hits

Hore - jeg?

kommentarer

- Få henne til sengs, hun er drita! Sier Silje høyt mens hun ler. Alle de rundt ler, hele festen ler, han ler. Alle unntatt den fulle jenta ler. Hun registrerer det knapt, er mer opptatt av å holde seg på beina. Søvn høres ut som en god idé.

Simen trår velvillig opp og tar på seg ansvaret for å hjelpe henne til sengs. Han tar et godt grep rundt livet hennes og støtter henne ned trappen og inn på soverommet. Hun vakler i svime ved hans side, lengter etter muligheten til å legge seg ned. Sengen virker fløyelsmyk i det hun endelig lander uelegant, men takknemlig ned på dyna med Liverpool-trekket. Glimtvis registrerer hun verden rundt, omgivelsene, barnesengen, bamsene på hylla, ungdomsplakatene på veggen. Men mest av alt registrerer hun at han lukker døren. Lukker døren uten å gå ut av rommet selv.

Buksa begynner å dras av. Han fikler med knappen og glidelåsen i begynnelsen, men river den hardt av når de først er åpnet. Hva skjer? Noe inni henne våkner. Instinktet våkner. En panisk følelse begynner å bre seg uten at hun helt skjønner hvorfor. Alkoholen ligger som et tungt, nærmest ugjennomtrengelig teppe rundt hodet. Som en alt for stram badehette som ikke vil la seg ta av. Hun kjemper for å forstå, kjemper for å tvinge hodet, følelser og tanker til å reagere og agere i samme takt. Men den 15 år gamle kroppen og uerfarenhet med alkohol gjør det vanskelig. Hva skjer med meg?Sad woman sitting alone in a empty room next to the bed. domestic violence.

Buksa er av og trusa er på vei i samme retning. Panikken øker. Dette skal vel ikke skje? Hvorfor forsvinner trusa ned lårene, leggene, ned på gulvet? Den tidligere slappe kroppen begynner å stramme seg. Adrenalinet pumper og gir liv i ellers numne lemmer og hjerne. Hun prøver å snakke. Prøver å spørre, formulere en setning, formulere et ord, et «nei». Men det kommer ingenting. Som en fisk på land som gisper etter luft, ligger hun lydløs og gisper etter ord. Ord som nekter å komme ut. Hvorfor klarer jeg ikke å snakke?

Omgivelsene skifter stadig mellom stummende mørke og ekle lysbilder. Bilder av en gutt stående ved siden av sengen. Bilder av han hun kjenner så godt. Kule Simen, snille Simen. Buksa hans er også av, uten at hun skjønner hvordan det skjedde. Frykten brer seg. Hun mumler «nei» og forsøker å reise seg, men blir effektivt dyttet ned igjen i senga. Bevisstheten forsvinner igjen og alkoholen gjør alt den kan for å mørklegge både fysiske og psykiske reaksjoner. Han er over henne nå. Sitter med hele sin tyngde på brystet hennes. Hun sliter med å puste, prøver å vri hodet bort mens han effektivt holder hendene hennes nede med knærne. Noe fyller munnen hennes. Noe hardt. Noe som beveger seg. Hun sliter med å forstå hva det er, forstår bare følelsene hun kjenner. Panikk, angst, desperasjon, sjokk. Tårer av fortvilelse renner nedover kinnene. Sjelens vindu gråter for jenta som selv ikke forstår helt hvor de kommer fra. Pulsen øker, men det blir stadig vanskeligere å puste. Tyngden på brystet virker tyngre, gjenstanden i munnen blir større og den dunker hardere inn i munnen. Hun brekker seg, gang på gang, forsøker å gispe etter luft. Hvorfor klarer jeg ikke å puste?

Sjelens vindu gråter for jenta som selv ikke forstår helt hvor de kommer fra.

Stummende mørke tar over igjen. Hun vet ikke hvor lenge, hun vet ikke hvorfor. Glimtvis ser hun han igjen stå ved siden av sengen, naken på underkroppen og tørker penis mot en bamse som lå på hylla ved senga. Tårene renner enda, hun skjelver, hun er kvalm, hun har vondt. Vrir seg over på siden og overveldes av følelser hun aldri har kjent før. Skam. Skyld. Sårbarhet. Den selvsikre jenta er med ett redusert til et stakkarslig, usikkert lite barn som krymper seg sammen, forsøker å forsvinne. Enda har hun ikke sagt noe.

Lite visste hun om de utallige søvnløse nettene hun hadde foran seg. År med skam, skyld, angst, selvbebreidelse

Hun sa ikke fra. Verken til han eller andre. Frykten for å ikke blitt trodd og usikkerhet på hva som egentlig skjedde tok over. Tvilen. Usikkerheten. Var det voldtekt? Sa hun nei? Strittet hun egentlig nok imot? Hun kunne jo ha ropt. Kunne ha slått. Men det gjorde hun ikke. I tillegg likte hun jo egentlig Simen ganske godt, kanskje hun ville det selv? Når hun tenkte seg om så hadde de jo flørtet litt tidligere på kvelden. Best å holde munn. Best å bære med seg skammen, usikkerheten. Lite visste hun om de utallige søvnløse nettene hun hadde foran seg. År med skam, skyld, angst, selvbebreidelse. Hvor mye hadde hun egentlig drukket den kvelden, var det 2-5-7 øl? Hvorfor hadde hun på seg den utfordrende toppen med litt for stor utringning? År med feil valg av kjærester og voldelige forhold. Ikke bare vold begått av andre, men vold mot seg selv. Selvskading og smertelindring.

Les guttens versjon av hendelsen her.

Innlegget er en fiktiv historie. Innlegget og budskapet er personlig og publiseres i ønske om å sette fokus på et tabubelagt, men viktig problem.