hits

Latskapen lenge leve

Det sies at frihet er som luft - det er frst nr den blir borte at en merker hvor viktig den er.

Under mitt besk i Kina for noen r siden havnet jeg i kup med to asiatiske menn p toget fra Shanghai til Beijing. De var interesserte i hre om Norge og vi kom inn p demokrati og valg. De lyttet forbauset og stumme mens jeg forklarte systemet om nominasjonsprosesser i partier, valgsystemet og hele ideen om at vanlige mennesker kunne stemme p hvilke politikere som skulle styre landet. I det jeg var ferdig oppstod det en pause, hvorp den ene etter hvert uttalte; it sounds like paradise.

Det gav meg en vekker. Det gav meg et nytt syn p systemet vrt og situasjonen vi befinner oss i. Og jeg inns samtidig hvor utrolig bortskjemte vi er.

Vi tar demokratiet for gitt.
Vi tar det som en selvflge.
Vi glemmer helt vre forfedres kamp for frihet, selvstendighet og selvrderett, enkeltmenneskers kamp for allmenn stemmerett, kampen for parlamentarismen.
Vi blirfdt med slvskje i kjeften og blir dullet med fra vugge til grav. Tanken om at staten skal ordne opp, at vi selv aldri har ansvar for vre handlinger ? ja tanken om en barnevaktstat blir innprentet med morsmelka og fortsettes videre gjennom gin&tonicen i voksen alder. Tenk ? staten skal srge for at pappa er nok hjemme med barna, staten skal srge for barnepass gjennom SFO, staten skal passe p at banken ikke gir deg ln til leilighet, staten skal betale deg full lnn nr du har egenmeldingdager p mandag etter ei tung helg, og ja staten skal srge for at du ikke drikker for mye gin ved hjelp av enorme avgifter.

Vi tar gratisprinsippet for gitt.
Vi tar det som en selvflge.
Vi glemmer begrepet there?s no such thing as a free lunch og at det er hardtarbeidende, verdiskapende mennesker som faktisk betaler for gildet gjennom stadig kende skatter og avgifter.
Vi blir formet for passe inn i et sosialdemokratisk system hvor fellesskapet er viktigere enn enkeltindividet, hvor systemet er viktigere enn menneskene i det. Men det er ikke alle som passer inn, eller vil passe inn, i den a4-malen sosialdemokratiet forsker skvise oss alle inn i. One size fits all sies det, vel ? jeg mener at one size fits no one.

Dette stimulerer til latskap. Det tilrettelegger for mennesker som ikke gidder lfte en finger for skape noe, gjre noe, bidra med noe. Det tilrettelegger for den situasjonen vi ser i dag hvor stadig flere, srlig unge, faller utenfor arbeidslivet og begynner Nave. Problemet med Nave hadde jo aldri eksistert hadde ikke staten lagt opp til at det er mulig. All den tid en gjennom misforsttt naivitet og snillisme har systemer som gjr at det lnner seg sitte p rva og kreve fremfor jobbe, vil stadig flere havne utenfor og utnytter systemet.

Slutt og syt ? begynn og yt. DET burde vre mantraet. Vi lever i et internasjonalt konkurransesamfunn, og skal vi henge med i den globale kunnskapskonomien i de fremtidige rene kan vi ikke fortsette flaske opp bortskjemte, bedagelige nordmenn som forventer at staten betaler lnna de dagene skallebanken er for hy etter vodka-inntaket, eller de dagene man er syk under ski- og fotball-VM. Vi m slutte bare kreve vr rett, vi m i mye sterkere grad begynne gjre vr plikt!

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar