Gravøl og jubelbobler

«Skål for tidenes gravøl da folkens», sier han i det han hever glasset i lufta foran oss andre rundt bordet. Jeg gliser i det jeg reiser glasset med Prosecco fylt til randen av jubelbobler. «Skål!» sier vi alle i kor og slurper i oss griske munnfuller av hvert vårt glass.

For å reparere for gårsdagens valgrus er vennegjengen samlet på Kulturhuset tirsdag kveld. Etter utallige kvelder med debatter, politiske podcaster og foredrag er det befriende at det er ingenting som skjer. Intense uker med valgkamp har gjort oss politiske nerder sliten, men spent. Skuldrene er, om mulig, enda høyere nå enn før valget. Valget var åpningsscenen til thrilleren - det er nå action begynner! Vi skal diskutere hvem som skal samarbeide med hvem, vil V og KrF samarbeide med FrP i regjering, skal og bør Støre gå av som partileder og hvor kjekk Bjørnar Moxnes er. Demokrati for folket.

En tredje venninne sier at hun driter i valgresultatet så lenge Sylvi Listhaug ikke fortsetter som statsråd og Moxnes får vist det kjekke ansiktet sitt mer på tv.

Kompisen med gravølen har vært aktiv i Arbeiderpartiet i mange år. Han er tydelig skuffet over resultatet, og jamrer over hvordan retorikk fremfor politikk gikk utover valgresultatet til AP. Jeg på min side slenger tilbake at det når AP ikke har en god politikk hjelper det heller ikke med en god retorikk. Venninnen min mistenker jeg at stemmer Venstre (har aldri spurt) og uttrykker glede over at partiet på vippen endelig kan presse regjeringen på miljø. En tredje venninne sier at hun driter i valgresultatet så lenge Sylvi Listhaug ikke fortsetter som statsråd og Moxnes får vist det kjekke ansiktet sitt mer på tv. Vi diskuterer høylytt og muntert, skåler i glassene og nyter muligheten til å kunne snakke politikk med samfunnsbevisste mennesker. Demokrati til glede.

Jeg aner ikke hva vennene mine stemmer. Det har aldri falt meg inn å spørre fordi det bryr meg ikke. Nå tilhører jeg riktignok ikke lipgloss-banden som diskuterer Paradise Hotel og rumpa til Kardashian, så en viss peiling på hvor i det politiske landskapet de befinner seg vet jeg. Vi snakker jo ofte om temaer som opptar oss i det daglige, som fødselspermisjon (ja, jeg er i den alderen hvor flere av mine venninner gjerne har poppa ut både ett og to barn), barnehageplasser, bomringen rundt Oslo og skatter. Og ofte er vi uenige. Noen ganger rykende uenige. Og vi diskuterer og blir aldri enige. Så gir vi hverandre en god klem, flirer av hverandres meninger og snakker om neste tema. Ingen bitterhet, ingen krangling eller ingen mindre respekt for hverandre. Demokrati med respekt.

Når jeg leser mediebildet og nettdebatter derimot får jeg fort inntrykk av et demokrati uten respekt. Mediene lever av klikk, og ingenting genererer mer klikk enn konflikter, polarisering og personangrep. Det er ikke sexy å skrive om SVs visjoner for heldagsskolen eller FrPs politikk for innovasjon og verdiskapning. Men det er sexy å skrive om hvorfor Sylvi bruker kors eller hvem som bygga brygga til Støre. Mens Marie Antoinette skrev seg inn i historiebøkene med «la dem spise kake» lever mediene tilsynelatende etter «la dem sluke overfladisk vrøvl». Det er fristende å spørre om hvem som har skylda for en tidvis mangelfulle og intetsigende mediedekningen av valgkampen; er det vi velgerne som bare er opptatt av tullesaker, eller er det media som dikterer dagsorden og hva vi skal være opptatt av? Mens mediene er opptatt av å spille opp konflikter og male et bilde av et Norge i kaos tror jeg ikke det er tilfellet. Ja vi har ekstremiteter på hver side - høyreradikale idioter som kommer med rasistiske ytringer mot Hadia Tajik og Mani Hussaini, og blodrøde sosialister som karakteriserer regjeringspartiet FrP som rasister, men dette representerer på ingen måte flertallet i befolkningen. Flertallet vet at det faktisk er små forskjeller mellom partiene i Norge. Rødt er ikke (lengre) blodrøde kommunister som ønsker revolusjon og diktatorstyrer, ingen ønsker å avskaffe velferdssamfunnet, og til og med FrP er sosialdemokrater i en liberalistisk forkledning. Folk flest vet at livet går videre uavhengig av hvem som sitter i regjering. Jovisst er det forskjeller, og heldigvis slipper vi nå store skatteøkninger, nedleggelser av gode private skoler, vanvittige bompengesatser, økning i sykehuskøene og uverdige forhold i eldreomsorgen. Men en massiv endring i samfunnsstrukturen og de grunnleggende velferdsordningene vil vi ikke se i overskuelig fremtid. Demokrati i praksis.

Journalistene opptrer som kåte bikkjer i løpetiden og springer etter valgforskere, professorer og andre besserwissere som skal forklare hvorfor partiene endte som de gjorde.

I dagene fremover vil mediebildet domineres av forklaringer og analyser på hvorfor valget gikk som det gikk. Journalistene opptrer som kåte bikkjer i løpetiden og springer etter valgforskere, professorer og andre besserwissere som skal forklare hvorfor partiene endte som de gjorde. Jeg blir nesten litt matt av det hele. Hva skjedde med partilederen som var ærlig på at «politikken vår er rett og slett ikke god nok og folk flest tror ikke den vil gjøre samfunnet bedre. Vi skal ta en vurdering på våre politiske standpunkt»? Se AP for eksempel. De gikk på valg på å øke skattene for oss alle. Forklaringen deres nå er at «de ikke kommuniserte godt nok hvorfor». Vel - jeg tror forklaringen rett og slett er at folk mener at å skattlegge enkeltmennesker og beslaglegge en enda større del av inntekten deres ikke er en god idé. Det vi riktignok ser er at enkeltsaker blir stadig mer viktig. En venninne av meg sa: «det viser hvor godt vi har det i Norge, når folk kan plukke seg ut en snever enkeltsak og stemme ut fra den». Det er et godt poeng. Demokrati som bonus.

Uavhengig av hva man måtte mene om årets valgkamp, det politiske ordskiftet eller medienes dekning av den så er jeg optimistisk på vegne av demokratiet vårt.  Det at vi i vennegjengen kan diskutere politikk og være uenig, stemme ulike parti og respektere hverandres meninger er et gode. Medienes tidvise forsøk på å spille opp konflikter, samtidig som de kritiserer politikere for å gjøre det samme, fungerer ikke og kommer heller ikke til å fungere. Til det bryr folk flest seg ikke nok om politikk.

hits