hits

Norge - et land med amøber?

kommentarer

Det er på tide med en debatt om hva statens oppgave er. En debatt som utfordrer litt av den inngrodde holdningen vi nordmenn har om at staten bærer ansvaret.


Jeg blir skremt over utviklingen hvor vi kontinuerlig utvider statens ansvarsområde og mandat. Ukritisk utvider vi tanken om hva politikerne faktisk skal styre og kontrollere, og stadig nye områder i samfunnet og vårt atferdsmønster ledes bort fra enkeltindividet og over på det kollektive.


Det nyeste nå er forbudet mot reklame for usunn mat rettet mot mennesker under 16 år. Smak litt på den (no phun intended). På den ene siden har vi den konkrete utfordringen for hvordan dette faktisk skal gjennomføres i praksis. Hvem bestemmer hva som er sunn og usunn mat? Her finnes det utallige kostholds- og livsstilsguruer som predikerer at enten lavkarbo, høyfett, steinalder, middelhavet ? u name it ? er veien å gå, er det sunne. Hvem har rett? Og videre, hvem avgjør om reklamen er rettet mot 15- eller 17åringer? Den dansende Stratoskua har etter min erfaring like mye appell til en 10-åring som mine foreldre, er denne da tillatt eller ikke?


På den andre siden fører dette meg til ønsket om en debatt, er det egentlig statens ansvar å regulere vårt kjøpsmønster? Det at staten skal gripe inn på det private konsummarkedet og regulere hva slags reklame som er lov om hvilke produkter vitner for meg om en ekstrem, ja nærmest kommunistisk form for idé.


Det er ingenting ved en reklame som tvinger oss til noe. Vi er selvstendige forbrukere som må evne å ta egne valg uten at staten skal regulere hva og hvem vi skal la oss påvirke av eller ikke. Hvordan skal det gå med utviklingen av den enkeltes rasjonelle sans og selvstendighet når det er staten som skal ta valgene for oss?


Den sosialistiske regjeringen Stoltenberg ser tydeligvis på oss velgere, folk flest, med forakt. Vi behandles som amøber, uten evne til å fatte egne beslutninger for liv, helse og atferd. Og ingen reagerer?