Tør du utfordre vedtatte «sannheter»?

Legalisering av narkotika drøftes jevnlig. Jeg finner debatten interessant og fascinerende da den avdekker karakteristiske fenomener i samfunnet vårt. Reaksjoner, holdninger og atferdsmønster som synliggjøres i debatten kan ofte overføres til andre samfunnsområder- og temaer.

Ulike samfunnsaktører har konstruert en rekke normer og regler, moralske kodekser og felles verdier. Generelle retningslinjer vi alle skal forholde oss til, en a4 norm. Typisk tankegang hvor intensjonen «one size fits all» egentlig er «one size fits no one». Ethvert avvik fra disse menneskeskapte illusjonene om at det eksisterer objektive regler blir sett på som unormalt. Bakgrunnen for reglene, det være seg religion, tradisjon, subjektive synsinger eller gammel og utdatert kunnskap, ignoreres gjerne. Å ha et fellessett med regler er lettere å forholde seg til. Alt som utfordrer etablerte tanker og holdninger er ubehagelige. Det er lettere å avfeie dem.

Nettopp å avfeie fakta og tall er sentralt i legaliseringsdebatten. Rent objektivt sett er stoffer som nikotin og alkohol verre enn cannabis. De fysiske skadevirkningene på kroppen, grad av avhengighet og hvordan bruken av rusmiddelet går utover andre er større med både nikotin og alkohol. Likevel er disse to fullt lovlige rusmidler. Årsaken er noen samfunnsaktører for lenge siden synset seg frem til et skille mellom lovlige og ulovlige rusmidler. Cannabis ble plassert i boksen «narkotika» og ulovlig, mens nikotin og alkohol ble gjort lovlige. Så vidt meg bekjent lå ikke forskning, medisinsk evidens eller annen rasjonell, klinisk vurdering gjort i oppdelingen. Hadde alkohol blitt introdusert på markedet i dag hadde det aldri vært lovlig.

Jeg finner det fascinerende hvor sterk den allmenne aksepten er for hva som er «greit» og ikke. Hvordan vi stilltiende og behagelig aksepterer og adapterer samfunnets konstruerte, moralske kodeks. Rent fysisk er vinglasset mor koser seg med på kvelden verre enn jointen sønner røyker. Likevel er det milevis mellom hvordan samfunnet reagerer på personenes bruk. Det skilles i langt mindre grad mellom misbruk og bruk av cannabis. Det er lov å kose seg med et glass rødt til biffen eller to shotter tequila på lørdagsfylla, men det er ikke greit å ta noen trekk av «reven» kompisen har rulla.

Fenomenet hvor flokkmentaliteten til mennesket godtar og følger allmenne regler er ikke ukjent. Vi ser det ikke bare i ruspolitikken, men på de fleste områder. På en måte er det positivt. Det gir mulighet for struktur i samfunnet. Det gir oss mulighet til å leve og agere sammen på en god måte. Vi er avhengig av orden for å sameksistere.

Samtidig er det bekymringsverdig at både evnen og viljen til individualistisk og selvstendig tankegang later til å reduseres. Mennesket er bedagelig anlagt og velger ofte den komfortable i stedet for den rette vei. Det er komfortabelt å la seg styre, behagelig å følge lederen. Slippe å ta egne valg, slippe å analysere og slippe å trene sin egen kognitive kapasitet ved å stille spørsmålstegn. Det er et faretegn. Det danner grobunn for sterke, farlige ledere til å vokse frem. Bare fordi opinionen mener noe betyr ikke det at meningen er rett. Kanskje skal vi tørre stille flere spørsmål?

 

Når det kommer til legalisering av narkotika eller ikke - for eller mot?
Eget innlegg om dette kommer !

hits