hits

Norges innhumane narkotikapolitikk

Et kjede er ikke sterkere enn sitt svakeste ledd. Prinsippet gjelder ogs for samfunnet. Vi defineres etter hvor godt vi tar vare p vre svakeste. S hvorfor behandler rettssystemet vrt de svakeste som utskudd?

Jeg er superfan av TED-talks. Om enn noe varierende kvalitet er det noen innlegg som har rrt meg, satt sitt preg p meg. TED-talken til Johann Hari er en av dem. Hari sin beskrivelse av hvordan vr politikk og vrt rettssystem rammer og ytterligere forsterker narkotikaproblemet er s treffende at det nrmest gjr vondt. Hans appell om medmenneskelighet tvang motvillig frem en tre hos den selverklrte isdronningen Mette. For hvordan er det egentlig vi mter narkomane?

Psykologen Abraham Maslow beskrev menneskets atferd og motivasjon gjennom et behovshierarki. Teorien (som du kan lese mer om her) viser hvor avhengig vi mennesker er av f dekket behovet om sosial tilhrighet. Vennskap, intimitet og kjrlighet fra de rundt oss er avgjrende for vr velferd. Maslow kalte behovet for homostatiske, og nr behovet for sosial tilhrighet ikke fylles oppstr det et tomrom. Instinktivt drives vi mennesker etter fylle dette tomrommet, og for mange er dette starten p veien inn i spillavhengighet, spiseforstyrrelser, selvskading eller rusmisbruk. Vi sker desperat etter stimuli og innhold som kan fylle hullet i oss. Det sorte hullet som fles oppslukende og altomfattende - men likevel s tomt.

Flukten fra eget hode kan fort ende i rusmisbruk. Et jag etter slippe unna. Rmme inn i en annen virkelighet. Nr vi fler seg tilsidesatt av samfunnet sker vi andre sosiale sammenkomster, andre mter fle oss bra p, andre arena hvor vi fler lykke. I foredraget forteller Johann Hari om Rat Park og budskapet treffer deg rett i hjerterota. For i et samfunn hvor alle har det bra, er det frre som fler behov for slippe unna - bde fra samfunnet og seg selv. Vi nsker vre en del av og tilstede i fellesskapet. Vi sker tilstedevrelse i situasjoner hvor vi har det bra. Da er det trist se hvordan vi som samfunn aktivt stter fra oss, ser ned p og straffer rusavhengige.

Dersom vi mener alvor med ruspolitikken og i nsket om hjelpe mennesker m vi endre taktikk. Vi m mte disse menneskene med aksept, forstelse og kjrlighet. Vi m slutte dytte rusavhengige stadig lengre ut av samfunnet, men heller arbeide for inkludere dem. Deres desperate behov for bli sett, hrt og inkludert m ikke mtes med straff og fordmmelse. Heldigvis har FrP nylig srget for at narkomane kan dmmes til behandling fremfor fengsel. Dette er et langt og viktig skritt i riktig retning. Likevel har vi som samfunn fremdeles et problem i mten vi mter disse menneskene.

Johann Hari viser til at Portugal har opplevd flere positive endringer ved dekriminalisere narkotika. Ogs andre land kan vise til liknende resultat. Legalisering gjr narkomane fra kriminelle til vanlige samfunnsborgere igjen. Innbyggere som trenger litt ekstra hjelp og oppflging. Individer som trenger bli hrt. Likevel bringer legalisering flere problemstillinger med seg som en m ta stilling til og fasiten har ikke to streker under svaret. Jeg vet ikke hvordan vi skal lse alle utfordringene som en potensiell legalisering bringer med seg. Men det jeg vet er at dagens praksis i alle fall ikke fungerer.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar