hits

MDGs og Lan Maries dobbeltmoral

kommentarer



Forskjellen på liv og lære blant enkelte politikere er stor. For noen av dem større enn andre. Formanende, moralske pekefingre rettes mot oss enkeltmennesker, mens de tar som en selvfølge at de samme reglene ikke gjelder for dem selv. Jeg finner det motbydelig.

For noen uker siden innførte MDGs Lan Marie dieselforbud i Oslo. Med tårevåte øyne på vegne av alle stakkars astmatikere og en streng pekefinger mot alle forpestende, umoralske bilister fikk vi streng beskjed om å parkere bilen. Småbarnsfamilier, pendlere og andre som er avhengig av bilen ble fortalt at de «fikk finne en eller annen løsning». Sett 4-åringen på trikken til barnehagen og dropp jobb - det praktiske driter vi i så lenge du ikke kjører den dagen. Sykkelen ble også presentert som et alternativ. Vinterføre, vind, to foreldre og tre barn er null stress. Kjøp en tandemsykkel og pell dere avgårde. Skulle da bare mangle i miljøets navn. Selv derimot valgte Lan Marie å ta en diesel-taxi på en strekning hvor det finnes både bane, buss og trikk. Og sykkelstier. Eventuelt har enkelte av oss også bein å gå på.

 

To moraler er tydeligvis bedre enn en i MDG. Som «nøytral» (ifølge dem selv) hva gjelder høyre- eller venstresiden i politikken henger handlingene deres faretruende sammen med typisk sosialistisk tankegang. Regler, forbud og formaninger innføres med letthet ovenfor samfunnets borgere, mens de selv er unntatt de samme reglene. I en tid hvor politikerforakten er økende bidrar ikke den type atferd til en bedring av problemet.

Lik det eller ei - følelser trumfer fornuft i politisk retorikk. MDG forsøker gang på gang å påberope seg å være talsmann for miljøet. I saker hvor forslagene er hinsides all fornuft appellerer de heller til følelser. Beskyttet av sin moralske høyborg kan de innføre ethvert latterlig, ineffektive forbud og påbud uten at politiske motstandere kan argumentere mot. (Se mitt tidligere innlegg om diesel-forbudet her: http://hanekamhaug.blogg.no/1484574315_mdgs_krampetrekninger.html ) I forsvar for dieselforbudet (som hadde praktisk talt null effekt på miljøet) snakket de på vegne av de stakkars utsatte gruppene for dårlig luftkvalitet, om de tusenvis av menneskene rammet av dette, om de svake individene som nærmest ikke kunne bevege seg utendørs på grunn av dieselbilene. Det var ikke måte på hvor livsfarlig luftkvaliteten var denne ene dagen. Ved å appellere til folks samvittighet og følelser gjorde de det umulig for politiske konkurrenter å argumentere saklig mot forbudet.

Mente hun virkelig at luften var så dårlig, eller var det kun et desperat forsøk på å forsvare et tiltak de styringskåte politikerne ønsket å tre over hodet på borgerne? 

Men dersom Lan Marie og MDG _virkelig_ mente at faren var så stor, hvorfor tok hun da selv dieseltaxi? Satt hun i taxien og tenkte på de stakkars astmatikerne da? Tenkte hun over hvordan hun forpestet alle de hundrevis av menneskene hun kjørte forbi på veien til studio? Jeg tviler? Og det reiser spørsmålet om vi i det hele tatt kan stole på noe MDG sier. Brukte Lan Marie den faktaløse, men pathos-pregede argumentasjonen for å forsvare et tiltak hun visste ikke fungerte? Mente hun virkelig at luften var så dårlig, eller var det kun et desperat forsøk på å forsvare et tiltak de styringskåte politikerne ønsket å tre over hodet på borgerne? Litt sånn maktdemonstrasjon. For om hun virkelig trodde på argumentasjonen - hvordan kunne hun da ha samvittighet til å ta dieseltaxi selv?