hits

Et samfunn for individer?

Moralisme m ikke forveksles med moral. Moral er ha standarder for seg selv. Moralisme er presse sine standarder p alle andre, og tro det er bra.

Kent Andersens innlegg om samfunnsmoral anbefales p det sterkeste. Innlegget tar for seg moralismen som et kende samfunnsfenomen (og i mine yne problem). Samfunnet brer tydelig preg av en hy grad av moralisering. Vr higen etter passe inn forsterker en kollektivistisk tankegang om at det ikke er rom for individer. Forskjeller og ulikheter blir sett p som feil. Aksepten for at mennesker ikke er ulike, men unike later til forsvinne. Ingen vil havne utenfor. Vi sker inngang til fellesskapet gjennom ha en felles fiende.

Mennesket er et flokkdyr som gjr moralisme til et instinkt: Hvis du ikke er en del av flokken, er du en trussel mot flokken, og derfor har flokken rett til irettesette deg skriver Andersen. Jeg har i tidligere innlegg snakket om viktigheten av fle seg inkludert, vre en del av noe. Viktigheten av fle sosial tilhrighet. Fortsetter vi dagens moralisme vil det kunne vre skadelig for samfunnsutviklingen. Utviklingen vil dreie oss inn i et samfunn hvor individualisme er negativt. Med lav takhyde mister vi diversiteten, mangfoldet og nyansene. Rom for forskjeller blir mindre. Flere faller utenfor og skillene blir mer synlig. Vre definisjoner p normalt og unormalt, moralsk rett og ikke-rett, skaper fiktive skille mellom menneskegrupper.

Jeg nsker et samfunn med rom for alle. Et samfunn hvor individet blir sett, akseptert og inkludert. Et samfunn hvor sosial tilhrighet og fellesskap ikke betyr likhet - men respekt for hverandres ulikheter. Klarer vi snu trenden?

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar