hits

Misunnelseskulturen lenge leve

Jeg betaler min skatt med glede jeg, sier hun i en lystig tone ifrt et selvtilfreds, politisk korrekt smil. Jeg kan nesten se personen klatre et par trinn oppover den selvopplevde status-stigen. Selv blir jeg stende.

Jeg betaler skatt jeg og. Med glede blir vel ta litt hardt i, men jeg ser p skatter og avgifter som en naturlig del av et demokratisk samfunn. Et samfunn jeg nsker delta i. Samtidig jeg lar meg provosere av den polariserende og formanende argumentasjonen som de skatte-elskende sosialistene er s glad i bruke. Der fokuset er snakke ned rikingene fremfor bidra selv.

En venn av meg er en rik drittsekk. En som tror han er noe. En som kjpte seg en Tesla som har s frekt kjrer rundt med. Bor i en overpriset leilighet hvor bare spisebordet koster mer enn alle mine mbler til sammen. Han kjper champis p byen og kjper en dyr klokke. Klokka trengte han ikke engang, men det var bare fordi han hadde lyst p en ny.

Den samme vennen kom fra en familie med lite penger. Han flyttet p hybel nr han var 15. Mens vennene festet i helgene arbeidet han doble skift p bensinstasjonen. Gjennom 5-rig masterstudie arbeidet han p avlastingssenter for ungdommer, var stttekontakt og som var frivillig trener for et smguttelag. Med A i alle fag fikk han en god jobb. Han er den frste p kontoret og den siste som drar. Han er dyktig, har hy lnn og str p dgnet rundt. Han har 5 fadderbarn gjennom Plan og gir tusenvis av kroner til humanitre organisasjoner hvert r.

Venninnen min som betalte sin skatt med glede er tilkallingsvikar i barnehagen. Etter halvveis sove seg gjennom videregende skole og ha to start (og rask slutt..) p folkehgskoler tok hun et par frir (dagpenger). Hun er veldig politisk engasjert. Store ord om bidrag til fellesskapet, gratis barnehage, skattelegge rikingene og rettferdighet. Rettferdighet gjennom at de som har rd til det skal betale mer. Jeg har lyst rope betale dagpengene dine mener du?, men lar det ligge. (*)

Vi er alle sosialdemokrater sa John Lyng. Selv om erkjennelsen er noe tung svelge for en frihetselskende sjel som meg m jeg innrmme at det stemmer. Selvflgelig nsker jeg velferdsordninger. Selvflgelig mener jeg at en skal betale skatt. Det jeg finner provoserende er hvordan det norske samfunnet knuger p Jantelovens misunnelseskultur. Det er politisk korrekt svartmale de rike. Sosialistene snakker om at alt skal vre gratis, staten skal betale alt, staten ordner opp. Regninga? Jo ? de rike. De m bidra de ogs!

Stordalen, Thon og andre velstende mennesker betaler mer i skatt p ett r enn disse politisk korrekte, selvtilfredse, venstrevendte feministene gjr til sammen hele livet. Bidra til felleskassa? Ja selvflgelig! Men da m en jaggu meg evne se andres bidrag ogs, fremfor la de grnne misunnelseslappene de liker ikle seg med styre debatten. Kan de ikke heller bruke energien p feie for egen dr frst og arbeide for hvordan DE SELV kan bidra mer, fremfor vre p heksejakt p naboen med bedre bil?

(*) Og fr noen kverulerende nettroll p heksejakt velger henge seg opp i den formuleringen fremfor diskutere temaet; nei jeg er ikke mot dagpengeordningen og nei jeg mener ikke noe negativt om mennesker som har behov for ordningen.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar