Karriere og barn - umulig kombinasjon?

Debatten rundt foreldrenes tid hjemme har versert i mediene de siste dagene. Det har tegnet seg et bilde av vi blir tvunget til å velge mellom familie og karriere. At det er synd på barn som ikke har foreldre som arbeider 9-4. At barna i dagens samfunn lider fordi foreldrene ikke er hjemme nok. Brutalt og skadelidende, hvordan vil det gå med disse små?

Jeg har full forståelse for at foreldre ønsker å tilbringe mer tid med barna. Familien er det viktigste vi har, og jeg er den første til å innrømme at jeg er «mamma-og-pappa-dalt» selv. Hverdagen er stressende for mange. Hente og bringe fra barnehagen, jobb, handle og lage mat, vaske klær, kjøre barna til ulike aktiviteter, trene, hjelpe med lekser, leggetid osv. Før en rekker å trekke pusten er dagen over. Det er krevende å kombinere arbeid med familie. Det er et valg man har tatt, og alternativet er verre.

Vi bør ikke «godta» prinsippet om at valget er mellom karriere og familie. Vi må tilrettelegge for at kombinasjonen blir best mulig. Samfunnet er bygget på en utdatert konstruksjon med mor, far og barn, offentlig ansatte, 8-4 jobb. Det representerer ikke utviklingen. Flere arbeider mer og til ulike tider, vi jobber turnus, vi pendler, har nattskift, har flere jobber, studerer osv. Situasjonen krever at rigide og tradisjonelle strukturer må vike. Samfunnet må tilpasse seg folket, ikke omvendt.

Barnehager bør gis mulighet til å være døgnåpne. Flere typiske kvinnedominerte yrker innebærer turnusarbeid både kveld og helg. Flere blir tvunget til ufrivillig deltid fordi det er vanskelig å kombinere med familieliv. Så hvorfor er det typisk blodrøde feminister som er mot døgnåpent tilbud?

Butikker må være søndagsåpne. Det er så selvsagt, logisk og fornuftig at jeg ikke ser vitsen med å argumentere med hvorfor engang. Å argumentere med motstanderne av det føles som å diskutere med kristenfundamentalister om hvorfor det er ulogisk å tro på Adam og Eva?

Jeg bagatelliserer på ingen måte de som sier de vil slutte i profilerte jobber for å få mer tid hjemme. Jeg forstår at det er krevende. Men samtidig synes jeg det er trist å se dyktige mennesker slutte i viktige jobber, og godta at ambisiøse, dyktige mennesker må forbli singel og barnløs resten av livet.

hits