hits

MDGs og Lan Maries dobbeltmoral



Forskjellen p liv og lre blant enkelte politikere er stor. For noen av dem strre enn andre. Formanende, moralske pekefingre rettes mot oss enkeltmennesker, mens de tar som en selvflge at de samme reglene ikke gjelder for dem selv. Jeg finner det motbydelig.

For noen uker siden innfrte MDGs Lan Marie dieselforbud i Oslo. Med trevte yne p vegne av alle stakkars astmatikere og en streng pekefinger mot alle forpestende, umoralske bilister fikk vi streng beskjed om parkere bilen. Smbarnsfamilier, pendlere og andre som er avhengig av bilen ble fortalt at de fikk finne en eller annen lsning. Sett 4-ringen p trikken til barnehagen og dropp jobb - det praktiske driter vi i s lenge du ikke kjrer den dagen. Sykkelen ble ogs presentert som et alternativ. Vinterfre, vind, to foreldre og tre barn er null stress. Kjp en tandemsykkel og pell dere avgrde. Skulle da bare mangle i miljets navn. Selv derimot valgte Lan Marie ta en diesel-taxi p en strekning hvor det finnes bde bane, buss og trikk. Og sykkelstier. Eventuelt har enkelte av oss ogs bein g p.

 

To moraler er tydeligvis bedre enn en i MDG. Som nytral (iflge dem selv) hva gjelder hyre- eller venstresiden i politikken henger handlingene deres faretruende sammen med typisk sosialistisk tankegang. Regler, forbud og formaninger innfres med letthet ovenfor samfunnets borgere, mens de selv er unntatt de samme reglene. I en tid hvor politikerforakten er kende bidrar ikke den type atferd til en bedring av problemet.

Lik det eller ei - flelser trumfer fornuft i politisk retorikk. MDG forsker gang p gang pberope seg vre talsmann for miljet. I saker hvor forslagene er hinsides all fornuft appellerer de heller til flelser. Beskyttet av sin moralske hyborg kan de innfre ethvert latterlig, ineffektive forbud og pbud uten at politiske motstandere kan argumentere mot. (Se mitt tidligere innlegg om diesel-forbudet her: http://hanekamhaug.blogg.no/1484574315_mdgs_krampetrekninger.html ) I forsvar for dieselforbudet (som hadde praktisk talt null effekt p miljet) snakket de p vegne av de stakkars utsatte gruppene for drlig luftkvalitet, om de tusenvis av menneskene rammet av dette, om de svake individene som nrmest ikke kunne bevege seg utendrs p grunn av dieselbilene. Det var ikke mte p hvor livsfarlig luftkvaliteten var denne ene dagen. Ved appellere til folks samvittighet og flelser gjorde de det umulig for politiske konkurrenter argumentere saklig mot forbudet.

Mente hun virkelig at luften var s drlig, eller var det kun et desperat forsk p forsvare et tiltak de styringskte politikerne nsket tre over hodet p borgerne? 

Men dersom Lan Marie og MDG _virkelig_ mente at faren var s stor, hvorfor tok hun da selv dieseltaxi? Satt hun i taxien og tenkte p de stakkars astmatikerne da? Tenkte hun over hvordan hun forpestet alle de hundrevis av menneskene hun kjrte forbi p veien til studio? Jeg tviler? Og det reiser sprsmlet om vi i det hele tatt kan stole p noe MDG sier. Brukte Lan Marie den faktalse, men pathos-pregede argumentasjonen for forsvare et tiltak hun visste ikke fungerte? Mente hun virkelig at luften var s drlig, eller var det kun et desperat forsk p forsvare et tiltak de styringskte politikerne nsket tre over hodet p borgerne? Litt snn maktdemonstrasjon. For om hun virkelig trodde p argumentasjonen - hvordan kunne hun da ha samvittighet til ta dieseltaxi selv?

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar