Et samfunn for individer?

«Moralisme må ikke forveksles med moral. Moral er å ha standarder for seg selv. Moralisme er å presse sine standarder på alle andre, og tro det er bra

Kent Andersens innlegg om samfunnsmoral anbefales på det sterkeste. Innlegget tar for seg moralismen som et økende samfunnsfenomen (og i mine øyne problem). Samfunnet bærer tydelig preg av en høy grad av moralisering. Vår higen etter å passe inn forsterker en kollektivistisk tankegang om at det ikke er rom for individer. Forskjeller og ulikheter blir sett på som feil. Aksepten for at mennesker ikke er ulike, men unike later til å forsvinne. Ingen vil havne utenfor. Vi søker inngang til fellesskapet gjennom å ha en felles «fiende».

«Mennesket er et flokkdyr som gjør moralisme til et instinkt: Hvis du ikke er en del av flokken, er du en trussel mot flokken, og derfor har flokken rett til å irettesette deg» skriver Andersen. Jeg har i tidligere innlegg snakket om viktigheten av å føle seg inkludert, være en del av noe. Viktigheten av å føle sosial tilhørighet. Fortsetter vi dagens moralisme vil det kunne være skadelig for samfunnsutviklingen. Utviklingen vil dreie oss inn i et samfunn hvor individualisme er negativt. Med lav takhøyde mister vi diversiteten, mangfoldet og nyansene. Rom for forskjeller blir mindre. Flere faller utenfor og skillene blir mer synlig. Våre definisjoner på normalt og unormalt, moralsk rett og ikke-rett, skaper fiktive skille mellom menneskegrupper.

Jeg ønsker et samfunn med rom for alle. Et samfunn hvor individet blir sett, akseptert og inkludert. Et samfunn hvor sosial tilhørighet og fellesskap ikke betyr likhet - men respekt for hverandres ulikheter. Klarer vi å snu trenden?

hits