hits

Den spede begynnelse

kommentarer

En ny blogg. Akkurat det Norge trenger. 500.000 bloggere er ikke nok, vi trenger definitivt en til. En noe famlende, foreløpig vinglete blogger som ikke helt klarer å bestemme seg hvor i terrenget hun skal bevege seg.

Botox, bikini og babyer dominerer blogglista. Feilslåtte resyltane-injiseringer, oppskriften til sprettrumpa, bleieguide og tarmskylling er trendy. Det selger. Bloggene har etablert seg som en arena for utlevelse av våre guilty pleasures. Lettbeint underholdning og luker for avkobling i en ellers hektisk og stressende hverdag. En arena hvor bloggerne kan leve ut sine lett narsissistiske behov for å dele sine tanker, følelser og opplevelser, og hvor leserne finner underholdning i å le av de samme eskapadene. Et noe grotesk, men like fullt velfungerende samspill mellom mennesker som gir ønsket stimuli og underholdning i hverdagen.

Så kommer jeg da. Og skal starte en blogg. Ikke har jeg botox, ikke drikker jeg raw-food-smoothies og ikke har jeg bleieutslett. Til tross for at styrketrening er en stor lidenskap kommer jeg ikke til å servere oppskriften på drømmerumpa heller (må finne den selv først). Som 1. vara til Stortinget, tidligere fulltidspolitiker og nå konsulent hos Geelmuyden Kiese er ikke merkelappen «samfunnspolitisk blogg» så veldig ufortjent. Med tanke på at Paradise Hotel og Hollywoodfruer har flere seere enn tv2-nyhetene grenser det til naivitet å tro at denne bloggen er særlig konkurransedyktig på bloggmarkedet.

Så hvorfor opprette blogg? Vel ? egoist som jeg er føler jeg behov for å uttrykke meg. Et uforklarlig behov til å tre inn på arenaen hvor jeg kan uttrykke glede og sorg, frustrasjon og engasjement, kommentarer og synspunkter. En arena hvor jeg kan tillate meg å kommentere saker og hendelser som engasjerer og (ofte?) provoserer. Et sted hvor jeg ? ikke politikeren, ikke konsulenten, ikke vararepresentanten, men Mette - kan uttrykke egne meninger. Jeg har aldri vært kjent for å pakke meningene mine i glanspapir og sløyfer. Tåkeprisvinneren Jonas G. Støre tar seg fint av den oppgaven. 

Balansen mellom politikk og person, nyheter og uinteressante personlige hendelser har ingen fasit. Retningen til bloggen er klar ? den går fremover. Veien blir til mens en går sies det, så derfor begynner jeg bare å gå. Så får vi se hvor det ender!