hits

Livmor til leie

kommentarer

Det er på høy tid at politikere klatrer ned fra sin moralske høyborg, legger subjektive følelser til side og åpner for en konstruktiv, rasjonell debatt rundt surrogati. Detaljstyring av individers valgfrihet og pushing av egne moralske overbevisninger hører ikke hjemme i et liberalistisk samfunn.

Stadig flere norske par velger å benytte seg av en surrogatmor. Surrogati har vært gjenstand for debatt flere ganger, men enda er det ingen politiske partier som tør å åpne for dette. Det finner jeg bakstreversk og dobbeltmoralsk.

Statens oppgave er å sørge for en god infrastruktur, sikkerhet for dens borgere og et samfunn hvor det ikke foreligger strukturelle hindringer for individets muligheter for å oppnå livet en ønsker. Utenom det mener jeg staten skal tilstrebe mest mulig frihet for enkeltmennesket, frihet til å ta egne valg og styring over eget liv. «Min frihet slutter der din begynner» er en rettesnor som burde gjelde all lovgivning. Årsaken til hvorfor enkelte velger å bruke surrogatmor er irrelevant. Avtalen og transaksjonen for en slik handling er noe staten overhodet ikke har noe med.

Fornuft og følelser er to ulike ting, og dessverre utformes mye av politikken ut fra følelser. Logos er nærmest fraværende i den politiske debatten, og i mangel på god argumentasjon og fornuftige avgjørelser blir pathos nesten alltid den avgjørende faktoren for politikernes argumentasjon. Politikernes og majoritetens manglende evne til å tenke rasjonelt og objektivt skaper en politisk debatt basert på enhver tid sittende politikernes subjektive illusjon om hva som er etisk korrekt. Jeg mener etiske og moralske avveiinger ikke har noe i den politiske arenaen å gjøre, da den alltid er farget av personers synsing.

Det er organisasjons- og religionsfrihet i Norge. På samme måte mener jeg det bør være frihet til egne etiske prinsipper og moral som en velger å leve etter. Det er ikke alltid en forstår andres synspunkter og handlinger, men en skal likevel respektere dem. Det er jo akkurat det som gjør oss til unike individer. Politikernes forsøk på å tre egne etiske og moralske vurderinger over hodet på individet er for meg en unødvendig inngripen i min frihet.

Bioteknologinemda er delt i synet på hvorvidt det skal åpnes for surrogati i Norge. Noe av argumentasjonen bunner nettopp i de «etiske dilemmaene» det vil gi. Samtidig ser vi at flere land, blant annet USA, India, Russland, Danmark, Nederland, Spania og Storbritannia har åpnet for surrogati. Stadig flere norske borgere benytter seg av tilbudet i andre land. Det vil være umulig å forby norske par i å benytte seg av ordningen i utlandet, da det vil være et forbud som er nærmest umulig å følge opp. Derfor finner jeg forbudet i Norge er dobbeltmoralsk. En kan ikke si at surrogati ikke skal være lov i Norge samtidig som en ikke straffeforfølger de som gjør det i utlandet. Og dersom en velger å opprettholde forbudet av etiske grunner: hvorfor mener man det er «mer etisk korrekt» å shoppe billige surrogatmødre i India, men ikke fra norske kvinner?

I en velfungerende markedsøkonomi er transaksjoner mellom mennesker grunnleggende. Kjøp og salg av varer og tjenester er en mekanisme som er sørger for at økonomien fungerer. Så hvorfor skal en trekke en oppkonstruert skillelinje over hva som er lov å selge og ikke? Vi mennesker bytter tjenester for penger hele tiden. Det være seg konsulenten som selger sine råd, vaskedamen som vasker kontoret eller legen som opererer mennesker. I likhet med at jeg mener det er en selvfølge at det å selge seksuelle tjenester skal være lov (se tidligere blogginnlegg: http://hanekamhaug.blogg.no/1367920156_hvem_eier_kroppen_min.html ), mener jeg at å «leie ut livmoren min» er en rett jeg har. Min kropp - mitt valg. Jeg er et frittstående, tenkende individ og bør ha en grunnleggende rett til å bestemme over min egen kropp. Dersom jeg velger å ta betalt for å bære frem noen andres barn er det mitt valg og andre sine tanker om dette er irrelevant. Således har staten ingenting med handlingen å gjøre. Argumentasjonen om at det er «etisk feil» å ta penger for en slik tjeneste vitner mer om sviktende grunnlag for å nekte handlingen, fremfor objektive vurderinger om hva som bør være tillatt i samfunnet.

Når skal politikerne åpne for en fornuftig, pragmatisk debatt om surrogati?