hits

Alle kjenner apen

I dag er det Verdensdagen for psykisk helse. I den anledning velger jeg reposte et tidligere innlegg jeg har skrevet:


Fotograf: Morten Andens
 

Hva ser du? spr han nysgjerrig, psykiateren. Jeg stirrer p fotografiet som viser s lite, men betyr s mye. Et bilde blottet for effekter og bakgrunnssty, og som kun viser ett enkelt dyr. En skjebne.

Det er hans private bilde som p ferden fra fotografen til hans private hjem har et mellomstopp innom Villa Sult. Jeg svarer ikke. Ikke fordi jeg ikke fler noe, men fordi jeg fler for mye. En blge av emosjoner skyller brutalt over meg. I stedet for surfe p blgen lar jeg den rive meg opp av bakken og kaste meg ukontrollerbart rundt som en tnne.

Det er ikke likt meg la blgen vinne. Jeg er (for, sier psykiateren) flink til stenge flelsene inne og har som regel aldri problem med surfe elegant p blgene som kommer mot meg. Selv nr tsunamier melder sin ankomst lar jeg meg sjelden affisere. Men denne gangen er det annerledes. Her og n. Det fles som et brutalt slag i magen, en knyttet neve av sinne, sorg og frustrasjon som kanaliserer all sin kraft rett i mellomgulvet. Jeg nrmest higer etter pusten og tar et lite, men merkbart skritt bakover.

Bildet fascinerer meg. I ettertid har jeg bedt venner beskrive bildet med tre ord. Med sm variasjoner er det ord som sorg, ensomhet, sinne, grt og forlatt som kommer. Jeg fler de samme flelsene selv. Kjenner et desperat sug etter tre inn i bildet og legge armene mine rundt apen. Ikke si noe. Ikke ytre noen trstende ord. Bare holde fast og ikke slippe. Jeg kan formelig kjenne hans trer, fle innbilte, men likefult kraftige trer demme opp i meg. Ikke fordi jeg synes synd p ham, eller syns synd p meg selv. Men fordi jeg fler en samhrighet, et fellesskap, et bnd.

Det er en flelse jeg kjenner p, kanskje den sterkeste av dem alle, nr jeg ser bildet. En flelse jeg enda ikke har hrt andre nevne. En flelse s gjenkjennbar, s sterk, s dominerende at den nesten overskygger de andre. Flelsen av skam.  Den vonde, altomgripende flelsen av skamfullhet. Forsket p gjre seg selv s liten at ingen ser deg. Ingen skal legge merke til deg. Du vet de ser deg, mler deg, dmmer deg. Du klarer ikke slippe unna de stirrende blikkene som ser tvers gjennom deg. Du har ikke gjort noe galt, men likevel er du redd for hva de ser. For at de skal se deg. Nr du selv ikke klarer elske det som er p innsiden, hvordan kan du da forvente at andre skal klare det? Du blir skamfull, skamfull for at du er du, skamfull for at du er til. Det er den strste smerten av dem alle. Apen har ikke gjort noe galt. Dens indre stemme skriker etter bli forsttt og elsket. Vi bruker all vr energi p skjule vr smerte, samtidig som at vrt strste nske er at noen skal se den. Skammen av vre til.

Jeg forstr han. I et rom fullt av mennesker fler en seg alene. I en kropp som ikke er din og som vil deg vondt. Blikk som ser P deg, men ikke ser DEG. Alle kjenner apen, men apen kjenner ingen sies det. Ingen vil vre apen.

Voldtekt

De to innleggene under her (voldtektsmann og hore-innleggene) br leses sammen.
Anbefaler lese innlegget "hore - jeg" frst:


1. http://hanekamhaug.blogg.no/1507048619_hore__jeg.html

2. http://hanekamhaug.blogg.no/1507048840_voldtektsmann__jeg.html

 

Begge innleggene er fiktive historier.
Innleggene og deres budskap er personlige, og publiseres i nske om sette fokus p et tabubelagt, men viktig problem. 
Majoriteten av voldtekter som begs er overfallsvoldtekter, og i de fleste tilfellene kjente jenta gjerningsmannen.
1 av 10 kvinner blir utsatt for voldtekt. Kun 1 av 10 anmelder. Grsonene er store, skillelinjene er uklare. 
Inspirert av denne saken nsker jeg problematisere dette. 
Hva er voldtekt? Er alle disse guttene voldtektsmenn og skal dmmes?
Hva er mten unng at flere liv delegges?

Hper du tar deg tid til lese begge innleggene.

Voldtektsmann - jeg?

- F henne til sengs, hun er drita! Sier Silje hyt mens hun ler. De som str rundt ler med. Simen dytter albuen inn i sidekameraten, gliser og ler litt hyere. Alkoholen gir selvtillit, lar han bruse med fjrene.

Han stikker den nytatoverte armen sin under hennes og tar tak i midja. Den smale, kurvede midja som fles s bra mot hendene hans. Toppen hennes har sklidd litt opp, s han kan kjenne den glatte, varme huden hennes mot fingertuppene. S glatt. S varm. S uvant. Han kjenner ilinger bre seg fra fingrene sine, oppover armen og rett mot hjertet. Det banker hardere, raskere.

Dra lukkes bak han og lysbryteren gir fra seg et lavt klikk i det den skifter fra lyst til mrkt. Hun ligger allerede p senga, ynene halvt igjen, men med et lystig smil om munnen. Hun minner om en prinsesse. En nydelig prinsesse med flyelsmyk hud. Glimt fra tidligere p kvelden dukker opp i hodet hans. Glimt av da hun kom og satte seg p fanget hans. Nr de sklte med lla. Den korte toppen som sklei opp og udiskret blottet navlen. Hun gjorde ingenting for skjule den igjen, men lo hyt i det de sklte nok en gang.

Unhappy man outside - copyspace

Hvor mange ganger hadde han ikke drmt om oppmerksomhet fra henne? Drmt om at nettopp dette skulle skje? Hun hadde allerede klina med noen av de andre i gjengen, bare ikke han. Ikke trodde han hun ville det heller. Ikke fr i kveld. I kveld var det hans tur f hennes oppmerksomhet. Hans tur til kysse henne. Han gr bort til senga der hun ligger og sier navnet hennes. Frst lavt, s litt hyere. Hun har fremdeles ynene lukket, men mumler et lite svar. Et lite grynt. Det ser ut som hun smiler. Han smiler ogs. Smiler i det han kjenner hjertet banke stadig hardere, raskere. Bokseren fles trangere s han lsner opp bukseknappene. Hun pner ynene og ser p han, men lukker de igjen raskt.

Han begynner ta av henne buksen, s trusen. Fremdeles har hun ynene lukket, mumler noe. Endorfiner, alkohol og adrenalin utgjr en sterk og altoppslukende miks i han. Han har aldri flt det snn fr. Som ustoppelig. Som en verdensherre. Endelig skal det skje, er dette virkelig? Hun har begynt glippe med ynene igjen, mer n. Han blir ekstra gira, hun er gira hun og! Hun lager noen lyder som hres ut som stnning og han fylles av en s intens glede, ktskap og beruselse at han ikke klarer vente lengre. Han setter seg p brystet hennes og lukker ynene. Herregud, det er en drm som har gtt i oppfyllelse.

Endorfiner, alkohol og adrenalin utgjr en sterk og altoppslukende miks i han.

Den neste uka p skolen ble ikke som han trodde. Hvorfor ser hun ikke p han? Han hadde gledet seg til mte henne p skolen. Var de sammen n? Han hadde sendt henne en melding dagen etter festen, men ikke ftt noe svar. Var hun flau? Stoltheten og gleden over hatt sex frste gang begynte ebbe ut, mens en smygende flelse av usikkerhet fylte plassen. Han tenkte tilbake p kvelden, tenkte p hvor glad han var nr hun endelig flrtet med han den kvelden, tenkte p den lekre og utfordrende toppen hun svinset rundt i, og hvordan hun med glede lot han fre henne ned trappen og inn p rommet. Hun sa riktignok ikke s mye inne p det rommet, men hun sa jo ikke nei? ynene var pne s hun var jo med p det? var hun ikke?

Les jentas versjon av hendelsen. 

Innlegget er en fiktiv historie. Innlegget og budskapet er personlig og publiseres i nske om sette fokus p et tabubelagt, men viktig problem. 

Hore - jeg?

- F henne til sengs, hun er drita! Sier Silje hyt mens hun ler. Alle de rundt ler, hele festen ler, han ler. Alle unntatt den fulle jenta ler. Hun registrerer det knapt, er mer opptatt av holde seg p beina. Svn hres ut som en god id.

Simen trr velvillig opp og tar p seg ansvaret for hjelpe henne til sengs. Han tar et godt grep rundt livet hennes og sttter henne ned trappen og inn p soverommet. Hun vakler i svime ved hans side, lengter etter muligheten til legge seg ned. Sengen virker flyelsmyk i det hun endelig lander uelegant, men takknemlig ned p dyna med Liverpool-trekket. Glimtvis registrerer hun verden rundt, omgivelsene, barnesengen, bamsene p hylla, ungdomsplakatene p veggen. Men mest av alt registrerer hun at han lukker dren. Lukker dren uten g ut av rommet selv.

Buksa begynner dras av. Han fikler med knappen og glidelsen i begynnelsen, men river den hardt av nr de frst er pnet. Hva skjer? Noe inni henne vkner. Instinktet vkner. En panisk flelse begynner bre seg uten at hun helt skjnner hvorfor. Alkoholen ligger som et tungt, nrmest ugjennomtrengelig teppe rundt hodet. Som en alt for stram badehette som ikke vil la seg ta av. Hun kjemper for forst, kjemper for tvinge hodet, flelser og tanker til reagere og agere i samme takt. Men den 15 r gamle kroppen og uerfarenhet med alkohol gjr det vanskelig. Hva skjer med meg?Sad woman sitting alone in a empty room next to the bed. domestic violence.

Buksa er av og trusa er p vei i samme retning. Panikken ker. Dette skal vel ikke skje? Hvorfor forsvinner trusa ned lrene, leggene, ned p gulvet? Den tidligere slappe kroppen begynner stramme seg. Adrenalinet pumper og gir liv i ellers numne lemmer og hjerne. Hun prver snakke. Prver sprre, formulere en setning, formulere et ord, et nei. Men det kommer ingenting. Som en fisk p land som gisper etter luft, ligger hun lydls og gisper etter ord. Ord som nekter komme ut. Hvorfor klarer jeg ikke snakke?

Omgivelsene skifter stadig mellom stummende mrke og ekle lysbilder. Bilder av en gutt stende ved siden av sengen. Bilder av han hun kjenner s godt. Kule Simen, snille Simen. Buksa hans er ogs av, uten at hun skjnner hvordan det skjedde. Frykten brer seg. Hun mumler nei og forsker reise seg, men blir effektivt dyttet ned igjen i senga. Bevisstheten forsvinner igjen og alkoholen gjr alt den kan for mrklegge bde fysiske og psykiske reaksjoner. Han er over henne n. Sitter med hele sin tyngde p brystet hennes. Hun sliter med puste, prver vri hodet bort mens han effektivt holder hendene hennes nede med knrne. Noe fyller munnen hennes. Noe hardt. Noe som beveger seg. Hun sliter med forst hva det er, forstr bare flelsene hun kjenner. Panikk, angst, desperasjon, sjokk. Trer av fortvilelse renner nedover kinnene. Sjelens vindu grter for jenta som selv ikke forstr helt hvor de kommer fra. Pulsen ker, men det blir stadig vanskeligere puste. Tyngden p brystet virker tyngre, gjenstanden i munnen blir strre og den dunker hardere inn i munnen. Hun brekker seg, gang p gang, forsker gispe etter luft. Hvorfor klarer jeg ikke puste?

Sjelens vindu grter for jenta som selv ikke forstr helt hvor de kommer fra.

Stummende mrke tar over igjen. Hun vet ikke hvor lenge, hun vet ikke hvorfor. Glimtvis ser hun han igjen st ved siden av sengen, naken p underkroppen og trker penis mot en bamse som l p hylla ved senga. Trene renner enda, hun skjelver, hun er kvalm, hun har vondt. Vrir seg over p siden og overveldes av flelser hun aldri har kjent fr. Skam. Skyld. Srbarhet. Den selvsikre jenta er med ett redusert til et stakkarslig, usikkert lite barn som krymper seg sammen, forsker forsvinne. Enda har hun ikke sagt noe.

Lite visste hun om de utallige svnlse nettene hun hadde foran seg. r med skam, skyld, angst, selvbebreidelse

Hun sa ikke fra. Verken til han eller andre. Frykten for ikke blitt trodd og usikkerhet p hva som egentlig skjedde tok over. Tvilen. Usikkerheten. Var det voldtekt? Sa hun nei? Strittet hun egentlig nok imot? Hun kunne jo ha ropt. Kunne ha sltt. Men det gjorde hun ikke. I tillegg likte hun jo egentlig Simen ganske godt, kanskje hun ville det selv? Nr hun tenkte seg om s hadde de jo flrtet litt tidligere p kvelden. Best holde munn. Best bre med seg skammen, usikkerheten. Lite visste hun om de utallige svnlse nettene hun hadde foran seg. r med skam, skyld, angst, selvbebreidelse. Hvor mye hadde hun egentlig drukket den kvelden, var det 2-5-7 l? Hvorfor hadde hun p seg den utfordrende toppen med litt for stor utringning? r med feil valg av kjrester og voldelige forhold. Ikke bare vold begtt av andre, men vold mot seg selv. Selvskading og smertelindring.

Les guttens versjon av hendelsen her.

Innlegget er en fiktiv historie. Innlegget og budskapet er personlig og publiseres i nske om sette fokus p et tabubelagt, men viktig problem. 

Det starter ikke med drap

Det starter ikke med en knyttneve og et spark. Kvelertak og drapstrusler. Det starter i det sm. Gjentatt og eskalerende psykisk trakassering og nedbryting over lengre tid frst. Han gjr deg klar for volden, bryter deg ned slik at du blir mer mottakelig. Du nr punktet hvor du tenker at det er din feil, lukker ynene og tar imot.

Norge skrer hyest p nesten alle levekrsunderskelser. Vi har et av verdens beste velferdssamfunn- og strukturer, vi har lite kriminalitet og vi lever (p papiret) i verdens mest likestilte land. Vi har det bra i Norge, og er frie individer som uavhengig av kjnn, religion, etnisitet og seksuell legning er likestilt gjennom loven.

Samtidig har vi har vi mellom 75.000 ? 150.000 personer som utsettes for vold i nre relasjoner hvert eneste r. Nesten 1 av 10 kvinner har blitt utsatt for vold fra sin partner. 10% av kvinner har blitt utsatt for voldtekt, og partnerdrap er stabilt hyt i Norge. Vold og undertrykkelse av kvinner er vr tids strste likestillingsproblem, og likevel ties problematikken i hjel.

For litt over en mned siden kunne vi lese i VG at mens alvorlig vold, ran og drap var redusert, var forekomsten av partnerdrap stabilt hyt. Vi har den siste tiden sett flere eksempler p grov mishandling og drap fra partner og nre slektninger. kanskje den mest brutale volden av dem alle. Volden begtt av den som er deg nrmest, den du stoler p.

Vold i nre relasjoner starter ikke med drap

Norske Kvinners Sanitetsforening fikk TNS Gallup til gjennomfre en sprreunderskelse om partnervold. Den viste at den store majoriteten av kvinner som hadde opplevd mindre alvorlig vold som klyping, lugging og slag med flat hnd, ogs hadde opplevd slag med knyttneve, blitt banket opp eller truet med vpen. Underskelsen viser oss at skal vi klare bekjempe den grove volden, m vi samtidig ta tak i den mindre alvorlige. Vold i nre relasjoner starter ikke med drap. For svrt mange kvinner starter det med sjalusi, sosial kontroll og manipulering - psykisk mishandling som er lettere skjule ? og vanskeligere avdekke.

Hvordan skal vi hjelpe disse kvinnene? Hvordan skal vi kunne identifisere, gripe tak i og hjelpe voldsutsatte kvinner ut av en destruktiv livssituasjon? Kun 1 av 5 voldsutsatte kvinner kontakter hjelpeapparatet. Det betyr at 80% av voldsutsatte kvinner aldri ber om hjelp. Det betyr at akkurat n har vi rundt 100.000 kvinner som lever med vold, trakassering og potensielt i fare for sitt eget liv. Det betyr at i verdens mest likestilte land tier vi ned titusenvis av kvinners daglige lidelser og frykt. Og det betyr at ingen av oss burde ha samvittighet til ikke si ifra.

Gravl og jubelbobler

Skl for tidenes gravl da folkens, sier han i det han hever glasset i lufta foran oss andre rundt bordet. Jeg gliser i det jeg reiser glasset med Prosecco fylt til randen av jubelbobler. Skl! sier vi alle i kor og slurper i oss griske munnfuller av hvert vrt glass.

For reparere for grsdagens valgrus er vennegjengen samlet p Kulturhuset tirsdag kveld. Etter utallige kvelder med debatter, politiske podcaster og foredrag er det befriende at det er ingenting som skjer. Intense uker med valgkamp har gjort oss politiske nerder sliten, men spent. Skuldrene er, om mulig, enda hyere n enn fr valget. Valget var pningsscenen til thrilleren - det er n action begynner! Vi skal diskutere hvem som skal samarbeide med hvem, vil V og KrF samarbeide med FrP i regjering, skal og br Stre g av som partileder og hvor kjekk Bjrnar Moxnes er. Demokrati for folket.

En tredje venninne sier at hun driter i valgresultatet s lenge Sylvi Listhaug ikke fortsetter som statsrd og Moxnes fr vist det kjekke ansiktet sitt mer p tv.

Kompisen med gravlen har vrt aktiv i Arbeiderpartiet i mange r. Han er tydelig skuffet over resultatet, og jamrer over hvordan retorikk fremfor politikk gikk utover valgresultatet til AP. Jeg p min side slenger tilbake at det nr AP ikke har en god politikk hjelper det heller ikke med en god retorikk. Venninnen min mistenker jeg at stemmer Venstre (har aldri spurt) og uttrykker glede over at partiet p vippen endelig kan presse regjeringen p milj. En tredje venninne sier at hun driter i valgresultatet s lenge Sylvi Listhaug ikke fortsetter som statsrd og Moxnes fr vist det kjekke ansiktet sitt mer p tv. Vi diskuterer hylytt og muntert, skler i glassene og nyter muligheten til kunne snakke politikk med samfunnsbevisste mennesker. Demokrati til glede.

Jeg aner ikke hva vennene mine stemmer. Det har aldri falt meg inn sprre fordi det bryr meg ikke. N tilhrer jeg riktignok ikke lipgloss-banden som diskuterer Paradise Hotel og rumpa til Kardashian, s en viss peiling p hvor i det politiske landskapet de befinner seg vet jeg. Vi snakker jo ofte om temaer som opptar oss i det daglige, som fdselspermisjon (ja, jeg er i den alderen hvor flere av mine venninner gjerne har poppa ut bde ett og to barn), barnehageplasser, bomringen rundt Oslo og skatter. Og ofte er vi uenige. Noen ganger rykende uenige. Og vi diskuterer og blir aldri enige. S gir vi hverandre en god klem, flirer av hverandres meninger og snakker om neste tema. Ingen bitterhet, ingen krangling eller ingen mindre respekt for hverandre. Demokrati med respekt.

Nr jeg leser mediebildet og nettdebatter derimot fr jeg fort inntrykk av et demokrati uten respekt. Mediene lever av klikk, og ingenting genererer mer klikk enn konflikter, polarisering og personangrep. Det er ikke sexy skrive om SVs visjoner for heldagsskolen eller FrPs politikk for innovasjon og verdiskapning. Men det er sexy skrive om hvorfor Sylvi bruker kors eller hvem som bygga brygga til Stre. Mens Marie Antoinette skrev seg inn i historiebkene med la dem spise kake lever mediene tilsynelatende etter la dem sluke overfladisk vrvl. Det er fristende sprre om hvem som har skylda for en tidvis mangelfulle og intetsigende mediedekningen av valgkampen; er det vi velgerne som bare er opptatt av tullesaker, eller er det media som dikterer dagsorden og hva vi skal vre opptatt av? Mens mediene er opptatt av spille opp konflikter og male et bilde av et Norge i kaos tror jeg ikke det er tilfellet. Ja vi har ekstremiteter p hver side - hyreradikale idioter som kommer med rasistiske ytringer mot Hadia Tajik og Mani Hussaini, og blodrde sosialister som karakteriserer regjeringspartiet FrP som rasister, men dette representerer p ingen mte flertallet i befolkningen. Flertallet vet at det faktisk er sm forskjeller mellom partiene i Norge. Rdt er ikke (lengre) blodrde kommunister som nsker revolusjon og diktatorstyrer, ingen nsker avskaffe velferdssamfunnet, og til og med FrP er sosialdemokrater i en liberalistisk forkledning. Folk flest vet at livet gr videre uavhengig av hvem som sitter i regjering. Jovisst er det forskjeller, og heldigvis slipper vi n store skattekninger, nedleggelser av gode private skoler, vanvittige bompengesatser, kning i sykehuskene og uverdige forhold i eldreomsorgen. Men en massiv endring i samfunnsstrukturen og de grunnleggende velferdsordningene vil vi ikke se i overskuelig fremtid. Demokrati i praksis.

Journalistene opptrer som kte bikkjer i lpetiden og springer etter valgforskere, professorer og andre besserwissere som skal forklare hvorfor partiene endte som de gjorde.

I dagene fremover vil mediebildet domineres av forklaringer og analyser p hvorfor valget gikk som det gikk. Journalistene opptrer som kte bikkjer i lpetiden og springer etter valgforskere, professorer og andre besserwissere som skal forklare hvorfor partiene endte som de gjorde. Jeg blir nesten litt matt av det hele. Hva skjedde med partilederen som var rlig p at politikken vr er rett og slett ikke god nok og folk flest tror ikke den vil gjre samfunnet bedre. Vi skal ta en vurdering p vre politiske standpunkt? Se AP for eksempel. De gikk p valg p ke skattene for oss alle. Forklaringen deres n er at de ikke kommuniserte godt nok hvorfor. Vel - jeg tror forklaringen rett og slett er at folk mener at skattlegge enkeltmennesker og beslaglegge en enda strre del av inntekten deres ikke er en god id. Det vi riktignok ser er at enkeltsaker blir stadig mer viktig. En venninne av meg sa: det viser hvor godt vi har det i Norge, nr folk kan plukke seg ut en snever enkeltsak og stemme ut fra den. Det er et godt poeng. Demokrati som bonus.

Uavhengig av hva man mtte mene om rets valgkamp, det politiske ordskiftet eller medienes dekning av den s er jeg optimistisk p vegne av demokratiet vrt.  Det at vi i vennegjengen kan diskutere politikk og vre uenig, stemme ulike parti og respektere hverandres meninger er et gode. Medienes tidvise forsk p spille opp konflikter, samtidig som de kritiserer politikere for gjre det samme, fungerer ikke og kommer heller ikke til fungere. Til det bryr folk flest seg ikke nok om politikk.

Nr noen roper etter hjelp

Forstelsen for psykisk sykdom er lav. Psykiske lidelser blir enda sett p som mindre viktig, som mindre farlig og som mindre "verdig" behandling enn det fysiske lidelser blir. Helsevesenet, politikerne og samfunnet generelt evner ikke innse at psykisk sykdom ikke bare er "svake mennesker" som ikke klarer hjelpe seg selv. Jeg klandrer dem ikke. Jeg sliter med samme tankegang selv. 

Jeg har selv hatt utfordringer med psykisk sykdom. Jeg har selv vrt en av de som desperat ropte om hjelp, men flte jeg ikke ble hrt. Den som skriker av full hals inni seg, men samtidig er livredd for at noen skal hre skrikene. Den som har en ubeskrivelig smerte inni seg, men ikke har sprket til uttrykke den. Jeg vet at det ikke bare er "ta seg sammen" og bli frisk selv nr man er i en situasjon som oppleves som hpls, motls, intetsigende, maktesls...
Likevel kan jeg enda ta meg selv i tenke at man m ta seg sammen. Skjerpe seg. Tenke annerledes. Tenk positivt. Endre holdninger. Jeg tar meg selv i fordmme bde meg selv og andre for ikke klare hjelpe seg selv. Det skremmer meg. Det skremmer meg fordi det viser hvor lett det er tenke snn. Og nr jeg - som selv har kjent dette p kroppen - kan tenke snn, hvordan kan jeg da dmme andre som ogs gjr det?

Disse tankene m bekjempes. Skal vi klare f et velfungerende helse- og behandlingssystem som ser hele mennesket - bde p innsiden og utsiden - s trenger vi en bedre forstelse for hva som faktisk kreves for hjelpe. Min kollega i Spisfo, samfunnsdebattant, skribent og flotte Anette Wingerei Stulen, har skrevet en tekst om temaet. En tekst som illustrerer kompleksiteten i psykiske utfordringer. En tekst som forhpentligvis vil pne flere sine yne om hva psykiske lidelser er, hvilken hjelp de trenger og hva vi rundt faktisk kan gjre for bidra. Les den. Forst den. Ager p den. Og p den mten bidra til ke samfunnets bevissthet.

 

 

Nr noen roper etter hjelp, roper de for bli hrt
- Av Anette Wingerei Stulen

I min jobb i Spiseforstyrrelsesforeningen mter jeg mange mennesker i vanskelige og svrt krevende livssituasjoner. I mine mter med disse menneskene er det n ting som er viktig for meg; ta dem og deres opplevelse av egen livssituasjon p alvor. Noe av det jeg derfor blir aller mest sint og provosert av er holdninger og utsagn mange av de jeg snakker med blir mtt med ellers i samfunnet eller av andre hjelpere.

kallet et menneske i krise for oppmerksomhetssyk eller avfeie noen som sliter med at de bare vil ha oppmerksomhet er etter min mening verken konstruktivt eller forsvarlig.

Tenk det at du sitter midt ute p et pent hav, i en bt som synker, uten redningsvest og uten kunne svmme. Ingen har lrt deg det, det er derfor du har bygget denne provisoriske bten, som n tar inn vann. Den har vrt din livbye. I starten var den redningen din. N er den p vei til bli din undergang. Du har ingen rer heller, for du har bare drevet rundt her ute p det mrke, kalde havet. Du vet ikke hvor du er p vei, men du kan ikke dra tilbake der du kom fra, da vil du heller drukne her ute. Og det er det som er i ferd med skje n; Bten din synker. Du er kald, du er vt, du er utslitt og du er redd.

Hva gjr du da?

Du roper s klart, s hyt du kan, p det sprket du kan, for tiltrekke deg oppmerksomhet. Du roper, og roper, og roper, slik at noen kanskje kan bli klar over situasjonen din.

Du roper s klart, s hyt du kan, p det sprket du kan

Det kjrer flere bter fordi, de rister p hodet og forstr ikke hvorfor du ikke bare svmmer inn til land. Noen kaller deg oppmerksomhetssyk. Andre blir sinte for at du brker, forstyrrer, skaper uro og uorden. Dessuten, bten din har jo ikke tatt inn s mye vann enda, det kan da ikke vre s ille?
 

En bt gir deg rer s du kan ro inn til land, men du prver si at du ikke kan ro og forklarer at du ikke kan dra tilbake. I stedet for sprre deg hvorfor du heller vil sitte i en synkende bt enn dra tilbake til land, eller i det minste lre deg ro sier de at du ikke er motivert nok til f hjelp og drar videre.

Du har flere andre mter med andre bter, men ingen forstr deg, noen blir skremt av sprket ditt, andre mener du roper for hyt, eller for mye, eller p feil mte.
Til slutt har ryktet om deg spredd seg, og alle er enige om at det beste er ikke hjelpe deg, ikke oppmuntre adferden din, siden du, som til og med har blitt tilbudt rer og ikke tar imot noen rd om rope etter hjelp p en mer passende, ikke s forstyrrende mte, helt klart bare vil ha oppmerksomhet.

I ren desperasjon hopper du kanskje ut i det iskalde vannet til slutt. Selv om det er s kaldt at du mest sannsynlig vil f sjokk, og du ikke kan svmme.

Hvis man er i livsfare. Hvis man finner seg selv i en situasjon eller en tilstand som er utrygg, krevende, vond og vanskelig er det helt naturlig rope om hjelp. Noen roper hyere enn andre og noen roper kanskje p sprk man ikke forstr. Mennesker i livskriser, mennesker med hyt lidelsestrykk, mennesker som har vrt redde, ensomme og slitene lenge trenger ikke fordmmelse, de trenger hjelp. De fortjener at noen hrer nr de roper.

Noen roper hyere enn andre og noen roper kanskje p sprk man ikke forstr.

Og ja, de er kanskje ofte ute etter nettopp oppmerksomhet. De vil bli sett. De nsker at noen prver forst dem. Selvflgelig gjr de det. Men det er ikke en grunn til la vr hjelpe. Snarere tvert imot!

 

Kan en vernepleier ha store pupper?

Flere utdanninger har krav om skikkethetsvurdering av studentene. Dette for sikre at studentene er egnet til yrker hvor menneskelige kvaliteter er en faktor. Men hvordan fr vi en rettferdig vurdering av skikkethet?

Hgskolen i stfold har meldt inn en student til skikkethetsnemda. rsaken til bekymringen er at studenten selger topplsbilder av seg selv. Skolen mener alts at vise frem to fettklumper med vorter p gjr deg uegnet som omsorgsperson.

Jeg mener vurdering av skikkethet til enkelte yrker er viktig. Dette srlig hvor menneskelige egenskaper er viktig for yrkesutvelsen. Forskriften om skikkethetsvurdering blir brukt i for liten grad og jeg opplever at flere av utdanningsinstitusjonene vegrer seg for bruke den. Vi har utallige eksempler p lrere, helsefagarbeidere, psykologer og andre som aldri burde kommet seg gjennom studiet. Ikke fordi de ikke mestrer fagene, men fordi de er blottet for personlige egenskaper som er ndvendige for utve yrket p en tilfredsstillende mte. Synes jeg!

Og nettopp der har vi utfordringen - synes jeg. I hvor stor grad skal utdanningsinstitusjonenes, og i dette tilfellet en ansatt ved skolen, subjektive synsing telle med i skikkethetsvurderingen? Det er stor forskjell p hva vi mennesker mener er innafor og ikke, og hvordan vi reagerer p andres atferd.

Jenta viser frem puppene sine for penger. So what?

Jenta viser frem puppene sine for penger. So what? Selv om jeg aldri kunne vurdert det samme (any bids over a million og jeg kan vurdere det) s har jeg ikke problem med at andre gjr det. Hun skader jo ingen (heller gleder mange vil noen si). Og dersom denne kvinnelige ansatte ved Hgskolen synes tanken p nakne pupper er s ekkelt s er det bare la vre oppske det. Og det reiser sprsmlet - ville bekymringsmeldingen til nemda kommet dersom det var en mann som hadde ansvaret for skikkethetsvurderingen? Eller en fordomsfri individualist som ikke har behov for dmme andres valg? Neppe. Det synliggjr problemet, nemlig at vurderingen faller p tilfeldigheter og enkeltpersoners nde.

Nr det kommer til denne saken synes jeg det er latterlig at det i det hele tatt er noen sak. I forskrift om skikkethetsvurderingen str det: "Skikkethetsvurdering skal avdekke om studenten har de ndvendige forutsetninger for kunne utve yrket. En student som utgjr en mulig fare for liv, fysisk og psykisk helse, rettigheter og sikkerhet til de pasienter, brukere, barnehagebarn, elever, eller andre studenten vil komme i kontakt med under praksisstudiene eller under fremtidig yrkesutvelse, er ikke skikket for yrket."

Jeg ville heller hatt en vernepleier med gode faglige kunnskaper som likte flashe titsa p fritiden, enn en udugelig person som skada meg ifrt ullgenser.

Unnskyld meg, men nr ble det vise frem puppene sine en fare for liv og helse? Studenten gr p vernepleierlinja. Hun skal ta vare p mennesker. Vise omsorg. Ha kunnskap om anatomi, helse og psykologi. Hva i all verden har hennes private aktiviteter p fritiden gjre med det? Jeg ville heller hatt en vernepleier med gode faglige kunnskaper som likte flashe titsa p fritiden, enn en udugelig person som skada meg ifrt ullgenser.

Vi m ha et skille mellom hva vi gjr p jobb og p privaten. Hva de ansatte gjr p fritiden burde ikke ha noe si dersom de faktisk gjr en god jobb. Er du ikke kvalifisert til vre vernepleier om du foretrekker lese Donald Duck fremfor fransk litteratur fra 1800-tallet? Kan du ikke vre lrer dersom liker ha sadomasochistisk sex p fritiden? I dette tilfelle hadde studenten solgt bilder av puppene. Er det i s tilfelle penge-delen som gjr det verre? Hadde det vrt greit om det var bilder av trne sine hun solgte isteden? Kan du vre lege dersom du selger nesebuser for penger p eBay? 

 

 

SVs skamlse heksejakt p private

Nok en gang viser Sosialistisk Venstreparti sitt sanne ansikt. Klappjakten p private barnehageeiere landet over er skammelig. For SV er ikke det viktigste hvor godt tilbudet er, men hvem som driver det.

 

I forkant av helgens landsmte fremmer SV fire krav for regjeringssamarbeid. Ett av kravene er forbud mot tjene penger p barnehager. Mlet helliger ikke midlet hos SV. Noen av oss er opptatt av n mlet om full barnehagedekning, skape et mangfold i barnehagetilbudet og srge for valgfrihet for foreldrene. SV derimot er opptatt av at det offentlige skal eie og drive alt. Koste hva det koste vil.

 

Det var FrP og SV som i sin tid initierte barnehageforliket. Det innebar en makspris for barnehageplasser, uavhengig om det var driftet og eid av private eller offentlige aktrer. Det var et viktig arbeid som bidro i arbeidet om full barnehagedekning og strre valgfrihet for foreldrene. Det skapte gode forutsetninger for private tilbydere av barnehager, og for under en mned siden viste en underskelse at foreldrene er mer fornyd i private enn offentlige barnehager. 

 

Jeg synes det er synd at SV systematisk forsker snakke ned og svartmale private tjenesteytere i alle tjenesteomrder i samfunnet. SV sitt evinnelige fokus p varme hender i offentlige velferdstjenester bidrar til mistenkeliggjre alle som arbeider i privat sektor. Det er for meg merkelig hvordan partiet kan vre s fordomsfulle mot over halvparten av landets befolkning. Mener de virkelig at alle i privat sektor er kyniske kapitalister som kun er ute etter penger?

 

Lysbakken krever forbud mot utbytte for barnehageeiere. Klappjakten p private aktrer skal alts intensiveres gjennom hindre muligheten til tjene penger p arbeidet sitt. Forventer Lysbakken at folk skal arbeide for knapper og glansbilder? Jeg klarer ikke forst dette intense hatet og fordommene SV har for private aktrer som nsker skape verdier, skape arbeidsplasser og skape trygge barnehagetilbud. Jeg klarer ikke forst hvorfor det skal vre s ille tjene penger. Selv hver Lysbakken inn nrmere millionen i rslnn, men likevel er hans misunnelse s stor at han vil nekte andre i tjene penger?

SVs aversjon mot private ofrer nok en gang barns velferd p ideologiens alter

Det viktigste for meg nr det kommer til velferdstjenester er at tilbudet er godt for brukerne. At de eldre fr en verdig eldreomsorg, at de syke fr rask og god behandling, og at barna fr et stimulerende barnehagetilbud. Hvem som gir omsorgen, som eier sykehuset eller drifter barnehagen er for meg revnende likegyldig. Klarer private aktrer gi et godt velferdstilbud til brukerne OG i tillegg tjene penger p det - all hyllest til dem! SVs aversjon mot private ofrer nok en gang barns velferd p ideologiens alter, og viser med tydelighet hvordan deres egen egoistiske verdier er viktigere enn andres liv.

N m jeg jo innrmme at jeg ikke er fryktelig redd for at kravet kommer til g gjennom. I likhet med Sponheim i sine glansdager, er nok Lysbakkens selvbilde og pvirkningskraft hakket mer pompst enn hva som er realiteten. I tillegg er det vanskelig ta krav og lfter fra SV srlig alvorlig. Hans forgjenger Kristin Halvorsen lovet jo g av dersom full barnehagedekning ikke ble ndd tidligere enn det gjorde, noe hun selvflgelig ikke gjorde. Det som bekymrer meg er derfor ikke at kravet blir gjennomfrt. Det som bekymrer meg er hvordan sosialistiske verdier som dette fremdeles er representert p Stortinget. Vi fr hpe det forsvinner etter valget.

MDGs og Lan Maries dobbeltmoral



Forskjellen p liv og lre blant enkelte politikere er stor. For noen av dem strre enn andre. Formanende, moralske pekefingre rettes mot oss enkeltmennesker, mens de tar som en selvflge at de samme reglene ikke gjelder for dem selv. Jeg finner det motbydelig.

For noen uker siden innfrte MDGs Lan Marie dieselforbud i Oslo. Med trevte yne p vegne av alle stakkars astmatikere og en streng pekefinger mot alle forpestende, umoralske bilister fikk vi streng beskjed om parkere bilen. Smbarnsfamilier, pendlere og andre som er avhengig av bilen ble fortalt at de fikk finne en eller annen lsning. Sett 4-ringen p trikken til barnehagen og dropp jobb - det praktiske driter vi i s lenge du ikke kjrer den dagen. Sykkelen ble ogs presentert som et alternativ. Vinterfre, vind, to foreldre og tre barn er null stress. Kjp en tandemsykkel og pell dere avgrde. Skulle da bare mangle i miljets navn. Selv derimot valgte Lan Marie ta en diesel-taxi p en strekning hvor det finnes bde bane, buss og trikk. Og sykkelstier. Eventuelt har enkelte av oss ogs bein g p.

 

To moraler er tydeligvis bedre enn en i MDG. Som nytral (iflge dem selv) hva gjelder hyre- eller venstresiden i politikken henger handlingene deres faretruende sammen med typisk sosialistisk tankegang. Regler, forbud og formaninger innfres med letthet ovenfor samfunnets borgere, mens de selv er unntatt de samme reglene. I en tid hvor politikerforakten er kende bidrar ikke den type atferd til en bedring av problemet.

Lik det eller ei - flelser trumfer fornuft i politisk retorikk. MDG forsker gang p gang pberope seg vre talsmann for miljet. I saker hvor forslagene er hinsides all fornuft appellerer de heller til flelser. Beskyttet av sin moralske hyborg kan de innfre ethvert latterlig, ineffektive forbud og pbud uten at politiske motstandere kan argumentere mot. (Se mitt tidligere innlegg om diesel-forbudet her: http://hanekamhaug.blogg.no/1484574315_mdgs_krampetrekninger.html ) I forsvar for dieselforbudet (som hadde praktisk talt null effekt p miljet) snakket de p vegne av de stakkars utsatte gruppene for drlig luftkvalitet, om de tusenvis av menneskene rammet av dette, om de svake individene som nrmest ikke kunne bevege seg utendrs p grunn av dieselbilene. Det var ikke mte p hvor livsfarlig luftkvaliteten var denne ene dagen. Ved appellere til folks samvittighet og flelser gjorde de det umulig for politiske konkurrenter argumentere saklig mot forbudet.

Mente hun virkelig at luften var s drlig, eller var det kun et desperat forsk p forsvare et tiltak de styringskte politikerne nsket tre over hodet p borgerne? 

Men dersom Lan Marie og MDG _virkelig_ mente at faren var s stor, hvorfor tok hun da selv dieseltaxi? Satt hun i taxien og tenkte p de stakkars astmatikerne da? Tenkte hun over hvordan hun forpestet alle de hundrevis av menneskene hun kjrte forbi p veien til studio? Jeg tviler? Og det reiser sprsmlet om vi i det hele tatt kan stole p noe MDG sier. Brukte Lan Marie den faktalse, men pathos-pregede argumentasjonen for forsvare et tiltak hun visste ikke fungerte? Mente hun virkelig at luften var s drlig, eller var det kun et desperat forsk p forsvare et tiltak de styringskte politikerne nsket tre over hodet p borgerne? Litt snn maktdemonstrasjon. For om hun virkelig trodde p argumentasjonen - hvordan kunne hun da ha samvittighet til ta dieseltaxi selv?

 

Kristne leger vil nekte flge loven

Jeg har bde forstelse og respekt for at vi mennesker har ulike moralske og religise overbevisninger. Det jeg ikke forstr er hvorfor noen mener egen (over)tro skal gjelde over norsk lov og individers rettigheter.

Kristne leger mener det br vre reservasjonsrett ved egg- og sddonasjon. Alts at leger tilhrende en spesifikk religis tro skal f unntak fra utfre medisinske handlinger som er nedfelt i loven skal vre tillatt (eggdonasjon er det ikke pnet for enda, men det burde det bli..). Det hper jeg de ikke fr gjennomslag for.

Barn skal ha mulighet til vokse opp med en reell mor og far sier generalsekretr Magnar Kleiven. Ingen av oss er uenig i det. I en ideell, utopisk verden vil alle barn bli fdt inn i et lykkelig ekteskap, far og mor, sster og bror, bare lykke og velstand. Men verden er ikke ideell. S langt derifra. Selv om disse legene liker tro at Gud designet en perfekt og velfungerende verden er faktumet et annet. Over halvparten av nordmenn skiller seg. Mine, dine, vre hva gjelder barn og familier er mer standarden enn unntaket. Lik det eller ei - utviklingen skjer og vi m forholde oss til de endringene som kommer. Da gjelder det utforme politikk og rettigheter som passer utviklingen. Strutsepolitikken ved stikke huet i sanda og late som den ikke skjer gagner ingen.

Jeg mener er at barna skal ha mulighet til vokse opp med omsorgspersoner som vil det beste for barnet. Det vre seg mann og kvinne, enkeltforeldre, adoptivforeldre, foreldre av samme kjnn eller annet. Det viktigste er at barna fr mulighet til en trygg og god oppvekst. At det er med en reell mor og far som Kleiven nsker er ikke gitt at er fasiten. Men viktigst - uavhengig om personlig overbevisning for hva som er rett og ikke nr det kommer til familiekonstellasjoner og oppvekstsvilkr har det ingenting med yrkesutvelsen din gjre.

Norsk lovgivning pner for sddonasjon. Nr du er utdannet lege medfrer det ogs et ansvar for gjre de lovplagte oppgavene som yrket innebrer. Det inkluderer sddonasjon. For hvordan skulle det g dersom alle yrkesgrupper i Norge skal kunne nekte utfre lovplagte oppgaver fordi de selv mener det er feil? Hva med leger som har en religion som er mot blodoverfring, skal de nekte gi en dende pasient behandlingen? Hva med helsesstre som mener vaksinering av barn er feil, skal de kunne nekte gjennomfre vaksinasjonsprogrammene p skolene? Hva med leger som tilhrer en religion hvor kjnnslemlestelse av barn er greit, skal de f lov til skjre i stykker underlivet p jentebarn i Norge?

Samfunnet vrt er bygget p lover og regler som gjelder oss alle. Uenig i disse eller ei, norsk lov skal flges. Privatliv og yrkesliv er to forskjellige ting. Du har rett til tro og mene det du nsker p fritiden din, men i jobben har du plikt og krav til flge de arbeidsoppgaver som yrket bringer med seg. Det gjelder ogs bakstreverske, kristne regler som vil nekte barnlse kvinner tilgang til sddonasjon.

Livmor til leie

Det er p hy tid at politikere klatrer ned fra sin moralske hyborg, legger subjektive flelser til side og pner for en konstruktiv, rasjonell debatt rundt surrogati. Detaljstyring av individers valgfrihet og pushing av egne moralske overbevisninger hrer ikke hjemme i et liberalistisk samfunn.

Stadig flere norske par velger benytte seg av en surrogatmor. Surrogati har vrt gjenstand for debatt flere ganger, men enda er det ingen politiske partier som tr pne for dette. Det finner jeg bakstreversk og dobbeltmoralsk.

Statens oppgave er srge for en god infrastruktur, sikkerhet for dens borgere og et samfunn hvor det ikke foreligger strukturelle hindringer for individets muligheter for oppn livet en nsker. Utenom det mener jeg staten skal tilstrebe mest mulig frihet for enkeltmennesket, frihet til ta egne valg og styring over eget liv. Min frihet slutter der din begynner er en rettesnor som burde gjelde all lovgivning. rsaken til hvorfor enkelte velger bruke surrogatmor er irrelevant. Avtalen og transaksjonen for en slik handling er noe staten overhodet ikke har noe med.

Fornuft og flelser er to ulike ting, og dessverre utformes mye av politikken ut fra flelser. Logos er nrmest fravrende i den politiske debatten, og i mangel p god argumentasjon og fornuftige avgjrelser blir pathos nesten alltid den avgjrende faktoren for politikernes argumentasjon. Politikernes og majoritetens manglende evne til tenke rasjonelt og objektivt skaper en politisk debatt basert p enhver tid sittende politikernes subjektive illusjon om hva som er etisk korrekt. Jeg mener etiske og moralske avveiinger ikke har noe i den politiske arenaen gjre, da den alltid er farget av personers synsing.

Det er organisasjons- og religionsfrihet i Norge. P samme mte mener jeg det br vre frihet til egne etiske prinsipper og moral som en velger leve etter. Det er ikke alltid en forstr andres synspunkter og handlinger, men en skal likevel respektere dem. Det er jo akkurat det som gjr oss til unike individer. Politikernes forsk p tre egne etiske og moralske vurderinger over hodet p individet er for meg en undvendig inngripen i min frihet.

Bioteknologinemda er delt i synet p hvorvidt det skal pnes for surrogati i Norge. Noe av argumentasjonen bunner nettopp i de etiske dilemmaene det vil gi. Samtidig ser vi at flere land, blant annet USA, India, Russland, Danmark, Nederland, Spania og Storbritannia har pnet for surrogati. Stadig flere norske borgere benytter seg av tilbudet i andre land. Det vil vre umulig forby norske par i benytte seg av ordningen i utlandet, da det vil vre et forbud som er nrmest umulig flge opp. Derfor finner jeg forbudet i Norge er dobbeltmoralsk. En kan ikke si at surrogati ikke skal vre lov i Norge samtidig som en ikke straffeforflger de som gjr det i utlandet. Og dersom en velger opprettholde forbudet av etiske grunner: hvorfor mener man det er mer etisk korrekt shoppe billige surrogatmdre i India, men ikke fra norske kvinner?

I en velfungerende markedskonomi er transaksjoner mellom mennesker grunnleggende. Kjp og salg av varer og tjenester er en mekanisme som er srger for at konomien fungerer. S hvorfor skal en trekke en oppkonstruert skillelinje over hva som er lov selge og ikke? Vi mennesker bytter tjenester for penger hele tiden. Det vre seg konsulenten som selger sine rd, vaskedamen som vasker kontoret eller legen som opererer mennesker. I likhet med at jeg mener det er en selvflge at det selge seksuelle tjenester skal vre lov (se tidligere blogginnlegg: http://hanekamhaug.blogg.no/1367920156_hvem_eier_kroppen_min.html ), mener jeg at leie ut livmoren min er en rett jeg har. Min kropp - mitt valg. Jeg er et frittstende, tenkende individ og br ha en grunnleggende rett til bestemme over min egen kropp. Dersom jeg velger ta betalt for bre frem noen andres barn er det mitt valg og andre sine tanker om dette er irrelevant. Sledes har staten ingenting med handlingen gjre. Argumentasjonen om at det er etisk feil ta penger for en slik tjeneste vitner mer om sviktende grunnlag for nekte handlingen, fremfor objektive vurderinger om hva som br vre tillatt i samfunnet.

Nr skal politikerne pne for en fornuftig, pragmatisk debatt om surrogati?

Jeg heier p Sophie Elise!

Bloggeren Sophie Elise vant to priser p rets Vixen Blog Awards. Kun timer etterp kunne jeg lese sarkastiske, stigmatiserende og nedlatende kommentarer p flere sosiale medier. Uverdige kommentarer jeg gremmes over lese.

Det er mye fokus p mobbing i dagens samfunn. Voksne mennesker som uffer seg over dagens ungdom og mobbingen som skjer p skolene og p nettet. De rister oppgitt og bedrevitende p hodet og undrer seg over hvordan dette utviklingen har skjedd. Minutter senere logger de samme voksne menneskene seg p sosiale medier og sprer mkk om andre mennesker. Kvinneguiden er for eksempel flaueste og en av de mest groteske hetseforumene jeg har lest (ja verre enn mannegruppa Ottar. Og de reflekterer ikke over det engang. Mange av de samme kvinnene spyr ut av seg hvor grusomt forbilde Sophie Elise er for dagens ungdom. For si det snn - jeg vil heller at mine barn skal ha et forbilde som har samfunnsengasjement, egne meninger og som tr si dem, enn sinte, middelaldrende og misunnelige kvinnfolk som mobber tenringsjenter gjennom et anonymt nick p internett.

Jeg har stor respekt for Sophie Elise. Hun vant (velfortjent) prisen for rets bloggbusiness og rets blogger. Fra en sped begynnelse p pikerommet og sminkesnakk, har hun gjennom rene etablert en av Norges mest leste blogger, gitt ut bok og fremmet flere politiske meninger. Jeg er langt ifra enig med mange av hennes politiske standpunkt, men jeg har respekt for de meningene hun str for. Hun argumenterer ofte saklig for sine synspunkt og har ved flere anledninger vist at hun faktisk setter seg inn i sakene hun omtaler. Det er ikke akkurat en selvflge i dagens debattklima.

Sophie Elise mottar kritikk, hets og trakassering hver eneste dag. Likevel velger hun fortsette. Likevel har hun bein i nesa og str for det hun mener. Hun legger hodet p huggestammen mens rekken av misunnelige, empatimanglende, bedrevitende voksne mennesker stiller seg gladelig i k for delta i den offentlige halshuggingen. Gapestokken i Norge er enda hyppig i bruk. Hvorfor fortsetter Sophie Elise med bloggingen? Fordi hun har troa p det hun gjr. Fordi hun mener det er viktig at noen tr ta opp de kampsakene hun brenner for. Fordi hun nekter la voksne, sinte og sjalu mennesker (hovedsakelig kvinner) ha definisjonsmakten i samfunnet vrt. Og det respekterer jeg henne for.

Det er jo en opplest og vedtatt sannhet i at det ikke gr an BDE vre pen og smart.

Jeg tror mye av hetsen mot Sophie Elise bunner i utseendet hennes. Det er jo en opplest og vedtatt sannhet i at det ikke gr an BDE vre pen og smart. Du m jo vre enten eller. Dersom du i tillegg har valgt fikse p utseendet ditt har du mistet retten til mene noe om noe som helst. Da er du per definisjon et plastikktroll som ikke har krav p egne meninger. Eller gud forby - har noe smart si. Sorry mtte skuffe deg, men silikon i puppene er ikke ensbetydende med silikon mellom rene. Jeg finner det forkastelig at det er akseptabelt trakassere og penlyst mobbe mennesker. Akseptert forske redusere deres verdi og fjerne deres stemme som individer fordi de har tatt andre valg enn deg selv. For meg handler respekt for mennesker ogs respekt for de valgene de tar, uavhengig om du ville tatt de samme valgene. Folk, her ofte voksne mennesker, sin manglende evne til godta at andre er forskjellig og penlyst mobbe unge bloggere som Sophie Elise gjr meg kvalm. Det hjelper ikke ha antimobbe-kampanjer p skolene nr ungene lrer at hets og mobbing er greit over middagsbodet.

St p Sophie Elise - jeg hper du gr all in og drar en hatrick p neste rs blog awards!

 

Mer dyreslakting i barnehagene!

Jeg er vegetarianer fordi jeg synes ikke vi skal drepe dyr, skrev den politiske korrekte tenringsjenta p bloggen sin. Dagen etter postet hun bilde av kjttdeigen til middag. Den kom jo bare fra frysedisken p Rema.

Aldri fr har nordmenn kastet s mye mat. Nesten en tredjedel av all spiselig mat havner rett i spla. God konomi, latskap og uvitenhet bidrar til at vi knapt ofrer en tanke p hvor ille dette faktisk er. Det forundrer meg at mens flertallet av politiske korrekte, utdannede og miljbevisste mennesker krangler om bensinpriser og rabatt p kologisk sunn mat, s driter de samme menneskene i den manglende brekraften i matskastingen.

Tusenvis av mennesker dr i verden av sult hver dag. Industrielle land beslaglegger store arealer med matjord for produsere biodrivstoff. Slik kan rike mennesker kan kjpe seg bedre samvittighet mens andre deler av verden sulter. Samtidig lever vi i et samfunn av overflod og kaster tonnevis av mat uten rynke p nesa engang.

Jeg tror og hper mye av problemet stammer av uvitenhet og ikke ondskap. Vi har ikke lengre et forhold til maten vr. Kjttdeig er ikke den ste lille grisen du ser p youtube, men en plastpakke i disken p Rema. Vi trenger bli opplrt p ny. Vi trenger vite mer om naturen og nringskjede, og dermed gjenvinne respekten for de rvarene vi er s heldige ha tilgang p.

Den siste uken raste debatten rundt en barnehage som tok med barna p reinslakting. Mange var svrt opprrte og mente det var grusomt ta med de stakkars barna for se p noe s grusomt. Hva da grusomt? Mennesket har i rtusener levd p naturen, bde p planter, grnnsaker og dyr. Det er en naturlig del av kretslpet og nringskjeden. Barna br vite hvor maten vr faktisk kommer fra. Generasjon ynkelig og skjermet m stanses. Respekt for naturen, maten og dens opprinnelse er viktig, bde for redusere matsvinn og srge for en brekraftig matproduksjon fremover.  

Hvem bryr seg egentlig om folk flest?

MDG gjr det igjen. Slenger om seg med velmente, men lite gjennomtenkte forslag som skaper store problemer for tusenvis av mennesker. En m sprre seg selv nr partiets barnesykdommer skal forsvinne og ansvarlighet ta over.

P f dagers varsel innfrer MDG forbud mot bruk av dieselbiler i Oslo. Forslaget kommer av for hy luftforurensning og er sledes forstelig. Alle vi Oslo-boere nsker en frisk og sunn luft. Problemet er at mlet helliger ikke alltid midlet, og forslaget er s lite gjennomtenkt at det minner mer om en desperat krampetrekning enn lsning p et reellt problem.

Det er flere tiltak som kan og burde blitt gjort for bedre luftkvaliteten i Oslo. Flere av de som stemte p MDG hadde (et naivt?) hp om at deres stemme skulle fre til en bedre miljpolitikk i Oslo. De tok dessverre feil. Kollektivtilbudet blir stadig dyrere, byrd Lan Marie insisterer p taxikjring og MDGs egne Hansson kjrer en forurensende SUV. Dem om det, vi vanlige folk tar uansett regninga. Vi m jo ikke glemme det viktige miljtiltaket MDG srget for, nemlig sponse 5000 rikinger i Kollen med elsykler. Nr luftforurensingen er alarmerende hy er det et resultat av manglene evne til tenke mer langsiktig og ta forhndstiltak fr krisen oppstr.

Det som forundrer meg med dieselforbudet er at de umulig kan ha tenkt gjennom konsekvensene p forhnd. Hvem skal hndheve dette forbudet, og p hvilken mte? Har Oslo-politiet blitt gitt ekstra midler for flge opp tiltaket, eller gr det utover eksisterende budsjetter? La oss gi blaffen i forebygging av kriminalitet, offeromsorg og arbeid mot organisert kriminalitet - la oss ta miljsvinene som kjrer p feil type drivstoff.

Jeg har bodd i Oslo i snart ti r, og har aldri eid bil. Daglig tar jeg kollektivtransport, og daglig tenker jeg over hvilke konsekvenser det ville ftt dersom den stappfulle bussen hadde krsjet. Kapasiteten er sprengt og det eneste positive med overfylte busser er vel at dersom vi hadde kollidert hadde kanskje alle menneskene ombord dempet fallet mitt. Har MDG tatt hyde for at flere tusen mennesker blir tvunget til ta kollektiv fra og med i morgen, og hvem i s fall tar regningen? MDG har allerede kt billettprisene, skal de kes enda mer?

Videre har vi de som er tvunget til bruke bilen. Mennesker hvor foreldrene arbeider p to forskjellige steder, med to-tre barn som skal leveres i ulike barnehager og skoler. Hva skal de gjre? Mange barnehager og skoler pner ikke tidsnok til at de bare kan troppe opp klokka seks om morgenen for dumpe barna slik at foreldrene selv rekker dra p arbeid. Og selv om MDG og resten av byrkratene kan velge hjemmekontor eller stikke innom kontoret utenom rushtid, s er ikke alle like privilegerte som dem. Hvordan skal smbarnsfamiliene lse kabalen?

Dieselforbudet er lite gjennomtenkt og en kortsiktig lsning p et voksende problem. Det som bekymrer meg mest er egentlig ikke tiltaket i seg selv. Det som bekymrer meg er den totalt blottede forstelsen for eller evnen til sette seg inn i andres hverdag. Eventuelt forstr MDG problemene, men hopper elegant over dem. For hvem bryr seg egentlig om folk flest?

Latterlig virkelighetsbeskrivelse

Latterlig virkelighetsbeskrivelse

Penistyranneriet kaller hun det. Samfunnet vrt. Uviten og naiv som jeg tydeligvis er visste jeg ikke at samfunnet vrt domineres av peniser. S feil kunne jeg ta.

I et blogginnlegg forteller Mina Bai at samfunnet vrt domineres av peniser. At vi stakkars kvinner er slaver av mannens kjnnsorgan. Hun har en virkelighetsbeskrivelse s totalt fjern fra min egen at jeg har vansker med forst at vi bor i samme land. En kan jo begynne lure hvilket milj hun vanker i hvor seksuell trakassering og spredning av nakenbilder er hverdagskost.

Det gr sjelden et par uker uten at en hyggelig melding fra en bekjent ikke snus til en slibrig samtale som inkluderer en ekkel seksuell formulering... Jeg har mange venner og bekjente. Gutter og jenter i alle aldre, religioner, fasonger og bakgrunn. Jeg kan ikke akkurat pst at samtaler snus til ekle, seksuelle formuleringer srlig ofte. Prv aldri. At Mina opplever det s ofte burde vel f henne til tenke over hvilke venner hun egentlig har.

Mina skriver videre: Man kan ikke en gang ta p seg strmpebukse og en skjrt en solfylt vinter dag og sette seg p trikken fr mannen ved siden av glor og penisen i hodet hans mener at strmpebuksen, kvinnen, lrene og alt er der bare fordi han er der.
Alts. For det frste er det jo hyggelig at noen legger merke til at du har pyntet deg litt en ekstra dag. Ta det som et kompliment. For det andre nekter jeg tro at dersom en veltrent kjekkas i stram skjorte satt der s hadde hun ikke sendt et lite blikk i den retningen selv. For det tredje synes jeg det er merkelig at Mina tror hun kan lese tankene til et kjnnsorgan. Sovnet i anatomitimen?

 Det er mer et uttrykk for frustrasjon over damers evinnelige oppgulp om hvor synd det er p oss kvinner.

Selv om det kan virke snn er ikke dette innlegget ment som et angrep p Mina Bai personlig. Det er mer et uttrykk for frustrasjon over damers evinnelige oppgulp om hvor synd det er p oss kvinner. Nei, det er ikke synd p meg som er kvinne. Nei, jeg er ikke et stakkarslig offer for seksualisering. Nei, jeg lar meg ikke dominere av et fiktivt domineringsbehov av en penis. At noen opplever dette ofte nok til beskrive det som et samfunnsproblem sier mer om personens omgangskrets og venner, enn hvordan samfunnet egentlig er.

Brynjar Meling har et forkastelig menneskesyn

Voldtekt er en grusom voldshandling. Flere voldtektsoffer sliter med et liv med angst, skyldflelse og varige mn. Handlingen er grotesk og viser total mangel p empati og respekt for andre mennesker. Advokat Brynjar Meling deler tydeligvis ikke den samme oppfatningen.


Foto: Paul Weaver/NA Bilder

I et intervju med VG gr Brynjar Meling til forsvar for en person som har voldtatt tte ulike kvinner. tte enkeltindivider, mennesker. tte forsvarslse kvinner som ble trampet p og utsatt for grusomme overgrep. rsaken? De hadde et yrke Meling ikke liker.


 

Sexindustrien blir av mange sett p som skitten. Folk liker sette seg p sin egen hye hest og rette sin subjektive moralske pekefinger mot andre. Vi forbyr ting vi ikke liker, og vi liker ikke horer. Vi ser ned p sexarbeiderne og nekter anerkjenne det faktum at de faktisk er mennesker de og. Samfunnets kollektive fordmmelse av kvinner og menn som har valgt arbeide i sexindustrien er for meg forkastelig.

Mener vi virkelig at ens yrke skal bestemme ens verdi?

 

Forbudet om kjp av sex vitner om en manglende evne til respektere enkeltindividers frie valg. Samtidig viser det ogs hvordan fornuft gr foran flelser nr det gjelder hva vi mener skal vre tillatt eller ikke. I vr iver etter heve oss selv ved trkke p andre liker vi ha en svak gruppe trampe p. Sexarbeiderne er sledes en fin gruppe. De stemmelse. De skitne. Jeg blir provosert nr feminister som liksom skal bry seg om kvinner velger drite i hva kvinnene selv sier. De ignorerer fullstendig hva sexarbeiderne selv nsker og forteller, for det er jo ikke s viktig. Hvem gidder vel lytte til de stemmelse?

Jeg blir provosert nr feminister som liksom skal bry seg om kvinner velger drite i hva kvinnene selv sier.

 

 

Brynjar Meling er et godt eksempel p samfunnets manglende evne til likestille mennesker. Alle mennesker er like mye verdt, om du s er sexarbeider, vaskehjelp eller advokat. For ja Brynjar -  jeg likestiller faktisk de som selger sex med deg som er advokat. Menneskets ukrenkelige verdi skal ikke avgjres av yrke, status eller lnn. I tillegg illustrerer det hvordan individets valgfrihet p alt for mange omrder er innsnevret i Norge. Valgfrihet er bra det s lenge du velger det jeg mener er rett, later til vre mantraet.

 

Jeg lever etter andre regler. Min frihet slutter der din begynner er mitt mantra. S lenge ikke mine valg gr utover deg forbeholder jeg meg retten til gjre dem ogs. Jeg har selv sterke meninger om sexkjp.
les:
http://hanekamhaug.blogg.no/1455382194_sl_et_slag_for_salgba.html og http://hanekamhaug.blogg.no/1367920156_hvem_eier_kroppen_min.html
Men det betyr ikke at jeg ikke respekterer de som arbeider med det. Jeg lar det heller ikke farge min objektive vurdering for hva som skal vre tillatt eller ikke. Jeg forventer ikke forstelse for alle mine valg, ei heller forventer jeg forst alle andres. Men jeg forventer aksept for mine valg uten at det skal pvirke min verdi som menneske.

AP sttter seksualisering av barn

Menn er svake vesener. Fanget av dyriske lyster og drevet av instinkter. Fri vilje og respekt for kvinner eksisterer ikke. Det er derfor en selvflge at vi kvinner m ta ansvar for ikke trigge disse lystene.

 

En fin regel i Koranen (selv om de lrdes strides om hvordan ordlyden skal tolkes) er at kvinner har ansvar for ikke vekke dyriske lyster hos menn. Stakkars menn kan jo ikke bli forledet inn i fristelse ved bli utsatt for flotte kvinner, velstelt hr og en nydelig hals. Vi kvinner m dekke oss til. Gjemme oss bort. Helst br vi selvsagt holde oss inne bak kjkkenbenken, men dersom vi skal finne p bevege oss utendrs skal burkaen p. Selv om jeg enkelte dager river meg i hret i frustrasjon over bad hairday, poser under ynene og ingenting ha p meg frister ikke en heldekkende niqab likevel. Bunaden p 17.mai er kjip nok for mange av oss.

 

Dekkende plagg skal alts skjerme de svake mennene mot bli seksuelt opphisset og forstyrret av oss vakre kvinner. For all del, jeg forstr dem godt. Flotte, sterke kvinner fyller gatene i hele landet, norske jenter er jo de vakreste i verden. Men hvordan forklarer man da bruk av de samme plaggene p barn?

 

Seksualisering av 7-ringer? Kjr p.
Flere muslimske land har forbud mot barnehijab fordi det seksualiserer barn. Norske politikere derimot synes ikke dette er et problem. Seksualisering av 7-ringer? Kjr p. Menn er menn. Allerede for seks r siden fremmet jeg forslag i Stortinget om forby bruk av hijab i barneskolen. Samtlige partier, inkludert Hyre, Venstre og KrF, stemte mot forslaget. I dag har heldigvis noen av dem tatt til fornuft. Likevel, og skuffende nok, er debatten like aktuell i dag. Flere partier har innsett behovet for et forbud, og til og med Arbeiderpartiet og Tajik har tatt til orde for et forbud.  S hva stanser et forbud da, tenker du?

 

Vi i Fremskrittspartiet er vant til rlighet og redelighet. Nr vi sier noe, s gjennomfrer vi det. Naive som vi kan vre trodde vi at Arbeiderpartiet hadde de samme verdiene. Derfor fremmet vi forslaget p nytt, i hp om et bredt flertall i Stortinget forrige uke. Arbeiderpartiet stemte mot. Overraskende? Nei. Skuffende? Ja.

 

Voksne mennesker misbruker barna i en symbolsk krigfring

Debatten om forbud om hijab/burka/niqab er preget av flelser, irrasjonelle argumenter og en hpls polarisering. En diskusjon som gjenspeiler noe av svakheten i dagens samfunn: frykten for trkke p tr, fornrme, stigmatisere, bli stemplet som fremmedfiendtlig forhindrer en konstruktiv dialog og gode lsninger. Hijab er mer enn et klesplagg. Den er ogs blitt mer enn et uttrykk for religion. Den er blitt et symbol p en ideologisk krigfring. Et verkty som skaper ytterligere splid mellom folkegrupper, mellom dem og oss. Barna blir vandrende symboler p en irrasjonell og ytterliggende diskusjon mellom voksne mennesker.

 

Flere bruker rett til religist uttrykk som argument i diskusjonen. Religise tekster er fargerike beretninger nedskriblet av eldre menn gjennom rhundrer. Spennende historiefortellinger som inneholder alt en god historie trenger: sex, begjr, drap, sjalusi og underkastelse. Religion er en viktig del av millioner av menneskers liv. I en ellers kaotisk verden er klare regler og normer enkle forholde seg til. Egne valg og sunn fornuft elimineres og forenkles til flge andres regler. synge Det va ikke min skyld sammen med Ole i Dolet er lettere enn ta ansvar for egne meninger, holdninger og handlinger.

 

Skolen = likeverdig arena

La oss forenkle problemet. La oss legge debatten om religis utfoldelse dd nr det kommer til hijab. La oss se p bruk av plagget i skolen. Skolen er en arena hvor barn skal f vre barn. Hvor alle, uansett sosial bakgrunn, etnisitet og religion skal bli mtt med de samme reglene, pliktene og mulighetene. En arena hvor din oppfrsel, ditt engasjement og din personlighet er viktig. Mange barn har store utfordringer i hjemmet. La skolen vre en nytral arena hvor de fr lov til vre bare seg selv. Legge noe av bagasjen hjemmefra igjen ved dren og g inn som individer. Kunstige og voksenskapte skiller, fordommer og stereotypier er det nok av i samfunnet. La oss ikke tillate dem i skolen ogs.

 

 

 

Venstre p ville veier.

 

En mte redde ansiktet p er holde den nederste delen lukket. Jeg vil anbefale at Venstre tar til seg dette rdet.

Venstre har mye god politikk. Dessverre sliter partiet med finne sin plass i det politiske landskapet. Stempelet sentrumsparti gir det selverklrte liberalistiske partiet mulighet til fre en inkonsekvent linje. Er du usikker p hva Venstre mener i en sak? Stapp fingern i munnen, stikk den i vret og kjenn hvor vinden blser. Der finner du dem.

Greed is good sier den (for noen) lite sjarmerende Gordon Gekko i filmen Wall Street. Filmen har tydeligvis vrt pensum p Venstres landsmter. De tar n til orde for gjeninnfre statlig likplyndring. Jeg har skrevet et lengre innlegg om fenomenet tidligere:  http://hanekamhaug.blogg.no/1456185930_statlig_likplyndring.html. Venstres villighet til ytterligere skattelegge innbyggerne gjennom urimelige og usosiale skatter bde forbauser og skuffer meg. Den nonchalante holdningen overfor sine velgere (de fem i Oslo og to p Gol) og befolkningen for vrig viser total mangel p forstelse for hvordan avgiftsskatten rammer. Det finnes utallige eksempler hvor prrende mister sine kjre og blir tvunget til selge unna eiendom, firmaer og liknende p grunn av utgifter som arveavgiften gir.

Jeg har forstelse for argumentasjonen til sosialistene. For dem er alltid hensynet til fellesskapet (hvem sitt fellesskap?) viktigere enn respekten for enkeltindividets frihet og eiendom. Det viktigste er at alle er like. Da er det lettere frata noen penger, enn gi andre muligheten til tjene mer. At Venstre n slenger seg p blgen er bare trist. Jeg hper utspillet er en desperat krampetrekning fra Venstre i hp om sette sitt preg p budsjettet. Jeg skulle bare nske det var p en bedre sak.  

 

Spennende lektyre

Nettavisen publiserte fr helgen en morsom liste over MDG sitt nye partiprogram. N skal jeg vre den frste til innrmme at jeg ikke har lest det selv. Min oppfatning av partiets politikk er sledes en konsekvens av medienes omtale. Likevel gir oppramsingen av saftige innspill og fascinerende meninger (og fjerne virkelighetsforstelser) en god innsikt i hva vi kan risikere dersom gjengen fr mer makt i landets fremtidige politikkutforming.

 

For all del - det er sikkert mye bra i programmet ogs. Jeg har til gode se et parti uten et eneste punkt jeg ikke er enig i. Til det der den politiske konsensusen i Norge for stor. Likevel finner jeg det fascinerende observere hvor forskjellige verdener en tilsynelatende lever i. Opplevelsen av hva som er fornuftig (og gjennomfrbart) kan synes vre p to ulike planeter i enkelte saker. Om enn ikke egne galakser. Jeg antar det er det som er privilegiet ved bde vre opposisjonsparti, vippeparti og enkeltstende blokkfri. Du trenger ikke vre pragmatisk. Du trenger ikke ta hyde for hvordan samfunnet fungerer, eksisterer og opererer. Du kan simpelthen bare skrive ned flotte ord og visjoner p et parti, si at alt skal vre gratis, verden males rosenrd og ikke ta hensyn til hva som er mulig eller ikke. For en befriende flelse.

Et samfunn for individer?

Moralisme m ikke forveksles med moral. Moral er ha standarder for seg selv. Moralisme er presse sine standarder p alle andre, og tro det er bra.

Kent Andersens innlegg om samfunnsmoral anbefales p det sterkeste. Innlegget tar for seg moralismen som et kende samfunnsfenomen (og i mine yne problem). Samfunnet brer tydelig preg av en hy grad av moralisering. Vr higen etter passe inn forsterker en kollektivistisk tankegang om at det ikke er rom for individer. Forskjeller og ulikheter blir sett p som feil. Aksepten for at mennesker ikke er ulike, men unike later til forsvinne. Ingen vil havne utenfor. Vi sker inngang til fellesskapet gjennom ha en felles fiende.

Mennesket er et flokkdyr som gjr moralisme til et instinkt: Hvis du ikke er en del av flokken, er du en trussel mot flokken, og derfor har flokken rett til irettesette deg skriver Andersen. Jeg har i tidligere innlegg snakket om viktigheten av fle seg inkludert, vre en del av noe. Viktigheten av fle sosial tilhrighet. Fortsetter vi dagens moralisme vil det kunne vre skadelig for samfunnsutviklingen. Utviklingen vil dreie oss inn i et samfunn hvor individualisme er negativt. Med lav takhyde mister vi diversiteten, mangfoldet og nyansene. Rom for forskjeller blir mindre. Flere faller utenfor og skillene blir mer synlig. Vre definisjoner p normalt og unormalt, moralsk rett og ikke-rett, skaper fiktive skille mellom menneskegrupper.

Jeg nsker et samfunn med rom for alle. Et samfunn hvor individet blir sett, akseptert og inkludert. Et samfunn hvor sosial tilhrighet og fellesskap ikke betyr likhet - men respekt for hverandres ulikheter. Klarer vi snu trenden?

Norges innhumane narkotikapolitikk

Et kjede er ikke sterkere enn sitt svakeste ledd. Prinsippet gjelder ogs for samfunnet. Vi defineres etter hvor godt vi tar vare p vre svakeste. S hvorfor behandler rettssystemet vrt de svakeste som utskudd?

Jeg er superfan av TED-talks. Om enn noe varierende kvalitet er det noen innlegg som har rrt meg, satt sitt preg p meg. TED-talken til Johann Hari er en av dem. Hari sin beskrivelse av hvordan vr politikk og vrt rettssystem rammer og ytterligere forsterker narkotikaproblemet er s treffende at det nrmest gjr vondt. Hans appell om medmenneskelighet tvang motvillig frem en tre hos den selverklrte isdronningen Mette. For hvordan er det egentlig vi mter narkomane?

Psykologen Abraham Maslow beskrev menneskets atferd og motivasjon gjennom et behovshierarki. Teorien (som du kan lese mer om her) viser hvor avhengig vi mennesker er av f dekket behovet om sosial tilhrighet. Vennskap, intimitet og kjrlighet fra de rundt oss er avgjrende for vr velferd. Maslow kalte behovet for homostatiske, og nr behovet for sosial tilhrighet ikke fylles oppstr det et tomrom. Instinktivt drives vi mennesker etter fylle dette tomrommet, og for mange er dette starten p veien inn i spillavhengighet, spiseforstyrrelser, selvskading eller rusmisbruk. Vi sker desperat etter stimuli og innhold som kan fylle hullet i oss. Det sorte hullet som fles oppslukende og altomfattende - men likevel s tomt.

Flukten fra eget hode kan fort ende i rusmisbruk. Et jag etter slippe unna. Rmme inn i en annen virkelighet. Nr vi fler seg tilsidesatt av samfunnet sker vi andre sosiale sammenkomster, andre mter fle oss bra p, andre arena hvor vi fler lykke. I foredraget forteller Johann Hari om Rat Park og budskapet treffer deg rett i hjerterota. For i et samfunn hvor alle har det bra, er det frre som fler behov for slippe unna - bde fra samfunnet og seg selv. Vi nsker vre en del av og tilstede i fellesskapet. Vi sker tilstedevrelse i situasjoner hvor vi har det bra. Da er det trist se hvordan vi som samfunn aktivt stter fra oss, ser ned p og straffer rusavhengige.

Dersom vi mener alvor med ruspolitikken og i nsket om hjelpe mennesker m vi endre taktikk. Vi m mte disse menneskene med aksept, forstelse og kjrlighet. Vi m slutte dytte rusavhengige stadig lengre ut av samfunnet, men heller arbeide for inkludere dem. Deres desperate behov for bli sett, hrt og inkludert m ikke mtes med straff og fordmmelse. Heldigvis har FrP nylig srget for at narkomane kan dmmes til behandling fremfor fengsel. Dette er et langt og viktig skritt i riktig retning. Likevel har vi som samfunn fremdeles et problem i mten vi mter disse menneskene.

Johann Hari viser til at Portugal har opplevd flere positive endringer ved dekriminalisere narkotika. Ogs andre land kan vise til liknende resultat. Legalisering gjr narkomane fra kriminelle til vanlige samfunnsborgere igjen. Innbyggere som trenger litt ekstra hjelp og oppflging. Individer som trenger bli hrt. Likevel bringer legalisering flere problemstillinger med seg som en m ta stilling til og fasiten har ikke to streker under svaret. Jeg vet ikke hvordan vi skal lse alle utfordringene som en potensiell legalisering bringer med seg. Men det jeg vet er at dagens praksis i alle fall ikke fungerer.

Tr du utfordre vedtatte sannheter?

Legalisering av narkotika drftes jevnlig. Jeg finner debatten interessant og fascinerende da den avdekker karakteristiske fenomener i samfunnet vrt. Reaksjoner, holdninger og atferdsmnster som synliggjres i debatten kan ofte overfres til andre samfunnsomrder- og temaer.

Ulike samfunnsaktrer har konstruert en rekke normer og regler, moralske kodekser og felles verdier. Generelle retningslinjer vi alle skal forholde oss til, en a4 norm. Typisk tankegang hvor intensjonen one size fits all egentlig er one size fits no one. Ethvert avvik fra disse menneskeskapte illusjonene om at det eksisterer objektive regler blir sett p som unormalt. Bakgrunnen for reglene, det vre seg religion, tradisjon, subjektive synsinger eller gammel og utdatert kunnskap, ignoreres gjerne. ha et fellessett med regler er lettere forholde seg til. Alt som utfordrer etablerte tanker og holdninger er ubehagelige. Det er lettere avfeie dem.

Nettopp avfeie fakta og tall er sentralt i legaliseringsdebatten. Rent objektivt sett er stoffer som nikotin og alkohol verre enn cannabis. De fysiske skadevirkningene p kroppen, grad av avhengighet og hvordan bruken av rusmiddelet gr utover andre er strre med bde nikotin og alkohol. Likevel er disse to fullt lovlige rusmidler. rsaken er noen samfunnsaktrer for lenge siden synset seg frem til et skille mellom lovlige og ulovlige rusmidler. Cannabis ble plassert i boksen narkotika og ulovlig, mens nikotin og alkohol ble gjort lovlige. S vidt meg bekjent l ikke forskning, medisinsk evidens eller annen rasjonell, klinisk vurdering gjort i oppdelingen. Hadde alkohol blitt introdusert p markedet i dag hadde det aldri vrt lovlig.

Jeg finner det fascinerende hvor sterk den allmenne aksepten er for hva som er greit og ikke. Hvordan vi stilltiende og behagelig aksepterer og adapterer samfunnets konstruerte, moralske kodeks. Rent fysisk er vinglasset mor koser seg med p kvelden verre enn jointen snner ryker. Likevel er det milevis mellom hvordan samfunnet reagerer p personenes bruk. Det skilles i langt mindre grad mellom misbruk og bruk av cannabis. Det er lov kose seg med et glass rdt til biffen eller to shotter tequila p lrdagsfylla, men det er ikke greit ta noen trekk av reven kompisen har rulla.

Fenomenet hvor flokkmentaliteten til mennesket godtar og flger allmenne regler er ikke ukjent. Vi ser det ikke bare i ruspolitikken, men p de fleste omrder. P en mte er det positivt. Det gir mulighet for struktur i samfunnet. Det gir oss mulighet til leve og agere sammen p en god mte. Vi er avhengig av orden for sameksistere.

Samtidig er det bekymringsverdig at bde evnen og viljen til individualistisk og selvstendig tankegang later til reduseres. Mennesket er bedagelig anlagt og velger ofte den komfortable i stedet for den rette vei. Det er komfortabelt la seg styre, behagelig flge lederen. Slippe ta egne valg, slippe analysere og slippe trene sin egen kognitive kapasitet ved stille sprsmlstegn. Det er et faretegn. Det danner grobunn for sterke, farlige ledere til vokse frem. Bare fordi opinionen mener noe betyr ikke det at meningen er rett. Kanskje skal vi trre stille flere sprsml?

 

Nr det kommer til legalisering av narkotika eller ikke - for eller mot?
Eget innlegg om dette kommer !

Hatblgen

Alle offentlige personer har kjent det p kroppen. Den lett overveldende, ekle og nrmest paniske flelsen du fr nr Twitter-stormen setter i gang. Flelsen av at hele verden er mot deg, angrep fra alle kanter. Fornuften din vet at 90% av Twitter-haterne er lett-narsissistiske besserwissere som desperat leter etter noe angripe deg for. Folk som finner glede i andres feil, leter etter den 1% av teksten din som kan vrenges p (de driter i budskapet) og folk stimuleres av trkke p andre. Dem om det. Inspirasjon til en digital versjon av FIfty Shades of Grey?

Jeg finner det forunderlig hvordan vi evner bortforklare og rasjonalisere umenneskelig oppfrsel. Vi vet at hets av andre mennesker er feil. Vi vet (de fleste av oss i alle fall?) at det kan vre tft med massiv negativ kritikk fra flere samtidig. Allerede fra barnehagen av vet vi at det er urettferdig vre 10 mot 1. Om det var slosskamp i friminuttet mente alle barna at det var feigt vre mange mot en. Mister vi rettferdighetssansen nr vi blir voksne, eller er allmenne regler opphevet p digitale medier?

Jeg blir litt flau. Flau p andres vegne. Flau p vegne av de voksne, relativt fornuftige, oppegende menneskene med hus, bil, kone og barn. Vellykkede og rimelig balanserte mennesker. Som samtidig finner en pervers glede i henge seg med p hat-blger p debatter p Twitter og Facebook. Ofte har vedkommende verken lest eller satt seg inn i saken. De vet lite eller ingenting fra fr. Kunnskapslshet lenge leve, det er lettere hate uten vite.

Strategien er velkjent. Et av menneskets primre behov er sosial tilhrighet. Mange sliter med flelsen av tomhet og ensomhet, flelsen av vre tilsidesatt fra fellesskapet. Vi lengter etter noen assosiere oss med, vre en del av noe strre. I et samfunn preget av tidsklemma, frre fysiske mteplasser og mange forpliktelser leter vi etter tilhrighet p digitale medier. For mange er det et positivt supplement i en ellers ensom hverdag. Vi danner fellesskap, mter likesinnede. Geografiske sperrer forsvinner. Samtidig gir det dessverre grobunn for og mulighet til kollektivt hets av andre. Det er lettere enes om en felles fiende. La oss hate sammen.

Jeg tror mange lar seg rive med. Ureflektert og lykkelig uviten hiver vi oss med p blgen. Ukritisk til hvordan blgen faktisk treffer land. Ukritisk til hvordan den ensomme sjelen p stranden blir rammet. Ukritisk til om den rammede klarer holde hodet over vann idet blgen treffer.

Kanskje det er p tide at vi begynner tenke oss to (eller fem) ganger om fr vi deltar p neste hatblge?

Flere lrere = bedre lring?

Paradoksalt nok er debatten om kunnskap relativt kunnskapsls. Skolepolitikken de siste tyve rene brer preg av ideologibasert reformtetthet snarere enn vitenskapelig dokumenterte metoder. Manglende forskning p feltet har vrt en av rsakene.

En av de store og tilbakevendende debattene har vrt knyttet til lrertetthet. Skal vi prioritere flere lrere eller bedre lrere? Polariseringen er tydelig. Venstresiden og Utdanningsforbundet roper om flere lrere, hyresiden (meg selv inkludert) roper om videre- og etterutdanning av lrere. Flere vs bedre har vrt mantraet.

Felles for debattdeltakerne har vrt mangel p forskningsbasert dokumentasjon. Det er forbausende lite forskning p skole- og utdanningsfeltet, og de resultatene er gir sprikende konklusjoner. Enkeltstudier som Utdanningsforbundet har viftet med viser suksess med flere lrere, mens andre studier viser at en god lrer er viktigere enn flere. Sledes har vi hatt en lite konstruktiv debatt hvor alle forsker sl i hjel hverandre med egne rapporter.

Forskjellen er Hyre og FrP sin vilje og evne til faktisk gjre noe. Gjentatte ganger har vi vist at tomme ord, lfter og svada-prat hrte den rdgrnne regjeringen til. Vi er opptatt av handling. Kunnskapsministeren igangsetter n forskningsprosjektet Two Teachers. Et flott initiativ som vil gi oss gode tall og analyser p hva som faktisk gir best lring. Jeg er spent p resultatet og gleder meg til se hvordan en implementerer kunnskap herfra inn i reell politikk. Norge er og skal vre en kunnskapsnasjon og da nytter det ikke bygge opp et utdanningssystem p svada.

 

En barndom uten bli hentet...

- Hvordan var det vokse opp med begge foreldre dine i Nordsjen?
- Perfekt, sier jeg. Og mener det.

Mine foreldre arbeider p plattform i Nordsjen. Min far siden fr jeg ble fdt, mens min mor dro sin frste tur da jeg var fem r. De arbeidet turnus, to uker borte, annenhver tre og fire uker hjemme. Jul, sommer, bursdager, skoleavslutninger, hndballkamper og danseoppvisninger - noen ganger var en av de hjemme, noen ganger begge og en sjelden gang ingen av dem.

Jeg fler meg ufattelig heldig som vokste opp slik jeg gjorde. Jeg lrte tidlig vre selvstendig og ikke vre avhengig av alle andre. Jeg lrte sette pris p mine foreldre og kvalitetstiden vi fikk sammen. I stedet for en stressende hverdag fokuserte vi p ha kvalitetstid nr vi frst var samlet.

Barn og tenringer er ikke avhengig av foreldrenes oppmerksomhet hele tiden. Barn trenger ikke underholdes hvert sekund. De skal lre vre selvstendige, kjede seg og lre seg aktivisere seg selv. Trygghet og stabilitet i oppveksten er viktig, men det er ikke synonymt med foreldre som alltid er hjemme. Kanskje det er p tide skille mellom kvalitet og kvantitet?

vre hjemme betyr ikke at en er til stede. Per spiller x-box, Synne hrer p musikk, far googler info til fjellturen til Everest som han har planlagt i 20 r, og mor leser om gluten-laktose-melke-frie veganske cupcakes. Privilegerte, selvrealiserende (selvopptatte?), statusjagende og karrierebevisste som vi er - tidsklemma er i-land sitt strste samfunnsproblem. I 1.mai-toget florerer det ofte av latterlige kampsaker som for eksempel 6-timers arbeidsdag. Argument om mer tid med familien blir hyppig brukt, men er det virkelig avgjrende for barnas mentale helse bli hentet av mamma hver dag etter skolen?

Ja, mine foreldre var borte i to uker. Men nr de var hjemme s var de hjemme. Tilstede. Med overskudd og energi. Nr de skulle p jobb igjen hadde vi hatt s mye tid sammen at den frste uken var et etterlengtet avbrekk. S rakk vi savne hverandre og gjensynsgleden ble stor igjen.

I lys av samfunnsdebatten om valg mellom barn og karriere likte jeg innlegget til Lindholm godt. Jeg var som henne. Jeg ble ikke hentet av mamma hver dag. Og vet du hva? Det gikk noenlunde ok med meg likevel. Jeg har klart meg rimelig greit. Trygghet og kvalitetstid handler om hva vi gjr sammen, ikke hvor mye.

Hva med ha en helg uten mobil, ipad og tv? Smekk familien inn i bilen, pakk med deg telt, fiskestenger og grill og kom deg ut i marka. Tilbring helgen sammen, alene bare dere. Ingen forpliktelser, ingen by og brk, ingen teknologi. Etter et par dgn blir en s lei av hverandre at nr hverdagens stress og manglende barnehagehenting heller oppleves som en positiv pause ;)

 

 

 

Karriere og barn - umulig kombinasjon?

Debatten rundt foreldrenes tid hjemme har versert i mediene de siste dagene. Det har tegnet seg et bilde av vi blir tvunget til velge mellom familie og karriere. At det er synd p barn som ikke har foreldre som arbeider 9-4. At barna i dagens samfunn lider fordi foreldrene ikke er hjemme nok. Brutalt og skadelidende, hvordan vil det g med disse sm?

Jeg har full forstelse for at foreldre nsker tilbringe mer tid med barna. Familien er det viktigste vi har, og jeg er den frste til innrmme at jeg er mamma-og-pappa-dalt selv. Hverdagen er stressende for mange. Hente og bringe fra barnehagen, jobb, handle og lage mat, vaske klr, kjre barna til ulike aktiviteter, trene, hjelpe med lekser, leggetid osv. Fr en rekker trekke pusten er dagen over. Det er krevende kombinere arbeid med familie. Det er et valg man har tatt, og alternativet er verre.

Vi br ikke godta prinsippet om at valget er mellom karriere og familie. Vi m tilrettelegge for at kombinasjonen blir best mulig. Samfunnet er bygget p en utdatert konstruksjon med mor, far og barn, offentlig ansatte, 8-4 jobb. Det representerer ikke utviklingen. Flere arbeider mer og til ulike tider, vi jobber turnus, vi pendler, har nattskift, har flere jobber, studerer osv. Situasjonen krever at rigide og tradisjonelle strukturer m vike. Samfunnet m tilpasse seg folket, ikke omvendt.

Barnehager br gis mulighet til vre dgnpne. Flere typiske kvinnedominerte yrker innebrer turnusarbeid bde kveld og helg. Flere blir tvunget til ufrivillig deltid fordi det er vanskelig kombinere med familieliv. S hvorfor er det typisk blodrde feminister som er mot dgnpent tilbud?

Butikker m vre sndagspne. Det er s selvsagt, logisk og fornuftig at jeg ikke ser vitsen med argumentere med hvorfor engang. argumentere med motstanderne av det fles som diskutere med kristenfundamentalister om hvorfor det er ulogisk tro p Adam og Eva?

Jeg bagatelliserer p ingen mte de som sier de vil slutte i profilerte jobber for f mer tid hjemme. Jeg forstr at det er krevende. Men samtidig synes jeg det er trist se dyktige mennesker slutte i viktige jobber, og godta at ambisise, dyktige mennesker m forbli singel og barnls resten av livet.

Kollektiv hets delegger demokratiet

Dum. Naiv. Rasist. Menneskehater. Skittenbrun. Bidrar til stigmatisering. delegger samfunnet. Forpester debatten. Skaper fremmedfrykt. Symbolet p alt vondt. Kjrt barn har mange navn. Det har ogs Sylvi Listhaug.

Jeg skal drepe deg og voldta dine barn din jvla hore. SMSen tikker inn onsdag morgen mens hun smrer nistepakka til sine to barn. Skjult nummer til tross ? de som prver finner alltid nummeret hennes. Hun rister den ubehagelige flelsen av seg, klistrer p smilet og ber de to barna om gjre klar skolesekken. Ukens mathandel gjres etter barna er satt av. Hun vil ikke risikere at de i butikken ser AUF-lederens Kast kjerringa p huet ut av regjeringa i blokkbokstaver ved siden av bildet av henne.

De har valgt det selv forsvarer de seg med. Jeg snakker ikke om nettrollene (les tidligere innlegg her). Jeg snakker ikke om de stakkarslige, patetiske mamma-dilterne som sitter p gutterommet og spyr rundt seg av eder og galle. Jeg snakker om deg. Befolkningen. Gjennomsnittet. De som kommenterer p Facebook, diskuterer med venner, tar praten rundt middagsbordet. Som snakker om de dumme politikerne. De grusomme, mannevonde politikerne som egentlig bare nsker forsure livet ditt. Som aldri jobber, kjrer feite biler og ikke vet hva de snakker om. Politikere som selv har valgt vre en offentlig person og som derfor ogs m tle hetsen.

Milgrams autoritetsstudie br vre skolepensum. For meg forklarer det fenomenet vi ser. Kollektiv hets av enkeltmennesker i bde tradisjonelle og sosiale medier aksepteres og rettferdiggjres. Barneskoleargumentasjonen om at alle andre fr lov er blitt overfrt til voksenlivets alle andre gjr det. Mediene leder ann med fete overskrifter og desperat jakt etter ta politikerne. Befolkningen flger etter. Lydighetsprinsippet Milgram identifiserte passer godt med saueflokk-mentaliteten i Norge. Du skal ikke stikke huet opp og frem. Du skal ikke mene noe. Du skal ikke tro du vet bedre enn oss. Gjr du det fr du jaggu meg tle bli hetset for det og.

Sylvi Listhaug  varsler at hun vurderer gi seg. Det er nok mange grunner til det. En av dem er at barna snart blir gamle nok til f med seg hetsen. Hetsen, uttalelsene, sjikaneringen av sin mor. Forstelig nok nsker hun skne barna sine for dette. Men hva sier dette om samfunnet vrt? Nr statsrder m g av fordi trakasseringen av henne og familien blir for stor? Det interessante blir se hvordan dette pvirker samfunnsdebatten. Vil mediene innse at jakten p fete overskrifter og deres glupsk higen etter sjokkerende nyheter delegger mennesker? Vil bjellesauen skifte retning og lede flokken inn i en debatt hvor meningsytringer gr p sak og ikke person?

Nr er voldtekt greit?

Jeg gir blaffen i religionen, kulturen og hudfargen din. Jeg bryr meg ikke om hvilke holdninger du har lrt hjemme om kvinners (manglende?) verdi. Ingenting forsvarer vold og overgrep, og det skremmer meg at aksept for dette eksisterer.

Misforsttt og naiv snillisme gjennomsyrer norsk innvandrings- og integreringsdebatt. I politisk korrekthetens navn proklamerer venstresiden at vi m fokusere p forstelse. Symbolske og estetisk fine, men akk s innholdslse, floskler som dialog, forstelse og aksept blir stadig misbrukt i arbeidet med forsvare groteske handlinger. Kjnnslemlestelse, tvangsekteskap og vold mot familiemedlemmer forsvares og forklares gjennom kultur og religion. Venstresidens desperate forsk p bortforklare reelle og negative konsekvenser ved manglende integrering virker mot sin hensikt.

En profilert politiker fra SV sitt ssterparti i Sverige mener at voldtekt begtt av innvandrere er ikke like ille som de begtt av svensker. rsaken er at i deres kultur er ikke dette like ille. Liknende holdninger eksisterer i Norge. For meg avdekker slike meninger et groteskt menneskesyn og en total mangel p omsorg for offeret. Tror hun virkelig at jenta som ble utsatt for voldtekten bryr seg det fnugg om opprinnelsen til gjerningsmannen?

Utsagnet stiller seg pent inn i rekken av skandinaviske land sine forsk p skyve integreringsutfordringer under teppet. Hvor langt er vi egentlig villig til strekke oss i akseptens navn? I mine yne bidrar dette til strre problemer ? ikke mindre. Aksept for umenneskelige handlinger bidrar til kt polarisering i befolkningen. Det skaper et strre gap mellom dem og oss. Det forsterker fordommer, da det setter folkegrupper opp mot hverandre. Fordommer ker, da illusjonen om at slike handlinger er kulturelt betinget. Sledes tar man alle fra samme sted/religion under samme kam og fordmmer et helt folkeslag. Venstresidens misforsttte snillisme fordmmer tusenvis av uskyldige mennesker.

For meg handler krenkelse og overgrep p andre mennesker ikke om religion, kultur eller opprinnelse. For meg handler det om en grunnleggende mangel p empati og respekt for andre mennesker. Det er holdninger vi ikke nsker skal vre en del av vrt samfunn.

For vrig strekker denne misforsttte forstelsen for grusomme handlinger seg lengre enn innvandring ogs. Det er ikke lenge siden selveste Per Fugelli nsket forst pedofile overgripere. Jeg synes tendensene til bortforklare og uskyldiggjre umenneskelige handlinger er skremmende!

Min minister

Denne uken var det minnestund for de prrende etter helikopterulykken. Minnetalen ble holdt av Norges samferdselsministeren Ketil Solvik-Olsen.

Politikere omtales svrt ofte negativt. Bde av hverandre, av mediene og over kjkkenbordet i de ganske hjem. Det er akseptert slenge med leppa om dumme, egoistiske politikere som fr "masse penger uten arbeide". Selv om de fleste av oss egentlig ikke synes drittprat er greit, s er det snakke nedlatende om politikere helt i orden. De har jo valgt det selv, m vite.

Politikere er ogs mennesker. Mennesker med flelser, tanker og nsker. Noen av dem er eksepsjonelle. En av dem heter Ketil Solvik-Olsen.
Jeg er stolt over vre medlem av samme parti som han.

Utdanningens AirBnB

AirBnB har snudd hotellbransjen p hodet. Overnatting og ferier har gtt fra vre et luksusgode til vre allment tilgjengelig. N er Teach Me Now klar for gjre det samme i utdanningssektoren.

 

AirBnB revolusjonerer mten vi ferierer p. De tilbyr ingen rom eller senger, men er en fasilitator som kobler ferierende og utleiere av overnatting sammen. Nettsiden fjerner standardiserte overnattingslsninger som begrenser bde tilbud og pris. I stedet lar AirBnB markedet dominere og definere hva det selv nsker. Det har resultert i overnattingstilbud til alle, p alle mter, til alle priser.

 

Teach Me Now er revolusjonen skolesektoren har ventet p. De er utdanningssektorens svar p AirBnB. De har ikke ferdige forelesninger, pensum og lrere. I stedet lar de alminnelige mennesker ta og gi undervisning til hverandre p nett. Jeg er stolt av vre ambassadr for TMN i Norge. Deres misjon er globalisere utdanningen og gi alle mulighet til utvikle seg. Uavhengig av inntekt, forutsetninger og sosial bakgrunn tilbyr de en plattform hvor alle kan bidra, alle kan f.

 

Teach Me Now er et pent nettsted hvor alle kan vre bde lrer og elev. Filosofien er at alle mennesker gis mulighet til bidra. Vi har alle unike kunnskaper og ferdigheter. Ideen bak siden er pne for at vi som enkeltmennesker kan gi verdi til de rundt oss. Uavhengig om du sitter i en villa p Holmenkollen, p en caf p Manhattan eller en landsby i Equador gis du den samme tilgangen p de samme lrerne, til den samme kunnskapen.

 

Vi lever i en global kunnskapskonomi hvor utdanning og kompetanse blir stadig viktigere. TMNs pne lreplattform gir alle mulighet til lfte seg. Trenger du leksehjelp i tysk? Da finner du det p der. Vil du dele din mattekunnskap? da kan du gjre det der. Det geniale er at markedet bestemmer og tilbyr lsninger tilpasset forbrukeren. Si at en fattig student i Argentina nsker gjre seg mer attraktiv p jobbmarkedet og lre seg konomi. Hun har ikke rd til betale for ekstraundervisning. Samtidig har du en konomistudent i Norge som planlegger utvekslingsr i Argentina nske om lre spansk. De finner hverandre via plattformen, blir enige om en samarbeidsform og starter kompetanseutvekslingen i det virtuelle klasserommet.

 

P den andre siden har du hyt utdannede professorer og forskere som nsker videreformidle sine kunnskaper. En sistersstudent p legestudiet nsker ekstra innfring i et avansert tema og leter opp en lrer med relevant fagbakgrunn som tar en timespris man har rd til. Alle lrere setter egne timespriser og studenter velger beste match. S enkelt ? s effektivt.

Stakkars nettrollene

Jeg lar meg lett provosere. I varierende grad selvflgelig. Nrmest daglig leser jeg meninger og holdninger jeg er sterkt uenig i. At jeg kommenterer innleggene derimot skjer vel en gang i skuddret.

Selv er jeg takknemlig for kommentarer og respons, ris og ros, kverulering og oppbacking p mine blogginnlegg. Jeg liker generere debatt, liker mtte forsvare mine standpunkt og liker se at det fremdeles finnes samfunnsengasjerte mennesker. Det jeg ikke liker er feige, anonyme og uempatiske mennesker som lirer av seg de verst tenkelige (eller egentlig utenkelige) karakteristikkene av andre mennesker.

 

Hva feiler disse menneskene?
Netthets er diskutert opp og ned i mente i mediene. Det er bra netthets er p dagsorden, men tematikkens alvorlighet blir dessverre svekket av overdrevent fokus. Balanse er et ord mediene later til ha mistet fra sitt vokabular. Like fullt, og ironisk nok, hiver jeg meg p den blgen jeg ogs. Om enn bare gjennom en appell til disse nettrollene.

 

For hva feiler det egentlig folk? Hva i all verden er det som fr enkelte til omtale medmennesker p en slik mte? Hetsende og rasistiske kommentarer sier mer om avsenderen enn mottakeren. Uavhengig av politisk ststed eller hva du mtte mene - er du s patetisk at du tyr til rasistiske personangrep har du allerede tapt. Arbeiderpartiet har mer enn nok politiske standpunkter (eller mangel p sdan...) vi kan ta partiet p, s la n for guds skyld vre angripe personene.

 

Jeg synes synd p nettrollene
Jeg hper en av de som har skrevet kommentarene til Hadia og Mani leser dette innlegget. En av de stakkarslige, ensomme sjelene som sitter alene p gutterommet, klr seg i rumpa og ikke har noe vettugt bruke tiden sin p. En av dem som finner glede i trkke p andre slik at han selv, om enn bare for et lite sekund, kan fle seg strre enn han vet han er. En av dem som str utenfor vennegjengen, og som i stedet for sprre om bli med p leken gr og banker naboen.

Jeg synes synd p deg. Jeg synes synd p deg som brer p et innestengt raseri og frustrasjon over egen situasjon. Det m vre tungt bre p et tunggrudd, innbitt raseri du er skyld i selv. Jeg synes synd p deg som forsker forkle din egen usikkerhet ved forske dominere andre. Hadia og Mani er dyktige og sterke politikere som tr st opp for meningene sine. Det er ikke du. Du pakker meningene dine inn i forkledte hatutsagn i et desperat forsk p dekke over mangel p egne meninger. Jeg tror egentlig ikke du er rasistisk. Jeg tror bare du mangler vokabular og intelligens nok til uttrykke din frustrasjon p andre mter.

Samtidig liker du vel oppmerksomheten. Mediene skriver om deg, bloggere som meg snakker til deg og du fler du gjr en forskjell. Ja kanskje gjr du det - du styrker folks sympatier med menneskene du s innbilt hater. Good work.