hits

Alle kjenner apen

I dag er det Verdensdagen for psykisk helse. I den anledning velger jeg reposte et tidligere innlegg jeg har skrevet:


Fotograf: Morten Andens
 

Hva ser du? spr han nysgjerrig, psykiateren. Jeg stirrer p fotografiet som viser s lite, men betyr s mye. Et bilde blottet for effekter og bakgrunnssty, og som kun viser ett enkelt dyr. En skjebne.

Det er hans private bilde som p ferden fra fotografen til hans private hjem har et mellomstopp innom Villa Sult. Jeg svarer ikke. Ikke fordi jeg ikke fler noe, men fordi jeg fler for mye. En blge av emosjoner skyller brutalt over meg. I stedet for surfe p blgen lar jeg den rive meg opp av bakken og kaste meg ukontrollerbart rundt som en tnne.

Det er ikke likt meg la blgen vinne. Jeg er (for, sier psykiateren) flink til stenge flelsene inne og har som regel aldri problem med surfe elegant p blgene som kommer mot meg. Selv nr tsunamier melder sin ankomst lar jeg meg sjelden affisere. Men denne gangen er det annerledes. Her og n. Det fles som et brutalt slag i magen, en knyttet neve av sinne, sorg og frustrasjon som kanaliserer all sin kraft rett i mellomgulvet. Jeg nrmest higer etter pusten og tar et lite, men merkbart skritt bakover.

Bildet fascinerer meg. I ettertid har jeg bedt venner beskrive bildet med tre ord. Med sm variasjoner er det ord som sorg, ensomhet, sinne, grt og forlatt som kommer. Jeg fler de samme flelsene selv. Kjenner et desperat sug etter tre inn i bildet og legge armene mine rundt apen. Ikke si noe. Ikke ytre noen trstende ord. Bare holde fast og ikke slippe. Jeg kan formelig kjenne hans trer, fle innbilte, men likefult kraftige trer demme opp i meg. Ikke fordi jeg synes synd p ham, eller syns synd p meg selv. Men fordi jeg fler en samhrighet, et fellesskap, et bnd.

Det er en flelse jeg kjenner p, kanskje den sterkeste av dem alle, nr jeg ser bildet. En flelse jeg enda ikke har hrt andre nevne. En flelse s gjenkjennbar, s sterk, s dominerende at den nesten overskygger de andre. Flelsen av skam.  Den vonde, altomgripende flelsen av skamfullhet. Forsket p gjre seg selv s liten at ingen ser deg. Ingen skal legge merke til deg. Du vet de ser deg, mler deg, dmmer deg. Du klarer ikke slippe unna de stirrende blikkene som ser tvers gjennom deg. Du har ikke gjort noe galt, men likevel er du redd for hva de ser. For at de skal se deg. Nr du selv ikke klarer elske det som er p innsiden, hvordan kan du da forvente at andre skal klare det? Du blir skamfull, skamfull for at du er du, skamfull for at du er til. Det er den strste smerten av dem alle. Apen har ikke gjort noe galt. Dens indre stemme skriker etter bli forsttt og elsket. Vi bruker all vr energi p skjule vr smerte, samtidig som at vrt strste nske er at noen skal se den. Skammen av vre til.

Jeg forstr han. I et rom fullt av mennesker fler en seg alene. I en kropp som ikke er din og som vil deg vondt. Blikk som ser P deg, men ikke ser DEG. Alle kjenner apen, men apen kjenner ingen sies det. Ingen vil vre apen.

Voldtekt

De to innleggene under her (voldtektsmann og hore-innleggene) br leses sammen.
Anbefaler lese innlegget "hore - jeg" frst:


1. http://hanekamhaug.blogg.no/1507048619_hore__jeg.html

2. http://hanekamhaug.blogg.no/1507048840_voldtektsmann__jeg.html

 

Begge innleggene er fiktive historier.
Innleggene og deres budskap er personlige, og publiseres i nske om sette fokus p et tabubelagt, men viktig problem. 
Majoriteten av voldtekter som begs er overfallsvoldtekter, og i de fleste tilfellene kjente jenta gjerningsmannen.
1 av 10 kvinner blir utsatt for voldtekt. Kun 1 av 10 anmelder. Grsonene er store, skillelinjene er uklare. 
Inspirert av denne saken nsker jeg problematisere dette. 
Hva er voldtekt? Er alle disse guttene voldtektsmenn og skal dmmes?
Hva er mten unng at flere liv delegges?

Hper du tar deg tid til lese begge innleggene.

Voldtektsmann - jeg?

- F henne til sengs, hun er drita! Sier Silje hyt mens hun ler. De som str rundt ler med. Simen dytter albuen inn i sidekameraten, gliser og ler litt hyere. Alkoholen gir selvtillit, lar han bruse med fjrene.

Han stikker den nytatoverte armen sin under hennes og tar tak i midja. Den smale, kurvede midja som fles s bra mot hendene hans. Toppen hennes har sklidd litt opp, s han kan kjenne den glatte, varme huden hennes mot fingertuppene. S glatt. S varm. S uvant. Han kjenner ilinger bre seg fra fingrene sine, oppover armen og rett mot hjertet. Det banker hardere, raskere.

Dra lukkes bak han og lysbryteren gir fra seg et lavt klikk i det den skifter fra lyst til mrkt. Hun ligger allerede p senga, ynene halvt igjen, men med et lystig smil om munnen. Hun minner om en prinsesse. En nydelig prinsesse med flyelsmyk hud. Glimt fra tidligere p kvelden dukker opp i hodet hans. Glimt av da hun kom og satte seg p fanget hans. Nr de sklte med lla. Den korte toppen som sklei opp og udiskret blottet navlen. Hun gjorde ingenting for skjule den igjen, men lo hyt i det de sklte nok en gang.

Unhappy man outside - copyspace

Hvor mange ganger hadde han ikke drmt om oppmerksomhet fra henne? Drmt om at nettopp dette skulle skje? Hun hadde allerede klina med noen av de andre i gjengen, bare ikke han. Ikke trodde han hun ville det heller. Ikke fr i kveld. I kveld var det hans tur f hennes oppmerksomhet. Hans tur til kysse henne. Han gr bort til senga der hun ligger og sier navnet hennes. Frst lavt, s litt hyere. Hun har fremdeles ynene lukket, men mumler et lite svar. Et lite grynt. Det ser ut som hun smiler. Han smiler ogs. Smiler i det han kjenner hjertet banke stadig hardere, raskere. Bokseren fles trangere s han lsner opp bukseknappene. Hun pner ynene og ser p han, men lukker de igjen raskt.

Han begynner ta av henne buksen, s trusen. Fremdeles har hun ynene lukket, mumler noe. Endorfiner, alkohol og adrenalin utgjr en sterk og altoppslukende miks i han. Han har aldri flt det snn fr. Som ustoppelig. Som en verdensherre. Endelig skal det skje, er dette virkelig? Hun har begynt glippe med ynene igjen, mer n. Han blir ekstra gira, hun er gira hun og! Hun lager noen lyder som hres ut som stnning og han fylles av en s intens glede, ktskap og beruselse at han ikke klarer vente lengre. Han setter seg p brystet hennes og lukker ynene. Herregud, det er en drm som har gtt i oppfyllelse.

Endorfiner, alkohol og adrenalin utgjr en sterk og altoppslukende miks i han.

Den neste uka p skolen ble ikke som han trodde. Hvorfor ser hun ikke p han? Han hadde gledet seg til mte henne p skolen. Var de sammen n? Han hadde sendt henne en melding dagen etter festen, men ikke ftt noe svar. Var hun flau? Stoltheten og gleden over hatt sex frste gang begynte ebbe ut, mens en smygende flelse av usikkerhet fylte plassen. Han tenkte tilbake p kvelden, tenkte p hvor glad han var nr hun endelig flrtet med han den kvelden, tenkte p den lekre og utfordrende toppen hun svinset rundt i, og hvordan hun med glede lot han fre henne ned trappen og inn p rommet. Hun sa riktignok ikke s mye inne p det rommet, men hun sa jo ikke nei? ynene var pne s hun var jo med p det? var hun ikke?

Les jentas versjon av hendelsen. 

Innlegget er en fiktiv historie. Innlegget og budskapet er personlig og publiseres i nske om sette fokus p et tabubelagt, men viktig problem. 

Hore - jeg?

- F henne til sengs, hun er drita! Sier Silje hyt mens hun ler. Alle de rundt ler, hele festen ler, han ler. Alle unntatt den fulle jenta ler. Hun registrerer det knapt, er mer opptatt av holde seg p beina. Svn hres ut som en god id.

Simen trr velvillig opp og tar p seg ansvaret for hjelpe henne til sengs. Han tar et godt grep rundt livet hennes og sttter henne ned trappen og inn p soverommet. Hun vakler i svime ved hans side, lengter etter muligheten til legge seg ned. Sengen virker flyelsmyk i det hun endelig lander uelegant, men takknemlig ned p dyna med Liverpool-trekket. Glimtvis registrerer hun verden rundt, omgivelsene, barnesengen, bamsene p hylla, ungdomsplakatene p veggen. Men mest av alt registrerer hun at han lukker dren. Lukker dren uten g ut av rommet selv.

Buksa begynner dras av. Han fikler med knappen og glidelsen i begynnelsen, men river den hardt av nr de frst er pnet. Hva skjer? Noe inni henne vkner. Instinktet vkner. En panisk flelse begynner bre seg uten at hun helt skjnner hvorfor. Alkoholen ligger som et tungt, nrmest ugjennomtrengelig teppe rundt hodet. Som en alt for stram badehette som ikke vil la seg ta av. Hun kjemper for forst, kjemper for tvinge hodet, flelser og tanker til reagere og agere i samme takt. Men den 15 r gamle kroppen og uerfarenhet med alkohol gjr det vanskelig. Hva skjer med meg?Sad woman sitting alone in a empty room next to the bed. domestic violence.

Buksa er av og trusa er p vei i samme retning. Panikken ker. Dette skal vel ikke skje? Hvorfor forsvinner trusa ned lrene, leggene, ned p gulvet? Den tidligere slappe kroppen begynner stramme seg. Adrenalinet pumper og gir liv i ellers numne lemmer og hjerne. Hun prver snakke. Prver sprre, formulere en setning, formulere et ord, et nei. Men det kommer ingenting. Som en fisk p land som gisper etter luft, ligger hun lydls og gisper etter ord. Ord som nekter komme ut. Hvorfor klarer jeg ikke snakke?

Omgivelsene skifter stadig mellom stummende mrke og ekle lysbilder. Bilder av en gutt stende ved siden av sengen. Bilder av han hun kjenner s godt. Kule Simen, snille Simen. Buksa hans er ogs av, uten at hun skjnner hvordan det skjedde. Frykten brer seg. Hun mumler nei og forsker reise seg, men blir effektivt dyttet ned igjen i senga. Bevisstheten forsvinner igjen og alkoholen gjr alt den kan for mrklegge bde fysiske og psykiske reaksjoner. Han er over henne n. Sitter med hele sin tyngde p brystet hennes. Hun sliter med puste, prver vri hodet bort mens han effektivt holder hendene hennes nede med knrne. Noe fyller munnen hennes. Noe hardt. Noe som beveger seg. Hun sliter med forst hva det er, forstr bare flelsene hun kjenner. Panikk, angst, desperasjon, sjokk. Trer av fortvilelse renner nedover kinnene. Sjelens vindu grter for jenta som selv ikke forstr helt hvor de kommer fra. Pulsen ker, men det blir stadig vanskeligere puste. Tyngden p brystet virker tyngre, gjenstanden i munnen blir strre og den dunker hardere inn i munnen. Hun brekker seg, gang p gang, forsker gispe etter luft. Hvorfor klarer jeg ikke puste?

Sjelens vindu grter for jenta som selv ikke forstr helt hvor de kommer fra.

Stummende mrke tar over igjen. Hun vet ikke hvor lenge, hun vet ikke hvorfor. Glimtvis ser hun han igjen st ved siden av sengen, naken p underkroppen og trker penis mot en bamse som l p hylla ved senga. Trene renner enda, hun skjelver, hun er kvalm, hun har vondt. Vrir seg over p siden og overveldes av flelser hun aldri har kjent fr. Skam. Skyld. Srbarhet. Den selvsikre jenta er med ett redusert til et stakkarslig, usikkert lite barn som krymper seg sammen, forsker forsvinne. Enda har hun ikke sagt noe.

Lite visste hun om de utallige svnlse nettene hun hadde foran seg. r med skam, skyld, angst, selvbebreidelse

Hun sa ikke fra. Verken til han eller andre. Frykten for ikke blitt trodd og usikkerhet p hva som egentlig skjedde tok over. Tvilen. Usikkerheten. Var det voldtekt? Sa hun nei? Strittet hun egentlig nok imot? Hun kunne jo ha ropt. Kunne ha sltt. Men det gjorde hun ikke. I tillegg likte hun jo egentlig Simen ganske godt, kanskje hun ville det selv? Nr hun tenkte seg om s hadde de jo flrtet litt tidligere p kvelden. Best holde munn. Best bre med seg skammen, usikkerheten. Lite visste hun om de utallige svnlse nettene hun hadde foran seg. r med skam, skyld, angst, selvbebreidelse. Hvor mye hadde hun egentlig drukket den kvelden, var det 2-5-7 l? Hvorfor hadde hun p seg den utfordrende toppen med litt for stor utringning? r med feil valg av kjrester og voldelige forhold. Ikke bare vold begtt av andre, men vold mot seg selv. Selvskading og smertelindring.

Les guttens versjon av hendelsen her.

Innlegget er en fiktiv historie. Innlegget og budskapet er personlig og publiseres i nske om sette fokus p et tabubelagt, men viktig problem. 

Det starter ikke med drap

Det starter ikke med en knyttneve og et spark. Kvelertak og drapstrusler. Det starter i det sm. Gjentatt og eskalerende psykisk trakassering og nedbryting over lengre tid frst. Han gjr deg klar for volden, bryter deg ned slik at du blir mer mottakelig. Du nr punktet hvor du tenker at det er din feil, lukker ynene og tar imot.

Norge skrer hyest p nesten alle levekrsunderskelser. Vi har et av verdens beste velferdssamfunn- og strukturer, vi har lite kriminalitet og vi lever (p papiret) i verdens mest likestilte land. Vi har det bra i Norge, og er frie individer som uavhengig av kjnn, religion, etnisitet og seksuell legning er likestilt gjennom loven.

Samtidig har vi har vi mellom 75.000 ? 150.000 personer som utsettes for vold i nre relasjoner hvert eneste r. Nesten 1 av 10 kvinner har blitt utsatt for vold fra sin partner. 10% av kvinner har blitt utsatt for voldtekt, og partnerdrap er stabilt hyt i Norge. Vold og undertrykkelse av kvinner er vr tids strste likestillingsproblem, og likevel ties problematikken i hjel.

For litt over en mned siden kunne vi lese i VG at mens alvorlig vold, ran og drap var redusert, var forekomsten av partnerdrap stabilt hyt. Vi har den siste tiden sett flere eksempler p grov mishandling og drap fra partner og nre slektninger. kanskje den mest brutale volden av dem alle. Volden begtt av den som er deg nrmest, den du stoler p.

Vold i nre relasjoner starter ikke med drap

Norske Kvinners Sanitetsforening fikk TNS Gallup til gjennomfre en sprreunderskelse om partnervold. Den viste at den store majoriteten av kvinner som hadde opplevd mindre alvorlig vold som klyping, lugging og slag med flat hnd, ogs hadde opplevd slag med knyttneve, blitt banket opp eller truet med vpen. Underskelsen viser oss at skal vi klare bekjempe den grove volden, m vi samtidig ta tak i den mindre alvorlige. Vold i nre relasjoner starter ikke med drap. For svrt mange kvinner starter det med sjalusi, sosial kontroll og manipulering - psykisk mishandling som er lettere skjule ? og vanskeligere avdekke.

Hvordan skal vi hjelpe disse kvinnene? Hvordan skal vi kunne identifisere, gripe tak i og hjelpe voldsutsatte kvinner ut av en destruktiv livssituasjon? Kun 1 av 5 voldsutsatte kvinner kontakter hjelpeapparatet. Det betyr at 80% av voldsutsatte kvinner aldri ber om hjelp. Det betyr at akkurat n har vi rundt 100.000 kvinner som lever med vold, trakassering og potensielt i fare for sitt eget liv. Det betyr at i verdens mest likestilte land tier vi ned titusenvis av kvinners daglige lidelser og frykt. Og det betyr at ingen av oss burde ha samvittighet til ikke si ifra.

Gravl og jubelbobler

Skl for tidenes gravl da folkens, sier han i det han hever glasset i lufta foran oss andre rundt bordet. Jeg gliser i det jeg reiser glasset med Prosecco fylt til randen av jubelbobler. Skl! sier vi alle i kor og slurper i oss griske munnfuller av hvert vrt glass.

For reparere for grsdagens valgrus er vennegjengen samlet p Kulturhuset tirsdag kveld. Etter utallige kvelder med debatter, politiske podcaster og foredrag er det befriende at det er ingenting som skjer. Intense uker med valgkamp har gjort oss politiske nerder sliten, men spent. Skuldrene er, om mulig, enda hyere n enn fr valget. Valget var pningsscenen til thrilleren - det er n action begynner! Vi skal diskutere hvem som skal samarbeide med hvem, vil V og KrF samarbeide med FrP i regjering, skal og br Stre g av som partileder og hvor kjekk Bjrnar Moxnes er. Demokrati for folket.

En tredje venninne sier at hun driter i valgresultatet s lenge Sylvi Listhaug ikke fortsetter som statsrd og Moxnes fr vist det kjekke ansiktet sitt mer p tv.

Kompisen med gravlen har vrt aktiv i Arbeiderpartiet i mange r. Han er tydelig skuffet over resultatet, og jamrer over hvordan retorikk fremfor politikk gikk utover valgresultatet til AP. Jeg p min side slenger tilbake at det nr AP ikke har en god politikk hjelper det heller ikke med en god retorikk. Venninnen min mistenker jeg at stemmer Venstre (har aldri spurt) og uttrykker glede over at partiet p vippen endelig kan presse regjeringen p milj. En tredje venninne sier at hun driter i valgresultatet s lenge Sylvi Listhaug ikke fortsetter som statsrd og Moxnes fr vist det kjekke ansiktet sitt mer p tv. Vi diskuterer hylytt og muntert, skler i glassene og nyter muligheten til kunne snakke politikk med samfunnsbevisste mennesker. Demokrati til glede.

Jeg aner ikke hva vennene mine stemmer. Det har aldri falt meg inn sprre fordi det bryr meg ikke. N tilhrer jeg riktignok ikke lipgloss-banden som diskuterer Paradise Hotel og rumpa til Kardashian, s en viss peiling p hvor i det politiske landskapet de befinner seg vet jeg. Vi snakker jo ofte om temaer som opptar oss i det daglige, som fdselspermisjon (ja, jeg er i den alderen hvor flere av mine venninner gjerne har poppa ut bde ett og to barn), barnehageplasser, bomringen rundt Oslo og skatter. Og ofte er vi uenige. Noen ganger rykende uenige. Og vi diskuterer og blir aldri enige. S gir vi hverandre en god klem, flirer av hverandres meninger og snakker om neste tema. Ingen bitterhet, ingen krangling eller ingen mindre respekt for hverandre. Demokrati med respekt.

Nr jeg leser mediebildet og nettdebatter derimot fr jeg fort inntrykk av et demokrati uten respekt. Mediene lever av klikk, og ingenting genererer mer klikk enn konflikter, polarisering og personangrep. Det er ikke sexy skrive om SVs visjoner for heldagsskolen eller FrPs politikk for innovasjon og verdiskapning. Men det er sexy skrive om hvorfor Sylvi bruker kors eller hvem som bygga brygga til Stre. Mens Marie Antoinette skrev seg inn i historiebkene med la dem spise kake lever mediene tilsynelatende etter la dem sluke overfladisk vrvl. Det er fristende sprre om hvem som har skylda for en tidvis mangelfulle og intetsigende mediedekningen av valgkampen; er det vi velgerne som bare er opptatt av tullesaker, eller er det media som dikterer dagsorden og hva vi skal vre opptatt av? Mens mediene er opptatt av spille opp konflikter og male et bilde av et Norge i kaos tror jeg ikke det er tilfellet. Ja vi har ekstremiteter p hver side - hyreradikale idioter som kommer med rasistiske ytringer mot Hadia Tajik og Mani Hussaini, og blodrde sosialister som karakteriserer regjeringspartiet FrP som rasister, men dette representerer p ingen mte flertallet i befolkningen. Flertallet vet at det faktisk er sm forskjeller mellom partiene i Norge. Rdt er ikke (lengre) blodrde kommunister som nsker revolusjon og diktatorstyrer, ingen nsker avskaffe velferdssamfunnet, og til og med FrP er sosialdemokrater i en liberalistisk forkledning. Folk flest vet at livet gr videre uavhengig av hvem som sitter i regjering. Jovisst er det forskjeller, og heldigvis slipper vi n store skattekninger, nedleggelser av gode private skoler, vanvittige bompengesatser, kning i sykehuskene og uverdige forhold i eldreomsorgen. Men en massiv endring i samfunnsstrukturen og de grunnleggende velferdsordningene vil vi ikke se i overskuelig fremtid. Demokrati i praksis.

Journalistene opptrer som kte bikkjer i lpetiden og springer etter valgforskere, professorer og andre besserwissere som skal forklare hvorfor partiene endte som de gjorde.

I dagene fremover vil mediebildet domineres av forklaringer og analyser p hvorfor valget gikk som det gikk. Journalistene opptrer som kte bikkjer i lpetiden og springer etter valgforskere, professorer og andre besserwissere som skal forklare hvorfor partiene endte som de gjorde. Jeg blir nesten litt matt av det hele. Hva skjedde med partilederen som var rlig p at politikken vr er rett og slett ikke god nok og folk flest tror ikke den vil gjre samfunnet bedre. Vi skal ta en vurdering p vre politiske standpunkt? Se AP for eksempel. De gikk p valg p ke skattene for oss alle. Forklaringen deres n er at de ikke kommuniserte godt nok hvorfor. Vel - jeg tror forklaringen rett og slett er at folk mener at skattlegge enkeltmennesker og beslaglegge en enda strre del av inntekten deres ikke er en god id. Det vi riktignok ser er at enkeltsaker blir stadig mer viktig. En venninne av meg sa: det viser hvor godt vi har det i Norge, nr folk kan plukke seg ut en snever enkeltsak og stemme ut fra den. Det er et godt poeng. Demokrati som bonus.

Uavhengig av hva man mtte mene om rets valgkamp, det politiske ordskiftet eller medienes dekning av den s er jeg optimistisk p vegne av demokratiet vrt.  Det at vi i vennegjengen kan diskutere politikk og vre uenig, stemme ulike parti og respektere hverandres meninger er et gode. Medienes tidvise forsk p spille opp konflikter, samtidig som de kritiserer politikere for gjre det samme, fungerer ikke og kommer heller ikke til fungere. Til det bryr folk flest seg ikke nok om politikk.

Nr noen roper etter hjelp

Forstelsen for psykisk sykdom er lav. Psykiske lidelser blir enda sett p som mindre viktig, som mindre farlig og som mindre "verdig" behandling enn det fysiske lidelser blir. Helsevesenet, politikerne og samfunnet generelt evner ikke innse at psykisk sykdom ikke bare er "svake mennesker" som ikke klarer hjelpe seg selv. Jeg klandrer dem ikke. Jeg sliter med samme tankegang selv. 

Jeg har selv hatt utfordringer med psykisk sykdom. Jeg har selv vrt en av de som desperat ropte om hjelp, men flte jeg ikke ble hrt. Den som skriker av full hals inni seg, men samtidig er livredd for at noen skal hre skrikene. Den som har en ubeskrivelig smerte inni seg, men ikke har sprket til uttrykke den. Jeg vet at det ikke bare er "ta seg sammen" og bli frisk selv nr man er i en situasjon som oppleves som hpls, motls, intetsigende, maktesls...
Likevel kan jeg enda ta meg selv i tenke at man m ta seg sammen. Skjerpe seg. Tenke annerledes. Tenk positivt. Endre holdninger. Jeg tar meg selv i fordmme bde meg selv og andre for ikke klare hjelpe seg selv. Det skremmer meg. Det skremmer meg fordi det viser hvor lett det er tenke snn. Og nr jeg - som selv har kjent dette p kroppen - kan tenke snn, hvordan kan jeg da dmme andre som ogs gjr det?

Disse tankene m bekjempes. Skal vi klare f et velfungerende helse- og behandlingssystem som ser hele mennesket - bde p innsiden og utsiden - s trenger vi en bedre forstelse for hva som faktisk kreves for hjelpe. Min kollega i Spisfo, samfunnsdebattant, skribent og flotte Anette Wingerei Stulen, har skrevet en tekst om temaet. En tekst som illustrerer kompleksiteten i psykiske utfordringer. En tekst som forhpentligvis vil pne flere sine yne om hva psykiske lidelser er, hvilken hjelp de trenger og hva vi rundt faktisk kan gjre for bidra. Les den. Forst den. Ager p den. Og p den mten bidra til ke samfunnets bevissthet.

 

 

Nr noen roper etter hjelp, roper de for bli hrt
- Av Anette Wingerei Stulen

I min jobb i Spiseforstyrrelsesforeningen mter jeg mange mennesker i vanskelige og svrt krevende livssituasjoner. I mine mter med disse menneskene er det n ting som er viktig for meg; ta dem og deres opplevelse av egen livssituasjon p alvor. Noe av det jeg derfor blir aller mest sint og provosert av er holdninger og utsagn mange av de jeg snakker med blir mtt med ellers i samfunnet eller av andre hjelpere.

kallet et menneske i krise for oppmerksomhetssyk eller avfeie noen som sliter med at de bare vil ha oppmerksomhet er etter min mening verken konstruktivt eller forsvarlig.

Tenk det at du sitter midt ute p et pent hav, i en bt som synker, uten redningsvest og uten kunne svmme. Ingen har lrt deg det, det er derfor du har bygget denne provisoriske bten, som n tar inn vann. Den har vrt din livbye. I starten var den redningen din. N er den p vei til bli din undergang. Du har ingen rer heller, for du har bare drevet rundt her ute p det mrke, kalde havet. Du vet ikke hvor du er p vei, men du kan ikke dra tilbake der du kom fra, da vil du heller drukne her ute. Og det er det som er i ferd med skje n; Bten din synker. Du er kald, du er vt, du er utslitt og du er redd.

Hva gjr du da?

Du roper s klart, s hyt du kan, p det sprket du kan, for tiltrekke deg oppmerksomhet. Du roper, og roper, og roper, slik at noen kanskje kan bli klar over situasjonen din.

Du roper s klart, s hyt du kan, p det sprket du kan

Det kjrer flere bter fordi, de rister p hodet og forstr ikke hvorfor du ikke bare svmmer inn til land. Noen kaller deg oppmerksomhetssyk. Andre blir sinte for at du brker, forstyrrer, skaper uro og uorden. Dessuten, bten din har jo ikke tatt inn s mye vann enda, det kan da ikke vre s ille?
 

En bt gir deg rer s du kan ro inn til land, men du prver si at du ikke kan ro og forklarer at du ikke kan dra tilbake. I stedet for sprre deg hvorfor du heller vil sitte i en synkende bt enn dra tilbake til land, eller i det minste lre deg ro sier de at du ikke er motivert nok til f hjelp og drar videre.

Du har flere andre mter med andre bter, men ingen forstr deg, noen blir skremt av sprket ditt, andre mener du roper for hyt, eller for mye, eller p feil mte.
Til slutt har ryktet om deg spredd seg, og alle er enige om at det beste er ikke hjelpe deg, ikke oppmuntre adferden din, siden du, som til og med har blitt tilbudt rer og ikke tar imot noen rd om rope etter hjelp p en mer passende, ikke s forstyrrende mte, helt klart bare vil ha oppmerksomhet.

I ren desperasjon hopper du kanskje ut i det iskalde vannet til slutt. Selv om det er s kaldt at du mest sannsynlig vil f sjokk, og du ikke kan svmme.

Hvis man er i livsfare. Hvis man finner seg selv i en situasjon eller en tilstand som er utrygg, krevende, vond og vanskelig er det helt naturlig rope om hjelp. Noen roper hyere enn andre og noen roper kanskje p sprk man ikke forstr. Mennesker i livskriser, mennesker med hyt lidelsestrykk, mennesker som har vrt redde, ensomme og slitene lenge trenger ikke fordmmelse, de trenger hjelp. De fortjener at noen hrer nr de roper.

Noen roper hyere enn andre og noen roper kanskje p sprk man ikke forstr.

Og ja, de er kanskje ofte ute etter nettopp oppmerksomhet. De vil bli sett. De nsker at noen prver forst dem. Selvflgelig gjr de det. Men det er ikke en grunn til la vr hjelpe. Snarere tvert imot!

 

Kan en vernepleier ha store pupper?

Flere utdanninger har krav om skikkethetsvurdering av studentene. Dette for sikre at studentene er egnet til yrker hvor menneskelige kvaliteter er en faktor. Men hvordan fr vi en rettferdig vurdering av skikkethet?

Hgskolen i stfold har meldt inn en student til skikkethetsnemda. rsaken til bekymringen er at studenten selger topplsbilder av seg selv. Skolen mener alts at vise frem to fettklumper med vorter p gjr deg uegnet som omsorgsperson.

Jeg mener vurdering av skikkethet til enkelte yrker er viktig. Dette srlig hvor menneskelige egenskaper er viktig for yrkesutvelsen. Forskriften om skikkethetsvurdering blir brukt i for liten grad og jeg opplever at flere av utdanningsinstitusjonene vegrer seg for bruke den. Vi har utallige eksempler p lrere, helsefagarbeidere, psykologer og andre som aldri burde kommet seg gjennom studiet. Ikke fordi de ikke mestrer fagene, men fordi de er blottet for personlige egenskaper som er ndvendige for utve yrket p en tilfredsstillende mte. Synes jeg!

Og nettopp der har vi utfordringen - synes jeg. I hvor stor grad skal utdanningsinstitusjonenes, og i dette tilfellet en ansatt ved skolen, subjektive synsing telle med i skikkethetsvurderingen? Det er stor forskjell p hva vi mennesker mener er innafor og ikke, og hvordan vi reagerer p andres atferd.

Jenta viser frem puppene sine for penger. So what?

Jenta viser frem puppene sine for penger. So what? Selv om jeg aldri kunne vurdert det samme (any bids over a million og jeg kan vurdere det) s har jeg ikke problem med at andre gjr det. Hun skader jo ingen (heller gleder mange vil noen si). Og dersom denne kvinnelige ansatte ved Hgskolen synes tanken p nakne pupper er s ekkelt s er det bare la vre oppske det. Og det reiser sprsmlet - ville bekymringsmeldingen til nemda kommet dersom det var en mann som hadde ansvaret for skikkethetsvurderingen? Eller en fordomsfri individualist som ikke har behov for dmme andres valg? Neppe. Det synliggjr problemet, nemlig at vurderingen faller p tilfeldigheter og enkeltpersoners nde.

Nr det kommer til denne saken synes jeg det er latterlig at det i det hele tatt er noen sak. I forskrift om skikkethetsvurderingen str det: "Skikkethetsvurdering skal avdekke om studenten har de ndvendige forutsetninger for kunne utve yrket. En student som utgjr en mulig fare for liv, fysisk og psykisk helse, rettigheter og sikkerhet til de pasienter, brukere, barnehagebarn, elever, eller andre studenten vil komme i kontakt med under praksisstudiene eller under fremtidig yrkesutvelse, er ikke skikket for yrket."

Jeg ville heller hatt en vernepleier med gode faglige kunnskaper som likte flashe titsa p fritiden, enn en udugelig person som skada meg ifrt ullgenser.

Unnskyld meg, men nr ble det vise frem puppene sine en fare for liv og helse? Studenten gr p vernepleierlinja. Hun skal ta vare p mennesker. Vise omsorg. Ha kunnskap om anatomi, helse og psykologi. Hva i all verden har hennes private aktiviteter p fritiden gjre med det? Jeg ville heller hatt en vernepleier med gode faglige kunnskaper som likte flashe titsa p fritiden, enn en udugelig person som skada meg ifrt ullgenser.

Vi m ha et skille mellom hva vi gjr p jobb og p privaten. Hva de ansatte gjr p fritiden burde ikke ha noe si dersom de faktisk gjr en god jobb. Er du ikke kvalifisert til vre vernepleier om du foretrekker lese Donald Duck fremfor fransk litteratur fra 1800-tallet? Kan du ikke vre lrer dersom liker ha sadomasochistisk sex p fritiden? I dette tilfelle hadde studenten solgt bilder av puppene. Er det i s tilfelle penge-delen som gjr det verre? Hadde det vrt greit om det var bilder av trne sine hun solgte isteden? Kan du vre lege dersom du selger nesebuser for penger p eBay? 

 

 

SVs skamlse heksejakt p private

Nok en gang viser Sosialistisk Venstreparti sitt sanne ansikt. Klappjakten p private barnehageeiere landet over er skammelig. For SV er ikke det viktigste hvor godt tilbudet er, men hvem som driver det.

 

I forkant av helgens landsmte fremmer SV fire krav for regjeringssamarbeid. Ett av kravene er forbud mot tjene penger p barnehager. Mlet helliger ikke midlet hos SV. Noen av oss er opptatt av n mlet om full barnehagedekning, skape et mangfold i barnehagetilbudet og srge for valgfrihet for foreldrene. SV derimot er opptatt av at det offentlige skal eie og drive alt. Koste hva det koste vil.

 

Det var FrP og SV som i sin tid initierte barnehageforliket. Det innebar en makspris for barnehageplasser, uavhengig om det var driftet og eid av private eller offentlige aktrer. Det var et viktig arbeid som bidro i arbeidet om full barnehagedekning og strre valgfrihet for foreldrene. Det skapte gode forutsetninger for private tilbydere av barnehager, og for under en mned siden viste en underskelse at foreldrene er mer fornyd i private enn offentlige barnehager. 

 

Jeg synes det er synd at SV systematisk forsker snakke ned og svartmale private tjenesteytere i alle tjenesteomrder i samfunnet. SV sitt evinnelige fokus p varme hender i offentlige velferdstjenester bidrar til mistenkeliggjre alle som arbeider i privat sektor. Det er for meg merkelig hvordan partiet kan vre s fordomsfulle mot over halvparten av landets befolkning. Mener de virkelig at alle i privat sektor er kyniske kapitalister som kun er ute etter penger?

 

Lysbakken krever forbud mot utbytte for barnehageeiere. Klappjakten p private aktrer skal alts intensiveres gjennom hindre muligheten til tjene penger p arbeidet sitt. Forventer Lysbakken at folk skal arbeide for knapper og glansbilder? Jeg klarer ikke forst dette intense hatet og fordommene SV har for private aktrer som nsker skape verdier, skape arbeidsplasser og skape trygge barnehagetilbud. Jeg klarer ikke forst hvorfor det skal vre s ille tjene penger. Selv hver Lysbakken inn nrmere millionen i rslnn, men likevel er hans misunnelse s stor at han vil nekte andre i tjene penger?

SVs aversjon mot private ofrer nok en gang barns velferd p ideologiens alter

Det viktigste for meg nr det kommer til velferdstjenester er at tilbudet er godt for brukerne. At de eldre fr en verdig eldreomsorg, at de syke fr rask og god behandling, og at barna fr et stimulerende barnehagetilbud. Hvem som gir omsorgen, som eier sykehuset eller drifter barnehagen er for meg revnende likegyldig. Klarer private aktrer gi et godt velferdstilbud til brukerne OG i tillegg tjene penger p det - all hyllest til dem! SVs aversjon mot private ofrer nok en gang barns velferd p ideologiens alter, og viser med tydelighet hvordan deres egen egoistiske verdier er viktigere enn andres liv.

N m jeg jo innrmme at jeg ikke er fryktelig redd for at kravet kommer til g gjennom. I likhet med Sponheim i sine glansdager, er nok Lysbakkens selvbilde og pvirkningskraft hakket mer pompst enn hva som er realiteten. I tillegg er det vanskelig ta krav og lfter fra SV srlig alvorlig. Hans forgjenger Kristin Halvorsen lovet jo g av dersom full barnehagedekning ikke ble ndd tidligere enn det gjorde, noe hun selvflgelig ikke gjorde. Det som bekymrer meg er derfor ikke at kravet blir gjennomfrt. Det som bekymrer meg er hvordan sosialistiske verdier som dette fremdeles er representert p Stortinget. Vi fr hpe det forsvinner etter valget.

MDGs og Lan Maries dobbeltmoral



Forskjellen p liv og lre blant enkelte politikere er stor. For noen av dem strre enn andre. Formanende, moralske pekefingre rettes mot oss enkeltmennesker, mens de tar som en selvflge at de samme reglene ikke gjelder for dem selv. Jeg finner det motbydelig.

For noen uker siden innfrte MDGs Lan Marie dieselforbud i Oslo. Med trevte yne p vegne av alle stakkars astmatikere og en streng pekefinger mot alle forpestende, umoralske bilister fikk vi streng beskjed om parkere bilen. Smbarnsfamilier, pendlere og andre som er avhengig av bilen ble fortalt at de fikk finne en eller annen lsning. Sett 4-ringen p trikken til barnehagen og dropp jobb - det praktiske driter vi i s lenge du ikke kjrer den dagen. Sykkelen ble ogs presentert som et alternativ. Vinterfre, vind, to foreldre og tre barn er null stress. Kjp en tandemsykkel og pell dere avgrde. Skulle da bare mangle i miljets navn. Selv derimot valgte Lan Marie ta en diesel-taxi p en strekning hvor det finnes bde bane, buss og trikk. Og sykkelstier. Eventuelt har enkelte av oss ogs bein g p.

 

To moraler er tydeligvis bedre enn en i MDG. Som nytral (iflge dem selv) hva gjelder hyre- eller venstresiden i politikken henger handlingene deres faretruende sammen med typisk sosialistisk tankegang. Regler, forbud og formaninger innfres med letthet ovenfor samfunnets borgere, mens de selv er unntatt de samme reglene. I en tid hvor politikerforakten er kende bidrar ikke den type atferd til en bedring av problemet.

Lik det eller ei - flelser trumfer fornuft i politisk retorikk. MDG forsker gang p gang pberope seg vre talsmann for miljet. I saker hvor forslagene er hinsides all fornuft appellerer de heller til flelser. Beskyttet av sin moralske hyborg kan de innfre ethvert latterlig, ineffektive forbud og pbud uten at politiske motstandere kan argumentere mot. (Se mitt tidligere innlegg om diesel-forbudet her: http://hanekamhaug.blogg.no/1484574315_mdgs_krampetrekninger.html ) I forsvar for dieselforbudet (som hadde praktisk talt null effekt p miljet) snakket de p vegne av de stakkars utsatte gruppene for drlig luftkvalitet, om de tusenvis av menneskene rammet av dette, om de svake individene som nrmest ikke kunne bevege seg utendrs p grunn av dieselbilene. Det var ikke mte p hvor livsfarlig luftkvaliteten var denne ene dagen. Ved appellere til folks samvittighet og flelser gjorde de det umulig for politiske konkurrenter argumentere saklig mot forbudet.

Mente hun virkelig at luften var s drlig, eller var det kun et desperat forsk p forsvare et tiltak de styringskte politikerne nsket tre over hodet p borgerne? 

Men dersom Lan Marie og MDG _virkelig_ mente at faren var s stor, hvorfor tok hun da selv dieseltaxi? Satt hun i taxien og tenkte p de stakkars astmatikerne da? Tenkte hun over hvordan hun forpestet alle de hundrevis av menneskene hun kjrte forbi p veien til studio? Jeg tviler? Og det reiser sprsmlet om vi i det hele tatt kan stole p noe MDG sier. Brukte Lan Marie den faktalse, men pathos-pregede argumentasjonen for forsvare et tiltak hun visste ikke fungerte? Mente hun virkelig at luften var s drlig, eller var det kun et desperat forsk p forsvare et tiltak de styringskte politikerne nsket tre over hodet p borgerne? Litt snn maktdemonstrasjon. For om hun virkelig trodde p argumentasjonen - hvordan kunne hun da ha samvittighet til ta dieseltaxi selv?