7 magre år - 7 fete?

For 7 år siden holdt jeg min første landsmøtetale.
------->  https://www.youtube.com/watch?v=X3sRFvfaoLg
Den er trist å høre på. Den er trist fordi den like så gjerne kunne vært holdt i dag.
Lite har skjedd siden talen ble holdt og problemet er langt fra løst.

Jeg skulle ønske vi hadde kommet lengre. Jeg skulle ønske at budskapet fra 2009 hadde nådd frem da. Hadia Tajik var nylig i mediene og snakket om situasjonen for innvandrerkvinner. Hadia adresserte mange av de utfordringene jeg snakket om for syv år siden. Hvorfor gjorde ikke hennes parti, hennes regjering noe de fem årene de styrte landet? Dette er ikke en situasjon som har oppstått nå.
Men igjen - bedre sent enn aldri og jeg er glad AP endelig har åpnet øynene for hvilke utfordringer vi har med tanke på integrering.

Diskriminering, undertrykkelse og dårlig behandling av kvinner er mer utbredt i enkelte kulturer og land enn andre. Det er et faktum. Hvorfor skal det være politisk ukorrekt å si det? Jeg tror manglende utvikling i integreringspolitikken bunner i vår frykt for å bli stemplet. Debatten er svart-hvitt og polarisert, inntar du et standpunkt høster du sinte stemmer, stygge kommentarer. Det er lettere å la være.

Fremskrittspartiets ungdom hare slagordet: Tør der andre tier.
For meg er det fremdeles retningen som vises i mitt politiske kompass. For meg handler politikk om å stå for det jeg tror på. Kjempefor endringer jeg mener er riktige. Politikk er om visjonen om et bedre samfunn, en arena for påvirkning og utforming av fremtidens hverdag. Ikke bare for meg, men for våre kommende generasjoner. Det gjør at jeg ikke lar meg tie. Jeg nekter å la politisk korrekte forståsegpåere og samfunnsdebattanter tie meg til stillhet fordi temaene er ubehagelige å snakke om. Det være seg innvandring, integrering, stripping, sexkjøpsloven eller annet.

Parolene for kvinnedagen er mer reflekterte nå enn de var for syv år siden. Ting har blitt bedre. FrP i regjering de siste to årene har gitt høyere takhøyde i integreringsdebatten. Således har vi fått en mer konstruktiv debatt. Problemer blir ikke lengre børstet under teppet, men bragt frem i lyset for diskusjon. Det er sunt. Det er sunt fordi vi utfordrer etablerte fordommer og satte handlingsmønster. Det er det som gir endring - det er det som gir bedring.

Selv om noen ihuga, blodrøte Ottar-feminister har klart å lure inn "Oslo som strippefri by" synes jeg flere av årets paroler viser fremgang. La oss håpe at oppgulpet om stripping markerer det siste fra den kanten noen sinne på kvinnedagen. VI har hatt sju magre år når det gjelder styrking av innvandrerkvinners rettigheter. La oss nå ha sju fete.

hits