Stakkars nettrollene

Jeg lar meg lett provosere. I varierende grad selvfølgelig. Nærmest daglig leser jeg meninger og holdninger jeg er sterkt uenig i. At jeg kommenterer innleggene derimot skjer vel en gang i skuddåret.

Selv er jeg takknemlig for kommentarer og respons, ris og ros, kverulering og oppbacking på mine blogginnlegg. Jeg liker å generere debatt, liker å måtte forsvare mine standpunkt og liker å se at det fremdeles finnes samfunnsengasjerte mennesker. Det jeg ikke liker er feige, anonyme og uempatiske mennesker som lirer av seg de verst tenkelige (eller egentlig utenkelige) karakteristikkene av andre mennesker.

 

Hva feiler disse menneskene?
Netthets er diskutert opp og ned i mente i mediene. Det er bra netthets er på dagsorden, men tematikkens alvorlighet blir dessverre svekket av overdrevent fokus. Balanse er et ord mediene later til å ha mistet fra sitt vokabular. Like fullt, og ironisk nok, hiver jeg meg på den bølgen jeg også. Om enn bare gjennom en appell til disse nettrollene.

 

For hva feiler det egentlig folk? Hva i all verden er det som får enkelte til å omtale medmennesker på en slik måte? Hetsende og rasistiske kommentarer sier mer om avsenderen enn mottakeren. Uavhengig av politisk ståsted eller hva du måtte mene - er du så patetisk at du tyr til rasistiske personangrep har du allerede tapt. Arbeiderpartiet har mer enn nok politiske standpunkter (eller mangel på sådan...) vi kan ta partiet på, så la nå for guds skyld være å angripe personene.

 

Jeg synes synd på nettrollene
Jeg håper en av de som har skrevet kommentarene til Hadia og Mani leser dette innlegget. En av de stakkarslige, ensomme sjelene som sitter alene på gutterommet, klør seg i rumpa og ikke har noe vettugt å bruke tiden sin på. En av dem som finner glede i å tråkke på andre slik at han selv, om enn bare for et lite sekund, kan føle seg større enn han vet han er. En av dem som står utenfor vennegjengen, og som i stedet for å spørre om å bli med på leken går og banker naboen.

Jeg synes synd på deg. Jeg synes synd på deg som bærer på et innestengt raseri og frustrasjon over egen situasjon. Det må være tungt å bære på et tunggrudd, innbitt raseri du er skyld i selv. Jeg synes synd på deg som forsøker å forkle din egen usikkerhet ved å forsøke å dominere andre. Hadia og Mani er dyktige og sterke politikere som tør å stå opp for meningene sine. Det er ikke du. Du pakker meningene dine inn i forkledte hatutsagn i et desperat forsøk på å dekke over mangel på egne meninger. Jeg tror egentlig ikke du er rasistisk. Jeg tror bare du mangler vokabular og intelligens nok til å uttrykke din frustrasjon på andre måter.

Samtidig liker du vel oppmerksomheten. Mediene skriver om deg, bloggere som meg snakker til deg og du føler du gjør en forskjell. Ja kanskje gjør du det - du styrker folks sympatier med menneskene du så innbilt hater. Good work.

hits