Åpenhet og forbilder



Torsdag publiserte VGTV et intervju med meg hvor jeg snakket om mine utfordringer knyttet til mat. Det var et særdeles krevende intervju å gjøre, et intervju jeg både har gledet og gruet meg til skulle publiseres.


Jeg beklager at det har vært stille på bloggfronten fra meg denne uken, men det kommer at det massive trykket som oppstod i kjølvannet av dette intervjuet. Nå som det er i ferd med å roe seg skal jeg bli flinkere på bloggfronten igjen!


Intervjuet var som sagt krevende. Krevende ? men samtidig befriende å gjøre. Jeg har bevisst valgt å ikke blogge om dette temaet på grunn av to ting; det ene fordi jeg ønsket at dette intervjuet skulle stå for seg selv, og den andre er at jeg ikke ønsker for mye fokus på saken.


Jeg har valgt å være åpen om mine utfordringer knyttet til mat for en grunn, og en grunn alene; at jeg har håp om og tro på at det vil kunne hjelpe andre. At de flere tusen gutter og jenter, menn og kvinner som sliter med samme type utfordringer vil kunne føle litt mindre skam, føle seg litt mindre alene og tørre å be om hjelp tidligere. Jeg unner ingen det (unnskyld uttrykket) helvettet denne sykdommen bringer deg gjennom og vil gjøre alt jeg kan for å hjelpe andre. Å bryte ned tabuer rundt psykiske lidelser er noe av det viktigste vi kan gjøre for folkehelsen på dette området, og det ønsker jeg å bidra til. En av de største utfordringene knyttet til spiseforstyrrelser er nettopp skamfølelsen, skammen over at en har blitt syk, skammen over å føle seg mislykket. Dette må vi bekjempe!


Tidligere har jeg fått slengt mot meg at «jeg skal jo liksom være et forbilde», da adressert i at jeg måtte skjerpe meg og slutte å slite med dette. At forbilder jo skal gå foran med et godt eksempel. Men jeg mener jeg har rett til å stå rakrygget, jeg mener at jeg likevel kan være et godt forbilde. Nettopp fordi jeg ikke er perfekt, nettopp fordi jeg tør å være åpen om problemer svært mange har. Det er jo mye på grunn av behovet for perfeksjonisme, mangelen på rom for menneskelighet ,mangel på rom for å feile som nettopp skaper grobunn for at stadig flere utvikler slike problem. Jeg er lei av glansbilde-fasaden som liksom skal dominere nyhetsbildet og offentlige personer. Politikere, kjendiser, bloggere, tv-folk og andre er også mennesker, og det bør da jaggu meg være rom for å vise det også.


Men ? jeg ønsker ikke å skrive mer om dette temaet her på bloggen. Mye av årsaken er at jeg ikke ønsker at det skal være det som kjennetegner eller forbindes med meg.
Ja ? sykdommen har vært en del av min fortid og jeg har fremdeles utfordringer, men jeg nekter å la det definere meg.
Mette ? jeg ? mennesket ? jeg er så ufattelig mye mer enn sykdommen og det håper jeg også andre ser.


Intervjuet: http://www.vgtv.no/#!/video/64125/intervjuet-mette-hanekamhaug

 

hits