Oslo - en kommuniststat?

Ideen bak kommunisme og diktatur er god. Styreformen er effektiv, manglende behov for samarbeid gir mer forutsigbarhet og det er lettere å tenke langsiktig. Problemet er ikke at makten er plassert ett sted - problemet er at den er plassert med feil personer.

Miljøpartiet de Grønne kaller seg «politisk uavhengige». De tilhører verken venstre- eller høyresiden i norsk politikk. I starten ble jeg irritert over deres manglende mot til å innrømme at de var sosialister. For all del - hadde jeg tilhørt venstresiden hadde jeg vært flau selv. Likevel mener jeg at en må tørre å stå for meningene sine.

Etter MDG kom i posisjon derimot har jeg fått en ny forståelse for situasjonen. Partiet kan ikke plassere seg på venstresiden i norsk politikk da de simpelthen ikke tilhører det samme politiske systemet. Demokrati er tuftet på maktfordelingsprinsippet, på ideen om like rettigheter. Jeg er stolt over vår kultur som ser på mennesker som likeverdige og på politikerne er en del av folket - ikke hevet over. MDGs politikk ledet av troppsfører Raymond Johansen tilhører dessverre ikke denne filosofien.  

Per Kristiansen trenger ikke lete langt etter inspirasjon til sin femte bok. Det holder å beskrive situasjonen i Oslo etter lokalvalget. Nybegynnerfeil er lov. Systematiske overtramp som avdekker en dobbeltmoralsk og elitistisk tenkning derimot er ikke greit. Å basere politikken på ideen om to sett lovverk; ett for folket og ett for seg selv, er for meg grunnleggende feil. Det strider mot hva samfunnet vårt er tuftet på og illustrerer en selvforherligelse som ikke hører hjemme.

Oslo skal være bilfritt og folk skal tvinges til å ta kollektiv. Selv skal de bli kjørt i taxi.
Parkeringsplassene skal fjernes fra sentrum. Selv skal de ha faste plasser i innendørs garasjeanlegg.
RV skulle henge ut rikingene på bussafari - bor selv i praktvilla.
Småbarnsfamilier som skal i skytteltrafikk mellom to arbeidsplasser, barnehage og skole skal blø økonomisk, mens fiffen på vestkanten og MDG selv skal sponses med el-sykler.  

I begynnelsen fant jeg det hele underholdende. Plasser popcorn-bøtta i fanget, len deg tilbake og enjoy the show. Selvskading er en lett form for underholdning. Men veien var dessverre kort fra humor til pariodisk, og nå til skremmende. Tanken på makten disse elitistiske kommunistholdningene har fått er urovekkende.

Som Churchill sa: «Demokrati er den verste styringsformen som finnes, bortsett fra alle de andre som er blitt prøvd opp gjennom tidene.» Problemet er  ikke diktatur som prinsipp, problemet er menneskene som skal forvalte styreformen. Maktkonsentrasjon er uheldig når den konsentreres rundt politikere som oppriktig talt mener de er viktigere og bedre enn andre, at de fortjener mer enn «vanlige folk». Det ser vi nå tendenser til i Oslo.

hits