangene jeg titter i bladet er vel de gangene en sitter p venterom et sted og valget str mellom det og Allers. Allers blir for vrig lest frst.

Jeg lrte for eksempel noe nytt om meg selv i dag, da jeg ble gjort oppmerksom p at et visst sladderblad hadde skrevet at Charlotte Thorstvedt var mitt idol. Plan arrangerte nemlig artistgallaen forrige fredag, hvor jeg stilte som frivillig for ta i mot telefoner og registrere nye faddere. Der var ogs Charlotte som jeg hilste p, hvorp jeg fikk sprsmlet om hun var en god programleder. "Ja" sa jeg, jeg synes hun gjr en god jobb som programleder. Og jeg m da rett og slett skryte av den fantastiske sladderpressen som klarer tolke det svaret dithen at hun er mitt idol. Men for all del, har de ikke mer interessante ting skrive om unner jeg de det oppslaget :)

Nr det kommer til hvem som faktisk er noen av mine idoler er det interessant snakke om. Som politiker synes jeg det er viktig vre ydmyk i forhold til andre politikere og respektere deres synspunkter og ststed. Jeg er opptatt av trekke lrdom og kunnskap fra andres erfaringer. En blir aldri helt utlrt, og det er viktig ske kunnskap og informasjon bde gjennom egne handlinger, men ogs ved vre lydhr overfor andre. Jeg har alltid respektert og beundret de menneskene som sloss for sine meninger, sloss mot urettferdighet og sloss til tross for stor motgang fra andre. Jeg har enorm respekt for Carl I. Hagen, en person som hadde som strste drm forbedre samfunnet, kjempe for enkeltmenneskets rettigheter og med omsorg for de drligst stilte i vrt samfunn. En person som er blitt utskjelt, blitt ilagt nedsettende og stygge karakteristikker, blitt kastet egg og tomat p og blitt dmt av politikere og en samlet presse. En person som til tross for dette fortsatte kjempe, bygget opp et parti fra 0.1% oppslutning til over 20% og st for sine meninger - fordi han mente det var rett. Siv Jensen er ogs en kvinne som har bein i nesa og kjemper for gjre samfunnet bedre og mer rettferdig. Andre sterke personer som har kjempet for saker til det bedre for samfunnet, til tross motgang fra andre, Er Margaret Thatcher, Ronald Reagan og Anders Vogh Rasmussen.

Videre m jeg si at kvinner som Nyamko Sabuni og Ayyan Hirsi Ali er store forbilder og idoler for meg. Sabuni er iintegrasjons- og likestillingsminister i Sverige. Hun har tatt opp og belyse viktige og kontroversielle saker som ellers er tabu diskutere i samfunnet, nemlig tvangsekteskap, resdrap og omskjring. Nyamko er ei tff dame som til tross for ddstrusler og kritikk fra andre politikere tr tale ikke-vestlige kvinners sak og kjempe for deres rettigheter i Sverige. Hirsi Ali flyktet fra et arrangert ekteskap til Nederland i 1992, og har vrt medlem av parlamentet her. Hun er en forkjemper for islamske kvinners frihet og rettigheter, og vrt en frittalende politiker som har ytret seg kritisk til Nederlandske myndigheter for ikke trre ta tak i problematikken. Ayaan lagde filmen Submission sammen med Theo van Gogh med fokus p undertrykking av kvinner i islam. Han ble drept og p liket hans var det festet en drapstrussel mot henne. Likevel nekter hun stoppe sin kamp for minoritetskvinners rettigheter, og har utmerket seg som en uredd og modig representant for millioner av umyndiggjorte muslimske kvinner over hele verden.

Disse mennesker er mine idoler. Disse menneskene har str eller har sttt p barrierene og kjempet for det de tror p. De har mtt motstand, bde i form av politiske motstandere, ukritisk presse, og noen s mye som drapstrusler og annet. Grunnen til at de har gjort det er at de tror p det de gjr, tror p det de sier.

Sladderpressen skal f lov skrive det de vil. Deres enkle fremstilling av virkeligheten og forsk p fremstille mennesker som annet enn de er fr ligge p deres kappe. Vi har en fri presse i landet og det respekterer jeg :) Men en lrer som sagt noe nytt hver dag, og gjennom mitt liv, bde som elev, student og politiker har jeg lrt det viktigste - stole p meg selv, mine verdier og Fremskrittspartiet

Tidsbrukutvalget

For et r siden ble det utsatt et utvalg som skulle vurdere den totale tidsbruken i grunnskolen i dag. Det ble kalt Tidsbrukutvalget, og de overleverte i dag sin rapport til kunnskapsministeren.
http://www.skolenettet.no/templates/News.aspx?id=62567&epslanguage=NO

Utvalget pekte p at lrerne i dag m gjre svrt mange oppdager som ikke er undervisningsrelatert, og at dette tar for stor del av den totale tiden lreren har p skolen. Dette vre seg arbeid med f ro og orden i timene, administrasjon, byrkratiske arbeidsoppgaver osv. Samtidig peker de p at lrerne selv nsker f anledning til bruke mer tid p sin primroppgave; undervise. Fremskrittspartiet har satt fokus p denne problemstillingen tidligere, nemlig at lreren i dag har alt for mange oppgaver. De skal ofte fungere bde som sosialarbeider, miljarbeider, vernepleier, sekretr, rdgiver etc. Deres hovedoppgave som kunnskapsformidler kan ende opp med drukne i alt det andre.

Tidsbrukutvalget foreslr 93 ulike tiltak for lse opp denne utfordringen, blant annet at andre yrkesgrupper skal kunne komme inn og avlaste lrerne p oppgaver som ikke har med undervisning gjre.

Dette er i samsvar med hva Fremskrittspartiet nettopp har foresltt tidligere. Flere ganger har vi tatt til orde for at flere og andre yrkesgrupper m inn i skolen og avlaste lrerne, spesielt nr det kommer til kontor- og papirarbeid. Svaret er ikke flere lrere, slik regjeringen tar til orde for, men flere voksenpersoner med ulik ekspertise inn i skolen.

For eksempel er dette viktig nr det kommer til mobbing og uro i skolen. For lse opp i denne problematikken vil en ogs trenge ekspertise utenfra skolen for bist lrere og skoleledelse for lse opp i problemene. forebygge, forhindre eller lse opp i problemer med mobbing er ikke i dag en del av lrerutdanningen, og f rektorer har rektorutdannelse enda, slik at flere ofte ikke vet hvordan en skal ta fatt i slike utfordringer.

Lreren er ekstremt viktig i det norske skoleverket. Vi har mange gode, flotte og engasjerte lrere som er en enorm ressurs for hele den norske skolen og vre elever. Disse er det viktig ta vare p og srge for at fr et godt arbeidsmilj hvor de fr mulighet til faktisk gjre det de er utdannet til - kunnskapsformidling. Lrerne m slippe ha ansvaret for mange av de oppgavene de har i dag, som administrasjon og kontorarbeid, og f muligheten til arbeide med det de brenner for og nsket gjre med utdannelsen sin.

Fremtidens superskole

I morgen skal flere av Fremskrittspartiets stortingsrepresentanter beske Ullern videregende skole. Dette er en skole som er plassert mitt i et forsknings- og utviklingsmilj da skolen er en integrert del av OCC - Oslo Cancer Cluster. OCC bestr av medlemmer fra sm bioteknologibedrifter til store legemiddelfirma, Radiumhospitalet og Universitetet i Oslo. Samarbeidet er blitt kalt innovasjonsparken, og er laget slik at elevene aktivt skal delta i forskningsmiljet i OCC. Slik fr de ta del i andre lringsmetoder og en helt annen type skolehverdag. Videre fr de som gr yrkesfag, som helse- og elektrofag, praksisplasser hos firmaet og fr slik et unikt innblikk og en unik kompetanse p sitt felt. Videre skal forskere og ledere innenfor de ulike feltene underviser i flere av de teoretiske fagene elevene har.


Fremskrittspartiet er opptatt av at flere deler av utdanningslpet skal knyttes mot nringslivet. Slik kan elevene f god arbeidserfaring, samt et viktig innblikk i hvordan nringslivet faktisk fungerer utenfor skolen. Videre nyter de godt av god kompetanse og eksterne foredragsholdere som er med p lfte kvaliteten p undervisningen. Samtidig er praksisdelen sentral - noe vi nettopp har tatt til orde for flere ganger. Det er viktig med mer praksis p yrkesfag, bde for gjre elevene mer kompetente p den praktiske utfringen av sitt studium, og for gjre undervisningen mer interessant og lrerik som vil kunne redusere frafallsprosenten i videregende opplring.

Gleder meg veldig til beske ledelsen ved skolen og hre om deres erfaringer med sammenslingen s langt. Samarbeidet skal ferdigstilles i 2013, men arbeidet er allerede i gang. Blir spennende hre hvordan de skal lse og legge opp den vanlige skolehverdagen, og hvordan de ser for seg kombinere den teoretiske undervisningen med den praktiske tilnrmingen!

Lrere gjorde hrverk p skolen

http://www.dagbladet.no/2009/12/14/nyheter/innenriks/skadeverk/ungdomsskole/julebord/9507500/
I dag tidlig kom denne saken opp p Dagbladet. Det fortalte historien om lrere som drakk seg full under et julebord og endte opp med knuse glass og kaste ut mbler fra et av byggene p skolen. Dette er hrverk p offentlig bygg + kunne kommet i skade for skade tilfeldig forbipasserende. Likevel valgte skoleledelsen ikke fre noen sanksjoner overfor lreren og ikke politianmelde hendelsen.

Lrere skal fungere som rollemodeller for elevene. Gjennom som oppfrsel, verdiger og fremtreden skal de vise seg som gode eksempler. Lrere er ogs mennesker, det har jeg full forstelse for, og alle mennesker gjr feil. Men i de tilfeller feilen faktisk skjer er det skoleleders ansvar statuere et eksempel gjennom sanksjoner p at slik ikke tillates p den skolen - verken av elever eller lrerne. Vi har flere eksempler p situasjoner hvor elever har begtt hrverk p skoler hvor det har resultert i automatisk politianmeldelse. Da er det synd at det samme ikke gjelder for lrere. Det lrer vre barn en ulikhet for loven, hvor to tenringer som begr hrverk automatisk blir straffet og m betale erstatning, mens medlemmer av skolens kollegium forblir ustraffet.

Det at bygget var flyttet ut fra gjr ingen forskjell. Det er fortsatt offentlig eiendom og en del av en skole, og skal sledes ikke utsettes for hrverk. Det at politiet i situasjonen p en mte forsker "le det hele bort" eller bagatallisere det med foresl gjensitting for lrerne blir for meg feil. Husk at barna p denne skolen fr med seg dette, og ser at fyll, knusing av ruter og kasting av mbler ikke medfrer konsekvenser. Det synes jeg er et skummelt eksempel vise barn fra 12-13 rsalderen.

Jeg mener ikke at lrerne skal straffes hardt for dette, og mener ei heller overdrive situasjonen. Fremskrittspartiet tar ikke til orde for g drastisk til verks med miste jobben eller liknende. Det er ikke det dette er snakk om. Det det er snakk om er at det skal vre likhet for loven, og at sanksjoner fra skoleledelsen i dette tilfellet hadde bidratt til ogs statuere et eksempel for de ungdommene p skolen om at slikt gjr en ikke. Samtidig er det veldig viktig for oss i FrP at loven skal gjelde likt for alle. Vi har som sagt mange eksempler p tilfeller hvor elever har begtt samme type hrverk og blitt anmeldt. Dersom sanksjoner for slik oppfrsel skal variere fra hvem det er begtt av er dette en skummel vei g. Likhet for loven er viktig, og det er ogs det vre gode forbilder og rollemodeller for barna som vokser opp i samfunnet vrt i dag.

Fremskrittspartiets kommentar til saken:
http://www.dagbladet.no/2009/12/14/nyheter/innenriks/herverk/skole/utdanning/9511676/

Regjeringens svik av studentene

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=599096
I valgkampen gikk sittende kunnskapsminister Brd Vegard Solhjell ut og proklamerte at han var personlig garantist for 11 mnd studiesttte. Alle de tre regjeringspartiene tok til orde for innfring av dette. Studenter over det ganske land jublet, og turde endelig hpe p en utvikling i stipendet som ville fre de over fattigdomsgrensa. For nr landet har en flertallsregjering der alle partiene lover det samme, da m det jo bli gjennomfrt?

Men den gang ei. De fagre lftene i valgkampen viste seg vre for god til vre sann. Viste seg bare vre en del av en strategi som kun gikk p f flest mulig stemmer, ikke fre en god politikk. En strategi som baserte seg p skape falske forhpninger hos velgerne, for s knuse de igjen rett etter makten var sikret. Er det rart flere og flere opplever politikerforakt?

Investering i utdanning er en investering i fremtidig verdiskapning. Det har Fremskrittspartiet alltid ment. Da tar vi det som en selvflge at en ogs skal satse p best mulig vilkr for studentene. Vi er verdens rikeste land, og kan ikke vre bekjent med at studenter lever under fattigdomsgrensa. Studenter blir tvunget til jobbe bak kassa p 7eleven fremfor sitte i lesesalen, noe som gjr at humankapitalen vi er s avhengig av svekkes. Fremskrittspartiet har i vrt budsjett kt avsettingen til stipend med 115 millioner, og nsker en tilsvarende oppjustering for hvert av de fire budsjettrene. Slik kan en srge for f studentene over fattigdomsgrensa og styrke deres reelle kjpekraft!

Regjeringen har rent flertall. De frer nyaktig den politikken de mener er best og fornuftig. Samtlige lovde 11 mnd studiefinansiering. Hva gikk galt? Dette er jo ikke frste gang. Under valgkampen i 2005 gikk Kristin Halvorsen ut og sa at alle barn skulle ha barnehageplass innen 2008, om ikke skulle hun g av som partileder! Garantien ble ikke oppfylt, men gikk hun av? Det mest skremmende for meg... er at nr vi kommer til neste valg, har mange velgere glemt dette. Og kanskje nok en gang vil tro p regjeringspartienes fagre lfter. Vi fr hpe det ikke er tilfellet...

Arbeiderpartiets dobbeltmoral

Arbeiderpartiet liker opptre som moralens vokter. De retter sin korrekte pekefinger mot folket og forsvarer sin tyngende skattepolitikk med at det er for et felles beste. Alle skal bidra til felleskassa. Hye skatter og avgifter m til for finansiere velferdsstaten, sier de. De slr hardt ned p de som forsker lure seg unna, og frer en skattepolitikk som skal fl de rike. Spesielt de menneskene som har brukt hele livet p skaffe seg en god utdanning, satset alt de eier p skape noe for s lykkes med skape en vellykket bedrift skal tas. I misunnelsens nd er de opptatt av at de rike skal tas.

Dette har de klart overbevise folket om er riktig. Deres konstante preken om hvor viktig det er skattelegge befolkningen til det ytterste for bidra til felleskassa har skapt en forstelse i samfunnet av at slik skal det vre. Saken med Jagland viser at det bare ikke gjelder dem selv. Alle andre skal betale, alle andre skal fls. Men de selv, med over to millioner i rsinntekt, de skal ikke betale.

Episoden med Jagland er intet mindre enn et hn mot vanlige skattebetalere, og viser Arbeiderpartiets egentlige moral. Det viser at de preker om moraler og verdier de ikke tror p selv. Det er skremmende, men dessverre ikke overraskende.

Will Smith

Will Smith skal vre konferansier under kveldens konsert og var ogs tilstede under prisutdelingen. M sies at han faktisk var enda hyere, kjekkere og flottere i virkeligheten - og det skal en del til! Smith er en fantastisk skuespiller, og gjennom sin rolle i I am Legend hvor han bar filmes historie og handling nrmest alene viste han for alvor sine kvaliteter som skuespiller. Videre synes jeg hans film Enemy of the State er en utrolig god film som tar for seg et skremmende scenario, som dessverre ikke er alt for langt fra noe som kan bli virkelighet.



I korte trekk er det en litt "storebror ser deg" film som tar for seg utfordringene knyttet til mer omfattende overvkning av mennesker i et samfunn. Det fokuseres p overvkningsteknologien som finnes, og hvordan denne stadig videreutvikles og brukes til overvke vanlige mennesker. Ofte uten at en selv tenker over det. Det tar for seg en situasjon som blir mer og mer virkelig og aktuell, nemlig at vi mennesker stadig m finne oss i en strre overvkning av oss selv og vrt privatliv. Dette fordi verden vi lever i er blitt mer urolig og trusselen om vold og terror blir stadig kende.




I en slik tid synes jeg vi skal minnes noe flere store ledere har sagt gjennom tidene, om at den som er villig til bytte sin frihet mot trygghet risikerer miste begge dele. Og i det ligger et viktig poeng; hvor mye overgrep mot ens egen frihet skal vi tolerere i sikkerhetens navn? Dette er en hyst aktuell debatt i dag, bare tenk p den pgende debatten om datalagringsarkivet for eksempel.



I alle fall er Will Smith en fabelaktig skuespiller :)

Talen

Selve innholdet i talen var for meg overraskende. Og svrt positivt overraskende! Han kunne valgt kjre en trygg og sikker linje, en linje ydmyk for skeptikernes kritiske tunger i forbindelse med tildelingen av prisen til han. Han kunne kjrt p med store ord som change, hope and peace og kommet unna med det. Men det gjorde han ikke. Han holdt en tale ulik hans forgjengere og valgte kjre en tale som utfordret folks oppfatning.


Krig er ikke svart-hvitt. Det handler ikke om vre for eller i mot krig. Det handler om evne til se realiteten i dagens situasjon, ha et dogmatisk syn p hva som faktisk skjer og gjre sine handlinger ut i fra hva som passer best ut i fra det. En kan ikke bare sitte vente p at fred kommer av seg selv, en trenger kjempe for f og bevare den. Som President Obama sa; vi vant ikke 2. verdenskrig ved hpe p fred. Vi mtte kjempe for den.


"...that war is sometimes necessary, and war is at some level an expression of human feelings. Concretely, we must direct our effort to the task that President Kennedy called for long ago. "Let us focus," he said, "on a more practical, more attainable peace, based not on a sudden revolution in human nature but on a gradual evolution in human institutions."


Jeg hadde sett for meg en litt ydmyk President, som kun dager fr mottakelsen av fredsprisen har beordret 30.000 nye amerikanske tropper til Afghanistan. Men han overrasket meg. Han inntok korrekt rollen som Commander in Chief og snakket om et lands rett til forsvare seg og hvordan en av og til m bruke krig som virkemiddel for oppn fred. En presentasjon av den virkeligheten vi faktisk lever i i dag. Aktivister "mot krig", som for eksempel SV, sier vi m ha dialog i stedet, snakke terroristene fra bombe andre og uskyldige mennesker. Jeg beundrer dem for deres evne til tenke positivt, men det nytter ikke ha et s naivt verdensbilde nr en skal styre landet. En kan ikke tro at ta flyet ned til Afghanistan og be de stoppe terror faktisk vil fre til at de gjr det. " Freedom don't come free" synger Toby Keith og legger vekt p at vi som frie mennesker i et fritt land m sette pris p de soldatene som er ute og kjemper for opprettholde denne friheten vi er s priviligert ha.


Videre la President Obama vekt p en viktig ting, et moment Fremskrittspartiet har vrt opptatt av lenge i sin utenrikspolitikk. Nemlig det sosiale og menneskelige ansvaret vi har for de rundt oss, ogs de i andre land. Vi kan ikke bare lukke ynene for den brutaliteten og de alvorlige krenkelser p menneskes verdighet og rettigheter rundt om i verden. Vi har som medmennesker plikt til gripe inn nr andres rettigheter blir brutt! Denne linjen deler ogs President Obama, som gjennom sin tale formulerte det slik:

"The same principle applies to those who violate international law by brutalizing their own people. When there is genocide in Darfur; systematic rape in Congo; or repression in Burma ? there must be consequences."


President Barack Obama











President Barack Obama er en fantastisk taler og retoriker. Mten han gjennom sitt sprk og sine formuleringer maler levende bilder i din bevissthet er beundringsverdig. Han ordlegger seg p en enkel mte som alle forstr, samtidig som at det fremstr som komplisert og intelligent i vre rer. Det er ikke rart denne mannen vant valget i USA.

Jeg fulgte nye med p valgkampen i USA, og synes det er svrt interessant studere hvordan taktikkene er der fremfor her, samt sammenlikne strategien til de politiske lederne med de politiske strategiene her hjemme. President Obama vant overlegent p flere viktige arenaer, som spesielt sosiale medier. Han dominerte fullstendig nr det kom til bruk av internett og slik mobilisering av velgere over store avstander. Han sakte nrmest en folkebevegelse alle kunne fle seg en del av gjennom delta via internett. Slik gav han millioner mennesker mulighet til bidra til det han fremmet som forandring, en deltakelse som frte til enorm entusiasme og oppslutning.

sitte i samme rommet som han holdt sin tale var en fantastisk opplevelse. Han har en tilstedevrelse som er fantastisk, hans aura fyller rommet og en blir bergtatt av hans stemme og altoppslukende mte kommunisere sitt budskap. Uten tvil verdens mektigste mann - med grunn.

Toby Keith

Toby Keith er en av tidenes strste, beste og kuleste countryartister. Han er helt fantastisk og hans musikk bragte liv og stemning og uforglemmelige minner til mitt USA-besk i sommer. I gr var han p prisutdelingen, og jeg var s heldig f snakke med han, hilse p han og i et kort sekund ha armen hans rundt meg. Fantastisk!

Obamas tale

"The same principle applies to those who violate international law by brutalizing their own people. When there is genocide in Darfur; systematic rape in Congo; or repression in Burma ? there must be consequences." Barack Obama, 10. desember

Innlegg i fagdebatten

I fagdebatten hadde jeg forberedt et innlegg p 10 minutter som ble holdt i begynnelsen. Skal legge ut det ogs! Men videre underveis i debatten holdt alle representantene i komiteen innlegg, samt innlegg fra andre representanter fra andre komiteer. Etter et par timer i debatten mtte jeg opp og holde et 3 minuttersinnlegg. Hadde ikke forberedt dette p forhnd, men mtte bare ta tak i det flere av de andre representantene hadde sagt i sine!


Frste replikk i grsdagens fagdebatt

Grsdagens fagdebatt varte i 6 timer, og var meget innholdsrik, spennende og til tider svrt humoristisk =) Noen av innleggene har pning for replikker, slik at vi fra andre parti kan sprre taleren om noe i forbindelse med innlegget han/hun nettopp har holdt. Anne Tingelstad (SP) holdt i gr et innlegg hvor hun snakket en del om frafallet i vgs, og jeg mtte derfor stille sprsml! Spurte om hvorfor forslaget fra Fremskrittspartiet om redusere teoriandelen p yrkesfag i forrige periode ble nedstemt, og hvorfor regjeringen ikke nsket sttte vr remerking av 3 millioner til Ungt Entrepenrskap. Fikk vel egentlig ikke godt svar p det.

Ringte n medieteket her p Stortinget. De skulle kopiere ut replikkordvekslingen med Tingelstad, Halvorsen(jeg hadde replikk p henne og), samt mine innlegg. Tenkte skulle se om kunne legge de ut her p bloggen :)

Skolen svikter de sterke elevene

Hvert fjerne r gjennomfres noe som kalles TIMSS-underskelsen. Det er et internasjonalt forskningsprosjekt om matematikk og naturfag i grunnskolen som gjennomfres i mange land. Den underskler og sammenlikner kompetansen til elever som har valgt fordypning i matematikk og fysikk siste r i videregende opplring.

Den nyeste underskelsen viste at matematikkunnskapene til norske elever er stadig fallende. Til tross for at regjeringen har lovet satse p skolen, konkluderer rapporten med at elever med fordypning i matematikk og fysikk gjr det drligere n enn p 90-tallet.

Mye av grunnen til dette er at vi ikke har lykkes med gi de flinke elevene, som blant annet nsker satse p realfag, nok utfordringer. Jeg mener mentaliteten i det norske samfunnet er litt av grunnen, da vi virker livredde for fremheve de som er flinke! I dag er det viktigst at alle skal vre like, ingen skal vre flinkere enn andre.

Samtidig ser vi at det er stikk motsatt i idretten. Her er det helt ok dyrke frem talentene. De taes tak i fra tidlig alder, sendes p egne treningsleire, settes p toppede lag og blir utfordret for n sitt fulle potensial. Ingen stopper fotballspilleren p laget som er bedre enn de andre, ber han sitte p benken et par kamper, kanskje trene litt mindre p skuddene slik at han ikke skal vre s mye bedre enn de andre. Nei her nsker vi gi barna muligheten til bli s god som de kan bli. S hvorfor er det helt motsatt i skolen?

Vi i Fremskrittspartiet er opptatt av at alle skal f n sitt fulle potensial. Alle elever er flinke p noe, og alle har krav p tilrettelagt undervisning. Underskelser fra 2007 og 2008 viste at 25% av elevmassen i den norske skolen trenger tilrettelagt undervisning, 7% fr det! Den viktigste loven for skolebarn er Opplringsloven, elevers "arbeidsmiljlov". Men denne loven bryter skoler hver eneste dag - og det fr aldri konsekvenser.

Alle har krav p tilrettelagt undervisning, ogs de flinke elevene! Vi m ha mer faglig differensiering slik at de faglige sterke elevene fr ekstra utfordringer, og slik at de faglig svake elevene kan f ekstra hjelp og annen type tilnrming til stoffet.

Jeg mener det er p tide innse at den naive likhetstankegangen til den sosisalistiske skolen er spilt falitt, den er over og forbi. Vi er ikke like - vi er unike!

Fagdebatten

I dag er det den store fagdebatten for oss i kirke, utdannings- og forskningskomiteen. Gleder meg veldig, da blir en spennende dag med mange utfordringer. Fagdebatten gr ut p at alle fagkomiteene skal ha debatt i Stortingssalen vedrrende de budsjettrammer som ligger under deres ansvarsomrde. Dette foregr hele denne uken og neste, og i dag er det KUF og utenriks som skal diskutere sine budsjetter. Jeg skal holde et ti minutters innlegg, som blir mitt frste p den lengden! Ellers er det ta replikker p de andre, svare p andres pstander og utfordre kunnskapsministeren p de omrder i budsjettet jeg mener er feil. I mitt innlegg skal jeg frst g inn p det prinsippielle med fritt skolevalg og valgfrihet innenfor skolesektoren, en av kjernesakene til Fremskrittspartiet; nemlig konomisk likestilling av offentlige og private skoler (gr til angrep p regjeringens politikk hvor kun de rike, som Stoltenberg selv, kan betale seg inn p privatskoler, mens alle andre m nye seg med bli plassert p den nrmeste, offentlige skolen). Videre skal jeg g inn p foreldre og elevers rett til bestemme selv m styrkes, mer praksis inn i skolen, tilpasset opplring, kampen mot mobbing og frafall i vgs og mindre teori p yrkesfag. Dette er saker som er viktige for Fremskrittspartiet, da det er saker som vil ivareta hver elev mye bedre enn i dag og vil srge for at elever og foreldre fr strre bestemmelsesrett over egen skolehverdag. Jeg kan legge ut manuset for talen her etterp :)

Gr bort fra gradering av karakterer

http://www.udir.no/Artikler/_Vurdering/Karaktersetting-i-underveisvurdering

Utdanningsdirektoratet har n varslet at det ikke skal kunne gies 5+, 5/4 osv i vurderinger, men kun hele tall. Dette har vrt reglene for vitnemlskarakterer lenge og er sledes ingen forandring. Jeg har full forstelse for, og mener det er fornuftig, kun ha hele karakterer p vitnemlet.
Samtidig kommer det frem av udir at dette ogs skal gjelde enkeltprver. Det mener jeg er feil. Enkeltprver er veiledende og gode pekepinner for elever for hvordan en ligger ann i lpet av ret. En ser om en til stadighet fr svake eller sterke karakterer, og slik ogs hvordan en ligger ann i forhold til standpunktkarakteren. Om karakteren er svak vet en at en m prestere bedre p neste prve for opprettholde karakteren til standpunktet. Jeg vet at for meg var dette viktige indikatorer underveis for vite hvordan jeg l ann i de enkelte fagene.
Da er det ogs viktig at lreren grunngir ( i de fagene dette er naturlig, som for eksempel norsk) hvorfor karakteren er svak/sterk slik at en kan forbedre dette til neste gang. Ved "utvide" karakterskalaen til ogs inkludere lrerens signal om hvor god karakteren er, ved - eller +, kan lreren gi en mer konkret tilbakemelding p elevens prestasjoner.


Fotojuks fra NRK

http://www.vg.no/musikk/grand-prix/artikkel.php?artid=582926
Nr det kommer til debatten om hvilke type journalistikk dette er, og om det er motefotografri eller presse skal ikke jeg kommentere eller legge meg borti. Ei heller vil jeg blande meg inn i diskusjonen om hvilke journalister som kan manipulere hvor mye.

Det jeg reagerer p i denne debatten er at NRK rett ut sier og legger ord p det mange tenker i dag. At skjnnhet selger. En m ha utseendet for selge et produkt. I fjor tok jeg forbrukeratferd ved Handelshyskolen BI og leste der om en underskelse hvor fire mennesker deltok i et eksperiment. To gutter og to jenter, hvorav den ene jenten og gutten var meget pen, mens de andre var mindre pen. De skulle selge den samme parfymen p det samme stedet p et kjpesenter. Den pene gutten og den pene jenten solgte solid mest...

Er det slik at skjnnhet selger, og hva er da skjnnhet? Lene Alexandra yen var en av de som NRK har manipulert, fjernet "rynker", ujevnheter og porer. Egentlig bare fjernet alt srpreg, naturlige variasjoner og liv i ansiktet og skapt et falsk porselensansikt. Dette for gjre deltakerne fine nok til promotere programmet deres. Mener de flere vil se Grand Prix om det er penere mennesker som synger der?? Og unnskyld meg, men jeg mener et menneske er pent p grunn av dets srpreg, rynkene som forteller om livet en har hatt, de kanskje litt skjeve smilehullene som skiller nettopp ditt smil fra andres, de sm smilerynkene under ynene som avslrer mye latter og glede i livet ditt.

Mange skylder p at samfunnet bare har blitt snn, blitt mer overfladisk, mer upersonlig, mer kald. Men det er jo vrt ansvar forandre det, hindre utviklingen. En skal ikke bare alltid akseptere at "slik er det"!

Regjeringen slr sprekker.

De siste ukene har vrt preget av stor politisk uro mellom regjeringspartiene, noe som ogs gjenspeiles p mlingene.
http://www.dagbladet.no/2009/12/07/nyheter/innenriks/politikk/meningsmalinger/arbeiderpartiet /9386858/
Den fiktive tryggheten og stabiliteten de tidligere har forskt fremstille er begynt sl sprekker, og det merker folk. Under valgkampen s vi at bde de rdgrnne og media stod sterke og samlet for mane opp alle ulikhetene og konstruere problemer mellom partiene p borgerlig side. De stod samlet for bekjempe en felles fiende og trussel for deres egen makt. Lite tenkte de p de enorme forskjellene innad i sin egen regjering. Bde media og regjeringen lukket naivt ynene for problemene i regjeringen og utsatte de store debattene. Media ved , ulikt mediekulturen i andre demokratiske land, fokusere p ta opposisjonen i et land, fremfor fungere som kritisk presse mot den styrende. En spesiell situasjon flere utenlandske observatrer av valget har merket seg med skepsis. De store sakene kommer neste r. De store sakene hvor regjeringen er dypt uenig og vil slite med komme frem til lsninger hvor alle tre partene er fornyde. Bde den forrige perioden og i denne har det vrt liknende saker hvor regjeringspartiene har vrt uenige og splittet. Biodisel er bare et av mange eksempler. Og hver gang det har skjedd har folk ventet i spenning for se om regjeringen holder og SV svelger kameler, eller om den bryter opp. Hittil har SV svelget flere kameler enn den arabiske prinsessen fikk i medgift i eventyrene jeg leste som barn. Det ville ikke overraske meg om det vil skje flere ganger. Flere har spdd om smertegrensen deres og spekulert i nr SV vil bryte. Er det makten eller prinsippene som er viktig? Er det kjre sorte biler i regjering eller kjempe for saker viktige for partiet? Hittil er det makten og bilene som har vunnet slaget. Det gjenstr se hvem som vinner neste runde nr forvaltningsplanen skal opp. Flere store og viktige saker vil komme, p et tidspunkt hvor den rdgrnne koalisjonen allerede er begynt f sprekker. Politisk tror jeg ret 2010 blir meget spennende!

Noen av de som bidro

Det m jo innrmmes at jeg nesten hver fredag er finne p sofaen benket foran tven for se X-faktor , Senkveld og Golden Goal, s benyttet anledningen til ta et bilde av Charlotte!



















Og som det politiske dyret som jeg er synes jeg alltid det er spennende og hyggelig mte andre politikere (eller tidligere politikere)


















Vi mtte opp meget tidlig denne kvelden. Allerede 18:30 var vi p plass, og 19:00 var sminke og hr ferdiggjort. Dermed var det to timer og frti minutter fr sendingen startet! Men ventetiden var bare hyggelig, med god mat, godt selskap og en flott stemning blant folkene. Christina Vukiecevic var ogs blant de tidlige fremmtte s benyttet anledningen til forske uttale navnet hennes korrekt. Og det m jeg bare si; for ei flott, hyggelig og tff dame dette er. Hatten av!


Bloggmesteren Ida Wulff



Bloggeren Ida Wulf var stilte ogs opp denne kvelden! Hun satt sammen med oss i panelet en god stund for blogge underveis om hva som skjedde i gallaen, samt holde leserne oppdatert over hvor mange faddere Plan fikk inn. Jeg skal innrmme at jeg ikke har lest bloggen hennes tidligere. Dette kommer ikke av at jeg ikke finner den interessant, men at jeg selv er meget drlig til lese blogger rett og slett! Jeg har egentlig ingen blogger jeg leser og flger med p, men er heller den som sporadisk titter innom andres blogger i kjedsomme stunder. M kanskje bli flinkere?


Artistgallaen


Tok jo noen bilder herfra, s m jo ha med disse og! Jeg reise sammen med Anette Trettebergstuen oppover til tv2s studio i Nydalen. Hun sitter p sin andre periode p stortinget, og er fraksjonsleder for arbeids- og sosialkomiteen for Arbeiderpartiet. Inger Lise Hansen er 2. nestleder i KrF, og alle vi tre reiste til Nepal sammen. Disse stilte ogs opp denne kvelden. Det var flere politikere der, blant annet Knut Arild Hareide, ogs fra KrF. En virkelig flott og sympatisk person jeg har stor respekt for.

Lenge siden sist innlegg!

Hei! Beklager s mye, men n har det vrt flere dager siden forrige innlegg. Jeg pleier vre mye flinkere med oppdatere bloggen min, s dette skal (forhpentligvis) ikke gjenta seg! Denne uken har det vrt veldig mye som har skjedd p privaten, og det har gjort at jeg ikke har har ftt tid og anledning, eller prioritert, blogge s mye som til vanlig. Men n har jeg planer om fortsette der jeg slapp igjen.


I gr hadde Plan sin Artistgalla p tv2. En kveld spekket med mye god underholdning, mange bra artister med god musikk, gode programledere, sterke tvinnslag og interessante intervjuer og mennesker. Det var duket for fest, ettertanke og medmenneskelighet, og derfor etter min mening en perfekt kveld n som tiden raskt smyger seg nrmere julaften.


Som en kan lese tidligere p denne bloggen, faktisk helt i starten, fikk jeg den re f lov til reise sammen med Plan til Nepal i juni i r. Dette var en sterk tur med mange inntrykk og opplevelser som enda er med meg hver eneste dag. Jeg tror vi alle har godt av en slik tur, eller bli konfrontert og vist med slike menneskeskjebner en her mter. Vi trenger alle et "tupp i rva" av og til for vkne for det som skjer rundt oss. P grunn av at jeg var med her ble jeg invitert til Nyhetsmorgen sammen med Kristin Clemet p nyhetskanalen tidligere p dagen for snakke om hvordan det er vre fadder, samt hvordan jeg opplevde Plans arbeid i Nepal. Senere p kvelden deltok jeg p telefonpanelet for ta i mot innringere som nsket bli faddere. Jeg har gledet meg til denne kvelden utrolig lenge!

Her er panelet vi satt i! Vi var til enhver tid 19 stk som satt her, mens noen byttet p. Sendingen varte fra 21:40 - 24:00 og tiden bare fly! Nesten utelukkende glade, flotte mennesker som ringte inn for melde seg som fadder :)

Drepte faren sin

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=577622 Denne historien er tragisk. Dessverre er den ikke enestende i sitt tilfelle. Gang p gang har vi opplevd tragedier internt i familien eller som har rammet andre utenforstende. Gang p gang har vi sett at individer ber om psykisk hjelp, men blir nektet. Gang p gang ser vi skjebner er redd for enten seg selv eller andre, men opplever ikke bli hrt av myndighetene. Og av og til ender historiene i slike utfall.

Regjeringens satsing p psykiatrien er for liten. Vi har i dag flere tikkende bomber som gr rundt i samfunnet uten f hjelp, flere mennesker som kan vre en skade bde for seg selv eller andre som vi ikke tar vare p. Fordi vi ikke har rd. Vi har tidenes mest ekspansive budsjett. Regjeringen sprenger alle rammer og hopper elegant over hinderet med ordet "handlingsregel" skrevet p og spurter av grde etter sette rekord p 100-metern i pengebruk. Problemet er at det gr til de feile tingene. Problemet er at de har valgt ikke satse p psykiatrien for redde disse skjebnene! I vrt alternative budsjett valgte vi ke denne posten med 150 000 000 mer enn regjeringen, fordi vi mener det er et viktig omrde! En m foreta en satsing p dette omrdet, vi har rett og slett ikke rd til at flere slike historier dukker opp.

Sprsml til statsrden

Vi er n midt inne i finansdebatten hvor en skal diskutere regjeringens forslag til budsjett. Som tidligere nevnt i innlegg, og som dere sikkert har sett i mediene, er det biodisel som har ftt det store fokuset i r. Likevel mtte jeg benytte anledningen til stille sprsml til kunnskapsministeren om et tema viktig for meg, nemlig mer praksis inn i skolen. Kristin Halvorsen hadde et 5 minutters innlegg, og brukte de frste fire minuttene og 30 sekundene p snakke om finanskrisen og budsjettets rammevilkr. Det siste halve minuttet avs kunnskapsministeren til -nettopp- kunnskap og skolen. Her nevnte hun frafall i skolen, og hvor stort problem dette her.

Mitt sprsml gjaldt nettopp frafall i videregende skole. Vi i FrP mener noe av rsaken til det store frafallet er at skolen er alt for teoritung, og at det er for lite praksis i flere av fagene. Vi m ha mer praksis for de skoleleie og teorisvake elevene, de som velger det selv alts, og dette m inn allerede p ungdomstrinnet. Regjeringen har i budsjettet lagt opp til en prveordning hvor skoler kan prve ut en innfring av praktisk arbeidslivsfag. Da jeg gikk p ungdomsskolen hadde vi praktisk prosjektarbeid, noe som ble tatt ut for noen r siden. Dette fungerte med stor suksess. Vi mener derfor at vi m gjeninnfre dette faget. Det er bare tull g inn for et prveprosjekt, s lang evalueringsprosess og s eventuelt om flere r innfre det, nr vi allerede vet at det vil fungere og flere ungdomsskoler skriker etter f det gjeninnfrt!

Dette tok jeg opp i mitt sprsml og spurte om flgende: "erkjenner statsrden n at en trenger mer praksis inn i ungdomsskolen, og i s fall hvorfor nsker statsrden et langt prveprosjekt - en lang evalueringsprosess - og flere rs ventetid for flere elever, i stedet for en permanent innfring av faget nr en vet tiltaket vil hjelpe?"

Svaret p det konkrete sprsmlet? "Bra du tar det opp, veldig viktig sak. Viktig med mer praksis, derfor vi nsker prveprosjektet"

Ville dere ment at dette var et godt svar p sprsmlet??

Finansdebatten

I dag er det den store finansdebatten! Den begynner n klokken 10:00 og vil nok vare til rundt 24:00. Spennende! Jeg skal innrmme jeg synes slike dager, det var den samme lengden p trontaledebatten, er interessant! Er en spesiell flelse sitte i salen klokken elleve p kvelden og fortsatt debattere viktige politiske saker i budsjettet.

Den store saken i dag er jo biodisel. Hva blir vedtatt? Kommer Arbeiderpartiet og Stoltenberg til trumfe gjennom et forslag flertallet er mot? Vil stortinget vedta noe stortinget er mot? Og hva viser denne saken egentlig om vrt demokrati? En stor dag med mange sprsml som vil bli avklart. Debatten kan flges p stortinget.no's nett-tv! :) skal forske oppdatere underveis her!

Sprretimen p nett!

En kan flge sprretimen direkte via nett-tv p: http://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Stortinget-akkurat-na/Nett-TV/.
Som beskrevet i tidligere innlegg har vi to ulike sprretimer; den muntlige(spontane) og den ordinre. Den frste timen av mtet, fra 10:00 - 11:00 er den muntlige. I dag mter: Nrings- og handelsminister Trond Giske, Fornyings-, kirke- og arbeidsminister Rigmor Aasrud og Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken. I den ordinre stiller de statsrdene som har mottatt skriftlige sprsml, hvorav jeg forrige uke sendte inn et til Kristin Halvorsen. Gleder meg til starte og delta i debatten i dag fra Stortingets talerstol! Skal innrmme at den fortsatt er litt fryktinngytende stille seg bak og tale fra. Jeg har fortsatt i bakhodet at dette faktisk er landets mektigste talerstol, her representerer man partiet, fylket sitt og folket nr en prater. Det er en stor flelse, en jeg synes en skal ta vare p, anerkjenne og faktisk holde litt p og! Viktig at ikke alt bare blir en rutine her, slik jeg ser det er for mange av statsrdene og erfarne stortingsrepresentanter. Med erfaring kommer rutine, det skjnner jeg. Men respekten for dette arena og dets talerstol skal en ikke miste!

Mte med ANSA

N klokken 9 skal vi som sitter i KUF-komiteen for Fremskrittspartiet ha et mte med ANSA, Studentsamskipnaden for norske studenter i utlandet. ( http://www.ansa.no/) Det er mye i forbindelse med budsjettet, da de tidligere har pekt p en underfinansiering fra regjeringens side. Jeg mener at srge for et godt tilbud og en mulighet for norske studenter for kunne ta hele eller deler av utdanningen sin i utlandet er en viktig prioritering. Og det av flere rsaker. For det frste vil det gi vre studenter og fremtidige arbeidskraft en mer internasjonal kompetanse. For det andre er det flere utdanninger som ikke tilbys i Norge som en m til utlandet for ta. For det tredje er det mer konomisk gunstig at studenter tar hele eller deler av utdanningen ute.
Samtidig ser en n at prognosene til Regjeringen for antall nye studenter (som nesten samtlige forskningsmilj har sagt er ukorrekt) er meget hyt. Selv om disse tallene nok er litt for overambisise vet en at antall studenter vil ke betraktelig i de kommende rene. Universitet og hyskoler har i dag ikke kapasitet eller finansiering til ta i mot denne gruppen. bedre tilrettelegge for studier i utlandet vil kunne lette litt p dette.

Gleder meg i alle fall til mtet, blir interessant hre mer om deres betraktninger p det fremlagte budsjettet, samt hvordan en kan forbedre dette.

Arbeiderpartiets rolle i biodiselsaken

Jeg har tidligere skrevet innlegg om biodiselsaken som skal opp i salen torsdag. M innrmme at ser mer og mer frem til denne dagen n, og er meget spent p resultatet. Det interessante er tallene som kommer frem i flgende artikkel;
http://www.vg.no/nyheter/utenriks/klimatrusselen/artikkel.php?artid=588211
Hva vil Jens gjre n? Arbeiderpartiet har jo i alle r vrt mer opptatt av vre partiet for alle, alts aldri si noe noen kan vre uenige i, og pakke alle politiske saker s godt inn at egentlig ingen skjnner hva de mener. En kan mene det en vil, men det er kun Fremskrittspartiet som virkelig har baller nok til st for det vi mener, og kjemper for de sakene vi vet er rett for folket og samfunnet. Arbeiderpartiet liker beskylde oss for snu kappen etter vinden. De bruker samme taktikken som jeg bruker i Settlers og Risk, nemlig sette skelyset p andre personer som ligger godt ann slik at de blir angrepet, mens jeg sakte men sikkert sniker meg opp p poengskalaen og vinner uten konkurranse. AP gjr det samme, de beskylder FrP for snu kappen etter vinden og setter det negative skelyset p oss, slik at de selv kan fortsette med populismen sin i ro og mak. Men ikke denne gang, n ser folket det. N har vi en situasjon for Arbeiderpartiet og Stoltenberg faktisk str alene i et standpunkt. Noe de i og for seg ikke brydde seg nevneverdig om tidligere og hadde planer om la saken forbig og bli vedtatt i stillhet (noe liknende slik de gjorde i andre betente saker fr rets valgkamp..) uten at noen trengte vite om det. S det blir spennende se hva AP gjr i denne saken. Vil de stemme for avgiftskningen selv om de vet folket er mot? Og vil SV og SP bli tvunget til gjre det samme under regjeringspisken? Hva blir egentlig vedtatt?

Sprsml i sprretimen

Hver onsdag har vi noe som kalles sprretimen p Stortinget. Det er Stortingets mulighet til stille sprsml til de ulike statsrdene for f klarhet i viktige saker. Denne delen er delt inn i to; den ordinre og spontansprretimen. Den spontane sprretimen er lagt opp slik at en to dager fr fr vite hvilke tre statsrder (eller bare statsministeren) som dukker opp, og kan formulere aktuelle sprsml til statsrden knyttet til sitt fagfelt. Her er det pning bde for hovedsprsml og oppflgingssprsml fra andre. I den ordinre sprretimen m en sende inn sitt sprsml til statsrden innen 14:00 torsdagen uken fr. De statsrdene m da, i prinsippet, mte i Stortinget denne dagen og svare p de sprsml som er blitt sendt inn. Da leser avsenderen av sprsmlet det opp frst, fr statsrden fr en viss tid til rdighet for svare. Deretter fr sprsmlsstilleren to oppflgingssprsml, p forholdsvis 2 og 1 minutt, i et replikkordskifte med statsrden.

Beklager om denne fremstillingen var litt tung, men prvde presentere det p en grei mte!
Den sistnevne, den ordinre sprretimen, skal jeg delta i n p onsdag! Sendte inn sprsml forrige torsdag og gleder meg til f anledning til stille dette - og hre svarene fra statsrden i morgen! Jeg skal etter sprretimen logge meg inn her og skrive inn bde sprsmlet og svaret!

Kategorier

Trenger litt hjelp her. Ser at p hyresiden i bloggen kategoriseres alle innlegg etter mnd. Er det nskelig, og i s fall hvordan, at jeg ogs organiserer innleggene etter kategorier? Alts som feks politisk, fritid osv?

Avgift p biodisel

I vr la Kristin Halvorsen og SV frem et forslag p innfre avgift p biodisel. N protesterer partiet mot eget forslag. Argumentet for innfringen et halvt r siden var at ogs biler p biodisel slet p veier, argumentet n er at ikke all biodisel er miljvennlig.

M si det er et spennende Storting vi har. Ikke bare har vi en posisjon, regjeringen, og en opposisjon, men ogs innad i regjeringen har vi en opposisjon som protesterer og skriker opp mot egne forslag og vedtak. Spennende!

Dette viser jo ogs hvordan demokratiet fungerer. Selv om et flertall p stortinget er mot avgiften, kan det se ut til at den blir innfrt likevel. Fordi Arbeiderpartiet vil. En interessant betraktning ta med seg. Parlamentarismen av 1884 la til grunn at det folkevalgte organet, Stortinget, skulle ha den lovgivende makt. Regjeringen har kun den utvende. Likevel har vi n en situasjon hvor regjeringen overstyrer stortinget - folket. Torsdag skal avstemmingen over innfringen av avgiften skje. Det blir spennende se hva som skjer; enten om SV bryter med egne oppfatninger og politiske standpunkt og stemmer for innfringen(som jo ikke vil vre overraskende nr en ser p deres tidligere historie for politiske saker i regjeringen), eller om de velger stemme for egen overbevisning og g mot forslaget. Det sistnevnte vil da fre til et enorm nederlag for Arbeiderpartiet, hvorav makten Stoltenberg og Skjtt-Pedersen opplever at de har vil svikte. Gleder meg til torsdag!

Toby Keith!


http://www.dagbladet.no/2009/11/22/kultur/musikk/musikkanmeldelser/konsert/toby_keith/9155155/

Toby Keith er en av tidenes beste og strste countryartister. Han er helt fabelaktig, og har utrolig mange gode hits! Jeg digger han s enormt, og gleden var derfor stor da tiden endelig var inne for min frste konsert med helten! Lrdagen var det fullt i Spectrum i det han entret scenen, og sammen med min beste venninne Cathrine, hennes samboer Stein og min venninne Hilde var jeg klar for tidenes show. Og han leverte! Den ene hitsen etter den andre kom rullende ut og stemningen var helt enorm. Fikk kraftige flashback fra en av mine beste kvelder, da jeg tilbragte 4. juli i Nashville, Tennesse i r. Var et praktfullt og nesten rrende syn se ut over en arena dekket av rutaskjorter og cowboyhatt. Fantastisk! Konserten varte dessverre alt for kort, skulle vart i flere timer! Han er jo tilbake allerede i desember p Nobelpriskonserten, men dit har jeg dessverre ikke billetter =/ Men Toby er kongen, ingen over - f ved siden!

Meg og min beste venninne Cathrine :)


Elever fra Sykkylven

P barnas sprretime i dag, som jeg har skrevet om i et tidligere innlegg, var det ogs elever fra Mre og Romsdal, nrmere bestemt Sykkylven. De hadde meget gode, gjennomarbeidede sprsml! Utfordret Kristin om hva hun nsket gjre i de tilfeller hvor elever hadde mobbet andre, alts hvilke konsekvenser mobbing skulle ha for de som mobber. De spurte ogs hvilke tiltak statsrden ville sette i gang for forhindre mobbing. Kjempedyktige elever! Det krever virkelig mot st der i Lagtingssalen og utfordre en statsrd i en sak som er viktig for deg. Jeg vet jo bare med meg selv, hvor nervs jeg var p onsdagen nr jeg gjorde det samme! Det str det virkelig respekt av. Hper alle elevene som var der i dag virkelig fortsetter den viktige kampen og engasjementet de har for saken, og at Halvorsen tar til seg det disse elevene mente var viktig og nsket f gjort.


Asiatisk godis =)


Jeg er en person som er meget merkelig i matveien... Fr mange sprsml da jeg spiser mye rart. Eller, egentlig spiser jeg alt. Altspisende. Det er ikke noe jeg ikke liker. Asiatisk mat har jeg alltid elsket, og oppdaget for noen uker siden, til min store glede, at det ligger en asiatisk butikk ikke langt fra meg! Dro dit og hamstret inn masse godsaker! Trket sjgress, tang, fritert fiskefilet, trket ansjos, vannmelonkjerner, dim sum og dumplings. Hrlig :D

TV2

Jeg har n vrt i intervju med TV2 angende Fremskrittspartiets oppfatning av Halvorsens "svar" fra barnas sprretime. Som jeg poengerte tidligere var det mange flotte ord, og hun sa til stadighet "dette er viktig", "dette skal vi se p" "viktig arbeide med", samtidig som at elevene etterlyste og nsket konkrete forslag og tiltak gang p gang. Ikke en gang fikk de et konkret tiltak de faktisk nsket gjennomfrt! Jeg sa min oppriktige mening, samt la vekt p de konkrete forslag vi nsker skal gjennomfres. Det er jo en klar forskjell, vi har flere gode, konkrete tiltak for hvordan vi nsker lse problemet - de bare snakker i fine ord og vendinger om hvor viktig dette problemet er. Hper og tror at folk vil merke forskjellen!

Jeg fikk ogs anledning til fremme FrPs politikk i forhold til lrere som mobber elever. Jeg synes dette er grusomt, det er 13.000 barns om oppgir at de blir mobbet av lreren. Mobbing og trakassering av barn er en grov krenkelse og overgrep mot barnet. FrP nsker at dersom en lrer har mobbet en eller flere elever, og det er dokumentert at dette faktisk har skjedd, skal lreren ut av skolen, samt bli fradmt retten til undervise. Ja, vi er klar og tydelig ogs her, for en slik situasjon krever mer enn fine ord!

Barnas sprretime

For tredje r p rad arrangerte Stortinget barnas sprretime. Her har barne- og ungdomsskoleelever fra hele landet blitt trukket ut for komme og delta p en sprretime med statsrdene. Kjempepositivt prosjekt som bidrar til spre informasjon og kunnskap om det demokratiske system og politikken som helhet.

Kristin Halvorsen var frste personen til pers og fikk sprsml fra flere elever. Bde noen som stilte seg opp for stille enkeltsprsml, og andre som representerte hele klasser og skoler og hadde med seg insendte sprsml derfra.

Det jeg merket var at mye av fokuset fra barna var hvilke konsekvenser mobbing skal ha for den som mobber. Flere av de la vekt p at i dag fr det ingen konsekvenser og de utfordret Halvorsen p dette. Det var jo tydelig at verken hun eller regjeringen ikke har noen konkrete forslag for hvordan dette skal lses! Hun kom ikke med noen forslag, noen lsninger, bare pratet om hvor viktig det var forebygge mobbing. Det eneste litt konkrete hun nevnte var at hun hadde sett p ordningen de hadde i sverige med skoleombud, og nsket se videre p dette. I Mai i r fremmet vi nettopp dette forslaget, om innfre skoleombud. OG REGJERINGEN STEMTE MOT. Skal dette vre nok en sak SV stemmer for og i mot i hytt og gevr og det egentlig er umulig forst hva de mener? Forslaget om skoleombud er igjen oppe i KUF-komiteen, hvorp jeg er saksordfrer for denne viktige saken. Nr da Halvorsen bringer opp skoleombud som det eneste forslaget til tiltak, samt lovte barn fra hele landet se p det og at hun var positivt - ja da forventer jeg n at dette forslaget gr gjennom!

Nytt p nytt

I dag skal jeg alts vre med p nytt p nytt p NRK. Kommer aldri i verden til trre se p det. M innrmme at ikke takler se/hre meg selv p tv og radio. Aviser gr fint, da det er enklere lese andres ord og fremstilling. Men det andre, klarer det ikke. En er sin egen strste kritiker har jeg hrt, og det stemmer meget godt i mitt tilfelle! Eneste jeg tenker nr jeg ser/hrer meg selv er hva jeg sier feil, hva jeg kunne gjort annerledes og ergrer meg over ting jeg burde/burde ikke ha gjort. Blir helt gal av det! Er jo spennende f lov til vre med p slike programmer, og etter dagens oppslag i dagbladet:
http://www.dagbladet.no/2009/11/20/kultur/tv/tv_og_medier/nrk/nytt_pa_nytt/9100937/
ser jeg at det ikke var bare jeg som hadde noen sm betenkeligheter ved stille opp! Er jo en skremmende situasjon sitte der sammen med tre hysterisk gode komikere, tvkameraer og en full publikumssal og f beskjeden: "vr morsoom...N!" N er jo ikke jeg akkurat en anerkjent komiker fra fr, kanskje ikke en gang en person med snev av humoristiske gen i seg, s skulle sitte p tv og vre der - ikke akkurat drmmesituasjonen. Men skal ikke klage, hyggelig bli spurt og f lov til vre med, s fr vi hpe jeg ikke blir for kjedelig/rar/umorsom/lite underholdende :p

Besk

Mamma kommer p besk til Oslo i dag, noe som blir veldig koselig. Hun tar nemlig fag p BI, og er nede for delta p seminar knyttet til dette. Hun ankom akkurat Oslo, og jeg skal forske rekke mte henne fr komitmtet slik at hun kan legge fra seg tingene p kontoret mitt. Jeg skal p tvinnspilling fra 15:45 - 20:00 i dag, men har arrangert middag mellom mamma, Oskar Grimstad (stortingsrepresentant for M&R) og Erik (stortingsgruppens trainee, ogs fra norges fineste fylke). Skal mte de etter tvinnspillingen :)

Er jo alltid hyggelig f besk av familier og kjente, og gleder meg til vise henne leiligheten!

1. utkast til budsjett

N har jeg skrevet og meldt inn alle FrPs merknader til budsjettet. Dette er 1. utkastet hvor alle skal melde inn sine merknader i forhold til de fellesmerknader ordfrerene har meldt inn. Disse skal vi g gjennom p dagens komitmte slik at hvert parti kan melde fra i fellesskap hvilke fellesmerknader en eventuelt nsker melde seg ut av, og hvor en senere nsker komme med ytterligere merknader fra eget parti. Er en omfattende og krevende prosess dette med budsjettet, mye f oversikt over! Men merker n at jo flere ganger jeg leser over budsjettet, jo flere merknader jeg skriver og jo mer jeg vrir hjernen min i arbeidet med implementere og synliggjre vr politikk p best mulig mte - jo mer fr en ogs oversikt. Er virkelig fantastisk og merkverdig at budsjettarbeid er s interessant og spennende, hadde jeg aldri forestilt meg!

Hper ogs at en p komitmte kan f regjeringen til se fornuften i flere av de verbalforslagene vi stiller, samt bevilgningsforslager i vrt budsjett, og kanskje f samlet sttte for noen av forslagene. Det hadde vrt fantastisk!

USA advares!

Kina advarer n USA mot viderefre sin proteksjonistiske politikk. M innrmme jeg synes det er en interessant vending verdens stormakter inntar, nr kommunistlandet Kina kritiserer USA for ikke vre nok markedsliberalistiske. Og det verste av alt - jeg er enig med Kina!

Nedleggelser av skoler

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/elevavisen/artikkel.php?artid=598983

101 skoler er blitt lagt ned under regjeringens periode. Ofte kommer nedleggelser av grendeskoler som flge av en drlig kommunekonomi. I r var det frste gang et samlet kommune-Norge hadde netto driftsunderskudd, og verre skal det bli. Kommunene sultefores, samtidig som vi har en regjering som bruker overfringer til kommune som fanesak. En drlig kommunekonomi frer med dagens system til nedskjringer i to omrder; eldreomsorg og skole. To omrder som etter min mening kanskje er de viktigste i vrt samfunn.

Grendeskoler er jeg positiv til. Barn begynner p skolen allerede som 6-ringer, og fortjener ha et skoletilbud ikke langt fra hjemmet. Dette for slippe for lang skolevei, og heller bruke mer tid p skolebenken enn p bussen frem og tilbake. Likevel m en huske bringe lringsutbytte og kompetanse inn i debatten; nemlig om det er nok elever til opprettholde et tilfredsstillende kompetanseniv p skolen.

Problematikken rundt nedleggelser er komplisert, men en lsning en hrer om flere steder er at foreldrene selv nsker g sammen og drive skolen videre i de tilfellene kommunen ser seg ndt til legge ned. Dette mener vi i FrP er et utrolig positivt utfall! Slik fr foreldrene opprettholdt et godt skoletilbud i nrmiljet til barna, samt srget for en god undervisning tilpasset sine barn! Dessverre er det slik i dag, som p flere andre omrder, at ideologi gr foran fornuft for enkelte partier (*host* regjeringen) og de nsker stanse disse konstellasjonene. Disse foreldrene er jo private, og bare ordet "privat" kan jo skremme livet av enhver hardbarket sosialist. Jeg mener det viktigste er opprettholde et godt skoletilbud, og om foreldrene synes at drive en nrmiljskole videre er fornuftig - ja da tror ogs jeg det! Selvflgelig skal det stille skrav til bde innhold og kompetanse, men pningen m vre der!

Vold i skolen... igjen

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/elevavisen/artikkel.php?artid=598900

Det en i den siste tiden har sett er at stadig flere hendelser kommer frem i lyset. Dette tror jeg er en konsekvens av to ting; at volden i skolen faktisk ker, og fordi fokuset p problemet er strre. Det har i det siste ukene vrt et stort og viktig press i forhold til mobbing, noe som har frt til flere store avslringer om vold mellom elever og fra lrer, og om episoder hvor skoleledelse ikke har tatt ansvar p egen skole...

Det jeg undres over i slike situasjoner er hva som fr en ungdom til reagere p denne mten. Hva fr en 16 r gammel gutt til gjre noe snt som dette, til utagere noe s voldsomt mot en annen elev? Det er vanskelig si, det kan vre en vanskelig oppvekst, atferdsvansker, at eleven er blitt mobbet tidligere, at det svartnet, at medeleven han angrep har gjort noe galt, eller at personen rett og slett nsket skade den andre. Hvordan skal en vite foranledningen, og i s fall; hvordan skal en ta den i betraktning nr en skal finne sanksjoner mot eleven? Hva er balansegangen her, rett og slett.

Ta et tankeeksperiment. Hva om denne 16-ringen som gikk til angrep er blitt mobbet over lengre tid. Han er blitt utsatt for vold og trakassering over flere r, hatt en handlingslammet skoleledelse og lidd under et umenneskelig psykisk press over flere r. En slik opplevelse som mobbing er, som har frt til store psykiske skader p denne gutten, noen kanskje livsvarige. Da vil en kunne forst at det plutselig sa stopp, at all den sinne, ydmykelse og frustrasjon bygget opp i denne gutten plutselig fikk sitt utlp. Men forsvarer det likevel handlingen? Vil den bakgrunnen rette opp skadene han gjorde p sin medelev..?

Dette er veldig vanskelige sprsml, og kan ofte fremst som uangripelige. Nr jeg da opplever skulle sitte som politiker bestemme hva som skal skje, finner jeg det vanskelig finne fasiten. For er det noen fasit p slike sprsml?

Alternativt statsbudsjett


Minner om at Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett fremlegges i dag klokken 12:00! Flg med live p frp-tv: www.frp.no!

Situasjonsbeskrivelse

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=598633

Vi har hatt fire r med den rde regjeringen, og folket valgte gjenvelge disse for fire nye r. "Alle skal med" fra Arbeiderpartiet klang s godt i rene p oss alle, og flere valgte tro p de fagre ord og lfter som s enkelt ble skissert og formulert i festtaler. Samtidig er det dystert nr en gr nrmere inn p ulike omrder i samfunnet og ser hvordan situasjonen er.

Politiet er underbemannet og har for lite ressurser, og har ikke midler til etterforske ran, vold eller i noen tilfeller voldtekt. Kriminalomsorgen(se linken over) blir nedprioritert. Over 250.000 mennesker str i helsek og venter p f behandlingen de behver for komme tilbake i arbeid, flere med smerter og ubehag. Over 4000 mennesker str i rusbehandlingsk, mennesker som str med lua i hnda og ber samfunnet om hjelp til komme ut av rushelvette. Istedet blir de mtt med stengte drer og beskjed om vente et r. Flere dr av overdose i ken...Mobbing er et kende problem i samfunnet, bde i skole og i arbeidslivet. 40.000 barn gruer seg for g p skolen, mens deres foreldre sitter hjemme med en klump i magen, vel vitende om at deres barn blir revet i filler og sakte, men sikkert brutt ned av den som mobber. Lrere er i noen tilfeller de som str for mobbingen, et grovt overgrep fra en voksen til et barn, i andre tilfeller str de stilletiende og ser p at barnet blir mobbet. I andre igjen sender de bekymringsmelding til en skoleleder som velger overse problemet, han vil ikke vre kjent med at mobbing foregr p hans skole. 1-2 ungdom tar livet sitt hvert r p grunn av dette. Ungdom er ogs de som er mest utsatt i trafikken. Vi har skyhye avgifter p kjp av bil, eie av bil, bensin, bomstasjoner og vegavgift, noe som tvinger ungdom til kjpe billige, gamle og trafikkfarlige biler. Slik at nr ungdom krsjer er det strre sjanse for at vi ogs omkommer. Samtidig er vi et samfunn som er avhengig av hyere utdanning og forskning, men reduserer p overfringene for frie midler til forskning og bryter galant lftet om 11 mnds studiesttte... Nr en da tenker p de flere tusen eldre menneskene her i Norge som blir stuet i ganger og korridorer p sykehjem og sykehus, eldre mennesker som ikke blir mtt med den verdighet og omsorg de trenger. Bestemdre og fedre som knapt kan g og ta vare p seg selv, men fr ikke plass p sukehjem fordi kommunen ikke har rd.

Ofte nr vi i Fremskrittspartiet fokuserer p disse omrdene, velger legge vekt p utfordringene vi har i samfunnet blir vi kalt for syterne. De som aldri er fornyde, at vi fokuserer p det negative istedet for det positive. At vi er bortskjemte og br heller tenke p det positive. Men vet du hva? Jeg er stolt over tilhre partiet som faktisk sloss for disse menneskene!! Jeg er stolt over at FrP ikke nyer seg med at mange har det bra, vi vil at alle skal ha det bra! Jeg blir provosert nr velstende, sunne og friske AP-mennesker sier vi bare syter og at vi har det jo s godt i Norge, samtidig som jeg vet at 40.000 barn blir utsatt for grov mobbing, hets og plaging hver uke p skolen. Det er s utrolig enkelt for dem si at alt er bra! Som et kjent sitat "du skal ikke inderlig vel tle den urett, som ikke skjer deg selv"! (vet ikke om helt korrekt, men slik jeg husker det). Vi kan ikke legge oss tilbake, slappe av og si; jaja, de fleste av oss har det jo bra. Det nekter vi i FrP gjre, og det kommer vi aldri til gjre heller!


Nulltoleranse for lrere som mobber

http://www.dagsavisen.no/innenriks/article451765.ece

Har et oppslag i dag i Dagsavisen, vedrrende lrere som mobber. Et svrt viktig og kontroversielt tema! Dette er et av de temaene som er tabu i vrt samfunn. Et tema en ikke prater om, men som en heller lar ligge i skyggesiden og ulme uten at noen tar tak i det. Professor ved Senter for Atferdsforskning sa at det kan vitne om en misforsttt kollegialitet, hvor lrerne heller slr ring om hverandre i en situasjon der en lrer blir mistenkt for mobbe elever. Samtidig har jeg i gr vrt i kontakt med flere kommuner, hvorav ingen egentlig kunne gi noe konkret svar p hvordan en lrer fr sparken. Det kan virke som en nrmest vernet yrkesgruppe!

Tenk om du arbeider i en vanlig bedrift og stjeler fra sjefen. Blir du tatt mister du jobben.
Tenk om du arbeider som lrer og trakasserer og mobber en elev. Blir du tatt fr du kanskje en munlig beskjed av rektor. Fortsetter du og blir tatt igjen fr du skriftlig beskjed om stoppe. Fortsetter du delegge dette lille barnet fr du skriftlig advarsel. Driter du i denne og fortsetter forske delegge dette menneskelivet foran deg kan rektor (som ikke alltid gjr det) sende en melding til rdmannen. Han overlater saken til personalavdelingen i kommunen. De skal sette i gang dialog mellom lrer, personal, rektor osv, og ofte ender det hele med at lreren blir omplassert, enten ny skole, som rdgiver eller liknende... Plutselig har det gtt flere r, lreren stoppet aldri og barnet ble delagt for livet...

Vil vi virkelig ha det slik? Jeg tror at sikkert 95% av lrerne i dagens skoleverk er flinke, dyktige, faglig kompetente og opptatt av gjre en best mulig jobb. Derfor tror jeg ogs de sttter vr politkk p dette omrdet, nemlig at lrere som mobber og trakasserer sm barn ikke hrer hjemme i den norske skolen!

Disiplin i skolen

http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3368050.ece

Byrden Torger degaard tar til orde for gjeninnfre respekten for lreren. Virkelig p tide, velkommen skal det vre! Det er p tide gjenreise lrerens autoritet i klasserommet. Brk og uro er et enormt problem i den norske skolen, og delegger mye av elevenes lring. Et viktig virkemiddel i kampen for forebygge og forhindre det er nettopp gjennom lreren. Lrerne i dag m lre seg hvordan en oppnr autoritet og respekt fra elevene. Dette er viktig implementere i lrerutdanningen, blant annet med fag som klasseledelse!

Jeg tror ogs ro og disiplin i klasserommet kan vre med p forebygge mobbing blant elevene. Samholdet mellom elevene blir godt og en har gjensidig tillit for voksenpersonen i undervisningssituasjonen. Samtidig vil en god klasselederer vre klar og tydelig i kampen mot mobbing, ikke vre redd for ta tak i mobbeproblem i klassen og sl hardt ned p tilfeller om de oppstr. En viktig voksenperson som er tydelig i dette sprsmlet bidrar ogs til at elevenes holdning overfor hverandre og temaet mobbing blir klargjort!

Provosert

Jeg vet at jeg i denne bloggen har snakket mye om vold og voldtekt mot kvinner, og at mye nok blir gjenta meg selv. Men jeg kan ikke noe for det, dette er en sak som er s alvorlig og s viktig at den m repeteres! I alle fall nr en ser at tilstanden forverres, flere blir voldtatt og ingenting blir gjort med det! Det er komplisert, hvordan skal en forebygge og hindre voldteker? Jeg tror mye av arbeidet m komme gjennom holdningsskapende arbeid, men hvor lang tid vil det ta og hvor lenge er vi villige til vente?

http://www.dagbladet.no/2009/11/12/nyheter/innenriks/drosje/voldtekt/9000864/
Ordene fra artikkelen: " Nr en lettkledd, beruset kvinne setter seg alene inn i en taxi, har hun i utgangspunktet syndet allerede" innrmmer jeg lett at provoserer meg. S til de grader. Jeg kjenner jeg blir sint inne i meg, har lyst til bare hyle til disse menneskene, hyle, rope, kjefte, trygle og be, alt p en gang. Som et desperat forsk p f de til forandre mening. Innse selv at deres holdninger er helt gale, at de ikke hrer hjemme i et sivilisert samfunn. Og s ingen misforstr her; med "deres holdninger" her prater jeg ikke om innvandrere, jeg prater om gruppen menn som faktisk voldtar! En m huske p at det er mange flere voldtekter som begs "i hjemmet" enn p gaten, og her er det en klar overvekt av etnisk norske overgrepsmenn. Dette innlegget har ingenting med kultur eller bakgrunn gjre. Dette innlegget er en desperasjon over at vi har s mange menn i det norske samfunn som er i stand til voldta og misbruke en kvinne p det groveste. Som er i stand til krenke en kvinnes egenverdi og menneskeverdt gjennom grov voldtekt! Det er frustrerende og skremmende...

Uansvarlig

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=592262
"FrP er uansvarlige i pengepolitikken"
"FrP vil bruke opp oljeformuen vr p under 10 r"
"Med FrP i makten blir det en stor fest, mens vi vkner blakke og i bakrus dagen etter"
"FrPs konomiske politikk vil gjre renten skyhy og folk vil g til grunne"

Disse pstandene ble fremsatt utallige ganger under valgkampen, du hrte de sikkert du og. Ordet uansvarlig er srlig et ord Stoltenberg liker bruke om oss. P den mten slipper han argumentere faglig mot vre spesifikke forslag, men heller avskriver hele oss gjennom en herskefull mte. Slik elsker han simpelthen male et skremmebilde av oss slik at han lettere kan krisitere det selvskapte bildet, fremfor de politiske saker vi faktisk kjemper for. Politiske eksperter og kommentarorer over hele landet har slengt seg p i Stoltenbergs btteballett, og som ivrige disipler hengt seg p skylleblgen over FrP. De gangene vi forsvarte oss med vise til SSBs(statsansatte konomer) beregninger p vrt statsbudsjett som viste at pengebruken IKKE ville vre rentedrivende, avfeide de oss med et hnlig snft og fortsatte sin evige repetisjon av hvor uansvarlige vi var og hvor mye penger vi ville bruke. Ser n endelig frem til en valgkamp hvor hele regjeringspartienes grunnlag for slakte FrP og kommentatorenes mulighet til fremstille oss som latterlige underdogs er borte!

Hringsdag 2

I dag skal vi ha andre hringsdag, noe jeg ser frem til! Den frste delen skal handle om studiefinansiering og studentvelferd, hvorav bde samskipnadsrdet, ANSA, unge funksjonshemmede og norges handikapforbund skal fremme sitt synspunkt. Denne bolken blir svrt interessant, da en fr et innblikk i flere instansers synspunkt p regjeringens fremlagt budsjett, og dets eventuelle mangler og krav til forbedringer. Andre som skal innom i dag er UNIO, Fellesorganisasjonen, musikernes fellesorganisasjon og nettverk for private hyskoler. Sistnevnte blir nok ogs srs interessant, da de nok vil gripe fatt i den enorme skjevfordelingen regjeringens budsjett legger opp til mellom private og offentlige hyskoler!

Den siste bolken vil norsk leirskoleforening, landslaget for nrmiljskolen, norges naturvernformund, friluftsrdenes landsforbund og ungt entrepenrskap snakke i. Leirskole er noe vi i Fremskrittspartiet flere ganger har tatt til orde for forsvare viktigheten av. I dag heter det jo seg at norsk skole skal vre gratis og at alle barneskoleelever skal p et leirskoleopphold. Problemet er at sttten skolene/kommunene fr til denne aktiviteten er alt for lav slik at en m kreve inn foreldrebetaling, noe som medfrer en situasjon hvor noen barn ikke fr blitt med. Dette mener vi er helt feil. Leirskoleopplring har en viktig funksjon i skolen, bde for at elevene skal tilegne seg kunnskap p ulike felt, og for styrke det sosiale samholdet i den enkelte klasse!

Men ser frem til hringen, blir interessant :)

Debatt p Ikveld

Min debut i tvdebatt, skummelt! Skal innrmme nervene var i hyspenn, men bestemte meg tidlig p kvelden; jeg skulle ikke pugge og lese p tall, ferdigtygde argumenter og f tak i statistikker. Jeg skulle heller forberede meg med virkelig tenke over og sette meg inn i de historiene bak, de menneskelige aspektene. rsaken til det er at dette ville ogs bidra med dra debatten inn p hva dette egentlig handler om - ikke en eller annen liste p internett, men faktisk reelle menneskeskjebner. Klarer ikke se gjennom og hre p debatten, fortsatt alt for merkelig se seg selv p tv! Klarer ikke f med meg budskapet, blir heller opptatt av vri meg i stolen av "eh"-lyder, stamming, drlige formuleringer og s videre. Slik gr det nr en aldri blir fornyd med det en gjr!

Debatten kan du se her:
http://www1.nrk.no/nett-tv/indeks/190158

Mobberegister

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/elevavisen/artikkel.php?artid=587725
Stopp mobbingen har p sine internettsider gjort det mulig for foreldre legge ut navnet p skoler de mener har brutt reglene, da spesielt med fokus p Opplringsloven 9a. Denne gr ut p sikre og ivareta elevenes psykososiale milj. Problemet med dagens situasjon er at rundt 40.000 barn blir mobbet hver uke. Denne organisasjonen bestr av tre foreldre som selv har opplevd at deres barn har blitt mobbet. Felles for disse og flere andre foreldre er at nr de tar opp problemet med skolene er flere blitt mtt med skepsis og motarbeidelse av skolen. En ser at flere rektorer og skoleledelsen generelt velger lukke ynene for mobbing som pgr p egen skole, og unnlater ta tak i problemet. Flere foreldre har sloss en fortvilt kamp mot skolens ledelse i flere r for f de til ta tak i problemet og hjelpe barnet deres. Denne listen er p ingen mte intendert for henge ut skoler eller enkeltpersonen. Ei heller er den beregnet som eneste tiltak mot mobbing. Dette er ment som et av flere incentiver som m settes i gang for tvinge flere skoler til trre ta fatt p et alvorlig problem! Listen inneholder ikke skoler som har mobbing p sin skole, mobbing foregr p alle skoler i dag. Listen er ment for foreldre som er i en fortvilt situasjon, foreldre som over flere r har vrt tilskuere til sitt barn som er blit mobbet, trakassert og brutt ned psykisk uten at skolen har brydd seg. Foreldre som til slutt har mtte g til det desperate skritt flytte for at barnet skulle f mulighet til g p en annen skole for slippe lidelsen det er bli mobbet. Foreldre som ikke nsker dette skal skje mot andre barn, og derfor nsker dele denne informasjonen med andre.

Det er blitt mye rabalder rundt dette, og det er forstelig. Det blir det alltid i det en forsker rske opp i tabuer og skyggesider av vrt samfunn! Mobbing er blitt et tema en skyver under en stol. Et tema som inngr i store politiske festtaler, mens ingen konkrete handlinger blir gjort. ALLE barn i Norge fortjener g p skolen uten gru seg og uten bli pfrt alvorlige psykiske lidelser p grunn av at enkelte skoler og skoleledelser heller velger ignorere problemet!

Jeg synes stoppmobbingen.no gjr en fabelaktig jobb med sette fokus p et s viktig tema. Og det at flere gr ut og kritiserer de og reagerer viser bare at det er et tema som vekker flelser, og at det er ting som tidligere er blitt mrkelagt som trenger komme inn i dagens lys!

Leste forresten dette i en annen blogg, og syntest det var godt sagt:
"S i stedet for klage p at "min skole" stemples som mobbeskole br en heller bruke krefter og energi p f bukt med elendigheten"

God stemning!


I dag tilbragte jeg hele dagen med Mre og Romsdals telt p Aker Brygge. Her fikk vi smake p god bacalao, spekemat fra Tinde og masse god fisk! Oskar Sylte stilte selvflgelig med gratis smaksprver p Ananas og Prebrus. Det var masse folk innom teltet og stemningen var strlende! Dette lover godt fr den store kampen i morgen :)


Ellers er jeg litt smsliten i dag, s rundt halv fire dro jeg og Tonje, som bor med meg denne helgen, og kjpte inn smgodt og brus. S n ligger vi p sofaen og spiser og slapper av for lade batteriene til i kveld. M legge til at butikken Lucky Lips, som du ser p bildet, har utrolig mye godt!

Aker Brygge lrdag

Tatt fra reiseliv.no:
Lrdag fra 11:00 - 16:00 skal Mre og Romsdal fylke vise seg frem p sitt beste i et stort telt p Aker Brygge! Her skal D' Sound holde intimkonsert, bli vist filmer, arrangement fra scenen, Gaute G Grav underholder og du fr smake p alle vre lokale spesialiteter!! Blant annet fisk, spekemat og ost - og selvflgelig prebrus og ananasbrus som kun produseres i Molde. Anbefaler alle ta seg en tur innom, her blir det mye folk, god stemning og masse god mat du fr smake p :)
I tillegg arrangerer Stopp Mobbingen antimobbedag lrdag, og vil vre tilstede p teltet for dele ut info, snakke med folk og f fokus p budskapet sitt :)

Kom kom :)

Cupfinalen


Flg hele cupfinalen, med showet bde fredagskveld og hele lrdagen fra morgen til langt p natt! Her er link til lokalavisen som har bde radio- og tvsendinger, samt friske nyheter kontinuerlig. Om du flger med p den direkte videooverfringen, link p siden, kan du ogs se intervju med meg og Else-May i lpet av kvelden.



Det er virkelig vanskelig tippe resultatet for kampen p sndag. Det er mye nerver i spenn, mye prestige, hardt arbeid og nsker bak den. Blir virkelig spennende!

Fotballkamp Molde-lesund

Onsdag mtte vi prvespille kampen Molde-lesund:
http://fotball.vgtv.no/?id=36700&index=1

Det gikk som en kan se p klippet ikke s veldig bra, men det setter p ingen mte en demper p mine forvetninger for helgen! :) En kan vel egentlig etter ha sett dette klippet konstatere med at valget med bli politiker fremfor fotballproff nok var det rette :p

Travel dag

07:45 i dag troppet jeg opp p arbeidet til mannen til mitt sskenbarn. Jeg bodde nemlig hos mitt sskenbarn tidligere, leide 1. etasjen i huset deres, og en del av posten min kommer fortsatt til den gamle adressen. Siden billettene til MFK-teltet var kommet dit mtte jeg bare hente den! Deretter gikk jeg til SAShotellet p Holbergsplass hvor jeg skulle vre med i et intervju for lokalradioen 1FM i Molderegionen. Var bare en koselig liten del av morgensendingen, da de sender fra cupfinalen hele helgen! Deretter bar det videre til Stortinget hvor jeg hadde en halvtime p g gjennom hundre mail og 5 kg post fra hyllene og den jeg allerede hadde hentet. For i dag fikk jeg nemlig besk av Gunhild fra lokallaget Molde FrP med sine tre barn som jeg skulle ta med rundt p omvisning. Var kjempehyggelig :) Tok de med rundt i alle rom verdt se, fortalte litt om bygningen, maleriene som henger her, historien bak parlamentarismen osv. Mtte da ogs ta de inn i salen for vise plassen min, samt hvordan avstemmingssystemet fungerer. De fikk ogs se en svipptur innom kontoret mitt, til tross for at det er temmelig rotete om dagen :p N str jeg klar for dra avsted til Youngstorget hvor jeg og APs 1. kandidat og representant fra Mre og Romsdal, Else-May Botten, skal bli intervjuet til lokaltv. Deretter skal jeg i mte med Erik Syring for f vite mer om et spennende prosjekt han driver innenfor skolesektoren. Spennende :)

Den interparlamentariske union

Stortinget deltar p mange internasjonale samarbeidsfora hvor ulike stortingsrepresentanter representerer Norge. Eksempler p disse er FN, EU, Nordisk Rd osv. Et av disse er IPU, interparlamentariske union. Her sitter det fire stortingsrepresentanter, hvorav jeg er personlig vara for representanten fra FrP. Organisasjonen er den ledende globale interparlamentariske organisasjonen og har 153 medlemsparlament. Dette er en viktig arena for global dialog mellom parlamenter. Organisasjonen arbeider for fred og samarbeid mellom verdens folk, og for utbredelse av demokrati. De arbeider for forsvare og fremme menneskerettighetene og styrke demokratiske institusjoner og engasjere andre parlamentarikere til handling. Med andre ord et svrt viktig og interessant utvalg! Jeg ble utrolig glad nr jeg ble valgt som vara til denne, da det er en unik mulighet til gjre noe ogs p globalt plan!

Den frste langturen er allerede i mars, og jeg hper virkelig jeg fr anledning til reise p denne. Et av temaene er blant annet ungdommens deltakelse i demokrati og demokratiutviklingen, et tema jeg mener er kjempeviktig for den fremtidige demokratiutviklingen i mange land. Om en reiser p slike turer forventes det at en holder innlegg for de andre medlemslandene om Norges syn p utfordringen, samt deltar i debatter og diskusjoner rundt temaet. Utrolig spennende! Her gjelder det krysse fingrene for at jeg fr mulighet til delta :)

Vi hadde det frste mtet i dag, konstituerende bare, hvor vi valgte leder og nestleder. Det er frst neste mte vi skal bestemme hvem som fr mulighet til reise i mars. Venter i spenning :)

Komithringer

I dag har KUF-komiteen vrt gjennom sin frste runde hringer, noe som har vrt veldig interessant. P slike hringer melder flere interesseorganisasjoner sin interesse for komme og mte medlemmene av komiteen, samt gi deres innspill til regjeringens forslag til budsjett. Dette er en fin anledning for oss politikere hre hva de ulike organisasjonene mener, og en bra mulighet for de til f gjennom ndvendige endringer fra det foreliggende budsjettet. Om du klikker p linken ser du oversikt over alle de som var innom i dag:
http://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Horing/Horingsprogram/?dateid=10003168

Srlig interessant var det hre Studentenes landsforbund og Norsk studentunion sine innlegg. De fokuserte (som alle andre instanser som driver med forskning) at basissttten, de "frie midlene", til forskning er alt for lav og medfrer en viderefring av hvileskjret til regjeringen. De manglende bevilgningene frer til at flere hgskoler og universitet m kutte i blant annet oppflging av studenter, veiledning, antall seminarer og faglig innhold. Dette er en meget trist situasjon. Vi kommer i vrt alternative budsjett til ke denne sttten, rett og slett fordi det er en viktig forutsetning for opprettholde et godt tilbud til studenter og forskere i Norge. Humankapitalen er i flge SSB flere ganger mer verdt enn olje- og gassinntektene til Norge, og vi har et enormt potensial til bli best i klassen nr det kommer til hyere utdanning og forskning. Da kan vi ikke nedprioritere forskningsinstitusjoner og redusere basissttten.

Et annet aspekt de var opptatt av var stipendordningen. Vi har i dag en situasjon hvor studenter lever under fattigdomsgrensen. En regner med at den generelle lnnsveksten for neste r vil vre p over 3%, veksten i stipendet er p 1.6%. Kjpekraften til studentene er ikke blitt styrket de siste ti-tjue rene! Dette medfrer en situasjon der studenter ofte blir tvunget til arbeide mye mer ved siden av studiene, som igjen kan g ut over karakterene. Det er rett og slett slik at de med mindre penger og ikke rike foreldre blir tvunget til arbeide istedet for kunne konsentrere seg fulltid om studiene. Dette mener jeg er helt feil, og regjeringen skaper slik et stort klasseskille i samfunnet! Hele poenget med stipend var jo at alle skulle f mulighet til studere, ikke at noen skal f mulighet til kun studere deltid og jobbe resten. Det totale ln og stipend M kes slik at studenter faktisk har en reell mulighet til studere fulltid!

Samtidig er det slik i dag at p sommeren gr det flere mneder uten en krones utbetaling. Den siste er 15. mai, mens flere av oss opplevde ha eksamener langt utover juni! Da str vi der med forfallen husleie, mobilregning, kollektivtransportkort/bil og eksamensoppkjring, og med en konomisk situasjon som tvinger oss til arbeide og tjene penger fremfor faktisk konsentrere oss om eksamen. Slik skal det ikke vre. Den tidligere kunnskapsministeren gikk ut og erklrte seg personlig garantist for 11 mnd studiesttte, regjeringen lovte det samme. S hvorfor er ikke dette realisert i budsjettet?`

NHO kom ogs med flere gode poenger i forhold til lrlingeordningen. De ser, i likhet med FrP, at flere str uten lrlingeplass og at en trenger tilrettelegge bedre for at bedrifter kan ta inn flere lrlinger. Her fikk vi mange gode innspill og forslag som jeg skal se videre p! :)

Lrerevaluering

Fremskrittspartiet mener at lrerevaluering er ndvendig og en selvflge. Elevene m f mulighet til vurdere bde undervisningen og lreren. Dette er viktig for styrke elevenes rettigheter og for tilrettelegge undervisningen. Samtidig er det viktig i forhold til lrerens egen- og videreutvikling. Gode lrere skal motiveres til bli enda bedre. Drlige lrere m skjerpe seg. Utdanningen danner grunnlaget for elevens fremtid, og vi m ikke vre redd for srge for at denne er best mulig!

Les linken der Halvorsen snakker positivt om en slik ordning_
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/elevavisen/artikkel.php?artid=582520
Betyr dette at regjeringen endelig kommer til stemme for FrPs forslag om innfre lrerevaluering i skolen? Jeg m innrmme at jeg fr delte flelser under utspillene til Halvorsen. P en mte blir jeg utrolig positivt overrasket og glad fordi hun tar til orde for og snakker positivt om flere av de forslagene og tiltakene vi har kjempet for, fremmet og tapt i flere r. Fordi det betyr at dette kanskje vil fre til en endring. Samtidig fr jeg ogs en litt bitter smak i munnen, da jeg er usikker p om dette virkelig stemmer. Usikker p om dette bare er spill for galleriet, uttale av fine ord og falske forhpninger - og at de enda ikke kommer til stemme for disse forslagene? Jeg er usikker...

Men jeg skal forske tro Halvorsen nr hun n tar til orde for legge om hele regjeringens tidligere skolepolitikk og heller fre FrPs skolepolitikk p viktige omrder som blant annet lrerevaluering her. Jeg tror p at hun nsker gjre skolen bedre, regjeringen har bare misforsttt hvordan en skal gjre det til n. Det gjenstr se, men hpe er lov :)

Ny iPod!

iPod :) :) :)
I dag mtte jeg krype til korset og kjpe en ny iPod. Mistet nemlig min i USA i sommer og har siden da gtt og lengtet etter hre musikk igjen. Spesielt n som jeg gr frem og tilbake fra jobb hver dag hadde det vrt deilig hrt p musikk samtidig. Problemet er jo at jeg har vrt skeptisk til hvordan en egentlig kan fylle den med musikk. Skal ikke laste ned filer fra internett og har meget f antall cder jeg kan rippe og legge innp. Tror nok jeg hadde blitt temmelig fort lei av de fire cdene jeg har! Har jo hele tiden visst at var mulig kjpe musikk p internett og laste ned, men aldri egentlig helt forsttt hvordan en gjr det. Jeg tror jeg rett og slett er prinsippielt drlig i tekniske innretninger. Med det mener jeg at nr jeg frst gidder sette meg ned og prve s fr jeg det alltid til, er bare s sjeldent jeg orker gjre det. Men jeg plugget denne inn, lastet ned iTunes og s oppdaget jeg hvor enkelt det var kjpe musikk herfra! Litt for lett spr du meg, jeg trykket i vei, kjp kjp kjp p mange ulike sanger, og aner ikke hvor mye det ble. Er usikker p om det trekkes direkte fra kortet eller om en fr regning i posten for det en har bestilt? Likevel, s praktisk, s enkelt. Alle sangene ble lastet rett ned p iPoden min og, tok vel under ti sekunder p hver sang! Fantastisk. Enda en ny verden innen teknologi er pnet for meg. Riktignok lang tid etter alle andre, but still. Er ogs veldig fornyd med fargen da, kjempefin! Vurderte rlig talt kjpe rosa, mest p grunn av harryfaktoren, men gikk for grnn istedet etter rd fra han flinke p Spaceworld som hjalp meg :)

S, i morgen skal jeg g til jobb med fantastisk, spesialutplukket musikk. Gleder meg! Skal forresten ikke g rett til Stortinget, skal i intervju i Radio Norge i morgen tidlig, s skal g rett ned i studioet der frst. Har jo forresten ftt utdelt kameraet fra VGNett igjen n hvor jeg nok en gang skal prve filme noe spennende. Om noen har noen ideer til hva og hvordan s er det bare komme med de!

forskningsseminar

I dag deltok store deler av KUF-komiteen p et seminar om forskning, da med srlig fokus p politiske utfordringer og satsinger i krisetider. Vi fikk dessverre bare tid til halve seminaret da vi skulle i komitmte fra halv 1. Bde minister Aasland, vr komitleder og representanten Skei Grande holdt hvert sitt innlegg, noe som var spennende. Spennende i den forstand at det er interessant se hvordan regjeringspartiene elegant hopper over viktige, vanskelige tema, og for enhver pris unnlater komme med et eneste konkret tiltak. Det er store ord, lovprising av hvor viktig forskning er og ellers runde formuleringer som passer bedre til god jul og godt nyttrtaler. En person i forsamlingen reiste seg og kommenterte at var umulig vre uenig i det de sier, noe som er helt rett. Vanskelig vre uenig i innlegg blottet for konkrete politiske ml og visjoner.

Seksualundervisning i skolen

"- Det er ikke nok overlate seksualundervisningen til foreldre eller til selvstudier p nettet. Skolene m srge for dyrke frem lrere som tr og evner gi elevene en skikkelig seksualundervisning og prevensjonsveiledning. Hvis ikke blir dette drlig, sier Aasen til VG."

Det har i gr og i dag pgtt en stor debatt om seksualundervisning i skolen. Kunnskapsminster Halvorsen introduserte styrket seksualundervisning som en av de virkelig store grepene hun nsket gjre i skolen... Er dette det store lftet den norske skolen trenger? Er det dette som skal f slutt p mobbing mellom elever, stoppe frafallsprosenten p yrkesfag og styrke elevenes lese- og skriveferdigheter? Er dette den endelige medisinen regjeringen har pnsket ut for skolen?

Torbjrn Isaksen har vrt mye p banen mot denne saken, og har gode argumenter mot saken. Nemlig at forslaget viser en grunnleggende mistillitt til foreldrenes evne til og ansvar for lre denne delen til sine egne barn. Skolen har ikke ansvar for lre mine barn hvordan en trer p en kondom, de har ansvar for lre mine barn kunne lese, skrive og regne! Det er greit ha en grunnleggende innfring i seksualkunnskap, slik som ogs jeg hadde p grunnskolen. Problemet er hele argumentasjonen regjeringen bygger forslaget p, nemlig at en ikke kan overlate noe s viktig til foreldrene lre barna. De viser i dette tilfellet, som s mange ganger fr, en graverende mistillitt til foreldre og familiestrukturen i samfunnet og maler et bilde av en situasjon der det offentlige er eneste garantist for ro og orden. De undergraver familier sin grunnleggende rett til oppdra egne barn og argumenterer til stadighet at med om det offentlige ikke griper inn i den private sfren vil alt g rett vest!

Mobbing

Oppfordrer alle til g inn p denne internettsiden for lese viktig informasjon, brev som er blitt sendt staten og mte ildsjelene som virkelig brenner for og kjemper mot mobbing hver eneste dag. Legg ogs igjen en hilsen i gjesteboken deres for vise deres sttte:
http://www.stoppmobbingen.net/26952501

Regjeringens lftebrudd for politiet

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=588153
Nok et lftebrudd fra regjeringen. Det verste er nesten ikke at de ikke oppfyller lovnadene, det hadde f av oss forventet. Men at de i etterkant enten nekter for at de hadde lovt det, skylder p Bondevikregjeringen for at det ikke har skjedd eller regelrett omgr sannheten ved si at lftet er oppfylt likevel!

Satsing p politi er viktig for sikre enkeltmenneskets frihet og kan derfor ikke fortsette neglisjeres slik det gjres i dag! Jeg har tidligere i denne bloggen tatt opp problematikken rundt blant annet voldtekt. Flere voldtektssaker henlegges i dag av den grunn at politiet ikke har nok ressurser til etterforske det. Politiets konomiske krise har frt til at flere lensmannskontor skal legges ned! Vi har flere mindre steder i mitt fylke hvor de risikerer miste hele politistyrken som er p stedet, hvor den nrmeste ligger en halvtime kjretur, to bomstasjoner og en fergetur unna. En risikerer f situasjoner der redde gutter eller jenter ringer politiet og ber om assistanse fordi de befinner seg i en farlig situasjon og fr beskjed av politiket at "be voldtektsmannen din vente i en time s er vi der". Det er helt ufattelig. Dette samtidig som at de kontorene som faktisk fr fortsette ikke har tilstrekkelige midler til gjre jobben sin. Saker henlegges og stadig mottar de anrop, spesielt i helgene, som de ikke kan rykke ut p fordi de er for f p jobb.


Flere underskelser viser at synlighet fra politiet forebygger og reduserer kriminalitet. Sagt p en meget enkel mte; du voldtar ikke ei jente nr politiet str og ser p ti meter unna. Synlighet hjelper. For klare dette m en rett og slett ansette flere politifolk, noe regjeringen faktisk tok til orde for. Nr da antall stillinger er blitt redusert med 200 under deres regjeringsperiode kan en begynne undre. Men regjeringen holder motet oppe:
"I statsbudsjettet skriver Storberget at regjeringen, i trd med Soria Moria-erklringen har styrket bemanningen i norsk politi med 634 rsverk fra 2006 til 2009.SSB knuser n disse tallene og viser at antallet rsverk i politiet totalt bare ker med 15 rsverk, til 12 244 rsverk totalt."

Voldtekt

http://www.dagbladet.no/2009/11/01/nyheter/innenriks/voldtekt/8832234/

Det er s mye jeg har lyst til si i denne sammenheng. S mye som burde blitt sagt, s mye som burde blitt gjort. I stedet blir jeg stende mlls og handlingslammet, som et vitne til en forbrytelse en ikke kan unng. Voldtekt er noe av det mest grusomme overgrepet en kan gjre mot et annet menneske, det er enorm krenkelse av personens egenart og selvflelse. Det er et samfunnsproblem nr stadig flere kvinner blir voldtatt, da det vitner om en holdning som er i ferd med bre seg i den mannlige delen av befolkningen. Hvordan skal en bli kvitt et slikt samfunnsproblem? Hvordan skal en klare f bukt med et s gammelt, hyppig problem? Dette er jo et ekstremt tilfelle, de fleste voldteker begs p nachspiel og av en man kjenner fra fr. Hva som er verst er ikke opp til oss utenfor definere, og er heller ikke interessant i denne sammenheng. Det som er interessant er at straffene for forbrytelsen er lav. En har eksempler p der voldtektsmannen er blitt idmt samfunnsstraff for voldtekt. Dmt til arbeide noen timer p ettermiddager for ha voldtatt, ydmyket og kanskje pfrt et annet menneske skader for livet. Er det etisk forsvarlig, moralsk riktig? N skal det innrmmes at jeg ikke er noe fan av danne "allmenne" oppfatninger om hva som er etisk riktig eller feil, da det er og alltid vil vre en skjnnsmessig vurdering fra hver enkelt. Men at samfunnet viser en slik holdning til problemet nettopp ved gi lave straffer, det skuffer meg..

VGBlogginnlegg

http://www.vgtv.no/?id=27050

Vel, som nevnt i et tidligere innlegg har jeg litt problemer med denne bloggen. Vanskelig prve gjre den politisk, interessant og verdt og se samtidig. Har jo tatt opp dette temaet tidligere, s linket n til det siste innleggetp vgbloggen. Skal innrmme er meget merkelig se det selv, og klarer ikke se hele. Kjenner varmen bre seg i ansiktet nr jeg ser p, og synes bde dialekten, stemmen og ansiktet er fremmed og rar!

"ja for her - her kommer Molde"

Neste helg er det cupfinale! Gleder meg enorm! Og som hyllest til det beste fotballaget fra den vakreste byen kommer et nydelig bilde av en helt vanlig solnedgang som en kan se i Molde hver eneste dag.

Sunday blues

nei! N hadde jeg skrevet et langt innlegg inne her, men s klarte jeg komme borti en eller annen dum knapp og slettet all teksten! Arg, slike ting er s irriterende, og er ikke akkurat motiverende sette seg ned og begynne p nytt igjen heller...

Sitter i alle fall hjemme og slapper av i sofaen n. Har verken p tv, musikk eller noe, bare sitter her og lytter til stllheten. Merkelig uttrykk det egentlig, lytte til stillheten. For hvordan kan en hre etter noe som ikke er, som ikke finnes? Registrerer man signalene om stillhet p samme mte som en registrerer ulike lyder. Samme mte, men likevel annerledes? Og er det i det hele tatt mulig at noe er helt stille, ikke en lyd? Er klar over at finnes lydtetette rom hvor lyd ikke kommer inn, men likevel klarer en ikke frata mennesket tanker. Og tanker danner setninger som gir lyd inne i hodene vre. Selv om de ikke ytres hyt eller registreres p db-mlere er det likefullt lyd for oss selv..

Haha, et lite utdrag for hva som gr gjennom hodet mitt en sndag. Tror kanskje det er lurere ha p noe lyd i bakgrunnen som demper slike underfundige tanker som ikke frer noe sted!

Har forresten endelig klart finne en enkel og rask mte laste bilder fra mobilen og over p pcen fra! Hurra :) For noen er sikkert dette en av verdens strste selvflger hvordan en gjr dette, men for meg var dette litt av en bragd. Surret skikkelig med det p den gamle laptopen min, og hadde ikke engang dristet meg til forske gjre det p denne nye. Men det v ar lekende lett, og n har jeg alts klart det! S fra n av skal jeg bli mye flinkere til legge ut bilder :) N har jeg ikke noen spennende bilder legge ut akkurat n, m jo innrmmes at ikke srlig flink til huske ta bilder i hverdagen. Men bare for ha begynt og for ha et introduksjonsbilde legger jeg ved bilde av en fantastisk frokost jeg hadde for litt siden :) Slik frokost skulle en hatt hver sndag! Stekte danske plser, speilegg, bacon, chilibnner og hvitlk i olje :)

X-faktor og halloween

N sitter jeg hjemme i Molde og venter p at mamma skal komme hjem fra bestemor. Skal en kvikk tur innom Kiwi for se om det er igjen flere krydderbiffer(ukens helgetilbud, lp og kjp!) og s ta flyet nedover igjen til Oslo. Tonje er ikke ferdig p kurset fr ni, s rekker hjemom og ta en kvikk overhaling av leiligheten med stvsuger og vaskeklut fr hun kommer. X-faktor er jo ogs i dag, noe jeg bestandig gleder meg til. La merke til at det er litt agurk-tid-tendenser for tiden, da VG i dag hadde oppslag om at jeg liknet en av deltakerne, Pernille, og Katarina Flatland.
http://www.vg.no/rampelys/artikkel.php?artid=584475
Men det er jo ste jenter, s tar det som et kompliment!

Ellers er det jo Halloween i morgen. Siden jeg bor i blokk antar jeg at jeg slipper unna med ikke kjpe inn noe ekstra smgodt for gi til sm djelver, engler eller vampyrer. Skal faktisk p elgmiddag lrdag, og ser for meg at kan bli en skummel affre skulle g hjem lrdagskvelden omgitt av utkledde skremmende mennesker. Tr banne p at er flere med "skrik" maske som kommer hoppende foran oss uskyldige forbipasserende! Det verste er at selv om jeg er forberedt p det blir jeg nok like redd. Tror kanskje jeg skal benytte anledningen til handle inn enorme mengder smgodt (er jo p tilbud til 6,90 flere steder n) for ha i tilfelle, for s sndag bruke argumentet: "ja, men det m jo bli spist opp fr det blir gammelt og hardt!"

Omskjring av gutter

http://www.auraavis.no/lokale_nyheter/article4674494.ece

Det har vrt stor debatt rundt omskjring. Fokuset har ligget p minoritetskvinner som er blitt utsatt for denne groteske lemlestingen. Jeg har ogs selv vrt engasjert i temaet, og jeg mener det er et tema som p ny m bringes opp til diskusjon. Vi m trre ta opp "skyggesidene" av vrt samfunn og lfte de negative handlingene og sakene som skjer. Det kan virke som en er redd for virke negativ mot innvandrergrupper og bli stigmatisert og at en derfor lar vre ta opp problemstillinger som kjnnslemlestelse, tvangsekteskap og resdrap. Det kommer ikke jeg til gjre. Jeg har ftt kjeft fr og kommer nok til f det igjen. Det vil ikke hindre meg i ta opp slike saker og tilfeller, noen m gjre det! utfordre samfunnets kodeks og allmenne oppfatning er bestandig skummelt. Verre blir det nr en forsker legge fokus p slike saker flere bare prver lukke ynene for og glemme at eksisterer.

Men en sak jeg ikke har snakket mye om, og som jeg m ta selvkritikk p, er omskjring av gutter. Om dere klikker p linken over (prvd lage en link n, hper det fungerer) ser dere en sak omtalt i Aura Avis hvor to gutter ble lemlestet av foreldrene og de ble frikjent. "Iflge foreldrene nsket ogs guttene selv bli omskjrt." Les saken og tenk over det, hvem i den rettsaken ville dere satt lit til?

Fredag i Molde

I ettermiddag tar jeg flyet opp til Molde. Klokken 09:00 i morgen tidlig skal jeg nemlig i mte med rektor og avdelingsledere ved Romsdal videregende skole, hvor vi skal drfte mobbing og frafall p videregende. rsaken til at jeg forespurte dette mtet er flere grunner. For det frste gikk jeg p denne skolen selv og har derfor en god dialog med ledelsen p skolen. For det andre er dette en stor skole med et stort elevtall og kun yrkesfag, noe som forsterker frafallsproblematikken da denne er strst p yrkesfag. Samtidig er rektoren p denne skolen selv personlig engasjert i blant annet mobbing, og jeg har veldig lyst til hre hans perspektiv p saken, samt hvordan en systematisk har arbeidet for forhindre dette p Romsdal.

Etterp skal jeg i mte med Triangel AS, en bedrift her i Molde. De feirer 25 r i morgen, og jeg skal i den forbindelse holde et foredrag om nringslivets behov for kompetanse. Tittelen p foredraget var gitt p forhnd og inkluderte ogs med en tidsberegning frem mot 2012, men jeg har valgt fokusere p problematikken som helhet, uten et avgrenset tidsperspektiv. Litt av grunnen er vel at med dagens regjering vil en ha en viderefring av dagens politikk, noe som gjr at problemene og utfordringene nringslivet har i dag vil vre det samme i 2012. Derfor mtte jeg utvide foredraget til gjelde "fremtiden". :) Gleder meg til holde foredraget, det er mitt frste som representant og blir spennende og utfordrende. Det er en svrt interessant og viktig problemstilling jeg har ftt, og gleder meg til hre ogs deres perspektiv p problemstillingene jeg har valgt skissere opp.

Etter foredraget tar jeg flyet ned igjen til Oslo. Min gode venninne Tonje gr personlig trener kurs p Akademiet, og skal i den forbindelse bo med meg denne helgen. Gleder meg til se henne =)

VGBlogg

Har jo en videoblogg p VGNett, som gr ut p at jeg tidvis fr utdelt et kamera med beskjed om nr det skal hentes igjen. S i mellomtiden skal jeg forske filme noe spennende som de kan redigere sammen til bli noe som er verdt se. Problemet mitt er vel at jeg sliter med vite hva jeg skal fylle disse bloggene med? Er jo ikke srlig spennende filme at jeg leser statsbudsjettet, skriver merknader, besvarer mail eller sjekker mediebildet? N kan jeg vel heller ikke skryte p meg vre i toppen blant landets komikere heller, s noe morsomme stunts og vitser fra min side er vel heller usannsynlig. De f gangene jeg faktisk prver p noe "uvanlig" blir det hele mer dumt enn morsomt, og jeg risikerer heller f den samme effekten som jente-klisj-amerikanske komediefilmer hvor en vrir seg rdmende i stolen av skamfullhet..

Voldtekt og straff


http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=582271

Jenta var 15 r. Hun ble gruppevoldtatt av fire menn. Hun ble sltt, truet og tvunget til utfre seksuelle handlinger. En av mennene gikk fri, de andre fikk henholdsvis 10 og 15 mneders fengsel. Om noen skulle sette en prislapp p et menneskeliv ville dette vre en klar indikasjon p samfunnets prisgivning. Jeg mener straffer viser samfunnets holdning til den kriminelle handlingen som begs, og ved gi lave straffer i slike tilfeller viser en ogs en slags aksept for handlingen. Ut fra mitt syn er voldtekt noe av det groveste overtramp p et annet menneske en kan gjre, en enorm krenkelse av individets selvstendighet, verdighet og egenart. Om strengere straffer virker avskrekkende p slike type voldsforbrytelser er omdiskutert. Likevel mener jeg at ivaretakelse av offeret i slike saker gr foran. Beskyttelse og rettferdighet for mennesket som blir utsatt for slike handlinger er s utrolig viktig, bde for den personen spesielt, og for holdningsdannelsen i samfunnet generelt. I dag vokser gutter og unge menn opp i et samfunn hvor voldtekt er en "mindre forbrytelse". Et samfunn som straffer de som kjrer for fort like hardt som de som forgriper seg p en mindre rig. Et samfunn hvor hvis barnets far lurer unna penger p jobben da fr strengere straff, enn hvis han lurer seg inn p barnerommet ditt p kveldene.. Ja det er satt p spissen, men det skisserer ogs hvilket type samfunn vi er p god vei inn i. Og det er en realitet jeg egentlig ville ha lukket ynene for, og som smerter meg.

Vold mot lrer

>


Enda en episode med vold i skolen. Nok et eksempel p hvordan skolen svikter nr det gjelder flge opp, ta vare p og gi ndvendig ekstrahjelp til elever som sliter med atferdsproblemer, aggresjon eller annet. Nok et eksempel p at vi har ventet for lenge med handling. Vi m begynne ta inn over oss at ikke alle er like, ikke alle passer inn i a4 strukturen skolen legger opp til. Noen trenger mer sttte og oppflging, noen trenger ekstra kompetent fagpersonell til flge opp. Det er rett og slett drlig gjort mot elever med atferdsproblem ikke tilby dem noe forsterket tilbud, da vi p denne mten srger for holde de nede og utenfor! Vi m slutte tenke i bs og kun se de tradisjonelle lsningene. Vi m trre tenke nytt ogs, utfordre de "vedtatte sannheter" (som geosentrismen en gang var) og faktisk se problemet for hva det er og finne lsningen. Jeg tror ikke lsningen er stue alle elever sammen og gi en type undervisning er veien og g. Elevene er forskjellige med forskjellig utgangspunkt. Det vil ikke si at noen er drligere enn andre, bare unike. Det m vi trre akseptere, og p den mten ogs srge for at hver unike elev fr et opplegg og tilbud som passer den eleven.

Nedleggelse av psykiatrisk

http://www.smp.no/article/20091027/NYHETER/214381579/1002

Vi har i dag en situasjon hvor landets helseforetak er underbudsjettert og psykiatrien str overfor enorme utfordringer. Vi har flere som ikke fr den hjelpen de trenger og har krav p, ofte p grunn av manglende ressurser til de regionale helseforetakene. Dette mener jeg rett og slett er uverdig!

Influensavaksine

http://www.rbnett.no/article/20091027/NYHETER06/326255964/1085
Synes det er litt merkelig rekkeflge myndighetene kjrer denne svineinfluensa-kampanjen. Det frst skape hysteri rundt sykdommen og rde alle til ta vaksinen, og det fr vaksinen finnes tilgjengelig ta for alle rundt om i kommunene! En opplever flere steder at folk, med god grunn, blir skremte av alt skriveriet fra mediene og myndighetene om hvor farlig denne sykdommen er. Vi har hatt flere ddsfall i landet. Alle rdes til ta vaksine. Og samtidig er ikke denne distribuert rundt om i landet slik at folk faktisk kan ta den! En br i alle fall srge for at det er mulig ta vaksinen fr en skremmer livet av folk..

linker

Noen som vet hvordan jeg legger inn linker her slik at det bare er trykke p de?
Ofte linker jeg her til aktuelle saker, men limer bare inn adressen, vrt bedre om lagde direktelinker.

Mobbing

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=575840

Jeg ble meget positivt overrasket den dagen jeg s avisoppslaget med Halvorsen som erklrte krig mot mobbing. Dessverre ble jeg skuffet da jeg leste saken og s at hun ikke nsket komme med et eneste konkret forslag til tiltak mot mobbing. Det en dessverre ser i dette temaet er at en snakker i store og fine ord om at n skal en f bukt med mobbing, mens ingenting blir gjort. Fine ord hrer festtaler til, dette problemer krever tiltak! Som jeg ppekte til journalisten, som kanskje ikke kom like godt frem i artikkelen, fremmet Fremskrittspartiet senest i mai flere konkrete tiltak mot mobbing, hvorav samtlige ble nedstemt av regjeringen.

Jeg sa i intervjuet flere konkrete tiltak vi nsker; som opprette et eget skoleombud - med fokus p mobbing, srge for at det en holdningsendring i skolen bde gjennom informasjonstiltak og samarbeid med hjemme, samt srge for at det er mobberen som skal skifte skole i en sak, ikke mobbeofferet slik som ofte skjer i dag. Samtidig nsker vi gi ofre og deres foreldre mulighet til ha en reell krav til erstatning fra skoleeier/kommunen i tilfeller hvor mobbing er funnet sted. Alle disse forslagene ble fremmet i mai, dessverre ble ingen vedtatt.

Kampen mot mobbing m starte i dag, og jeg er kjempeglad for at ogs Kristin Halvorsen ser problemet og nsker gjre noe med det. Kjempebra! Vi i FrP kommer til fremme de samme tiltakene mot mobbing ogs denne perioden, og etter disse uttalelsene hper jeg at ogs regjeringen denne gangen vil flge etter! =)

Omvendt skeptiker?

Ok, jeg skal innrmme at jeg sjeldent pleier kaste meg p hysteriblgene som florerer fra tid til annen nr det kommer til sykdommer. Da fugleinfluensan var i vinden holdt jeg meg meget rolig og tenker ikke srlig over slike "pandemier" varslet av myndighetene. 1 million i Norge skulle visstnok bli smittet og flere tusen dde. Husker ikke om det faktisk endte med noen ddsfall i Norge, men hysteriet var vel neppe begrunnet. I lys av dette engasjerte jeg meg heller ikke srlig idet svineinfluensaen dukket opp. Hevet knapt et yebryn over oversider p VG og Dagbladet over hvor mange som skulle bli smittet og d denne gangen. Vaksinen skulle jeg i alle fall ikke ta...

Meen, etter nrmere ettertanke, og grunnet min nvrende form og situasjon, skal jeg innrmme at hysteriet begynner pvirke meg en smule.
http://www.vg.no/helse/svineinfluensa/artikkel.php?artid=575872
Her har jeg ligget i tre dager med hy feber, svimmelhet, hodepine og verkende nakke, samt tidvis hoste og heshet. Og m innrmme angsten kommer krypende. N kan det vre dette kun er et resultat av at jeg n er mentalt svak grunnet en hel dag tilbragt p sofaen mutters alene, kun akkompaniert med sjokolade og selvmedlidenhet, men likefullt kommer den krypende ut fra det mrkeste hjrnet der!

Men igjen, feberen er p vei ned, hodet en smule lettere og svimmelheten kun nr jeg reiser meg. Hurra! I morgen er jeg nok frisk som en fisk igjen og tilbake p jobb! :) Men igjen.. det hele fr meg til undre, er det faktisk noe i disse skremselsbildene denne gangen? Er det ropt ulv s mange ganger tidligere at det n, nr det kanskje er reelt, er det mange skeptikere som meg som ikke reagerer? Hmm... hva tror dere, br man ta vaksinen?

Artikkel om skole

http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3338914.ece
Interessant artikkel om skolesystemet i Polen sammenliknet med Norge.

GRATULERER MOLDE!

http://www.rbnett.no/article/20091025/MFK01/152946877/1085

M jo nevnes at Molde sikret slvet i gr!! Hurra, Norges beste fotballag er vi! Spesielt nr en tenker p 5-0 seieren over Rosenborg som vi hadde p hjemmebane i cupen. Fantastisk :) N er det bare glede seg til cupfinalen! :D

sjuk =(

Beklager at det ikke har kommet innlegg det siste dagene, men det kommer rett og slett av at jeg har ligget langflat hele helgen. Hy feber, hodepine, hoven og vond i nakken og, naturlig nok, meget slapp. Skal innrmme jeg mistenker en kraftig forkjlelse/liten influensa, s har derfor forskt kun slappe av og prve komme meg til hektene. Sndagskvelden mtte jeg ta flyet ned igjen til Oslo da jeg hadde bestilt denne fra fr. Skal innrmme det var tft skulle vente p flyplass, sikkerhetskontroll, ta fly, g til flytoget, finne bussen hjem osv nr jeg synes det var tungt bare st oppreist :p Men jeg kom meg jo nedover til slutt, s her ligger jeg, klokken 11 p en mandag, p sofaen foran tven og prver f tiden til g... Har rett og slett ikke tlmodighet til ligge slik, i alle fall ikke alene!

Men skal bli frisk n, orker ikke vre sjuk mer! Jeg er en av de som synes fryktelig synd p seg selv nr jeg er syk :p S n ligger jeg i ullsokker, ullunderty og under teppet (som jeg hiver av meg hvert kvarter fordi jeg plutselig holder p d av varme, for s to minutter senere fryser i hjel) og har fylt bordet med godsaker. Cola, c-vitamintabletter, vitaminbjrner, sjokolade, appelsin og sitronsaft(uten utblanding!). Vidunderkur..? :)

Skriftlig sprsml

I gr sendte jeg mitt frste skriftlige sprsml. Det var rettet til ny kunnskapsminister Kristin Halvorsen. Jeg satte i dette fokus p den situasjonen som skjedde i mitt hjemfylke, i Haram kommune, hvor en elev gikk til fysisk angrep p en lrer, hvor jeg deretter spr hvilke tiltak regjeringen nsker gjre fremover for unng liknende hendelser. Som begrunnelse for mitt sprsml valgte jeg sette fokus p de utfordringene vi har i norsk skole med brk og uro, samt hvordan effekt dette har p lringsmiljet til elevene. Videre trakk jeg frem Finlands ordning med
"Multi diciplinary teams" og hvordan dette fungerer, samt hva vi i Fremskrittspartiet nsker gjre med utfordringen. Hper jeg fr et fornuftig og ikke minst konkret svar p hva regjeringen faktisk nsker gjre! Fler dessverre de er veldig flinke p fine ord og formuleringer, mens det sjeldent kommer konkrete tiltak og handlinger. Men antar at nr en stiller slike sprsml m statsrden komme med konkrete svar ogs! Gleder meg i alle fall til svaret kommer, innen en uke, for se hva de tenker. Krysser fingrene for at svaret er godt, at de erkjenner utfordringen den norske skolen har i dag og blir med p vre tiltak. Slike saker fler jeg br lftes over partipolitikk, det er viktigere enn som s. S selv om det er FrP som fremmer de gode forslagene synes jeg det er feil at de stemmer mot det bare fordi det er oss. En br ikke vre smlig, en br finne tiltak som virker og stille seg sammen om disse!

Innsendelse av finansinnstillingen

I gr kveld gjorde jeg ferdig mitt forslag til finansinnstillingen, da p mitt omrde. Vi har i fraksjonen hatt en god og klar arbeidsdeling, noe som har vrt meget bra i budsjettprosessen. Jeg har vrt s heldig f lov til sitte med grunnskoleopplring og vgs p budsjettet, noe som har vrt veldig interessant. En lrer utrolig mye av arbeide med budsjettet, bde om hva som gjres, hvordan det gjres og hvilke effekter tidligere metoder og forslag har frt til. Samt da selvflgelig hvordan vr politikk vil forbedre alle felt :) Men jeg tror dette blir meget bra, er fantastisk f muligheten til sitte justere p budsjettet og faktisk vre med utforme de prioriteringer en mener br gjres! N kan jeg jo ikke rpe for mye her, da det er rammebevilgningene som n skal fastsettes, ikke den endelige disponeringen og omprioriteringene p budsjettforslaget. Men krysser fingrene for at rammene vi nsker blir gitt slik at nr vi i neste runde skal omdisponere midler har vi den summen som vi nsker!

Konstitueringsmte

I dag er det frste mte i komiteen, noe jeg ser veldig frem til! Har mtt mange av komitmedlemmene allerede, men blir spennende mte alle samtidig og se de jeg til n ikke har mtt enda. Gleder meg til se og hilse p de jeg skal arbeide tettest sammen med de neste fire rene. Er kun et formelt konstitueringsmte i dag, men markerer for meg starten p det virkelige arbeidet!

Kjole til slottet

Skal i dag hente den nye kjolen jeg har kjpt til middagen p slottet torsdagen. Er frste gang i mitt liv jeg har kjpt en "finkjole", fles for vre rlig litt rart. Men fin er den! Har prvd den to ganger n, siste gangen i gr. De skulle kun gjre noen sm justeringer til slik at den er klar for hentes i dag. Heldigvis kan jeg bare bruke noen gamle sko jeg har fra fr slik at jeg slipper kjpe nye sko ogs. Kjenner jo at jeg gleder meg litt til middagen n, er jo hele fem retter! Og er jo spesielt sted spise middag p, ikke noe en opplever hver dag.

En fantastisk helg

Beklager at det igjen har vrt litt stille fra min kant de siste dagene. Det har nemlig gtt i ett den siste uken og har rett og slett ikke hatt tid til skrive her inne!

Torsdagskvelden fly jeg opp til Molde igjen, for delta p et arrangement med Molde nringsforum fredagen. Dette var et meget spennende og informativt mte, hvor flere deler av nringslivet i Molde og Romsdalen presenterte seg. Deriblant Hgskolen i Molde, sykehuset, Theateret vrt, Jazzfestivalen, Romsdalsmuseet med flere. Sterkt i fokus var turistnringen og hvordan en bedre skal tilrettelegge for en kning i dette i fremtiden. Glad for at jeg ble invitert til dette.

Lrdagen tok jeg frste flyet ned til Oslo og mtte min aller aller beste venninne i Oslo, nemlig Cathrine. Jeg har ikke sett henne siden begynnelsen av august, da jeg har vrt opptatt med valgkamp og ny jobb, mens hun flyttet til Kristiansand for begynne studere p BI. Var s utrolig godt se henne igjen, jeg har savnet henne utrolig mye. Hun er virkelig verdens mest fantastiske menneske og jeg kjenner jeg lyser opp nr jeg ser henne :) Vi dro rett hjem til meg for spise ferske rundstykker jeg hadde kjpt med meg fra Fole Godt i Molde og slappet av foran tven. Senere p lrdagskvelden ble vi ni venninner (8 fra Molde) og to kamerater som satt med meg, kjempekoselig :) Sndagen tilbragte jeg og Cathrine p sofaen mens vi s p 4400 (kjpte fire sesonger i Nepal), spiste taco til frokost og tmte de to glassbollene med smgodt jeg hadde i leiligheten. Mandagen fikk vi ogs tilbragt mye kvalitetstid sammen, og Caroline joinet oss for pita-pizza og prat :) Var trist si hadet igjen til Cathrine... kjenner med en gang at det blir svrt tomt uten henne her igjen. M prve komme meg nedover til Kristiansand en gang i nrmeste fremtid for beske henne snart!

Progresjon i budsjettforhandlingen

N klokken 1 skal vi ha fraksjonsmte hvor vi skal sende avgrde sprsml og provenyberegninger til finansdepartementet, hre hverandres frste innspill og syn p de ulike budsjettpostene og g gjennom de strste innrapporteringene vi nsker gjre. Neste torsdag skal nemlig fraksjonene levere inn budsjettendringsforslag for hvert sitt omrde, med pflgende begrunnelse. S vi har mye og spennende jobb foran oss! :)

Trond Giske

http://www.dagbladet.no/2009/10/15/nyheter/innenriks/trond_giske/krangel/8585043/

Mette Hanekamhaug M innrmme synes det er litt spesielt at idet flere prester og biskoper i landet gr ut og mener budsjettet ikke er bra nok, s svarer kirke-og kulturministeren at dette er "forvrenge virkeligheten". Tler han virkelig konstruktive tilbakemeldinger s lite at han heller anklager kirkenorge for ikke snakke sant?

Intervju med P1

I dag skal jeg i intervju med P1. De skal kjre en intervjurunde med alle nyinnvalgte representanter. Det blir spennende! Skal ta det opp i studioet her p Stortinget, og det kommer til fles litt rart. Der sitter du nemlig helt alene i rommet med en mikrofon og noen hretelefoner, og skal holde en samtale og intervjuet gende derfra. Fles merkelig sitte og snakke til en vegg. Men det skal vi fikse!

Intervjuet skal taes opp i to bolker, hvorav den frste er den personlige delen. Her er det mest "bli kjent med personen" og sprsml som gr p interesser, bakgrunn og s videre. Fler jeg har vrt gjennom den sekvensen et par ganger over ndvendig n, men en takker jo for anledningen. Den andre sekvensen m jeg innrmme jeg gleder meg veldig til, nemlig den politiske! Her fr jeg snakke om de sakene som er viktigst for meg, sikkert srlig i forhold til budsjettet vi n sitter og behandler. Da fr jeg markert hvor viktig det er for Fremskrittspartiet og meg f frem flere gode, viktige, politiske saker i vr fraksjon. Det er skuffende se den manglende satsingen p flere viktige omrder, spesielt nr det kommer til tiltak mot mobbing og mot frafall i vgs. Nr en da plusser p lftebruddene overfor studentene og viderefring av hvilkeskjret i forskning og hyere utdanning er ikke budsjettet akkurat en lystig lesning! Gleder meg til f mulighet til sette disse temaene litt p dagsorden og f markert Fremskrittspartiets syn i disse sakene :)

Statsbudsjettet

Statsbudsjettet er n lagt frem, og arbeidet begynner! Er fantastisk komme i gang med det strukturerte arbeidet, dette har jeg ventet p. Er utrolig spennende og lrerikt arbeide med dette. Jeg leser alle tidligere merknader fra oss og andre partier fra fjorrets budsjettbehandling, samt gr gjennom 2010 budsjettet for fye til liknendes bemerkninger, kommentarer og nye forslag. Det er en fantastisk mulighet f vre med p arbeide med og pvirke utformingen p landets budsjett. Spesielt siden jeg tar meg av postene som gjelder grunnskole og vgs! Skal forske oppdatere her underveis hva jeg finner og hva vi nsker endret! :)

Ellers, noen som har noen kommentarer p rets budsjett?
Jeg synes det er srlig bemerkelsesverdig at de gjennom flere r har kalt oss uansvarlige fordi vi nsker bruke litt mer oljepenger, mens de n selv sprenger handlingsregelen fordi det passer dem.
Jeg synes det er skuffende at de i valgkampen, ja attp til Solhjell sa han va personlig garantist, lovte studentene stipend og ln utbetalt i 11 mneder, mens det n ikke er blitt noe av.
Det er trist at samtlige regjeringspartier i valgkampen sa at tannhelsetjenesten n skulle likestilles andre helsetilbud, mens det i budsjettet ikke er nevnt..

Mitt navn p talerlisten

Flg linken p:
http://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Stortinget-akkurat-na/Talerlister/
og se oversikt fortlpende over hjem som er p talerstolen. Jeg er nummer 99 :D
Du kan ogs flge denne linken:
http://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Stortinget-akkurat-na/Nett-TV/
og flge med p talene og det som skjer i salen!

Frste tale

Jeg skal i dag holde mitt frste innlegg fra Stortingets talerstol. M innrmme nervene er i hyspenn... Magen gjr opprr, hodet er litt svevende og ukonsentrert og kjenner nervene rett og slett fysisk p kroppen. Problemet er vel at jeg ikke har innlegget jeg skal holde klart, og m prve f dette ferdig innen klokken 10:00 i dag, da selve trontaledebatten begynner. Var p jobb fra halv tte i dag for rekke bli ferdig med alt, da jeg har deadline p tre "skriveoppgaver" fra diverse medier ogs i dag. Skal innrmme at mens jeg sitter her, nettopp styrtet en Red Bull p hykant (heldigvis var den svrt dd p kullsyre s gikk greit) tar trttheten litt overhnd og tanken p at mtet i dag varer til kanskje rundt to p natta er en smule skremmende. Jeg m virkelig lre meg drikke kaffe!

Videoblogg

Jeg har forresten ftt i oppgave lage en videoblogg som skal publiseres p vgnett fremover. Fikk tildelt kamera i gr etter konstitueringen, med den beskjed om filme alt det spennende som skjer p huset om dagen. Skal innrmme at stilte meg litt skeptisk til dette i begynnelsen, da jeg fler slike videoblogger kan bli meget privat og personlig. Men igjen, den formes jo slik jeg nsker den, s langt det er mulig. Avtalen er at jeg fr utlevert filmkameraet hver mandag, filme noen snutter i lpet av uken for at de s henter det fredagen, redigerer og legger ut ilpet av helgen. Problemet n er jo at jeg kun skal filme ilpet av denne dagen og kameraet blir hentet klokken tre. S m n, p en eller annen mte, forske filme noe spennende som kan brukes p denne. Samtidig er det jo pningen med kongen i dag, og det er nok neppe tillatt springe rundt med hndholdte videokameraer her i gangene og i salen da! Men vi fr se hva vi kommer p :)

Tidlig p'n

I dag stod vekkerklokken p 05:45. Skal innrmme det er en smule tft dagen i forveien sette alarmen p noe som begynner med 05:... Men det m en bare tle! S da var det bare pakke veska og bagen, vaske og ordne seg, hive p seg fillene og springe ut av leiligheten til den ventende taxien. Vel, n kan en vel ikke karakterisere dagens klr som fillene i den forstand, da en i dag er velkledd for skulle mte H. M. Kongen! I dag er nemlig den seremonielle pningen av Stortinget, gjort av Kongen gjennom trontalen.

rsaken til den smule ubarmhjertige tidlige morgenen i dag var at jeg skulle rett i NRK studio. Her skulle jeg frst vre p morgensendingen til p2, for deretter morgennyhetene p NRK. skulle se frisk, vken og opplagt ut og samtidig svare velformulert og gjennomtenkt sprsml halv sju om morgenen er en til tider litt krevende velse. Men alt blir bedre med trening!

Hurra!!

Jeg havnet i kirke, utdannings- og forskningskomiteen! Dette var mitt frstevalg, og jeg var s utrolig heldig at jeg fikk komme hit! Dette er virkelig en gledens dag! Vi skal ha fraksjonsmte allerede i dag klokken 16:00, noe jeg ser frem til. Tord Lien er fraksjonslederen, noe jeg synes er svrt positivt. Har stor respekt for han som person og politiker, og mener han passer ypperlig i denne rollen. Ser frem til mtet for at vi tre medlemmene skal sette oss sammen, diskutere litt fremtidig arbeid og skissere opp hvordan vi skal lse ting fremover!

Komit

Klokken 1 i dag er det mte i Stortingssalen hvor fullmaktskomiteen avgir sin innstilling. Deretter skal partigruppen vr ha mte for fordele fagkomiteer! Dette er jeg veldig spent p. Det er tross alt n jeg skal f beskjed om hvilket omrde jeg skal arbeide med de neste fire rene! Beskjeden i dag vil forme og utgjre mesteparten av mitt politiske virke i fire r. En skremmende tanke.. Det er en stor og komplisert kabal som skal legges nr representantene skal fordeles p fagomrder, og en kan ikke forvente f sitt frstenske oppfylt. Jeg nsket meg utdanning p frste, og skal innrmme jeg krysser fingrene for at det er her jeg havner. Samtidig mener jeg at som politiker er en opptatt av forbedre samfunnet som helhet, noe som gjr at en vil finne det interessant arbeide her - uavhengig av komit! :) Men igjen.. Krysser fingrene for utdanning. Det er et felt hvor jeg fler jeg virkelig kan bidra. Et felt hvor jeg kan ha god og nr dialog med elever og studenter, og bruke mine erfaringer fra dagens skolestruktur og studentsituasjon til forme morgendagens utdanningspolitikk. P dette omrdet har regjeringen dessverre sviktet elever og studenter totalt, og det er virkelig p tide at ogs de fr en stemme p Stortinget! Grur-gleder meg til mtet i dag, og er forberedt p alt :) tvi tvi!

Spillkveld

N er informasjonskurset for dagen omme. Kun tre kjappe timer, med med mye informasjon. Fikk innfring i den konstitusjonelle delen av arbeidet, fremgangsmte for forslag og innstillinger bde initiert av regjeringen eller enkeltrepresentanter. Mot slutten fikk vi oversikt over alle utenlandske samarbeid vi er med i, hvordan disse fungerer og hvilke ansvar de enkelte delegasjonene har i forkant og under slike mter. Virker som er mye spennende og utfordrende arbeid i slike medlemsskap!

I kveld skal jeg til min gode venninne Lene p spillkveld :) Vi blir fem stykker som skal lage wok med scampi og nudler til middag, for deretter ha trivial pursuit-turnering! Gleder meg til det :)

FN om innvandringspolitikk

FN tar til orde for at det skal bli enklere flytte seg over landegrenser. Generalsekretren i Norsk Folkehjelp, Petter eide, kritiserer Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiets innvandringspolitikk. Han mener at om en gjennomfrer de nskelige endringene vi foreslr vil det kunne fre til at vi mister topp-rankingen vr med FN.
1. For vre rlig bryr jeg meg mer om gjennomfre en god politikk for landet og samfunnet vrt til det beste for innbyggerne. Det er meg mindre viktig hvilken ranking vi fr etter en organisasjons spesifikke retningslinjer og ml p noen f utvalgte omrder.
2. Jeg nekter tro at om vi velger stramme inn p asyltilstrmmingen til landet og srge for at kun de med reellt grunnlag fr opphold, s vil dette fre til at vi fr drligere levevilkr i landet!

se saken her: http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=573038
Hva mener dere?

Opplringskurs for nyinnvalgte

I gr var det kurs for alle nyinnvalgte p Stortinget. Her fikk vi en generell innfring i mange av de administrative funksjonene p huset, og hvordan det hele faktisk er bygget opp. Dette flte jeg var meget greit vre med p, da det virkelig en en del sette seg inn i her. En m lre seg formalitetene rundt skriftlig sprsml til statsrden, interpellasjoner, muntlig sprretime og spontansprretime. Vite hvordan en stiller sprsmlene, hvilke sprsml som blir godkjent, hvordan saksfremgangen er p hver enkelt og s videre. Og vi har enda ikke kommet inn p hvordan fremgangen for vanlige lovsaker er! S for holde orden p alt sitter jeg n p mitt midlertidige kontor (sittet siden kvart over sju) for lage smrbrdlister/oppskrifter p hvordan formalitetene og fremgangsmetoden er for hver enkelt :) Skal holde orden i sysakene fremover!

Flytting

I helgen har det ikke vrt noe avslapping, internett, medier eller noe. Det har kun vrt rydding, kasting, flytting, pakking, planlegging og innkjp! Holdt p fra morgen til kveld og er enda ikke ferdig. Glad jeg ikke flytter hver mned, forstr ikke de som synes dette faktisk er morsomt. Bare stress.

Men skal innrmme det fltes bra p lrdagen nr min mor og jeg skulle handle inn mbler til leiligheten. N skal jeg vre den frste til innrmme at jeg ikke eier interir-evner, og vet svrt lite om fargekomposisjon, flater, linjer og de andre uttrykkene de som har peiling pleier bruke. Derfor mtte eksperthjelp til og min mor mtte stort sett plukke ut det meste. Men fint blir det nok til slutt, bare vanskelig se enda mens store svarte sppelsekker fortsatt fyller leiligheten!

Kjpte ogs tv og anlegg. Til n har jeg brukt Daniel sitt som stod i gamleleiligheten, men n mtte alts dette leveres tilbake og nytt anskaffet. Jeg har kun hatt en tv tidligere, som jeg fikk til min konfirmasjon. S innkjp av tv var vel en investering som var dmt til mtte komme. Men igjen, det m innrmmes at ogs her kommer mine evner til kort, da jeg ikke har stor innsikt i tv-verdenen heller. Det jeg sa til forhandlerne var: jeg vil ha 37 tommer, opplsningen skal vre hy og bildet m ha hy Hertz slik at blir bra se actionfilmer. De fant frem en tv som mtte kravene og jeg fikk en god pris p det og et hjemmekinoanlegg. M si servicen er utrolig god p Elkjp, de hjalp meg med fagkunnskaper, personlige vurderinger og fikk en litt bedre pris. Takk Elkjp!!! :)

Dagen i gr gikk med p rydde og systematisere alt i leiligheten. Heldigvis har jeg en stor bod tilhrende leiligheten. Denne er blitt behrig brukt til klr, glass, pynt og diverse gjenstander jeg bare ikke klarer kvitte meg med, men heller ikke bruker. Genialt! Og jeg har montert min frste Ikea-gjenstand! Kjpte et hvitt s koskap til ha i gangen (som forvrig er blitt fylt med skjerf, votter, luer og ullsokker...) som jeg da mtte skru sammen. Flte snekker-kallet i meg rope der jeg l i ullunderty og snekret, med Bruce Springsteens rustne mekanikerstemme som hest kommer ut av de nyinnkjpte hyttalerne og vannblemmer som vokser sakte, men smertefullt i hendene. Riktig stolt var jeg, der jeg s skapet sakte men sikkert vokse frem og ta form. Mindre stolt ble jeg da skapet skulle reises og jeg oppdaget at det hele var skevt... Men men, mitt frste skaperverk, og fornyd for det. Leiligheten blir veldig koselig!

Mre og Romsdal p ulykkestoppen

http://www.smp.no/article/20091001/NYHETER/873400291/1002
Mre og Romsdal fylke har nest flest ddsulykker p sine veier i landet. Dette kommer av manglende bevilgninger og drlig prioritering av styringsmaktene i landet. Fremskrittspartiet har ved flere anledninger foresltt kte bevilgninger til rassikring, veiutbygging og en opprusting av veinettet i fylket, og hver eneste gang blitt stemt ned. N har vi en situasjon hvor noen f prosjekt skal settes i gang - med bompenger - mens de store lftene ikke tas. Dette er ikke noe jeg nsker vre kjent med, vi kan ikke godta at regjeringspolitikerne nedprioriterer veinettet i fylket og ikke kommer med ndvendige bevilgninger!

Ungdom er overrepresentert p ddsulykkesstatistikken, noe som det kan vre flere grunner til. For det frste er bilavgiftene s ekstremt dyre at vi ungdom kun har rd til kjpe gamle, trafikkfarlige biler. Det frer til at nr ulykken frst inntreffer er det strre sannsynlighet for at det ender med en tragisk utgang. For det andre er yngre sjfrer ogs mer uerfarne. Nr en da kjrer p europaveier som er for smale til ha midtstripe, svingete veier uten autovern og tunglast p de samme veiene - da sier det seg selv av situasjonen blir mer utrygg.

Vi m f i gang finansiering av veinettet i Mre og Romsdal, vi kan ikke akseptere denne situasjonen! Jeg nekter fortsette med at vi innbyggerne i fylket kjrer p livsfarlige veier, bare fordi regjeringen nekter prioritere oss. Om to uker skal mrebenken ha sitt frste mte, og jeg og mine kollegaer fra Fremskrittspartiet, Oskar og Harald, vil kreve at dette blir et prioriteringsomrde fremover.

Noen politikere sier vi ikke har rd til bygge ut de veiene og til de sikkerhetstiltak vi nsker.. jeg sier vi ikke har rd til la vre.

Gratulerer Lodve!

http://www.rbnett.no/article/20091001/NYHETER/164814535/1085
nsker gratulere Lodve Solholm med jobben som fylkesmann. Maken til integritet, pgangsmot, vilje og oppriktig og gldende engasjement for folk rundt seg har jeg knapt sett s sterkt hos andre enn denne mannen. Han er et enormt forbilde, ikke bare som politiker, men som menneske. Jeg tror han vil gjre en fabelaktiv jobb, lykke til :)

Stortinget trer sammen

N sitter jeg p kontoret jeg arbeidet p da jeg var her som trainee. Kjenner er godt vre tilbake p kontoret! N klokken 11:00 skal vi ha gruppemte, for at s klokken 13:00 trer det 154. storting sammen for valg av fullmaktskomit. Mitt frste mte i stortingssalen som representant. Da jeg arbeidet her pleide jeg flge behandlingene fra salen gjennom direkteoverfrt tv derfra, og noen ganger satt jeg p "publikumsplassene" for flge prosedyrene. Dette blir mitt frste mte med behandlingene hvor jeg selv er en del av det. Skremmende og spennende!

Nettmte med VG

Jeg har n vrt i nettmte med VG. Det ble sendt inn over 800 sprsml, og jeg hadde to timer p svare! Fikk dessverre ikke sjans til komme meg gjennom alle, men forskte plukke ut sprsml om ulike tema. Det var veldig mange sprsml som gikk igjen flere ganger, s det gjorde det enklere redusere en del av sprsml jeg svarte p. Videre synes jeg det var bra at det kom spass mange politiske og saklige sprsml slik at jeg fikk gtt mer konkret inn p politikken vr! :) nettmtet kan du lese om her:
http://tpn.vg.no/intervju/index.php?Inr=2031

Regjeringens sleivspark

http://www.nettavisen.no/nyheter/valg/article2716560.ece
Vi har n vrt gjennom en valgkamp hvor regjeringen har oppfrt seg som opposisjonspartier og langet ut mot oss p borgerlig side. Karakteristikker som ansvarsls, borgerlig kaos osv har haglet, og skremselspropagandaen ville ingen ende ta. Og n kan det se ut til at de alts ikke er ferdige med dette ensidige fokuset p hvor ille alle andre her. Ikke fr regjeringen har satt seg ned for skulle skape en plan for hva de nsker gjre de neste fire rene, ja s kommer sleivspark mot oss i Fremskrittspartiet og mot Hyre. Er det s ansvarlig da?

Rundlurt

Jeg ble fredagen rundlurt av P4:
http://www.p4.no/player/player.aspx?channel=&type=clip&id=279529
De ringte mens jeg satt p skolen og ventet p en journalist. Den var ondskapsfull! Kjente magen knt seg sammen til noe som kjentes ut som strrelsen til en ert, samtidig som at en btte med isvann ble helt over meg. Er utrolig hvor fysisk en kan kjenne en slik flelsesmessig reaksjon, nesten interessant vite mer om. Nr jeg tenker over det er det faktisk fascinerende hvor sterkt fysisk ubehag jeg fikk i det beskjeden om at jeg var ute fltes. Det var verre n enn mandagen av en eller annen grunn. Skal innrmme det var svrt vanskelig motst lysten til rope; dere kan ikke gjre dette igjen, og slenge p rret. Nr jeg n i ettertid hrer gjennom innslaget hrer en jo at jeg har problemer med vite hvordan jeg skal reagere, og at jeg sier minst mulig i frykt for plumpe ut med ting jeg heller nsker skal holdes inne.

VG spurte meg i et lite intervju, se link under, om jeg ble sint etter spken. Det ble jeg ikke, jeg ser jo at spken er "genial" i sin timing. Det er jo utspekulert, og fungerer jo skikkelig! Og samtidig kan en jo nesten n i ettertid si takk, da de under avslringen av spken gav meg en enormt god flelse av lettethet og glede. :)Men igjen, jeg fler har vrt gjennom litt av en flelsesmessig berg og dalbane siste tiden, s det er vel ikke ndvendig legge til en loop i banen ogs :p
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/valg-2009/artikkel.php?artid=585313

Gruppemte

I dag er det duket for gruppemte med Mre og Romsdals Fremskrittspartis fylkestingsgruppe. Jeg skal n formelt fratre mine verv i fylket, hvorav disse skal fordeles til andre medlemmer. Har en litt blandet flelse n, da det er trist skulle forlate fylkestingsgruppen. Det er en flott gjeng, og det har vrt spennende vre en del av fylkespolitikken denne perioden!

Videre tar jeg fly ned til Oslo i dag klokken 5, slik at jeg kommer meg ned og fr ordnet adgangskort til Stortinget, sett p leiligheten osv. Gleder meg!

"Martnaplse"

I dag gikk turen innom Romsdalsmartnan p ndalsnes. Vret s meget truendes ut p veien dit, men idet vi kom frem stoppet regnet og solen vant frem istedet. Jeg mtte selvflgelig prve skyte luftgevr og som det naturtalentet jeg har for det (av en eller annen uforstelig grunn) vant jeg en stor bamse! :) Fr turen gikk hjemover mtte den obligatoriske turen innom plseboden avlegges. S n sitter jeg i bilen hjemover igjen med en pose med to reinsdyrplser, elgplse med blbr og en hjorteplse. :)

Festmiddag

P kvelden i gr hadde vi samling for gruppen. Her var alle ptroppende, avtroppende, ansatte, ektefeller og flger samlet i hyggelig selskap :) maten var utrolig god, med kamskjell, kryddersuppe, lammekjtt, nydelig dessert og sm-snacks etter der igjen :) Kvelden var preget av gode taler, takk av manges innsats for partiet og p Stortinget i flere r. Strst av alt var kanskje avgangen til Carl og Eli. Etter henholdsvis over tretti og tjue r hver p Stortinget takket n begge for seg i en seanse preget av storhet, vemod og trer. Ingen har dominert norsk politikk som Carl og han vil aldri glemmes. Mten han bygde dette partiet fra under 1 prosent oppslutning til det i dag strste partiet p borgerlig side er en suksesshistorie uten sidestykke. st rakrygget for det en tror p gjennom den storm og det uvr han har gjort krever et mot og en vilje ikke alle av oss innehar. En kunne sagt s ufattelig mye mer, men ord blir for knapp i en slik situasjon. Vi fr bare takke han for arven han n etterlater, samtidig som vi er takknemlig for at personen som n overtar er den rette. For Siv Jensen er personen som vil fortsette fre dette partiet til nye hyder. F kan skilte med de enorme kvaliteter hun sitter inne med, stolthet, vilje, pgangsmot og sist - men ikke minst - medmenneskelighet. Etter denne kvelden kjenner jeg at troen p dette partiet bare vokser med hver dag som gr. Med en slik leder og s mange fantastiske medlemmer kan det ikke g feil, og jeg gleder meg til partiet fr regjeringsmakt i 2013 :)

Gruppemte

Fredagen var det alts duket for gruppemte med den nye Stortingsgruppen til Fremskrittspartiet. Det var veldig hyggelig mte igjen flere gamle kjente samtidig som det var spennende mte de helt nye ogs! Dette er en kjempeflott gruppe, og en god kombinasjon mellom de som har flere perioder bak seg p Stortinget og vi nye som er ganske ferske! Jeg gleder meg virkelig til begynne arbeidet n, spesielt etter ha mtt alle disse flotte menneskene. Jeg tror dette blir et bra team som vil st p og f utrettet mye i fellesskap. Det blir i begynnelsen svrt mye lre og sette seg inn i, og det er ikke gjort p en dag det forst systemet og saksgangen her p huset. Derfor blir det veldig viktig for meg som ny lytte til de med erfaring og virkelig anstrenge meg for fortest mulig sette meg inn i alt. Men dette gleder jeg meg veldig til! Det er alltid spennende lre nye ting, og jeg vet at gruppen vr er pne og imtekommende og vil bist oss nye veldig fint :)

mediedagen fredag

Fredagen var jeg atter igjen i Oslo :) frste jeg gjorte var sjekke magasinet til Dagbladet da et intervju med meg skulle bli trykket i dag. Noe av det frste jeg s, som var vanskelig la vre da det var s stort, var bildet. Min frste reaksjon var at det var et svrt lite flatterende bilde av meg! Men fikk i lpet av dagen flere positive tilbakemeldinger, og da jeg fikk kommentaren:mener du alts selv av du ser bedre ut? valgte jeg slutte klage over bildet! Ellers dro jeg tidlig om morgenen til BI for mte en journalist for studentbladet Inside. Vi dro ned til en kaf i nrheten hvor vi skulle foreta intervjuet. Det gikk veldig greit, journalisten virket veldig hyggelig og stilte forventede sprsml. I forbindelse med intervjuet hadde hun snakket med Anett i klassen for hre andres oppfatning av meg. Jeg fikk hre noe av det hun hadde sagt, og det gjorde meg veldig glad! S om du leser dette Anett: tusen takk for utrolig fine ord :) det varmer nr andre mennesker tillegger deg egenskaper du selv mener er veldig viktig for deg. P Stortinget mtte jeg henholdsvis NRK og TvNorge ringte mens jeg var p vei ned til Stortinget da de nsket stille noen sprsml de kunne ha i nyhetssendingen i forbindelse med mtet Stortingsgruppen til Fremskrittspartiet skulle ha senere den dagen.

Til Oslo

Kom hjem rundt fire i dag, s da mtte jeg bare hastebestille fly. Skal fly Norwegian ned til Oslo med 7-flyet i dag. Blir godt f med seg alle eiendelene, klrne og tingene mine nedover n, etter ha bodd fra en koffert siden siste uken i juni! Hper blir tildelt leilighet om ikke s lenge slik at kan rydde og komme i orden der. Har som nevnt levd ut fra koffert en meget god stund n, og ser derfor frem til ordne en leilighet, ha klr i klesskap og f litt system p ting!

I morgen er det en ny intervjurunde med Inside, magasinet p BI, NRK og Dagbladet. Alle skal gjennomfres fr gruppemtets start klokken 13:00, s ser for meg at det ikke blir srlig mye svn og drying p morgenen i dag heller :p Men det er vi n blitt vant til!

JEG KOM INN!

I dag kom beskjeden, ENDELIG er jeg hundre prosent sikkert inne!! S utrolig deilig! Vet ikke helt hvordan jeg skal beskrive det, er s utrolig mye flelser i sving at det er vanskelig sette ord p dem. Det har n vrt nesten to uker med turbulens, usikkerhet og nervsitet. Det ble aldri helt avklart hundre prosent sikkert, og var en litt kjip situasjon forholde seg litt. Dette samtidig som det var mye fokus fra media og litt hardkjr til tider har gjort at jeg m vre sppass rlig si at jeg er litt smsliten n. Men i dag kom alts endelig beskjeden! NRK var p besk i Molde i dag da jeg skal vre lrdagsgjesten i dagsrevyen, s de var tilstede da jeg, sammen med mamma og pappa, satt og spiste frokost p Fole Godt i dag da vi fikk gladnyheten. Det var rett og slett fantastisk :)

NRK skal alts ha meg som lrdagsgjest, s de skulle flge meg gjennom dagen i dag. Frst p timeplanen stod alts frokost p Fole Godt, Norges beste bakeri, for deretter dra videre til Frelsesarmeens varmestue her i Molde. De lanserte nemlig i dag deres nye prosjekt, Jobben. Dette er tidligere gjennomfrt i strre byer, som Oslo, og skal n endelig settes i gang i Molde. Et lavterskeltilbud for brukere av varmestua som skal srge for at de fr arbeide, tjene litt penger og p denne mten f verdigheten og samfunnsdeltakelsen tilbake. Et utrolig flott prosjekt jeg gleder meg til flge fremover! Videre bar det til en liten pressekonferanse p fylkeshuset for annonsere den gode nyheten om mitt mandat. Her stilte vr 2. kandidat Oskar Grimstad og Stortingets nye trainee for FrP, Erik Trrissen, opp og overrakte meg smgodt og brus. Hurra!

Etterp dro vi til Molde sykehus for en omvisning og gjennomgang av planene for nye Molde sykehus. rsaken til at vi dro opp hit er fordi byggingen av det nye sykehuset er noe vi i Fremskrittspartiet her i Mre og Romsdal er svrt opptatt av, og en sak vi kommer til kjempe mye for inne p Stortinget. Vi nsket sette fokus p denne saken, og jeg fikk ogs anledning til komme med noen viktige kommentarer i forhold til hvorfor vi nsker fokus p byggingen. Jeg kommer til skrive et eget innlegg om denne saken senere, da dette er en svrt viktig sak for oss! Det er uttalt bde fra statsrden og helse midt-Norge at byggingen skal settes i gang i 2012, men vedtak om finansiering uteblir!

Vi avsluttet frste intervju-sekvens med NRK p Rica Seilet der de intervjuet meg en del kom mine forhpninger og redsler i forhold til Stortinget, hvordan jeg s p alderen min i forhold til komme inn der osv. De stilte ogs en del mer kinkige sprsml, men hper og tror jeg kom greit ut av det med rett og slett vre rlig og si det jeg mente :)

Plans jenterapport

I gr publiserte Plan sin jenterapport for 2009. Denne rapporten viser at nr fattige familiers konomi forverres er det jentene som rammes frst. Det er de som tas frst ut av skolen og ofte er deres eneste alternativ ta p seg usikre jobber hvor elementre rettigheter er mangelvare og vergrep oppleves. Rapporten viser at jenter lenge har vrt systematisk diskriminert gjennom lov, praksis og holdninger, og da finanskrisen rammet var det jenter som ble hardest rammet. Hele 70% av de under fattigdomsgrensen er jenter og kvinner.

Mye av nkkelen for forandre dette er utdanning. Jo mer utdanning en jente for, jo strre potensial har hun som en konomisk aktr i samfunnet. Ett rs ekstra skolegang vil ke den fremtidige inntekten med 10-20 prosent!

Vil oppfordre dere alle til lese denne rapporten p Plan sine hjemmesider, samt sjekke ut denne filmen: http://www.vgtv.no/?category=65
Det er viktig ha fokus p denne saken n, og Plan utfrer mye godt arbeid p verdensbasis nr det kommer til disse temaene!

Smgodt... :|

N sitter jeg her i sofaen.. Ved siden av meg str en bolle med smgodt, CandyKing. To proppfulle CandyKing-poser... med bare mine favoritter. Sjokolade, fudge, sure blekkspruter og ansikter. Jeg har knapt sett s mye smgodt p et sted i mitt liv (med unntak av sist Sverigetur hvor jeg fylte tre bokser...). Vet liksom ikke helt hvor jeg skal begynne, det tar jo aldri slutt. Fles nesten litt skremmende, tanken p at det er s mye at jeg aldri fr i meg dette i dag. Stressa! Tok nettopp et bilde av hrligheten, men sitter p mammas pc uten bluetooth innstallert. Skal legge inn bildet med en gang jeg fr anledning s dere kan ta del i den enorme gleden det er se en slik samling smgodt :D

Full mediedag igjen

I dag har det igjen vrt en dag dominert av mter med media. Likevel har det vrt en veldig hyggelig og trivelig dag, og jeg sitter n med en veldig god flelse :)

Dagen begynte med at jeg mtte Se og Hr her i Molde. Og s det er sagt... jeg har vrt littkritisk i forhold til mediefokuset de siste dagene, da spesielt siden jeg fler det har vrt mye personfokus. Igjen har jeg forstelse for fokuset som har vrt p meg som yngste og fordi det var mitt mandat valgrotet gikk ut over. Samtidig har jeg opplevd litt forskjellig med mediene i det siste (Adresseavisen er jo den sorte ulven her) slik at jeg vet en m passe seg litt. Derfor skal jeg vre rlig og innrmme at jeg har et litt anstrengt forhold til magasiner og "sladderpressen". Men dette skulle vre et hyggelig oppslag, og det viste seg vre svrt hyggelig :) Vi gikk gjennom noen sprsml, tok noen bilder og var svrt avslappet. Jeg tok de ogs med ned til Fole Godt, Norges beste bakeri! Det er forholdsvis nystartet her i Molde, og har s fantastiske bakevarer at du aner ikke. Anbefaler alle dra innom her, smak spesielt p Scones, 4-korn rundstykker og rugbrdet!

P slutten av seansen her kom Tv2 og mtte oss her. De skulle nemlig ta opp reportasje til lrdagsmagasinet p tv2 s filmet mens Se og Hr tok sine siste bilder. Deretter foretok vi et lengre intervju p Fole Godt med litt sprsml p generell basis om hvordan jeg hadde opplevd mediefokuset, hva jeg synes om oppmerksomheten fra forrige ukes saker og alt rundt dette. Deretter satt de p meg mikrofon for ta turen bort til Moldetorget for mte mennesker, f kommentarer og ta bilder til reportasjen.

P vei tilbake til bilen gikk vi forbi hotell Alexandra. I dag er det jo cupfinalekamp mellom Molde og Vlerenga, s masse liv og rre. Plutselig hrer vi noen rope; nei men det er jo hun Mette, inn og ut-dama! :p Var tre damer som stod p en veranda og ropte til oss. Stttet ikke Fremskrittspartiet, men stttet hoftepartiet og brystpartiet, som de s fint ropte! Hehe :D Men de sa de hpte jeg kom inn og stttet meg, hyggelig hre! Alltid s fint hre at folk sttter deg og ditt kandidatur, gjr det mer enkelt st p enda mer synes jeg :)

Nattesvn

Jeg kan ikke akkurat skryte p meg alt for mye svn den siste tiden. De to siste ukene i valgkampen vknet jeg til stadighet om nettene av at jeg satt oppreist i sengen og holdt politiske taler eller deltok i debatt. N derimot er det godt over til at jeg vkner fordi "rommet er fylt med journalister". Senest i natt vknet jeg minst fire-fem ganger av at soverommet var fullt av tv-kameraer, og jeg var i full panikk siden jeg ikke hadde klr p! Samtidig "visste" jeg at alle landets aviser stod utenfor og ventet p intervju. Dette var da samtidig som at jeg kjente jeg var ekstremt trtt og sliten og bare ville sove, s jeg var skremt, fortvilet og nr nervst sammenbrudd hver gang jeg vknet :p Gleder meg derfor litt til ting begynner roe seg litt slik at jeg kan oppleve sove en hel natt gjennom uten vkne av politiske taler eller intervju ;)

En dag p skolen

Tirsdagen deltok jeg p tv2nyhetskanalen. Mtte opp p tv2s lokaler litt over 07:00 med bl ringer under ynene, gjesper hvert andre minutt og halvveis i svne. Ba sminkren prve gjre at jeg s litt vken ut, men trylling og magi ser en vel bare p show...! Men var veldig positivt at jeg fikk vre med her, da jeg endelig fikk muligheten til prate litt politikk! N i det siste har det kun vrt personfokus p meg og jeg har ikke ftt anledning til fremme partiets politiske saker og omrder. Derfor ble jeg meget glad under denne sendingen hvor jeg kunne sette fokus p vr skolepolitikk og hvilke omrder her jeg nsker kjempe for fremover.

Etterp dro jeg rett p skolen, noe som var kjempekoselig! Her mtte jeg Maia, som jeg har savnet masse denne tiden, og vi satte oss ned for f en oversikt over fagene, eksamen, fremgangsmetode, oppgaver og innleveringsfrister. Klokken 11 var jeg i forelesning og fikk mtt store deler av klassen igjen. Det var utrolig hyggelig, merker at jeg har savnet klassen, miljet og folkene og var veldig deilig se de igjen og se at alt var som fr :) Etter forelesningen satte Maia og meg oss ned for diskutere caset vi har ftt i Intro til PR og hvordan vi skal lse denne. Hadde et par ideer, og som tidligere arbeidet vi utrolig godt sammen. Nr vi frst setter oss ned kommer ideer og forslag p lpende bnd, og det tar ikke lang tid fr vi har snekret sammen en strlende plan g etter!

For dere som lurer p dette med studier og arbeid... Jeg har kun fullfrt 1. ret p min bachelor ved BI s har to r igjen fr denne utdanningen er fullfrt. Dette halvret har vi fem fag, og det sier seg selv at jeg ikke rekker over disse. Om jeg (fr vite hundre prosent sikkert i morgen) kommer inn p Stortinget er dette virkelig en fulltidsjobb. Jeg nsker ikke komme inn bare for sitte der uten gjre noe, men nsker virkelig arbide og gjre en innsats. Jeg vil inn for bidra til gjre en forskjell! Derfor m jeg ogs prioritere mesteparten av tiden min her. Samtidig nsker jeg ta noen fag da jeg ikke nsker falle helt ut av skolesystemet. I et av fagene vi har, nyhetsjournalistikk, har vi mappeinnlevering og ikke eksamen. Denne skal best av flere mindre oppgaver. Jeg har allerede fullfrt den ene uten alt for mye tid, slik at jeg ser for meg at jeg skal klare fullfre dette faget. Videre har vi hjemmeeksamen i to andre fag, noe som gjr det enklere for meg ta disse! Slik ser jeg for meg at jeg skal klare sette av flere timer hver helg for lese, samt kanskje klare lese en time fr leggetid hver dag p hverdager. Det blir et tft lp som kanskje blir litt for mye, men jeg nsker i alle fall prve :) Gr det ikke s melder jeg meg bare av og tar det igjen ved en senere anledning =)

Intervju med NRK Mre og Romsdal

Fredagen var jeg i intervju med NRK M&R og sa ogs her at ting enda ikke var hundre prosent sikkert; http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/more_og_romsdal/1.6784723
Jeg har gtt med dette snevet av usikkerhet siden valgnatten, og det var frst lrdagen i helgen at jeg turde slippe jubelen ls og tenke at n var det endelig sikkert. Slik skulle det alts ikke g, og jeg opplevde hvor fort ting kan endre seg p et sekund n i dag! Helt utrolig.

Jeg tenker ogs p Torgeir Dahl, hvordan ting har vrt for han i dag. Tenk skuffelsen det var valgnatten med vite at han ikke kom inn. For s g en uke med vite at ting ikke er hundre prosent sikkert, men blir sikrere for hver dag som gr. Begynner forsone seg med at en ikke fikk drmmejobben, men m tenke ut en annen plan for de neste fire rene. For deretter p en dag som denne f en telefon om at "du er inne likevel"! Den enorme gleden en kjenner! For s, innen en time er omme, f kontrabeskjeden om at det var noen som hadde tastet inn feil tall i et annet fylke.. Torgeir ringte meg nesten med en gang det var klart at han hadde ftt mandatet, noe jeg synes var utrolig fint gjort av han. Ringte og sa at hele situasjonen var beklagelig, at han skjnnte hvordan dette fltes for meg og at han ikke nsket komme inn p bekostning av meg. At han tok seg tid til dette i mediestormen, og faktisk tenkte over meg med en gang, str det respekt av. Torgeir er en utrolig flott person, og jeg har enorm respekt og beundring for han bde som person og som politiker. Det er f som ville gjort som han i en slik situasjon. S tusen takk Torgeir :) Jeg skulle virkelig nske han ogs kom inn, at vi ikke mtte krige om mandatet, men at begge fikk plass. For det fortjener han.

Mediedagen

Jeg mtte bare ta meg sammen, ikke si noe og lot Nettavisen kjre meg avsted til VG. Her skulle jeg i nettmte for svare p innkommet sprsml og kommentarer fra publikum. Da jeg mtte journalisten, Mads, forklarte jeg med en gang situasjonen og sa vi mtte avklare dette fr vi begynte med nettmtet. Hele poenget med mtet var jo svare p hvordan det var som yngste representant osv, og rammebetingelsene hadde jo n blitt betraktelig endret siden jeg ikke lengre var regne som representant! S fullstendig kaos regjerte, deres journalister ringte rundt for finne ut de endelige tallene, jeg satt i telefoner med andre journalister for hre nyeste informasjon, samtidig som de hadde kamera og fotokamera i ansiktet mitt. Prosessen ble jo behrig filmet og fulgt av VGNett:
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/valg-2009/artikkel.php?artid=589913

I lpet av femten minutter hadde jeg rundt 15 ubesvarte anrop og like mange meldinger p telefonen, alle av ulike medier. Det samme hadde VGjournalisten, det var bare helt Texas der i redaksjonen. Vi fikk vite at flere medier hadde stilt seg opp utenfor hovedinngangen for mte meg der, s vi bestemte oss for ta bakveien ut for komme meg til Stortinget. Alle telefoner ringte i ett sett s var umulig holde kontrollen og oversikten, jeg mtte bare komme meg til kommunikasjonssjefen til FrP og la han ta over kontrollen. VGNett ble med og tok opp et lite intervju der, mens Dagbladet gjorde det samme da de visste hvor vi var. Deretter gikk jeg og Morten, kommunikasjonssjefen, i dekning p kontoret hans og forskte f oversikt over situasjonen. Endte med at vi bestemte oss for ha et mte med alle mediene samtidig utenfor Lvebakken. En srdeles merkelig opplevelse, der vi gikk nedover bakken og mtte et samlet pressekorps p 10-15 mann med mikrofoner, videokamera og kamera stikkendes opp i ansiktet mitt!

Videre forlp dagen seg med direktesending p tv2, waschera. Dette var planlagt for flere dager siden og hadde annet tema enn resten av intervjuene denne dagen. Det var godt! Deretter gikk alt slag i slag, intervju med TVNorge, 1730 p P4, Dagsnytt18 p NRK, intervju med NRK Mre og Romsdal og til sist med i Dagsrevyen klokken 19:00 p NRK. En lang dag med mange intervjuer og mye kaos med andre ord!

S n sitter jeg her i leiligheten i Oslo, Grandisen er akkurat ferdig, en iskald cola str p bordet og jeg fr endelig, for frste gang siden 11:30 i dag, trukket pusten dypt og kjenne pulsen roe seg. Det gjr godt! I morgen skal jeg p tv2 nyhetskanalen til klokken 07:00, for deretter tilbringe en hel dag p skolen :)

Sjokket

Antar de fleste av dere har ftt med seg stormen som dukket opp i dag, men som n ser ut til roe seg. Det har vrt en hektisk og lang dag, med mye media, usikkerhet og flelser i sving!

Det hele begynte med at jeg tok bussen ned til sentrum her i Oslo for mte Nettavisen til intervju. Jeg mtte disse ved Stortinget, gjennomfrte intervju med en utrolig hyggelig journalist, ble tatt bilder av og hadde en kjempefin start p dagen. Vi dro deretter videre til deres lokaler hvor jeg hadde nettmte med leserne. Se forvrig linken til intervjuet her:
http://www.nettavisen.no/nyheter/valg/article2712021.ece
P denne finner du ogs svarene fra nettmtet, samt senere saker fra dagens forlp.

Helt mot slutten fikk jeg plutselig en telefon fra Sunnmrsposten, en avis fra Mre og Romsdal. De sa at mitt mandat var tapt og gtt over til Hyres representant Torgeir Dahl, og om jeg kunne kommentere dette. Jeg ble bare helt tomt.. jeg klarte ikke f frem et eneste ord, ble helt stum. For dere som kjenner meg, dere vet dette ikke skjer ofte! Jeg ante bare ikke hva jeg skulle si, da jeg ikke flte noe. Det fltes som det hardeste slaget i magen jeg noen gang har kjent. Det eneste jeg klarte stamme ut av meg var "kdder du?". Jeg mtte bare legge p og ringte med en gang flere folk i partiet og ellers for be de finne ut av dette og hva som virkelig hadde skjedd. Og bekreftelsen kom, jo jeg hadde falt ut og mistet mitt mandat til Hyre... Det skjedde ikke som ofte str i bker, artikler, romaner eller annet, der hvor tankene raser rundt og en forsker ressonnere seg frem til hva en skal si eller gjre. Det ble rett og slett bare helt tomt. Jeg ante ikke engang hva jeg flte med en gang!

Bilde for Dagbladet

Neste fredag kommer det et intervju med meg i Magasinet, Dagbladet. I den forbindelse skulle vi ut og ta bilde til reportasjen, noe som ble tatt av Erik Hattrem her i Molde. Mttes p Romsdalsmuseet hvor vi tok noen portrettbilder, hper disse ble bra! :)

Ellers har jeg bare slappet av og spist mat i dag. Trenger hvile ekstra godt ut fr en ny uke :) Tar flyet ned til Oslo i kveld, da jeg skal vre med p intervju med Nettavisen, nettmte med VG og p "hvaskjer'a" p tv2 i morgen. Viktig vre opplagt og vken nr en skal ha slike dager! :)

Hei!

Hei alle sammen! M beklage p det sterkeste at innlegg ikke er blitt publisert her siden valgnatten. Dette har kanskje vrt en av de lengste, mest utfordrende og hektiske ukene i mitt liv, og jeg har derfor ikke hatt tid eller kapasitet til skrive innlegg her. Men n er ting p vei til roe seg ned, mediestormen er begynt legge seg og jeg har dermed tid til gjenoppta skrivingen her. Hvilket jeg skal gjre :)

Det er vanskelig oppsummere denne uken som har gtt. Vanskelig forklare de nervene og flelsene som preget valgnatten, der vi datt inn og ut med mitt mandat gjennom hele natten. Der vi rundt halv to gikk til hver vr valgvake (partimessig) og folk ville feire, mens jeg satt der og ikke ante om jeg var inne eller uke. Vanskelig forklare hvordan det opplevdes p tirsdag, da jeg etter to timers svn ble oppringt av NRK hvorp det ilpet av dagen ringte 40 ulike medier og journalister. Det var enda ikke klart om jeg var inne eller ikke, og jeg mtte legge det til grunn for samtlige intervjuer.

N er det lrdag og ting har begynt roe seg. Det har vrt stor pgang disse dagene og p en mte fles det ut som jeg har vrt overalt, samtidig som at jeg selv ikke har fulgt med og har sttt p stedet hvil. Er litt sliten n m jeg innrmme, men godt ta en velfortjent helg :) I dag har det ikke vrt noe media, ikke en telefon! S i dag har jeg sovet lenge, levert noe mat til Frelsesarmeen, vrt med mamma og prvd litt golf (gikk ikke srlig bra) og slappet av p verandaen med Jo Nesb-bok og snacks :) Kvelden i dag skal brukes til endelig feire at jeg er inne! Har enda ikke hatt tiden til virkelig sette meg ned lenge nok til virkelig kjenne gledesrusen over hva som har skjedd komme inn over meg. Men i rolige stunder, nr jeg har noen minutters fred, synker tanken p hva som har skjedd gradvis inn over meg, samtidig som jeg kjenner en boblende fryd stige. Jeg gleder meg enormt til frste arbeidsdag, og er utrolig spent p hvordan den vil komme til bli. Hvordan hverdagen vil vre, hvordan arbeidet vil utforme seg. Og jeg lover vre flink til blogge om dette her, som en slags nedtelling til frste arbeidsdag :)

Valgvake

N sitter jeg p hotellrommet i lesund p Rica Parken og skal straks ned i lobbyen for mte Harald, Oskar, Erik og gjengen. Her skal vi mtes en liten halvtime fr det hele braker ls p valgvaken til NRK Mre og Romsdal. Middagen er frst halv ni, s har akkurat kastet i meg noen kyllingvinger og en nakkekotelett, samt litt Candyking til dessert. Avansert kalles det..:p

Vet ikke helt hvordan beskrive flelsene akkurat n. Det hele er vel relativt fjernt fortsatt. Fler jeg ikke er helt med, bare er her og flyter avgrde i avvente p min dom. Merkelig flelse... Men m dra avgrde, fikse hret litt fr jeg gr ned! Lykke til alle FrP-supportere i kveld, mtte folket vre med oss og vise sin sttte til oss i kveld! Skal komme innp her s snart jeg kan, men aner ikke nr det blir. Gjenstr se hvordan kvelden forlper seg, om det blir en skikkelig opptur og gledesrus, eller en ren depressiv opplevelse hvor kvelden ender i skuffelse og trer. Spennende! Flg med p valgsendingene p tv! =)

den store dagen...

I dag er alts den store dagen. Vknet rundt sju og klarte ikke sove igjen. Umulig. Hodet er bare et helt annet sted, i en helt annen tid fles det ut som. Det verste er at jeg tenker ikke p i kveld, tenker ikke p mulige konsekvenser, eller "hva hvis det, eller det osv...". Tenker nesten ikke i det hele tatt p det, noe jeg ikke har gjort gjennom hele valgkampen. Underlig at jeg har klart det, men fokuset mitt har bare vrt komme meg gjennom dag for dag, gjr en best mulig innsats hver dag, for s bli mlt i dag. Det kan sammenliknes med en prve p skolen, hvor du leser og leser, pugger side p side, og ditt eneste fokus er komme gjennom pensum p en best mulig mte. For s g opp til eksamen og bli testet i det, hvor all innsatsen mles p denne dagen. Eneste forskjellen er at jeg n slipper vente flere uker p f karakteren ;)

Merkelig egentlig, men har vel bare vrt flink til blokke alt ute. Men n begynner det komme sigende. Bekymringene, stresset, tenk hvis/hva om... begynner bli nervs, hvor magen slr salto annethver minutt, hendene er litt smskjelven og hodet er p en heeelt annen planet. Begynner frst n innse hvor viktig denne dagen er. At i natt blir mye av min fremtid bestemt. I natt fr jeg vite hva jeg skal gjre de neste fire rene. Om jeg skal jobbe eller fortsette studier. Jeg har p en mte vrt gjennom tidenes lengste jobbintervju, og skal n f den endelige dommen av sjefene, ansetterne, om jeg er god nok til jobben.

I dag skal jeg prve slappe av i alle fall. Har akkurat fortrt en bolle med cottage cheese og kesam med blbr og ntter, og sitter n for oppdatere meg p internett. Halv elleve skal jeg til frisren (et r siden sist!!!) og etterp skal jeg stemme p kirkevalget, g litt i byen og snakke med folk, finne ut hva jeg skal ha p meg i kveld, ordne meg osv osv. S brer det avsted til lesund hvor jeg skal delta p NRK M&Rs valgvake. lesund FrP skal ha vake p Rica parken, like ved lokalene, s skal springe mellom disse p kvelden :) Har hotellrom p parken i natt og, s jeg slipper liksom skal komme meg hjem igjen i lpet av natten!

N har jeg stemt!

Men jeg har i alle fall vrt stemt n. Var veldig usikker p om jeg skulle stemme i dag eller i mogen, men n klarte jeg ikke holde meg lengre. Du skjnner, jeg er en av de som gr og gleder og gleder seg som et barn for f lov stemme! Jeg husker frste gang jeg fikk stemme, 18 r gammel og enormt stolt gikk jeg og leverte stemmeseddelen. husker jeg tenkte: hah, n er det min tur vre med p bestemme litt rundt her! Skulle nske alle fikk gleden av kjenne den flelsen... blir utrolig lei meg hver gang jeg hrer med folk som ikke skal stemme, mennesker som mener politikerne aldri holder lfter og derfor har gitt opp. Og jeg forstr de s inderlig godt, da ogs jeg er regelrett forbannet over de fagre lftene regjeringspartiene kommer med, for s ikke bry seg med holde det etterp. Men jeg skulle nske disse s det jeg ser - nemlig FrP er partiet som aldri har ftt prvd seg! Og vi har politikere, deriblant meg selv, som har et brennende nske om komme p Stortinget for faktisk utgjre en forskjell, for bidra til forandre samfunnet til det bedre! JEg vil ikke inn p Stortinget for vre der, jeg vil inn for virkelig gjre forandringer. For jeg nsker en ny kurs. Vi kan ikke fortsette der vi er i dag, med stadig kende helseker, stadig flere fattige og eldre mennesker som ikke fr den omsorgen og verdigheten de fortjener. Det gr ikke lengre.

Jeg hper derfor at alle dere bruker stemmeretten deres! Det er s viktig, og det er s knappe marginer! Hver stemme teller i dette valget, det er kun et par hundre stemmer som skiller borgerlig og sosialistisk mandat herfra! Ta min oppfordring og bruk stemmeretten, og bruk den p det beste partiet. Partiet som har et oppriktig engasjement for forbedre folks hverdag, partiet som har store visjoner og drmmer - og som akter fullfre disse, partiet som har representanter som er gldende opptatte av politikk og som er unge, utlmodige og med stl-vilje for n sine ml! Partiet som gjr hverdagen bedre, som aldri har ftt sjansen til prve seg. La ogs vi f en sjanse, du vil ikke bli skuffet!

Kosepose :D

I gr kveld fant jeg flere koseposer og satte i gang med pakke flere. S i dag har vi sttt ved fergekaia p Molde og ved sndagspne Kiwi for dele ut. Synes dagen i dag, dagen fr valget, skal brukes til spre litt glede og munterhet, nske folk lykke til med valget og heller skape en god stemning ved utgangen. Fler ikke dette er dagen for politiske debatter og diskusjoner, men heller en dag for litt glede og lettere stemning etter seks uker med valgkamp. Skal innrmme jeg reagerte i dag nr jeg st Hyre ha stor stand ved Rdhusplassen. Molde pnet nemlig for vanlig avstemming over to dager, alts ogs i dag. Slik at egentlig er dette en valgdag p lik linje med andre dager. Vurderte derfor kanskje droppe dele ut posene, men tenkte at siden det var mer kos enn politisk propaganda at det var greit. Men m innrmme synes var litt freidig av Hyre smekke opp en slik rett ved valglokalet :p Men forstr veldig godt at de nsker gjre det, jeg fler ogs p desperasjonen n dagen fr valget! En vil s gjerne f flere stemmer, vil s gjerne at folk skal like deg og nske deg inn. S forstr de godt at de nsker st der :) Problemet er bare at jeg er litt usikker for hvordan folk tar det i mot og om det virker positivt eller negativt =/

Ungweb

Ungweb er et demokratiprosjekt som en har hatt her i fylket, hvor ungdommer i videregende skole fra hele fylket deltar. Her er det informasjon om partiene, presentasjonsvideoer og oversikt over hva vi str for, samt en mulighet for stille politikerne sprsml. Under flger en link til denne som viser de sprsml vgs-elevene har stilt politikerne, og hvordan svarene lyder:
http://ungweb.no/VAL-09/Politikarane-svarar

Stand i Frna og Molde

Siste lrdag i valgkampen, og ble tilbragt p stands i Frna og Molde. Og jeg m f lov til si det... maken til god stemning, positive mennesker, godt humr og flotte mennesker som jeg mtte i Frna har jeg ikke mtt maken til! Eldre som ung, kvinne som mann, det fltes ut som 90% av befolkningen var positive til oss! N kan det jo ogs godt vre at de bare er generelt positive og glade mennesker, men flte at FrP ble meget godt mtt her. En fryd beske slike steder, noe som gav en god kickstart p dagen =)

Klokken tolv bar det innover til Molde, hvor Molde FrP-gjengen trofast stod p Rdhusplassen. De har virkelig sttt p s mye n at jeg skylder de s masse. De har stilt opp hele tiden, vrt positive og virkelig gjort sitt for f meg inn p Stortinget. Uansett hvordan det gr skylder jeg de en stor takk :) Gikk rundt p Moldetorget, snakket med mennesker, delte ut brosjyrer og bare var litt avslappet. Folk begynner nok bli litt lei valgkamp n, s en kan like s gjerne bare senke skuldrene litt, dele ut litt materiell og heller fokusere p prate med mennesker. Sprre de om hvilke saker som er viktige for dem, og hva de velger fokusere p i valgkampen. Dette viste seg vre en veldig bra ting gjre, da flere faktisk nsket snakke. Og heldigvis for meg, de to temaene som kom opp er ogs de to temaene jeg brenner veldig mye for; nemlig skole- og utdanning og eldreomsorgen. Elsker snakke om disse temaene, srlig da dette desidert er vre beste politiske omrder! Hper ogs de flte de fikk noe ut av snakke med meg, slik jeg flte med de =) Tok ogs en runde p Roseby gjr jeg vendte snuten hjemmover.

Nye "koseposer" ble ogs pakket i dag. Jeg virkelig elsker g rundt med disse, folk blir jo s glad! S mtte bare kjpe inn mer ting til ha oppi og pakke i vei igjen. Begynner jo bli dreven p disse n og ftt i gang skikkelig samlebnd her i stua med hver vre oppgaver hele gjengen :) S i morgen skal jeg g rundt p dr til dr her rundt i nabolaget og prve spre litt glede fr den store dagen. Gleder jeg meg til :)

Stolt mann

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/valg-2009/artikkel.php?artid=580161

For fire r siden lovte Kristin Halvorsen p vegne av regjeringen at de skulle fjerne fattigdom ved hjelp av et pennestrk. Hun skjelte ut Bondevik etter noter fordi han ikke hadde oppndd dette, og sa det hele l p politisk vilje. Fire r med den rdgrnne regjeringens styre har vi n ftt 12.000 nye fattige. Antall fattige barn er kt betraktelig... Halvorsen ble konfrontert med dette og nektet be om unnskyldning. Det mtte en SV-kollega til som tvingte henne fr hun gjorde det. N er Stoltenberg ogs ute og nekter be disse 12.000 nye fattige om unnskyldning. Nekter be de som allerede fra fr av var fattige og hadde hpt og drmt om en ny hverdag under regjeringen. Mennesker som er en av de svakeste gruppene i vrt samfunn, mennesker som trodde regjeringen snakket sant nr de sa de skulle hjelpe de fattige. Mennesker som n er blitt mange flere, som har en hverdag de fleste av oss ikke klarer forestille oss, mennesker Stoltenberg nekter be om unnskyldning til...

Problemet med slike lftebrudd er ikke det prinsippielle. regjeringen har brutt 88 valglfter disse fire rene, s jeg har ikke tid til henge meg opp i disse. Til det er lftebruddene for mange. Problemet med et slikt lftebrudd er de ufattelig mange menneskeskjebnene det berrer, og de falske forventningene disse ble gitt! Det er ikke rart at frre stemmer, at flere har politikerforakt, nr det er slike politikere som styrer landet vrt!

Vi trenger en forandring. Vi trenger politikere som str for det de mener og kjemper for sine saker. Vi trenger gi FrP sjansen til vise hva vi faktisk kan!! Stem FrP =)

Trakkassering i vrt "frie" demokrati

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/valg-2009/artikkel.php?artid=579987

Jeg finner det trist at vi har et samfunn hvor det er greit behandle mennesker drlig fordi en ikke er enig i deres partivalg. Finner det ufattelig at en blir behandlet som spedalsk fordi en har et nske om forbedre hverdagen til folk. Og blir sk...uffet nr et menneske i vrt land nrmest blir spyttet p fordi han nsker hjelpe de 270.000 menneskene i helsek og srge for at de eldre fr sin verdighet tilbake.

Les linken...!!!

http://www.tv2nyhetene.no/innenriks/politikk/valg09/storberget-tar-feil-om-tiltak-mot-familievold-2900624.html

Bare 3 av 10 tror p hjelp fra politiet

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/valg-2009/artikkel.php?artid=580084
Regjeringen har sviktet totalt nr det gjelder satsning p politi. ret har vrt preget av streik, underbudsjettering og usikkerhet for folket. Volden og kriminaliteten ker, oppklaringsprosenten faller og organisert kriminalitet er i fremvekst. Samtidig har vi en justisminister som skryter over ha fjernet soningskene (fordi han slapp ut de kriminelle) og over ha bygget verdens beste luksushotell (som er i bedre stand enn alle eldre- og sykehjemmene i Norge til sammen). Dette kan ikke lengre fortsette! Jeg aksepterer ikke at vi jenter i dette landet m g livredde hjem fra fest i frykt for bli voerfalt, eller at flere gutter er redde for g alene p byen i frykt for bli banket. Eller at en risikerer bli utsatt for kriminelle handlinger, ringer politiet og ingen kommer...

Vi m ke bevilgningene til politiet betraktelig! Dagens situasjon er ikke holdbar, og folket kan ikke lengre finne seg i en s alvorlig underprioritering av politiet som skaper en slik situasjon! Vi m satse p flere politi, mer synlig politi og mer fokus p etterforskning og f opp oppklaringsprosenten. Samtidig ser en jo situasjonen her i fylket. Ressursene er s lave at politiet n m vurdere legge ned flere lensmannskontor! Slik blir jo distriktene fristed for kriminelle, en situasjon jeg nekter godta.

Flyers, intervju og matposer!

I dag begynte jeg dagen ved dele ut flyers ved hurtigbtkaia og bussterminalen i Molde litt fr 8. Da er mange vgs-elever her som kommer inn til byen med bt og buss, og en fin anledning til dele ut litt informasjon om vr politikk for videregende opplring. Valgte simphelten lage en meget enkel lapp hvor det stod: Dette vil FrP gjre for deg som elev, med mange underpunkter som blant annet fritt skolevalg over hele landet, valgfritt sideml, lrerevaluering, mer praksis p yrkesfag osv. Helt enkel lapp som jeg hper flere tok seg tid til lese! Jeg liker veldig godt slik type valgmateriell da det presenterer nyaktig hva som er vr politikk og hva vi nsker gjre, og sier ingenting om de andre partiene og ikke lange utgreiinger om hvorfor vi mener det. En meget godt mte f frem budskapet p, for s la velgerne selv finne ut hva de mener om det. Tenk hadde man alltid gjort slik, alle partiene delte ut punktvis hva vi mente! Det hadde jeg likt, vrt mye enklere f en reell oversikt over hva de ulike partiene stod for :)

Deretter dro jeg hjem for gjre unna en del oppsamlet arbeid, som mail, blogg, facebook, nyheter osv. Og det sitter jeg fortsatt med. N klokken to skal jeg ned for bli intervjuet av Dagbladet, noe jeg gleder meg til og er spent p! Forstod det slik at intervjuet skulle omhandle det vre ung kvinne i politikken, noe jge synes er spennende!

Samtidig fikk jeg nettopp en tlf om at vi ogs skal dele ut frokostposer i morgen. Hurra! Dette var noe jeg synes var kjempestas gjre, da vi spredte masse glede, fikk flere positive tilbakemeldigner og en s at folk satte pris p f en slik liten oppmerksomhet! S dette blir det morsomt gjre igjen :) Denne gangen skal vi st p Molde-sida og dele ut fra rundt 10. S dere lesere som er interessert i f en "kose-pose" av FrP er hjertelig velkommen til mte! hehe :)

Besk p Aure og Tustna

Tirsdagen kjrte jeg tidlig om morgenen for dra ut til Aure og Tustna for beske noen lokale FrPere og delta p flere arrangementer den dagen. Og dette var en av de mest informative, nyttige og rrende beskene jeg har deltatt p denne valgkampen, noe jeg er veldig glad for at de gav meg anledning til.

Vi begynte dagen med stand p en lokalbutikk, hvor vi fikk snakket litt med de lokale, delt ut litt brosjyrer og vist oss litt frem. Fikk beskjed om at nesten ingen av dem stemte oss, men var veldig interessant diskutere litt generelt om valgdeltakelse, ungdom og politikk med dem! Etterp dro vi videre til Aure rehabiliteringssenter. Et meget interessant og rrende mte. De er et ektepar som har startet opp en slikt senter med det nske om klare hjelpe flere mennesker ut i arbeid og til f det bedre med seg selv. De har enormt gode resultater vise til, myyye bedre enn etter NAVs liknende programmer. Men resultater er ikke det viktigste, det viktigste er at private ikke skal f drive med slik, da de ikke har varme nok hender. Ekteparet hadde jobbet p minus siden oppstart, og han mtte jobbe ved siden av for f hjulene til g rundt. Kona hadde ikke tatt ut lnn. De m kjempe hvert eneste r for f sttte og midler fra NAV p den ene siden, og helseregionen p den andre. Siden de representerer et privat tilbud er det ekstremt vanskelig f sttte, noe de virkelig har ftt kjenne p kroppen. Det var virkelig provoserende hre om hvordan de hadde blitt behandlet av det offentlige, og hre hvor ille det faktisk er. Hre hvordan en, unnskyld sprket, driter i hvilke resultat en har og hvor mange mennesker som faktisk fr hjelp, s lenge flest mulig gr gjennom de offentlige programmene. Hre hvordan de, som to mennesker med et brennende engasjement, nsket hjelpe flere, nsket styrke folks selvtilligg og forbedre livskvaliteten, heller blir omtalt av de rdgrnne som "private bedrifter som bare er ute etter profitt". Hre hvordan de p grunn av sitt oppriktige nske om hjelpe folk oppgir privat konomi for klare det... Dette viste meg hvor utrolig feil systemet er i dag, hvor det viktigste er at det er drevet av det offentlige, ikke om tilbudet faktisk hjelper. Jeg blir provosert...

Ogs tilstede under mtet her var en av brukerne der. Hun fortalte sin livshistorie, som var meget gripende. Jeg skal ikke her g inn p detaljene, men kan si at der s vi et eksempel p et menneske som har vrt kasteball i systemet i 6 r, aldri blitt sett eller hrt bare pushet gjennom alle program, og som stod p randen til gi opp alt. Ved hell endte hun opp p senteret som har snudd hele hennes liv, ftt henne p bena igjen, styrket selvtillitten og gitt henne livsgnisten tilbake. Det forteller meg at det nytter. Det forteller meg at vi m trre satse p andre omrder enn bare den offentlige-standardiserte tilbudet. Det forteller meg at det er verdt bruke penger, at redde et menneskeliv er verdt mer enn noe annet.

Etter besket her dro vi videre til Tjeldbergodden for f en oversikt over annlegget, hva de produserer og arbeider med her, samt hre om planene de har for bygging av et jernverk her. Fikk ogs se det mobile gasskraftverket, og lrt litt om hvordan denne fungerer. I etterkant av mtet diskuterte vi det med dagens kvoteordning, der bedrifter etablert fr en viss satt dato fr frikvoter, mens andre m betale for dem. En konkurransevridning av dimensjoner spr du meg. Videre diskuterte vi de forhandlingene som er i gang p omrdet n, hvor en forsker f likt system over hele EU. Jeg har mine tvil, men krysser fingrene og hper vi i Norge skal f like gode vilkr for nringslivet som i resten av Europa, slik at vi faktisk har muligheten til delta som konkurransedyktige p markedet! Jernverket er i planlegging, og to svenske aktrer nsker g tungt inn i prosjektet for f det realisert. Prosjektet er under behandling p Stortinget, og det store sprsmlet er jo om det vil g gjennom. Ble intervjuet at lokalavisa her, hvor jeg la vekt p den store fordelen med faktisk f et slikt prosjekt hit. Det vil bety enormt mye for lokalsamfunnet her, og generere opp til hundre nye arbeidsplasser. Samtidig gir en slik satsing ringvirkninger for hele omrdet, og igjen vre med p bidra til en forsterkning av industrifylket vrt Mre og Romsdal! Kommer til flge dette prosjektet videre!

Til sist dro vi til et kjpesenter og delte ut brosjyrer her. Fikk snakket med mange mennesker, og de fleste var positive og hyggelige til oss! Ble ogs stende i en lengre samtale med en dame her, noe jeg fant veldig givende. Hun hadde nemlig nr erfaring fra familien med rus, depresjoner og liknende, og hadde virkelig opplevd hvordan helsesystemet, rusomsorgen og psykiatrien svikter her i landet. Det var trist hre det hun hadde gtt gjennom som prrende, og jeg ble sint inni meg nr det, nok en gang, gikk opp for meg hvor mange som faktisk faller utenfor dagens system. FrP blir ofte kalt et syteparti, at vi liksom svartmaler situasjonen. Jeg nsker ikke svartmale situasjonen, jeg mener vi har veldig mye positivt i samfunnet vrt, og flere deler er jeg meget stolt over! Men vi kan ikke da lene oss tilbake og si oss fornyde, vi m alltid ha nske om forbedre hverdagen til folk. Samtidig er det lett for oss som er friske bde til beins og til sinns si at alt er bra... Det er de 270.000 menneskene i helsek som blir rammet, de 12.000 nye fattige vi har, og de eldre som ikke fr den pleien de trenger. Men disse skjebnene glemmes. Disse vil ikke folk og politikerne tenke p. Men vi i FrP nekter lukke ynene for disse, for det er jo nettopp disse samfunnet har som ansvar hjelpe! Jeg flte jeg fikk frem mye av vr politikk p omrdet til henne, og hper hun ser at vr politikk vil forbedre bde hennes og de rundt henne sin situasjon :)

Miljutvalgsmte

Mandagen denne uken tilbragte jeg p miljutvalgsmte. Spennende og langt mte hvor vi fikk oritentering om blant annet klimaplanen for fylket, naturvernforbundet og forvaltningsplanen. Interessant mte med faglig og informativt pfyll, dette trengs ogs n i valgkampen! Var ingen spesielle eller kontroversielle saker opp, og mtet var preget i den forstand at det var siste uken i valgkampen (da halvparten av de som mtte egentlig bare er vara). Lunsjen m no sies vre fabelaktig; vrrull, spekemat, majones og rkalaks :D

Senere p dagen mtte jeg Lars fra FpU for dra hjem til oss for begynne pakke frokostposer. Pakket som nevnt i et tidligere innlegg rundt 350 poser, s tok sin tid! Satt p stuegulvet og pakket, hrte musikk og spise karameller!

klokken 18:00 var det mte i Molde FrP, hvor vi gikk gjennom frokostposeaksjonen, fordelte folk til st p butikker fredag og oppfordret alle til st p stand lrdag! Jeg og lars dro fra mtet etter dette for dra hjem pakke tidligere.. S etter flere timer med pakking, bretting, sppel og ti kg karameller pakket vi oss inn i tepper, la oss p sofaen og s "slipp jimmi fri" mens vi spiste pizza og slappet av. Godt f en eller to timer om dagen (om jeg er s heldig n :p) med ren avslapping og lade batteriene litt mellom slagene!

Stranda

Lrdagen dro jeg og mamma utover til Stranda kommune for st p stand. De hadde nemlig Strandadagene, samt pning av det nye bysentrum, og da hrer jo et besk med! Og her var det virkelig god stemning, folk var positive og i godt humr, og flere kom bort for gi positive tilbakemeldinger og si at de stemte p oss. Slike ting er s utrolig hyggelig hre og gir hele dagen et lft.

M jo ogs legges til at det var en stooor glede for meg vre der ogs p grunn av en annen ting.. nemlig smaksprver! Jeg m innrmme at jeg er enormt glad i smaksprver. Det er kanskje noe av det beste jeg vet. f g rundt spise litt av alt du kommer over, i alle fall nr det er s godt! De gav ut smaksprver p alt av spekemat, som jo er kjent for komme fra dette stedet (Strandamorr vet dere). Pluss to ulike bedrifter som hadde rket laks, gravet laks, varmrkt og kokt laks! Denne boden ble jo min beste venn, s ble stende der en stund for prvesmake alle typene tre-fire ganger for vre virkelig sikker p at det var noe av det beste jeg hadde spist. En skole der hadde laget egen dampamorr-plse (snn ala hvit juleplse) som de serverte med klrotstappe. Ogs disse ble mine beste venner (ja jeg er en omgjengelig person, og ja min vennskap kjpes lett med god mat), og ble stende her s lenge at jeg nok spiste opp en hel plse! Ved inngangen av teltet stod jo ogs sklart Pizza Grandiosa. Et merke alle har hrt om, men kanskje ikke like mange vet fabrikken ligger nettopp her p Stranda. Gratis Grandis... hrte jeg noen rope navnet mitt?

Oppsummert en meget produktiv og positiv dag, hvor jeg fornuftig som jeg er srget for innta nok nring til holde meg opplagt nok til prate med potensielle velgere, sympatisrer og politiske motstandere :)

Beklager

Hei. Beklager til alle dere som tidligere har lest bloggen min for at jeg ikke har vrt inne p denne p en uke. rsaken til det er at jeg fikk temmelig hard medfart i media torsdag forrige uke, og har gruet meg til skrive i bloggen etter dette.

Men det ser jeg n ikke grunn til, vi er n i sluttspurten av valgkampen og n gjelder det brette opp ermene og st ut lpet! Og jeg har vrt med p og gjort mye spennende siden sist!

Fredagen var jeg p min siste skoledebatt, som fant sted p Romsdal vgs. Mediene skrev etter denne debatten at "Mette var tydelig preget etter grsdagen", men jeg m si meg fornyd med bli vinneren p skolen med 30% av stemmene! Og vi har virkelig gjort et brakvalg her i Mre og Romsdal! Vi har forbedret resultatet p nesten samtlige av de videregende skolene i fylket, og gtt mye frem siden valgene i 07. Er kjempefornyd med det vi har ftt tid, og stolt over de resultater vi har ftt. Eirik her i FpU, som jobber p regionskontoret og som skal begynne som trainee p Stortinget etter valget, har vrt helt r og fordoblet resultat p noen av skolene! Skulle likt sett han i aksjon under debattene, tror har er kjempeflink. Ellers er ogs jeg selv fornyd med kt fra 27% til 42% p Frna og 55% p Borgund vgs. Kjemperesultat! Alle vi her i M&R FpU har virkelig sttt p i alle skoledebattene og har resultater vre stolte av. S fr vi hpe at trendene skolevalgene har vist her i fylket, som gir et meget sterkt FrP og meg p tinget, ogs vil vre toneangivende for det reelle valget 14. september =)

Debatter dag 3, Fagerlia

I dag er enda to debatter fullfrt, begge p Fagerlia i lesund. Begge debattene gikk greit for seg, med mindre drittslenging og lgn fra de andre partiene. Kjempebra! Selvflgelig, litt var det jo, blant annet om at vi diskriminerer innvandrere og homofile, men slike innlegg er urimelige og lette parere. S slikt sett er jeg fornyd med dagens debatter.

Salen var ogs veldige aktive og stilte mange gode sprsml, slikt liker vi! Er veldig glad i debatter hvor elevene deltar med sprsml, for da fr vi mulighet til snakke om mange forskjellige, ulike temaer. I dag er det blant annet frste gang Israel-Palestinakonflikten er oppe til debatt i de skoledebattene jeg har deltatt i. Skal jo innrmme at en blir en smule provosert over svart/hvitt fremstillingen Rdt og SV har, hvor de fremlegger at Israel er en Apartheidstat, og at FrP selvflgelig sttter alle drap de begr mot alle de uskyldige menneskene. Jeg forstr at p en skoledebatt blir ting tilspisset, men slike konflikter og sprsml synes jeg fortjener en mer nyansert tilnrming. Forklarte at jeg som prinsipp sttter ethvert lands rett til forsvare seg, og at vi, skulle vre undvendig i det hele tatt mtte si det, p ingen mte sttter drap av uskyldige mennesker. Videre var klima og milj en stor del av dagens debatt, noe som jeg er kjempeglad for! Regjeringen har sviktet totalt p dette omrdet, og med Rdts hjelp ble deres brutte lfter, klimagasskning osv brakt frem og belyst for mange. For all del, jeg respekterer mine politiske motstanderes meninger, men nr regjeringen forsker fremst som klimapartier m en sette foten ned og fortelle folk hva som faktisk er realiteten.

Et annet viktig tema vi var inne p var brkstillinger innenfor helsevesenet. SV kjrer p steinhardt p denne saken, hvor de med frekkhetens ndegave vger g s langt si at vi er i mot disse! Vi fremmet forslag p Stortinget om bevilge 1 mrd kroner som skulle remerkes for nettopp dette omrdet, med gjre om p mange av de brkstillingene en har i helsevesenet i dag, dette stemte regjeringen i mot!! Og nr jeg i tillegg ppeker dette i debatten rister representanten fra SV "oppgitt" p hodet og nekter for dette. Arg.. tenk om hver eneste representant p skoledebatten mtte ha p seg en lgndetektor under debatten! Hvor en hadde en tavle foran som registrerte antall ganger man ly! Det hadde vrt interessant, og jeg kan med hnden p hjertet si at de rdgrnne ville endt opp med et skamfullt resultat i enden av en debatt! Skulle nske de innfrte systemet... Synes ogs at slikt viser manglende respekt for de elevene som faktisk sitter i salen for hre p, og er interessert i faktisk lre om politikk!

M vel bare beklage for at de siste dages innlegg har vrt preget av en rliten form for aggressivitet! :p Er bare at nr en sitter der oppe og vet hva som er rett og galt, og likevel opplever det jeg opplever, da er det vanskelig beholde roen og bare finne seg i det. Men vi m da prve :)

Artikkel om Borgund

Nrk Mre og Romsdal skrev en god sak om debatten fra Borgund mandag:
http://nrk.no/nyheter/distrikt/more_og_romsdal/valg_2009_more_og_romsdal/1.6754455

Skoledebatter dag to!

N er atter to debatter gjennomfrt, en p Frna og en p Molde vgs!

Debatten i Frna gikk greit tror jeg. Er en skole vi pleier st relativt sterk p, og hvor generelt hyresiden fr en del stemmer. Stemningen i salen var kjempebra og jeg m si dette var virkelig et bra publikum!! De var aktive, gav respons p innlegget og taler og var svrt aktive i sprsmlsrunden. Flere nsket stille sprsml, og de kom alle frem selv og stilte de. Tft gjort, det str det respekt av! Samtidig kom det veldig mange gode, velreflekterte sprsml, noe som bare imponerte meg enda mer. To personer kom ogs bort i etterkant og nsket bli medlemmer, noe som er kjempepositivt. Flott at debatter fr flere til engasjere seg! Og i tillegg...dette er virkelig frste gangen at jeg har opplevd at elevene protester mot at ordstyreren nsker avslutte debatten. Elevene foreslo faktisk bruke friminuttet for ha lengre debatt! Imponerende, virkelig! Hper alle her fortsetter engasjementet og bruker stemmeretten sin!

Debatten i Molde gikk vel som forventet. Vi har aldri sttt sterkt p denne skolen, men den har vrt dominert av stemmer til Hyre og Arbeiderpartiet. Fra hyre deltok Paul Joakim Sandy, min barndomsvenn, og han var kjempeflink! Han fikk frem politikken og budskapet p en meget god mte og ndde virkelig frem til tilhrerne. Ogs representanten fra AP var flink ( til tross for hans stadige, ofte urettmessige, angrep p meg og FrP. M si jeg ble overrasket nr ogs han sank til det nivet med kalle meg og FrP rasister..). Alt i alt en forutsigbar debatt, med et aktivt publikum ogs her som gav applauser, buet og gav tilbakemeldinger. Ogs her var sprsmlsrunden bra og det kom flere sprsml til samtlige partier. Det er bra! Mange av sprsmlene gav ogs preg av at de hadde forberedt seg og hadde bakgrunnskunnskap :)

M si jeg ikke ble overrasket, men fortsatt like skuffet, over at AP og Rdt kjrer p med rasisme-greia si. Man skulle tro at den tiden liksom var forbi. Tidligere slet jeg med slike beskyldninger, da jeg ble utrolig sret og lei meg og tok det som en personlig karakteristikk av meg. Man skal passe seg for ytre slike ekstreme meninger, og br egentlig holde seg for god til si slikt. Jeg spurte representanten Rdt om han hadde lest partiprogrammet vrt eller hva vi nsker for innvandrings- og integreringspolitikken og det hadde han ikke. Dermed mener jeg faktisk at det blir meget barnslig og heller lavml komme med slike beskyldninger, som faktisk er meget grove, mot bde meg og partiet.

Jeg skjnner at skoledebatter er litt mer show enn en vanlig debatt, jeg skjnner at her drar alle p litt ekstra. Det jeg ikke skjnner er at de fler de m ty til lgn, feile pstaner, personhets og grov trakassering i slike debatter. Mitt mantra i denne debatten er ikke lyve en eneste gang, og ikke slenge undvendig dritt om andre partier eller personer. Og det har jeg holdt. Dessverre kan det se ut til at slik AP, SV og Rdt holder p faktisk sanker stemmer, i alle fall etter stemningen i salen dmme. Det synes jeg er synd, og savner en politisk debatt hvor alle er opptatt med f frem sine egne lsninger fremfor hakke ned p andre. Men det er vel utopi drmme om, spesielt nr det kommer til skoledebatter..

Jeg fr vel bare bite tenna sammen, brette opp ermene og vre stolt over holde p mine prinsipper! Jeg nekter vike p disse for kapre noen ekstra stemmer, og har ikke samvittighet til slenge meg p "dritt-blgen" til de andre partiene. Og det er jeg faktisk litt stolt over. Jeg skal kunne, med hnda p hjertet, g ut av denne valgkampen si at jeg har representert vr politikk p en rlig og redelig mte :)

Frste skoledebatt

N er frste skoledebatt oversttt, og jeg sitter igjen med en del blandede flelser. Begge dagens debatter var p Borgund vgs, en ren yrkesfaglig skole, noe som virkelig satte sitt preg p debatten. Samtlige partier ble sittende love at det skulle vre gratis, dette skulle vre gratis, dette skulle bli bedre osv. Masse lfter jeg er redd f klarer holde. Under en slik debatt er det veldig vanskelig f frem de store skillelinjene, og det er ogs vanskelig f frem hva som faktisk er fakta.

De rdgrnne flagget hyt at de var for gratise lremidler ogs til de p yrkesfag og at de var for mer praksis i undervisningen. For det frste lovte de frstnevnte ogs for fire r siden, og ingenting er skjedd her! For det andre la FrP frem et forslag med en total omstrukturering og reorganisering av yrkesfaglig opplring, hvorav mer praksis og utdanningsrettet teori var hovedtiltak, som regjeringen stemte mot! Dette er vanskelig f frem i slike debatter, noe som gjr at regjeringen kommer unna lftebrudd og feilaktige pstander!

En annen ting som gjr meg mektig irritert er at de konstant driver med lgn, som de er fullstendig klar over! JEg forstr ikke at de har samvittighet til drive p slik, har de virkelig s liten tro p sin egen debatt at de fler de heller m sitte lyge om andres? De repeterer til det kjedsommelige at FrP er for skattelette til de rikeste. S forteller jeg at dette er feil, og at rundt 80% av vre skattelettelser kommer de med under 400.000 kroner i inntekt til gode. Og i tillegg at det strste samlede skattelettelsen vi utfrer er heve minstefradraget for minstepensjonister og vanlige lnnsmottakere. Likefullt fortsetter de repetere og repetere lgnen sin - til tross for at de vet det er feil!! JEg forstr det rett og slett ikke... for meg er det viktig vre rlig og redelig i debattene, selv om dette kanskje ikke bestandig fr flest stemmer i en skoledebatt. Jeg synes de br ta seg kraftig sammen, og det vitner om mangel p respekt for elevene fortsette heller kjre p med lgn enn faktisk fortelle hva de str for. Er det rart det er politikerforakt og lav valgdeltakelse i dette landet?

Fridag!

I dag har jeg hatt en behagelig og god fridag, noe som var, m jeg innrmme, litt etterlengtet! S i dag sov jeg til jeg vknet, uten alarm! Dette er det frste gang jeg har gjort p rundt tre uker og var ufattelig deilig! rett og slett vkne fordi jeg var ferdig uthvilt, og ikke av en ulende klokkealarm som alltid vekker meg brtt og brutalt 4-5 timer etter hodet har lagt seg p hodeputen. S da var det st rolig opp, spise en stor og god frokost for s ligge p sofaen og se en god film. Ble slv etterhvert s bestemte meg for ta en rolig, kose-kt p treningssenteret. Gjr godt for kropp og sjel, i alle fall nr en kommer hjem til marinert ytrefilet av svin med stekt lk og sopp, med baguetter proppet med hvitlkssmr til!

S nr er kokken tte p kvelden, og arbeidet jeg har utsatt i hele dag str for tur. Har nemlig min frste skoledebatt i morgen, p Borgund ved lesund, og m forberede innlednings- og avslutningsappell til denne. Er ikke helt sikker p hvor lang tid en har, men lager vel en snn ca disposisjon for hva jeg nsker si. Fr ta det litt p feelingen tenker jeg hva jeg velger si, hva som er lurt varierer jo ofte fra skole til skole! Har ikke ftt noe nerver eller noe enda, men det kommer vel i morgen tidlig tenker jeg :)

Hper alle har hatt en god helg =)

Innflytterdagen

I dag har vi hatt en vel gjennomfrt innflytterdag her i Molde! Det er en dag i ret hvor byens lag og foreninger stiller opp med stand i byen slik at alle, bde de som alltid har bodd her og nyinnflyttede, skal f en oversikt over de tilbud byen har by p. Og da stiller jo selvflgelig alle vi politiske partier med stand, boder og karameller for prate litt med byens innbyggere. Dagen begynte labert med regn og kaldt, men rundt 12 skiftet himmelen farge fra gr til bl, solen tittet frem og livet myldret i gatene!

Klokken 11 hadde de arrangert en liten lek til oss politikerne. Her var vi en representant fra hvert parti som skulle opp og delta p ulike leker p en scene p rdhusplassen. Jeg ante jo virkelig ikke hva vi gikk til, og hadde gtt hele dagen med kryssede fingrer om at det ikke var turnforeningen som hadde arrangert opplegget :p Jeg som knapt kan stupe krke ville vel tatt meg drlig ut p en slik oppvisning! Men det viste seg, s jeg med et lettens sukk, at det var Moldes fekteforening som stilte med dagens fysiske aktivitet. Her fikk vi hjelm med ansiktsbeskyttelse og fektestaver (corde eller hva det kalles...?) og skulle g to mot to i kamp. Jeg skulle g mot Arbeiderpartiet, og banket hun selvflgelig ned i stvlene med min utskte teknikk og inngende kunnskap om fekting! (vant 5-1 skal vite). Deretter var det tid for en kunnskapsprve. Her ble vi fremlagt tre ulike sopper som vi skulle si om vi ville spist eller ikke (da en vasr giftig). Og samtlige partier overlevde runden unntatt jeg. Jeg var den eneste som valgte spise den giftige, og dermed var FrP ute av valgkampen. hehe! =) Den siste velsen, som forvrig jeg synes var en flott id var en runde hvor politiske partier ble trukket ut to og to for si noe positivt om hverandre. Jeg var frst ut og skulle si noe positivt om AP. Dessverre kom jeg i farten ikke p noe!! Jeg ville virkelig finne noe, og ble flau der jeg stod og ikke fikk frem en eneste politisk sak! S valgte si at det var et parti med mange flotte mennesker og at de hadde gode nsker om samfunnet. Men da AP brukte tiden sin p replisere at det positive med FrP var at hun likte Eli Hagens hr flte jeg meg ikke s dum selv uansett...:)

Avslutningsvis skulle vi holde en to minutters appell hver. =Personlig mener jeg dette er meget kort, da det er vanskelig f frem mye politikk p s kort tid. Men igjen, nr de stakkars velgerne skal hre syv mennesker snakke etterhverandre s er det nok en fordel at vi forsker holde oss litt korte i praten. Valgte innlede med et av sprsmlene jeg fikk p nettmtet med RB,nemlig hva som var galt med oppdragelsen min som gjorde jeg endte i FrP. Svaret p hva som gikk galt er at mamma og pappa lrte meg til aldri akseptere urettferdighet, verken den begtt mot meg eller mot andre. S gikk jeg kort inn p skolen, skatter og avgifter og eldreomsorg. Tre meget viktige tema for meg, da det berrer veldig mange mennesker i dette landet.

Resten av dagen ble tilbrakt p stand for prate med mennesker, noe jeg elsker gjre! S mange kommer bort med positive tilbakemeldinger, og er s hyggelige og snille. Blir s glad nr jeg mter slike mennesker, en positiv kommentar eliminerer for meg ti drlige. Takk alle dere som sprer glede for meg og andre p den mten dere gjr - det settes stor pris p! Det kom ogs bort flere, blant annet en del ungdom, bde som tilhrte andre partier, men ogs som var interessert i vite mer om vr politikk. Dette inspirerer meg enormt! Valgdeltakelsen blant ungdom er meget lav, og det er svrt viktig at ungdom bruker stemmeretten sin. Derfor blir jeg glad nr disse kommer bort, enten det er fordi de er uenige, vil lre mer eller kommer over fordi de er rykende uenige. For da bryr de seg, de er engasjerte! Og det er det aller viktigste for meg :)

I kveld skal jeg, for frste gang p lenge, bare slappe helt av og lade kreftene med hjemmelaget pizza og kos :) Hrlig! Og i morgen skal jeg unne meg en luksus jeg ikke har gjort siden juli - legge meg til sove uten ha p vekkerklokken for dagen etter :D Gleder meg! God helg alle sammen!

Besk Molde Sjukehus


Fredags morgen dro vi opp til Molde sjukehus hvor vi ogs her fikk en omvisning rundt p blant annet kirurgisk avdeling, hvorav vi etterp satt oss sammen for hre informasjon om nye Molde sjukehus og hvordan tilstanden var n. Dette var et meget interessant mte.


For det frste er Molde sjukehus i elendig forfatning n. Vi har flere firemannsrom hvor flere, ofte med ulike rsaker til sin innleggelse, m ligge sammen med tre andre p rommet. Situasjonen var slik at flere pasienter faktisk m f vite om og opplest sin diagnose med andre pasienter tilstedet i rommet. Slik fr de ikke privatlivet de trenger! Samtidig har man p andre avdelinger flere korridorpasienter. Vi bor alts i verdens rikeste land, hvorav vi plasserer vre syke og nyopererte mennesker p gangen! Dette er rett og slett ikke holdbart, og jeg beundrer virkelig alt personell som jobber i denne sektoren og som arbeider for bedre denne situasjonen hver eneste dag. Deres st-p-vilje, som jeg ser s ofte i helse-og omsorgssektoren, er rett imponerende. De har en hverdag hvor de opplever at pengene ikke strekker til, at de ikke fr lov til operere eller gi omsorg til alle som trenger det, en hverdag hvor det er pengene som styrer, ikke folkenes behov. Hvor mye er egentlig et liv verdt spr mange. Jo, n har vi svaret, det er verdt s mye regjeringen velger bevilge r til r....Uverdig spr du meg! Slike institusjoner burde ikke ftt et budsjett for s gi pleie og omsorg ut etter hva de har rd til. De burde ftt gitt pleie og omsorg til alle som trengte det, for s sendt budsjettet til staten etterp. Bare da hadde man ftt en verdig omsorg her i landet!


En annen viktig problemstilling er nye Molde sjukehus. Vi har i dag et sjukehussystem hvorav staten bevilger penger til helseforetak. Internt i helseforetakene er det flere flotte, viktige prosjekter som disse pengene skal dekke. Bare i vr region har vi st.Olavs, nye molde sjukehus, oppgradering av Kristiansund sjukehus og ny barneavdeling i lesund. ALle gode, veltrengte prosjekter. Men p grunn av dagens finansieringssystem fr vi ikke bygget alle disse, uansett hvor gode de er! Fordi helseforetakene har en viss ramme og prioriter internt i denne. S dersom du er "uheldig" nok til bo i en region hvor sykehusene arbeider for gi deg som innbygger et bedre tilbud ender du opp med at ingenting skjer. Dette er feil! Vi i Fremskrittspartiet nsker legge ned de regionale helseforetakene, og opprette et statlig helsedirektorat. Dette skal vurdere hvert enkelt prosjekt, som nye Molde sjukehus, som ny barneavdeling i lesund, isolert! SLik vil ikke vi i vr region krige om midlene, men f disse av staten! For vi skal opprettholde den sjukehusstruturen her i fylket slik vi har det i dag, og sjukehusene skal best i bde Volda, lesund, Molde OG Kristiansund. Registrerer at Venstre i bystyret Kristiansund nsker g for et sjukehus Molde/Kr.sund, og dette vil da havne i Molde. Jeg og Fremskrittspartiet stiller som garantist for at dette ikke skjer - vi skal ha to fullverdige sjukehus i nordmre og romsdal!

Roadshow og ulike besk i Molde


Dagen i dag, torsdagen, begynte med at vi plukket opp Carl I. Hagen og Eli Hagen p flyplassen i Molde. Derfra kjrte vi rett til Oshaug, en lokal bedrift, hvor vi fikk en innfring i deres arbeid her i byen. Dette var et veldig informativt og spennende mte, hvor vi blant annet fikk vite at Molde Kommune har vokst og blitt den strste industribyen i fylket vrt. Imponerende, og varmer et lite molde-hjerte som mitt!

Videre dro vi p rdhusplassen hvor det hele skulle brake ls. Det ble servet vafler, plse med brd, kaffe, musikk osv. Her ble jeg plutselig ropt opp under konserten og spurt ut litt om kommunekonomi generelt, litt om MOldes konomi og ungdoms valgdeltakelse. Deretter var det tid for appeller, hvorav vr 4. kandidat Jon Georg Dale holdt frst, og s var det min tur. Hadde jo med meg notatene opp, da jeg ikke kunne talen srlig godt, noe som selvflgelig endte me at det ene notatarket mitt fly bort midt under talen! Dette tvingte meg jo bare til frigjre meg fra manuset og prate rett fra levra, noe som kanskje var like s greit!

I etterkant av dette dro vi til Kirkebakken sykehjem og fikk en omvisning samt dialog med noen av de ansatte. Dette var veldig interessant, da det ble diskutert problemtatikken rundt brkstillinger, sykefravr, kapasitet osv. Merket det var mangel p plasser i Molde, noe som ikke kom som noen overraskelse. En tanke som slo meg mens jeg var der hvordan situasjonen eventuelt kan komme til bli etter budsjettrunden i oktober. Spurte de som var tilstede, men fikk svar om at det fikk de ta som det kommer. Jeg bare krysser fingrene for at valget skal g godt slik at vi kommer i posisjon, fr bevilget mer til kommunene, overfrt finansieringen av eldreomsorgen til staten og slik srger for at vi fr trappet opp tilbudet i kommunen i eldreomsorgen og ikke bygd den ned!

Vi avrundet kvelden p Frelsesarmeen hvor vi fikk en veldig god og grundig innfring i deres arbeid her i Molde. To frivillige som arbeidet her var ogs tilstede, og jeg m si de virkelig inspirerte meg. hre hvordan de virkelig brant for brukerne av varmestua, deres engasjement for gjre hverdagen til disse menneskene bedre, det rrte noe med meg. Jeg har tidligere vrt i kontkakt med Frelsesarmeen i Oslo, og har blant annet vrt med p arrangere og gjennomfre flerkulturell julefeiring der. Jeg har enorm beundring for de som arbeider her og det flotte arbeidet de gjr for noen av de som er svakest stilt i vrt samfunn. De skal n sette i gang et jobbprosjekt her i byen, noe jeg har enorm tro p! pningen av prosjektet skal skje i slutten av september, og jeg gleder meg veldig til vre med p denne og flge prosjektet. Jeg har all tro p at dette kommer til bli en suksess, og er s utrolig glad for at slike prosjekt blir gjennomfrt. Det viktigste for meg er forbedre hverdagen til folk flest, ogs de nederst stilt i samfunnet vrt. Narkomane blir ofte sett ned p av mange, og en dmmer disse menneskene fremfor ske forstelse. Det mener jeg er feil. En kan aldri fullt og helt forst hva et annet menneske har opplevd og gr gjennom, og en skal aldri dmme de valg andre gjr. Man m heller sttte dem og arbeide for gi de, til tross for at de har gjort gale valg, et best mulig liv. Livskvalitet kommer med verdighet, og er det noe jeg nsker arbeide for er det gi verdigheten tilbake til rusmisbrukere. Jeg nsker ikke et samfunn hvor en ser ned p og undergraver verdigheten til vre svakeste - det er jo nettopp disse en m bruke ressurser p hjelpe!

nsker derfor oppfordre alle, spesielt dere i Molde, til mte opp og delta som frivillig p slike prosjekter. Frelsesrmeen har pen varmestue fra 12:00 - 14:00 hver onsdag og lrdag. Du trenger ikke vre medlem for hjelpe! Ring dem, snakk med de som arbeider der og mtt opp som frivillig og bidra til lage mat, smre matpakker og rett og slett vr med p gi litt tilbake til de som har minst :)