hits

Verdi-hierarki i helsevesenet

kommentarer

Mennesker dør i behandlingskø. Psykisk helse likestilles fremdeles ikke med fysisk helse. Hvor mange tragedier må til?

Vi mennesker definerer selv hvilket samfunn vi ønsker å leve i. Både gjennom våre daglige handlinger, våre meningsytringer og ikke minst politiske valg uttrykker vi våre verdier og holdninger. For en liten stund siden stod en ung jente frem og ba om hjelp. Det gjorde meg fortvilet, lei meg, sint og provosert på samme tid. Hvilket samfunn lever vi i der mennesker må trygle om å få livsnødvendig hjelp? 

 Jeg vet at helsevesenet, politikerne, behandlere osv må gjøre beintøffe valg hver dag. Det er mange viktige saker som krever oppmerksomhet og finansiering. Det å lage et "verdi-hierarki" er umulig. Det vil alltid være noen som blir skadelidende.

Samtidig mener jeg at saken med denne jenta viser en skremmende, men reell situasjon. Fysisk og psykisk helse FREMDELES sees fremdeles ikke på som to sider av samme sak, og ofte ikke like viktig.  Psykisk helse er umulig å måle, lett å skjule. Det er ofte et skjult problem som er lett å overse og ignorere. Det er mer behagelig å late som det ikke eksisterer enn å ta tak i det.

Anoreksi er verdens mest dødelige, psykiske lidelse. Vi har sett det utallige mange ganger tidligere. Vi så det rundt nyttår. Vi ser det fremdeles. Likevel er det hundrevis - ja kanskje tusenvis av mennesker, unge som gamle, kvinner som menn som ikke blir tatt på alvor, som ikke får behandling, som ikke får hjelp. De lever daglig i et ubeskrivelig helvette som de som ikke har vært gjennom det selv kan forstå. Jenta som er omtalt i saken jeg linket til i innledningen står lua i hånda og trygler om hjelp. Trygler om å bli hørt, om å få livet tilbake. Bak henne står hundrevis i samme situasjon uten stemme.

Hva sier situasjonen om helsevesenet, om budsjettprioriteringer, om samfunnet, når syke mennesker må ty til medier for å få behandlingen de trenger? Det er ikke snakk om "ei jente som er litt deppa og trenger noen å snakke med". Det er snakk om en alvorlig undervektig, syk person, fanget i sitt eget hode og kropp, som hver dag bærer risikoen for at kroppen gir opp, hodet kollapser, hjertet stopper.

Jeg vil ikke det ska gå partipolitikk i dette. Samtlige politiske parti ønsker økte bevilgninger til helsesektoren. Det finnes ikke en eneste politiker på stortinget, verken fra FrP, Venstre eller SV (MDG er vanskelig å si noe om, hvem vet egentlig hva de mener om noe?) som er mot et godt helsevesen. Som ikke ønsker å hjelpe. Men hvordan kan vi forbedre situasjonen? Hva kreves for å sikre at de som virkelig trenger det får hjelp?