Sykdom på salg

En av fire nordmenn er overvektig og tallet er økende. 1000 mennesker utvikler diabetes type 2 hver måned. Barnefedmen øker og hjerte-kar-sykdommer blir stadig mer utbredt. Butikkene selger sukkerbomber til spottpris, fysisk aktivitet i skolen nedprioriteres og helseministeren sier at «det må være lov å kose seg».
 

I går startet en vanvittig priskrig på smågodt i dagligvarebutikkene. Med en kilopris på 29kr vekket butikkene hamstre-genet i oss raskere enn en verdensutslettende orkan ville klart. Mann og kvinne, gammel og ung hev vi oss hysterisk rundt for å sikre oss billige sukkerbomber. Samtidig danset insulinpumpe-produsentene i en euforisk gledesrus til banken. Prisbevisst som jeg er (gjerrig som mine foreldre kaller det) kritiserer jeg ikke billigere matvarepriser og konkurranse mellom butikkene. Likevel synes jeg det er trist at når fersken endelig kom på tilbud var det Haribo sin versjon av den.

 

Det er bedre å bygge barn enn å reparere voksne.
Mye av dagens helseutfordringer, og således økonomiske belastning på helsevesenet, er et resultat av fedme og en usunn livsstil. Andelen overvektige øker raskere i Norge enn i USA, og dagens 15-åringer mer mindre aktive enn våre besteforeldre. Gode vaner etableres tidlig og grunnlaget for en sunn livsstil dannes under oppveksten. Fortjener ikke barna våre å bli gitt best mulig forutsetning for et langt og friskt liv?

Som stortingsrepresentant fremmet jeg forslag om daglig fysisk aktivitet i skolen. Ikke gym med tester og prestasjonskrav, men for å fremme bevegelsesglede- og lyst, bedre læring- og læringsmiljø og bygge gode vaner for fremtiden. Samtlige politiske partier stemte mot. Er politikerne virkelig så ignorante at de ikke evner å se hvorfor investering i helsen til dagens barn er viktig? Det vil forebygge store kostnader for fremtiden ? både samfunnsøkonomisk og for det enkelte mennesket.

 

Sukker = kos?
Helseminister Bent Høie har adressert økende overvekt og livsstilssykdommer som problem tidligere. Derfor forbauser det meg at han møter priskrigen med å legitimere «kosen». Har han lekt for mye med Arbeiderpartiet og adoptert «to moraler er bedre enn en»-mentaliteten? Samtidig lurer jeg på hvorfor ikke flere utfordrer den vedtatte sannheten om at sukker = kos. Hvem har bestemt at en må utsette kroppen for kraftig belastning på insulinnivåene, tilføre transfett og tomme kalorier for å kose seg?

 

Personlig ansvar
Jeg mener på ingen måte at politikerne skal nekte butikker priskrig. Ei heller bør politikerne blande seg inn i hvilke varer de konkurrerer om. Derimot har vi forbrukerne ansvar. Ansvar for å ha et mer langsiktig perspektiv på hvordan vi kan påvirke prisene gjennom vårt handlemønster. I stedet for å hamstre vingummi og sjokolade i vill jubelrus over billige priser så kan vi kreve priskrig på frukt, fisk, potet eller kylling? Vi kan ikke klandre butikkene for at de tilfredsstiller våre behov og ønsker. Det er vi som sitter med pengene og vi som kjøper tilbudsvarene, ingen tvinger oss.

Skal vi klare å snu samfunnsutviklingen må vi ta ansvar selv. Vi ? du og jeg. Er du villig til å ta ansvar eller er de 100kr du sparte på sjokkis viktigere?

hits